Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012

Transkript

1 Politisk plattform for Spire Vedtatt 22. april 2012 Spires visjon Spire ønsker å endre de samfunnsstrukturene som opprettholder en urettferdig fordeling, og lite bærekraftig forvaltning av økonomiske, sosiale, biologiske og kulturelle rettigheter og ressurser. Dette vil vi oppnå gjennom å støtte grasrotarbeid i utviklingsland, opplysningsarbeid, kunnskapsutveksling og politisk påvirkning på nasjonale og internasjonale arenaer. Spires politiske standpunkt 1. Miljø og utvikling 1.1. Bærekraftig utvikling 1.2. Klima 1.3. Forbruk 1.4. Teknologi 1.5. Biologisk mangfold 2. Fattigdomsbekjempelse 2.1. Generelt om fattigdomsbekjempelse 2.2. Landbruk 2.3. Fiskeri 2.4. Økt satsing på småskala landbruksprosjekter 2.5. Eiendomsrettigheter 2.6. Landran 2.7. Urbanisering 2.8. Utdanning 2.9. Menneskerettigheter Likestilling 3. Matsikkerhet og matsuverenitet 3.1. Generelt om matsikkerhet og matsuverenitet 3.2. Matsuverenitet Matsuverenitet i Norge 3.3. Retten til å lagre såfrø 3.4. GMO (genetically modified organism) 3.5. Rett til vann 4. Handel og økonomiske og politiske strukturer 4.1. Generelt om handel og økonomiske og politiske strukturer 4.2. Verdens handelsorganisasjon (WTO) Landbruk Non-Agricultural Market Access (NAMA) General Agreement on Trade in Services (GATS) Trade Related Intellectual Property Rights (TRIPS) 4.3. Gjeld Økologisk gjeld

2 Styresett og lokal deltakelse 5.1. Ungdomsdeltakelse Ordforklaringer og forkortelser brukt i teksten: BNI Brutto Nasjonal Inntekt FAO Food and Agriculture Organization FN Forente Nasjoner GATS General Agreement on Trade in Services GMO Genmodifiserte organismer IAASTD The International Assesment of Agriculture Science and Technology for Development ILO International Labour Organization IMF International Monetary Fund, det internasjonale pengefondet NAMA Non-Agricultural Market Access SPU Statens Pensjonsfond Utland TRIPS Trade Related Intellectual Property Rights UPOV Union for the protection of New Varieties of Plants WTO World Trade Organization, verdens handelsorganisasjon 1. Miljø og utvikling 1.1 Bærekraftig utvikling Spires mål er bærekraftig utvikling. Med bærekraftig utvikling tar vi utgangspunkt i Brundtlandkommisjonens rapport, presentert i Her blir bærekraftig utvikling definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'. Bærekraftig utvikling innebærer positive endringer innenfor sosiale, økonomiske og miljømessige dimensjoner. Positiv endring innenfor én dimensjon kan medføre negative konsekvenser innen en annen. Derfor må mulige konsekvenser alltid bli tatt i betraktning. Siden miljøet er grunnlaget for all økonomisk og sosial aktivitet, må det tas spesielt hensyn til. Utviklingsmønstre som ikke er bærekraftige har ført til så stor belastning på naturens ressurser og økosystemer at det ikke bare truer andre arters livsgrunnlag, men også menneskehetens livskvalitet og til sist vår egen eksistens. Spire erkjenner at fattigdom kan være både årsak til og resultat av miljøødeleggelser. Derfor kan ikke miljø og utvikling være separerte temaer. En bærekraftig utvikling vil kreve en fundamental sosial og økonomisk endring i Nord og Sør. Spire erkjenner problematikken ved begrepsbruken av nord-sør. Spire bruker disse begrepene som en betegnelse som viser til de sosio-økonomiske og politiske skillelinjene mellom såkalte utviklingsland og industriland. I Sør vil dette innebære en forbedring av fattiges livssituasjon på en bærekraftig måte. I Nord vil dette innebære en omfattende reduksjon av forbruk, en grunnleggende endring innen produksjon samt en dyptgående holdningsendring. Verdenssamfunnet har foreløpig feilet i å møte disse utfordringene og vi vil arbeide mot en endring av dagens situasjon. Spire mener at bærekraftig utvikling må bli fremmet på en måte som vektlegger kreativitet og innovasjon. For å mobilisere til endring i både holdninger og handlinger, må vi fokusere på løsninger fremfor problemer. Norge skal være ledende i å integrere og ta hensyn til miljøet i alle politiske saker. Samtidig bør det bli lagt press på private aktører til å integrere miljø i sine prosesser. Spire krever at staten skal arbeide aktivt for en endring i forbruk, produksjon og holdninger. Dette betyr blant annet at den norske staten må intensivere forskingen på miljøvennlig teknologier og fornybare energikilder, samt arbeide for omfattende implementering av disse. Samtidig krever Spire at alle norske næringsforetak må være gode representanter for en ansvarlig miljøpolitikk, og følge samme retningslinjer i utlandet som innenfor Norges grenser. Spire erkjenner behovet for en internasjonal miljøstandard. Spire krever en ombudsperson for fremtidige generasjoner på lokalt, nasjonal og globalt plan. 1.2 Klima Menneskeheten bidrar til klimaendringer gjennom overforbruk, ikke bærekraftig arealforvaltning og påfølgende klimagassutslipp, noe som gjør at menneskeheten faktisk kan endre denne utviklingen. For å stabilisere klimasystemene må vi ned på et CO2-nivå som tilsvarer 350 partikler pr. million (PPM) og begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Utslipp av klimagasser fører til økt drivhuseffekt, noe som skaper problemer for mennesker gjennom blant annet kraftigere ekstremvær som fører til død og ødeleggelser, endringer i nedbørsmønstre som påvirker avlinger og tilgang til drikkevann og havstigning som kan føre til forurensing av

