MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Eldrerådet Møtested: Smio, Rådhuset 4. etg Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Eldrerådet Møtested: Smio, Rådhuset 4. etg Dato: Tidspunkt: 09:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Fagsjef Anne Kjersti Drange møter. Fagsjef Gunnar Brynjulfsen møter Øystein Holmelid Leder Side1

2 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 5/14 PS 6/14 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL PS 8/14 Møtekalender høst /802 PS 9/14 PS 7/14 Valg av medlemmer til medvirkningsgruppe Kommuneplanens samfunnsdel MELDINGER 2013/9702 RS 2/14 Prosjekt Askøy - en demensvennlig kommune 2013/7327 RS 3/14 Folkehelseprofil Askøy 2014/549 RS 4/14 Markering av grunnlovens 200-årsjubileum i Askøy 2013/5862 RS 5/14 Språksprell 2014/1836 Side2

3 PS5/14GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS6/14GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side3

4 MØTEKALENDER HØST 2014 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldreråd Formannskapet 27/ Utvalg for teknikk og miljø 61/ Eldrerådet 8/ Utvalg for oppvekst og levekår 32/ Kommunestyret Saksbehandler: Else Gammelsrød Arkivsaknr.: 2014/802-1 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø Vedtak: Utkast til møtekalender høsten 2014 vedtas. Behandling: Øystein Gundersen (H) fremmet rådmannens innstilling: Utkast til møtekalender høsten 2014 vedtas. Avstemming: Øystein Gundersens forslag: Enstemmig. Møtebehandling i Formannskapet Vedtak: Utkast til møtekalender for høsten 2014 vedtas. Behandling: Ordfører Siv Høgtun (H) foreslo: Utkast til møtekalender for høsten 2014 vedtas. Side4

5 Avstemming: Ordfører Siv Høgtuns forslag: Enstemmig RÅDMANNENS INNSTILLING: Utkast til møtekalender høsten 2014 vedtas. Avgjøres av: K Behandles i følgende utvalg: Eldreråd, F, UOL, UTM Saksopplysninger: I hht kommunestyrevedtak fremmes utkast til møtekalender som sak. Vedrørende budsjettprosessen vises det til Budsjett 2015 / Økonomiplan Aktivitets- og tidsplan. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Else Gammelsrød Leder politisk sekretariat Side5

6 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2014 ASKØY KOMMUNE K-st. = Kommunestyremøte F-sk. = Formanskapsmøte UOL Utvalg for Oppvekst og Levekår UTM Utvalg for Teknikk og miljø JULI AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 1 T 1 F 1 M 1 O UOL 40 1 L 1 M ELR 2 O 27 2 L 2 T 2 T UTM 2 S 2 T 3 T 3 S 3 O 36 3 F 3 M ELR-budsjett 3 O UOL 49 4 F 4 M 4 T 4 L 4 T 4 T UTM 5 L 5 T 5 F 5 S Statsbudsjett 5 O UOL-budsjett 45 5 F 6 S 6 O 32 6 L 6 M Høstferie skole 6 T UTM-budsjett 6 L 7 M 7 T 7 S 7 T 7 F 7 S 8 T 8 F 8 M 8 O 41 8 L 8 M 9 O 28 9 L 9 T F 9 T 9 S 9 T 10 T 10 S 10 O 10 F 10 M 10 O Høring budsj. slutt F 11 M 11 T 11 L 11 T F-buds.oppf T 12 L 12 T 12 F 12 S 12 O F 13 S 13 O 13 L 13 M 13 T 13 L M 14 T 14 S 14 T F - saker 14 F 14 S 15 T 15 F 15 M 15 O 15 L M 16 O 16 L 16 T 16 T 16 S 16 T 17 T S 17 O 17 F 17 M 17 O 18 F 18 M 18 T L 18 T 18 T K 19 L 19 T 19 F 19 S 19 O 19 F Ferie K 20 S 20 O 20 L 20 M 20 T L 21 M 21 T S 21 T 21 F 21 S 22 T 22 F Ferie K 22 M 22 O 22 L 22 M 23 O 23 L 23 T F-status budsj T F-budsjettseminar 23 S 23 T 24 T S 24 O 24 F F-budsjettseminar 24 M 24 O Julaften 25 F 25 M ELR 25 T K L 25 T F-Innst. budsjett 25 T 1. Juledag 26 L 26 T 26 F 26 S 26 O Høring budsj. 26 F 2. Juledag 27 S 27 O UOL 27 L 27 M Tinget Vest 27 T L 28 M 28 T UTM S 28 T 28 F 28 S 29 T 29 F 29 M ELR 29 O 29 L 29 M 30 O L 30 T 30 T K 30 S T 31 T 31 S 31 F 31 O Nyttårsaften L Side6 1

7 MØTEPLAN FOR HØSTEN 2014 ASKØY KOMMUNE K-st. = Kommunestyremøte F-sk. = Formanskapsmøte UOL Utvalg for Oppvekst og Levekår UTM Utvalg for Teknikk og miljø Side7

8 VALG AV MEDLEMMER TIL MEDVIRKNINGSGRUPPE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet 9/ Likestilling- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd 5/ Råd for funksjonshemmede Saksbehandler: Synne Guldberg Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Følgende personer velges ut til å delta i medvirkningsgruppen til Kommuneplanens samfunnsdel fra : SAMMENDRAG Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Vi ber om at det velges ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Avgjøres av: Behandles i følgende utvalg: Side8

