for alle som jobber med mat i nord

Transkript

1 Nyhetsbrev fra kompetansenettverket for småskala matproduksjon i Nord-Norge 1:2011 for alle som jobber med mat i nord Vekst i lokalmat Salg og distribusjon Sjømatens hjemmeseier

2 Kompetansenettverket for småskala matproduksjon Kompetansenettverket hjelper deg! Vi skal bistå små og mellomstore matprodusenter og serveringssteder med fokus på lokal mat til å lykkes med videre utvikling og verdiskaping. Kompetansenettverket er et landsdekkende tilbud. Gjennom kontakt med ditt regionale nettverk får du tilgang til matfaglig, bedriftsfaglig og markedsfaglig kompetanse i hele landet. Matkontaktene kan du ringe til og spør om all slags problemstillinger innen lokal matproduksjon. I de senere åra har vi også hatt en del reiselivsbedrifter som satser på lokal mat som våre kunder. Dersom vi ikke kan hjelpe deg videre, kan vi gjennom vårt landsomfattende nettverk henvise deg til rette instans. (se oversikt og kontaktinfo til matkontaktene på baksiden av Matlyst). Besøksordningen I besøksordningen kan du få tilbud om et gratis besøk av en aktuell rådgiver inn i din egen virksomhet. Det kan være en kompetanseperson fra et matfaglig miljø eller annet, basert på det behovet du og din bedrift måtte ha. I løpet av besøket kan det utføres noe konkret arbeid i tillegg til rådgivning og en enkel analyse for å kartlegge dagens situasjon, potensialet og behov. Rådgiveren kan også vise vei til andre kompetansemiljøer og mulige offentlige virkemidler basert på ditt behov. Oppfølgingstiltak Enkelte virksomheter kan også få tilbud om videre oppfølgingsprosjekt med en kostnadsramme på inntil kroner med en egenandel på 20 %. Søknader om oppfølgingstiltak sendes via kompetansenettverket (Bioforsk Nord Holt) til Innovasjon Norge, som behandler disse relativt raskt. Oppfølgingstiltak kan brukes til for eksempel hospitering i annen bedrift, menyutvikling, utvikling av planløsninger mv. Kurs Vi samarbeider med en rekke kurstilbydere om kurs i hele landsdelen. Initiativet kommer som oftest fra produsenter, og du har selv mulighet til å komme med innspill til kurs for neste sesong! Kursnavn Sted Dato Kursarrangør Kontakt Landbrukstjenesten Midtre Ragnhild Renna God mat fra Naturen med Laila Spik Medby, Andøy juni Hålogaland 8., 14. og 15 Elisabeth Tronstad, Flere Feltkontrollørkurs (vilt) Mære Mære Landbruksskole sept Elisabeth Tronstad, Flere Feltkontrollørkurs (vilt) Tingvoll 7. sept Mære Landbruksskole Flere steder i Nord-Norge Sommer/ høst 2011 Skogbrukets Kursinstitutt og Troms landbruksfaglig senter Flere Feltkontrollørkurs (vilt) Knut Johnsen, Nedskjæring av elgkjøtt Tromsø Uke 43 eller 44 Bondens Marked Hans Berge Holmeslett, berg-hol@online.no Ølbrygging Tromsø Sist i september Spindelfisk Annbjørg Reiersen, Produksjon av rakfisk Tana Høst 2011 Polarurt/Tanatur AS Marit Sundt HACCP Brønnøysund Høst 2011 Mosjøen og Omegn næringsselskap Cathrine Markussen HACCP Tromsø Høst 2011 Nofima Tromsø Grete Lorentzen HACCP Mære 22. sept Kompentansenavet Mære Siv Søraas, HACCP Oppdal 25. okt Kompentansenavet Mære Siv Søraas, Melketeknologikurs for seterbrukere Rennebu Oktober Kompetansenavet Mære Gunn Bratberg, Kurs i markedsorientering Ikke bestemt Høst 2011 Kompetansenavet Mære Kari Kolle, Kurs i utfordringer og muligheter gjennom salg via dagligvare Tromsø Nyåret 2012 Kompetansenettverket Hilde Halland, Kurs i salg og marked - lønnsomhet gjennom Høst 2011/ Helgeland riktig pris Nyåret 2012 Kompetansenettverket Hilde Halland, Smaksverksted geit (melk og kjøtt) Tromsø (nasjonale Kristin Pettersen, kristin. 20. august Arktisk Meny geitdager) pettersen@nhoreiseliv.no Mat som opplevelse Nord-Troms Høst 2011 Nord-Troms Studiesenter Lisbeth Holm Lisbeth.holm@halti.no Lefser og flatbrød Salten Høst 2011 Salten Landbruksrådgiving Anne Marit Isachsen Smaksverksteder Flere steder i Nord-Norge Høst 2011 Kompetansenettverket Hilde Halland, Flere kurs er under utarbeiding. Følg med på Har du et kursønske? Vet du om kurs som bør være med i oversikten? Ta kontakt: ulrike.naumann@bioforsk.no