3 drikkevann, forsalting av jordsmonn og erosjon. Negative effekter av klimaendringer går først og fremst utover fattige i Sør. Klimaendringer truer økosystemer og medvirker til at arter utryddes. Historisk sett har industrilandene oppnådd sin velstand gjennom intensiv bruk av naturressurser og massive utslipp av klimagasser. Spire erkjenner fattige lands rett til en økonomisk utvikling, men ser det som viktig at denne er bærekraftig. Det bør være i alle samfunns interesse å handle på en bærekraftig måte, og ingen kan bli fritatt fra dette ansvaret. For å forebygge klimaendringer er det nødvendig med store utslippskutt globalt. Samlet sett står verdens matproduksjon for om lag 40% av klimagassutslippene. Dette er derfor en sektor med stort potensial for utslippskutt. Spire mener det er nødvendig å omstille verdens jordbruk til å bli en del av løsningen på klimaproblemene ved å legge om til mer miljøvennlige matproduksjonssystemer. Spire krever at begrepet "klimarettferdighet" blir satt høyere på den politiske agendaen. Rike land opprettholder sin livsstil ved høye klimagassutslipp. Dette begrenser dagens fattige og fremtidige generasjoners rett til et trygt liv, og er ikke i tråd med bærekraftig utvikling. Klimarettferdighet anerkjenner at rike land har bidratt i størst grad til klimaendringene, og har derfor det største ansvaret for å løse problemet. Internasjonale klima- og miljøavtaler må baseres på prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Norges rikdommer er i stor grad basert på fossile brennstoff, derfor har vi et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene. Vi har et særlig ansvar ovenfor de landene og menneskene som lider mest under klimaendringene. Norge må være sitt historiske utslippsansvar bevisst, og gi betydelige midler til klimatilpasningstiltak i fattige land i Sør. Det er viktig at penger til klimatilpasning ikke blir sett på som vanlig bistand, dette er rett og slett skadeerstatning. Behovet for midler til klimatilpasning kommer til å øke i fremtida, og investering i tilpasning nå kan redusere fremtidige skader. Minstekravet på nasjonalt nivå er at Norge holder sine forpliktelser gjennom Kyotoavtalen uten å bruke kvotesystemet som hovedløsning. Kvotesystemet er en lettvin løsning som ikke vil føre til mindre utslipp totalt. Norge bør følge Lavutslippsutvalget sine anbefalinger knyttet til reduksjoner i klimagassutslipp. Spire krever at: Norge må støtte klimatilpasningstiltak i sør med minst 3 milliarder kroner årlig. Dette må komme som en skadeerstatning, i tillegg til den ene prosenten av BNI som går til bistand Norge nasjonalt reduserer klimautslippene med minst 40 prosent innen 2020 fra 1990-utslippsnivå. Norge skal arbeide for en juridisk bindende avtale som dekker en større andel av verdens utslipp og tar inn over seg prinsippet om felles, men ulikt ansvar. Kyoto er den eneste juridisk bindende utslippsreduserende avtale vi har i dag, vi kan derfor heller ikke forlate denne uten et bedre alternativ det utarbeides en konkret og sektorbasert plan for hvordan Norge skal oppnå innmeldte utslippsmål innen 2020 og karbonnøytralitet innen innovative finansieringskilder, som skatt på finanstransaksjoner og fly- og skipstransport, innføres for å skaffe til veie penger til det grønne klimafondet. Norge fronter klimarettferdighet og prinsippet om felles, men ulikt ansvar i klimaforhandlingene regjeringen rapporterer sine fremskritt overfor Stortinget årlig tilpasning til klimaendringer må inn som et element i all bistand. Ved å løse et problem, for eksempel fattigdom, med prosjekter som skaper utslipp skaper man nye problemer. Bistand må derfor ha et bærekraftig utviklingsperspektiv 1.3 Forbruk Vårt overforbruk legger for stort press på naturens ressurser og systemer. Vi utvinner for mye naturressurser og returnerer for mye avfall og forurensing. Reduksjon av forbruk er derfor høyst nødvendig, spesielt i industriland. Dette gjelder offentlige og private aktører så vel som den individuelle forbruker. Akkurat som ansvarlig forbruk er hvert individ sin oppgave, har private og offentlig aktører ansvar for å modifisere systemer av produksjon og distribusjon til et bærekraftig nivå. Markedet i dag legger opp til et forbruk som går langt utover klodens kapasitet. Dette gjelder alt forbruk, og spesielt er prisutviklingen på matvarer frakoblet de reelle kostnadene av produksjon. Spire vil søke å oppfordre regjeringen til å fatte tiltak som vil utligne forskjellene mellom reell kostnad og pris, med spesielt fokus på å synliggjøre de miljømessige kostnadene. Spire erkjenner at det i verden er en urettferdig fordeling av bruk av naturens ressurser og at dette resulterer i miljømessig forringing. Økosystemene tåler ikke at alle samfunn utvikler seg i retning av dagens forbruksnivå i industrilandene. Å møte disse utfordringene kan komme til å kreve en gjennomgående revurdering av hvordan vi

4 oppfatter positiv utvikling. Dette betyr blant annet å bevege seg vekk fra økonomisk vekst som et mål på utvikling over til et fokus på menneskers livskvalitet og bærekraftighet. Spire vil jobbe aktivt med endring av forbruksmønstre i Norge. Dette vil inkludere å påminne staten, næringslivet og befolkningen om deres ansvar og arbeide mot en endring i holdninger og handlinger på alle tre nivåer. Spire krever med andre ord at politikere tilrettelegger for individuell utslippsreduksjoner. Dette er ikke det samme som å frita individet ansvar, men en utvidet mulighet for individet å praktisere sitt ansvar. 1.4 Teknologi Spire krever at det må satses på forskning på og utvikling av miljøvennlig og energieffektiviserende teknologi som en del av løsningen på de miljøutfordringene vi står ovenfor. Det er imidlertid viktig å benytte seg av den teknologien man har tilgjengelig i dag, fram til man får bedre teknologi på markedet. Miljøvennlig teknologi må gjøres tilgjengelig globalt, og for alle samfunnslag. Dette er nødvendig for å kunne sikre ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner, og la verdens fattige få den utviklingen de har rett til. Norge bør gjøre bruk av miljøvennlig teknologi til et prinsipp i statlige byggeprosjekter og infrastruktur. Det er imidlertid viktig at det ikke fokuseres for ensidig på teknologi, da miljøvennlig teknologi bare vil være en del av løsningen. Det er nødvendig å legge etiske retningslinjer for bruk av genforskning, genteknologi og nanoteknologi. Med tanke på utvikling av fornybar energikilder mener vi at man ikke burde satse på atomkraftverk. Dette fordi denne energikilden ikke er en raskt fornybar, og det er store utfordringer med tanke på langsiktig lagring av radioaktivt avfall. Det er heller ikke en energikilde som lett lar seg bruke i småskala. Viktigst er det at ressurser rettes mot utviklingen av kilder som fornyes mer kontinuerlig, og som kan benyttes på en mer bærekraftig måte også på småskala vis. 1.5 Biologisk mangfold Utslipp av klimagasser, ensretting innen landbruk og store inngrep i naturen fører til hurtigere utryddelse av arter og er derfor med på å redusere det biologiske mangfoldet