Saksframlegg. Evaluering «MOT i Ungdomsskolen» - Søgne kommune.
|
|
- Kjetil Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søgne kommune Arkiv: C14 Saksmappe: 2005/ /2014 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: Saksframlegg Evaluering «MOT i Ungdomsskolen» - Søgne kommune. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Tjenesteutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til vedtak: Søgne kommune fortsetter samarbeidet med stiftelsen MOT og viderefører arbeidet «MOT i ungdomsskolen». MOTs arbeid i ungdomsskolen må få en sterkere forankring og utgjøre et supplement inn mot skolens øvrige virksomhet. MOT-arbeidet i ungdomsskolen har etablert et samarbeid med helsetjenesten og andre etater. Dette samarbeidet bør utvides og videreutvikles. Det bør særlig vurderes inn mot de utfordringer som fremkommer med resultatene i undersøkelsen «Ung i Søgne 2012». Foreldresamarbeid er av helt sentral betydning for skolen, MOT og helseetatens forebyggende arbeid. Et sentralt tiltak vil være å legge til bedre til rette for samarbeid og dialog med foreldrene, samt bruke «BRY DEG-organisasjonen». Bakgrunn for saken: Søgne kommune har siden 2005 hatt samarbeidsavtale med stiftelsen MOT. I behandling av økonomiplanen for 2014, ble behovet for en evaluering av prosjektet «MOT i ungdomsskolen» etterspurt. Arbeidsgruppen som vurderte det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen: «Ung i Søgne 2012», anbefalte at evalueringen analyserer hvordan MOTs arbeid kan sees opp mot de utfordringene ungdomsundersøkelsen viser. Saksutredning: MOT er en ideell organisasjon stiftet i MOT arbeider forebyggende og helsefremmende i en rekke kommuner i Norge gjennom holdningsutviklende arbeid i skole og fritid. MOTs visjon er å bidra til varmere og tryggere oppvekstmiljø gjennom å styrke ungdommers mot til å ta vare på seg selv og andre. En av satsingene er MOTs holdningsskapende program i ungdomsskolen. Gjennom et treårig program settes fokus på å hjelpe ungdom til å ta bevisste valg, for å medvirke til å gjøre ungdom robuste og motstandsdyktige på risikoforhold knyttet til ungdomstiden. Empati, samhandling, kommunikasjon og respekt for egne og andres grenser aktualiseres gjennom forskjellige aktiviteter for å skape gode skole-/klassemiljøer for elevene. MOTs målsetting og arbeidsprogram: Den praktiske gjennomføringen av «MOT i ungdomsskolen» i Søgne skjer ved at lokale MOTmedarbeidere gjennomfører 15 skolebesøk i hver klasse på ungdomstrinnet etter fastlagt program. De lokale MOT-medarbeiderne «MOT-informatørene» er sertifisert i regi av stiftelsen MOT. I
2 møtet med klassen legges det til rette for verdibasert holdningslæring gjennom bruk av samtaler, øvelser og refleksjon. Tema og emner er rettet mot områder og forhold som kan bli særlig utfordret i ungdomstiden, som identitet selvstendighet - selvfølelse/-tillit - tro på egne krefter - vennskap/trivsel i skolen - holdninger til rus/tobakk og forhold til egen kropp/utseende. Det er lagt opp til at kontaktlærer (evt. annen faglærer) er med i tre av timene MOT-informatørene har i klassen, slik at de lærerne som deltar i MOT-øktene kan følge opp (integrere) elementer fra MOT i det øvrige læringsmiljøarbeidet som gjøres i klassen. Utover klassebesøk gjennomføres aktiviteter/arrangement som å bla. MOT til å glede dagen, skolefrokoster, konserter ved bruk av artister som positive rollemodeller, foreldremøter, foredrag for lærere m.m. I tillegg til voksne MOT-informatørene, utfordres ungdommer aktivt til å være ressurser i arbeidet. I 9.klasse får elevene mulighet til å søke om å bli «Ungdom Med MOT.» De som blir med, gjennomgår et 2 dagers kurs og involveres i MOT arbeidet ved skolen fra 10.klasse. Sammen med en MOT-informatør besøker «Ungdom Med MOT» 8.trinn etter skolestart, der man trygger elever og snakker om forventninger til å begynne på ungdomsskolen. I