HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN FOR

Transkript

1 Ås kommune HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN FOR Behandles i kommunestyret Utvikling av samarbeidet med UMB er viktig Forurensningen til Årungen skal reduseres Kulturhuset skal bli en sentral møteplass for kulturlivet i Ås Kommunen er utpekt som Grønn energikommune. Ved utbygging av Moer sykehjem har kommunen hatt fokus på energi

2 Ås kommunes visjon: Ås kommune - miljø, mangfold og muligheter Miljø Inkluderende miljø med viktige kultur-, natur- og landskapskvaliteter. Mangfold Mangfoldig universitetsbygd i hjertet av Follo. Muligheter Mulighetenes kommune med aktive innbyggere. Som en videreføring av kommunens visjon formulerer kommuneplanen hovedmålene for kommunens langsiktige utvikling: Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte Barn og unge har et variert oppvekst- og læringsmiljø som gir trygghet og utfordringer Voksne som har behov for kommunale tjenester har et selvstendig og verdig liv Kommunen har kompetente medarbeidere og en hensiktsmessig organisasjon Kommunen har en økonomi som gir handlefrihet Koblingen mellom kommuneplanens langsiktige del, handlingsprogram og årsmelding: 12-års perspektivet Rulleres hvert 4. år: Kommuneplanen - Samfunnsdel -Arealdel 4-års perspektivet Rulleres hvert år: Handlingsprogram og økonomiplan -Målekart -Resultatmål -Ressurser for gjennomføring ÅRSMELDING Resultatvurdering Endringssignaler REGNSKAP ÅRSBUDSJETT 2

3 Ås kommunes plan- og rapporteringssystem Ås kommunes virksomhet styres av kommunestyret gjennom et plan og rapporteringssystem som består av følgende styringsdokumenter: Kommuneplanen bestående av en samfunnsdel og en arealdel. Dette er kommunens langsiktige og overordnede helhetsplan som minst skal se 12 år fremover. Den rulleres en gang i hver kommunestyreperiode. Sist vedtatt i juni Handlingsprogram med budsjett og økonomiplan. Bygger på kommuneplanen og konkretiserer kommunens prioriteringer, mål og tiltak i et 4-årsperspektiv. Rulleres hvert år med vedtak i desember. Årsmelding med tertialrapporter. Tre ganger i året presenteres en tilbakerapportering på de mål og vedtak som er fattet. Det arbeides kontinuerlig med utvikling og forbedring av styringsdokumentene for på best mulig måte å legge til rette for politisk styring og resultatvurdering. Det er også sentralt at plan- og rapporteringssystemet fungerer som et redskap for læring og forbedring/utvikling i organisasjonen. Kommunen driver en bred virksomhet, med flere forskjellige likeverdige rollefunksjoner, noe som også gjenspeiler seg i kommuneplanen. Kunsten er å utvikle styringsdokumenter som er fokusert mot de reelle og viktigste utfordringene samt ivaretar kommunestyrets politiske ambisjoner best mulig. Tidligere var økonomiske mål og resultater dominerende ved styring av virksomheten. Bevisstheten om sammenhengen mellom økonomisk resultat, kvalitet på tjenester og de ansattes arbeidsmiljø har skapt behov for nye styringsverktøy. De senere år er man blitt mer bevisst på å styre etter faktorer som også fanger opp kvalitet. Kvaliteten på f.eks. en tjeneste er til dels en subjektiv opplevelse. For å fange opp dette gjennomfører Ås kommune systemmatiske spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene er delt i tre kategorier og gjennomføres med foreskjellige intervaller etter kategori: innbyggerundersøkelser; hvert fjerde år (1 gang i hver kommunestyreperiode) brukerundersøkelser; hvert andre år innenfor utvalgte tjenesteområder medarbeiderundersøkelser; hvert andre år Resultatene fra undersøkelsene rapporteres gjennom styringsdokumentene (tertialrapporter og årsmelding). I tillegg følges resultatene opp via medarbeidersamtaler og oppfølgingsplaner hvor utfordringer, mål og tiltak synliggjøres. Kompleksiteten i den kommunale virksomheten krever at styringsdokumentene er fokusert mot det som anses aller viktigst. Det er ikke mulig å ha like sterk politisk oppmerksomheten på alle områder hele tiden. For å styrke muligheten for overblikk og helhet er det derfor utarbeidet et felles målkart for Ås kommune. Felles målkart (side 11) samler kommunens hovedmål i fire fokusområder: Samfunn kommunens rolle som samfunnsutvikler Brukere kommunens ansvar for å sikre gode tjenester Medarbeidere kommunens arbeidsgiveransvar Økonomi best mulig resultat innenfor gitte økonomiske rammer 3

4 Under hvert av disse er hovedmålene i kommuneplanen plassert. Deretter er det utarbeidet kritiske suksessfaktorer til hovedmålene som viser hvilke områder kommunen må lykkes med for å nå hovedmålene. Nederst på målkartet kommer så måleindikatorene som beskriver hva det er viktig å måle for å avdekke om vi beveger oss i riktig retning. Måleindikatorene viser hva som skal måles ved for eksempel spørreundersøkelser og statistikk. Til hver måleindikator defineres et resultatmål som sier noe om hva som er forventede resultat. Resultatmålene er delt inn i kategoriene: Bedre enn forventet - Godt nok - Svakere enn forventet - For å nå de resultatmålene som er fastsatt, må det settes i verk tiltak. Dette gjelder særlig på de områdene hvor resultatene er svakere enn forventet. Tiltakene er beskrevet i handlingsprogrammet og rapporteres i årsmelding og tertialrapporter. 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING OG VURDERING KOMMUNEN SOM POLITISK INSTITUSJON FRA KOMMUNEPLAN TIL PROGRAM FOR HANDLING ØKONOMISK SITUASJON SENTRALE UTFORDRINGER FELLES FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG UTFORDRINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN FELLES MÅLKART FOKUSOMRÅDE SAMFUNN GOD FYSISK OG PSYKISK HELSE BLANT INNBYGGERNE GODE SOSIALE OG FYSISKE MILJØER BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV AREALER OG TEKNISK INFRASTRUKTUR FOKUSOMRÅDE BRUKERE BARN OG UNGE VOKSNE FOKUSOMRÅDE MEDARBEIDERE GODT ARBEIDSMILJØ GOD LEDELSE KOMPETENTE MEDARBEIDERE FLEKSIBEL ORGANISASJON EFFEKTIVE OG ANVENDBARE STØTTESYSTEMER OG VERKTØY FOKUSOMRÅDE ØKONOMI TILFREDSSTILLENDE NETTO DRIFTSRESULTAT GOD ØKONOMISTYRING EFFEKTIV TJENESTEPRODUKSJON GOD FORVALTNING AV AKTIVA INVESTERINGER SAMLEDE INVESTERINGER INVESTERINGSPROGRAM...53 VEDLEGG

