FORSPILL. En gate i Sezuan. (Det er kveld. Vannselgeren Wang presenterer seg for publikum)

Transkript

1 FORSPILL En gate i Sezuan (Det er kveld. Vannselgeren Wang presenterer seg for publikum) WANG: Jeg er vannselgeren her i Sezuan. Det er en skittjobb. Når det er lite vann, må jeg fly lange veier efter det, og når det regner tjener jeg ingenting. Det rår forresten stor fattig dom her i provinsen vår. Folk pleier å si at bare gudene kan hjelpe oss. Men nå har jeg til min store glede fått høre av en kveghandler som flakker vide omkring, at noen av de høyeste gudene er på vei og kan ventes også her i Sezuan. Oppe i himmelen skal de være blitt svært urolige over alle klagene som stiger opp til dem. Men tenk om jeg ikke gjenkjenner dem. De der kan det ikke være, de kommer fra arbeid. (Ser på noen arbeidere som går forbi) Han der kan heller ikke være noen gud. Han har blekk på fingrene. Ikke engang de to herrene der (to herrer går forbi) ser ut som noen guder. Men de to der. De virker helt annerledes. De er velfødde, ser ikke ut til å ha noe bestemt arbeid. Det er dem. La meg få tjene dere, opphøyede guder! (Han kaster seg til jorden) FØRSTE GUD Venter man oss her? WANG I lange tider. Men det var bare jeg som visste at dere kom. FØRSTE GUD Vi må ha et sted å bo i natt. Vet du om noe? WANG Jada. Hvor som helst. Hele byen står til disposisjon for dere, edle guder. Hvor vil det behage dere å bo? (Gudene ser betydningsfullt på hverandre) FØRSTE GUD Prøv i det nærmeste huset først, min sønn. WANG Det er huset til herr Fo. Behag å vente et øyeblikk. (Han løper bort til et hus og banker på døren. Den blir åpnet men man ser at han blir avvist. Han kommer nølende tilbake.) Det var dumt. Herr Fo er tilfeldigvis ikke hjemme, og tjenerne hans våget ikke å gjøre noe på egen

2 hånd. Et lite øyeblikk til bare. Enken Su eier huset like ved siden av. Hun kommer til å dø av glede. (Han løper dit bort, men blir tydelig avvist igjen) Jeg spør heller der borte. Hun sa hun hadde bare et bitte lite rom ledig, og det er ikke i stand engang. ANNEN GUD Men vi klarer oss utmerket godt med et lite rom. Si at vi tar imot det. WANG Jeg er redd for at det er altfor rotet. Kanskje det kryr av edderkopper også. ANNEN GUD Der det er edderkopper, er det lite fluer. TREDJE GUD (vennlig til Wang) Jeg kan ikke fordra edderkopper. (Wang banker på en ny dør og blir sloppet inn.) STEMME (inne fra huset) Spar oss for disse gudene dine. Vi har annet å bestille. WANG (tilbake til gudene igien) Herr Tscheng er fortvilet. Han har hele huset fullt av slektninger, og våger ikke å vise seg for dere. Mellom oss sagt så tror jeg ikke de er mors beste barn, og derfor vil han ikke dere skal se dem. Han er redd for å gjøre dårlig inntrykk. ANNEN GUD Er vi så farlige da? WANG Bare mot dårlige mennesker, ikke sant? Alle vet jo at provinsen Kwan har vært hjemsøkt av oversvømmelser i ti år. ANNEN GUD Jaså? Hvorfor det? WANG Fordi de ikke frykter gudene der. ANNEN GUD Vrøvl! Fordi de ikke har passet demningene sine. FØRSTE GUD (til Wang) Sssj! Har du fremdeles håp om noe husrom, min sønn? WANG Og det kan du spørre om? Jeg behøver ikke gå lenger enn til neste hus. Nå løper jeg. (Han går langsomt fra dem og blir stående usikker lenger nede i gaten.)