på jorda. Et fenomen også kjent som genetisk erosjon. Biologisk diversitet er vitalt for opprettholdelsen av økosystemer. På grunn av det komplekse samspillet mellom arter og deres eksakte funksjoner i økosystemer, vil det være uforsvarlig å yte alvorlig skade på disse systemene. Det er viktig å opprettholde et biologisk mangfold, blant annet for å kunne fremstille nye medisiner, håndtere problemer med plantesykdommer og klimaendringer, og ikke minst fordi naturen har verdi utenfor menneskelig bruk. En ødeleggelse av det biologiske mangfoldet har også konsekvenser for kultur, matsuverenitet og matsikkerhet. For å redusere tap av biologisk mangfold, er det viktig at flere land ratifiserer Konvensjonen om biologisk mangfold, slik at man kan operere med et internasjonalt rammeverk i kampen for å bevare de ulike artene på jorda. Spire mener at dagens former for genmodifiserte organismer (GMO) og bruken av disse utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet i jordbruket og økosystemer gjennom ukontrollert spredning. Spire stiller seg derfor bak moratoriumet i FNs konvensjon om biologisk mangfold som forbyr terminatorteknologi 1. Spire stiller seg også bak den voksende trenden i Europa, der en på kommunalt og regionalt nivå går inn for å være GMO-fri. Bønder må ha rett til selv å kontrollere avlingene sine og utvikle og dyrke frem egne frø- og plantesorter, uten at man skal binde seg til de multinasjonale selskapene. I tillegg til avhengighetsargumentet mener Spire at dagens former for genmodifisering er uetiske da de ikke har avgjørende miljø- eller produksjonsmessige fordeler, og de eneste som tjener på dem er selskapene som gjennom TRIPS har patent på teknologien. Spire krever at Norge må sikre arbeidet med å bevare og kartlegge sitt biologiske mangfold. Biodiversitet skal også alltid bli tatt i betrakting i bruk av land, utbygging av infrastruktur. Spire er mot utviklingen av et kvotesystem for biologisk mangfold fordi alle økosystemer har en verdi, og ikke kan erstattes av en kvote i et annet økosystem 2. Fattigdomsbekjempelse 2.1 Generelt om fattigdomsbekjempelse Dagens økonomiske og politiske strukturer bidrar til å opprettholde og forverre dagens situasjon hvor en stor andel av verdens befolkning lever i fattigdom. Nesten 70 % av verdens fattige bor i jordbruk og fiskerisamfunn, 1 Terminatorteknologi, også kjent som «Genetic Use Restriction Techonology» (GURTs), er frø og planter som er skapt sterile, og derfor ikke kan reprodusere seg. (Steinbrechter, Ricarda 2006:

5 og arbeider med matproduksjon. 2 Spire mener derfor at fattigdomsbekjempelse i økende grad må foregå i disse samfunnene, som en prosess der de fattige selv er aktive pådrivere og deltagere. Spire krever at Norge i sin utenrikspolitikk må jobbe for at mektige organisasjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal endre sin praksis overfor utviklingslandene. Dette innebærer at fattige land ikke må tvinges til å åpne for full frihandel, og at de må ha mulighet til å beskytte sine hjemmemarkeder slik de selv mener tjener egen befolkning best. 2.2 Landbruk Uforedlede landbruksvarer har en lav og ustabil pris på dagens internasjonale marked. Derfor må fattige land få muligheten til å videreforedle råvarene sine. Lovverk om eskalerende toll må endres, slik at det lønner seg for utviklingsland å eksportere foredlede varer. Bønder må få økte muligheter til å operere uavhengig av de store multinasjonale matvareprodusentene. Dette innebærer frihet til å organisere seg i kooperativer og andre former for organisering som gjør dem uavhengige av internasjonale selskaper både når det gjelder produksjon, foredling, salg og tilgang til kreditt. Spire støtter iverksettelse av tiltak som kan endre dagens avhengighet. Spire støtter rettferdig handel som garanterer bøndene en rettferdig minstepris, og dermed gjør dem mindre sårbare for de svingende internasjonale råvareprisene. Dette må ses på som en midlertidig løsning, da målet er at all ikke-rettferdig handel skal opphøre. I et fattigdomsperspektiv mener Spire at jordbruksproduksjonen i Sør må økes. I følge IAASTDs rapport «Agriculture at a crossroads» (2009) vil produktiviteten i Sør kunne økes med 80% med bærekraftige metoder 3. Spire støtter derfor tiltak for et mangfoldig landbruk, basert på prinsipper fra økologisk landbruk, bevaringsjordbruk, og det rike, globale, mangfoldet av halvintensive tradisjonelle produksjonsformer. Spire støtter uavhengig forskning og vitenskapelig innsats i landbruket, særlig innenfor deltagende avls - og krysningsprogrammer, naturlige gjødslingsmetoder, vannforbruk, og biologisk skadedyrkontroll. Spire stiller seg sterkt kritisk til landbruk basert på monokulturer, genmodifiserte planter og patenterte såfrø. Deler av dagens industrielle landbruk er miljøskadelig og skaper økonomisk avhengighet av de store internasjonale agroselskapene. 2.3 Fiskeri Småskala fiskeri produserer like mye mat som industrielt fiskeri globalt, samtidig mottar førstnevnte mindre subsidier, er mer energieffektivt, kaster lite eller ingenting fangst og sysselsetter langt flere arbeidere. Millioner av mennesker arbeider med småskala fiskeri og akvakultur, enda flere arbeider i foredling og salg av fisk til lokale markeder. Livsgrunnlaget for disse menneskene er under press fra flere hold: Industrielt fiskeri presser fiskebestandene og tvinger småskala fiskere over på mindre økonomisk effektive områder. Klimaendringer truer livsgrunnlaget til småskala fiskere over hele verden fordi endrede havtemperaturer påvirker fiskearters migrasjon og livssyklus. Tilflytting fra jordbrukssamfunn til fiskerisamfunn legger et stadig sterkere press på fiskebestandene småskalafiskere er avhengig av. Åpning av markeder gjennom handelsavtaler påvirker markedene, både ved at en slipper til internasjonale trålere og legger press på småskala aktører i det lokale markedet. Rettigheter til fiske gjennom utdeling av kvoter som kan kjøpes og selges seiler opp som den markedsbaserte løsningen på overfiske og overkapasitet i fisket i dag. Dette kan bli sett på som privatisering av felles ressurser fordi det potensielt kan føre til at rettighetene til fisket i mange år framover samles hos få og pengesterke aktører. Dette kan true kystbefolkningen og kystkulturen, spesielt i utviklingsland hvor det er få alternative jobber og hvor småskala fiskere må selge sine kvoter på grunn av kortsiktig nød. Vi trenger en ny forvaltning av marine ressurser som reduserer overfiske og overkapasitet hvor småskala fiskeri blir anerkjent som viktig og helt nødvendig for verdens matsikkerhet. Småskala fiskeri må stå i sentrum når store fiskerireformer blir utformet, og representanter fra fiskerisamfunn må bli hørt når konvensjoner for klima og biologisk mangfold blir vedtatt. 