6 1 Innledning og vurdering Handlingsprogram og økonomiplan gir en oversikt over kommunens prioriteringer, mål og tiltak i et 4-årsperspektiv fram mot Programmet bygger på de forutsetninger som er lagt til grunn i statsbudsjettet, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende handlingsprogram og økonomiplan, befolkningsutviklingen og politiske vedtak for øvrig. Dokumentene bygger på den prosessen som startet med kommunestyrets plankonferanse i mai 2007, og som ble videreført med dialogmøter med kommunestyret og formannskapet. 1.1 Kommunen som politisk institusjon Kommunen skal utgjøre en god demokratisk arena der innbyggerne i Ås skal ha en aktiv rolle som formgivere av sin egen hverdag. Deltaking skal sikre integrasjon og forme et felleskap. Dette vil bidra til at innbyggere ikke bare retter oppmerksomheten mot seg selv og sine rettigheter, men mot fellesskapet. Et slikt fellesskap innebærer mer enn å yte gode og effektive tjenester. Det innebærer også at flest mulig gis anledning til å ta del i den politiske og sosiale utformingen av Ås som lokalsamfunn. Det er viktig at alle får muligheten til å forme sin egen hverdag både som innbygger og bruker av kommunens tjenester. Innbyggere har på denne måten både plikter og rettigheter. Å utøve en politisk samfunnsrolle dreier seg om å være aktiv i samfunnsdebatten og legge premissene for hvilke mål som skal ligge til grunn for de politiske vedtak som fattes i kommunen. For å få gode politiske prosesser er det viktig å gi alle muligheten til å delta. Deltakelsen må oppfattes av innbyggerne som en meningsfull aktivitet. Det må være romslig åpenhet i saker som behandles og innbyggerne må få gode muligheter for innsyn. 1.2 Fra kommuneplan til program for handling Kommuneplan ble vedtatt i kommunestyret 20. juni Denne planen er kommunestyrets overordnede styringsdokument og beskriver virksomhetenes langsiktige mål. Handlingsprogrammet skal vise hvordan kommuneplanens visjon og mål skal konkretiseres, prioriteres og realiseres i et 4-årsperspektiv. For å lykkes med dette er det viktig å ha politisk fokus på de vesentligste utfordringene. Handlingsprogrammet definerer fire områder som skal ha prioritert oppmerksomhet: kommunen som samfunn, kommunen som tjenesteleverandør til brukere kommunens medarbeidere kommunens økonomi Kommunens virksomhet måles og styres ut fra et perspektiv som balanserer oppmerksomheten mellom økonomi, kvalitet på tjenestene og medarbeidere som utfører oppgavene. Dette betyr at for å lykkes med å nå kommunens mål må vi ha effektiv ressursbruk riktig kvalitet på virksomheten kompetente og friske medarbeidere Kommunens evne til å utøve en aktiv rolle som samfunnsbygger er betinget av at man lykkes på disse tre områdene. Ved å tydeliggjøre oppnådde resultater og sikre oppfølging og handlekraft kan kommunen sikre fokus på de reelle utfordringene til beste for Ås kommunes innbyggere. 6

7 1.3 Økonomisk situasjon Bakgrunn, status og nye forutsetninger Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Hvordan denne har endret seg i forhold til fjorårets handlingsprogram kan derfor si noe om den økonomiske situasjonen har bedret seg eller blitt svakere i løpet av det siste året. Både i forbindelse med plankonferansen i mai og dialogmøte med formannskapet i september ble det varslet at det var forutsetninger i fjorårets handlingsprogram som hadde endret seg i negativ retning. I forhold til fjorårets handlingsprogram har årets handlingsprogram endret seg i negativ retning med følgende virkning for netto driftsresultat: For 2008 er netto driftsresultat blitt 12,8 mill. kroner svakere For 2009 er netto driftsresultat blitt 21,4 mill. kroner svakere For 2010 er netto driftsresultat blitt 17,5 mill. kroner svakere 2009 og 2010 er korrigert for at netto driftsresultat blir lavere som følge av at momskompinntekter fra investering skal budsjetteres under investeringsbudsjettet. Nye innsparingstiltak er ikke med i beløpene. For 2008 og 2009 skyldes den negative utviklingen følgende hovedforhold (beløp i mill. kroner): Endring i forhold til møte Endring i forhold til møte Skatt og rammetilskudd 2,9-1,0 4,5 0,6 Momskompinntekter -6,5-0,1 0,0 0,0 Renteutgifter (brutto) og andre fellesinntekter/utgifter 1,3-0,9 4,4 3,3 Innsparinger på 14,3 mill som ikke er nådd 3,6 1,3 1,8 0,5 Innsparinger i gjeldende plan som ikke er gjennomført 0,8 0,8 1,2 1,2 Bruk av plasser nytt sykehjem 2,4-1,8 4,0-0,8 Andre aktivitetsøkninger 4,1 4,1 3,9 3,9 Økning i skatt og rammetilskudd p.g.a. ny bef. prognose -2,0 2,2-4,0 0,2 Feilbudsjetteringer 2,8 0,5 2,8 0,5 Pris- og kostnadsvekst utover statsbudsjettets forutsetninger 3,4 1,4 2,8 0,9 Sum 12,8 6,5 21,4 10,3 Tabell 1: Endringer i rammer som påvirker netto driftsresultat Som det framgår av tabellen skyldes dårligere netto driftsresultat ikke bare ett, men flere forhold. For en nærmere beskrivelse vises det til kap Økonomiske forutsetninger og utfordringer samt vedlegg til Handlingsprogrammet Budsjett 2008 og økonomiplan I dette vedlegget framgår endringene i rammene for den enkelte etat samt grunnlagsnotatet for møtet i formannskapet Ett forhold kommenteres likevel her. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 3,8 prosent for Beregninger som Statistisk sentralbyrå har gjennomført på vegne av KS tyder på at pris- og kostnadsveksten er 4,5 prosent. Ved utarbeidelse av dette handlingsprogrammet ser det ut til at Ås kommunes beregning samsvarer med Statistisk sentralbyrås beregning. Som nevnt er netto driftsresultat for ,8 mill. kroner svakere enn i fjorårets handlingsprogram. I forhold til å møte uforutsette utgiftsøkninger og/eller inntektsreduksjoner modifiseres dette når man ser på beholdningen av disposisjonsfondsmidler. Avsetningen som ble gjort i forbindelse med regnskap 2006 ble større enn forutsatt samt at avsetningen