tillegg synliggjør «Ungdom Med MOT» seg i friminutter første perioden etter skolestart ved å gå med MOT t- skjorte, og gjennom skoleåret fokuser de på å fremstå som gode rollemodeller for andre gjennom å inkludere/prate med elever som faller utenfor. «Ungdom Med Mot» er videre aktive i forberedelse og gjennomføring av enkeltarrangement/andre aktiviteter i skolemiljøet. Organisering/økonomi: MOT i Søgne er nå organisert som prosjekt med ordfører som MOT-leder, MOTkoordinator/informatør har 20 % stilling og 2 øvrige MOT-informatørene har tilsammen ca. 13 % stilling. Koordinator rapporterer til MOT-leder og halvårlig evalueringsmøter med MOT-leder, MOT-koordinator og skolefaglig rådgiver. Kostnadsrammen på kr ,- dekker lønnsutgifter og årlig medlemskontingent til MOT sentralt, samt et årlig drifts-/aktivitetsbudsjett på kr En stor del av lønnsressursen dekker undervisningsøktene i klassene. Utover de tre timene som er avsatt for at kontaktlærere /annen faglærer deltar i hver klasse, blir lærere som opprinnelig har klassen omdisponert til vikartimer eller andre arbeidsoppgaver. For denne ressursen blir hver av ungdomsskolene trukket for et rammetimetall tilsvarende 21 årstimer pr. år. Effektundersøkelser av MOT Nasjonalt har det vært gjennomført flere evalueringer, både av kvalitativ og kvantitativ art på de skoler som har hatt MOT. De senere år er de evalueringer/undersøkelser som er gjennomført, basert på mer utfyllende studier som for en stor del har vært rettet mot å vurdere realisering av tilsiktede mål. Studiene vurderes å ha ulik grad av validitet, med de ulike undersøkelsene gir et mangesidig bilde av MOTs virksomhet sett fra ungdoms ståsted. En studie som har gjennomgått det omfattende empiriske evalueringsmaterialet av publisert forskning av MOTs virksomhet, konkluderer med at MOT klarer å realisere sin målsetting om å få unge til å utvikle troen på seg selv, motstandskraft og bevisstgjøring til å vise mot og ta egne valg. Videre viser gjennomgangen av evalueringene at «MOT» fremmer trivsel, trygghet og et godt skole-/klassemiljø, og tilsiktede resultater på områder som gjelder holdninger til rusmidler og mobbing. ( Befring og Moen 2012) I MOT-arbeidet møter man ungdom som kan ha det vanskelig i forhold til ulike områder i livet og i forhold til det å si nei. Dette kan gjelde både små og store ting. Viktige suksesskriterier for å nå målsettingene er betydningen av å rekruttere dyktige MOT-informatører med bevissthet omkring dynamikken som skjer i møtt med de unge, tilslutning fra hele lærerstaben og nært samarbeid med skolens ledelse. MOT`s arbeidsprogram erstatter ikke, men er en tilleggsressurs til skolen oppfølging av det lovpålagte opplæringsansvar innenfor den generelle delen av læreplanverket. Samtale med MOT-koordinator/ skoleledelse/ ungdom i MOT: I forbindelse med denne evalueringen er det gjennomført samtale med MOT-koordinator Tove Nordbø Knutsen, fem elever i 10-trinn som i dag er «Ungdom Med MOT» (2 ved Tangvall skole
3 og 3 ved Tinntjønn skole) og møte med skoleledelsen ved de to ungdomsskolene. Skoleledergruppa i Søgne har gitt innspill om MOT i forbindelse med budsjettprosessen. Samtale med elever; «Ungdom Med MOT», 10 trinn: «Ungdom Med MOT», viser at de har tatt til seg viktige elementer av innhold og formål med MOTs arbeid. De har stort engasjement og en gjennomgående positiv holdning til MOT. Gjennom deres refleksjoner og kommentarer uttrykker de stor tro på MOTs arbeid som viktig og til god hjelp for dem til å få troen på å stå opp for seg selv, ta egen valg og se betydningen av hvilke rolle en innehar overfor andre. De mener MOTs arbeid i ungdomsskolen er viktig både hva gjelder å trygge oppstarten på ungdomsskolen, bidrag til redusere mobbing og gir bedre miljø i klassen og på skolen generelt. Informasjon og samlinger om rus og tobakk tar opp viktig tema for ungdomsalderen, og er til hjelp å