2.4 Økt satsing på småskala landbruksprosjekter Spire krever en økt økonomisk satsing på småskala landbruk i sør. Et effektivt og viktig tiltak for å bekjempe sult vil være å legge tilrettelegge for at småbønder har mulighet til å produsere nok mat for seg selv og sitt lokalsamfunn. Økonomisk og teknologisk støtte til denne gruppen må derfor prioriteres over bistandsbudsjettet. Spire ønsker at andelen bistand som Norge bruker til landbruksinvesteringer skal være minst 15 %. Det må også foretas en omprioritering med tanke på hvordan bistandspengene brukes. Norge favoriserer i for stor grad storskala landbruksprosjekter til tross for at industrielt jordbruk kun står for en liten andel av verdens matproduksjon. Spire mener at bistandspengene må brukes i tråd med anbefalingene som blir lagt frem i 2 World Food Program: Who are the hungry? ( 3 IAASTD 2009 «Agriculture at a crossroads» (

6 «Agriculture at a Crossroad» rapporten hvor det påpekes at det trengs økt fokus på småskala og klimavennlig landbruksdrift. 2.5 Eiendomsrettigheter For å sikre seg muligheten til å komme seg ut av fattigdom, er det nødvendig at de som lever av landbruk har eiendomsrett eller bruksrett til den jorda de driver. Spire støtter jordreformer i land hvor store jordarealer ligger brakk, og der hvor jorden er urettferdig fordelt, for å hindre at et fåtall eier uoverskuelige mengder jord, mens andre er eiendomsløse. Spire støtter også organisasjoner og grasrotbevegelser av jordløse og småbønder som fører en legitim kamp for sin rett til egen jord. Eiendomsrettigheter i urbane områder kan bidra til å sikre økonomisk trygghet for marginaliserte grupper. Gjennom registrering av bopeler og familier som eier disse, sikres økonomisk grunnlag, og det kan for noen dannes insentiv for langsiktig utvikling og verdiskapning. Eiendomsrett skal brukes som et middel for å hindre overgrep og maktmisbruk fra ressurssterke aktører. Særlig gjelder dette urfolk, kvinner og etniske minoriteter. Det er også viktig at lokale skikker og tradisjoner er med i vurderingen og utarbeidelsen av hensiktsmessige ressursregimer og rettighetsforhold. Utarbeiding av eiendomsog bruksrettigheter skal sørge for god juridisk beskyttelse, så vel som beskyttelse for lokal kultur og tradisjon. Ingen skal miste suverenitet over ressurser på grunnlag av at de ikke har registrert eiendomsrett. I prosessen med etablering og formalisering av eiendomsrettigheter er det avgjørende at skjev og urettferdig fordeling av landområder ikke blir segmentert. 2.6 Landran Landran er en global trend som kjennetegnes av at enorme områder jordbruksland kjøpes elles leies på langtidskontrakter til utenlandske aktører, både private, nasjonale og delvis nasjonale. Det er mange drivkrefter bak landran, deriblant produksjon av klimakvoter og biodrivstoff til vestlige land, og behov for å sikre mattilgang i land med lite egne landressurser, i hovedsak for land i Midt-Østen og Asia. Det er også en voksende tendens til strategisk oppkjøp av land, og kapitalinvestering i jord. Spire slutter opp om den globale bevegelsen som jobber mot at landinvestorer fratar mennesker sine produktive midler og ressurser som jord, vann og fisk, i tillegg til rettigheter til frø, teknologi, tradisjonell visdom og mer. Landinvesteringer må aldri skje på bekostning av folks matsikkerhet. Landran er med på å konsentrere landressurser, en ressurs som for mange er avgjørende for å ha mulighet til å produsere mat og ha en inntekt, og er derfor en trussel mot matsikkerhet. Spire mener rasjonalet om at landinvesteringer vil bidra til utvikling i lokalsamfunn eller i nasjonal økonomi er feil. Uten strenge statlige reguleringer, inkludert skatt og toll på eksport og produksjon, vil ikke utenlandske landinvesteringer føre til økonomisk vekst på nasjonalt nivå. De underliggende maktforholdene mellom myndigheter, investor og lokalbefolkning i landinvesteringsprosesser og mangel på gjennomsiktighet gjør at investeringer ofte kan karakteriseres som landran. Å sikre bruksrett eller eiendomsrett til jord for lokalbefolkning er en viktig faktor for å unngå landran. Dette kan bidra til å gi lokalbefolkning en reell mulighet til å forhandle med myndigheter og investorer og utjevne maktforhold. Det må utarbeides internasjonale retningslinjer for investeringer i jordbruksland, og opprettes sanksjoner mot investeringer som fører til brudd på retten til mat. Spire mener det må innføres et moratorium på investering i jordbruksland frem til det foreligger tilfredsstillende retningslinjer og sanksjonsmuligheter. Spire krever at norske myndigheter ikke importerer varer fra jord som er overtatt på en måte som kan karakteriseres som landran. 2.7 Urbanisering Konsekvenser av økt urbanisering er store, og miljøforringelse, økt arbeidsledighet og manglende infrastruktur og boligbygging er noen av hovedutfordringene knyttet til urbanisering. Samtidig har verden i dag en ekstremt høy andel unge. En økt satsning på landbruk er derfor viktig. Spire krever at det blir igangsatt et økt internasjonalt arbeid for å heve kompetansen til ungdom i landbrukssektoren ved at ungdom blir bevisst sine rettigheter og at ungdom blir inkludert og anerkjent som aktive endringsaktører i landbrukssektoren. 2.8 Utdanning og uformell læring Alle mennesker har rett til utdanning. Utdanning er også et av de sikreste midlene for å trekke folk ut av fattigdom, og er et av de viktigste virkemidlene for at mennesker selv kan påvirke og medvirke i egen hverdag. Spire krever at grunnleggende utdanning skal være tilgjengelig for alle, uansett inntekt. Spire krever derfor at

