INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER INTERNATIONAL AS RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 1

Transkript

1 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER INTERNATIONAL AS RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 1 ÅRSRAPPORT 2011

2 2 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 3 INNHOLD ÅRSBERETNING 2011 ÅRSBERETNING 2011 FORSKNING VED IRIS 2011 I FORSKNINGENS TJENESTE BREDDEN I VÅR FORSKNING Energi Miljø Samfunn og næringsutvikling HØYDEPUNKTER Økt oljeutvinning Ullrigg oppgraderes Tåler kaldtvannskorall leteboring? IRIS sin ambisjon er å være blant de tre mest anerkjente institutter internasjonalt innen utvalgte strategiske områder; automatisert boring, økt oljeutvinning og miljøovervåking har vært et godt år på veien dit. Strategisk samarbeid har gitt god forskningsmessig eksponering, ikke minst gjennom etableringen av vårt senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen boring og brønn. IRIS er tildelt infrastrukturmidler både fra Norges forskningsråd og industrien til oppgradering av Ullrigg. Med det er vår viktigste infrastruktur posisjonert for fremtidig FoU innen petroleum og geotermi. IRIS og UiS sitt 10-årige samarbeid med Ekofisk-lisensen for økt oljeutvinning, er fornyet for en ny 10-årsperiode. Denne forskningen førte til at IRIS, sammen med professor Tor Austad ved UiS, i 2011 vant Oljedirektoratets IOR-pris (increased oil recovery) for Økonomisk har 2011 vært et godt år med et ordinært resultat før skattekostnad på 14,9 mill. kroner (konsern: 16,1 mill. kroner). utvikling i arbeidslivet, innovasjon og omstilling og utvikling av organisasjoner og bedrifter. Konsernet har internasjonal virksomhet, men størsteparten av omsetningen kommer fra salg av tjenester og produkter i Norge. Nasjonale forsknings- og utviklingsoppgaver utgjør knappe 95 prosent av omsetningen i 2011 (hvorav om lag 7 prosent som basisbevilgning fra Norges forskningsråd), mens vel 5 prosent av omsetningen hentes fra det internasjonale markedet. Hovedvirksomheten er lokalisert til Stavanger og Bergen. ØKONOMI Styret er godt tilfreds med resultatene vedrørende kommersialisering av teknologi fra IRIS forskningsvirksomhet. Kommersialisering av forskningsresultater både fra IRIS og UiS er en viktig del av vår verdiskaping. Resultatene av kommersialiseringsvirksomheten vil naturlig variere noe mellom de enkelte år, men viser etter styrets vurdering en god utvikling over tid. I 2011 har forskningen knyttet til energi gitt et godt økonomisk resultat, mens året har vært spesielt utfordrende økonomisk sett for forskningsaktiviteten innen miljø. Like fullt viser den samlede virksomheten innen forsknings- og teknologiutvikling et overskudd for året. IRIS-konsernet hadde i 2011 en omsetning på 280 mill. kroner. Dette er en økning på 29 mill. kroner (12 prosent) i forhold til Regnskapet i IRIS-konsernet viser et resultat før skattekostnad på 16,1 mill. kroner mot pluss 0,1 mill. kroner i I 2011 oppnådde IRIS-konsernet en realisert gevinst på 13,9 mill. kroner fra kommersialisering av forskningsresultater. Tilsvarende tall i 2010 var 2,5 mill. kroner. Investeringer i tilknyttede selskaper / andre selskaper er oppført med 31,6 mill. kroner pr. 31. desember 2011 mot 22,3 mill. kroner pr. 31. desember Regnskapet for 2011 er gjort opp med et resultat før skattekostnad i morselskapet IRIS med 14,9 mill. kroner mot 14,8 mill. kroner i Egenkapitalen i IRIS-konsernet utgjør 96,1 mill. kroner pr. 31. desember Egenkapitalen i morselskapet IRIS utgjør 81,6 mill. kroner som tilsvarer en egenkapitalgrad på 37 prosent. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. INNOVASJON OG NYSKAPING KUNNSKAPSBASERTE ARBEIDSPLASSER Innovasjon og kommersialisering Internasjonalt samarbeid for regional innovasjon 17 VIRKSOMHETENS ART OG HVOR DEN DRIVES IRIS ble opprettet i 2006 som en fortsettelse av det tidligere Rogalandsforskning, sammen med det den gang nyetablerte Universitetet i Stavanger, for å være et lønnsomt, ledende og kundeorientert forsknings- og innovasjonsselskap. IRIS-konsernet består av IRIS og datterselskapene IRIS- Forskningsinvest AS, Akvamiljø AS og IRIS-Software AS, og eies av stiftelsen Rogalandsforskning (50 prosent) og Universitetet i Stavanger (50 prosent). Selskapet har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe ideer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter og industrielle løsninger skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder, og for samfunnet. Den underliggende drift skal være sunn og gi positivt resultat, men forskning og teknologiutvikling av høy kvalitet har høyere prioritet enn å maksimere overskuddet. Styret legger stor vekt på at IRIS resultater publiseres og mener at instituttet skal ha ambisjoner på dette området. Styret er tilfreds med fremgangen i 2011 og publiseringen av 73 (42) artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter med refereeordning samt avholdelse av 87 (162) foredrag ved konferanser og lignende. IRIS har vært ene- eller medarrangør i 12 konferanser (4). Tallene i parentes angir antallet i IRIS har oppdragsvirksomhet innen områdene energi, miljø og samfunn. På energiområdet står boring og brønn, økt utvinning, fornybar energi og energieffektivisering i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sanntids) overvåkning og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Innenfor området samfunnsog næringsutvikling er forskningen knyttet til politikkutforming, ØKONOMISKE RESULTATER: Omsetning: 280 mill. Resultat: 16,1 mill. Gevinst fra kommersialisering : 13,9 mill.