8 for 2007 ser ut til å bli den samme som opprinnelig budsjettert. Dette betyr at vi ved begynnelsen av 2008 har 33 mill. kroner i disposisjonsfondsmidler. Dette er en økning på 5 mill. kroner i forhold til fjorårets plan. Hva har vi gjort det siste året? Selv om netto driftsresultat utvikler seg negativt i forhold til fjorårets handlingsprogram er det grunn til å understreke at det gjennomføres tiltak som har betydelige effekter for den økonomiske situasjonen på kort og lang sikt. Selv om ikke alle innsparingene i forhold til målsettingen på 14,3 mill. kroner lar seg gjennomføre, er det likevel en god del innsparingstiltak som settes i verk. I forhold til målsettingen om en innsparing på 14,3 mill. kroner gjennomføres 10,7 mill. kroner av dette i 2008 og 12 mill. kroner av dette i Ås kommune fører pensjonskostnaden over ett år. De fleste kommunene fordeler denne over 15 år. På kort sikt er dette en utfordring, men etter hvert vil dette være gunstig i forhold til pensjonskostnaden de andre kommunene står overfor. Kommunen bør opprettholde dagens ordning med føring av pensjonskostnaden sett i lys av at Ås kommune bruker minimumsavdrag på lånegjelden. Kommunen får et betydelig premieavvik i 2007, men dette vil bli utgiftsført allerede i Hvis man i 2008 får en utgift utover 13 prosent som er avsatt i budsjettet vil man dekke dette av midler som kommunen har på premiefondene i KLP og Storebrand. Investeringsprogrammet for er moderat for en vekstkommune som Ås. Dette vil etter hvert ha en positiv effekt i forhold til lånegjelden og dermed utgiftene til renter og avdrag. Dette kan illustreres ved hjelp av figuren nedenfor. Den første søylen viser hvor store investeringer Ås kommune har hatt de 12 siste årene målt i forhold til driftsinntektene. Ås kommune har i gjennomsnitt hatt et investeringsnivå på over 23 prosent av driftsinntektene i perioden Investeringsnivået de tre første årene i kommende planperiode er rundt 8,5 prosent, dvs. ned mot en 1/3 av nivået for foregående årene. Av de investeringsprosjektene som skal gjennomføres vil en god del være selvfinansierende. For prosjekter som ikke er selvfinansierende vil egenfinansieringsgraden være over 75 prosent de fire neste årene. Investeringer i prosent av driftsinntektene 25,0 % ,0 % 15,0 % 10,0 % ,0 % 0,0 % Figur 1: Investeringer i prosent av driftsinntektene i periodene og

9 Salg av tomter på Dyster-Eldor vil ha en positiv nettoeffekt for kommunen fra og med Det er lagt til grunn at kommunen vil ha igjen 80 mill. kroner i nettoinntekter etter at prosjektet er ferdig. Dersom inntektene brukes til å nedbetale lån eller erstatte framtidige låneopptak, vil nettoeffekten av dette være om lag 1 mill. kroner lavere utgifter til renter og avdrag i 2011, det vil si det siste året i kommende planperiode. Prosjektet vil gi en reduksjon i renter og avdrag på til sammen 7 mill. kroner fra og med Moderat investeringsprogram kombinert med tomtesalg vil etter hvert få betydelig virkning på lånegjelden. I figuren nedenfor vises dette ved at lånegjelden målt i forhold til driftsinntektene. Denne har steget gjennom flere år. Lånegjelden vil være på sitt høyeste i Deretter vil den begynne å gå nedover igjen i forhold til denne måleindikatoren. Netto gjeld i prosent av driftsinntektene 140,00 % 130,00 % 120,00 % 110,00 % 100,00 % 90,00 % 80,00 % 70,00 % 60,00 % Figur 2: Nettogjeld i prosent av driftsinntektene i perioden Hva bør vi gjøre videre? Ovennevnte tiltak vil ikke være tilstrekkelig for å gjenvinne økonomisk balanse. Følgende nye innsparingstiltak er nødvendige i perioden: 2009: 11,0 mill. kroner 2010: 16,5 mill. kroner, dvs. en økning fra 2009 på 5,5 mill. kroner 2011: 22,4 mill. kroner, dvs. en økning fra 2010 på 5,9 mill. kroner Utfordringen er å konkretisere disse tiltakene i forlengelsen av en situasjon hvor kommunen har gjennomført en grundig gjennomgang av alle virksomhetsområder, som har resultert i innsparinger, men ikke nok. Utviklingen peker mot upopulære valg som innføring av eiendomsskatt eller kuttprosesser som vil ha direkte innvirkning på tjenestetilbudet til innbyggerne. Potensialet i eiendomsskatten er betydelig. Med 5000 boliger i kommunen, gitt en takstverdi på 1,5 mill. i snitt og 2 promille i skatt gir dette 15 mill. kroner. Etter fire år gir 7 promille over 50 mill. kroner. 9

10 Rådmannen kunne foreslått dette som virkemiddel for å nå det økonomiske mål kommunestyret har fastlagt. De politiske signalene mot innføring av eiendomsskatt er imidlertid så entydige at rådmannen finner det korrekt å avvente en politisk bestilling som avveier eiendomsskatt mot kutt som må forventes å ha konsekvenser for tjenestetilbudet. Konkretisering av innsparingskutt krever gode prosesser for å sikre forsvarlig drift. Rådmannen vil uansett bestrebe seg på å konkretisere mulige tiltak og prosess i perioden fra foreløpig versjon foreligger til vedtak om handlingsprogram og budsjett i desember. 1.4 Sentrale utfordringer I en presset økonomisk situasjon blir det stadig viktigere å styrke innbyggerdialogen og stimulere samarbeid/partnerskap med andre aktører i utviklingen av lokalsamfunnet. Gapet mellom innbyggernes forventninger og tilgjengelige ressurser skaper en situasjon som krever aktiv dialog og en bevisst innbyggerorientering av hele organisasjonen. Kommunens rolle som samfunnsutvikler blir sterkt fokusert gjennom rullering av kommuneplanen. Sammen med et langsiktig arbeid for å styrke kommunes økonomiske handlingsprogram skal det søkes grunnlag for en mer samfunnsaktiv kommune. Handlingsprogrammet peker på flere tiltak. Hovedambisjoner knyttet til fokusområdene I dagens situasjon er det helt nødvendig at den økonomiske virkeligheten blir premissgiver for mål og tiltaksformuleringer i handlingsprogrammet. Med utgangspunkt i kommuneplan og hva kommunen må lykkes med innenfor de ulike innsatsområdene, samt gjeldende handlingsprogram foreslår rådmannen følgende hovedambisjoner på fokusområdene: Samfunn Bedre den fysiske og psykiske helsen til innbyggerne i Ås Styrke innbyggerdialogen og legge til rette for samarbeid med lag og foreninger. Utnytte mulighetene i selvbetjeningsportalen i Follo og utvikle servicetorget Utvikle kulturhuset og de omkringliggende utearealene i Ås sentrum Styrke dialogen og samarbeidet med næringslivet og UMB, bl.a. ved å utarbeide en næringsstrategi for Ås Følge opp forskrift om rammer for vannforvaltningen gjennom pilotprosjekt i Årungenvassdraget og Bunnefjorden. Utarbeide en klima- og energiplan og følge opp denne Brukere Barn og unge Sikre kompetente medarbeidere med kunnskap om bruk av IKT og varierte pedagogiske metoder. Sikre reell medvirkning for barnehagebarn, elever og foresatte. Ha lokaler og en barnehage- og skolestruktur som utnytter ressursene på best mulig måte og som sikrer det mangfold og den fleksibiliteten som Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet legger opp til. Etablere og videreutvikle gode møteplasser og fritidstilbud for barn og unge Samordne tilbud og tjenester til funksjonshemmede barn 10