bevisstgjøre og gi støtte for å kunne si nei, ikke ruse seg eller bruke snus/tobakk mot sin vilje. De understreker betydningen av at elever i 10.trinn er viktige rollemodeller for de som går i 8.klasse. Ved å være med i MOT blir en mer bevisst på betydningen av å snakke med /invitere de som står utenfor med i aktiviteter og betydningen av være en god venn/være til hjelp for de som ikke har det så bra på skolen. Ungdommene opplever de voksne medarbeiderne i MOT har stor tillit og respekt hos elevene og at de er gode å samtale med. Ungdommene understreker at det er ikke alltid så lett å snakke med voksne om de tema som blir tar opp i MOT-timene, og da blir tillit viktig. Noen uttrykker ønske at de andre lærerne kunne vært mer involvert i MOT-arbeidet, slik at de er kjent med og kan følge opp arbeidet ved behov. MOT-ungdommene mener de kan brukes som ressurser og bidra mer inn i skolemiljøet enn det de har fått anledning til nå. De kunne ønske at elevene blir gitt mer mulighet til å kunne samarbeide med skolen om skolemiljøet. Et eksempel er at de kan arrangere «teambuilding» for 8. klasse slik noen har vært med på tidligere. Det tiltaket hadde fokus på at alle elever er likeverdige og hver for seg har viktige bidrag som fellesskapet er avhengig av for å få til best løsninger. De tenker at et slikt tiltak kunne ha noe videreføring i 9.klasse for å opprettholde fokus på tema. Samtale med skoleledelsen ved Tinntjønn og Tangvall skoler: Det er noe ulik tilbakemelding fra skoleledelsen ved de to skolene. Ved den ene skolen er skoleledelsen godt kjent med MOTs arbeid og tydelige på betydningen av MOTs arbeid inn i klasse-/ skolemiljøet. De vurderer at MOT ledes av en profesjonell organisasjon som lykkes med å få gode resultater gjennom den praktiske måten MOT-arbeidet gjennomføres på. Dette er et arbeid som favner hele elevgruppa, fra de elevene som har det veldig bra i skolen til de som av ulike grunner strever mer i skolehverdagen. MOT-informatørene er viktige for gjennomføringen av det praktiske arbeidet lokalt og ledelsen opplever at MOTinformatørene har stor tillit hos elever. De ser betydningen av opplæringen/oppfølgingen MOTinformatørene får fra MOT sentralt, samt at den enkelte Mot-informatørens personlige egnethet er en suksessfaktor. Skolen benytter seg av ungdommene som er med i MOT på 10-trinn om det er utfordringer i skolemiljøet der de ser at «Ungdom Med MOT» kan være en ressurs i skolen arbeid. Dette utfyller skolens arbeid på en god måte. Det å kunne engasjere elevene som delaktige i sitt eget skole-/klassemiljø vurderes positivt. De ser også at MOTs arbeid kan supplere og utfylle arbeidet skolen nå har med satsningen «Inkluderende læringsmiljø.» For skolen er det viktig at de øvrige lærerne kjenner til og gir tilslutning til MOTs arbeid. I den grad det er mulig forsøker ledelsen derfor å tilrettelegge for at lærerne er med i MOT-timene sammen med MOTinformatørene. Ved den andre skolen er skoleledelsen mer delt i synspunktene om MOTs arbeid ved skolen. Her er det ulik kjennskap til MOTs arbeid blant skolelederne, og det er ulike synspunkter på hvilke effekt MOTs arbeid har i skolen. De er opptatt av at det er mange ulike aktører i skolen som følger opp de områdene MOT har fokus på i sitt arbeid som skolehelsetjenesten og psykiatrisk sykepleier som er tilgjengelig for elever med ulike behov for støttesamtaler. Skolen vurderer også å starte opp elevmekling som er et tiltak som får gode anbefalinger. Sammen med mange satsninger kan