7 alle liberaliseringskrav i forhold til utdanning skal trekkes, og at de internasjonale finansinstitusjonene og WTOregelverket anerkjenner denne løsningen Spire krever også at nasjonale og internasjonale tiltak blir iverksatt for å hindre brain drain fra utviklingslandene. Utdanning, både formell og uformell, er med på å heve kompetanse, kunnskap og bevissthet. Spire krever at bærekraftig utvikling integreres i alle fag, og at utdanningen tilpasses lokale forhold. 2.9 Menneskerettigheter Fattigdomsbekjempelse skal ikke gå på bekostning av menneskerettigheter. Spire stiller seg bak FNs menneskerettighetskonvensjoner, og krever en strengere overholdelse av menneskerettighetene, med internasjonale sanksjoner mot land som bryter disse. I tråd med matsuverenitetsprinsippet, krever Spire en utvidelse av prinsippet om mat som en menneskerett alle stater må ha et juridisk ansvar for å fø sin egen befolkning, og internasjonale regelverk må sikre alle stater de nødvendige midler til å nå dette målet. Det er også et svært viktig mål at internasjonale avtaler skal sikre stater det nødvendige politiske handlingsrom til å fullbyrde de tiltak de finner nødvendige for å nå målet om full ernæring av alle innbyggere. Videre mener Spire at arbeidsrettigheter, som formulert gjennom ILO, skal være gjeldende på alle arbeidsplasser innenfor industri og tjenesteyting, også i de såkalte free trade zones. Videre mener Spire det er viktig at reguleringer for arbeidslivet ikke står i motsetning til kulturelt viktige produksjonsformer, særlig innenfor småskala familiebruk -og bedrifter Likestilling Verdens ressurser eies i stor grad av menn, og menn innehar de fleste maktposisjonene i samfunnet og kontrollerer overskuddet. Denne ulikheten opprettholdes av kjønnsroller som gir ulike muligheter og stiller ulike og strenge krav til oppførsel. Diskriminering på grunnlag av kjønn, alder, funksjonsnedsettelse og seksuell legning hindrer full utnyttelse av menneskers muligheter og ressurser, og er dermed en bremse for utvikling. Samtidig er det å forbedre disse gruppenes situasjon et mål i seg selv, ikke bare et middel for utvikling. I en verden der folk gis ulike muligheter og samfunnsoppgaver avhengig av kjønn, er det viktig at et kjønnsperspektiv integreres i alt utviklingsarbeid. Spire mener at materiell, sosial og kulturell utvikling må foregå for alle, på deres egne premisser. Dette gjelder også arbeid med likestilling. Samtidig må kompleksiteten i kjønnsrollemønstre over hele verden vektlegges, og en vestlig feministisk modell er ikke nødvendigvis en løsning på spørsmål om likestilling i Sør. Ensrettet fokus på kvinners rett til arbeid og utvikling har i flere tilfeller satt menn i en mindreverdig posisjon, noe som er uheldig for samfunnsutviklingen i sin helhet. Det er dermed viktig at et helhetsperspektiv legges til grunn i arbeid for kvinners rettigheter og likestilling, og sikrer mer rettferdighet for alle uavhengig av kjønn. Spire krever: bekjempelse av alle former for kjønnsdiskriminering alles rett til å påvirke sitt liv og bestemme over egen kropp, inkludert rett til abort, utdanning, arbeid og samlivsbrudd et internasjonalt forbud mot kjønnslemlesting rett til deltakelse i det offentlige rom uavhengig av kjønnstilhørighet og legning. at alle skal ha lik rett til å arve og eie landbruksjord 3. Matsikkerhet og matsuverenitet 3.1 Generelt om matsikkerhet og matsuverenitet Matsikkerhet er en situasjon der alle mennesker hele tiden har tilgang til nok, sikker, næringsrik og kulturelt akseptabel mat til å møte sine behov for å leve aktivt og sunt liv. Muligheten til å spise seg mett hver dag på næringsrik og kulturelt akseptabel mat er også en menneskerettighet. Spire mener alle stater har en forpliktelse til å arbeide for å nå dette målet. Jorda produserer i dag nok mat til at alle kan få oppfylt denne retten. Likevel er det

8 nesten 1 milliard mennesker som sulter eller er kronisk underernærte 4. Dette er uakseptabelt. Flesteparten av alle som sulter eller er kronisk underernærte bor i land med matoverskudd. Matmangelen i dag er et politisk fordelingsproblem, løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. Løsningen ligger derfor ikke kun i å produsere mer mat. Det er tilgangen til mat som må forbedres, gjennom å implementere prinsippet om matsuverenitet. På samme tid ser Spire at det er behov for å øke matproduksjonen i verden i tiden som kommer. Dette mener vi foregår best på en bærekraftig måte der bøndenes ønsker og behov settes i sentrum. Med bærekraftig mener vi her et landbruk som det beskrevet under avsnittet om landbruk. Spire mener at retten til mat best sikres gjennom et bærekraftig landbruk. Dersom ikke matproduksjonen foregår på en bærekraftig måte vil matsikkerheten på lang sikt undergraves. Spire mener at småskala landbruk, basert på agroøkologiske metoder, vil være et klimavennlig landbruk som både forbedrer ressursgrunnlaget, kan bidra til å forebygge klimaendringer, styrker matsikkerheten og bidrar til sosial og økonomisk utvikling. 3.2 Matsuverenitet Folk og staters matsuverenitet er viktig for å sikre retten til mat. Matsuverenitet innebærer retten for folk, lokalsamfunn og stater til å bestemme sin egen politikk og strategier for å sikre matsikkerhet, bærekraftig matproduksjon, distribusjon og konsum av mat. Spire mener at alle land må kunne vedta lover som sikrer retten til mat for egen befolkning. Landene må også forplikte seg til at alle innbyggernes rett til mat blir ivaretatt gjennom å innføre matsuverenitetsprinsippet i sin grunnlov. Alle land må ha rett til å sette i verk de tiltak de mener er nødvendig for å beskytte og støtte matproduksjon til egen befolkning, så lenge slike tiltak ikke går ut over den samme retten for andre land Spire mener at FN må ta i bruk matsuverenitetsprinsippet, slik at det juridiske ansvaret for å oppfylle rettigheten til mat kan plasseres hos myndighetene i den enkelte medlemsstat. Dette betyr at myndighetene kan stilles til ansvar dersom befolkningen i et land sulter Matsuverenitet i Norge Spire mener at norsk landbrukspolitikk må gjennomgå drastiske endringer for å stå i samsvar med prinsippet om matsuverenitet. For å oppnå matsikkerhet globalt er det en forutsetning at alle land tar i bruk lokale ressurser så langt det er mulig. Norge må øke den reelle selvforsyningsgraden, begrense importen av kraftfôr og ta i bruk potensiale som ligger i brakklagte landbruksområder og utmarksbeiter. 3.3 Retten til å lagre såfrø Fattige småbønder har få forsvarsmekanismer og er derfor en utsatt gruppe. Å sikre forholdene rundt en av deres mest verdifulle innsatsmidler, frø, vil være en viktig bidragsyter i kampen for å redusere denne sårbarheten. For å redusere risikoen for mislykkede avlinger er tilgjengelighet og en pålitelig forekomst av frø til rett tid svært avgjørende for bøndene. En feilslått avling vil ha direkte innvirkning på neste års matsikkerhet. Spire mener derfor man må kjempe for bønders rett til å kunne lagre såfrø. 3.4 GMO (genetisk modifiserte organismer) Spire stiller seg kritiske til bruk av GMO på verdensbasis og ønsker at Norge skal holde på den restriktive linja med bioteknologilovens kriterier om at GMO er skal være etisk forsvarlig, ikke skade miljø eller helse, samt være samfunnsnyttig og bidra til en bærekraftig utvikling ved vurdering av import og produksjon av GMO i Norge. I tillegg vil vi at Norges genteknologilov også skal gjelde i utenrikspolitikken og for Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Dette innebærer blant annet at SPU trekker seg ut av Monsanto og eventuelt andre aktører innenfor genteknologi i landbruket. Spire krever en føre vàr holdning overfor GMO-teknologi. Det er gjort for lite forskning på de langsiktige konsekvensene av genteknologi i forhold til menneskers helse. Videre vet vi at det biologiske mangfoldet trues ved bruk av GMO på to måter. For det første gjennom de store frøselskapenes monopol, som fører til at bare et begrenset antall variasjoner frø blir brukt. For det andre at ikke-genmodifiserte avlinger og ville planter blir genforurenset av pollen fra GMO planter. Dette vil kunne ha konsekvenser for økosystemer som vi ennå ikke kjenner omfanget av. Sosialt sett har vi sett at GMO fører til et avhengighetsforhold mellom bønder og multinasjonale agroselskaper, at konsumenter mister retten til å bestemme over maten de vil ha, at produsenter mister mulighet og rett til å bestemme over egen produksjon. GMO fører også til minsket diversitet innen matplanter, noe som vil føre til økt sårbarhet for bønder ovenfor klimaendringer på grunn av mindre tilpasningsdyktighet. 4 FAO, Rapporten Hunger on the rise, september 2008

9 Rett til vann Vann er et globalt fellesgode, likevel dør et stort antall mennesker hver dag som følge av mangel på tilgang til rent drikkevann. Det er nok drikkevann til alle mennesker, men det er dårlig forvaltet og fordelt. Mangel på vann forverrer helsesituasjonen til verdens fattigste, hindrer utvikling, fremmer diskriminering og skaper konflikter. På nittitallet ble liberalisering fremlagt av blant Verdensbanken som en løsning på vannproblematikken. To tiår med denne oppskriften har resultert i at vannressurser blir privatisert og kapitaldrevet, og dermed utilgjengeliggjort for en stor del av verdens befolkning. Vann ble ikke nevnt som egen menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen i I 2001 sluttet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter seg til General Comment on Right to Water. Denne fastsetter at alle mennesker skal ha rett til rent, tilgjengelig og rimelig vann. Stater har plikt til å respektere, beskytte og innfri denne allmenne retten innenfor deres maksimalt tilgjengelige ressurser. Spire krever: at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være en menneskerettighet i den Universelle Menneskerettighetserklæringen at regjeringen trekker all støtte, både økonomisk og politisk, til privatisering av vanntjenester i utviklingsland økte bistandsmidler for å sikre tilgang til rent vann for de fattigste gjennom en rettighetsbasert tilnærming økte bistandsmidler til småskalaprosjekter som er rettet mot den mest utsatte gruppen og minsker bistanden til storskala- og høyrisikoprosjekter støtte samarbeid på tvers av grenser for utveksling av kompetanse og utveksling mellom offentlige og lokale vannoperatører at vannprosjekter som Norge støtter tar lokal kunnskap på alvor at nasjoner som ønsker støtte til vannprosjekter kan få støtte fra Verdensbanken, i motsetning til at kun selskaper får støtte til å bygge vannkraftverk, sanitets- og vanninfrastrukturer at vann ikke skal kommersialiseres at Norge tar en internasjonal lederrolle og jobber aktivt for de overstående kravene at tilgangen til rent og rimelig drikkevann skal være grunnlovsfestet 4. Handel og økonomiske og politiske strukturer 4.1 Generelt om handel og økonomiske og politiske strukturer Handel kan, både for enkeltpersoner, grupper og nasjoner, være en vei ut av fattigdom og føre til en positiv utvikling. Handel bør likevel ikke være et mål i seg selv, men et middel til økonomisk og sosial utvikling, rettferdig fordeling, utryddelse av nød og fattigdom, økt demokrati og en bærekraftig utvikling. Spire mener at dagens økonomiske strukturer ikke bidrar til disse positive effektene av handel, men heller gagner verdens rikeste. De viktigste institusjonene som er med på å opprettholde disse strukturene, IMF, Verdensbanken, WTO og de regionale handelsavtalene, må derfor endres radikalt, og må underlegges demokratisk kontroll og gjøres transparente. Et av de viktigste demokratiske problemene med WTO i dag er at avtalene er bindende og ikke reverserbare. Dette binder regjeringer utover deres demokratisk valgte mandat. Rike land bør også vri sin import fra andre rike land, og over til import fra fattige land under forutsetning av at prinsippet om matsuverenitet overholdes. 4.2 Verdens handelsorganisasjon (WTO) WTO tjener hovedsakelig de rikeste landenes interesser, og har historisk ført en ensidig handelsliberaliserende politikk. Dermed blir organisasjonen, slik den fremstår i dag, et hinder for utvikling, fordi den ikke ivaretar landenes individuelle behov, og erkjenner ikke kompleksiteten i utviklingsproblematikk. Spire mener at WTO på sikt bør erstattes av et internasjonalt organ for handel, underlagt FN, hvor menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling ligger til grunn. Handel skal betraktes som et middel og ikke som eneste mål. I mellomtiden må WTO demokratiseres drastisk, gjøres transparent, og åpne for langt større grad av individuell tilpasning av handelsregler. Avtalene må i tillegg være reverserbare.

10 WTO har økt liberalisering av verdenshandelen som sitt hovedmål, som betyr at hensynet til matsikkerhet, menneskerettigheter og miljø kommer i andre rekke. Spire krever at FNs regelverk må gjelde i eventuelle konflikter. Prinsipper som matsikkerhet, menneskerettigheter, internasjonale miljøkonvensjoner og matsuverenitet må komme foran prinsippet om frihandel Landbruk Kun en liten andel av all mat som produseres i verden krysser en landegrense, likevel omfatter WTOs regelverk størsteparten av verdens matproduksjon 5. Spire mener at mat som forblir i et land ikke bør omfattes av WTOs regelverk. De rike landenes eksportsubsidier muliggjør kunstig lave priser og utkonkurrerer dermed u-landene på internasjonale, nasjonale og lokale markeder. Spire mener at alle former for eksportsubsidier må avskaffes med øyeblikkelig virkning. Eksportsubsidier, her definert som alle subsidier gitt til varer som ender opp med å bli eksportert. Dumping er ikke tillatt i WTO, men WTO definerer dumping som å selge varer billigere i utlandet enn hjemme. Alt salg til en pris under produksjonskostnader virker derimot ødeleggende for allerede sårbare markeder i u- land, og forverrer matsikkerhetssituasjonen. Spire mener at all form for dumping må stanses og at WTOs regelverk må bli klarere på dette området. Dette gjelder også der dumping forkles som matvarenødhjelp Non-Agricultural Market Access (NAMA) Spire mener utviklingslandene må sikres nødvendig fleksibilitet til å beskytte sin industri, og til å bruke tilsvarende politiske virkemidler som rike land har brukt i sin industrialisering, innenfor grensene av hva som er etisk forsvarlig, spesielt med tanke på miljøhensyn og menneskerettighetskonvensjoner. Avtalen må utformes slik at den gir klare insentiver og rettigheter til økt videreforedling for produkter i utviklingsland. Dette innebærer blant annet en endring i lovverket om eskalerende toll. Vi krever at fisk og annen sjømat skal defineres som mat, og behandles i henhold til prinsippet om matsuverenitet. Fattige lands handlingsrom til å utbedre egne strategier for utvikling må settes foran kravet om markedsadgang General Agreement on Trade in Services (GATS) Dagens lovverk om internasjonal tjenestehandel innebærer at alle medlemsland i WTO må liberalisere sin tjenestesektor. Dette innebærer at sektorer som vannforsyning, utdanning, energi og helse må utsettes for internasjonal konkurranse. Dette fører til en urettferdig fordeling, basert på kjøpekraft, av goder som skal være menneskerettigheter. Vannforsyning, utdanning, helse og energiforsyning, og all offentlig virksomhet, må tas ut av GATS. Spire mener at det bør finnes et regelverk for internasjonal handel med tjenester. Likevel må alle land ha rett til å føre den politikken de mener er nødvendig for å opprettholde velferdstjenester av god standard innen for eksempel vannforsyning, utdanning, energi og helse. Dette innebærer at ingen land gjennom WTO skal kunne kreve liberalisering av et annet lands tjenestesektor Trade Related Intellectual Property Rights (TRIPS) Spire mener at avtalen må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av celler og gener. Parallellimport, tvangslisens og kopiproduksjon på livsviktige medisiner må godtas for å sikre tilgang og teknologioverføring. Ettersom unntak fra patentregelverket kan per i dag gjøres ved en nasjonal krisesituasjon, må dette også inkludere land med økonomisk og sosial underutvikling. Spire krever en total revurdering av TRIPS. Avtalen må endres så det ikke lenger er mulig å ta patent på liv, inkludert mikroorganismer. En mild form for plantesortbeskyttelse er ønskelig hvis den favoriserer bønder, ikke foredlere. Det multilaterale UPOV-regelverket er per i dag ikke et godt alternativ. 5 Bank, Helene: Internasjonal handel med mat i Nærstad, Aksel og Randen, Olav: Kampen om maten, Boksmia 2004, s. 71

11 TRIPS-avtalen må i tillegg underlegges FN-konvensjoner om biologisk mangfold og sørge for rettferdig fordeling av fortjenester, samt anerkjenne «tradisjonell» vitenskap og opphavsland Bilaterale handelsavtaler og investeringsavtaler Norge har de siste årene framforhandlet en rekke bilaterale handelsavtaler med fattigere land, både i samarbeid med EFTA og alene. Avtalene går som regel lenger enn WTO når det gjelder krav om markedsadgang, patentbeskyttelse (data-eksklusivitet), plantesortbeskyttelse (gjennom krav om UPOV-tilknytning) og reduksjon eksportrestriksjoner. Norge er dermed en pådriver for en type politikk Spire anser som skadelig for verdens fattigste. Vi krever at alle norske krav av denne typen droppes umiddelbart, også i eksisterende avtaler. I tillegg må alle framtidige avtaler gjennomgå en reell demokratisk prosess, med offentlige høringer, grundige konsekvensanalyser og offentlighet rundt norske forhandlingsstandpunkt. Bilaterale investeringsavtaler beskytter internasjonale investorer i møte med utenlandske myndigheter. Vi mener myndighetene i utviklingsland langt på vei bør ha mulighet til å regulere norske investeringer som de ønsker, særlig med tanke på innstramminger i miljø- og arbeidsmiljølovgivning. Vi krever derfor at Norge ikke framforhandler investeringsavtaler, heller som del av handelsavtaler. Spire krever at det blir opprettet en skatt på alle typer finanstransaksjoner. Norge bør innføre skatt på valutahandel og verdipapirer handlet på Oslo Børs. 4.3 Gjeld Gjennom en tyngende gjeldsbyrde sliter utviklingsland med å utvikle seg i en positiv økonomisk retning. Per dags dato lider utviklingsland under en dobbel byrde på grunn av lån. For det første må de nedbetale store lån med høy rente. Disse lånene ble ofte tatt opp under korrupte og diktatoriske regimer, med det resultat at de ikke har kommet den fattige befolkningen til gode. Nedbetalingsplanene for disse lånene tar opp store deler av statsbudsjettene, samt at de legger føringer for hvordan store deler av budsjettet skal fordeles. Dette fører til innskrenket økonomisk og politisk handlingsrom. Landene kan ofte ikke dekke viktige områder som utdanning og helse, som er sentrale forutsetninger for utvikling. All illegitim gjeld, og all gjeld som ikke kan betjenes uten at det skader de grunnleggende behov, som mat, helse og utdanning, til befolkningen i landet, må slettes umiddelbart. Lån tatt opp for å betjene illegitim gjeld må også betegnes som illegitim gjeld. For det andre styres disse lånene av tunge ideologisk-økonomiske betingelser. IMF og Verdensbanken har i dag en godkjennings- og rådgivningsfunksjon utover sin lånevirksomhet. I sin godkjenningsrolle påtvinger IMF og Verdensbanken fattige land krav om frihandel og liberalisering forkledd med stadig skiftende retorikk, for at de skal få tilgang på de internasjonale lånemarkeder. All annen gjeld må tilbakebetales etter at utgifter til grunnleggende behov er trukket ifra. Land må kunne prioritere mat til egen befolkning fremfor nedbetaling av gjeld. Siden Norge gir store deler av sitt bistandsbudsjett til Verdensbanken, har vi ansvar for å kreve at lån gitt fra Verdensbanken skal være legitime og avideologisert. Vi krever at den norske regjering bruker sin innflytelse i Verdensbanken og IMF til å være en pådriver for endringer i låneopptak- og nedbetalingsstrukturene slik at de blir mer rettferdige. Spire mener likevel at Norge skal dreie sin bistand vekk fra Verdensbanken og IMF og over til FN. Spire mener også at gjeldsettergivelse og sletting ikke må gå på bekostning av den økonomiske bistanden de aktuelle landene mottar. I tillegg er det viktig at gjeldsslette ikke baserer seg på krav om liberalisering, eller reduserte statlige utgifter. Spire mener at gjeldsslette ikke skal bli gitt som et ledd i et geopolitisk strategispill, og at gjeldsslette ikke skal gis vilkårlig, men komme som et resultat av rettferdige og gjennomsiktige prosesser der lands gjeld vurderes av uavhengige aktører Økologisk gjeld Spire krever at begrepet økologisk gjeld blir satt på den politiske agendaen, og at den norske regjeringen aksepterer dette begrepet som legitimt. Økologisk gjeld refererer til den gjelden industrialiserte land i nord skylder utviklingsland i sør på bakgrunn av forurensning, CO2-utslipp, urettferdig handel og miljøødeleggelser.

12 Økologisk gjeld er altså den gjelden som vi opparbeider oss fordi vi bruker mer av naturens ressurser, enn vi ville brukt hvis disse var rettferdig fordelt mellom alle jordens innbyggere. Vi bruker mer av atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2 enn det som er vår rettmessige andel. Vi bruker også mer enn vår andel av varer og lar være å kompensere for miljøskadene. Økologisk gjeld har riktignok en Sør-Sør dimensjon også, men hovedsakelig er det Nord som skylder Sør. Varer fra land i Sør som kaffe, bomull og tobakk er underpriset, noe som fører til at de miljømessige kostnadene ved produksjonen, både for selve miljøet og arbeiderne, ikke kompenseres for i den faktiske prisen for produktet. Karbongjeld er et annet eksempel på økologisk gjeld. Det går ut på at vi gjennom vårt høye CO2 utslipp overforbruker atmosfærens kapasitet til å ta opp CO2. Ut fra tanken om at atmosfæren er et globalt felleseie, tilegner vi oss en økologisk gjeld til dem som bruker mindre av deres andel av atmosfærens kapasitet til å absorbere CO2. Til tross for at de slipper ut mindre enn de kan, er det nettopp de fattige menneskene i fattige land som blir hardest rammet av klimaendringene. Rike land opprettholder sin livsstil ved å overutnytte naturressursene, og begrenser da også dagens fattigste og fremtidige generasjoners rett til å benytte seg av dem. Dette er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Vi overskrider altså vår økologiske andel, og pådrar oss dermed en gjeld til de blant dagens og fremtidige generasjoner som bruker mindre enn sin rettmessige andel. Økologisk gjeld er et begrep som gjør overforbruk til et moralsk og politisk spørsmål. Spire krever at begrepet blir en del av den offentlige debatten på miljø og utvikling. 5. Styresett og lokal deltagelse. Et godt styresett er avgjørende for en bedre fordeling av ressurser. Spire mener folkestyre er nøkkelen til et godt styresett, og ulike demokratiske deltakelseskanaler er en forutsetning for at sivilsamfunn kan ta del i og påvirke politiske beslutninger. Aktiv deltakelse blant alle samfunnsgrupper er helt nødvendig for en demokratisk utvikling. Spire mener alle mennesker må sikres retten til reell deltakelse. 5.1 Ungdomsdeltakelse Ungdom spiller en viktig rolle i å utvikle og styrke et deltakende demokrati, både nasjonalt og globalt. Hvis ikke ungdom i dag blir oppmuntret og opplært i aktiv deltakelse i samfunnet, kan demokratiet stå i fare. Spire kjemper for at all ungdom skal ha rett til å delta i beslutningsprosesser som angår dem. Derfor er en kamp for ungdoms deltakelse en kamp mot fattigdom, mot urettferdighet, og for fred og forsoningsarbeid. Spire ser på ungdom som en ressurs med energi og kreativitet til å mobilisere for sosial og politisk endring.