11 Drive et godt forebyggende og helsefremmende arbeid på de arenaene hvor barn, ungdom og barnefamilier er. Voksne Gi riktig tjeneste på riktig nivå i pleie- og omsorgstjenesten Samordne tilbud og tjenester til funksjonshemmede voksne Etablere et NAV-kontor i kommunen innen utgangen av 2009 Forebygge bostedsløshet og bidra til å avskaffe fattigdom Bygge opp psykiatritjenesten og kompetansen i takt med de utfordringer som kommer som følge av kortere behandlingstid i spesialisthelsetjenesten. Økonomi Konkretisere tiltak med sikte på å oppnå et netto driftsresultat på 3 % innen Medarbeidere Opprettholde det gode arbeidsmiljøet Rekruttere og beholde arbeidstakere Kvalitetspolitikk for Ås kommune Visjonen og målene til Ås kommune, viser vei for kommunens arbeid med å utvikle og opprettholde god kvalitet på tjenestetilbud og forvaltning. Ås kommune må bidra til at innbyggerne får kontinuerlig informasjon om virksomheten i en kommunikasjon preget av meroffentlighet. Informasjon skal være tilgjengelig via blant annet Servicetorget, e-dialog og kommunens internettsider. Brukerne av kommunes tjenester har et hovedfokus, og brukerne skal møtes med respekt og vennlighet. Kommunens tjenesteområder skal være tydelig beskrevet slik at brukere enkelt får oversikt over hva som ytes, og hva som kreves gjennom serviceerklæringer og tjenestebeskrivelser. Ås kommune må ha kompetente ansatte og funksjonelle systemer som sikrer at kommunen når de målene som er nedfelt i kommuneplan og handlingsprogram. Kommunens arbeidsgiverpolitikk legger vekt på å få en organisasjon som er endringsdyktig og fleksibel med ansatte som er kompetente i forhold til de tjenestene som kommunen skal yte. Skolering av ledere og ansatte er viktige elementer i dette arbeidet. For å sikre utvikling og forbedring av tjenestetilbud og forvaltning benytter kommunen brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, intern revisjon, avviks- og forbedringssystem. 11

12 2 Felles forutsetninger og utfordringer 2.1 Økonomiske forutsetninger og utfordringer Skatt og rammetilskudd Kommunens frie inntekter; skatt og rammetilskudd utgjør 60 prosent av kommunens inntekter. Hvordan disse utvikler seg har derfor stor betydning for kommunens økonomi. Tabellen gir en oversikt over beregnet skatt og rammetilskudd i planperioden Skatteinngang Rammetilskudd Sum HP Sum HP Differanse Tabell 2: Beregning av skatt og rammetilskudd (Beløp i 1000 kr) Beregningen er basert på en modell utviklet av KS og tar utgangspunkt i statsbudsjett Tallene fra handlingsprogram er korrigert for pris- og lønnsvekst, oppgaveendringer og endringer i befolkningsprognosen. De frie inntektene er justert ned for alle årene. Dette skyldes i hovedsak følgende: Nivået for skatteinntektene pr. innbygger i forhold til resten av landet er satt ned. I gjeldende plan ligger skatteinntekter pr. innbygger for 2006 som grunnlag for beregningen. For 2006 ble det forutsatt at skatteinntektene pr. innbygger ville bli 100,9 prosent av landsgjennomsnittet. Imidlertid fikk Ås kommune en relativt svak skatteinngang på slutten av året slik at det endelige tallet ble 99,1 prosent. Etter de åtte første månedene i 2007 er skatteveksten pr. innbygger i Ås kommune på linje med resten av landet. Korrigert for litt høyere nivå på selskapsskatten gir dette en forutsetning om skatteinntekter på 99,5 prosent av landsgjennomsnittet for Lavere skatteinntekter blir delvis kompensert gjennom økt rammetilskudd. I sum gir det en reduksjon i de frie inntektene med om lag 2,5 mill. kroner. I gjeldende plan ble det lagt til grunn en økning i de frie inntektene med 2,5 mill. kroner pr. år til og med Dette var basert på tidligere signaler fra regjeringen om en fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Denne forskutteringen er nå tatt ut og har sin bakgrunn i at fylkesmannen har pekt på at man bør være forsiktig med en slik budsjettering. En motsats til de to nedjusteringene er budsjettering av skjønnsmidler. Ås kommune vil motta 2,2 mill. kroner i skjønnsmidler i Tidligere var det kun det første året hvor det var budsjettert med slike midler. I KS-modellen ligger det nå et beløp på 2,2 mill. kroner for alle årene i planperioden. Det er forventet en betydelig befolkningsvekst gjennom hele planperioden slik at de frie inntektene øker. Prognosen som er brukt i denne planen tilsier en sterkere befolkningsvekst de kommende årene enn det fjorårets prognose tilsa. En del av den forventede veksten skal komme i aldersgruppen år blant annet som følge av at man regner at flere studenter vil melde flytting til kommunen. En slik tilflytting vil ikke bare påvirke rammetilskuddet, men også skattenivået pr. innbygger og utgiftsnivået. Man har forsøkt å ta hensyn til dette ved at anslagene for skatt og rammetilskudd er satt ned med 0,6 mill. kroner 12