3 4 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 5 VURDERING AV RISIKO IRIS OG UNIVERSITETET I STAVANGER LIKESTILLING HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET IRIS er i et krevende marked for oppdragsforskning. Instituttet har imidlertid et bredt spekter av oppdragsgivere og en del prosjekter med relativt lang løpetid. Dette gjør at markedsrisikoen anses å være håndterbar på kort og mellomlang sikt. IRIS legger stor vekt på en lav risikoprofil i forbindelse med kommersialiseringsaktivitetene, blant annet gjennom deltakerandel, bredde på porteføljesammensetning og gevinstsikring. Den generelle økonomiske usikkerheten internasjonalt vil like fullt kunne påvirke resultatet av disse aktiviteter i et enkelt år som På generelt grunnlag vil utviklingen i rente/avkastning ha påvirkning på selskapets pensjonsmidler/pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Kredittrisiko knyttet til kunders økonomiske evne til å oppfylle sine forpliktelser har historisk sett vært lav, og ved utgangen av 2011 vurderes den fortsatt som lav. Redusert arbeidskapital har sammenheng med forskuttering av investeringer som vil bli lånefinansiert i Styret vil fortsette arbeidet for å øke arbeidskapitalen gjennom forbedret resultat fra selskapets drift og fra kommersialiseringsaktiviteter. DISPONERING AV RESULTAT Styret foreslår at årets overskudd på kroner blir disponert på følgende måte: Avgitt konsernbidrag Overført til annen egenkapital STYRETS ARBEID kroner kroner Styrearbeidet er utført i henhold til vedtatt styreinstruks med retningslinjer for styrets arbeid samt etiske retningslinjer. Styret gjennomfører årlig evaluering av arbeidsform og samarbeid mellom styret og ledelsen. FORUTSETNINGER FOR FORTSATT DRIFT Styret er ikke kjent med forhold som har inntrådt etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning ved bedømmelse av regnskapet. Utsiktene til videre drift anses som tilfredsstillende. Dette er basert på kontraktsreserve ved årets utgang, basisbevilgninger og en rimelig forventning om nye kontrakter i Årsregnskapet er avlagt i tråd med forutsetninger om fortsatt drift. Styret vurderer samarbeidet med UiS til å være i en god utvikling, med økt fokus på koordineringsmøter og tilrettelegging for samspillsarenaer. Det blir lagt vekt på i større grad å koble fakultetsledelse ved UiS og avdelingsledelse ved IRIS. Sentersamarbeidet utgjør fortsatt det mest sentrale. Det er godt samarbeid både om eksisterende senter og rundt flere nye sentermuligheter. Ved inngangen til 2012 samarbeider IRIS og UiS om følgende 7 senter: COREC (økt oljeutvinning), Senter for Innovasjonsforskning, SEROS (risikostyring), PreSenter (sykefraværsforskning), Core (organelleforskning), cense (fornybar energi, energieffektivisering og CCS) og SBBU (boring og brønn for økt utvinning). Flere av disse sentrene har også andre samarbeidsparter utover UiS/IRIS. Videre foregår det samarbeid innenfor undervisning og utvikling av nye kurs ved UiS. Felles bruk av laboratorier og infrastruktur inngår i dette. IRIS og UiS samarbeider også om EU-Fagenheten. Denne fungerer svært godt, men styret påpeker at IRIS har et betydelig potensial for å hente flere EU-oppdrag innenfor alle våre forskningsområder. IRIS og UiS vil ta fatt i mulighetene og utfordringene som ligger i det nye rammeprogrammet Horizon PERSONAL Ved utgangen av 2011 hadde IRIS 208 medarbeidere og det er utført i alt 192 årsverk. 96 personer var ansatt i datterselskaper eller tilknyttede selskaper. Andel utenlandske medarbeidere holder seg på omtrent samme nivå med 20 prosent. Dette er en sammensatt gruppe som representerer 22 ulike nasjonaliteter. 11 ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad utgjør nå 85. Gjennomsnittsalderen var 45 år ved utgangen av PERSONAL: 208 medarbeidere 22 nasjonaliteter Gjennomsnittsalder 45 år IRIS har som mål å være et attraktivt og anerkjent forskningskonsern, med høy kvalitet, mangfold og likestilling. IRIS ønsker derfor en rimelig lik fordeling mellom kjønnene både når det gjelder ansatte og sammensetning av styrende organer. Bedriften har en rekrutterings- og personalpolitikk som skal sikre like muligheter og rettigheter for kvinner og menn, og som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Av 208 ansatte var det 76 kvinner ved utgangen av 2011, noe som utgjør 37 prosent av de ansatte ved IRIS. Blant styrets 8 medlemmer var 2 (opprinnelig 3) av 6 aksjonærvalgte medlemmer kvinner og ingen kvinner av 2 ansattvalgte styremedlemmer. Kvinneandelen er i dag 24 prosent innenfor forskningsområdet energi, mens den innenfor forskningsområdet samfunn er 45 prosent. Innenfor miljøområdet er det en lik fordeling mellom menn og kvinner. Av 26 ledere med personalansvar er 12 kvinner. Kun menn er forskningsledere. IRIS har også få kvinnelige seniorforskere; 37 prosent kvinner versus 63 prosent menn. Når det gjelder forskere er tilsvarende tall 54 prosent kvinner og 46 prosent menn. Av 17 medarbeidere som arbeider med doktorgrad er 8 kvinner. IRIS arbeider for å sikre at velkvalifiserte og relevante doktorgradskandidater blir værende i IRIS etter endt utdannelse. UiS og IRIS har planlagt og gjennomført en konferanse om likestilling i U&H-instituttsektoren i regi av den regjeringsoppnevnte komiteen for kjønnsbalanse i forskning (KiF-komiteen). Fremover må IRIS ha et enda sterkere fokus på kvalifisering og rekruttering for å få flere kvinner i faglige toppstillinger, og flere kvinner i forskerstillinger innen energiområdet. Dette skal gjøres gjennom personalpolitiske tiltak. IRIS arbeider aktivt for at alle medarbeidere skal ha samme betingelser uansett kjønn, funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion, livssyn eller seksuell orientering. Undersøkelse om jobbtilfredshet brukes aktivt til blant annet å kartlegge hvorvidt medarbeiderne selv opplever likestilling i IRIS. Resultater fra undersøkelsen i 2010 og tidligere undersøker viser at medarbeiderne i stor grad opplever like muligheter mellom kvinner og menn. På samme måte opplever medarbeiderne likeverd uavhengig av etnisitet. I samsvar med likestillingsloven, diskrimineringsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det utarbeidet en mer detaljert redegjørelse knyttet til status, utfordringer og mål/tiltak. God miljøstyring er en naturlig del av IRIS samfunnsansvar, og sammen med helse-, kvalitets- og sikkerhetsarbeid vies dette stor oppmerksomhet. Sikkerhet er styrende for all virksomhet på IRIS. Skade på mennesker og materielle verdier skal forebygges, og kunnskap og arbeidsmetoder skal forhindre negativ innvirkning på miljøet. Gjennom vår miljø- og HMS-forskning bidrar IRIS med forbedringer for våre samarbeidspartnere knyttet både til indre og ytre miljø. Konsernet driver ikke virksomhet som belaster det ytre miljø utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Rutiner for håndtering av avfall og utslipp er implementert i henhold til gjeldende forskrifter og tillatelser. Det er implementert et elektronisk kvalitetssikringssystem, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle og bygge gode relasjoner til oppdragsgiverne, og tilbakemeldinger tilsier at de er gjennomgående fornøyde. Kvalitetsstyringssystemet er sertifisert etter NS-EN ISO 9001:2008, mens miljøstyringssystemet er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001:2004. Det er ikke rapportert alvorlige personskader eller arbeidsuhell i I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Sykefraværet i 2011 har vært på 4,5 prosent. Til sammenligning var tallene tidligere slik: I 2010: 4,3 prosent. I 2009: 3,9 prosent. I 2008: 3,6 prosent. Langtidsfravær utgjør ca. 60 prosent av samlet sykefravær, og er relatert til 7 prosent av medarbeiderne. Menns sykefravær er på 2,2 prosent, mens kvinners sykefravær er på 8,5 prosent. 90 prosent av kvinnene har imidlertid et sykefravær på knappe 2,5 prosent. Styret og ledelsen vil legge vekt på forebyggende tiltak for å redusere arbeidsrelatert sykefravær samt tilrettelegge arbeidet for medarbeidere med økt risiko for sykefravær, før de blir sykemeldt. IRIS har vært en IA-bedrift siden 2003 og reduksjon av sykefraværet og aktiv livsfasepolitikk er prioriterte områder. Det er et godt og systematisk samarbeid med bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten, og det gjennomføres jevnlige arbeidsmiljøundersøkelser og vernerunder.