9 Videre saksgang: Saksopplysninger: Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden mars juni I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Følgende råd, utvalg og organisasjoner er invitert til å delta i medvirkningsgruppene: Barn- og unges representant Eldrerådet Flerkulturelt råd Likestillings- og mangfoldsutvalget Vilt- og innlandsfiskenemda Råd for funksjonshemmede UKS Idrettsrådet Sang- og Musikksamskipnad Kommunalt Foreldreutvalg Foreldreutvalg for barnehager Naturvernforbundet Askøy Næringslivsforening Askøy Kvinne og familielag Det planlegges tre møter. Det første møtet vil avholdes når planprogrammet er på høring. Det andre møtet vil avholdes mens planen er under utarbeidelse høsten 2014, og det tredje møtet når selve planutkastet er på høring våren Vi ber om at det velges ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Det første møtet vil avholdes i kommunestyresalen mandag 7. april klokken Vurdering: Folkehelseperspektiv: Vedlegg: 1 Forslag til planprogram 2 Invitasjon til medvirkningsgrupper Side9

10 Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Knut Natlandsmyr Fagsjef Side10

11 Kommuneplanens samfunnsdel Tett på utviklingen - tett på menneskene Forslag til planprogram Datert Side11

12

13 Forslag til planprogram, Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet Formålet med planarbeidet Viktige forutsetninger for planarbeidet Plan- og bygningsloven Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Samfunnsdelens satsingsområder Satsingsområde: Folkehelse Satsingsområde: Barn- og unge Satsingsområde: Tilhørighet og levende lokalsamfunn Satsingsområde: Næringsutvikling og verdiskaping Arealstrategi Organisering og medvirkning Organisering Fremdrift Medvirkning Viktige spørsmål i planarbeidet Side13

14 Forslag til planprogram, Bakgrunn for planarbeidet Kommuneplanlegging Kommuneplanen er kommunens viktigste verktøy for å legge til rette for ønsket samfunnsutvikling, arealforvaltning og tjenesteproduksjon. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Gjennom kommunal planstrategi , vedtatt , har Kommunestyret vedtatt å starte opp revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder. Samfunnsdelen er i tillegg med på å definere og formidle kommunens identitet og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Planprogram For alle kommuneplaner skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet er en plan for planarbeidet og skal gjøre rede for formålet, planprosessen med frister og deltagere, opplegg for medvirkning, beskrivelse av hva planen skal omhandle og behov for utredninger. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til offentlige høringsinstanser og andre interesserte. I høringsperioden er det mulig å komme med merknader og innspill til planarbeidet. Med bakgrunn i merknader og innspill vil Kommunestyret vedta endelig planprogram. 2. Formålet med planarbeidet Kommunestyret har i K-sak 29/13, vedtatt ny visjon for Askøy kommune som skal legges til grunn for kommuneplanarbeidet: «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hovedmålet med planarbeidet er å utarbeide Kommuneplanens samfunnsdel for perioden Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og strategier for den langsiktige og bærekraftige samfunnsutviklingen av Askøy kommune. For at planen skal bli et godt styringsverktøy har Formannskapet vedtatt at det settes følgende målsettinger for planarbeidet: Samfunnsdelen skal: - Være overordnet og tverrfaglig. - Forankre og synliggjøre kommunens nye visjon: «Tett på utviklingen tett på menneskene». - Vedta mål for befolkningsveksten. - Vedta tydelige satsingsområder som skal gis særlig oppmerksomhet i planperioden. For hvert satsingsområde skal det utarbeides mål (slik vil vi ha det) og strategier (slik gjør vi det). - Inneholde en arealstrategi som skal gi føringer for kommuneplanens arealdel. 2 Side14

15 Forslag til planprogram, Planprosessen skal: - Bidra til positiv omdømmebygging. - Være åpen og inkluderende og legge til rette for aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner. - Forankre planarbeidet godt i kommunen både politisk og administrativt. - Videreutvikle og klargjøre forbindelsen mellom kommuneplanen og handlingsdel med økonomiplan, som skal rulleres årlig. 3. Viktige forutsetninger for planarbeidet Det er et viktig prinsipp at kommunene i sin planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. 3.1 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven legger de ytre rammene for hvordan kommunen skal drive sin planlegging. I lovens formålsparagraf 1-1 heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Videre skal planlegging etter loven bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern. Planleggingen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Loven fremhever prinsippet om universell utforming og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningslovens 3-1 ramser opp viktige oppgaver og hensyn som planer etter loven skal ivareta. Denne paragrafen tydeliggjør imidlertid også at planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger og ikke være mer omfattende enn nødvendig. 3.2 Nasjonale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. Hensikten er å gjøre planleggingen mer målrettet og sikre at viktige nasjonale interesser blir ivaretatt. Nasjonale forventinger vedtatt i 2011, fokuserer på følgende hovedtema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 3.3 Regionale føringer Regional planstrategi beskriver utviklingstrekk, utviklingsmuligheter og utfordringer for Hordaland i denne perioden. Dette er utfordringer som i stor grad er sammenfallende med de utfordringer Askøy peker på i sin planstrategi. 3 Side15