13 for I perioden fram til 2011 vil det være en økning til 6 mill. kroner i forhold til hva en mekanisk framskrivning skulle tilsi. Det såkalte Sørheimutvalget la fram sin rapport Utvalgets forslag er blant annet: Økt inntektsutjevning Nytt distriktspolitisk tilskudd Vekstkompensasjon Nytt telletidspunkt for innbyggertall og sammensetning Nytt inntektsgarantitilskudd til erstatning for dagens overgangsordning Et redusert skjønnstilskudd Basert på utvalgets forslag vil Ås kommune samlet sett få en liten positiv effekt av omleggingene. Siden forslaget først skal vurderes av regjeringen våren 2008 er utvalgets forslag ikke tatt hensyn til ved ovennevnte beregning Eiendomsskatt på verker og bruk I handlingsprogram ble det vedtatt at det skulle innføres eiendomsskatt på verker og bruk. Ordningen innbærer en skattlegging av produksjonsbedrifter, ikke næringslivet generelt. Formannskapet ble i mai varslet om at innføringen av ordningen ble utsatt ett år. Dersom forutsetningene i Ås kommune er tilsvarende dem i Vestby vil en innføring av eiendomsskatt i hovedsak medføre en skattlegging av bedrifter innen strøm og tele. Det er lagt til grunn at ordningen trer i kraft fra og med 2008 og at den fases inn i løpet av fire år. For 2008 vil det gi en inntekt på 0,6 mill. kroner, og en etableringskostnad på 0,15 mill. kroner. Det er videre lagt til grunn en økning av inntektene med 0,6 mill. kroner pr. år. Fra og med 2011 vil ordningen gi full effekt og medføre en inntekt på 2,4 mill. kroner pr. år Statlige tilskudd Fra 2004 ble det innført en ny kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Kommunene gis en generell kompensasjon for merverdiavgift for å unngå konkurransevridning mellom kommunal og privat sektor. Ordningen finansieres ved trekk i rammetilskuddet. For 2008 økes anslaget med 6,5 mill. kroner i forhold til gjeldende plan, det vil si at anslaget blir 24,5 mill. kroner. Anslaget tilsvarer trekket i rammetilskuddet slik at momskompinntektenes virkning på netto driftsresultat blir nøytral. Anslaget økes dels som følge av forsiktig budsjettering av momskompinntekter tidligere og dels som følge av større investeringsnivå i 2008 blant annet som følge av at rehabilitering innen skole nå skal forseres. Både momskompinntekter generert fra drift og investering føres nå i driftsregnskapet. Det legges opp til at momskompinntekter fra investeringer fra 2009 skal føres i investeringsregnskapet. Dette vil innebære et strammere balansekrav i driften, men kommunene vil få anledning til å budsjettere med et underskudd i en overgangsperiode på fem år. Anslaget for investeringskompensasjon er satt for høyt i gjeldende plan. Tilskuddet dekker blant annet deler av rente- og avdragsutgifter knyttet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser samt rentekompensasjon for skoleanlegg. Anslaget for kompensasjonen reduseres fra 13,8 til 11,2 mill. kroner for 2008 og noe tilsvarende for de andre årene i planperioden. 13

14 Det tidligere tilskuddet for ressurskrevende brukere som nå heter ressurskrevende tjenester, økes med 2 mill. kroner målt i faste priser. Økningen skjer som følge av endring og styrking av ordningen samt at én bruker har fått utvidet tjenestetilbudet. Tilskuddene for flyktninger og vertskommune PU er prisjustert i forhold til anslagene i gjeldende plan. Anslaget for tilskuddet for vertskommune for asylmottak økes med 0,5 mill. kroner fra Bakgrunnen for denne antakelsen er at det skal være en gjennomgang av vertskommunenes utgifter i 2008, og at det må kunne antas at tilskuddet er for lavt i forhold til kommunenes faktiske utgifter Renter og avdrag For nye lån og lån som er tatt opp i flytende rente, er det forutsatt et rentenivå på 5,5 prosent for hele planperioden. Dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn i plan for Det er budsjettert med renteutgifter på 44,2 mill. kroner for 2008, målt i nominelle priser. Dette er 2,2 mill. kroner høyere enn i gjeldende plan. Imidlertid er det en del inntekter som er betinget av rentenivået (renteinntekter, rentekompensasjon samt gebyrer innen vann og avløp.) Korrigert for dette er nettoøkningen på 0,6 mill. kroner. Denne økningen skyldes større låneopptak som følge av større investeringsnivå. I løpet av 2005 og 2006 gikk Ås kommune over til gunstige fastrenter for en relativt stor andel av låneporteføljen. Disse løper ut i all hovedsak i perioden I tillegg har man gått over til en del fastrentelån også i 2007, men på et høyere rentenivå. Fastrentelånene bidrar til at nettoeffekten av økt rentenivå modifiseres de første årene i planperioden. Dersom rentenivået skulle øke til for eksempel 6 prosent, ville det medføre en økning i kommunens nettoutgifter på 1,3 mill. kroner for For 2009 er det budsjettert med renteutgifter på 46,0 mill. kroner. Dette er en økning på 5,9 mill. kroner i forhold til gjeldende plan. Av dette motsvares 1,9 mill. kroner i økte inntekter. Av resterende beløp på 4 mill. kroner skyldes 2,8 mill. kroner økt rentenivå og 1,2 mill. kroner større låneopptak. Dersom rentenivået skulle øke til 6 prosent, ville det medføre en økning i kommunens nettoutgifter på 1,7 mill. kroner for For 2010 er det også budsjettert med renteutgifter på 46,0 mill. kroner. Dette er en økning på 6,6 mill. kroner i forhold til gjeldende plan. Av dette motsvares 2,1 mill. kroner i økte inntekter. Av resterende beløp på 4,5 mill. kroner skyldes 3,4 mill. kroner økt rentenivå og 1,1 mill. kroner større låneopptak. Dersom rentenivået skulle øke til 6 prosent, ville det medføre en økning i kommunens nettoutgifter på 2,0 mill. kroner for For 2011 er det budsjettert med renteutgifter på 45,4 mill. kroner. Dersom rentenivået skulle øke til 6 prosent, ville det medføre en økning i kommunens nettoutgifter på 2,6 mill. kroner for Kommunens avdragsutgifter bestemmes av verdien av anleggsmidler og deres avskrivningstid. Avskrivningstiden er satt til det maksimale. Dette vil etter hvert gi et høyere gjeldsnivå for kommunen. Ved denne rulleringen er avdragstiden satt noe ned for noen investeringsprosjekter, blant annet barnehager. Dette gir et litt høyere avdragsnivå. Budsjettert avkastning fra SFE-midlene er satt til 12,5 mill. kroner, det vil si det samme som i gjeldende plan. 14