4 6 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 7 SAMFUNNSANSVAR Forskning og forskningsbasert kunnskap er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Som forskningsinstitutt har IRIS et bredt samfunnsoppdrag. Kunnskapsspredning og forskningsformidling er en del av dette samfunnsansvaret. Forskningen ved IRIS formidles blant annet ved konferansedeltakelse og populærvitenskaplige foredrag, og publisering i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og bøker. For IRIS betyr samfunnsansvar at vi skal vise ansvarlighet og ta hensyn til omverdenen vi berører gjennom våre aktiviteter. Det er derfor viktig å integrere sosiale og miljømessige hensyn i den daglige driften. IRIS har utarbeidet etiske retningslinjer som tydeliggjør holdninger og adferd som er forventet av den enkelte medarbeider, herunder også god forretningspraksis. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag, og de skal følges av alle ansatte for å ivareta hensynet til sosiale forhold, samfunn og miljø. FREMTIDSUTSIKTER IIRIS fremstår etter styrets vurdering som en aktiv og veldrevet virksomhet med god publiseringsrate og stor kundetilfredshet. Forskningen er samfunnsmessig og industrielt relevant og legger grunnlag for kommersialiseringer. Det økonomiske grunnlaget er godt. Strategiske samarbeid innen boring og brønn, økt oljeutvinning, miljøovervåking og innovasjon legger grunnlag for konkurransemessige fortrinn og god forskningsmessig utvikling. Det blir også arbeidet med tilstedeværelse i Nordområdene, i Brasil og Russland. Dette er et godt utgangspunkt for den videre virksomhet og styret forventer at IRIS fremover skal ha en fremtredende plass i den norske instituttsektoren. Styret vil takke oppdragsgivere, samarbeidspartnere og støttespillere for godt samarbeid. Styret takker også medarbeiderne for innsatsen i FORSKNING VED IRIS 2011 Stavanger 10. april 2012

5 8 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 9 I FORSKNINGENS TJENESTE Vår kunnskap og vårt forskningsmessige idégrunnlag blir utfordret i slike sammenhenger, noe som klart inspirerer våre forskere. Forskning utvider grensene for hva vi kan få til innen de store samfunnsutfordringene; begrense global oppvarming, gi mennesker bedre helse, tilgang på vann, mat og energi. Samtidig bidrar forskning til at vi bedre kan forstå hva som skjer i vårt eget nærmiljø og gir dermed bedre grunnlag for lokale beslutninger. IRIS er et forskningsinstitutt med ambisjoner. Vi vil utfordre det kjente og utforske det ukjente for slik å hevde oss på toppnivå internasjonalt innen våre strategiske satsingsområder; automatisert boring, økt oljeutvinning og marin miljøovervåking. Dette krever forskningsmessig kvalitet, tilstrekkelig bredde i forskningen, god forskningsinfrastruktur, høy industriell og samfunnsmessig relevans og, ikke minst, godt strategisk samarbeid. Universitetet i Stavanger er vår viktigste samarbeidspartner. Sammen har vi etablert samarbeid med Sintef og NTNU relatert til boring og brønn og økt oljeutvinning. Videre arbeider vi aktivt sammen med kunnskapsmiljøene i Nord Norge, der Universitetene i Tromsø og i Nordland er sentrale, for å styrke arktisk petroleumsforskning og kunnskapsutvikling. Miljømessige problemstillinger er særdeles viktige i arktiske strøk. Ikke minst er demografiske og samfunnsmessige problemstillinger åpenbare når en stor, arbeidskrevende og teknologidrevet industri nå etablerer seg i våre nordområder. Vi samarbeider også med Universitet i Bergen og Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås, om å produsere proteiner fra naturgass. Slike proteiner vil kunne bli et sentralt fôrtilskudd til akvakulturen nasjonalt så vel som internasjonalt. Forskningsrådet utfordrer norske forskningsmiljøer til å konkurrere internasjonalt. IRIS og UiS deltar i økende grad på den europeiske arena. Samtidig har vi et godt samarbeid med universitets- og kunnskapsmiljøer i Russland og Brasil og har etablert selskaper i disse landene. Både Russland og Brasil har store naturressurser og har etablert omfattende program for å øke produksjon og utvinning av olje og gass. Vår kunnskap og vårt forskningsmessige idégrunnlag blir utfordret i slike sammenhenger, noe som klart inspirerer våre forskere. Forskningen vår skal være relevant. Derfor har vi vårt eget selskap som har som oppgave å industrialisere og kommersialisere våre og UiS sine forskningsresultat. IRIS hadde 208 medarbeidere i 2012 og 96 personer arbeidet i våre datterselskap og/eller i tilknyttede selskaper. Vi er stolte av å bidra til etablering av kunnskapsbaserte selskaper og arbeidsplasser. Vår forskningsinfrastruktur er vesentlig for vår forskning. Det er derfor svært gledelig at Ullrigg, vår viktigste infrastruktur, fikk en stor bevilgning fra Forskningsrådet i Bevilgningen fra Forskningsrådet sammen med industrielle midler gjør at Ullrigg nå blir rigget for fremtidens forskning. Nyskaping og innovasjon har, siden oljen ble oppdaget i Norge, gjort norsk teknologi dominerende internasjonalt og ført til en høyere miljømessig standard innen store deler av petroleumsindustrien. Nyskaping og innovasjon er like sentralt når de globale oppgavene skal løses, når boring skal brukes for geotermisk energiproduksjon, når gassbaserte proteiner skal fôre oppdrettsfisk, når gassenergi skal redusere CO 2 utslippene og når Norge skal løse sine offentlige oppgaver i en demografisk utfordrende situasjon. Dette er sentrale problemstillinger for Innovasjonssenteret, et sentersamarbeid mellom UiS og IRIS. Senteret forsker på regionale innovasjonsprosesser som har relevans globalt og bruker vår innovative region som referansecase. Senteret skal øke forståelsen av innovasjon og nyskaping og slik styrke vår evne til å utvikle løsninger vårt globale samfunn trenger. IRIS, sammen med professor Tor Austad ved UiS, mottok Oljedirektoratets IOR (Increased Oil recovery) pris for Eric Cayeux, en av våre mest sentrale forskere innen boring og brønnforskning, ble tildelt Statoil sin forskningspris. Vi er svært stolte av våre forskere og den forskningen som har ført til tildelingen av disse prisene. I denne årsrapporten for 2011 gir vi leserne først en indikasjon på bredden i forskningen vår, for deretter å presentere noen høydepunkter fra året som gikk. Det hele blir avsluttet med en presentasjon av innovasjon og kommersialisering det viktige leddet for å skape fremtidens arbeidsplasser. God lesning!

