Trivelig julegrantenning

Transkript

1 Fellesavisen K O M M U N A L INFORMASJONSAV I S FOR LURØY KOMMUNE & Menighetsblad for Lurøy og Træna NR. 4 DESEMBER ÅRGANG Trivelig julegrantenning Selnes Vel hadde ei noe annerledes julegrantenning i år. I bukta like ved Ulrikkes i Stokkvågen hadde bygdefolket laget seg bålplass både til å varme opp kalde vinterkropper og mindre bål til årets siste grilling av pølser? Over 40 av bygdefolket tok turen nedover til fergeleiet, og det er nesten alle, sier Terje, som her er eldstemann av tre generasjoner Skjæran. Foran sitter sønnen Bjørnar med Martin på fanget. Julegrana kjører du forbi når du står i bilfergekøen eller runder av mot Selnes. (foto: Bjørn Bugge)

2 2 Ordførerens spalte Havner/moloer Lurøys geografi med en fastlandsstripe og et vell av øyer gir oss en fantastisk natur med store variasjoner. Våre naturressurser både på hav og land, har gitt lurøyfjerdingene livsbetingelser opp gjennom generasjonene. Ikke minst er havet viktig. Dets ressurser, egnethet som kommunikasjonsåre og rekreasjon, er ikke mindre betydningsfull i dag. En lettvint og god tilgang til havet har imidlertid vært svært varierende for de ulike bygdene i kommunen. Med bakgrunn i dette, vedtok kommunestyret (på slutten av 80- tallet med rullering i 1997) en havneplan med formål å investere i gode havneforhold i kretsene. Det er med glede å kunne se tilbake på hva kommunestyrene de siste periodene har vært villige til å investere for å oppfylle havneplanens målsettinger. Etter at havna i Aldersund blei ferdig i 1996, er følgende havner utbygd: Tonnes, Sørnesøy, Konsvik, Slenesvika og Onøy. Av disse er Konsvik havn forskottert av båtforeninga i kretsen. I følge kommunens langtidsbudsjett vil havneplanens målsetting være oppfylt om 2 3 år, da også med Albertskjæret og muligens Hestmona. Båtforeningene har hatt viktige oppgaver med å stå for innredningene. For de havnene som har vært bygd etter 1996, har det også vært forutsatt at kommunen skal ha medfinansiering på 20% av utbyggingskostnadene. Den innsats havne-/ båtforeningene har vist, er svært rosverdig. Dugnadsinnsatsen er stor. Ja, så til de grader, at det sies at de nye møteplassene for folk etter hvert har blitt havna i kretsen. Dette har medført at vi har fått havner av meget høy kvalitet, ja «perler» vi kan være meget stolte av. I tillegg til dette investerer «storsamfunnet» i havn på Lovund til ca. 80 mill. kr. Denne vil bli åpnet i slutten av august til neste år. Ikke bare får vi her ei tidsmessig og stor havn, men prosjektet har «utløst» nye og store industriarealer på Naustholmen. For oss i en kystkommune er tjenlige havner svært viktige. Med de investeringene som er gjort og de som om kort tid følger, kan vi være stolte over hva vi har fått til. Jeg vil herved benytte denne anledning til å takke alle som har brettet opp armene og vært aktive bidragsytere. Uten de mange og gode medhjelpere har dette ikke vært mulig. Breiband Breiband er de siste årene blitt en avgjørende faktor i samfunnets infrastruktur. Datateknologien gir kommunikasjonsløsninger med e-post/ brev, vanlig telefon samt billedtelefon, videokonferanse, film, fjernsyn m.m. Utstyret tas i bruk på alle samfunnsområder. For å få gode løsninger trenges et robust nett der kapasiteten er tilstrekkelig stor for å gi rask og kvalitetsmessig god forbindelse. Til dette er som regel ikke koppertråden i Telenors telefonnett tilstrekkelig. Av denne grunn bygges det ut kommunikasjonssamband med glassfiber eller avanserte anlegg med radiolink. Når sambandet har stor nok kapasitet til en viss datamengde pr. tidsenhet, kalles dette breiband (minimum 2megabit/s). I Norge i motsetning til for eksempel Sverige, har de sentrale myndigheter bestemt at utbygginga av dette nettet skal skje i privat regi. Mange selskap har derfor dette som forretningsidé, og tilbyr sine tjenester. I spredtbygde strøk er det imidlertid ikke lønnsomt for disse selskapene å investere i breibandsnett. Kundegrunnlaget er for lite til at slike investeringer vil gi fortjeneste. Dette medfører dessverre store forskjeller etter hvor en bor i landet, om muligheten til å kunne ta disse kommunikasjonsløsningene i bruk. Mens en i by og bynære strøk kan velge i ulike tilbud og løsninger, er det i dag ikke mulig for oss i Lurøy å abonnere på høyhastighetslinje over 2megabit/s. Vi har derfor en betydelig konkurranseulempe for så vel vårt næringsliv som kommunens tjenesteyting. Likeså gis ikke den enkelte innbygger den valgfrihet innen kommunikasjon som de fleste i Norge har. Fra kommunens side er det gjort aktive tiltak for å få til gode løsninger. Dette har så langt ikke gitt fullgode resultater. Steinar Joakimsen Det er derfor svært gledelig at Rødøy/Lurøy Kraftverk AS nå vurderer å bygge et tilfredsstillende breibandsnett i vårt område. Kraftverket har i høst foretatt en brukerundersøkelse. Denne har gitt ca. 500 tilbakemeldinger med ønske om å ta i bruk et slikt nett i kommunene Træna, Lurøy og Rødøy. Dette er tilstrekkelig til at kraftverkets styre har bedt administrasjonen om nærmere utredning, for i løpet av vinteren å fremme sak om slik utbygging. Også kraftverket trenger et slikt nett. Det er nå på tale at strømavlesninger blir pålagt som nettavlesning. De fleste kraftverk har derfor allerede innført slik avlesning av strømmålerne. Med kundeabonnement på breibånd og dermed utbygging av et betydelig kraftigere nett enn kraftverkets behov, kan en slik løsning være gunstig for alle involverte. Vi får håpe at denne løsninga lar seg gjennomføre og at 2005 blir «det store breibandsåret» for Lurøy, Træna og Rødøy. Vårt handikapp på dette området kan da være over. Budsjett 2005 I Lurøy har vi også i år hatt «en brei» prosess i arbeidet med årsbudsjettet 2005 og økonomiplanen Formannskapet gav i går sin innstilling til kommunestyret. Jeg vil komme tilbake til budsjettet i neste utgave av Steinkjerringa, etter at kommunestyret har gjort sitt vedtak. Også i år medførte regjeringas budsjettforslag en reell nedgang i overføringa til oss lurøyfjerdinger. Nedgangen var ikke av den størrelse som ved tidligere år, men en innstramming på ca. 1,6 millioner kroner er et betydelig beløp. Forliket mellom Regjeringa og Fremskrittspartiet bedret imidlertid situasjonen til minus knapt1,2 millioner kroner. Likevel makter vi i Lurøy i år også å lage et nokså godt budsjett og uten oppsigelser av ansatte.

3 Fiolinhelg på Lovund Tekst: Cato Rødsand Foto: Anne Westrem Her er de entusiastiske deltakerne samlet på ett brett. Foran f.v. Sofie Lovise Thomassen, Kathrine N. Kvitvær, Elin Nystad. Bak f.v. Jørgen Nilsen, Solrunn Karlsen (trekkspill), Per Karlsen (instruktør) og Chris Eva. Lurøy musikkskole sto som arrangør, da seks deltakere var samlet til fiolinkurs på Lovund skole første helga i november. I følge instruktør Per Karlsen, var det meget lærevillige Ordførerens spalte Smertegrensen er imidlertid nådd for hvor langt ned kommunens økonomi kan presses før dette vil gå sterkt ut over dagens tjenesteproduksjon. Fortsetter nedgangen, er jeg redd for at tjenester lurøyfjerdinger er blitt vante til, må taes bort, eller sterkt reduseres. Det blir dessuten enda knappere med midler til vedlikehold av bygninger, veier med mer og til nyinvesteringer. Dette gjelder imidlertid ikke bare for vår kommune. Pr. dato må 116 av landets 435 kommuner få alle økonomiske vedtak godkjent av fylkesmannen/ kommunaldepartementet. Dette er over 1/4-del av landets kommuner. Heldigvis har vi enda ikke i Lurøy blitt gjort økonomisk umyndig! Budskapet til de styrende i landet (Storting og Regjering) bør være et unisont krav om at kommunene må bli i stand til å utføre de oppgavene som er pålagt før konsekvensene blir uopprettelige. Det er nå på tide å bruke den tidligere amerikanske president Abraham Lincolns ord: «Den unnlatelsessynd det er å tie når man burde protestere, har gjort mang en mann til kujon». Jeg ønsker alle en god og fredfylt jul og det beste for det nye året! Sleneset Steinar Joakimsen deltakere som etter mange timers øving kunne framføre flere melodier. Kurset, som opprinnelig hadde flere påmeldte deltakere, var lagt opp for nybegynnere. Første kveld ble brukt til grunnleggende ting om fiolinen som instrument. Etter hvert kunne man høre de første spede toner strømme ut fra skolebygningen. Og før kurset var ferdig lørdag kveld, hadde deltakerne lært seg bueføring, stemming, samspill og det å kunne framføre sine første melodier på fiolinen. Det var Per Karlsen fra Brønnøysund som var innleid instruktør. Med seg hadde han kona Solrunn, som akkompagnerte på trekkspill. Og da var egentlig ei trivelig ramme rundt kurset lagt. Lørdag serverte nysgjerrige tilhørere nystekte vafler, noe deltakerne satte stor pris på. Alle fem syntes det var kjempeartig å komme i gang, og de håper det lar seg gjøre å bygge videre med et nytt kurs om ikke så lenge. Berit sblomster 8762 Sleneset Kranser, gravpynt, buketter, dekorasjoner, sammenplantninger,julepynt, stearinlys og strikkegarn m.m. Stort utflytterstevne på Lurøy Alle som er fra eller har bodd i Onøy/Lurøy krets i kortere eller lengre perioder, inviteres til stort utflytterstevne august Det sier leder i UL Nor, Rigmor Sandvær, til Steinkjerringa. Anslagsvis tilreisende kan disse dagene blande seg med den faste befolkningen og se tilbake på tida i Lurøy. Enten du har vokst opp i bygda eller har jobba her, er du like velkommen! Programmet er ikke fastlagt ennå, men denne langhelga skal det foregå mye, bl.a. åpent hus på Kystmuséet med bildeutstilling, omvisning på skolen, pubkvelder, dansefest på lørdag, salg av grillmat og tradisjonelle retter. Dessuten kan deltakerne gå turer i flott terreng med tilrettelagte turløyper, ta en fisketur på havet og delta på gammeldags gudstjeneste i Lurøy kirke. Vi kommer tilbake med mer informasjon i neste utgave av Steinkjerringa, og vi håper å kunne åpne egen hjemmeside like over nyttår. Vi skal også legge til rette for plass til campingvogner, bobiler og telt, slik at de som ikke bor hos kjenninger skal få en plass å være. Har du spørsmål ta gjerne kontakt på telefon Merk av på kalenderen allerede nå! Ved Cato Rødsand Mandag stengt (ring gjerne mobil) Tirsdag/onsdag/ fredag Torsdag Lørdag For bestilling ring eller BERITS BLOMSTER ORDNER SAKEN! 3

4 4 Nytt fra Aas helselag De ansvarlige for «Hjertesunn frokost» f.v. Halldis Eliassen, Signe Eliassen, Asbjørg Jakobsen og Bjørg Vatne Noen av skolebarna som var med på frokosten. Ved Olga Zakariassen Lefsekurs I mars avholdt vi kurs i baking av krinalefse, etter ønske fra flere yngre damer. Det ble så mange påmeldte at vi måtte dele i to grupper med to kurskvelder på hver. Vi fikk benytte kjøkkenet ved Aldersund skole. Ledere for kurset var Signe Eliassen og Asbjørg Jakobsen og noen flere hjalp til. En flott frivillig innsats! Etter endt kurs hadde hver deltaker 30 krinalefser. Noen bakte også «klenning». «Hjertesunn frokost» Ved skoleavslutningen i juni laget vi til en «hjertesunn frokost» for barna i skolen og barnehagen samt lærere og andre ansatte. Grovt brød, knekkebrød, frukt, grønnsaker og sunt pålegg fatene pent pyntet med hjerter og grønt. Både store og små storkoste seg. Og vi har allerede fått forespørsel om å gjenta dette! Hilser til alle helselag, og en spesiell hilsen til dere som var på eldretreff hos oss. Julehelsing Ved Bjørghild Hjerpås Jeg vil ønske alle lurøyfjerdinger, og spesielt til Aldersundet, en riktig god jul og det gjør jeg med et dikt jeg har skrevet for noen år tilbake. Menneske julen er her igjen Lille fugl, har du fått mat, min venn? Har snøen lagt sitt rene teppe på plass Med sin hvithet, sitt glitter sin stas Det skinner i en snøkrystall og en stjerne - blinker i bajonetter i det fjerne Takk for vår menneskerett i dette land, vi lever så fritt kan gå hand i hand La oss rekke en hånd og en tanke for de i fjerne land, la vårt hjerte banke La oss feire vår jul så fredfylt og fin, La ikke ufred og krangel fylle vårt sinn. Lytt til det budskap vi hørte en gang - dette evige, enkle, i julens sang. La symbolet om hyrden og barnet i krybben vise veg til det beste i oss. La oss dele vårt brød med de som lever i skyggen. og juleskipet går det har kastet loss -

5 5 Rettelse om lastebåten «Lagabru» I Steinkjerringa nr. 2/04 skrev vi om Mesta s «anleggsferge» som ble brukt til støpearbeidene på fergeleiet på Kvarøy. Fartøyet tilhører et privat selskap som heter Lagatun A/S og var leid inn til arbeide for Mesta. Det har ingen annen tilknytning til Mesta enn at båten leies inn når de har behov for det. «Lagabru» er en lastebåt. Det er ikke semantikk, men det er reglene til sjøfartsdirektoratet som gjør det slik. Det var ikke så enkelt og få utført jobben på Kvarøy. Det ble satt ut noen fortøyninger etter godkjenning fra Kystverket. Disse fortøyningene ble lagt slik for å lette arbeidet for lastebåten, at vi kunne arbeide effektivt og sikkert, samtidig som fortøyningene ikke skulle være til hinder for rutetrafikken. Og det var de heller ikke ifølge OVDS, selv om noen av stedets befolkning ga uttrykk for det. Men nå er jobben gjort! Selskapet Lagatun A/S har spesialisert seg på transport av utstyr til anlegg - det vil si alt fra betongbiler til det ellers nødvendige utstyr som trengs. Båten var for eksempel med på byggingen av Sundøybrua, der den har fraktet over 50% av det som trengtes av jern, betong, treverk, kraner, osv. Mesta har selv 2 mindre båter til sitt arbeide, og har for liten kapasitet til å gjøre slik som båten LAGABRU. Mesta er i tillegg et selskap som må regne på jobbene og dermed må spare. Pål Kvalvik Inspirasjonen til denne salmen fikk jeg under arbeidet med TV-aksjonen 2004 «Hjerterom» nå i høst. Vi mennesker er forskjellige noen er sterke, mens andre er skjøre som fyrstikker. Derfor trenger mange omtanke, støtte og varme i livet for å komme videre. Jeg knytter også menneskesinnet til årstida. Adventstida er mørk, og det kan også menneskesjela være. Men så kommer jula og lyset igjen, og da blir det lettere å leve. En annerledes julesalme til ettertanke. GOD JUL til dere alle! «En annerledes julesalme» Der stjernan e taklys og månen lampett vi lev vårres liv så lekanes lett. Men adventstida kan óg vær ei bør frosten han rime han ligg som et slør. Refreng: Tenk at vi bor så langt mot nord vi feira jula som andre. Himmeln e klar natta e kald vi står her og hold om kværandre. Vi seile av gårde, førr båten har bør et spæll a krefta, som av og tell gjør at ensomheita e stærkast på jord; Det ska kje meir te enn nån kjærlige ord. Refreng Litt varme kan være en passanes gave førr sliten sjel og en kropp som rave. Dela u ta oss e svakt som et siv ta tak i probleman, sett mål i dett liv. Refreng Sola ska snu sæ og jula e nær et tall på kalendern, ei hending så svær. Gled dæ nu litt mens du samtidig love; dagen e din, mens natta får sove. Refreng Autoservice AS Onøy 8766 Lurøy Driver med slipsetting av båter, reparasjon av båtmotorer + vinterlagring av båter inne i hus. Reparasjon av biler og landbruksutstyr. Salg av batterier, olje, dekk og deler til båt, landbruk og biler (alle merker) + bunnstoff, båtutstyr og maleutstyr. Pressing av hydraulikkslanger. Telefon: Telefaks: Mobil:

6 6 Ved Rune Bang I forrige utgave av Gammelhjørnet satte vi inn bilder av konfirmanter fra Onøy/Lurøy og venninger fra Solvær. Ingen har sendt inn navn på disse personene kanskje dere kan ta en titt til, slik at vi får oppdatert med nøyaktige opplysninger. (over) Denne gangen har redaksjonen fått brev fra Bjørghild Hjerpås på Trofors, og hun skriver: Først vil jeg takke for ei fin avis, og jeg er glad for at jeg får den tilsendt. Så tar jeg meg den frihet å sende et gammelt bilde som jeg fant i mi samling, av noe jeg tror må være Aldersund skytterlag. Om noe slikt fantes, vet jeg ikke. Så det SMÅNYTT Feil e-post adresse Kapellan Georg Eichsteller har overtatt redaksjonen av Menighetsbilaget. Forrige nummer ble det trykket feil e-post adresse i ramma på siste side. Riktig adresse skal være: kapellan@luroy.kirken.no Beklagelse Redaksjonen vil herved beklage dersom noen av dere ikke fikk forrige utgave av Steinkjerringa. Det får Postens sorteringssentral Mosjøen/ Fauske ta skylda for de har rotet bort 170 eksemplarer av avisen vår. Hvor de ble av vet ingen. Det er i hvert fall ikke de lokale postbudene i Lurøy som er årsaken de skal ha all ros for at de meldte fra slik at vi kunne ta affære. Fra Posten har vi fått ei lita kredittnota som plaster på såret. kan være at noen vil rette på både det og om navnene blir feil. Her er navnene jeg har: F.v. bakerst Øystein Vatne, Rolf Ranheim, Odd Lien (bak), Inge Aasvik, Agnar Tønder, Ludvald Olsen, så er jeg usikker men tror det er Torger Lien, Sigfred Tønder og Arne Aasvik. Sittende foran Erling Vatne, Hendry Ranheim og Berner Ludvigsen (min far). Bildet er sannsynligvis fra Så har vi fått e-post fra Turid Andresen på Jessheim, som skriver: Jeg har funnet et gammelt bilde som jeg tror er fra Lurøy. Er det noen av leserne som vet hvem denne damen er? (t.v.) Ring meg på telefon eller send e-post til: rune.bang@luroy.kommune.no Tromme-seminar Midt i november hadde Lurøy musikkskole invitert alle trommissene i Lurøy til gratis seminar på Onøy. Seminør var Steinar Lillevik. Kun 4 deltakere (fra Sleneset og Onøy/ Lurøy) av i alt 12 kunne komme denne gangen, men de var til gjengjeld godt fornøyd. Musikkskolen tar sikte på flere slike tromme-seminarer utover vinteren/våren. Følg med når korpset ditt får invitasjon!

7 Regler til daglig bruk Gode spisevaner Mange barn skaper utrolig mye bry for mor fordi de aldri kan komme tidsnok hjem til måltidene. Kanskje sitter hele familien og venter. Maten blir kald, og mor får sin arbeidsplan for dagen ødelagt. Kanskje venter hun besøk, men blir ikke ferdig før gjestene kommer og må derfor sløyfe middagshvilen som hun trenger så sårt. Kanskje kommer hun for sent til butikkene o.s.v. 1. Kom aldri for sent til måltidene. Skulle det likevel hende, så be om unnskyldning. 2. Vask hendene før du spiser. 3. Støtt ikke albuene mot bordet, ri ikke på stolen, leik ikke med spiseredskapene, stikk aldri en kniv i munnen, slurp ikke når du drikker. Spis lydløst. Snakk ikke med mat i munnen. Fiskebein skal tas ut av munnen ved hjelp av gaffel, ikke med fingrene. 4. Klag ikke på maten. Vi må alle spise den maten vi får enten vi liker den eller ikke. Barna skal spise samme mat som de voksne. Hvis maten smaker godt, bør vi si det. Det virker oppmuntrende for den som har hatt strevet med å lage den. 5. Vi må være forsiktige når vi forsyner oss og ikke ta mer enn vi kan spise. Leit ikke etter det største stykket, den beste kaka eller det fineste eplet. Ta det som ligger nærmest gjerne det minste. Spis pent opp av tallerkenen. 6. Man skal ikke strekke seg over bordet for å få tak i et fat eller ei mugge, men be andre sende oss det vi trenger. Vi må alltid huske på å sende fatene videre. Vi skal se på den vi leverer noe til og sende mugga f. eks. med hanken mot den som skal ha den. 7. Måltidet skal alltid være ei hyggestund. Derfor bør humøret være godt, og vi må prøve å finne noe hyggelig å snakke om. Ingen tretting og ingen kjedelige diskusjoner. Heller ingen avislesing mens vi spiser. Pensjonistenes venne- og servicetjeneste Tjenesten avsluttes da den har vært for lite brukt. Det har både vært for få oppdragsgivere og oppdragstakere som har gjort det slik. Eldrerådet beklager, men vil kunne ta opp tjenesten igjen ved en senere anledning hvis det oppstår behov. Lurøy eldreråd v/fung. leder Anne Isachsen 8. Vi må ikke skyve kopper eller tallerkener fra oss når vi er ferdige med å spise, men la dem stå i ro og legge kniv og gaffel samlet fra oss på høyre side på tallerkenen. 9. Vi må ikke gå fra bordet før alle er ferdige og ikke glemme å takke for maten når vi reiser oss. (Kilde: skoleinspektør Meløs bok God Oppførsel ) 7

8 8 Gjestebud for tvaksjonen I forbindelse med årets TVaksjon inviterte småskole trinnet ved Lovund skole til gjestebud. Både foreldre, besteforeldre og andre tok vegen til skolen, der det duftet gjestebudsuppe, nysteikte brød og vafler. Det var med både spenning og forventning de om lag 60 gjestene kom til skolen denne formiddagen. Inne i gymsalen hadde elevene pyntet bordene med selvlagede hjerteduker. Det var kjempeartig at så mange hadde tatt seg tid til å komme, forteller kontaktlærer Anita Hellum. Det ligger mye arbeid bak en slik tilstelning, så det betyr mye for både elever og lærere at så mange gjester har anledning til å innta lunsjen sin på skolen sammen med oss. Under opptrappingen før TV-aksjonen hadde elevene forberedt seg ved å sy duker, bake brød, lage gjestebudsuppe og underholdning for sine gjester. Hjelp og veiledning fikk de underveis av lærerne Thomas Sylte og Anita Hellum, men ideene kom elevene med selv. De fant sanger, dikt, sketsjer og konkurranser på egen hånd, og hadde lagt vekt på temaet Hjerterom, som sto i fokus for TVaksjonen. Fremføringen gikk flott og stemningen var blant gjestene var upåklagelig. Da elevene framførte «Venner» av Halvdan Sivertsen, ble gjestene like godt med på allsang. Salget gikk over all forventning. I løpet av halvannen time fikk elevene samlet inn kr. 2178,- til TV-aksjonen 2004, og det er vi stolte av, sier en strålende fornøyd Anita Hellum. Før selskapet var over, fikk gjestene anledning til å gi en «hjertehilsen». De fikk et rødt hjerte som de kunne skrive en positiv hilsen på, og dette ble hengt opp på et stort hvitt hjerte i gymsalen. Mange tok seg tid til Småskoletrinnet ved Lovund skole inviterte til gjestebud i forbindelse med TVaksjon 2004 Hjerterom. Her har vi alle elevene og lærerne samlet på ett brett. På veggen bak kan du se det store hjertet med hilsener fra de besøkende. dette. Fornøyde gjester syntes gjestebudet var så hyggelig at de håpet skolen ville gjøre dette til en tradisjon i forbindelse med TV-aksjonen. Tekst og foto: Eva F. Kroken Red. anm.: Vi vil gjerne sende en STOR TAKK til alle bøssebærere og dere som har vært med på organiseringen av TV-aksjonen 2004 Hjerterom! Vi kom på en solid 3. plass av i alt 45 kommuner i Nordland fylke. Kjempebra. I tillegg til gjestebudet på Lovund som vi hører om i artikkelen over, inviterte også Konsvik og Onøy/Lurøy skoler til gjestebud. Alle tre bidro til å sikre oss en plass helt i tetskiktet en plass som forteller om stor giverglede i Lurøy. Vi selger POTTEPLANTER, SNITTBLOMSTER OG DIVERSE TILBEHØR. Vi tar også imot bestilling av KRANSER, DEKORASJONER OG BÅREBUKETTER. ÅPNINGSTIDER: Tirsdag: Lørdag: Tlf: / Adresse: 8730 Bratland

9 «Steinbiten» X-ord med fyndord fra Lurøy (følg pilene i ordgaten) 9 Det kom inn bare 6 løsninger denne gangen. I julenummeret har jeg lagt inn ei ordgate med et fyndord fra Lurøy. Men det er viktig at hele x-ordet løses før du sender inn. Kvess blyanten og ta opp kampen mot «Steinbiten»! Løsningen sendes innen 10. februar 2005 til: Steinkjerringa, 8766 Lurøy. Har du riktig løsning, blir du med i trekningen av flott premie. Dersom du ikke vil rive i bladet, kan du kopiere løsningen og sende inn. VANNRETT: 1. Kle 5. Ikke lang 9. Tromsø Idrettslag 11. Svensk forfatter 12. Liker musa 14. Med mer 15. Dansk øy 16. Gammelt tre 17. Over oss 20. Pachyrrizus radix (urt) 23. Nabokommune til Ulstein 24. Plass på Dønna 25. Avkom 26. Like 27. Tallord 31. Sted i Træna kommune 34. Jorda er oppdelt i disse 36. Like 37. Regionsykehuset i Tromsø 38. Dataforkortelse 39. Guttenavn 41. Tidligere emballasje for melk 44. Varme 49. Erstatning 54. Fugl 56. Slagsted 57. Like 58. Partikler 60. Tallord 61. Brukes mot rotter LODDRETT: 1. Stedsadverd (her begynner ordgata) 2. Gammelt tre 3. Går ikke 4. Øk 5. Klokke (estisk) 6. Merk 7. Smerte 9. Stokk Navn: Adresse: 10. Dalside 13. Grip 14. Tidligere turistdampskip 18. Bør være i orden i det offentlige 19. Forsikring 20. Skogsdyr 21. Like 22. Tau 24. Bindeord 27. Norske kroner 28. Vasse 29. Verdensdel 30. Spretter 31. Med på tur 32. Bo 33. Vokalen 35. Datafirma på Mo 40. Hær 42. Uro 43. Idrett 44. Løper foran feltet 47. Leder 50. Du på engelsk (omv.) 51. Uorden 52. Rakte 53. Går på skinner 59. Tone

10 10 Nye Johannes og Jørgensen Orgel i Lovund kirke Tekst og foto: James Storms I 1983 hadde Lovund kirke et Allan elektronisk orgel. Brødrene Charles og Vigner Olaisen oppdaget et Jørgensen orgel som var bygget til Harstad kirke i I 1983 kjøpte de dette orgelet med 12 stemmer og flyttet det til Lovund. Charles var organist på den tida. Hvorfor nytt? I 1997 skrev Chris Eva: «Dette orgelet har etter min mening godt potensiale til å få fin lyd.» Han fastslo samtidig at det var mange problemer, blant annet at «Den ene pedalstemmen er svak.» Jeg fortalte om alle problemene som Chris Eva hadde oppdaget og skrev de på baksiden av konsertprogrammet til min orgelkonsert Under en måned senere hadde en komité av Lovunds innbyggere hovedsakelig Gunvor og Lorents Pettersen, sammen med Torleif Olaisen (Charles sin sønn), bestemt at det skulle kjøpes nytt orgel. Vi bestemte oss for å beholde alle pipene. Det var litt plass på galleriet til å sette noen flere rekker med piper. Derfor begynte jeg å se på mulighetene for å kombinere den nåværende strukturen med et digitalt orgel. Noen firmaer kunne ikke/ville ikke gjøre dette. Ett var for I mai 2004 kom det nye Johannus til Lovund. Å fjerne det gamle Jørgensen orgelet og erstatte det med Johannus gikk mye lettere enn forventet takket være de sterke mennene som Lorents hadde skaffet. F.v. Lorents Pettersen, Bjørn Olvik, Vigner Olaisen, Torleif Olasien, og Edvard Berglund. dyrt. Bare Johannus fra Nederland tok i mot budet på kroner. Etter et års tid med brevskriving og telefonsamtaler signerte Gunvor kontrakten. Selve oppbyggingen Den meget hyggelige Johannus-representanten kom og begynte tidlig i juni med å installere orgelet. Uheldigvis ga alle pipene lyd samtidig når du satte på orgelet. Asle Thomassen (den lokale elektriker), kom for å hjelpe til. Etter hvert fant Johannus at vi måtte ha et annet strømsystem, noe de kunne lage i Nederland. Selv om orgelet ikke var komplett, ble det velsignet under konfirmasjonsgudstjenesten. Når dette skrives er problemet fremdeles ikke løst, selv om Asle har installert en ny strømenhet av norsk merke og har brukt mange timer med å prøve å rette på det som er feil. Heldigvis oppdaget jeg at hvis det er varmt på orgelloftet, så forsvinner denne feilen. Orgel med mange stemmer Jeg siterer Chris Eva igjen fra 1997: «Det er det største og sterkeste orgelet i Lurøy/Træna». En av de «falske» pipene falt på gulvet under åpningskonserten. Det nye orgelet kan skryte av 59 stemmer: Hovedverket har 16, svellverkorgelet har 18, Vigner Positiv har 12 og pedalorgelet har 13. Hver stemme er velbalansert og de står til hverandre. Det er veldig lite orgelmusikk som ikke kan spilles på dette orgelet. (med andre ord er det et orgel som kan brukes til mye.) Stor konsertopplevelse David M. Patrick, født i Devonshire, England i 1947, er en av sin tids mest briljante britiske organister. Hans innspilling av Maurice Durufles komplette orgelverk, tatt opp i Coventrykatedralen i 1996, ble sluppet på David M. Patrick. Fra monteringsarbeidet.

11 11 verdensmarkedet av det britiske selskap A.S.V. og ble i 1997 satt opp som en av «Critics Choice of the Year» (årets valg) på B.B.C. Han har spilt ved mange store forsamlinger i England, U.S.A, Canada, Island og 10 konserter i 8 av Norges domkirker. Musikken var hovedsakelig fra Frankrike, men han spilte også tre verk fra Tyskland. David brukte mange lydkombinasjoner. Vigner ville vært glad over å oppdage hvor ofte hans «manual» ble brukt. (De fleste kunne ikke høre forskjellen mellom pipelyd og digital lyd.) Personlig undret jeg meg over Davids teknikk. Han spilte Gigouts «Toccata i h moll» så fort at jeg klarte nesten ikke å bla fort nok i noteheftet. Som en motsetning var hans utmerkede spill av Viernes «Clair de Lune» beroligende. De 40 personene som var tilstede på denne konserten fikk en sjelden opplevelse, som det vil bli vanskelig å gjenta. Ikke noe rart at de ga David en velfortjent stående applaus til slutt. Stor takk Noen vil sikkert være uenige i hvordan dette ble gjort på Lovund. I alle fall, de lokale kirkene har verken muligheter eller økonomi. Lovunds kompromiss viste seg å være mer enn man kunne ønske. Jeg takker de som trodde at jeg kunne skaffe dem et orgel som kunne vare så lenge de lever. Kontraster og muligheter Den spilte jeg en konsert for å vise ved sammenligning og kontraster de forskjellige lydmulighetene til de tre forskjellige tangentinstrumentene. Noen ganger er en solo stopp en fullstendig lyd. Det kan være fullstendig lyd med et ekko eller to til tre forskjellige nivå av fullstendig lyd. Det siste stykket var «Water Musick» av G. F. Handel. Denne suiten for blåseinstrumenter ble spilt som en overraskelse for Kong Goerge I på et båtparty på elven Thames. Den omfatter alle mine motiv som er nevnt overfor. For å uttrykke min takknemlighet skal jeg begynne med å spille preludium 10 minutter før hver gudstjeneste. TRAPPER?? Det lager vi i alle varianter Flere forskjellige rekkverkstyper Ring idag å få brosjyre og pris 8743 Indre Kvarøy Telefon Telefax En god idé å bygge på! Ny Idéhuskatalog! Postboks 34 Tlf Konsvikosen Fax

12 12 Autorisert regnskapskontor Kvina, 8752 KONSVIKOSEN Tlf Fax Regnskap Lønn Fakturering Årsoppgjør Medlem NARF -Norges Autorisert Regnskapsføreres Forening Design&Trykk Kirkegata 22, 8656 Mosjøen Telefon Telefaks når kvalitet og levering teller... Visittkort Brevark Faktura Timelister Brosjyrer Bøker/hefter Plakater Logo-design Webdesign Profileringsartikler Trekning av «Steinbiten» nr. 3/2004 Redaksjonen mottok 6 løsninger på Steinbiten 3/2004. Flere hadde småfeil i forhold til min fasit, og bare 2 var med i trekningen til slutt. Ta forresten en titt på 4. utgave av «Steinbiten» i 2004, og kanskje er det nettopp DU som drar av gårde med premie ved neste trekning! Premien denne gangen går til Marie Alida Gåsvær, Strandveien 6, 8149 Neverdal. Hun får tilsendt ei flott trepramme i miniatyr med «Steinbiten 2004» svidd inn på speilet. Pramma er delvis sponset av Bra- Pro, Bratland. LURØY HANDEL a.s 8766 Lurøy Tlf Faks ONØY LURØY-Tlf Faks Medisinutsalg -Tippe kommisjonær - Statoil forhandler DIN EGEN KRAFTLEVERANDØR Hovedkontor: Sonekontor: 8186 Tjongsfjorden 8750 Tonnes Telefon Telefon Feilmelding døgnet rundt:

13 13 LokalBank 1) for Nesna/Lurøy/Træna Tradisjonelle banktjenester: Innskudd Lån Kapitalservice Regningsbetaling Selvbetjeningsprodukter: Kortprodukter Telebanken Nettbanken Ingrid Walnum Banksjef Ellinor Johansen Rådgiver Jan Ove Styve Rådgiver Forsikring: Personforsikring Skadeforsikring Plasseringsprodukter: Aksjer Aksjefond Rentefond Pensjonssparing Grunnfondsbevis Movn Nesna Tlf: Fax: Nettside: Jan-Erik Paulsen Rådgiver Bente Fagerheim Rådgiver Pensjon - Ditt Ansvar La ikke økonomien sette grenser for dine muligheter som pensjonist! Spør oss - vit at vi kan pensjon Vi ønsker alle en fredelig jul og ett riktig godt nytt år. - et selskap i SpareBank 1

14 14 Autorisert Bilverksted Kvina Auto as Kvina 8752 Konsvikosen Telefon Faks Døgnvakt: NAF SOS-Autohjelp Vi utfører periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll) alle bilmerker opptil 7500 kg ET INTERKOMMUNALT AVFALLSSELSKAP FOR KOMMUNENE HEMNES, LURØY, NESNA, RANA, RØDØY OG TRÆNA Har du gått fri, eller er du snart fri for grønne matavfallsposer? Kontakt HAF på telefon og vi får levert ut flere! Unngå løst avfall i dunken: bruk DOBBEL KNUTE på både hvite restavfallsposer og grønne matavfallsposer! Takk for innsatsen!

15 15 Kulturlandskapspris til Lurøy gård Kulturlandskapsprisen Nordland 2004 går til Lurøy Gård i Lurøy kommune. Lurøy Gård får prisen for at de tar vare på viktige kulturlandskapsverdier kombinert med moderne landbruksdrift, og spesielt ivaretakelsen av rennesansehagen på gården. Tekst og foto: Geir Vatne Lurøy Gård får prisen for den store innsatsen brukerne har lagt ned for å ivareta viktige elementer knyttet til kulturlandskapet. Spesielt fremheves innsatsen som er gjort for å ivareta den gamle rennesansehagen. Ved avgjørelsen er det også lagt vekt på 8764 LOVUND Miljøvennlig emballasje Av miljømessige årsaker bør fisk pakkes i styroporkasser fordi kassene helheten ved bruket, hvordan moderne drift i dag er kombinert med ivaretakelse av viktige kulturlandskapsverdier. Prisen ble delt ut ved åpningen av Fylkestinget 6. desember. er 100% resikulerbare er fri for KFK-gasser og tungmetaller ikke gir avfallstoffer ved fremstilling har unik isolasjonsevne sikrer produktets kvalitet er hygeniske -hindrer bakteriedannelser er ekstremt lette i vekt Litt historikk om Lurøygården Hagen på Lurøy gård er en rennesansehage etter vestlandsk skikk. Den ligger lunt til oppunder Lurøyfjellet. Eiendommen har vært i samme slekt praktisk talt uten avbrudd siden tidlig på 1600-tallet. Gamlehagen på gården står på mange vis i en særstilling i hele Norge. Den har vært holdt i hevd fra generasjon til generasjon gjennom 250 år. Hele tiden har eierne bevart de gamle hovedtrekkene i hageplanen, uten store og vesentlige endringer. Det er en paviljong i hagen, og denne skal være datert til om lag I 1943 ble hagen på Lurøy Gård beskrevet for første gang av Reisæter, som da blant annet skrev at «en slik hage så langt mot nord er ei openberring». (Kilde: Tidsskriftet Otter nr av professor Magne Bruun) Lurøy Gård er i dag eiet og drevet av Malin og Sjalg Nordås. De overtok drifta på Lurøy gård i 1997 etter Tordis og Mathias Nordås. Selv om gårdsdriften formelt ble overdratt i 1997, har kårfolket fortsatt med å yte en kjempeinnsats, spesielt for å ivareta hagen. I Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap fra 1994, ble Lurøyhagen beskrevet som ett av fire spesialområder i Nordland med særlig verdi. Det er et stort ansvar å forvalte slike verdier; et ansvar som er godt ivaretatt på Lurøy Gård. Spesielt Tordis, men også Mathias, har gjort en utrettelig innsats for å vedlikeholde hagen. Deres innsats for å ivareta verdiene kan antakelig ikke verdsettes høyt nok av samfunnet. Av naturlige årsaker vil nok dette ansvaret gå over på den yngre generasjonen.

16 16 FULLDISTRIBUSJON Kulturlandskapspris til Lurøy gård Fortsetter... Melk og kjøttproduksjon har vært det primære på gården og pr i dag er besetningen ca 20 melkekyr og 50 annet storfe. Gården har et dyrka areal på 240 dekar. Besøkende og turgåere Lurøyhagen har faste besøkstider med omvisning. Utenom disse åpningstidene må omvisning avtales på forhånd. Da Lurøygården er innfallsporten for de som går tur til Lurøyfjellet, har brukerne tilrettelagt denne ferdsel med stier for å kanalisere den allmene ferdsel. Kulturlandskapsprisen Det er 8 gang at Fylkesmannen i Nordland deler ut Kulturlandskapsprisen. Prisen består av et grafisk arbeide og en ljå. Hensikten med en slik pris er blant annet å sette fokus på det arbeidet som gjøres for å ta vare på kulturlandskapet i Nordland. Juryen har vært Forum for nærings- og miljøarbeid i landbruket som består av representanter fra Fylkesmannen, Nordland fylkeskommune, landbrukets organisasjoner, forsøksringene i Nordland og Sametinget, reindriftsforvaltningen og Kommunenes Sentralforbund. Første gang prisen ble delt ut i 1997 gikk den også til Lurøy. Den gang var det Roald Storstrand på Dyrøya som fikk prisen blant annet for å ta vare på gamle driftsmetoder og for å opprettholde egg og dunsanking. Dyrøya er på grunn av sine biologiske og landskapsmessige kvaliteter høyt verdsatt i fylket. Nå er det dattera og svigersønnen som forvalter Dyrøya. Lurøy kommune har mange flotte kulturverdier og landskap som er i ferd med å forsvinne. Landbrukskontoret holder på å lage en oversikt (forvaltningsplan) for kulturlandskapet i Lurøy. Områder som er med i planen vil ha større muligheter for tilskudd til forvaltning av kulturverdiene. Det at prisen for andre gang på 8 år går til Lurøy gir en indikasjon på at vi også har mange kulturlandskapsverdier som blir tatt vare på. KOMMUNAL INFORMASJONSAVIS FOR LURØY Ansvarlig utgiver: Lurøy kommune Opplag: 1400 (gratis til alle husstander i Lurøy) Abonnement utenbygds: kr. 75,- pr. år Redaksjon: Cato Rødsand crodsand@luroy.kommune.no Les Steinkjerringa på nett: Menighetsblad for Lurøy og Træna Ansvarlig utgiver: Menighetsrådene i Lurøy og Træna Redaksjon: Georg Eichsteller kapellan@luroy.kirken.no TRYKK: RØNNES TRYKK AS MOSJØEN