15 2.1.5 Fellesinntekter og -utgifter En oppsummering av punktene viser følgende: Fellesinntekter/utgifter i HP Fellesinntekter/utgifter i HP Differanse Tabell 3: Beregning av fellesinntekter og -utgifter (Beløp i 1000 kr) Tabellen viser at avviket mellom planene er om lag 2,3 mill. kroner for Avviket går i positiv retning og skyldes for en stor del at anslaget for momskompinntekter er hevet vesentlig. For 2008 og 2009 går avviket i negativ retning. Dette skyldes i hovedsak reduserte anslag for skatt og rammetilskudd samt økte renteutgifter Pris- og lønnsvekst Tallene for planperioden legges fram i faste 2008-priser, mens tall for 2007 og tidligere år er i løpende priser. I statsbudsjettet er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 4,2 prosent fra 2007 til Det er budsjettert med en lønnsvekst på 5 prosent fra 2007 til 2008, noe som er i tråd med forutsetninger i statsbudsjettet. For pensjonsordningene er det budsjettert med 13 prosent i premiesats for ansatte med pensjon i KLP og Storebrand og 10 prosent for ansatte med pensjon i SPK. I handlingsprogrammet ble det budsjettert med 12 prosent overfor alle tre selskapene. Det vises for øvrig til omtale av pris- og kostnadsvekst under kap 1.3 Økonomisk situasjon Gebyrinntekter og egenandeler Inntektspotensialet fra gebyrer og egenandeler blir løpende vurdert. Det meste av inntektspotensialet er tatt ut tidligere. Følgende gebyrer og egenandeler prisjusteres: SFO Egenbetaling hjemmetjenester og miljøarbeidertjenester endres fra å være basert på timer til å gjelde uansett timeantall. Forenklingen innebærer at det nå vil være seks satser mot 14 satser tidligere. Prisen prisjusteres for abonnementer med inntekt over 3 G samt de med inntekt under 2 G. Timeprisen prisjusteres for alle med inntekt over 3 G, for dem mellom 2-3 G holdes prisen uendret og for dem med inntekt under 2 G reduseres prisen. Middagstilbudet endres til to retters middag, stor eller liten, varm eller kald. Dette betyr at én rettes middag utgår og at det i stedet tilbys kald middag. Fra vil det ikke være tillatt å ha minstegebyr for årsgebyr. Årlige vann- og avløpsgebyr endres til et todelt gebyr ett fast abonnementsgebyr pr. år og ett forbruksavhengig gebyr. Følgende gebyrer og egenandeler økes utover prisvekst: Egenbetaling for trygghetsalarm og bruk av bil, egenandel varmtvannsbading, instrumentalopplæring under kulturskolen, renovasjonsavgift og feieavgift. 15

16 2.1.8 Netto driftsresultat Netto driftsresultat regnes ofte som den viktigste indikatoren for kommunens økonomi. Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter inkl. finansinntekter og driftsutgifter inkl. finansutgifter. Netto driftsresultat sier noe om handlefriheten til en kommune. Fylkesmannen mener at netto driftsresultat bør ligge over 3 prosent, og Ås kommune har en målsetting om å nå 3 prosent innen Dette vil gi kommunen mulighet til å egenfinansiere investeringene og å opparbeide nødvendige reserver til bruk i økonomiske nedgangstider Netto driftsresultat (NDR) I prosent av driftsinntekter -2,5-3,0-2,3-1,7 3 NDR med momskomp fra investeringer i drift I prosent av driftsinntekter -2,5-1,5-1,1-0,1 5 Hva må dekkes av fondsmidler Fondsmidler pr Nye innsparinger for å nå målsettingen om 3 % i Netto driftsresultat etter nye innsparinger fra I prosent av driftsinntekter -2,5-1,5 0,0 1,4 Tabell 4: Netto driftsresultat basert på forutsetninger i handlingsprogram (Beløp i 1000 kr) Tallene i de to første linjene i tabell 3 viser netto driftsresultat basert på forutsetningene som ligger i handlingsprogram unntatt forutsetningen om ytterligere innsparinger. Tabellen viser at netto driftsresultat er negativt med minus 2,5 prosent i Netto driftsresultat ble innført som en sentral indikator i Bortsett fra i 2002 har Ås kommune ikke hatt et netto driftsresultat som har vært så dårlig. Dersom Ås kommune skulle ha nådd fylkesmannens anbefalinger om et netto driftsresultat på 3 prosent i 2008, ville dette bety at resultatet måtte forbedres med 38,5 mill. kroner. Høye momskompinntekter i 2006 og 2007 bidrar til at Ås kommune klarer å sette av 33 mill. kroner i fondsmidler som vil dekke det negative resultatet. Som følge av andre avsetninger og bruk av fond vil det være behov for å bruke 19,1 mill. kroner av fondsmidlene i Som tidligere nevnt legges det nå opp til at momskompinntekter fra 2009 skal budsjetteres i investeringsbudsjettet, mens de nå budsjetteres i drift. De nye reglene vil trolig være klar i begynnelsen av Beskrivelsen av ordningen er derfor basert på de signaler som er kommet så langt. Kommunene vil i en overgangsperiode på fem år få anledning til å budsjettere med underskudd tilsvarende momskompinntektene fra investeringer. For 2008 og 2009 er det lagt til grunn momskompinntektene tilsvarende det som genereres i investeringsprogrammet. For 2010 er det beregningsteknisk lagt til grunn momskompinntekter på 12 mill. kroner. Beløpet tilsvarer det som antas å være trekket i rammetilskuddet. Linje tre og fire viser hva netto driftsresultat vil være ut fra dagens bestemmelser. Selv om netto driftsresultat bedrer seg gjennom perioden må det understrekes at framskrivningen er beheftet med betydelig usikkerhet. Linje fem og seks viser hva som må dekkes av fondsmidler siden netto driftsresultat er negativt. I løpet av 2009 vil kommunen ikke ha mer igjen av fondsmidlene. Dette betyr at man må gjennomføre nye innsparingstiltak fra og med Linje sju viser at innsparingen må være på 22,4 mill. kroner i 2011 for at man skal nå målsettingen om 3 prosent 16

17 gitt dagens regler for føring av momskompensasjonsinntekter. På denne bakgrunn er det forutsatt følgende nye innsparinger: 2009: 11,0 mill. kroner 2010: 16,5 mill. kroner, dvs. en økning fra 2009 på 5,5 mill. kroner 2011: 22,4 mill. kroner, dvs. en økning fra 2010 på 5,9 mill. kroner De to siste linjene viser netto driftsresultat basert på alle forutsetninger som ligger i handlingsprogram , herunder de nye innsparingene. Disse to linjene viser netto driftsresultat basert på de kommende reglene om at momskompinntektene generert fra investeringer skal budsjetteres i investeringsbudsjettet. 2.2 Befolkningsutviklingen var det innbyggere i Ås kommune. Dette er en økning på 2,4 % fra Den reelle befolkningsveksten for Ås f.o.m t.o.m har vært på 1,1 %. Figur 1 viser befolkningsstatistikken f.o.m t.o.m. 2006, og befolkningsprognosene f.o.m t.o.m Denne prognosen baserer seg på en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2 % pr. år som er i samsvar med kommuneplanen. Befolkningsutvikling og prognose Antall Bef 0 år Bef 1-5 år Bef 6-12 år Bef år Bef år Bef år Bef år Bef år Bef år Bef år Bef år Aldersgrupper Figur 3: Befolkningsutvikling for Ås kommune årene , og framskrevet 2 % (boligbyggejustert) Kilde: SSB og KOMPAS 17

18 Befolkningsutviklingen hittil i årene , og forventet befolkningsvekst i årene i de enkelte aldersklassene For aldersgruppen 0 år har det vært en reell nedgang på 8 % i fra 2002 til 2006, mens det ifølge prognosen forventes en vekst på 25 % fra 2007 til For aldersgruppen 1-5 år har det vært en reell nedgang på 6 % fra 2002 til 2006, mens det i følge prognosen forventes en vekst på 13 % fra 2007 til For aldersgruppen 6-12 år har det væt en reell nedgang på 4 % fra 2002 til 2006, mens det i følge prognosene forventes en vekst på 8 % fra 2007 til For aldersgruppen år har det vært en reell vekst på 17 % fra 2002 til 2006, mens det i følge prognosen forventes en nedgang på 3 % fra 2007 til For aldersgruppen år har det vært en reell vekst på 10 % fra 2002 til 2006, mens det i følge prognosen forventes en vekst på 11 % fra 2007 til For aldersgruppen 90 år og eldre har det vært en reell vekst på 30 % fra 2002 til 2006, mens det i følge prognosen forventes en vekst på 25 % fra 2007 til Befolkningsutviklingens konsekvenser for tjenestetilbudet Ås kommune hadde pr. september % barnehagedekning. Mangelen på plasser er jevnt fordelt over hele Ås. Men pågangen etter barnehageplasser i Ås er størst i sentrum, og ventelistene er store.1 Antall barn som har behov for barnehageplass vil øke og mangel på plasser vil være en utfordring i handlingsprogramperioden. Med den ønskede befolkningsveksten som det er lagt opp til innenfor de ulike skolekretsene (jfr. boligprogrammet i kommuneplanen), så vil skolekapasiteten på den enkelte skole være tilstrekkelig både på barneskolene og ungdomskolene i første del av handlingsprogramperioden. Skolekapasiteten på Åsgård vil bli utfordret fra Den samlede skolekapasiteten i Ås sentralområde vil imidlertid være tilstrekkelig. Andelen eldre over 80 år vil øke med ca. 75 personer fram mot Med en ønsket dekningsgrad på 20 % vil det som følge av denne veksten være behov for 113 institusjonsplasser i Moer sykehjem, inkludert dementboligene, åpner i 2008 med 110 institusjonsplasser, hvorav 10 plasser blir leid ut i en periode. Det vil derfor være en utfordring å opprettholde en dekningsgrad på 20 %. 1 Venteliste for barnehageplasser pr viser totalt 130 barn uten tilbud. 56 barn har adresse sentrumsområdet; 21 barn har adresse Vinterbroområdet, 19 barn har adresse Solberg/Ski området; og 34 barn har adresse i andre områder/kommuner. 18

19 2.3 Felles målkart Fokusområder Samfunn Brukere Medarbeidere Økonomi Kommuneplanens hovedmål Hva vi vil oppnå? Kritiske suksessfaktorer (KSF) Hva må vi lykkes med? Måleindikatorer (MI) Hva skal vi måle? -Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet. -Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte S1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne S2 Gode sosiale og fysiske miljøer S3 Bærekraftig forvaltning av arealer og teknisk infrastruktur S1.1 Levekårsindeks S2.1 Andel barn/unge under 25 år som er medlem i en forening S2.2 Antall utlån av alle medier på biblioteket S2.3 Antall åpne arrangementer i kulturhuset S2.4 Tilfredshet med kommunens nettsider S2.5 Utarbeide næringspolitisk handlingsplan for Ås S2.6 Andel innvilgede søknader til nærmiljøtiltak S2.7 Turnover på utleieboliger S3.1 Antall dispensasjoner fra kommuneplanen S3.2 Vannkvalitet i Årungenvassdraget mhp meter siktdyp S3.3 Andel avfall til restavfall S3.4 Energiforbruk pr m2 i kommunale bygg S3.5 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Ås Tabell 5: Felles målkart -Barn og unge har et variert oppvekst- og læringsmiljø som gir trygghet og utfordringer -Voksne som har behov for kommunale tjenester har et selvstendig og verdig liv. B1 Tilstrekkelig tjenestetilbud med riktig kvalitet B2 Korrekt og brukertilpasset informasjon til rett tid B1.1 Brukertilfredshet med tjenestene B1.2 Dekningsgrad for tjenester B1.3 Resultat fra nasjonale prøver B1.4 Andel elever under kritisk grense i lesing og regning B1.5 Antall brukere av de kommunale fritidstilbudene for ungdom B1.6 Saksbehandlingstid/ svartid B1.7 Antall påklagde vedtak som er omgjort av fylkesmannen B1.8 Omløpshastighet på korttids- /avlastnings- opphold B2.1 Brukertilfredshet med informasjon og dialog -Kommunen har kompetente medarbeidere og en hensiktsmessig organisasjon M1 Godt arbeidsmiljø M2 God ledelse M3 Kompetente medarbeidere M4 Fleksibel organisasjon M5 Effektive og anvendbare støttesystemer og verktøy M1.1 Medarbeidertilfredshet M1.2 Sykefravær M1.3 Andel som går av med pensjon M2.1 Medarbeidertilfredshet med lederne M3.1 Organisasjonens kompetanse målt ifht. behov. M3.2 Andel fagstillinger som er besatt med rett formell kompetanse M4.1 Organisering ifht oppgaver M4.2 Organisasjonens endringskompetanse M 5.1 Tilfredshet med støttesystemer og - verktøy -Kommunen har en økonomi som gir handlefrihet Ø1 Tilfredsstillende netto driftsresultat Ø2 God økonomistyring Ø3 Effektiv tjenesteproduksjon Ø4 God forvaltning av aktiva Ø1.1 Netto driftsresultat Ø2.1 Avvik i forhold til budsjett Ø2.2 Stabilitet i øk. rammer Ø3.1 Netto driftsutgifter pr innbygger Ø4.1 Vedlikeholds- /rehabiliteringsmidler ifht bygningsmasse, veganlegg m.m. Ø4.2 God forvaltning av aktiva 19

20 3 Fokusområde samfunn Fokusområdet samfunn skal sikre oppmerksomheten om kommunen som samfunnsaktør og pådriver for en god og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Kommuneplanen har definert 2 hovedmål under dette fokusområdet. FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet. Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte. Hva vi skal måle Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) S1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne S2 Gode sosiale og fysiske miljøer S3 Bærekraftig forvaltning av arealer og teknisk infrastruktur (Måleindikatorer) S1.1 Levekårsindeks 2 S2.1 Andel barn/unge under 25 år som er medlem i en forening. S2.2 Antall utlån av alle medier fra folkebibliotek per innbygger S2.3 Antall åpne arrangementer i kulturhuset S2.4 Tilfredshet med kommunens nettsider S2.5 Utarbeide næringspolitisk handlingsplan for Ås S2.6 Andel nærmiljøtiltak som er gjennomført ihht plan S2.7 Turnover på utleieboliger (nyinnflyttinger) S3.1 Antall dispensasjoner fra kommuneplanen S3.2 Vannkvalitet i Årungenvassdraget indikert ved siktedyp meter S3.3 Andel avfall til restavfall S3.4 Energiforbruk pr m2 i kommunale bygg Hvordan vi måler (Målemetoder) Registrering ved SSB Registrering ved kommunen Registrering ved KOSTRA Registrering ved kommunen Registrering ved Norge.no Registrering ved kommunen Registrering ved kommunen Registrering ved kommunen Registrering ved kommunen Registrering ved kommunen Registrering ved Follo ReN Registrering ved kommunen 20 Resultat ved siste måling År ,5 Resultatmål 2008 ønsket 3,4 i levekårsindeks godt nok 3,5 i levekårsindeks År % 71 % 70 % År ,5 Pr 2.tertial ,6 pr innbygger 25 arrangementer 5,5 pr innbygger 20 arrangementer År stjerner 6 stjerner 5 stjerner Måles i år 2008 Vedtatt i 2.tertial 2008 Vedtatt i 3.tertial 2008 Måles fra år % 80 % Måles fra år 2008 År nyinnflyttinger 5 dispensasjoner 15 nyinnflyttinger 10 dispensasjoner År ,5 meter 2 meter 1,5 meter Måles fra år % 50% Måles fra år Kwh/m2 190 Kwh/m2 2 SSBs levekårsindeks viser spredningen mellom kommunene for 7 sentrale indikatorer som sosialhjelp, dødelighet, uføretrygding, attføring, vold, arbeidsløshet og overgangsstønad. Skalaen varierer mellom 1 (beste levekår) og 10 (vanskeligste levekår).

21 FOKUSOMRÅDE SAMFUNN Ås kommune har en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet. Ås kommune forvalter arealressurser, eiendommer og teknisk infrastruktur på en bærekraftig måte. Hva vi må lykkes med (Kritiske suksessfaktorer) Hva vi skal måle (Måleindikatorer) S3.5 Antall miljøsertifiserte virksomheter i Ås Tabell 6: Målkart for fokusområdet Samfunn Hvordan vi måler (Målemetoder) Registrering ved kommunen 21 Resultat ved siste måling 0 kommunale virksomheter og 13 bedrifter sertifisert i 2006 Resultatmål 2008 ønsket 1 kommunal virksomhet godt nok 5 bedrifter 3.1 God fysisk og psykisk helse blant innbyggerne Folkehelse Tjenestens omfang og innhold Kommunen skal være en pådriver og tilrettelegger for at innbyggerne i Ås har en god fysisk og psykisk helse. Mange enheter i kommunen gjennomfører tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsen blant innbyggerne. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommunalteknisk avdeling legger til rette for at alle får muligheten til fysisk aktivitet i natur og i sitt bomiljø. Skolehelsetjenesten sprer kunnskap om sunt kosthold og gode matvaner. I skolene jobbes det systematisk for å redusere mobbing. Det er under etablering en nettverksgruppe i kommunen som skal ha en oversikt over tiltak i kommunal regi som bidrar til å bedre innbyggernes psykiske og fysiske helse, og initiere ytterligere tiltak som kan bidra til å bedre folkehelsen. Utfordringer Nettverksgruppen, som er under etablering i kommunen, skal være en kompetanse- og nettverksgruppe for tiltak som kan bidra til å bedre innbyggernes fysiske og psykiske helse. Mange er opptatt av og arbeider for å bedre folkehelsen, både virksomheter i kommunen, lag og foreninger og arbeidsliv. Utfordringen er å få disse aktørene til å samarbeide om å bedre innbyggernes fysiske og psykiske helse. Det gjøres mange tiltak i kommunal regi som er relevante innenfor feltet folkehelse. Det finne imidlertid ingen fullgod oversikt over dette arbeidet. En slik oversikt er avgjørende for at nettverksgruppa og øvrige aktører i folkehelsearbeidet skal kunne vurdere behovet for nye tiltak eller tiltaksområder. De viktigste tiltakene i planperioden Etablere en tverrsektoriell nettverksgruppe for folkehelse og få den til å fungere Kartlegge tiltak i kommunal regi som bidrar til å bedre innbyggernes psykiske og fysiske helse Initiere nye tiltak som kan bidra til bedre folkehelsen Samarbeide med lag, foreninger og arbeidsliv om tiltak som kan bedre innbyggernes fysiske og psykiske helse. Friluftsliv, nærmiljø og idrett Tjenestens omfang og innhold Tjenesten omfatter planlegging, anlegg drift og vedlikehold av kommunenes, friluftsområder, parker og plasser, nærmiljøanlegg og idrettsområder.

22 Utfordringer Friluftsliv Hovedutfordringen er å holde Breivoll ryddig og attraktiv i badesesongen og å gjøre kysten langs Bunnefjorden tilgjengelig. Det er regulert turvei langs Lurenga. Det vil være en utfordring å bygge denne veien. Det skal merkes turveier og settes opp infotavler for å informere om turveier i kommunen. Nærmiljø Det bygges ballbinger ved skolene i Ås. Ballbingene finansieres ved tilskudd og kommunale midler. Det skal etableres isanlegg i Ås sentrum. Det søkes om tilskudd til utvikling av lekeplasser og andre nærmiljøanlegg som blir bygd på dugnad av velforeninger og borettslag Parker og plasser Den største utfordringen er vedlikehold av lekeplassutstyr slik at kravene til sikre lekeplasser til en hver tid er oppfylt. Dersom kravene ikke oppfylles, må utstyret fjernes. Det er viktig at lekeapparatene er av en slik mengde og art at de er utviklende for barna. Idrett Etter at kunstgressbanene ble satt i drift er banekapasiteten god. Det er vedtatt samarbeid med forballgruppa om bygging av innendørs treningshall. Det vil være en utfordring å få den opp i løpet av året. Universell utforming Det er en utfordring å gjøre kommunale veier, parker, plasser og friområder tilgjengelige for alle. Arbeidet med detaljer i f.eks. kryssingspunkter og fortauskanter fortsetter. De viktigste tiltakene i planperioden Sette opp infotavle om turveier i kommunen Merke turveier Bygge ballbinge ved Rustad skole og Ås ungdomsskole Etableres isanlegg i Ås sentrum Bygge innendørs treningshall ved Ås stadion i samarbeid med fotballgruppa 3.2 Gode sosiale og fysiske miljøer Kulturliv Tjenesten omfang og innhold Kommunen har en viktig rolle som samarbeidspartner og tilrettelegger for et aktivt kultur- og organisasjonsliv. Ulike tilskuddsordninger, tilrettelegging av bygg og anlegg, utleie av lokaler og utstyr er eksempler på viktige tilretteleggingstiltak. Kommunen driver også egne virksomheter som bibliotek, kulturskole, mediaverksted, fritidsklubb, svømmehaller, idrettshaller og frivillighetssentral. Kommunens innsats som tilrettelegger for frivillig sektor, bibliotektjenester og frivillighetssentralens tjenester beskrives her. Utfordringer Plan for frivillighet i Ås ( ) peker på en rekke tiltak som skal legge forholdene 22