6 10 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 11 BREDDEN I VÅR FORSKNING ENERGI Energiavdelingen forsker innen boring og brønn, økt oljeutvinning og nye energiformer. AUTOMATISERT BORING OG SANNTIDSDATA Brønnboring blir stadig mer utfordrende i modne reservoarer og i nye dype reservoarer. Industrien tar stadig i bruk mer avansert teknologi for å møte utfordringene. IRIS har i mange år bidratt i denne utviklingen. Nå arbeider vi med automatisering av boreprosessen. Vår spesialkompetanse er programvareutvikling og modellering av fysiske prosesser under boring. Prosjektene er primært knyttet til automatisering av deler av boreprosessen og økt utnyttelse av sanntidsdata fra boreoperasjoner. Forskningsområdet spenner vidt, fra leveranse av programvare for bruk i dagens boreoperasjoner, til forskning og utvikling av morgendagens løsninger. Resultatene brukes hovedsakelig i oljeog gassindustrien, men også innen fornybar energi og da spesielt geotermisk energi. Ny teknologi krever ofte endring i industrielle arbeidsprosesser og organisasjon. Energiavdelingen arbeider derfor sammen med samfunnsforskerne våre for å forske fram løsninger på slike utfordringer. Ullrigg, vår vitenskapelige infrastruktur for boring, er sentral for å få verifisert vår forskning før teknologien blir tatt i bruk i Nordsjøen, se eget avsnitt under kapittelet Høydepunkter i RISIKOSTYRING OG BRØNNKONSTRUKSJON Alle boreoperasjoner innebærer risiko. Utvikling av risikomodeller og verktøy for bruk til beslutningsstøtte under usikkerhet er derfor viktig. Våre prosjekt innen risikostyring er hovedsakelig knyttet til utvikling av programvare som analyserer brønnrelatert risiko for olje- og gassnæringen. Verktøyene er basert på stokastisk modellering, og de benyttes blant annet til å kvantifisere risiko for kick og blowout og økonomisk risiko knyttet til design og konstruksjon av gitte brønnløsninger. VIRTUELL RIGG - REALISTISK BRØNNMODELLERING I SANNTID IRIS har utviklet et virtuelt borelaboratorium som brukes innen planlegging og gjennomføring av boreprosesser. Kombinasjon av utstyr, grafisk representasjon, lyd og en avansert modell av boreprosessen gjør konseptet unikt. Selve hovedmodellen integrerer delmodeller for hydraulikk, dreiemoment og temperatur og gir slik en realistisk respons til boreren på hans handlinger i sanntid. Det er også en realistisk dynamisk modellering av top-side installasjonsutstyr. Den virtuelle riggen består også av et operasjonssenter med beslutningsstøttesystem som kontinuerlig viser den modellerte hydrauliske og mekaniske situasjonen i hele brønnen og borestrengen. Når det oppdages mulige problemer i brønnen, setter det i gang alarmer og advarsler. Den virtuelle riggen brukes til: Simulering for opplæring og sertifisering Forskning og utvikling av nytt utstyr og borekonsepter Eksperimenter med automatisering av boreprosessen Utvikling og verifikasjon av prosedyrer for nye arbeidsprosesser og programvare Forskning og design av menneske-maskin grensesnitt ØKT OLJEUTVINNING - FORSTÅ OG UTNYTTE OLJERESERVOARENE BEDRE I IRIS har det vært forsket på metoder for å øke oljeutvinningen i over 30 år. Hovedfokus er: 1. Forbedre vann- og gassinjeksjonen 2. Forstå og utnytte vekselvirkninger mellom bergarter og væsker i reservoarene 3. Undersøke mekanismer på porenivå Forskningen inkluderer både numerisk modellering og eksperimentelt arbeid på pore-, kjerne- og reservoarnivå. Forskerne utvikler numerisk modellering som benytter avanserte filtre og estimeringsmetoder. Ensemble Kalmann filter er en av metodene i dette arbeidet, og vi arrangerer workshops med god internasjonal deltagelse. Produksjonsdata blir benyttet for å få en bedre reservoarkarakterisering, mer optimal styring av brønner og bedre simuleringsverktøy for å predikere flerfaseflyten i reservoar. Vårt petroleumslaboratorium (se avsnitt nedenfor), gjør det mulig å gjennomføre høykvalitetsmålinger under ønskede betingelser, inkludert reservoarbetingelser som krever høye trykk og temperaturer og bruk av reelle væsker. Basert på resultatene blir det etablert modeller både ved hjelp av egenutviklet software og kommersielle modeller/simulatorer. Dette krever forskere med bakgrunn i matematikk, fysikk, petroleumsteknologi og geologi. Forskningen foregår i langsiktige forskningsprosjekter med støtte fra Norges Forskningsråd og industrien, noe som gir mulighet til å delta aktivt i forskningsfronten. Kunnskapen blir benyttet av oljeselskap i pilotprosjekter i felt. Slike enkeltprosjekter er betalt av industri og/eller Norges forskningsråd og større forskningsprogrammer. COREC er et langsiktig og vellykket samarbeid mellom IRIS, UiS og ConocoPhillips. COREC er utfyllende omtalt senere. FELTSTUDIER Nyskapende løsninger, erfaring og høy kompetanse blir anvendt i feltstudier og ny utvinningsteknologi. Integrerte feltstudier for store internasjonale oljeselskaper dekker alle aspekter av reservoarevaluering, brønnplanlegging, boreprogrammer, væskekarakteristikk, geologisk modellering, reservoarsimulering, produksjonsoptimalisering, økt utvinning, injeksjon av CO 2, økonomiog risikoanalyse og konseptdesign for strukturer på overflaten. Våre forskere har gode erfaringer fra feltstudier for oljeselskaper i Norge, Øst- og Vest-Europa, Amerika, Afrika og Midt-Østen. Vi organiserer også opplæring i økt utvinning, workshops og seminarer i Norge så vel som internasjonalt, og fungerer som rådgivere i utvikling av produksjon og utvinningsplaner. AVANSERT LABORATORIUM GIR GODE DATA OG GODT BESLUTNINGSGRUNNLAG Hovedaktiviteten i petroleumslaboratoriet er testing og forskning innen spesielle kjerneanalyser (SCAL) og økt utvinning. Kjerneanalysene gir verdifull informasjon om reservoaret, noe som benyttes i ulike simuleringsverktøy. Laboratoriet bidrar til å optimalisere reservoarevalueringer gjennom: Spesielle kjerneanalyser (fuktningsgrad, kapillærtrykk, elektriske egenskaper og relativ permeabilitet) Petrofysiske målinger (kapillærtrykkskurver, resistivitetsmålinger og kompressibilitet) Simulering og tolkning av eksperimenter Eksperimenter for økt utvinning Laboratoriets avanserte utstyr gjør det mulig å utføre forsøkene med høyt trykk og høy temperatur for å gjenskape reservoarforhold. Utstyret er fleksibelt og skalerbart og kan tilpasses ulike behov. NY ENERGI GEOTERMI OG VINDTURBINER Vår petroleumskompetanse og kostnadseffektive boreteknologi er basert på kunnskap som i stor grad er generisk. Den kan derfor anvendes på utvikling av andre energiformer. Forskningen innen ny energi er i stor grad rettet mot boring og brønnkonstruksjon for utvinning av dyp geotermisk energi. Hovedutfordringen her er kostnadseffektive, dype brønner i formasjoner med høy temperatur. Vår generiske kunnskap om systemoptimalisering i sanntid er viktig for å utvikle vindsimuleringsverktøy for vindparker offshore. IRIS har et vindturbinanlegg som er utstyrt med et sett sensorer under etablering. Anlegget gir muligheter for datainnhenting via avanserte sensorer.