4 det bli mange ulike opplegg som alle har gode intensjoner/mål, og at det derfor blir viktig å satse få tiltak og jobbe godt med dem for å oppnå god effekt av innsatsen. MOT krever mye ressurser, og det blir derfor viktig å vurdere det opp mot andre viktige lovpålagte oppgaver i skolen. Skoleledergruppen i Søgneskolen; For å lykkes i satsingen på mer inkluderende opplæring er skoleledergruppa opptatt av at det er avgjørende at det er timer tilgjengelig for tolærersystem og styrkingstiltak i klasserommet, samt kursing og tilpassede opplegg der eleven er ute i kortere perioder. Skolen må avsette ressurser for å utvikle systemer og tiltak som sikrer elevene deltakelse og medvirkning i inkluderende læringsmiljø for å fremme trygghet, helse, trivsel. De ønsker at de ressursene som i dag brukes til MOT styres over til styrkning av tilpasset opplæring/elevtimer. MOT-arbeidet tilsvarer en ressurs på ca. 8 elevtimer i uka, dvs. 4 elevtimer pr. uke på hver av ungdomsskolene Samtale med MOT-koordinator/MOT-informatør: Tove Norbø Knutsen er MOT-koordinator og informatør i Søgne. Det er tre lokale sertifiserte MOT-informatørene i Søgne gjennomføringen det treårige programmet med besøk i klassene. Utover dette arrangeres trivselsaktiviteter som «Ungdom Med MOT» er medansvarlige for. Det har vært gjennomført informasjonsmøter/ foredrag ved foreldremøter og lærerne. De tre MOTinformatørene i Søgne kommune har stort engasjement og stor tro på verdien av MOTs holdningsutviklende arbeid i skolen og viser i den forbindelse til resultatene av de ulike undersøkelsene om MOTs arbeid i ungdomsskolen. Også i MOTs egen evaluering «Desemberundersøkelsen», oppnår Søgne høye skårer på måloppnåelse av MOT-arbeidet sammenlignet med landsgjennomsnittet. MOT-informatørene opplever at elevene viser stor interesse og engasjement i samtalene/refleksjonene og aktivitetene i MOT-timene. Elevene som er «Ungdom Med MOT» legger ned stor innsats for at de ulike arrangementene de er medansvarlige for skal bli så gode som mulig. Interessen for MOT-arbeidet viser seg også ved at det er svært elever i 9.klasseelever som ønsker å være «Ungdom Med MOT» når de begynner i 10.klasse, og det må derfor foretas et utvalg med 50 elever i søkergruppen. Intensjonen om at MOT-arbeidet integreres i skolenes øvrig læringsmiljøarbeid følges opp i ulik grad. MOT-informatørene vurderer også at det er viktig å kunne finne frem til en møteplass/dialog med foreldre omkring foreldrenes rolle og betydning i ungdomsalderen. Ungdommene formidler selv at foreldrene er svært viktige for dem i ungdomstiden. En erfarer imidlertid at det er lite fremmøte til temasamlinger/ møter med foreldrene som har vært holdt gjennom skoleåret. En ønsker derfor å finne frem til muligheter til å samordne dette med andre møter/samlinger som holdes for foreldre i forbindelse skolestarten der en erfaringsvis vet at det er godt oppmøte. MOTmedarbeiderne samarbeider også med helsetjenesten, O-visjon og SLT-koordinator. Dette samarbeidet har potensiale for videreutvikling. Ung i Søgne; Ungdomsundersøkelsen 2012/-13. Alle elever i ungdomstrinnene deltar i ungdomsundersøkelsen. Resultatene av undersøkelsen 2012 og rapport utarbeidet av Borgestadklinikken i mai 2013, gir et godt kunnskapsgrunnlag lokalt innenfor områder som holdninger til/bruk av rusmidler og tobakk, psykisk helse, familie, venner og fritid. Besvarelsene tyder på at det store flertallet av ungdommene i Søgne opplever at de har et godt oppvekstmiljø. Samtidig er det urovekkende at så mange ungdom rapporterer om vansker innenfor psykisk helse og mobbing/opplevelsen av utestengelse fra fellesskapet. En liten gruppe ungdommer rapporterer om oppvekstforhold innen noen områder som gir grunnlag for bekymring. I oppfølgingen av ungdomsundersøkelsen, ble det høsten 2013 oppnevnt en arbeidsgruppe som gikk gjennom og vurderte det forebyggende arbeidet i Søgne i lys av funnene som fremkom i undersøkelsen. Arbeidsgruppa konkluderer med at det i Søgne jobbes godt på mange områder, men at en utfordring kan ligge i at de ulike enhetene/sektorer ikke har nok kunnskap/kjennskap
5 om hverandres forebyggende arbeid. Arbeidsgruppa anbefalte at evalueringen av MOT spisses mot utfordringer som fremkommer av ungdomsundersøkelsen. Saksbehandlers merknader: De ulike undersøkelsene, rapporter fra ungdommene selv og voksne som er involvert i MOT arbeidet, gir et godt og utfyllende bilde av MOTs virksomhet. Samlet sett indikerer dette at MOT gir positive resultater i forhold til målsetting for prosjektet. «MOT i ungdomsskolen» kan bidra til å nå målene for den generelle delen av læreplanverket og opplæringslovens 9a, som fastslår at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjennom sin organisering av MOT-arbeidet der en bruker MOT-ungdommer aktiv som en ressurs i arbeidet, gis elevene en medvirkning og innflytelse inn i eget læringsmiljø. Samtalene med «Ungdom Med MOT», viser ar de tar ansvar og har stort ønske om å medvirke for gode klasse- og læringsmiljø i skolen. De understreker her sin særegne rolle ved at de som ungdom har stor innvirkning som rollemodeller for andre elever. Ungdomsundersøkelsen «Ung i Søgne 2012» viser at enkeltelever som har lavt selvbilde, sliter med psykiske helse og kan oppleve noen oppvekstforhold som vanskelig. I lokalt tiltaksarbeid vil forebyggende arbeid innrettes til ulike stadier i forløpet: før problemet oppstår (primærforebygging), når problemet har oppstått og er "aktivt" (sekundærforebygging), og etter at problemet er behandlet (tertiærforebygging). Her vil både oppvekstenhetene sammen med helseenheten, ha oppgaver i alle stadier i oppfølgingen. MOTs arbeidsprogram er et forebyggende tiltak for alle i ungdomsskolealderen i Søgne og arbeidsprogrammet tar opp i seg flere av de områdene som ungdomsundersøkelsen omhandler. Arbeidsgruppas gjennomgang av det forebyggende arbeid i Søgne i lys av ungdomsundersøkelsen 2012, viser til at det gjøres mye godt arbeid i Søgneskolene. Imidlertid opplever skolene at elever som har det vanskelig knyttet til sine oppvekstforhold - herunder psykisk helse, er utfordrende å håndtere på en god måte. Dette er ressurskrevende oppfølging, og krever ofte kompetanse og tiltak som skolen ikke har tilgang til. Dette understreker betydningen av å få til godt samarbeid mellom oppvekstenhetene og mellom sektorene både i det forebyggende arbeidet og i oppfølgingen av det enkelte barn/ungdom. I ungdomsundersøkelsen er det mange elever som rapporterer om mobbing; utestengelse fra fellesskapet. Handlingsplan mot mobbing og kompetanseheving i skolen er tiltak for å bedre denne situasjonen. Det er utviklet veiledninger basert på forskningsbasert kunnskap om utvikling av gode læringsmiljøer i skolen. Programmene kan ha ulik kunnskapsmessig forankring, dvs. i hvilken grad de bygger på teori og/eller empiri som sannsynliggjør ønskede resultater. MOT`s arbeid er i stor grad utviklet ut fra en ideologisk plattform. Det bærer i seg intensjonen at en gjennom et prosessrettet arbeidsprogram med emner/tema over en 3-årsperiode, har mål om å være en holdningsskapende drivkraft med fokus på verdier som styrker ungdommene i egne valg, tro på egne krefter og positiv holdning til andre mennesker. Et sentralt fokus i MOT er vennskap og relasjonen til andre. Forskningen understreker de relasjonelle faktorenes betydning for elevens læring og utvikling i skolen. For elever er det å ha venner i skolen, det å være sosialt attraktiv og det å kunne opprettholde vennskap av avgjørende betydning både faglig og sosialt. Vennskap og sosial deltakelse er grunnleggende forutsetning for elevens læringsinnsats og opplevd fravær av dette kan gjøre konsentrasjon og positivt engasjement i skolen vanskelig. Felles satsningen «Inkluderende læringsmiljø» i Knutepunkt Sørlandet har som overordet mål at alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel, faglig og sosiale læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal være forskningsbasert og bygge på de faktorene som en gjennom empiri har kunnet påvise har en positiv effekt på barn/unges læring og utvikling i barnehage og skole. Dette innebærer at elevenes situasjon sees inn i en kontekstuell sammenheng der fokus rettes på læringsmiljø og
6 undervisningen. Skolen har et ansvar for å fremme et inkluderende læringsmiljø hvor alle elever skal føle seg trygge og tilpasse undervisningen til den enkelte elev og deres forutsetninger. Et effektmål av satsningen i «Inkluderende læringsmiljø» er mindre segregerte tiltak ved å utvikle undervisningen slik at den tar hensyn til den enkelte elevs situasjon, der kravene deltakelse og medvirkning i fellesskapet er sentrale. Det er viktig med ulike former for tilnærminger av det forebyggende arbeid i skolen. MOTs mer prosessorienterte og tverrfaglig tilnærming i oppfølgingen sammenholdt med det mer et mer forskningsbasert utviklingstiltak av læringsmiljøet i skolen gjennom Knutepunktets satsning «Inkluderende læringsmiljø» er utfyllende. Imidlertid bør alt utviklingsarbeid i skolen følges opp med og jevnlige evalueringer, slik at en sikrer at tiltakene og de ressurser som anvendes har tilsiktet effekt. Ved en videreføring av MOTs arbeid, bør det få en sterkere forankring og være et supplement inn mot skolens øvrige virksomhet. MOT-medarbeiderne har etablert et samarbeid med helsetjenesten og andre etater. Dette samarbeidet bør utvides og videreutvikles, om mulig spisse dette mer inn mot de utfordringer som fremkommer ved resultatene i ungdomsundersøkelsen. Foreldresamarbeid er helt sentralt i det forebyggende arbeid på disse områdene. En bør derfor tilstrebe og etablere felles foreldremøter der skole, MOT-informatørene og helseetaten deltar, gjerne i et samarbeid med skolens foreldreutvalg eller arbeidet kommunalt foreldreutvalg har engasjert seg i gjennom organisasjonen «Bry deg». Rådmannens merknader: Rådmannen har ingen ytterligere merknader.
Saksframlegg LØTEN KOMMUNE
Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerMOT i Verdal Årsrapport 2013
MOT i Verdal Årsrapport 2013 Verdal har vært MOT- kommune fra 1.5.2002. En ny avtale ble undertegnet av rådmann og ordfører 21.11.2011. Samme dag ble også avtalen «Lokalsamfunn med MOT» inngått. I tillegg
Detaljerulz,u(12- t ii 1&25 Bogi EAK Lokalsamfunn med MOT-avtale mellom Alstahaug kommune MOT M Ol isqlde-toti4o2a ttee(
ulz,u(12- t ii 1&25 Bogi EAK Lokalsamfunn med MOT-avtale mellom Alstahaug kommune og MOT M Ol isqlde-toti4o2a ttee( Signaturark Avtale om bruk av "Lokalsamfunn med MOT" mellom Alstahaug kommune (heretter
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Voksne for Barn
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerLokalsamfunn med MOT-avtale. Levanger kommune
IF,., NHERRED SAMKOMM1INF 2NOV. 201fi Lokalsamfunn med MOT-avtale mellom Levanger kommune og MOT 41,l(s«t-tek-. tke-\wid Signaturark Avtale om bruk av "Lokalsamfunn med MOT" mellom Levanger kommune (heretter
DetaljerEkstern vurdering Tanabru skole
Ekstern vurdering Tanabru skole Kvalitetsmål Alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø Ansatte i skolen fremstår som tydelige og samstemte voksne i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø Foreldre
DetaljerÅs kommune. MOT i Ås kommune - "Et lokalsamfunn med MOT"
MOT i Ås kommune - "Et lokalsamfunn med MOT" Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 13/04569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyre Rådmannens innstilling:
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerZippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.
Zippys venner - et skoleprogram for 1.- 4. trinn som gir økt mestring og bedre læringsmiljø Forankring og organisering i kommunen. Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet
DetaljerLokalsamfunn med MOT-avtale. Hattfjelldal kommune
Lokalsamfunn med MOT-avtale mellom Hattfjelldal kommune og MOT Signaturark Avtale om bruk av Lokalsamfunn med MOT mellom Hattfjelldal kommune (heretter betegnet Hattfjelldal kommune) og Stiftelsen MOT
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...
DetaljerGodt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs
Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerKvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010
Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune Vedtatt av kommunestyret , K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret
(Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2019-2022 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 Revidert i kommunestyret 29.11.2018. K-sak 18/107
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerRAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring
RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerBjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06
1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerFoto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no
Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerOpplæringsplan for Åmli kommune
Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-18 OVERORDNET MÅL: Alle barn og unge i Åmli kommune skal få utfordringer, oppleve mestring og få anerkjennelse i hverdagen. Vi skal fremme en kultur for læring der
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Hovedutvalg Folk Formannskapet
Arkivsak. Nr.: 2016/938-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 18.10.2016 Formannskapet 19.10.2016 MOT i Inderøy kommune Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen
DetaljerVelkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015
Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en
DetaljerStrategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen
DetaljerTertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».
BERGEN KOMMUNE TERTNES SKOLE Grønskjeret 5 5114 Tertnes Telefon 530 37000 Telefon SFO 530 37006/7 tertnes.skole@bergen.kommune.no Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved Tertnes skole 1. Innledning
DetaljerPsykisk helse inn i skolen?
Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk
DetaljerSTRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.
STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende
DetaljerPsykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT
Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar
DetaljerForeldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn
Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerMOT Informatøravtale 11/372-46 080
MOT Informatøravtale 11/372-46 080 1. Generelt om avtalen Hemne kommune som er et Lokalsamfunn med MOT prioriterer arbeidet med ungdom høyt og arbeider aktivt for å skape trygge oppvekstmiljø. MOT er en
DetaljerVirksomhetsplan 2015
Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerSaksframlegg. Evaluering av organisering for SFO i Søgne kommune.
Søgne kommune Arkiv: A22 Saksmappe: 2006/2915-12548/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 25.03.2015 Saksframlegg Evaluering av organisering for SFO i Søgne kommune. Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerI tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.
REGLEVERK OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven 13-7 pålegger alle kommuner å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1. 4. klasse og for barn med særskilte behov. Opplæringsloven kapittel
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole
Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for
DetaljerSØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG
SØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG SKOLEÅRET 2009/ 2010 Innledning På Sørumsand skole møtes mange mennesker hver dag. Hver enkelt av oss har egne behov, ønsker og
DetaljerFOREBYGGINGSARBEID I GRUNNSKOLENE
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/1712 Klassering: Saksbehandler: Elisabeth Jonassen FOREBYGGINGSARBEID I GRUNNSKOLENE Trykte vedlegg: Ingen
DetaljerHva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI
Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
Detaljerutarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:
utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerSKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE
SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE 1. Bakgrunn Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerStandard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerELVERUM UNGDOMSSKOLE
ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På
DetaljerZippys venner et livsmestringsprogram for trinn
Zippys venner et livsmestringsprogram for 1. 4. trinn Barn og unge tilbringer en stor del av livet på skolen. Det er i dag større erkjennelse og mer dokumentert forskning på betydningen av den psykososiale
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerSamarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring
Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder
DetaljerRutineperm. Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette.
Ambjørnrød skole Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle voksne, også foreldre,
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2015-16
VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:
DetaljerMOTs historie. Norske toppidrettsutøvere mot narkotika. Dag Otto Lauritsen Rune Bratseth
MOTs historie Norske toppidrettsutøvere mot narkotika Atle Vårvik Johann Olav Koss Dag Otto Lauritsen Rune Bratseth I dag når vi 67 000 ungdommer på 268 skoler Trondheim: Charlottenlund, Hoeggen, Sunnland,
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
Detaljerbokmål Zippys venner
bokmål 3. opplag 2017 Moduler for 1. 2. trinn modul 1: Følelser Å være lei seg, å være glad Å være sint eller irritert Å være sjalu eller misunnelig Å være nervøs for 1. 4. årstrinn i barneskolen Å ruste
DetaljerTrivselsplan For Løpsmark skole
Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven
DetaljerPlan for sosial kompetanse
2017-2018 Plan for sosial kompetanse Stangeland skole Sandnes kommune 20.08.2017 SOSIAL KOMPETANSE Med sosial kompetanse mener vi: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjon menneskene trenger
Detaljer