16 Forslag til planprogram, Den regionale planstrategien gir også en oversikt over gjeldende regionale planer som skal legges til grunn for kommunal planlegging. Det er i tillegg igangsatt en rekke planer som har betydning for Askøys egen planlegging. Særlig viktig for arbeidet med samfunnsdelen er følgende planarbeid: Regionale plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Regional plan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Regional næringsplan Regional plan for folkehelsearbeid 3.4 Kommunale føringer Planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Planstrategien skal drøfte kommunens utfordringer, og på bakgrunn av det ta stilling til kommunens totale planbehov. Planstrategi for Askøy kommune ble vedtatt av kommunestyret Planstrategien peker på følgende utfordringer for Askøysamfunnet i valgperioden: Askøys rolle i regionen Befolkningsvekst Bomiljø, lokalsamfunn og sentrumsområder Næring Natur, landskap og friluftsliv Samferdsel Samfunnssikkerhet, klima og miljø Helse og levekår Plansystem og kommunedelplaner Gjennom planstrategien har Kommunestyret også vedtatt et nytt plansystem for Askøy kommune. Vedtatt plansystem følger arbeidsdelingen i plan- og bygningsloven, der kommuneplanen fastsetter kommunens visjon og peker ut satsingsområder, tematiske kommunedelplaner utdyper ulike tema, og temaplaner konkretiserer og foreslår tiltak. Kommunens nye plansystem legger opp til at det skal utarbeides faste tematiske kommunedelplaner for følgende tema: Kommunedelplan Kultur og idrett Kommunedelplan Helse og levekår Kommunedelplan Oppvekst Kommunedelplan Næringsutvikling og verdiskaping Kommunedelplan Natur og landskap Kommunedelplan Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø Kommunedelplan Organisasjon 4 Side16

17 Forslag til planprogram, Samfunnsdelens satsingsområder Samfunnsdelen er en overordnet plan som ikke tar for seg alle kommunens utfordringer, men peker ut de viktigste satsingsområdene i planperioden. Valg av satsingsområder for dette planarbeidet er gjort med bakgrunn i Kommunal planstrategi og forarbeidet til denne. Til arbeidet med planstrategien ble det utarbeidet et grunnlagsdokument som resultat av en bred prosess i organisasjonen. Tverrfaglige arbeidsgrupper gjennomførte SWOT-analyser for følgende tema: Helse og omsorg Livskvalitet og oppvekstmiljø Verdiskaping og næringsutvikling Samfunnssikkerhet, klima og miljø Sentrums- og bygdeutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Samferdsel og infrastruktur I tillegg gjennomførte alle arbeidsgruppene forenklede SWOT-analyser med tema folkehelse og barn- og unge. SWOT-analysene ble gjennomført høsten 2011, og peker på viktige utfordringer og muligheter for Askøy som organisasjon og som samfunn, ut fra administrasjonens ståsted. Grunnlagsdokumentet inneholder også utvalgte statistikker som gir et mer utfyllende og nyansert bilde av de hovedtrekk som fremkommer i SWOTanalysene. Grunnlagsdokumentet var bakgrunn for vedtak av Kommunal planstrategi som gir føringer for hvilke tema som skal vektlegges i samfunnsdelen. Formannskapet har i sak 137/13, vedtatt at Kommuneplanens samfunnsdel skal ha følgende satsingsområder: Barn og unge Folkehelse Næringsutvikling og verdiskaping Tilhørighet og levende lokalsamfunn Videre har Formannskapet vedtatt at forholdet til miljø, klima og sikkerhet skal tas med i vurderingen i arbeidet med samfunnsdelen. Under presenteres de ulike satsingsområdene, med status, utfordringer og muligheter. Dette skal brukes som et utgangspunkt for det videre arbeidet med samfunnsdelen. Til hvert satsingsområde er det utarbeidet viktige spørsmål til hjelp i medvirkningsprosessen. Disse finner en i kap Side17

18 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Folkehelse Status Askøy har mange og gode naturgitte friluftslivs- rekreasjons- og naturområder. 90,5 prosent av alle barn mellom ett og to år går i barnehage. Andelen øker til 94,7 prosent for barn mellom tre og fem år. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt på Askøy er lavere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet. Hjerte- og karsykdom og sykdommer/plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt på Askøy enn i landet som helhet. Vi har en relativt ensartet boligstruktur, med stor overvekt av eneboliger. I forhold til antall kilometer med gang- og sykkelveg med kommunalt driftsansvar, er Askøy på sisteplass om vi sammenligner oss med de andre kommunene i vest. Registrerte arbeidsledige i prosent av befolkningen (15-74 år) er på 1,4 prosent for Askøy (Norge = 1,7 prosent). Utfordringer Langsiktig, tverrfaglig og systematisk folkehelsearbeid. Utjevning av sosiale forskjeller i helse blant våre innbyggere. Ivareta en bærekraftig utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov. Skape oppvekstmiljø og sosiale møteplasser som møter befolkningsstruktur og -vekst. Tilrettelegging for mer gange og økt bruk av sykkel for å øke den daglige fysiske aktiviteten. Forebygging og helsefremming gjennom hele livsløpet. Få egen organisasjon til å tenke folkehelse i alt vi gjør. Sikre et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Muligheter Enda mer og bedre samhandling om det helsefremmende og forebyggende arbeidet mellom kommune, det private næringsliv og frivillige lag og organisasjoner på Askøy. Fokus på forebygging fremfor behandling. Mer fokus og styrking av det lokale folkehelsearbeidet gjennom kommunens planlegging og planprosesser. Oppgradere og videreutvikle aktivitetsarealene på skoler og barnehager for å sikre barn og unge mulighet til mer fysisk aktivitet i hverdagen (skole- og fritid). Økt fokus på det helsefremmende og forebyggende arbeidet i barnehage og skole. Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud til alle barn og unge. Videreutvikle frisklivssatsingen i Askøy kommune. 6 Side18

19 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Barn- og unge Status Kommunen skiller seg ut som en kommune med høy andel barn. 27 % av innbyggerne er mellom 0 og 17 år. Tilflytting og den høye andel barn og unge gir press på tjenester til denne målgruppen. Fysiske rammer for tjenestetilbudet til barn og unge er under press. Barn og unge i Askøy har generelt gode oppvekstsvilkår med nærhet til barnehager, skoler, utdanningsinstitusjoner, natur og fritidstilbud. 9 av 10 barn mellom 1 og 2 år går i barnehage. Andelen øker med 5 prosent for barn mellom 3 og 5 år. Andelen med videregående skole eller høyere utdanning er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen 10. klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Psykiske vansker og sykdom fremstår som en særlig utfordring blant kommunens barn og unge. Kommunen har etablerte lavterskeltjenester til barn og unge som er med å bidra til tidlig innsats for familier i risiko. Askøy kommune har mange frivillige lag og organisasjoner for barn og unge Utfordringer Tjenestene til barn og unge er utfordret på kapasitet på grunn av befolkningsvekst og presset økonomi. Realisere satsinger som forebygging og tidlig innsats i tjenester med begrenset kapasitet. Utvikle gode fysiske rammer for tjenestene til barn og unge, både i forhold til skolebyggene og barnehagene sin kapasitet, lokalisering av hjelpetjenester samt behovet for lokaler til fritidsaktiviteter og organisasjoner. Helhetlig planlegging og strategiske satsinger på tvers av tjenester rettet mot barn og unge. Dårlig utbygd kollektivtilbud samt lite utbygd gang- og sykkelvegnett begrenser bevegelsesfriheten til barn og unge. Skape sammenhengende og helhetlige oppfølgingskjeder for barn og familier med behov for ekstra oppfølging er et område med vedvarende forbedringspotensial. Bygge opp tjenestetilbudet i takt med overføringen av oppgaver og ansvar fra stat til kommune. Møte behovet for et bredt og variert spekter av fritids- og kulturtilbud til barn og unge Muligheter Bevare og utvikle de gode oppvekstsvilkår, slik at alle barn og unge i Askøy har tilgang på: - Trygge voksne - Kvalitativt gode og helsefremmende barnehager og skoler - Natur-, kultur- og fritidsarenaer - Sammenhengende og meningsfull hjelp og oppfølging ved behov Øke innsatsen for barn og unge ved å ta utgangspunkt i behovet til den enkelte og sette sammen tjenestetilbudet deretter. Fortsette å rette fokus og øke kompetansen mot forebygging og tidlig innsats på de arenaer barn og ungdom ferdes. 7 Side19

20 Forslag til planprogram, Videreutvikle levende lokalsamfunn med møteplasser, aktiviteter og fritidstilbud til barn og unge som viktige bærebjelker. Forbedre helhetlige oppfølgingskjeder for barn og familier med behov for ekstra oppfølging. Styrke barn og unges deltakelse og muligheter til å drive med varierte aktiviteter ved blant annet å videreutvikle samarbeidet med frivilligheten. Sikre at barn og ungdom har god tilgang på informasjon og muligheter for medvirkning. 4.3 Satsingsområde: Tilhørighet og levende lokalsamfunn Status Attraktiv kommune med stor befolkningsvekst og boligutbygging. Askøy har en ung befolkning med høyere andel barn og lavere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Ensidig boligstruktur der enebolig er den dominerende boligtypen. Biltrafikk står for størstedelen av klimagassutslippene på Askøy. Mangel på uformelle fysiske, sosiale og kulturelle møteplasser. Askøy har mange gode friluftsområder og sammenhengende grøntdrag fra nord til sør. Nærhet og tilgang til sjøen er en viktig kvalitet ved bygdene. Askøy har mange lokale grendahus, velforeninger og frivillige organisasjoner som styrker tilhørigheten til lokalsamfunnet og gir en sterk bygdeidentitet. Utfordringer Press på infrastruktur og tjenestetilbud som blant annet gang og sykkelveg, skole, barnehage og helse. Skape en felles og tydelig Askøy-identitet Redusere biltrafikken Mangel på helhetlig og langsiktig planlegging. Få boenheter tilpasset ulike livsfaser. Lite ressurser til utbygging av tjenester og infrastruktur. Nærhet til Bergen gjør det vanskelig å etablere kulturelle og sosiale tilbud. Ivareta «blå-grønne verdier» i arealplanleggingen. Muligheter Sikre og tilrettelegge friluftsområder og verdifull strandsone (Siglingavatnet, Askøy på langs, markaområder, Herdla). Legge til rette for trygge uteområder og uformelle møteplasser som oppfordrer til sosial kontakt. Helhetlig og langsiktig planlegging gjennom gode planprosesser (plansystemet). Bedre kollektivtilbudet og sikre sammenhengende gang- og sykkelveger. Satse på interkommunalt samarbeid. Askøy som foregangskommune på tilrettelegging av friluftsområder. Kunne tilby innbyggerne bolig i alle livsfaser. Felles identitet og tettere samarbeid mellom bygdene 8 Side20

21 Forslag til planprogram, Satsingsområde: Næringsutvikling og verdiskaping Status Askøy har rundt bedrifter. Sju av ti askøyværinger mellom 15 og 75 år er sysselsatt. Askøy har flest arbeidsplasser innen helse og sosial (29 %). Deretter kommer tjenester (18 %) og varehandel (15 %). Over halvparten av de sysselsatte arbeider utenfor kommunen. Maritime næringer er i sterk vekst med etableringer av flere verdensledende bedrifter de siste årene. Askøy kommune er en av landets største gründerkommuner. Handelslekkasjen er på 640 millioner kroner i året. Utfordringer Stor utpendling. Stor etterspørsel etter kompetanse, særlig fagarbeidere, ingeniører og helsearbeidere. Stor handelslekkasje. Dårlige veier, særlig fylkesveien mellom Kleppestø og Herdla. Mangel på helhetlige næringskjeder. En stram offentlig økonomi som begrenser muligheten for å drive næringsutvikling. Svak/utydelig næringsprofil. Køkjøring. Manglende arealstrategi. Økende press på LNF-områder (landbruk, natur og friluft) Mangel på en helhetlig estetisk plan for næringsområder. Muligheter Bidra til at næringslivet på Askøy blir mer synlig for hverandre og andre. Kartlegge næringslivets kompetansebehov i årene framover. Styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv. Legge til rette for økt trivsel blant arbeidsinnvandrere. Være en pådriver for en ytre ringvei mellom Nordhordland, Askøy og Sotra. Sikre en attraktiv næringsutvikling i Kleppestø sentrum. Gjøre Askøy til et populært reisemål for turister. Legge til rette for flere kulturnæringer. Sikre en miljø- og klimavennlig næringsutvikling. Få flere askøyværinger til å handle i butikker på Askøy. 9 Side21

22 Forslag til planprogram, Arealstrategi Det er viktig å sikre god sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Samfunnsutviklingen som behandles i samfunnsdelen vil beskrive behov som må følges opp i arealdelen. En overordnet og helhetlig arealstrategi skal angi hovedprinsipper for arealdisponeringen og er bindeleddet mellom samfunnsdelen og arealdelen. Arealstrategien skal innarbeides i samfunnsdelen som et eget kapittel. Gjennom arealstrategien ønsker kommunen å gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen og behov for utbyggingsareal. Arealstrategien skal legges til grunn ved neste rullering av kommuneplanens arealdel, og vil legge premissene for håndtering av innspill til arealdelen. Det er gjennom kommuneplanens arealdel at arealbruken vil konkretiseres og fastsettes med juridisk bindende virkning. Det er viktig med en politisk involvering ved utarbeidelse av arealstrategien. Det vil bli utarbeidet et eget drøftingsnotat som skal belyse utfordringer og muligheter knyttet til ulike arealstrategier og Rådmannens anbefalinger til fremtidig arealdisponering. Notatet vil ta utgangspunkt i arealformålene i plan- og bygningsloven. Drøftingsnotatet vil bli lagt frem for politisk drøfting i Utvalg for teknikk og miljø og Formannskapet høsten Organisering og medvirkning 6.1 Organisering Planarbeidet er organisert som et prosjekt med Rådmannens ledergruppe som administrativ styringsgruppe. Prosjektledelse er lagt til Areal og samfunn. Det er opprettet en egen prosjektgruppe som har ansvar for fremdriften i arbeidet, og det vil bli opprettet nødvendige administrative arbeidsgrupper. Formannskapet er delegert myndighet til å behandle forslag til kommuneplan og vil fungere som politisk styringsgruppe for planarbeidet. 10 Side22

23 Forslag til planprogram, Fremdrift 6.3 Medvirkning I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings og beslutningsprosesser. Det betyr at befolkningen i et samfunn er med på å planlegge sin egen fremtid. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming. I prosessen med utarbeidelsen av planen, er det viktig å legge til rette for informasjon for å skape både engasjement og deltakelse. Askøys politikere og innbyggere vil få anledning til å delta aktivt i planprosessen. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, blant annet barn og unge. Forslag til planprogram sendes på høring til statlige og regionale myndigheter. Planprogrammet skal også drøftes i regionalt planforum. Planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn i Askøy kommunes kundesenter, på Rådhuset og på kommunens internettsider All informasjon om planprosessen vil finnes på nettsidene hvor det opprettes en egen fane «kommuneplanens samfunnsdel». Her vil det opprettes et eget skjema hvor man kan levere innspill. Samtidig er det ønskelig med publisitet i lokalavisen og oppslag/informasjon på båt og buss. For å engasjere og skape eierskap både til plan og prosess skal Kommunestyret og Ungdommens kommunestyre utføre en prosess som fokuserer på spørsmålene i planprogrammet som omhandler hvert satsingsområde. Det skal opprettes to medvirkningsgrupper bestående av representanter fra politiske råd, lag og organisasjoner, representanter fra næringslivet og barn og unges representant. Prosjektgruppen skal arrangere tre møter med disse i planprosessen. Et i høringsperioden til planprogrammet, et under utarbeidelse av planen og et når planen er på høring. Det å bringe representanter fra ulike grupper sammen gjør det mulig at nye ideer og læring om hverandre og premissene i planen utvikles. For å sikre medvirkning fra barn og unge skal to skoleklasser på Askøy utføre et «fremtidsverksted» der de får si noe om hvordan de ser for seg Askøy i 11 Side23

24 Forslag til planprogram, og hva som er spesielt viktig for barn og unge. For å representere ulike steder og problemstillinger på øyen skal det velges ut en klasse i nord og en klasse i sør. Prosjektgruppen ønsker å nå innbyggere, lag og organisasjoner der de bor og der de er. Målet er å reise rundt til bygder og lokalsamfunn. Dette skal annonseres i forkant og lag og organisasjoner vil tilskrives. Prosjektgruppen vil være tilgjengelig for informasjon og man kan komme med innspill til planen. Det vil være anledning for å gi innspill blant annet via pc og videopptak. Åpenhet og tidlig medvirkning er viktig for at alle skal kunne bevare sine interesser på en best mulig måte. Derfor vil hovedtyngden av medvirkning skje når planprogrammet er på høring, men medvirkningsgrupper, politikere og administrasjon vil involveres undervegs i prosessen frem mot en ferdig plan. 6.4 Viktige spørsmål i planarbeidet Spørsmålene under er utarbeidet til bruk i medvirkningsprosessen. Spørsmålene kan være til hjelp for innbyggerne når de skal komme med innspill til planen. De vil også bli brukt som utgangspunkt for den politiske medvirkningen og i dialogen med medvirkningsgrupper. Folkehelse Hva skaper god folkehelse? Hva fremmer god og rettferdig fordeling av helse? Hva er vi flinke på i dag i det forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva bør vi spesielt fokusere på i det forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva er viktigst for å fremme god helse? Hva er de største risikofaktorer for dårlig helse? Hva må vi gjøre for å sikre et tverrfaglig samarbeid om det lokale forebyggende og helsefremmende arbeidet? Hva er viktigst i samarbeidet med frivillig sektor i det lokale folkehelsearbeidet? Barn og unge Hva skal til for å skape gode oppvekstmiljø? Hva er det beste med å være barn/ungdom på Askøy? Hva er det viktigste å forbedre for barn og unge på Askøy? Hvilke fritids- og kulturtilbud mangler på Askøy? Hva skal til for at unge skal ønske å bli værende på Askøy som voksne? Tilhørighet og levende lokalsamfunn Hva er et levende lokalsamfunn? Hva skaper gode bomiljø? Hva bør et lokalsenter inneholde? Hva er bra med Askøy? Hva er du stolt over på Askøy? Hva er mindre bra med Askøy? Hva er en god møteplass? Hva skaper aktivitet og engasjement i lokalsamfunnet? 12 Side24

25 Forslag til planprogram, Næringsutvikling og verdiskaping Hva vil det si å være en næringsvennlig kommune? Hvilken type kompetanse trenger vi på Askøy? Hvorfor er det stor handelslekkasje på Askøy? Hvilke type næringer er godt egnet på Askøy? Hvorfor skal turister besøke Askøy? Hva legger du i begrepet inkluderende arbeidsliv? 13 Side25

26 Side26

27 Areal og samfunn Eldrerådet Flerkulturelt råd Likestillings- og mangfoldsutvalget Råd for funksjonshemmede Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2013/ Synne Guldberg/ «REF» Invitasjon til medvirkning - Kommuneplanens samfunnsdel Askøy kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med å rullere kommuneplanens samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan som skal gi grunnlag for kommunens øvrige planlegging og sektorenes virksomhet. Samfunnsdelens viktigste oppgave er å peke ut kommunens satsingsområder og hvilken retning kommunen ønsker å gå. Forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn i perioden mars juni I forbindelse med utarbeidelsen av kommuneplanen er det ønskelig med bred medvirkning og engasjement fra både organisasjoner, politiske utvalg og innbyggere. Som en del av medvirkningen skal det settes ned medvirkningsgrupper bestående av representanter fra råd, utvalg og organisasjoner. Medvirkningsgruppene skal bidra til planen gjennom prosesser underveis i utarbeidelsen av planen. Det planlegges tre møter. Det første møtet vil avholdes når planprogrammet er på høring. Det andre møtet vil avholdes mens planen er under utarbeidelse høsten 2014, og det tredje møtet når selve planutkastet er på høring våren Det er viktig at deres organisasjon/råd/ utvalg representeres i disse prosessene. Vi ber om at dere velger ut en eller to deltakere som kan stille på møtene. Det første møtet vil avholdes i kommunestyresalen mandag 7. april klokken Det vil serveres kaffe og kaffemat. Vi ber om tilbakemelding på hvem og om dere kan delta innen fredag 21. mars Tilbakemelding gis til synne.guldberg@askoy.kommune.no. Vedlagt finner dere forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Ta gjerne kontakt ved spørsmål. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side27

28 Med hilsen Eva A. H. Herdlevær seksjonsleder Synne Guldberg planlegger Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Side 2 av 2 Side28

29 PS7/14MELDINGER Side29

30 Side30 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/81629.html Side 1 av Fra: Kari Skeide[kari.skeide@askoy.kommune.no] Dato: :22:01 Til: Britt Maren Troland Tittel: VS: Prosjekt Askøy - en demensvennlig kommune Emne: Prosjekt Askøy - en demensvennlig kommune Prosjektnavn: Demensvennlige kjøpesentre i Askøy kommune Prosjektets formål: Å bidra til at personer med demens lettere kan handle/orientere seg som kunder i kommunens butikker i kjøpesentrene. Prosjekteier: NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus v/prosjektleder Synnøve Skarpenes Samarbeidsparter: Askøy kommune v/rådmann/ordfører, Eldrerådet, Askøy Næringslivsforening og Askøy demensforening. Bakgrunn: Det finnes mange personer i kommunen som lever med demens. Disse personene vil ofte ha et spesielt behov for å bli forstått når de kommer som kunder i butikker, det kan være pga språkproblemer, avvikende kroppsspråk eller avvikende atferd. Men den aller største utfordringen for personer som lever med demens er hukommelsesproblemer. Det kan da være avgjørende at den ansatte de møter i butikken vet hvordan de skal kunne bistå og være til hjelp for kundene, ved for eksempel å være behjelpelig å finne frem til varer, lese handleliste osv. Metode: Vi etablerer samarbeid med Askøy kommune v/rådmann og/eller ordfører, eldrerådet i Askøy kommune, den lokale demensforeningen og Askøy næringslivsforening og inviterer til et kort informasjonsmøte innen midten av mars Kort - for eksempel 3 timers - kursing av butikkansatte. Kurset vil innehold informasjon om demens, tegn, kommunikasjon og atferd. NKS Olaviken vil stå for opplæringen og evt faglig oppfølging i etterkant. Butikker som takker ja til denne opplæringen og gjennomfører kurs for alle sine ansatte, vil få en «sertifisering» og et symbol på døren/vinduet som tilkjennegir at de er en «demensvennlig» butikk. Prosjektperiode: Vår 2014-vår 2015 Moss kommune med ordfører i spissen har i høst gjort et av sine største kjøpesenter demensvennlige ved å bruke modellen som er skissert ovenfor. De ansatte som har gjennomgått kurset opplevde det som svært lærerikt og nyttig og tilbakemeldingene har så langt vært utelukkende positivt, både fra de ansatte i butikkene og kundene. Den lokale demensforeningen er svært glad for dette initiativet. Det har vært valgfritt og opp til hver enkelt butikk om de ønsker å være med på denne sertifiseringen, men så langt er det ingen som har takket nei. Moss kommune planlegger nå å invitere de to andre kjøpesentrene med til den samme sertifiseringen. Deltagelse i prosjektet vil ikke innebære kostnader for samarbeidspartnerne. NKS Olaviken vil søke eksterne midler til gjennomføringen av prosjektet.