7 12 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 13 SAMFUNN OG NÆRINGSUTVIKLING MILJØ Biomiljø utvikler forskningsbaserte metoder for å forstå hvordan naturen og biologien reagerer på de sammensatte påvirkningene av industriell/menneskelig aktivitet og for å forstå hva som kan gjøres for å beskytte det marine miljøet. BIOLOGISKE EFFEKTER OG OVERVÅKNING Den mest sentrale forskningen ved Biomiljø er særlig knyttet opp til petroleumsindustrien. Det er over lang tid opparbeidet forskningsbasert kunnskap og utviklet metoder som anvendes innen følgende områder: Regulære og akutte utslipp fra olje- og gassindustrien offshore Utslipp (inklusiv nanopartikler) fra andre virksomheter Sårbare ressurser og økologisk viktige komponenter Nordområdene Deep sea frontier EOR & miljøvennlige kjemikalier Kombinerte forurensningseffekter, klima og havforsuring Dette gir grunnlag for å utvikle styringssystemer innen marint miljø som baserer seg på : Overvåkningssystem i sanntid og automatisering (biosensorer) Risikobaserte miljøstyringsverktøy Syntetisere og kvantifisere kunnskap: anvendt statistikk og modellering Økosystembasert forvaltning helhetsanalyser NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON Metodene i miljøforskningen som skissert over, er i stor grad generiske og de kan derfor benyttes i områder som human helse, mat, industri og havbruksforskning. Forskningen er knyttet til utvikling av diagnostiske proteiner, bioprospektering, mikrobielle mekanismer, nedbrytningsprosesser i det marine miljø og industriell proteinproduksjon. Metodene benyttes i utvikling av Funksjonalitet i fôr og bioaktivitet Molekylære mekanismer og diagnose Biomasseproduksjon Beskyttelse mot lakselus Akvakultur teknologi STATE OF THE ART LABORATORIEFASILITETER Vår forskning innen samfunns- og næringslivsutvikling spenner over et bredt felt som har perspektiver og anvendelser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. ØKT FORSTÅELSE FOR FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN Forskningen er rettet mot å forstå forholdene på arbeidsplassen, i relasjon til grupper og individer. Forskningstema er inkluderende arbeidsliv, skiftarbeid, oppfølging av sykmeldte, arbeidsrettet rehabilitering, omorganisering, arbeidskrav, nærværskultur, funksjonsevne, ergonomi og evidensbasert praksis. Metodiske tilnærminger spenner fra eksplorerende teorigenererende forskning, systematiske kunnskapsoppsummeringer, komparative studier, eksperimenter, forskningsbasert instrument- og metodeutvikling til analyser av registerdata. TVERRFAGLIG TILNÆRMING TIL ARBEID OG SIKKERHET Sentrale forskningstema er teknologi og arbeidsorganisering, arbeidslivsrelasjoner, arbeidsmiljø/hms og konflikthåndtering i arbeidslivet. Strategisk fokus er rettet mot Teknologiers betydning for beslutningstaking og samhandling i organisasjoner Medarbeiderdrevet innovasjon Sikkerhetskultur SAMSPILL POLITIKK OG SAMFUNN Forskningen handler om hvordan politikk utformes, hvilke samfunnsmessige konsekvenser implementering av politikk får og det faglige grunnlaget for utforming av politikk. Hovedtyngden av forskningsaktiviteten kan grupperes i disse temaene: Politisk organisering og styring Innovasjon og regional utvikling Samferdsel og trafikksikkerhet Velferd og kultur HVA FREMMER OG HEMMER INNOVASJON? Å studere og legge til rette for samhandling er en forutsetning for systematisk innovasjon. Forskningen er knyttet til tema som kommunikasjon og organisasjonsutvikling, offentlige virkemidler på regionalt og nasjonalt nivå, folkehelse, betydning av kjønn og teknologioverføring. Forskningsmetodene blir anvendt i bransjer som undervannsteknologi, romfart, petroleum og rusbehandling. LÆRING AV HENDELSER I STATOIL Våren 2010 inntraff to sammenlignbare hendelser som fikk helt forskjellig konsekvens for oljeselskapene BP og Statoil. 20. april eksploderte den BP-opererte riggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen. 11 personer omkom og først etter 87 døgn klarte man å stoppe utblåsningen. 29 dager senere holdt tilsvarende katastrofe på å skje på Gullfaks C i Nordsjøen. Under forsøk med trykkbalansert boring i en ny brønn, mistet man kontrollen. Til tross for gassutstrømming på plattformen, klarte man å hindre utblåsning dagen etter. IRIS gjennomførte i 2011 en studie av bakenforliggende årsaker til hendelsen på Gullfaks C og av Statoils evne til å lære. IRIS har gjennomført intervjuer og utført en spørreskjemaundersøkelse med ansatte på ulike nivå i Statoil og hos leverandører i det som kanskje har vært den meste grundige analysen som er gjort av Statoils organisasjon i en krisesituasjon. Datamaterialet peker på ulike bakenforliggende årsaker til hendelsen på Gullfaks C, og flere av disse er relatert til den organisatoriske konteksten for hendelsen. Våre miljølaboratoriefasiliteter er sentrale for våre forskningsområder. Laboratoriet har unike fasiliteter for å gjennomføre studier rettet mot et utvalg av marine forhold fra tempererte til arktiske områder og fra overflatevann til dyphavet. Dette legger grunnlaget for vårt internasjonale samarbeid om globale miljøutfordringer. Videre har laboratoriet en moderne infrastruktur for biologisk testing og analyser, herunder laboratorier for økotoksikologi, proteomikk, analytisk kjemi, mass-spektrometri, mikrobiologi og microscopy-/ image-analyse.

