Norges vassdrags- og energidirektorat. N V i. FoU-seminar. Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges vassdrags- og energidirektorat. N V i. FoU-seminar. Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet."

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat N V i FoU-seminar Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet DN- notat

2 Refereres som: DN-notat FoU-seminar 9. november 1999 i Folkets Hus, Youngsgt 11, Oslo Forsidetegning: Knut Kringstad

3 FoU-seminar Konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet DN-notat v a s s d r a g s - o g energidirektorat NVE TRONDHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: DN-notat Nr Tittel: Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Antall sider: 69 ISSN ISBN TE 863 Emneord: Vindkraft Konsekvenser for biologisk mangfold Dato: Keywords: Wind Power Consequences for the biological diversity Ekstrakt: Rapport fra FoU-seminar "", arrangert i Oslo 9. november Formålet med seminaret var todelt; å frambringe kunnskapsstatus om konsekvenser av vindparker for det biologiske mangfoldet, og å anbefale hvilke studier som er viktig å gjennomføre for å bedre kunnskapen og "tette" kunnskapshull om konsekvenser for biologisk mangfold av at vindparker etableres i Norge. Abstract: Report from the research and development (R & D) seminar held in Oslo, November 9,1999: "Wind Power: Consequences for the biological diversity." The seminar had two main goals: 1. To present the current knowledge on the impacts windmill parks will have on the biological diversity, and 2. To recommend relevant research programmes for improving the knowledge on these impacts in Norway and to build up knowledge in areas where such knowledge is lacking today.

5 Innholdsfortegnelse Forord... Side 3 Seminarprogram... " 4 Formål med seminaret... " 5 Status vindkraft i Norge... " 7 Innledning: Konsekvenser for det biologiske mangfold av vindkraft i Norge... " 9 Innledning: Vindkraftproduksjon og konsekvenser for det biologiske mangfold - 30 Erfaringer fra Danmark... Gruppearbeider... " 41 Referat fra gruppe 1: Pattedyr (P): Effekter av forstyrrelser/støy/barrierer/fragmentering av leveområder... " 43 Referat fra Gruppe 2 - Fugl (Fl): Effekter av forstyrrelser /støy /nedsatt habitatkvalitet... " 48 Referat fra Gruppe 3 - Fugl (F2): Effekter av barrierer... " 52 Referat fra Gruppe 4 (N)- Naturtyper / Biologisk mangfold: Hensynskrevende og truede naturtyper - hvilken informasjon trengs og hvordan unngå konflikter i en planprosess - fordeler og ulemper med ulike tihiærmingsmåter... " 57 Plenumsbehandling - kommentarer til gruppearbeidene... " 62 Deltakerliste... " 64 Vedlegg - gruppeoppgave gruppe l... " 66 Vedlegg - gruppeoppgave gruppe 2... " 67 Vedlegg - gruppeoppgave gruppe 3... " 68 Vedlegg - gruppeoppgave gruppe 4... " 69

6 Forord, 9. november 1999 arrangerte Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et FoU-seminar i Folkets Hus i Oslo om konsekvenser av vindkraft for det biologiske mangfoldet. Konferansen samlet 33 spesielt inviterte personer fra energi- og miljøforvaltningsmyndighetene, forsknings- og konsulentvirksomheter, Danmarks miljøundersøgelser (DMU) og Statkraft. En hovedmålsetting med seminaret var å frambringe kunnskapsstatus og klargjøre hvilken kunnskap som mangler. Dette ble oppnådd ved at seminaret vekslet mellom forberedte innledninger, gruppeoppgaver samt diskusjon i plenum. Gruppeoppgavene ble gjennomført på bakgrunn av klart formulerte problemstillinger og metode, og gruppene ble "avkrevd" skriftlige svar i form av referater fra gruppearbeidene. I etterkant av seminaret ble referatene fra gruppearbeidene og plenumsdiskusjonen sendt til alle deltakere for å kvalitetssikre skriftlige resultater fra seminaret før endelig rapport ble trykt. Seminarets har hatt en nytteverdi ved at: 1) Det er etablert et kunnskapsgrunnlag for å utforme utredningsprogram når konsekvensutredninger (KU) skal gjennomføres som kan bidra til å: - sikre kvaliteten på utredningene - optimalisere omfanget av utredningene - dimensjonere konsekvensutredningene slik at de blir akseptable for berørte parter (forvaltning, utbygger, almennhet). 2) Det er etablert et kunnskapsgrunnlag for å foreslå oppfølgende FoU-prosjekter: - inn i pågående forskningsprogram - ved at forvaltningen kan be forskningsinstitusjoner om å gjennomføre forprosjekter. DN og NVE legger opp til å benytte resultatene fra seminaret som et grunnlag for å diskutere nødvendig FoU som bør iverksettes innen vindkraftsektoren. DN og NVE takker alle deltakere for engasjert deltakelse på seminaret. En særlig takk rettes til innledere, gruppeledere og -referenter samt til gruppeprosessleder. Ok Skauge avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning FoU-seminar 9. november 1999 i Folkets Hus, Youngsgt 11, Oslo

7 Seminarprogram j Kaffe Velkommen/formål med seminaret v/john-peder Denstad, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Status vindkraft i Norge v/tormod Eggan, Norges vassdrags- og energidirektorat Konsekvenser for det biologiske mangfold av vindkraft i Norge, v/ Ole Reitan, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Vindkraftproduksjon og konsekvenser for det biologiske mangfold - erfaringer fra Danmark, v/ib Clausager, Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) Innledning til gruppearbeid v/gruppeprosessleder Jørn Thomassen (NINA) Pause m/kaffe og kake Gruppearbeid i 4 grupper. Hvert gruppesamarbeid starter med en faglig innledning å 15 min. i hver gruppe Lunsj Gruppearbeid fortsetter Plenumspresentasjon - 10 min pr. gruppeleder Pause m/kaffe Spørsmål og kommentarer til de ulike gruppers vurderinger, konklusjoner etc Avslutning

8 Formål med seminaret John-Peder Denstad Direktoratet for naturforvaltning Trond Ljøgodt fra NVE viste i sin innledning på gårsdagens seminar om miljøkonsekvenser av vindkraft til at det i regjeringens nylig framlagte energimelding er satt som et politisk mål at Norge innen år 2010 skal produsere 3 TWh/år vindkraft. Det innebærer at det må bygges 70 vindmøller å 1,5 MW hvert år fram til år Samtidig er det satt som et politisk mål at hensynet til landskap og biologisk mangfold skal ivaretas. Vindkraft ser altså i praksis nå ut til å bli realisert som en alternativ energikilde i Norge. Siden all energiproduksjon og -distibusjon har en eller annen miljøeffekt, er det derfor viktig at eventuelle miljøeffekter av vindkraftanlegg blir seriøst vurdert i startfasen av "vindmølle-epoken" for å unngå uforutsette problemer og senere stridigheter. Det er et kinesisk ordtak som lyder: "Når forandringens vind blåser, søker noen ly mens andre bygger vindmøller." La oss håpe at biologer og naturforvaltere vil bidra konstruktivt i tida framover slik at man gjennom en helhetlig planlegging kan oppnå mål om å produsere fornybar energi fra nye energikilder på en måte som ikke forringer naturmiljøet. Produksjon av vindkraft forutsetter vindmøller. En vindmølle er benevnelse på en produksjonsenhet som består av hovedkomponentene vinger, nav, generator og tårn. Med vindkraftverk eller vindmøllepark forstås en samling av vindmøller innenfor et avgrenset område. Vindkraftverk forutsetter også tilknytning til eksisterende eller utbygging av ny infrastruktur som tilførselsveier, internveier, servicebygg, transformatorstasjoner, jordkabler og kraftledninger. NVE og DN ønsker å være i forkant av de spørsmål om effekter av vindmøller og vindkraftverk som etter hvert vil bli reist fra ulike hold bl.a. i tilknytning til konsekvensutredningsprosesser og arealplanprosesser etter plan- og bygningslovens bestemmelser. På gårsdagens seminar ble det fra flere fokusert på betydningen av å frambringe beslutningsrelevante utredninger som ivaretok "godt nok - prinsippet". Avhengig av hvilken rolle man har i forhold til konkrete saker, vil det være ulike oppfatninger av hva som er "godt nok". For bl.a. å begrense omfanget av, og øke kvaliteten på, framtidige konsekvensundersøkelser, og for å dimensjonere disse slik at de vil være akseptable for så vel utbyggerinteresser som offentlig forvaltning og allmennhet, ønsker NVE og DN å kartlegge kunnskapsstatus og evt. "kunnskapshull". Dette inkluderer en miljøfaglig vurdering av i hvilken grad resultater fra studier i andre land om effekter på biologisk mangfold av å etablere og drive vindkraftanlegg er relevante og overførbare til norske forhold. Det finnes utrolig mange arter av dyr, planter, sopp og mikroorganismer. Innenfor hver art varierer arveanleggene mellom de forskjellige individene. I tillegg varierer miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene disse artene og organismene er en del av. Biologisk mangfold er en fellesbetegnelse for alle disse formene for variasjon. I Norge finnes det trolig arter utenom mikroorganismene. Selv i de minste kommunene kan det være flere tusen arter.

9 Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold forplikter alle land til å kjenne til og ivareta sitt biologiske mangfold innen landets grenser. Norge ratifiserte denne avtalen i Det er tre hovedgrupper som argumentene for å bevare artsmangfoldet kan deles inn i: A: Økologiske argumenter som går ut på å bevare en natur som fungerer B: Egoistiske argumenter som går på artenes nytteverdi for menneskene C: Etiske argumenter som går på naturens egenverdi og hensynet til fremtidige generasjoner. Til hjelp for å motvirke at det i framtiden kan reises stor tvil om bl.a. resultater som framkommer ved konsekvensanalyser knyttet til enkeltprosjekt, har dagens seminar en todelt målsetting: 1) Frambringe kunnskapsstatus om konsekvenser for biologisk mangfold av at vindkraftverk etableres. Statusen frambringes ved at relevant nasjonal og internasjonal litteratur og erfaringer med miljøspørsmål knyttet til vindkraft-etablering og -drift framlegges og dokumenteres gjennom forberedte innlegg og gruppearbeid. 2) På bakgrunn av en slik kunnskapsstatus skal seminaret anbefale hvilke studier som er viktig å gjennomføre for å bedre kunnskapen og "tette" kunnskapshull om konsekvenser for biologisk mangfold av at vindkraftverk etableres i Norge. Man skal søke å konkludere om: Hva vet vi relativt sikkert. Hva er både viktig og ukjent og som dermed bør følges opp med generell Foll. Hva innen biologi bør generelt kartlegges av utbygger? FoU-seminaret skal fokusere på konsekvenser for det biologiske mangfoldet av selve vindkraftverket, og ikke ta opp konsekvenser av kraftledninger og tilførselsveier isolert. Disse tema vet man mye om. Deltakerne på seminaret skal imidlertid søke å konkludere hva som vil være en sannsynlig virkning av vindkraft på det biologiske mangfold, ut ifra kunnskap om det biologiske mangfold generelt samt dets reaksjon på andre typer inngrep enn vindkraft. Innledninger ved start på seminaret Seminaret gjennomføres ved at to forberedte innlegg å '/z time holdes ved starten av seminaret. Seminarets deltakere vil deretter fordeles i fire grupper som skal behandle ulike tema. Tittel på de to innledningene som skal holdes ved start på seminaret: 1. Konsekvenser for det biologiske mangfold av vindkraft i Norge, v/ Ole Reitan, Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2. Vindkraftproduksjon og konsekvenser for det biologiske mangfold - erfaringer fra Danmark, v/ib Clausager, Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) Seminaret skal bl.a. foregå ved at fire grupper hver for seg skal belyse følgende ulike temaer om konsekvenser for biologisk mangfold av vindkraft: Gruppe l (P): Pattedyr - effekter av forstyrrelser / støy / barrierer / fragmentering av leveområder Gruppe 2 (Fl): Fugl - effekter av forstyrrelser / støy / nedsatt habitatkvalitet Gruppe 3 (F2): Fugl effekter av barrierer Gruppe 4: (N): Naturtyper / Biologisk mangfold - hensynskrevende og truede naturtyper - hvilken informasjon trengs og hvordan unngå konflikter i en planprosess - fordeler og ulemper med ulike tilnærmingsmåter

10 Status vindkraft i Norge Tormod Eggan Norges vassdrags- og energidirektorat Status pr er at det i Norge er utbygd vindkraft med effekt 9 MW. I tillegg er det utbygd 4 MW som ikke har vært konsjesjonsbehandlet, men som som ble igangsatt gjennom det norske vindkraftprogrammet på 1980-tallet. Det er gjennom konsesjonsvedtak gitt tillatelse til utbygging på Lindesnes i Vest Agder, i Sandøy i Møre og Romsdal og i Nærøy i Nord Trøndelag. Det er gjennom konsesjonsvedtak ikke gitt tillatelse til utbygging på Træna i Nordland. Alle lokaliteter hvor det enten produseres vindkraft, foreligger forhåndsmeldte planer, som er konsesjonssøk! eller hvor konsesjon er gitt, omfatter kystnære områder. Disse omfatter Havøygavlen og Hammerfest i Finnmark, Tornesaksla i Troms, Andøya, Hovden, Straumøya og Træna i Nordland, Hundhammerfjellet og Vikna i Nord-Trøndelag, Vallersund, Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag, Fræna og Harøy i Møre og Romsdal, Stadt, Mehuken og Bremangerfjellet i Sogn og Fjordane, Kleppe i Rogaland og Fjeldskår i Vest-Agder. Status pr når det gjelder konsesjonsbehandling er at det foreligger 3 søknader og l konsekvensutredning samt 10 meldinger. Foreliggende meldinger og søknader betyr maksimalt ca. 900 MW - 2,7 TWh. Aktuelle større prosjekter omfatter: Havøygavlen Kvitfjell, Tromsø Stadt Hitra Smøla Smøla Smøla Norsk Miljøkraft 3? Statkraft Hydro m. fl. Ørntua 39 MW 159 MW 70 MW 50 MW 40 MW 40 MW 40 MW 26 turbiner 106turbiner For Smøla er det i dag begrensninger på overføringskapasitet. Denne kan økes til 150 MW dersom det blir bygd en ny overføringsledning på 132 kv.

11 «IDRIFT FORHÅNDSMELDT 0 KONSESJON SØKT «KONSESJON GITT NVE/EN ER GIAVD ELIN G EN 4. FEBURAR20DD Figur. Status - vindkraft idrift, forhåndsmeldt, konsesjonssøkt og konsesjon gitt (NVE ; jfr. NVEs internettsider -

12 Konsekvenser for det biologiske mangfold av vindkraft i Norge Ole Reitan NINA-NIKU 7485 Trondheim

13 10 Hva er biologisk mangfold? BIOLOGISK MANGFOLD Trusler mot biologisk mangfold? Hvordan påvirkes biologisk angfold? Naturinngrep og virksomheter generelt vs. biologisk mangfold INNGREPENE/ PÅVIRKNINGENE som ÅRSAKER til endringer Vmdmølleparker spesielt vs. biologisk mangfold EFFEKTER og KONSEKVENSER EFFEKTER PÅ.ENKELTINDIVIDER KONSEKVENSER FOR POPULASJONER KONSEKVENSER FOR BIOSAMFUNN LITT OM METODIKK

14 11 HVA ER BIOLOGISK MANGFOLD? Mangfold av arter: - antall arter innen et geogr. område el. en naturtype - i et geogr. område/naturtype er noen få arter svært tallrike - tilsvarende et stort antall arter er sjeldne - enhver art har også relasjoner til andre arter i et område Mangfold av gener (arvestoffer): - mangfold av gener hos de enkelte artene - arter med liten genetisk bredde (små variasjoner i arvestoffet) er generelt lite motstandsdyktige mot forandringer - i hvor stor grad kan vi klare å sikre hele den genetiske bredden hos de ulike artene? Mangfold av økosystemer: - et økosystem er et samspill mellom de biologiske organismene som lever innen et avgrenset område og de fysiske forholdene på stedet - et økosystem kan være stort eller lite - mangfold av økosystemer inkluderer derfor variasjon i både leveområder for artene og de økologiske prosessene

15 12 BIOLOGISK MANGFOLD ENDRES Noen få 'facts 1 : i dag en kraftig nedgang i biodiversitet tap av biodiversitet i dag større enn noen gang tidligere på de siste 65 mill. år mye av diversiteten tapes irreversibelt i dag gjennom utdøen av arter pga destruksjon av naturlige habitater mennesket degraderer i dag miljøet ved en akselererende arealendring/ urbanisering for dyregrupper man kjenner relativt godt: langt flere arter viser bestandsnedgang enn -oppgang som eksempel: en uforholdsmessig stor andel av europeiske fuglearter viser nedgang inter-/ nasjonalt økende andel vanlige arter som finnes i 'alle' naturtyper, reduksjon av arter som er tilpasset 'gamle' naturtyper opprettelsen av rødlister

16 13 HVORDAN PÅVIRKES BIOLOGISK MANGFOLD? Viktigste trusler mot biologisk mangfold: Jap av leveområder, for organismer Fragmentering av leveområder for organismer Summen av de fysiske endringer av landskapet Forandringer i de klimatiske betingelsene Forurensninger til uft, jord og van Overbeskatning Introduserte nye arter i et leveområde Hvordan påvirkes biologisk mangfold? Individer dør el. skades av en påvirkning Individer responderer ved endringer i atferd, f.eks. flytter unna en påvirkning Individer reagerer ved økt energiforbruk på en påvirkning Endringer i økologiske prosesser Endringer i populasjoner, antall, sammensetning, N-M+I-E Endringer i relasjoner mellom arter Endringer i strukturer i biosamfunn

17 14 VINDKRAFT l utgangspunktet: en miljøvennlig energikilde, også overfor naturmiljø og dyre-/planteliv (?): Fornybar energikilde Inneholder flere elementer som er reversible inngrep Effekter på dyre-/planteliv - på hvilken måte? - gunstig for mange organismer? - men hvilke? Store muligheter for å avbøte problemer overfor dyre-/planteliv? Et påfallende trekk ved vind kraftverk: at utbygginger av vindkraft blir foreslått i områder viktige for biomangfold, f.eks. i eller nær de rikeste fugleområdene, jf. her eks. fra Sverige (Lindell & Pettersson 1998; Lindell 1999). «Vindrike områder har hatt lite inngrep hittil». Et annet trekk er mangel på viten: l mange land finnes en tendens til å bagatellisere: risikoen for fuglekollisjoner at vindkraftverk legges i viktige næringssøksområder i sjø at en vindmøllepark kan være noe annet enn summen av enkeltmøller at vindmøller vil kunne ha helt ulike effekter i ulike miljø. Dessuten videreformidles ensidige informasjoner: ved å fokusere på bare en faktor, f.eks. kollisjoner misbruk av statistikk over fugledødsfall fra ulike installasjoner neglisjering av biologisk viten fra seinere år, f.eks. ved å unngå å fokusere på effekter på biologisk mangfold å fokusere på et fåtall arter og organismer som kanskje er blant de minst sårbare for inngrepsfaktorer studier tolkes og generaliseres uten nødvendige forbehold.

18 15 Modell 1: Modell 2: Modell 3: Vindmøller (VM) godtas fullt ut av dyr, og til og med fugl unngår å fly på VM. => VM har ingen/ minimalt med problemer for dyreliv Vindmøller er som andre naturinngrep og påvirker dyr på ulike måter Vindmøller har store negative konsekvenser for noen dyregrupper, og særlig rovfugler Er dette dokumentert noe sted? Hvordan dokumenteres dette? Ingen støtte frå andre naturinngrep Kan gjelde noen generalister, som - kråke - skjære - rødrev - mennesket Hvordan og hvorfor? Andre arter "motsier" modellen

19 16 HVORFOR TRENGER VI KUNNSKAP OM EFFEKTER? A dokumentere (og ikke tro eller anta): at inngrepene og aktivitetene virkelig har få negative virkninger også på det biologiske mangfoldet (hvis de har det) hvilke arter i området som responderer negativt og hvilke positivt når man tenker å bygge ut et område, vet vi bedre hvilke sider ved biomangfoldet vi bør ta hensyn til. Å forebygge og redusere skadevirkninger: redusere skadevirkninger ved at vi kjenner virkningsmekanismer at ved utbygginger blir det tatt virkelig hensyn til naturmiljøet underveis i et prosjekt. Dette krever også at vi har en grundig dokumentasjon av forhånds-situasjonen.

20 17 Start Anleggene forstyrrelser klar til bruk li <» Tid Utbyggingen foretas: Anleggene i drift: Inngrep og forstyrrelser Påvirkninger fra - påvirker habitater og anlegg og aktiviteter organismer på organismer og habitater FØRsituasjonen: Naturlige variasjoner Påvirkninger fra ulike inngrepsfaktorer med ulikt trykk over tid ^ Responser på forstyrrelsene - på ulike økologiske nivåer Ulike responser fra ulike arter

21 18 Tid Påvirkningsfaktorer Økende utbygd vindmøllepark Ferdig utbgyd vindmøllepark med N vindmøller på A areal Ferdsel av mennesker" Vindkraft - utbygging og drift Økende utbygging av vegnett Veger i vindmølleparken Atkomst-veger Bygging av trafo-stasjoner/ service-bygg Trafo-stasjoner og servicebygg Bygging/montering av kraftledninger Etablerte kraftledninger Anleggs-aktiviteter Ettersyn etc.

22 Fysiske miljøendringer av vindmølleutbygging 19 Vertikal dimensjon - tn 'x J - Vindmøller Kraftledninger ;/ i i i 1 i i i i f 1 X-Axis Veger T rafo-stasjoner og servicebygg Horisontal dimensjon

23 20 vindmølle Horisontal-plan vindmøllepark

24 21 Faktorer i en vindmøllepark som kan påvirke dyre-/planteliv Areal hele parken (AT) Antall møller (N;1-100?) Møllefordeling (f.eks. jevn - klumpet - tilffeldig) Antall 'rekker' med møller VIND- MØLLER: Påvirkningsareal rundt hver mølle - antakelig artsspesifikt (AJ Avstand mellom hver mølle, dvs.: - avstand til nabomølle - avstand til neste mølle - avstand til en annen møllerekke - gjennomsnittsavstander -etc. Areal veger (a v ) Påvirkningsareal ved veger (A v ) VEGER: Vegsammenknytning mellom møller? Avstand mellom veger i vegnett etc. NATUR- MILJØET: Topografiske forhold i parken Landskapets oppdeling i elementer og naturtyper Økologiske strukturer og prosesser i området Avstand til andre inngrep/forstyrrelser: - en annen vindmøllepark - andre byggverk, veger, etc

25 22 Areal - påvirkning av en vindmøllepark Eksempel (da) Areal hele parken (10 møller) A T 3000 Bandlagt areal (antar her at hver mølle tar samme areal) Vindmøller Veger (5 km) N*a m Påvirkningsareal for hver art Vindmøller N*A, (eksempel havørn) Veger (5 km) A v

26 23 EFFEKTER AV INNGREP O& FORSTYRRELSER Hvordan dokumentere effekter? Problemer: kompliserte relasjoner mellom elementer kjenne økologi hos studiearter tilstrekkelig til å påvise når det er effekter naturlig variasjon Hva trenger vi a vite? 1) Kunnskap om naturlig variasjon 2) Kunnskap om responser hos ulike arter 3) Resultater fra effektstudier Hva vet vi relativt sikkert om effekter? 1) Spesifikt for arealendringer som veg, hus, trafo-stasjoner, etc.? 2) Spesifikt for vindmøller? Hva vet vi ikke?

27 24 EFFEKTER AV INN6REP OG FORSTYRRELSER Nødvendig basis-kunnskap: «Naturlige» variasjoner En naturlig situasjon kan ha store variasjoner i en økologisk parameter: Ved å kjenne den naturlige variasjonen, kan man ha mulighet til å avgjøre på hvilken måte utbygd situasjon gir effekter F.eks. medfører iblant et naturinngrep at man fjerner el. reduserer denne variasjonen Viktig med flere års dokumentasjon av naturlig variasjon Populasjonsdynamikk for arter må kjennes i en kontroll-situasjon: i hele det planlagt utbygde område/regionen i en naturlig situasjon uten inngrepet i f orhånds-situasjonen Kunnskap om naturlig variasjon for noen arter i noen områder/regioner: Må velge arter som vi har relativt bra kjennskap til økologisk Må kjenne til hvor en er i bestandssyklus hos en art for å kunne relatere en eventuell tilstedeværelse av arten i et vindmølle-område

28 25 EFFEKTER AV INNGREP OG FORSTYRRELSER Artsulikheter i responser På hvilke skalaer påvirkes dyr av inngrep og forstyrrelser? Landskap - naturtype - økosystem - populasjon - individ Individ: økologiske krav - fysiologi - atferd Respons-mekanismer for ulike arter? Vet vi hva de responderer på? Responsspektra: Generalister < > spesialister Toleranser/tålegrenser for inngrep og forstyrrelser? Negative responser kan være mer alvorlig i begrensete, sårbare perioder av årssyklus Topografiske o.a. lokale faktorer som kan påvirke respons Betydning for små bestander kan være særlig stor, bl.a. for generelt sjeldne og truete arter/bestander

29 26 Responsspektra: Generalister < > spesialister r-selekterte arter generelt responderer mer positivt på naturinngrep K-selekterte arter generelt viser negativ respons Negativ respons Positiv respons fåtallige + tallrike tallrike arter arter som regel reproduksjonsevne lav høy kjønnsmodning sein tidlig tilpasning til menneskets vanskelig lettere aktiviteter

30 27 EFFEKTER AV INNGREP OG FORSTYRRELSER Effekter og konsekvenser Skala(er) som fokuseres og studeres På hvilke økologiske nivåer måles effekter? Typer effekter og konsekvenser Vindmøllepark er et nytt element i dyrs/planters levemiljø Arealtap (båndlagte arealer) Fragmentering som viktigste trussel Endret landskap å leve i Forringelse av habitater og leveområder Barrierer (atferdsendring) og kollisjonsfare (dødelighet, skader) Forstyrrelser (fra støy, turbulens, aktiviteter) Tidsaspektet ved en utbygging Effekter relatert til utbyggingen av anleggene: Viktig - oftest en gradvis økning av inngrep underveis Effekter relatert til drift av anleggene

31 28 EFFEKTER AV INNGREP OG FORSTYRRELSER Studier og metodikk Metodikk velges etter problemstilling og art Valg av dyregruppe/art Valg av lokalitet(er) Tilstrekkelig lang studieperiode for å relatere til naturlig variasjon Kontroll-situasjon(er) må inkluderes Metode(r) må gi kvantitative data; for eksempel: 1. Tettheter av dyr/planter (antall/mengde pr arealenhet) 2. Hvordan dyr bruker et område, til beite eller trekk, registreringer av beite/næringssøkende dyr merkete individer 3. Endringer over tid

32 29 Spørsmål om vindmøllepark og biomangfold: Hva må til for at fugler og andre dyr vil bruke arealer innen parken? - artsspredning i responser - hvordan og hvorfor? Mer energiforbruk og mindre energiopptak hos dyr nær møller og aktivitet? Hvor langt unna vil dette være som i upåvirkete arealer? Er det f.eks. bare unge dyr som bruker arealene nær møller og vegnett? Endringer i mønster over tid - mer eller mindre bruk? Hva må til for at fugler vil hekke innen parken? En terskel for antall møller totalt i en park? En terskel for antall nabomøller innen en viss avstand? F.eks. når vil N antall enkeltmøller kunne få minimale effekter på fugler og andre dyr? Hvilke arter vil ha lav og hvilke høy terskel for toleranse? Hvilke arter vil det bli negative konsekvenser for - dvs. hva kjennetegner disse økologisk? Hvilke trekkende fugler kan få problemer ved passering av vindmøllepark? i hvilken grad passeres vindmølleparken av trekkende fugler? i hvilken grad utnytter trekkende fugler vindmøllepark-området? f.eks. hvor stort er trekket totalt? hvordan flyr de gjennom området? andelen av fuglene som treffes av vindmøller? hvilke værsituasjoner vil særlig skape problemer? i hvilken grad påvirker avstand mellom møllene trekk av fugl? har rotorbladenes hastighet betydning for eventuelle kollisjoner? hvordan innvirker belysning på møllene fuglene om natta? Vindkraftverk i strandkanten el. i sjøområder el. sund: hvordan er risikoen for kollisjoner for trekkende fugler i denne type miljø? hvordan er risikoen for næringssøkende fugler i denne type miljø? Hvis f.eks. 1 % av alle fugler som passerer en vindmølle i rotorhøyde blir drept ved kollisjon; hvilke arter blir drept? hvilke biologiske effekter vil dette ha?

33 30 Vindkraftproduktion og konsekvenser for det biologiske mangfold Erfaringer fra Danmark Ib Clausager Danmarks Miljøundersøgelser (DMU) Afdeling for Kystzoneøkologi Kalø, Danmark INDHOLD 2 1 Indledning 2 2 Problemstilling 2 3 Indvirkning på naturen Påvirkning afhabitat Flora Fauna undtagen fugle Insekter Padder og krybdyr Fisk Pattedyr 5 4 Fugle Kollisionsrisiko Forstyrrende effekt Ynglefugle Rastende og fouragerende fugle Trækkende/flyvende fugle Habitatforringelse/tab 6 5 Udarbejdelse af konsekvensvurdering (WM-analyse) Eksempel 7 6 Afsluttende bemærkninger 8 7 Referencer 8 Figurer 9

34 31 l Indledning / Efter energikrisen i 1973/74 erkendte regeringen i Danmark, at det var nødvendigt med en overordnet og langsigtet energipolitik, og det resulterede i den første energiplan i Denne er med jævne mellemrum fulgt op af reviderede planer. De senere har mere og mere fokuseret på vedvarende energikilder til erstatning for fossile energikilder som olie og kul. I denne omlægning af energiproduktionen indgår vindenergi som et meget væsentlig element. Regeringens seneste energihandlingsplan frå 1996 "Energi 21" (Miljø- og Energiministeriet 1996) er der opstillet en målsætning for el-produktion på grundlag af vindmøller på 1,500 MW i 2005, hvoraf de 200 MW skulle stamme frå offshore vindmøller. Efter 2005 og indtil 2030 forventes vindmøllekapaciteten udbygget til i alt 5,500 MW, hvoraf de ca. 4,000 MW skal produceres af off shore vindmøller. Baggrunden for denne kraftige udbygning er ikke alene at gå over til vedvarende energiformer, men også at reducere CO 2 -udslippet i henhold til internationale aftaler. Og det gøres enklest og mest økonomisk ved at bygge vindmøller. Ved udgangen af 1999 vil der i Danmark være opstillet ca vindmøller med en samlet kapacitet på MW af hvilke de 10 MW er offshore møller. Målet for 2005 er således nået allerede nu. Det betyder imidlertid ikke, at udbygningstakten reduceres. Regeringen vedtog i 1997 en handlingsplan for udbygning af de 4000 MW vindmøller på havet. Det forventes, at den første vindmøllepark på 150 MW opstilles i 2001, og etterfølges årligt med 150 MW, indtil handlingsplanen er opfyldt. 2 Problemstilling Med over landplacerede vindmøller i Danmark er mulighederne for at finde egnede steder ved at være udtømt. Derfor er blikket blevet rettet mod havet. I Norge har jeg forstået, at man i hvert fald i første omgang vil koncentrere sig om udbygning af vindkraften på land og især på lokaliteter langs vestkysten. Vindenergi er en vedvarende, ren energikilde, hvilket er positivt. En af ulemperne ved vindenergi er, at det ikke er en stabil energikilde. Energi produceres som vinden blæser. Derfor kan man ikke basere sin energiproduktion på vindenergi alene. Den vil altid kun være et supplement til andre former for energiproduktion. Dertil kommer en række andre ulemper af variende omfang og betydning, som jeg vil søge at beskrive i det følgende. For at få den bedste udnyttelse af vindmøller bør de placeres på steder, hvor der er megen vind. Vindmøllerne skal endvidere placeres med en så stor indbyrdes afstand, at de ikke vindmæssigt påvirker hinanden. Der skal skaffes adgangsforhold til den enkelte mølle med veje, og den producerede elektricitet skal transporteres fra møllerne og ud til forbrugerne. Møllerne skal endvidere serviceres med jævne mellemrum, og der skal evt. foretages udskiftning af slidte/defekte komponenter. Alle disse forhold medfører fysiske indgreb af forskelligt omfang på de lokaliteter, der påtænkes udnyttet som vindmølleområde. Fysiske indgreb omfatter: udgravning til fundamenter,

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg

Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige olje- og energidepartement Retningslinjer Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Det kongelige miljøverndepartement Det kongelige

Detaljer

DEL II: Retningslinjer

DEL II: Retningslinjer Fylkesdelplan Vindkraft Sør-Trøndelag 2008-2020 Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16.12.2008 DEL II: Retningslinjer for vindkraftutbygging i Sør-Trøndelag Vedtatt av Sør-Trøndelag Fylkesting 16. des.2008

Detaljer

Evaluering av skogvernet i Norge

Evaluering av skogvernet i Norge Evaluering av skogvernet i Norge Erik Framstad, Bjørn Økland, Egil Bendiksen, Vegar Bakkestuen, Hans Blom, Tor Erik Brandrud NINA Norsk institutt for naturforskning NINA NIKUs publikasjoner NINA NIKU utgir

Detaljer

NINA. Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding Fremtidige FoU - oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge. NINA Fagrapport 67

NINA. Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding Fremtidige FoU - oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge. NINA Fagrapport 67 Norsk institutt for naturforskning Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding Fremtidige FoU - oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge Reidar Andersen Tore Bjerke Scott M. Brainerd Inga Bruteig

Detaljer

Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging

Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging 1094 Før- og etterundersøkelser av naturmangfold ved samferdselsutbygging Rapport fra et scopingseminar om metodeutvikling Jørn Thomassen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie

Detaljer

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur

Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Rapport 42/2011 Utgitt november 2011 Konsekvensutredning verktøy for mer bærekraftig akvakultur Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder

Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1 Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder Tycho Anker-Nilssen Jan Ove Bustnes Kjell Einar Erikstad Per Fauchald Svein-Håkon Lorentsen Torkild Tveraa Hallvard Strøm Robert

Detaljer

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter

Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Grunneieren og eiendomsinngrep - rettigheter, plikter og muligheter Et veiledningshefte om planprosess, organisering, medvirkning og erstatning Forord Hvert år skjer det en rekke inngrep i grunneieres

Detaljer

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg

Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Barentssamarbeidet hva nå? - en kortfattet evaluering som tar for seg utfordringer og videre veivalg Evalueringsrapport av Barentssamarbeidet utført av Erling Fløtten på oppdrag fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

DN rapport 2008-1. Handlingsplan. for stor salamander. Triturus cristatus

DN rapport 2008-1. Handlingsplan. for stor salamander. Triturus cristatus DN rapport 2008-1 Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus Handlingsplaner for trua ar ter i Norge Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus Rapport 2008-1 Utgiver: Direktoratet

Detaljer

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter

Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Redaktører Prosjektledelse Layout Illustrasjoner av artsgrupper Tilrettelegging av figurer Tilrettelegging for internet Siteres som Kapitler siteres som (eksempel)

Detaljer

Nødvendig for noen - nyttig for alle En nordisk rapport om fysisk tilgjengelighet til boliger

Nødvendig for noen - nyttig for alle En nordisk rapport om fysisk tilgjengelighet til boliger Nødvendig for noen - nyttig for alle En nordisk rapport om fysisk tilgjengelighet til boliger VVO AB BOLIGSELSKABERNES LANDSFORENING Forord Foreliggende rapport er framkommet gjennom samarbeidet i NBO

Detaljer

selvhjelpsgrupper over telefon

selvhjelpsgrupper over telefon Selvorganiserte selvhjelpsgrupper over telefon 2012 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper skal være en mulighet for hele Norges befolkning. Norge er et land med store geografiske utfordringer. Selvorganiserte

Detaljer

Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering

Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 Nasjonal gjennomgang og forslag til prioritering 49 2013 R A P P O R T 2 Rapport nr. 49/2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022. Nasjonal

Detaljer

Vil genteknologien fremme et bærekraftig landbruk og havbruk?

Vil genteknologien fremme et bærekraftig landbruk og havbruk? Vil genteknologien fremme et bærekraftig landbruk og havbruk? Rapport fra Bioteknologinemndas åpne møte 15. september 1995 VIL GENTEKNOLOGIEN FREMME ET BÆREKRAFTIG LANDBRUK OG HAVBRUK? FORORD 2 INTRODUKSJON

Detaljer

Motstand mot endring problemenes spire eller kilden til suksess?

Motstand mot endring problemenes spire eller kilden til suksess? Motstand mot endring problemenes spire eller kilden til suksess? En kvalitativ studie av endringsmotstand i NCC Cand. Soc. HRM Skrevet av Anette Carlsen & Lena Folkedal Veileder: Magnus Larsson, Institut

Detaljer

Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen. Børre K. Dervo Øystein Aas

Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen. Børre K. Dervo Øystein Aas 4 Lokal forvaltningsmodell for det fremtidige verneområdet i Reinheimen Børre K. Dervo Øystein Aas NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere

Detaljer

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter

Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter Norsk vindkraft Vi gir Norge flere ben å stå på Derfor bygger vi vindkraft i Norge Les mer om hvordan vindkraft reduserer klimagassutslipp og gir inntekter En vind-vind-situasjon for distriktene Kartlegging

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning. Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene.

Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning. Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene. Vindkraft en nødvendig og sentral klimaløsning Hvordan unngå konflikt og samtidig få utløst de beste prosjektene. Bellona ble etablt 16. juni 1986, og en uavhengig, ideell miljøstiftelse. Bellona har som

Detaljer

Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø

Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø TØI rapport 946/2008 Miljøvirkninger av et eventuelt OL/Paralympics i 2018 i Tromsø Arvid Strand Petter Næss ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0859-0 Elektronisk versjon Oslo, desember 2007/januar 2008 Tittel:

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Rapport 2012:9 Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen Toril Ringholm Per-Arne Emaus Margrethe Aanesen Tittel : Forfattere : Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge

Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge Hvorfor og hvordan det lønner seg å opprette et Framtidsombud i Norge 2 Forfatter: Lene Wold, Siv Maren Sandnæs, Lise Weltzien Finansiert av Norad/ RORG samarbeidet Design: Jenny Jordahl 2013 INNLEDNING

Detaljer

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud

RAPPORT. Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse 2015/09. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud RAPPORT 2015/09 Velferdstap ved oljeutslipp fra skip: Fase 1 av hovedundersøkelse Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen, Sofie Skjeflo og Ståle Navrud Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapport nummer 2015/09

Detaljer

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase. Concept rapport Nr 17

Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag. Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase. Concept rapport Nr 17 concept Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger på svakt informasjonsgrunnlag Tilnærminger og utfordringer i prosjekters tidlige fase Concept rapport Nr 17 concept concept Kjell J. Sunnevåg (red.) Beslutninger

Detaljer

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet ØF-rapport nr. 11/2001 Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet av Lene Nyhus og Trude Hella Eide 1 Østlandsforskning er et for skningsinstitutt

Detaljer