3 3 Styret i kompetansenettverket i Nordnorge Styret Mariann Sandnes (leder) Innovasjon Norge, Troms: Jeg jobber som seniorrådgiver ved Innovasjon Norge Troms` kontor i Tromsø, og har ansvar for næringsmiddelbransjen i fylket. mariann.sandnes@innovasjonnorge.no Telefon: / Alf Thynes, FMLA Nordland: Jeg jobber hos Fylkesmannen i Nordland, og har ansvaret for arbeidet med småskala matproduksjon her. Jeg har jobbet med dette i ca. ti år og hatt prosjektlederansvaret for flere utviklingsprosjekt på mat i Nordland. Jeg er utdannet næringsmiddelteknolog, og har bakgrunn bl.a. fra meieribransjen og Mattilsynet. ath@fmno.no, Telefon / Erle Larsen Jeg jobber som rådgiver i næringsavdelingen hos Finnmark fylkeskommune, med arbeidsområder landbruk, mat, ungdom og rekruttering. erle.larsen@ffk.no Telefon / Kristin Pettersen, Arktisk meny Er ansatt som prosjektleder i NHO Reiseliv Nord-Norge/Arena Nord AS og har ansvar for Arktisk Meny. Deltar i flere matnettverk og i ulike prosjekter i reiselivsnæringen. Kristin.pettersen@nhoreiseliv Telefon Berit Nikolaisen Nordnorsk landbruksråd Jeg er gårdbruker og representerer Nordnorsk Landbruksråd. Jeg er interessert i få opp verdiskapningen på gårdene ved tilleggsnæringer og småskalaproduksjon, og er glad for at kompetansenettverket kan hjelpe til med dette. Per-Anton Heistad, Mattilsynet Ansatt ved Regionkontor Nordland som førstekonsulent og arbeider blant annet med småskala matprodusenter. Per-Anton.Heistad@mattilsynet.no Telefon Oddbjørn Olsen Økologisk gårdbruker fra Kjerringøy. Driver i tillegg Markens Grøde ysteri, steinovnsbakeri og kafè samt allsidig produksjonskjøkken med alt fra elgkarbonader, flatbrød, sjokolade og nå til sist; øl. Per Clausen Jeg er tilknyttet Art Nor AS på Silsand med ulike prosjektoppgaver. Har gjennom mange år jobbet med ulike bedrifter innen Nordnorsk næringsmiddelindustri. per@artnor.no Telefon Marit Sundt Jeg er matnettverkets kontakt i Finnmark, arrangerer kurs og holder kontakten til produsentene i Finnmark. Jeg driver lokalmatbedriften Polarurt. polarurt@gmail.com Telefon: Matlyst utgis av Bioforsk Nord Holt Postboks 2284, 9269 Tromsø Ansvarlig redaktør: Øystein Ballari Redaktør: Hilde Halland hilde.halland@bioforsk.no Telefon: Opplag: 1200 Forsidefoto: Marianne Myrnes Steinrud på Vikgården Landhandel og Kaffebu Fotograf: Terje Rakke Nordic Life Destinasjon Helgeland Design og trykk:

4 4 Lokalmat i vinden Foto: Rune Muladal Lokalmat i vinden av Rune Muladal Interessen for lokalprodusert mat er stor og økende. Forbrukerne har blitt mer bevisste på valg av mat og setter pris på mat som har en opprinnelse fra nærområdene. Lokalmat har hatt en stor vekst i butikkene. Veksten innen lokalmat har vært på 7,7 prosent det siste året. Det er en dobbelt så stor vekst som i dagligvarebransjen totalt. Det er også tendens til at de store kjedene i større grad ønsker å få inn lokale matprodukter. - Mat definert som lokalmat drar veksten vesentlig mer enn totalmarkedet som er på 3,5 prosent, sier markeds og kommunikasjonsansvarlig Knut Gartland i analyseselskapet Nielsen Norge. Han mener at lokalmat gir bransjen en mulighet til å skille seg ut og til å vokse. - Utviklingen man har sett de siste årene kommer til å fortsette. Det er gode utsikter for både kortreist og lokalprodusert mat, sier Knut Gartland. Omlag er 4300 produkter kommet inn under definisjonen lokal mat. Produktene er gruppert inn i 90 forskjellige varegrupper. Nilsen Norge mener at lavpriskjedene står for en overraskende stor andel på over 40 prosent. De store matvarekjedene er i større grad interessert å få lokal produsert mat inn i butikkhyllene enn tidligere. Det norske dagligvaremarkedet er konsentrert i fire store selskap som er Norgesgruppen, ICA, Coop og Rema. Disse har rundt 99 % markedsandel. Knapt noe annet europeisk land har en tilsvarende konsentrasjon på detaljistleddet. Utvalget av norske matspesialiteter har for inntil et par år siden vært begrenset, men har altså de siste årene hatt en svært positiv utvikling i kjedene. Coop ønsker mer lokalmat Forbrukeren er i økende grad opptatt av at maten produseres lokalt. Den største utfordringen for forbrukeren er tilgangen til produktene. Varehusene ønsker mer lokalmat i butikkhyllene, men det forutsetter ofte volum og kvalitetssikrede produkter. - Vi merker at lokalmat er i vinden. Vi ønsker å selge mer lokalprodusert mat i butikkene våre. Dette vil bidra til større bredde i vårt varesortiment. Vi merker også større etterspørsel fra forbrukerne som i større grad handler lokalmat enn tidligere, sier administrasjon og markedssjef Roald Nilsen i Coop Norge Handel AS i Tromsø, som ønsker flere lokalmat produkter i framtiden. - I Coop ønsker vi å løfte fram de beste småskalaprodusentene i Nord-Norge. Det forutsetter at det er et genuint produkt som presenteres. Når det gjelder nye produkter så har vi flere krav til produsentene. Først må produktet være interessant og selgeren må være interessert og bevisst på hvorfor vi skal selge nettopp hans produkt. Produsenten må videre ha et sterkt ønske om å ta del i distribusjonsløsninger. Skal en produsent ha fast hylleplass må det være garantert kontinuitet i varelevering og kvalitetskrav. Vi stiller de samme krav til liten og stor produsent, sier Roald Nilsen i som gjerne ønsker kontakt med flere småskalaprodusenter. - For fem år siden var det få leverandører av lokalmat, i hovedsak kjøttprodusenter. I dag har vi et mye bredere utvalg og adskillig flere leverandører. Det er tydelig at interessen for å kjøpe disse produktene er større og volumet som selges har økt betraktelig. Vi har ikke noen konkrete tall på utviklingen, men følger nok trendene til resten av landet, sier Roald Nilsen i Coop Norge.

5 Lokalmat i vinden 5 Foto: Rune Muladal Eide Handel ønsker alle velkommen av Rune Muladal Mathuset Eide handel er det største lokalmatvarehuset i Troms. De tilbyr unike matopplevelser gjennom en stor ferskvareavdeling med alltid lokale ferske råvarer. - Vi selger veldig mye lokal mat. Av ei nettoomsetning på rundt 80 millioner er rundt 40 % fra lokale produkter. En stor del av dette er ferskvarer fra Nord - Norges eget spisskammer. I løpet av tre vintermåneder selger vi for eksempel rund 20 tonn lokal fisket torsk. Vi har et eget godkjent fiskemottak som muliggjør levering av fisk direkte til oss. - På Eide Handel setter vi matglede og matkultur i høysetet. Vi bestreber oss for å frem- skaffe de beste lokale råvarene som et godt utgangspunkt for et smakfullt måltid. Vi er hele Nord-Norges Mathus med egne merker som Alpelam fra Lyngen og Kveita fra Yttersia, forteller kjøpmann Bård E. Pettersen hos Eide Handel. Mathuset Eide Handel er Tromsøs eneste selvstendige butikk og er ikke med i noen profilert kjede. Siden 1953 har Eide Handel vært knyttet til lokalmiljøet i Eidkjosen på Kvaløya. Som landhandel for bygdas egne, til å bli et mathus hvor folk fra hele Troms kommer for å få ekte matopplevelser. - Lokalmat er viktig for vår eksistens. Uten lokale produsenter og leverandører hadde vi ikke hatt den markedsposisjonen vi har i dag. Vi ser det som nødvendig å holde oss unna de store kjedene for å kunne være mer utradisjonell og ha et bredere sortiment med høyt innslag av lokale matprodukter. - Vi har aldri sagt nei til en lokal leverandør som vil prøve sine produkter på markedet. Butikken selger alt fra snarefangede ryper, måsegg fra yttersida og bærprodukter fra vidda. Alle småskalaleverandører er velkommen til oss og vi ønsker at disse tar kontakt hvis de har noe å levere. Daglig leder Bård Pettersen ved Eide Handel i Tromsø med produkter fra Siss Heidi Hansen fra Rolvsøya. Foto Rune Muladal - Vi utvider stadig vårt vareutvalg. Nettopp har vi fått avtale om å selge et produkt med forskjellige typer bær og urter fra Rolfsøya. Dette skal vi selge med stolthet, ser Bård Pettersen som ønsker enda flere småskala lokalmat produsenter fra Nord-Norge velkommen.

6 6 Salg og distribusjon Ulike behov ulike løsninger! Er du lokalmatprodusent og ønsker produktene dine inn i butikkhyllene til dagligvarekjedene, er det mange brikker som skal på plass. En av dem er distribusjon til varemottaker. Det finnes mange løsninger som dekker ulike behov, og noen produsenter benytter seg av flere distribusjonsløsninger parallelt. Noen transportløsninger ivaretar kun selve transporten, mens andre også kan ta seg av innsalg, hylleplassering og butikkoppfølging. Trenden er at butikken ønsker lokalmat i hyllene, men av logistiske hensyn ønsker færrest mulig bilder til rampen i varemottaket. I denne utgaven av matlyst har vi sett på noen aktuelle distribusjonsløsninger i landsdelen. Vi har også spurt produsenter om deres erfaringer. Transport av kjølevare med TINE sitt distribusjonssystem: Lokalmat BA Konkurrer der dere må, men samarbeid der dere kan av Ulrike Naumann, Bioforsk Dette samvirket ble stiftet i 2005 av lokalmatprodusenter i hele landet, støttet av LMD. Lokalmat BA tilbyr sine medlemmer transport av kjølevarer til butikker i hele Norge gjennom sin avtale med TINE Transport. Tine Transport har ca butikker fra alle de store dagligvarekonsernene på sin kundeliste og om lag dropp-punkt i året. Har du som lokalmatprodusent et transportbehov for bestilt/solgt kjølevare, kan dette være en aktuell ordning. Alt av avtaler gjøres fra den enkelte bedrift, dvs det er kun selve transporten som administreres gjennom Lokalmat BA. Transport til nærmeste TINEterminal ordnes av den enkelte bedrift selv. Det pågår også et pilotprosjekt i Lokalmat BA som prøver ut felles oppfølging av produktene i butikkhyllene. Foreløpig er det tre bedrifter som er involvert i dette. Fra høsten vil Lokalmat knytte flere produsenter til butikkoppfølgingen. En tredje tjeneste som Lokalmat BA har engasjert seg i er kompetanseheving innen salg og markedstilpasning med mål om å profesjonalisere lokalmatbransjen som ønsker å komme inn og forbli i dagligvaremarkedet.

7 7 Landsdekkende nettverk med avtaler for distribusjon av lokalprodusert mat: Spesialgrossisten AS og Godt Lokalt av Ulrike Naumann, Bioforsk Spesialgrossisten AS er et landsdekkende nettverk av mindre, selvstendige transportfirma som er et supplement til dagligvarekjedenes egne grossistsystemer. Her kan lokalmatprodusenter ikke bare få dekket sitt transportbehov: under paraplyen Godt Lokalt tar Spesialgrossisten AS seg av innsalg, transport, service og oppfølging i butikk, varedataregistrering og retur. I praksis kjøper Godt Lokalt inn produktene fra lokalmatprodusenten og selger videre til de store kjedene. Salg og distribusjon Når du som lokalmatprodusent tar kontakt med Spesialgrossisten AS første gang, vil Godt Lokalt avtale et møte med der man går gjennom produksjonen for å sjekke at alt av forutsetninger mht godkjenninger, merking, matvaresikkerhet er ivaretatt. Ofte blir også produktet sendt til et prøvekjøkken for å testes der. Etter at partene er blitt enige om pris starter innsalg til de store kjedene. I hvert enkelt tilfelle vurderes det om produsenten bør være med: ingen andre kjenner produktet så godt som produsenten selv! Gjennom dette systemet kan lokalmatprodusenter selge sine produkter i mindre kvanta, og det er også mulighet for å levere sesongvarer. Viktig er imidlertid at produsentene er leveransedyktig på innmeldt volum. Returvarene tar Godt Lokalt seg av. Som regel vil produsenten måtte ta tap som skyldes produksjonsfeil, mens Godt Lokalt tar retur på grunn av datomerkingen. I Nord-Norge er det fire transportfirma fra Finnsnes, Harstad, Sortland og Bodø, som er medlemmer i Spesialgrossisten AS. Det nordligste av disse er Bjørnar Simonsen AS som dekker hele Finnmark, mesteparten av Troms og deler i Nordland. Det er også dette firmaet som forhandler med kjedene i hele Nord-Norge på vegne av Spesialgrossisten AS og Godt Lokalt. Informasjon: RICA lokalmat på menyen av Ulrike Naumann, Bioforsk Rica har siden 2006 satset på lokal mat på menyen, og har i dag avtale med over 100 lokalmatprodusenter. Disse leverer til sammen nesten 600 produkter til ett eller flere Rica-hoteller i Norge, derav fire i Nord-Norge. Disse er Rica Kirkenes, Rica Hotell Alta, Rica Ishavshotell Tromsø og Rica