8 14 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS HØYDEPUNKTER IRIS sin ambisjon er å være blant de tre mest foretrukne institutter internasjonalt innen utvalgte strategiske områder; automatisert boring, økt oljeutvinning og miljøovervåking har vært et godt år på veien dit. Her er noen høydepunkter: ØKT OLJEUTVINNING Petroleumsmeldingen En næring for fremtida (2011) tar opp spørsmålet om hvordan og i hvilken grad ressursene på norsk sokkel skal utnyttes i fremtiden. Meldingen gir tydelige politiske signaler om at økt utvinning er viktig og legger stor vekt på tiltak for å lykkes med det. I følge rapporten fra Åm-utvalget (2010) tilsvarer hvert prosentpoeng i produksjonsøkning fra dagens nivå 270 milliarder kroner. For å realisere dette vil det kreve stor innsats fra aktørene, alt ifra FoU-sektoren til oljeselskapene. IRIS har forsket kontinuerlig på metoder for økt utvinning siden begynnelsen av 90-tallet. Vi har bygget opp sterke forskningsgrupper som i samarbeid med vårt Petroleumslaboratorium, har utviklet metoder som industrien legger til grunn i sine feltutviklingsplaner. COREC - FORLENGES MED 10 ÅR COREC er et samarbeidsprosjekt mellom IRIS, Universitetet i Stavanger og ConocoPhillips som operatør for blant annet feltene Ekofisk, Eldfisk og Tor. Formålet er primært å øke utvinningen av olje i Ekofisk-området og andre felt på norsk sokkel. Senteret ble etablert i 2002 med en tidshorisont på ti år. Ved utgangen av 2011 ble det klart at COREC-samarbeidet fornyes for en ny tiårsperiode. Vi er meget glade for at ConocoPhillips gjennom dette anerkjenner den verdien som ligger i forskningen utført de siste ti årene. Forskningen ved senteret har bidratt til å øke estimerte utvinnbare oljeressurser på Ekofisk og Eldfisk-feltet med 2-3 prosentpoeng. På et felt av den størrelsen utgjør én prosent 120 millioner fat olje, sier Aina M. Berg, direktør ved IRIS Energi. Forskerteamet har gått nye veier for å få mer kunnskap for å kunne forutsi kalkreservoarets oppførsel. Det ble lagt merke til fra mange hold da vi koblet laboratorieforsøk, modellering og data fra felt sammen. Det har dessuten gitt oss gode synergieffekter ved å bruke kompetanse fra ulike fagfelt. Ikke minst har vi hatt nytte av et sterkt fokus på kjemi. Bergmekanikere og andre i petroleumsindustrien har i liten grad tenkt på det frem til nå, forklarer forskningsleder Aksel Hiorth. STERKT FORSKNINGSMILJØ Aina M. Berg COREC er finansiert av ConocoPhillips gjennom Ekofisk-lisensen, men senteret har også mottatt stadig mer offentlig støtte gjennom Petromaks-programmet de siste årene. Dette har resultert i et sterkt forskningsmiljø med mye kunnskap og mange samarbeidspartnere på tvers av fagmiljøer og institusjoner. COREC har også i sterk grad bidratt til å styrke oljeforskningen ved UiS, og var blant annet et viktig bidrag til at den tidligere høgskolen kunne søke om universitetsstatus. Ved utgangen av 2011 hadde COREC stått for over 100 vitenskapelige publikasjoner. Gjennomførte og nye prosjekter spenner fra grunnforskning til fokus på feltanvendelse. Begge deler bygger kunnskap og kompetanse og er viktige for den langsiktige ressursutnyttelsen. IOR-PRIS FOR AVGJØRENDE FREMRAGENDE FORSKNING Forskning og teknologiutvikling er svært viktig for den stadige verdiskapingen innen petroleumsnæringen. Det er ingen andre områder som kan måle seg med avkastningen per krone investert i forskning enn nettopp innenfor petroleum. Og nettopp det ble forskningssenteret COREC og professor Tor Austad ved UiS hedret for i 2011: De ble tildelt Oljedirektoratets IOR-pris for 2010 for forskningsresultat som er avgjørende for å forstå de reservoarmessige utvinningsmekanismene for krittfeltene i den sørlige delen av Nordsjøen. Forskningen gir et viktig grunnlag for avgjørelsene oljeselskapene må ta. Oljedirektoratet fremhever betydningen av at senteret går grundig til verks og ser på metoder for å øke utvinningen, blant annet ved å utforske effekten av å injisere CO 2 i etterkant av vanninjeksjon. Potensialet for økt utvinning ved bruk av CO 2 er stort, men injisering utfordrer integriteten og stabiliteten til krittbergarten. Forskning på disse emnene betyr mye for viktige avgjørelser i fremtiden. Vi har ikke alle svarene ennå, men det er nedlagt så mye godt arbeid at OD ønsker å honorere også dette med IOR-prisen for 2010, sa oljedirektør Bente Nyland da prisen ble delt ut. NYE MULIGE SENTRE FOR ØKT OLJEUTVINNING Forskere ved IRIS og UiS har søkt Norges forskningråd om å bli et Senter for fremragende Forskning (SFF), Center for Interfacial Processes to Improve Oil Recovery. Å bli tildelt en SFF innebærer støtte fra forskningsrådet i inntil ti år. Avgjørelsen faller i løpet av Åm-utvalget foreslår å opprette ett eller flere forskningssenter for økt utvinning og tildele offentlig støtte. Dette følges opp i petroleumsmeldingen, der det uttrykkes en ambisjon om et forskningssenter basert på åpen konkurranse. Styrken vår ligger i at vi har et godt miljø med mennesker med ulik faglig bakgrunn. Samarbeidet mellom COREC og UiS fungerer veldig bra, og vi har også koblet oss mot andre ledende forskningsmiljøer. IRIS har meget gode erfaringer med samarbeidet med Sintef gjennom et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon innenfor området boring og brønn, poengterer Aina Berg. Forskning på disse emnene betyr mye for viktige avgjørelser i fremtiden. Aksel Hiorth