31 Side31 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/81629.html Side 2 av

32 FOLKEHELSEPROFIL 2014 Askøy Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox Bokmål Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Batch /01/ :40 Elektronisk distribusjon: Folkehelseprofil for 1247 Askøy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013: Side 32 1

33 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitet og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen. Dagens folkehelse og sykdomsstatistikk er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne er og har vært utsatt for. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan helsefremmende og -hemmende faktorer påvirker oss i dagens samfunn. Et godt miljø kan fremme helse, for eksempel ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Motsatt kan omgivelsene våre begrense mulighetene for aktivitet og opplevelse, samt påføre oss ulike fysiske belastninger. Sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og allergiske lidelser kan bli utløst eller forverret som følge av uheldig påvirkning fra miljøet. Svangerskapet og tidlig barndom er særlig sårbare perioder. Figur 1. Gangavstanden ulike aldersgrupper tilbakelegger på 10 minutter (basert på tall fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning ). Grønne områder «firehundremeterskogen» Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å: bidra til trivsel og livskvalitet tilby sosiale møteplasser stimulere til fysisk aktivitet virke stressreduserende dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy Gjennom disse mekanismene kan grønne områder både fremme helse og forebygge sykdom. En av de hyppigste årsakene til at man oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon, spesielt i et ellers urbant eller tettbygd miljø. Bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Hvor langt man går på 10 minutter varierer mellom ulike aldersgrupper, se figur 1. For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet. Gjennom å gjøre grønne områder attraktive og tilgjengelige kan kommunen oppmuntre til at områdene blir hyppig brukt. Sosiale møteplasser Flere undersøkelser finner mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Støtte fra familie, naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet er positivt i seg selv, og vil i tillegg virke som en buffer ved negative livshendelser. Sosiale møteplasser kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Dersom kommunen legger til rette for slike møteplasser, kan man styrke sosiale nettverk og dermed fremme helse og forebygge sykdom. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempler på møteplasser er aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, parker, turstier og lekeplasser. Kommunen har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsordenen i arealplanleggingen. I folkehelseloven og planog bygningsloven blir dette framhevet. Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning, avløpsanlegg og landbruk kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Støyplager og miljøbelastninger kan bidra til de sosiale ulikhetene i helse vi ser i dag. På noen områder kan derfor ulike miljøtiltak også være et bidrag i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse. I det følgende presenteres noen utvalgte miljøfaktorer som kommunen har muligheter til å påvirke. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. For eksempel kan boligområder og møteplasser bindes sammen med gang- og sykkelveier. I tillegg kan kommunale, publikumsrettede tilbud og møteplasser plasseres i nærheten av hverandre. Trafikkregulering kan gjøre byrom og utemiljø triveligere å oppholde seg i. Mindre trafikk kan gjøre miljøet tryggere og samtidig redusere støy og luftforurensing. Les mer om miljø og helse: Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, se FHI-rapport 2011:1: Bedre føre vár psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Folkehelseprofil for 1247 Askøy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013: Side 33 2

34 Veitrafikk er den viktigste kilden til støy Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støy over 55 desibel utenfor boligen. Støy på dette nivået er høyeste anbefalte grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker. De viktigste støykildene er transport og industri. Veitrafikken står for over 80 prosent av støyplagene i Norge. Figur 2 viser andel av befolkningen som er utsatt for transportstøy. Statistikken viser både fylket og landet i 2011 og er hentet fra Statistisk sentralbyrås beregninger i nasjonal støymodell. Figur 2. Andel utsatt for støy over 55 db ved bolig i Støy kan forstyrre samtaler, hvile og søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker både psykisk og fysisk helse. Blant annet er det funnet sammenhenger mellom for lite søvn og angst, depresjon, fedme og hjerte- og karsykdom. Kommunen kan i arealplanleggingen forebygge støyplager blant annet gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og støyskjermingstiltak. Særlig er det viktig å skjerme boligområder mot nattestøy. Stillhet har stor verdi for befolkningen, og det å bevare stille områder er i seg selv et folkehelsetiltak. Radon medvirker til lungekreft Radongass dannes fra uran i jordgrunnen og siver inn i hus. Når gassen trekkes ned i lungene, bestråles lungevevet av de radioaktive partiklene. Radon i innemiljøet fører til økt risiko for lungekreft. Omtrent 300 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radoneksponering. Risikoen øker betydelig med røyking. Figur 3 viser risikoen for å dø av lungekreft før 75 års alder for dagligrøykere og ikke-røykere ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon (Bq/m³) (Darby et al., Scand J Work Environ Health. 2006;32 Suppl 1:1-83). Figur 3. Risiko for å dø av lungekreft blant røykere og ikke-røykere før 75 års alder ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon. Hvor mye stråling vi mottar, avhenger av geologiske forhold, hvordan huset er bygd, ventilasjon, og hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere innstrømming av radongassen. Det er fastsatt nye og lavere tiltaksgrenser for boliger, barnehager, skoler og arbeidslokaler. Grensen er 100 Bq/m³ og gjelder fra 1. januar Nesten 30 prosent av befolkningen bor i hus med nivåer høyere enn 100 Bq/m³. Bedre ventilasjon, slik at radongassen forsvinner ut i friluft, er ofte det viktigste tiltaket for å redusere radon. Kommunen kan gjennomføre måleprogram og gi råd til innbyggerne. Det anbefales å måle i hver enkelt bolig, fordi det kan være store variasjoner mellom nabohus. Inneklima er viktig for helse og velvære Godt inneklima fremmer helse og velvære. Motsatt kan dårlig inneklima føre til ubehag som følelse av tørr luft, irriterte slimhinner, hodepine og trøtthet. Astma og luftveisallergi kan forverres. Figur 4 viser de viktigste påvirkningsfaktorene for inneklima. Figur 4. Viktige påvirkningsfaktorer for inneklima. Barn og unge er særlig sårbare for forurenset inneluft. Kommunen bør derfor bidra til godt inneklima i skoler og barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre det fysiske og psykososiale «arbeidsmiljøet» til barna. I følge forskriften skal skoler og barnehager godkjennes av kommunen med tanke på miljørettet helsevern. For å få status som godkjent, stilles det krav til en rekke forhold, blant annet inneklimaet. I tillegg stilles det krav til psykososiale forhold, sikkerhet, rengjøring og vedlikehold, smittevern og lyd- og lysforhold med videre. Kommunen har selv kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent etter gjeldende forskrift. Folkehelseprofil for 1247 Askøy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013: Side34 3

35 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Askøy Om befolkningen 1 Befolkningsvekst 2,4 1,5 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år prosent 3 Befolkning over 80 år, framskrevet 3 4,1 4,1 prosent 4 Personer som bor alene prosent 5 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre 7, prosent 6 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 7 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 6,7 7,8 9,5 prosent Levekår 8 Inntektsulikhet, P90/P10 2,3 2,6 2,7-9 Arbeidsledige, år 1,9 1,8 2,2 prosent 10 Uføretrygdede, år 2,3 2,3 2,5 prosent (a,k*) 11 Barn av enslige forsørgere prosent Miljø 12 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) 13 Miljørettet helsevern, bhg og skoler Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) Skole 15 Mobbes på skolen, 10. klasse 9,3 8,9 8,9 prosent (k*) 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 17 Frafall i videregående skole prosent (k*) Levevaner 18 Røyking, kvinner prosent (a*) 19 Overvekt inkl. fedme, menn prosent 20 Forventet levealder, menn 78,2 78,2 77,5 år 21 Forventet levealder, kvinner 83,3 83,4 82,3 år 22 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj per 1000 (a,k*) 23 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 24 Hjerte- og karsykdom, primærh.tj per 1000 (a,k*) Helse og sykdom 25 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) 26 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 28 Kreft totalt, nye tilfeller per (a,k*) 29 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a,k*) 30 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) 32 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 33 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 1,8 2,1 2,1 per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer 93,4 94,6 94,4 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , beregning basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og nettoinnflytting , av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av befolkningen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for Data under vurdering. Kommunen har kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 14/15. Skoleåret 2007/ / Skoleåret 2011/ / , ekskl. årene pga. teknisk feil ved innrapportering. Fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger (ny definisjon) , KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon. 20/ , beregning basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 1247 Askøy, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013: Side35 4

36 Kultur og idrett Sak nr. 2013/ Notat Til: Fra: Utvalg oppvekst og levekår Fagsjef kultur og idrett Gunnar Brynjulfsen Markering av grunnlovens 200-årsjubileum i Askøy I 2014 blir Grunnlovens 200-årsjubileum markert med en rekke arrangementer landet over. KS oppfordrer, i brev datert , kommunene til å markere 200-årsjubileet med et særskilt arrangement den 23.februar Den offisielle åpningen av jubileumsåret ble gjennomført 16.februar. I Askøy kommune er det valgt å gjennomføre flere ulike arrangementer knyttet til jubileet og nedenfor er det satt opp en oppstilling på disse. Åpningsmarkering 16.februar 2014 ble det gjennomført vardebrenning på Storevarden (Florvåg) klokken Markering for åpningen av jubileet. Arrangementet var åpent for alle og annonsert i lokalavisen. Arrangør Askøy kommune og Askøy Turlag. Varden ble tent av Fylkesordfører Tom Chr. Nilsen og ordfører i ungdommens kommunestyre Erlend Mo. Tilsvarende arrangementer ble gjennomført i kommunene Sund, Fjell og Øygarden på til sammen 8 forskjellige fjelltopper. Kirkene i Askøy 23.februar 2014 Festgudstjeneste «bønnedag for land og folk» i Strusshamn kirke, Erdal Kirke og Herdla Kirke. Strusshamn kirke var «valgkirke» og 2 valgmenn ble, etter avlagt ed, utsendinger til Søndre Bergenhus amt som den 28. mars 1814 skulle velge 3 utsendinger til Eidsvoll. Bekreftelsen på edsavleggingen (at de var rettmessig valgt), er kopiert og innrammet og ble avduket etter gudstjenesten den 23.februar. Menighetsbladet «a:men» har fyldig reportasje om dette i utgave nr. 1 i Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Gamle Kleppestøvegen , 5300 Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side36