3 ANNEN GUD Hva sa jeg? Det finnes ingen gudsfrykt mer, det er den nakne sannhet, som du ikke vil se i øynene. Innrøm like godt at hele vår misjon er mislykket. FØRSTE GUD Vi må da kunne finne gode mennesker fremdeles. Vi har ikke lov til å gi oss så fort. Beslutningen lød slik: Verden kan få fortsette som den er, hvis vi finner tilstrekkelig mange gode mennesker som kan leve en menneskeverdig tilværelse. Og vannselgeren er jo selv et slikt menneske hvis jeg ikke tar feil. (Han går bort til Wang som står der, og ikke vet hva han skal gjøre.) ANNEN GUD Han tar bestandig feil. Da dette vannmennesket ga oss vann av kruset sitt, oppdaget jeg noe. Se her. (Viser kruset til første gud.) FØRSTE GUD Det har dobbelt bunn. ANNEN GUD Mmm. En bedrager! FØRSTE GUD: Nåvel, så faller han bort. Men det er jo bare én. Vi finner sikkert en annen, som fyller betingelsene. I to tusen år har de skreket opp om at det ikke kan fortsette på samme måten her på jorden lenger. Det går ikke an for et godt menneske å leve her. Nå må vi finne en som kan klare seg, selv når han holder våre bud og oppgi navnet hans. ANNEN GUD (til Wang) Det er kanskje for vanskelig å finne husly til oss? WANG Det er bare min skyld at dere ikke har fått losji med en eneste gang. Jeg er så dårlig til å lete. ANNEN GUD Nei, du har gjort ditt beste. (Går tilbake til de andre.) (Oppdager drikkekruset på bakken, kaster et forvirret blikk på gudene, skynder seg å ta opp kruset og løper tilbake igjen.) FØRSTE GUD Det lød ikke overbevisende. FØRSTE GUD Han finner ingenting. Vi kan altså stryke Sezuan også.

4 WANG Nå er det ingen andre igjen enn gatejenta Shen Te. Hun kan ikke si nei. (Han roper Shen Te. Shen Te kikker ut fra et vindu oppe i huset.) WANG Nå er de kommet, og jeg kan ikke skaffe dem noe sted bo. Kan du ta imot dem for en natt? SHEN TE: Jeg tror ikke det, Wang. Jeg venter en kunde. Men hva kan det komme av at du ikke finner noe husrom til dem? WANG Jeg skjønner det ikke jeg. Hele Sezuan er et eneste dritthøl. SHEN TE: Jeg kunne jo gjemme meg når han kommer. Så går han vel sin vei. WANG De må da ikke få vite hva du driver med. Vi får heller vente her nede. Men du går vel ikke din vei med ham. SHEN TE: Jeg har det litt vanskelig nå. Hvis jeg ikke får skrapt sammen til husleien i morgen, blir jeg kastet ut. WANG I en slik stund må en ikke tenke på penger. SHEN TE Det er ikke så greit det. Magen knurrer på keiserens fødselsdag også. Men la gå. Jeg skal ta imot dem. (Man ser hun slokker lyset) FØRSTE GUD Det nytter visst ikke noe sted. (De går bort til Wang) WANG (skvetter da han oppdager dem bak seg) Det er i orden med husrom. (Tørker svetten) GUDENE Er det sant? La oss komme inn da. WANG Værelset må gjøres i stand først. FØRSTE GUD Da setter vi oss og venter.

5 WANG Men jeg er redd det er for mye trafikk for dere her. Kanskje vi heller skal gå dit bort. ANNEN GUD Vi liker å se mennesker. Det er derfor vi er kommet hit. WANG Det er bare det at det blåser slik her også. FØRSTE GUD Var det her du ville ha oss? (De setter seg på en hustrapp. Wang tar plass på jorden litt vekk fra dem.) WANG (tar sats for å si det) Dere skal bo hos en ung pike som lever alene. Hun er det beste menneske i hele Sezuan. FØRSTE GUD Det var hyggelig. WANG (til publikum) Da jeg tok opp kruset for litt siden, så de så underlig på meg. Kanskje de har merket noe. Jeg våger ikke å se dem i øynene mer... ANNEN GUD Du virker så trett? WANG Litt så. Har løpt så mye. FØRSTE GUD Har folk det svært vanskelig her? WANG Iallfall for bra mennesker. FØRSTE GUD Du også? WANG Jeg vet hva dere mener. Jeg er ikke noe godt menneske. Men jeg har det ikke særlig lett heller. (I mellomtiden har det vist seg en herre foran Shen Te`s hus. Han har plystret flere ganger, og hver gang har Wang fart sammen) FØRSTE GUD (hvisker til Wang) Nå tror jeg han gikk.

6 WANG (forvirret) Ja takk. (Han reiser seg, springer bort til plassen foran huset, og lar sakene sine ligge igjen. Imidlertid har følgende hendt: Herren er forsvunnet, og Shen Te er kommet ut av døren og har hvisket: Wang. Så er hun gått nedover gaten for å se etter ham.) WANG (hvisker) Shen Te. (Men får ikke svar.) Hun har lurt meg. Jeg kan ikke si at det ikke gikk nå heller. Nei, jeg går ikke tilbake. Ikke for alt i verden. Men sakene mine ligger jo der borte. Hva skal jeg gjøre? Jeg tør ikke hente dem. Jeg vil forsvinne fra byen og gjemme meg. Jeg klarer jo ikke å gjøre noen ting for gudene som jeg tilber. (Han styrter av gårde.) (Med det samme han er forsvunnet, kommer Shen Te tilbake. Hun leter etter Wang på den andre siden av gaten og oppdager gudene.) SHEN TE: Er dere de opphøyde gudene? Jeg heter Shen Te. Jeg ville være lykkelig om gudene ville ta til takke med rommet mitt. ANNEN GUD: Men hvor ble det av vannselgeren? SHEN TE: Vi må ha omgått hverandre. FØRSTE GUD Kanskje han trodde at du ikke kom, og så våger han ikke å vise seg for oss mer. ANNEN GUD (tar Wangs saker) Vi legger sakene hans inn hos deg. Han må ikke miste dem. (De går inn i huset etter Shen Te.) (Det blir mørkt. Så lyst igjen. Gudene kommer ut av huset i morgendemringen. Shen Te går foran og lyser med en lampe. De tar avskjed.) FØRSTE GUD Vi takker deg for all gjestfrihet, kjære Shen Te. Vi skal ikke glemme at det var du som tok imot oss. La vannselgeren få igjen sakene sine, og si at vi takker ham også, fordi han klarte å vise oss et godt menneske. SHEN TE: Jeg er ikke god. Jeg må bekjenne noe for dere: Da Wang kom og spurte om dere kunne få overnatte hos meg, var jeg ikke sikker på om jeg skulle si ja.

7 FØRSTE GUD: Det gjør ingenting om man er usikker, når man bare seirer over sin usikkerhet. Du skal vite at du har gitt oss mer enn et vanlig nattelosji. Det er så mange - ja til og med blant oss guder - som er begynt å tvile på at det i det hele tatt eksisterer gode mennesker mer. Og nå drar vi med glede videre, fordi vi allerede har funnet et godt menneske. På gjensyn! SHEN TE: Vent litt, opphøyde guder. Jeg er slett ikke sikker på om jeg er god. Jeg ville nok gjerne være det, men hvordan skal jeg greie å betale husleien? Jeg kan like godt si det som det er: Jeg selger meg for å kunne leve. Men jeg klarer meg ikke likevel, for det er så mange som må gjøre det samme. Jeg skulle vært så lykkelig hvis jeg kunne holdt budene om å være sannferdig. Det skulle vært en fryd å slippe å begjære min nestes hus, og jeg skulle ikke hatt det minste imot å leve sammen med en ektemann i tukt og ære. Men hva skal jeg gjøre? Jeg klarer jo ikke å slite meg gjennom, selv når jeg bryter noen av budene. FØRSTE GUD Alt dette, Shen Te, er ikke annet enn tvil hos et godt menneske. TREDJE GUD Lev vel, Shen Te. (De snur seg for å gå og vinker til farvel.) SHEN TE Men hvordan skal jeg kunne være god når allting er så dyrt? ANNEN GUD Det kan vi dessverre ikke gjøre noe med. Vi kan ikke blande oss opp i økonomiske spørsmål. FØRSTE GUD Vent et øyeblikk. Hvis hun hadde litt mer penger, ville hun kanskje klare det lettere? ANNEN GUD Vi kan ikke gi henne noe. Det kan vi ikke forsvare for dem der oppe. FØRSTE GUD Hvorfor ikke? (De stikker hodene sammen og diskuterer opphisset.) Vi skjønner at du ikke har penger nok til husleien. Vi er ikke fattigfolk, og vil gjerne betale for rommet. Værsågod. (Gir henne penger.) Men ikke si det til noen. Det kan misforståes. ANNEN GUD I høyeste grad.

8 FØRSTE GUD Nei, det er tillatt. Vi kan trygt betale for nattelosji. Det er ikke noe forbud mot det i beslutningen. Ja, på gjensyn da. (Gudene forsvinner fort.)