9 16 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 17 ULLRIGG OPPGRADERES TÅLER KALDTVANNSKORALL LETEBORING? Boreriggen Ullrigg var en av vinnerne da Forskningsrådet tildelte midler til investeringer i forskningsinfrastruktur. Prosjektet ble tildelt 40 millioner kroner til utstyrsinvesteringer. Kort tid etter fulgte Statoil opp og ga 12 millioner kroner i tillegg. Dette vil gi teknologiutviklingen et kraftig løft. Hva skjer med kaldtvannskorallen i området det bores i? Vil partiklene fra boreslammet skade den? Hvordan påvirker disse partiklene larvene til korallen og vedlikehold og vekst av korallrevet? Hva slags langtidseffekter kan man vente seg? Det skal forskere ved IRIS nå finne ut. Dette er fantastisk! Vi er glade for det ansvaret som både Forskningsrådet og Statoil nå tar. Bevilgningene er viktige for å bevare kompetansen og ressursene som er knyttet til bore- og brønnsenteret, sier Oddvar Skjæveland, direktør ved Ullrigg bore- og brønnsenter ved IRIS. Han har jobbet lenge med å skaffe midler til en oppgradering av testriggen. Utstyrsinvesteringene på Ullrigg har hatt et stort etterslep, og senteret trenger nå nytt, moderne utstyr og instrumenter. Med støtte fra Forskningsrådet og Statoil er vi igang med å få dette på plass. Forskning og utvikling av høy kvalitet krever tilgang på moderne utstyr. Oppgraderingen vil få stor betydning for en rekke næringer knyttet til oljeutvinning på norsk sokkel og eksport av internasjonal teknologi til det internasjonale markedet, forklarer Skjæveland. ET ATTRAKTIVT UTSTILLINGSVINDU Ullrigg har en unik posisjon og et høyt antall besøkende fra ulike industriarenaer, og er blitt et viktig utstillingsvindu for utstyrsleverandører. Gjennom forhandling har IRIS derfor blitt tilbudt lavere priser fordi leverandørene får anledning til å demonstrere kvaliteten av utstyret sitt i en realistisk sammenheng. Dette betyr at vi får mye utstyr for de 40 millioner kronene Forskningsrådet har innvilget. NYTTEVERDI INN I FREMTIDEN Støtten fra Statoil er øremerket en teknisk infrastruktur for avansert trykktesting og oppdatering av boreslamsystemet ved selve riggen. Dette er viktige komponenter som industrien og Statoil spesielt har stor nytteverdi av å ha tilgjengelig på land. Statoil og IRIS har hatt et tett samarbeid gjennom mange år. Det er derfor viktig også for oss at Ullriggs infrastruktur moderniseres for å møte fremtidens krav til testing og kvalifisering, sa Lars Høier, programdirektør for Økt utvinning i Statoils enhet for Forskning og Utvikling, ved tildelingen av midlene. OM ULLRIGG: Oddvar Skjæveland med kollega Liv Almås Carlsen Ullrigg er et nasjonalt senter som utvikler boreog brønnteknologi. Det er Norges eneste oljerigg på land for uttesting av boreutstyr, væsker og brønnteknologi. Riggen ble etablert i 1981 av Shell og støttet videre av Statoil i Ullrigg har boret sju testbrønner på meters lengde. Riggen benyttes til testing i tidlig fase, også av nye og innovative leverandører for å komme i betraktning hos operatørselskapene. Under leteboring slipper boreslam og borekaks ut i vannet dersom det ikke pumpes opp i beholdere på plattformen. Slammet danner en sky av små mineralske partikler som kan spre seg så langt som halvannen kilometer fra borestedet. Boreslam er en blanding av stoffer som kan gi partikkelstress, metalltoksisitet eller problemer på grunn av tilsetningsstoffer i løsningen. Hva skjer med kaldtvannskorallen i området det bores i? Det skal Forskningsprosjektet Diacora skal finne ut av under ledelse av Thierry Baussant, forskningsleder ved IRIS Biomiljø. MER NØYAKTIGE METODER Siden kaldtvannskorallen er et dypvannsdyr, er den mer krevende å arbeide med enn andre marine organismer. Til nå har den for det meste blitt undersøkt og karakterisert visuelt gjennom bilder tatt av fjernstyrte ubåter. Ved å vurdere mengden og utseendet til korallrevet, telle antall levende og døde korallpolypper og studere atferden deres, har forskerne prøvd å fastslå helsetilstanden til korallene. Det gjøres i dag før eller under boringen. Men vi trenger metoder som er mer nøyaktige, som gir tidligere varsling om hva som skjer med korallene ved miljøpåvirkning, og ikke minst hvordan de kommer til å reagere over lengre tid. Det er særlig viktig for en organisme som vokser sakte, sier Baussant. NORMALTILSTANDEN TIL KORALLEN Baussant og kollegene utvikler derfor teknikker som skal karakterisere normaltilstanden til kaldtvannskorallen. Dette omfatter både genetiske, molekylærbiologiske, anatomiske og fysiologiske metoder. Genetiske og proteomiske studier kan avsløre hvilke gener og proteiner korallen uttrykker. Forskerne lager også histologiske snitt av korallen for å studere de ulike cellene og vevstypene i mikroskop. Fysiologiske målinger, for eksempel av oksygenopptak, kan si noe om energibehovet til korallen. Det kan tenkes at forholdsvis store mengder uorganiske partikler i vannet vil påvirke energiomsetningen til korallen. For å holde seg selv ren, skiller korallen ut slim. Hvis den må bruke mye energi på å danne slim, kan det gå utover gyting, vekst og vedlikehold av korallrevet, forklarer Baussant. REDUSERT TILPASNINGSEVNE? Koraller er i likhet med maneter og sjøanemoner nesledyr. De formerer seg både ukjønnet, ved knoppskyting, og kjønnet, ved hjelp av kjønnsceller. I dette nye prosjektet skal IRIS sammen med Norsk institutt for naturforskning og det amerikanske instituttet Marine Conservation Biology Institute også få kaldtvannskorallen til å gyte i akvarium og studere larvene. Ved kjønnet formering får korallen mer varierte genetiske egenskaper. Det kan gjøre at korallrevet som hele kan tåle et mer variert miljø. Men hvis den kjønnete formeringen reduseres på grunn av miljøpåvirkninger, kan det føre til redusert genetisk mangfold som i sin tur igjen kan påvirke hele korallrevets vekst og tilpasningsevne. Også larvene som dannes etter gyting og fester seg til havbunnen for å bli til fastsittende korall, kan skades ved en miljøpåvirkning som boreslam, sier Marianne Nilsen, marinøkolog ved IRIS Biomiljø. FORSKNINGSRÅDET OG INDUSTRIPARTNERE Thierry Baussant Også oljeindustrien er interessert i slike metoder og markører. De er interesserte i å få vite hvilke tiltak som forebygger skade på kaldtvannskorallen, og at de tiltakene som finnes i dag faktisk virker, sier Baussant. Forskningsprosjektet Diacora er støttet av Forskningsrådet og industrien.