Svolvær Hotell. Innpass i ett av Rica hotellene skjer vanligvis gjennom enten at Rica aktivt saumfarer markedet i nærområdet eller på anbefaling fra andre aktører i lokalmatbransjen. Aktuelle lokalmatprodusenter får besøk av KSL-matmerk som på vegne av Rica godkjenner produksjonen både med tanke på mattrygghet og generell egnethet av produkt, produsent og produksjonslokaler. Etter dette inngår Rica og produsent et tett samarbeid der emballasje, volum, produktspekter og andre leveringsbetingelser er på dagsorden. Dersom produsenten har en stor nok produksjon vurderes det også salg til flere hoteller i kjeden. Martina Rabsch, ansvarlig for mat og drikke på Rica sitt hovedkontor oppsummerer slik: Vi i Rica ser at påfallende mange lokalmatprodusenter har mye å gå på når det gjelder kremmerånden. Kunden, og dermed hotellene er interessert i de gode, lokale produktene OG den gode historien rundt disse. Ren, nordisk mat er i vinden for tida, og det unike, lokale preget er et viktig salgsargument. 400 Rica-ansatte har vært på kurs for å lære de å snakke varmt om den gode, lokale maten. Men for å få til dette må også bonden selge seg inn og fortelle om seg, sin gård og sine produkter. Brenner produsenten for sitt arbeid og sine produkter, vil han også kunne lykkes med salget.

8 8 I markedet Ostemaker Øverli I det lille gårdsysteriet i Pasvik, lengst nord og øst i Norge, håndlager Ostemaker Ivar Øverli sine oster etter gamle tradisjoner. Hvor og Hvordan selger du? Tar imot bestillinger via e-post og telefon/sms. Følger opp via e-post og telefon. Når vi har vært så heldig å bli leverandør til hoteller og restauranter, gir det svært stor oppmerksomhet, og det vil bli et voksende marked. Etter 4 år med stor oppmerksomhet, selger ostene seg selv. Når produksjonen kommer på 200 kg i måneden, vil vi nok måtte ta nye grep for å øke kundegrunnlaget. Hvordan frakter du varene? Varene pakkes i plastkasser og sendes i all hovedsak som busspakke i Finnmark. Det er en pris uansett hvor i Finnmark. Fordeler med dette valget? Fordelen er at vi kan levere varene den ene ettermiddagen, og så sendes de fra Kirkenes/Hesseng morgenen etter, og kundene får varene samme dag. Det er rimelig og har til nå kostet kr. 120,- inkl. 8% mva pr. kolli. Ulemper med dette valget? Det har hendt at pakken får seg en æresrunde (linjeost kalles det) og har måttet overnatte på annet sted. Mydland AS H. Mydland ble etablert i 1920 og i dag drives bedriften videre av 3.og 4. generasjon Mydland. Vi holder til i nye og moderne lokaler i Tromsø, og har 30 ansatte. Mydland AS er produsent og leverandør av pølser, pålegg, spekemat, kjøttvarer, vilt, fjørfe, Souse Vide/ferdigmat og fine food. Hvor selger du? Vi har vårt hovedmarked i Nord- Norge, men har distribusjon over hele landet. Hvordan selger du? Salgsoppfølging gjøres av egne selgere eller gjennom salgsoppfølgingsselskap. Hvordan frakter du varene? Vi benytter ulike distribusjonsløsninger tilpasset kunden. Men hovedsakelig er det direkte distribusjon med egne biler, Bring, Tine eller Budbil Fordeler med dette valget? Fordelen med dette er at vi har direkte kontakt med kunden og mister ikke varen av synet. Mindre svinn og ekstrakostnader. Ulemper med dette valget? Litt mer arbeidsomt på grunn av logistikkoppfølging. Kjerringøy gård Kjerringøy Gård består av inn- og utmarka fra Handels-stedet. Gården drives økologisk og det er i dag en allsidig produksjon av melk, kjøtt, egg, bær, grønnsaker og poteter. Driver i tillegg Markens Grøde, ysteri, steinovnsbakeri og kafè samt allsidig produksjonskjøkken med alt fra elgkarbonader, flatbrød, sjokolade og nå til sist; øl. Hvor selger du? - Vi selger først og fremst lokalt på Kjerringøy, dernest på messer og Bondens Marked i Bodø. Har prøvd oss i butikk i Bodø men drukner her i mengden av andre varer. Hvordan selger du? - Det blir først og fremst direktesalg Hvordan frakter du varene? - I og med kort avstand inn til Bodø er det ikke krav om kjøling under transport så vi tar oss av frakt på egenhånd Fordeler med dette valget? -Fordelen er at størsteparten av omsetningen går til oss selv. Ulemper med dette valget? - Ulempen er selvsagt at vi har et lavere produksjonsvolum enn om vi hadde hatt et større distribusjonsnett.

9 Lyngen reker AS 9 Lyngenreker på Lenangsøyra benytter seg av bred og lang erfaring med håndtering av reker. Vår visjon: Lyngen Reker skal være en av Norges fremste leverandører av ferske kvalitetsreker. Vi skal tilby rekeprodukter, hvor opprinnelse, tradisjon og kvalitet er kundens viktigste preferanser og dermed utvikle et lønnsomt, effektivt og bindende samarbeid i de viktigste rekemarkedene. Hvordan selger du? -Gjennom salgsselskapet Norway Prawns AS på eksport, ellers alt selv. Hvordan frakter du varene? Med fly og bil Fordeler med dette valget? Raskt og god kjølekjede Ulemper med dette valget? Kostbart og tidsfaktor I markedet Hvor selger du? -Vi selger til Norge, Sverige, Finland og Frankrike. Nordlysmat AS Nordlysmat sanker ville urter og bær i Finnmark, og videreforedler til urteoljer, gløgg, geleer, drikker og krydder. Toril Bakken Kåven er daglig leder, og de har til sammen ca. 3 årsverk. Hvor selger du? -Vi selger til dagligvare, attraksjoner og gavebutikker, mest i Nord-Norge, men vi leverer til butikker i hele landet. I tillegg selger vi litt på messer og marked, men det er ikke hovedfokus. Hvordan selger du? -Vi drar rundt på salgsmøter, og følger opp den enkelte butikk med telefon og møter. Det er kjempemye arbeid. For å bygge opp om salget ute i butikk, holder vi mange demoer i butikk i løpet av året. Hvordan frakter du varene? -Varene fraktes av ulike fraktselskaper, eller koordinerer slik at vi selv drar ut med varer til butikk når vi holder demo i nærheten. Vi har også forsøkt distribusjonsselskap, men det fungerte dårlig for oss, siden vår type produkter er såpass ny i markedet at de krever tett oppfølging. Fordeler med dette valget? -Vi får nær og god kontakt med butikksjefer, og god føling på hva som selger eller ikke. Vi holder oss godt oppdatert på hva som skjer ute i markedet. Ulemper med dette valget? -Svært tidkrevende, og det krever mye ressurser, både tid og penger, til å reise rundt. Denne tiden skulle vi gjerne hatt til å produsere og utvikle flere produkter. Saltfjellet reinprodukter Vi er en tradisjonsrik samisk familiebedrift på Saltfjellet, som produserer og selger produkter fra egen rein. Vi har som mål å selge alt lokalt det vi produserer. Hvor og Hvordan selger du? -Vi selger direkte til forbruker fra eget utsalg, hjemme eller på messer-torg, til lokale resturanter og kafeer, samt til butikker via engrosfirmaet Nordlandsmat AS hvor vi er medeiere. Vi tar direkte kontakt med storkjøkkenbedrifter, og får en del henvendelser via egen hjemmeside. Hvordan frakter du varene? -Vi frakter ut varene med egen bil med frys eller kjøl, eller med distribusjonsbilen til Nordlandsmat AS.@ Fordeler med dette valget? -Direkte kontakt med forbruker, raskere levering og ikke minst billigst mulig transport. Ulemper med dette valget? Det tar mye tid å levere sjøl.

10 10 Nytt hygieneregelverk konsekvenser for næringsmiddelbedrifter Karl Erik Birkeland, seniorrådgiver Mattilsynet Foto: KSL Matmerk Markedstjenester for lokalmatprodusenter I det nye utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk er markedskompetanse et satsingsområde. Landbruks- og matdepartementet har besluttet å etablere et nytt prosjekt for markedstjenester til lokalmatprodusenter, og KSL Matmerk har fått 2 mill kroner til dette prosjektet. Lokalmatprodusenter vil gjennom prosjektet kunne få hjelp gjennom et første og andre besøk i egen bedrift. Første besøk er gratis. Kurs, studieturer, mentorordninger og andre tiltak kan også være aktuelle. Minsteprisen for å delta på kurs er 1000 kr pr deltaker. Området markedstjenester er omfattende. Du kan bl.a. få hjelp til å velge salgskanal, for det er viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilken kanal som er riktig for din bedrift og dine produkter. I noen tilfeller er det eksempelvis mer lønnsomt å selge selv via eget utsalg og Bondens marked enn gjennom dagligvare. Planlegger du å selge gjennom dagligvare eller storkjøkken, er det mange forhold som må være på plass. Disse forholdene må du være kjent med før du går i forhandlinger. Prisfastsetting og kalkulering er viktig for å sikre lønnsomhet. Erfaringen er at det er vanskelig å heve en pris dersom prisen er satt for lavt i utgangspunktet. Mange andre temaer kan være aktuelle, slik som hvilke kanaler som egner seg best for markedsføring og profilering av nettopp dine produkter. KSL Matmerk vil i 2011 utvikle noen standardkurs i ditt nærområde i samarbeid med Kompetansenavene. Kursene vil omfatte tematikken som nevnt ovenfor, men kan også gjelde strategier, samt mulighet og modeller for produsentsamarbeid. I tillegg vil KSL Matmerk utarbeide et e-læringskurs innen området prisfastsetting og kalkulering. Prosjekt markedstjenester til lokalmatprodusenter skal gjennomføres i nært samarbeid med kompetansenavene og Innovasjon Norge. Det innebærer en økning i midler til markedskompetansetiltak for lokalmatprodusenter er et prøve- og utviklingsår for prosjektet. Gabriella Dånmark er prosjektansvarlig i KSL Matmerk, og treffes på tlf eller e-post gabriella.danmark@ kslmatmerk.no. Du kan også ta kontakt med Kompetansenettverket: hilde.halland@bioforsk.no. For alle som produserer eller selger mat bør det være en selvfølge at man sikrer seg at maten man håndterer er helsemessig trygg. Det viktigste er naturligvis å sikre at kundene får trygge matvarer, men en bevisst holdning til mattrygghet kan også bidra til at næringsmiddelbedrifter får bedret sitt omdømme og økt sin lønnsomhet. Den 1. mars 2010 ble EUs felles regelverk for næringsmiddelhygiene (også kjent som hygienepakken eller matlovpakken) gyldig i Norge. Regodkjenning Det nye hygieneregelverket krever Mattilsynets godkjenning av mange virksomheter som håndterer produkter fra dyreriket, men mange er unntatt: Rene primærprodusenter, men ikke dersom de foredler varene, for eksempel regnes ikke et gårdsysteri som primærproduksjon. Detaljister som bare selger til sluttforbrukere, for eksempel vil et restaurantkjøkken eller en dagligvarebutikk som regel være unntatt godkjenningsplikten selv om de selger kjøttvarer. Virksomheter som kun omsetter lokalt, til detaljister og i mengder mindre enn 300 kg i uka, for eksempel vil et lite gårdsysteri kunne levere en begrenset mengde varer til restauranter og butikker i sitt nærområde uten å bli godkjenningspliktig. Mange av de godkjenningspliktige virksomhetene hadde en autorisasjon etter det gamle regelverket. Disse gamle godkjenningene er i prinsippet utløpt, og virksomhetene har selv ansvar for snarest mulig å søke om re-godkjenning etter det nye regelverket. Virksomheter som mangler slik re-godkjenning vil kunne bli stengt av Mattilsynet ved utløpet av HACCP De fleste næringsmiddelvirksomheter (med unntak av primærprodusenter) skal nå ha et kvalitetsstyringssystem basert på HACCP-prinsippene. HACCP er en forkortelse for Hazard Analysis and Critical Control Points (risikoanalyse og kritiske styringspunkt). Bruk av et HACCP-system forutsetter at virksomheten har gode grunnforutsetninger på plass (generell hygiene, opprettholdelse av kjølekjede, skadedyrkontroll m.m.) Det er mulig å benytte seg av ekstern konsulenthjelp for å få på plass et styringssystem. Men det er viktig at systemet utarbeides i tett samarbeid med virksomhetens ledelse og ansatte. Et system som ikke er tilpasset den enkelte virksomheten har liten verdi! Det er viktig at systemet er laget på en måte som gjør det enkelt for de som arbeider i virksomheten å bruke systemet i sitt daglige virke.

11 Sjømat 11 RASKT OG GODT: Torsk med pesto er en av som Eksportutvalget for fisk frister norske TV-seere med. Fotograf: Esten Borgos Sjømatens hjemmeseier Eksportutvalget for fisk satser stort for å skape norsk sjømatglede. Norsk sjømat er ikke bare en internasjonal suksess. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt mer enn 18 kilo sjømat hjemme, og Eksportutvalget for fisk (EFF) satser mye på at vi skal spise enda mer. I år bruker organisasjonen 42 millioner kroner innenlands, over 50 prosent mer enn året før. Vi ser stor verdi i å satse på det norske markedet. For det første fordi nordmenn er glad i fisk og annen sjømat, for det andre fordi det betyr mye internasjonalt at råvarene står sterkt på hjemmebane, sier markedsdirektør Merete Kristiansen i EFF. Nye hverdagssmaker I kommunikasjonen med sjømatglade nordmenn bruker EFF reklamefilmer for første gang på mange år. I filmene løftes spesielt råvarene laks, torsk og reker fram som hverdagsmat med utradisjonelle smaker. I tillegg til filmene om laks, torsk og reker, har EFF produsert filmer der Marit Bjørgen snakker om fiskens gode effekter på helsen. Digitale kanaler Reklamefilmene på TV skaper også trafikk til EFFs digitale kanaler, en annen viktig satsing for å skape engasjement for norsk sjømat på hjemmebane. På slutten av fjoråret kom forbrukerportalen Godfisk.no i ny drakt. De tre første månedene av 2011 har nettstedet hatt besøk, noe som er 80 prosent mer enn i På Facebook har Godfisk snart tilhengene, som diskuterer oppskrifter, ber om tips og inspirerer hverandre. Det er krevende, men framfor alt spennende å være til stede i sosiale medier. Facebook skaper dialog, både mellom oss og forbrukeren og mellom forbrukerne. I denne dialogen ser vi et stort engasjement for norsk sjømat. Vi har fått mange nye ambassadører det siste året, sier Kristiansen. TV er en unik kanal for å vise matglede og sensoriske opplevelser. Et veldig godt eksempel er filmen med den dampende bacalaogryten som vi sendte like før påske. Du kjenner nesten lukten helt hjem, sier Kristiansen.

12 Returadresse: Bioforsk Nord Holt Postboks Tromsø n Matkontakter i Finnmark: Marit Sundt tlf polarurt@gmail.com Rune Olsen Innovasjon Norge avd. Alta tlf rune.olsen@innovasjonnorge.no Åse Vøllestad Fylkesmannen i Finnmark tlf avo@fmfi.no n Matkontakter i Troms: Hilde Halland Bioforsk Nord Holt tlf hilde.halland@bioforsk.no Ulrike Naumann Bioforsk Nord Holt tlf ulrike.naumann@bioforsk.no Mariann Sandnes Innovasjon Norge tlf mariann.sandnes@innovasjonnorge.no Siv Mari Eilertsen Fylkesmannen i Troms tlf siv.mari.eilertsen@fmtr.no n Matkontakter i Nordland: Ragnhild Renna Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland tlf ragnhild.renna@lr.no Cathrine Markussen Mosjøen videregående skole tlf cathrine.markussen@mon.no Elisabeth Utstøl Pettersen Innovasjon Norge tlf elpet@innovasjonnorge.no Alf Thynes Fylkesmannen i Nordland tlf ath@fmno.no Juni Strategikonferanse for matsatsning i Finnmark. Kontakt: Åse Vøllestad, Fylkesmannen i Finnmark Lofoten internasjonale matfest, Bondens Marked Tromsø, Bondens Marked Bodø, Landbruksmesse, Balsfjord. Juli Gladmat i Stavanger, Trøndersk matfestival, August Vikingfestivalen på Borg, Lofoten Bondens Marked, under Villmarksdagene, Beiarn Bondens Marked Tromsø, Vesterålen Matfestival - en hyllest til golfstrømmen, Den Norske Matfestivalen, Ålesund, Bondens Marked Bodø, September Fiplingdasmartnan, 3. Bondens Marked Tromsø, Bergen Matfestival - bønder i byd n, Bondens Marked Bodø, Nordnorsk Matfestival, Matstreif, Oslo Bondens Marked Tromsø, Arena Nord, Arktisk kokk og Verdiskapingsprisen 2011, Tromsø. og Tiendebytte i Mosjøen - Norges eldste matfestival, Bondens Marked Bodø, Matfestivalen i Lofoten, sept - 2. okt: Fårikålfestivalen i Dyrøy, Oktober Bondens Marked Tromsø, Varanger King Crab Festival, 8. Bondens Marked Bodø, Bondens Marked Tromsø, sept - 2. okt: Fårikålfestivalen i Dyrøy, November Førjulseventyret i Henningsvær starter. Se Facebook. 26. Bondens Marked Tromsø, Desember Bondens Marked Tromsø, Bondens Marked Tromsø Mat på Mære (februar/mars 2012) Kalender