10 18 ÅRSRAPPORT 2011 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER AS 19 INNOVASJON OG NYSKAPING KUNNSKAPSBASERTE ARBEIDSPLASSER INTERNASJONALT SAMARBEID FOR REGIONAL INNOVASJON Nyskaping og innovasjon har, siden oljen ble oppdaget i Norge, gjort norsk teknologi dominerende internasjonalt og ført til en høyere miljømessig standard innen store deler av petroleumsindustrien. Nyskaping og innovasjon er like sentralt når de globale oppgavene skal løses, når boring skal brukes for geotermisk energiproduksjon, når gassbaserte proteiner skal fôre oppdrettsfisk, når gassenergi skal redusere CO 2 utslippene og når Norge skal løse sine offentlige oppgaver i en demografisk utfordrende situasjon. INNOVASJON OG KOMMERSIALISERING FORSKNING, GRENSESPRENGENDE TEKNOLOGI OG INDUSTRIELL UTMERKELSE Boreindustrien er en kostnadskrevende del av petroleumsindustrien. Brønnene blir stadig mer krevende og kostbare. Aktørene som driver boreindustrien er bundet opp i lange kontrakter som i hovedsak ikke insentiverer utviklingen av grensesprengende teknologi. For at slik teknologi skal utvikles må andre aktører ha kunnskap og rammebetingelser som muliggjør slik utvikling. IRIS er en slik aktør. Historien nedenfor gir en illustrasjon på dette. Da den internasjonale petroleumsindustrien kom til Norge på 1960-tallet, var arbeidet på boredekket manuelt, ineffektivt og HMS-standarden var lav. Industrien ble pålagt av Oljedirektoratet å endre dette. Denne utfordringen tok Hitec sammen med IRIS (Rogalandsforskning). Den første moderne borestolen, rørhåndteringsmaskiner og jern-roughneck ble utviklet i dette samarbeidet, og teknologien ble testet ut på Ullrigg. Arbeidet på boredekket ble altså slik mekanisert. I dag arbeider IRIS med å automatisere boredekket og har utviklet nyskapende, unik teknologi som er verdensledende på dette området og som nå blir industrialisert gjennom selskapet Sekal, der IRIS, Statoil og SåkornInvest er eiere. Også denne teknologien har blitt omfattende testet på Ullrigg og via flere pilottester i Nordsjøen. IRIS har også utviklet og har under utvikling helt nye borekonsept. Badger er en ny teknologi for å bore letebrønner/ observasjonsbrønner og blir utviklet av selskapet Badger Explorer. Denne måten å lage letebrønner reduserer kostnader signifikant og er svært miljøeffektiv. Et nytt konsept for å bore produksjonsbrønner, Hole in One Producer er under utvikling og finansiert av Forskningsrådet og industrielle selskaper. Denne teknologien har potensial til å gjøre det mulig å bore brønner som dagens teknologi ikke tillater. En av våre mest sentrale forskere i denne utviklingen, Eric Cayeux, mottok Statoil sin forskningspris. Denne prisen understreker ytterligere innovasjonskraften og relevansen av forskningen vår. Eric Cayeux mottok for øvrig også SR-bank sin innovasjonspris for KOMMERSIALISERING Eric Cayeux Forskningen vår skal være relevant. Ved å kommersialisere forskningsresultater blir betydningen av vår forskning for industri og næringsliv tydeliggjort. Den økonomiske avkastningen som følger med gir oss finansiell styrke til å utvikle IRIS videre. Til dette formål har vi vårt eget selskap, IRIS Forskningsinvest. IRIS Forskningsinvest har en portefølje som består av rundt 20 selskaper med nesten hundre ansatte. Selskapene har sitt opphav i mange fagområder ved IRIS og UiS, slik som petroleum/energi, miljø og industriell bioteknologi IRIS Forskningsinvest samarbeider med mange private og offentlige aktører og har etablert et samspill mellom industrielle partnere og virkemiddelapparat som gir gode resultater. I tillegg drar selskapet nytte av et regionalt kompetansemiljø innen kommersialisering med aktører som Prekubator TTO, ipark og kommersielle fond som spesialiserer seg på etablering og tidlig fase av kunnskaps- og teknologibedrifter. Samarbeid mellom bedrifter har lenge vært en viktig del av det norske innovasjonssystemet. I de senere årene har både forskning og politikk, med utgangspunkt i teorier om næringsklynger og regionale innovasjonssystemer, i stor grad vektlagt regionalt samarbeid som en nøkkel til innovasjon. Data fra en spørreundersøkelse blant 1600 bedrifter i de fem største norske byregionene, publisert i tidsskriftet Environment and Planning A i juni 2011, viser imidlertid at norske bedrifter som samarbeider tett med mange regionale partnere ikke er mer innovative enn andre bedrifter. Derimot er bedrifter som samarbeider med internasjonale partnere, ofte langt mer innovative. Funnene har fått stor oppmerksomhet både innenlands og utenlands, med medieomtale i blant annet Washington Post, kanadiske Globe and Mail og Dagens Næringsliv, samt på et stort antall utenlandske nettsteder knyttet til innovasjonsforskning eller politikk. Studien har også blitt referert i utredninger av EU-kommisjonen og av Lisbon Council og slik bidratt til å forme europeisk innovasjonspolitikk. Studien bygger på en tidligere spørreundersøkelse blant bedrifter på sørvestlandet, publisert i European Planning Studies i april 2011, som kom til den samme konklusjonen. En relatert artikkel ser nærmere på hvordan betydningen av regionalt og internasjonalt samarbeid varierer mellom bedriftssamarbeid og samarbeid med FoU-miljøer. Denne studien viser at norske bedrifter særlig lærer mye av å samarbeide med kunder og leverandører i utlandet. Samarbeid mellom konkurrerende bedrifter internt i regionen fører derimot ofte til at bedriftene blir mindre innovative. Norske byregioner er i internasjonal sammenheng relativt små og kulturelt homogene, noe som begrenser mulighetene for å hente radikalt ny kunnskap internt i regionen. Dersom bedriftene ikke kontinuerlig innhenter ny kunnskap utenfra, vil den økonomiske veksten i det regionale næringslivet stagnere. Når bedriftene samarbeider med FoU-miljøer i regionen, er forskjellene i tankesett og kunnskapsbase større, noe som kan forklare at effekten av samarbeid med FoU-partnere internt i regionen er større enn for samarbeid med andre bedrifter. Prosjektet ser også på hvorfor bedriftene velger å samarbeide regionalt og/eller internasjonalt. Her viser det seg at holdninger og verdier har stor betydning. Ledere som er åpne for nye ideer og fremmede kulturer, initierer oftere internasjonalt samarbeid enn ledere som primært er opptatt av regionen. Tidligere studier av hvordan holdninger og verdier påvirker økonomisk utvikling har ofte tatt utgangspunkt i tillit, som gjerne knyttes til regionalt samarbeid. Dette funnet går igjen også i denne studien, men datamaterialet viser også at tillit har mindre betydning for internasjonalt samarbeid, hvor åpenhet er en langt viktigere drivkraft. Regionens kultur har betydning for ledernes holdninger og verdier, og studien viser at bedrifter samarbeider mer internasjonalt i regioner med en kultur for åpenhet og med et høyt utdannelsesnivå. Prosjektet er organisert gjennom Senter for Innovasjonsforskning med støtte fra Regionalt Forskningsfond Vestlandet, og det gjennomføres i samarbeid med London School of Economics. Forskningen på dette temaet ved IRIS vil utvides de nærmeste årene gjennom relaterte prosjekter i Forskningsrådets programmer Demosreg og Forfi.

11 20 ÅRSRAPPORT 2011 Hovedkontor, Stavanger Postboks Stavanger Besøksadresse: Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger Telefon: Fax: E-post: Kontor, Bergen Thormølensgate Bergen Telefon: Fax: Kontor, Mekjarvik Mekjarvik Randaberg Telefon: Fax: