Kunstsentrene i Norge Trondheim Vigdis Moe Skarstein

Transkript

1 Kunstsentrene i Norge Trondheim Vigdis Moe Skarstein

2 Mandat Helhetstenking: oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og næringsgrunnlag betale for kunstproduktet i eeerkant næringspotensialet og eeerspørselsperspekgvet regelverk for selvstendig næringsdrivende kunstnere sgpend og vederlag velferdsordninger etableringsfasen internasjonale

3 MoGvasjon og perspekgv Fra Kjers) Alvebergs fores)lling under åpningen av Nasjonalbiblioteket i Foto: Nasjonalbiblioteket/Leif Gabrielsen Samfunnet trenger kunst Kunst er en skapende krai Ytringsfrihet Samfunnskontrakt Mangfold Marked og sgmulering fra det offentlige

4 Overordnet tenking zero visibility corp., (im)possible, 2011 Foto: Erik Berg Utgangspunkt i den enkelte kunstner Gode ordninger finnes Kunnskap og holdninger Kvalitet Kunstnernes eget ansvar Kunst som eget poligkkområde

5 Kunstneriske inntekter 2006 og Kilde: Heian mfl. (2015)

6 Inntekter Nøkkeltall Typer inntekt Gjennomsnitt alle kunstnere, 2013 Endring (%) Kunstnerisk inntekt (-8,8) Kunstnerisk tilknyttet inntekt ,5 Ikke-kunstnerisk inntekt ,2 Totalinntekt ,5 (19,2) Kilde: Heian mfl. (2015)

7 Digitalisering Bokskanner i Nasjonalbiblioteket. Foto: Nasjonalbiblioteket/Anne Tove Ørke UYordring og mulighet UYordrer strukturer og kunstbegreper Grenser viskes ut Gjelder alle kunstområder, mest diskutert for musikk, film og lieeratur Bruksmønster endres Driver for globalisering Påvirker finansieringsløyper, inntektsstrømmer og opphavsreesforvaltningen

8 Digitalisering Anbefalinger Utredning om digitaliseringens konsekvenser for å skape og formidle kunst. Vederlagsordninger, sgmuleringsgltak og Glskudds- ordninger bør ses under ee i forhold Gl den digitale utviklingen. Åndsverkloven bør Glpasses den digitale utviklingen som skjer både på kunstområdet og i samfunnet forøvrig. Bokskanner i Nasjonalbiblioteket. Foto: Nasjonalbiblioteket/Anne Tove Ørke Det nasjonale virkemiddelapparatet må samarbeide med organisasjoner som har et særskilt ansvar for markedsføring og profilering av norsk kunst internasjonalt.

9 OpphavsreE og åndsverkloven Anbefalinger Åndsverkloven er under revidering. Den må Glpasses den teknologiske utviklingen. Det bør tas hensyn Gl følgende: Grunnlaget for vederlag for bruk av digitale verk bør vurderes spesielt. Opphavspersoners re`gheter ved utnymelse av tredjepart bør vernes og styrkes. Øystein Wyller Odden, GAZEBO Foto: Øystein Wyller Odden/BONO 2015 Avtalelisensløsningen som et verktøy for enkel klarering av re`gheter og sikring av vederlag for re`ghetshavere bør brukes og vernes. Det bør vurderes å innføre krav om rimelig vederlag Gl kunstnerne for sekundærbruk av deres verk.

10 SGpend, vederlag og fond

11 SGpend, vederlag og fond Vurderinger Norsk kulturråd eget kapieel SGpend og vederlag - likheter og ulikheter SGpend som basisinntekt Statens kunstnersgpend fungerer i hovedsak bra Gode Glskuddsordninger fra ulike fond Bør ﬁnnes ﬂere private fond Verk produksjoner, Det eviga leendet/the eternal smile Foto: Verk produksjoner

12 SGpend, vederlag og fond Anbefalinger I Uts)llingss)pendet Gl de regionale kunstsentrene S)pendstrukturen i Statens kunstnersgpend er i hovedsak god og bør oppremholdes, men det bør være en viss fleksibilitet i fastse`ng av kvoter og sgpendordninger for ulike kunstnergrupper Langsik)ge sgpend samt sgpend som bidrar Gl etablering og talentutvikling

13 SGpend, vederlag og fond Anbefalinger II Satsingen på talentutvikling som er lansert (Talent Norge) bør inneholde s)pend for de ulike kunstnergruppene SGpendordninger for komponister bør styrkes Egen sgpendordning for å mogvere Gl å skape dokumentarfilm Sakprosas)pend innen forfaeersgpendene bør økes De langsikgge sgpendene bør reguleres opp mot gjennomsnieet for lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig

14 Norsk kulturråd NeEopp hae egen gjennomgang Statens vikggste organ for forvaltning og utøving av kultur- og kunstpoligkk Norsk kulturfonds andel Gl kunstområdet stor Gjelder indirekte og direkte Gl kunstnere SGmulerings- og Glskuddsordninger Strategisk rolle Gjennomgang ordninger som er relevante for kunstnerøkonomien VikGg å bevare og videreutvikle disse Per- Oskar Leu, Vox ClamanEs in Deserto (video), 2010 Foto: Per- Oskar Leu

15 Næringsaspektet Fleste kunstnere selvstendig næringsdrivende Kapasitet og kompetanse på regelverk Behov for forenkling ProblemaGsk med skiie mellom Glknytningsformer SkaEeregler og merverdiavgii Jan Christensen, RelaEv verdi (2007), hundrelapper, 200 x 400 cm. Courtesy Gerhardsen Gerner, Oslo/Berlin

16 Næringsaspektet Forenklet regelverk Informasjon - AlGnn SkaEeordninger SkaEeinsenGver MerverdiavgiI Velferdsordninger og sosiale re`gheter Jan Christensen, RelaEv verdi (2007), hundrelapper, 200 x 400 cm. Courtesy Gerhardsen Gerner, Oslo/Berlin

17 Samvirke og neeverk Tradisjoner for og nyee av samarbeid Samvirkeforetak Modeller for samarbeid og neeverk SGmuleringsordninger Norske Kunsthåndverkeres årsuts)lling, Kunsthåndverk Foto: Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet

18 Samvirke og neeverk Anbefalinger SamvirkeGltak som GlreEelegging for entreprenørskap mogveres gjennom )lskuddsordninger )l etablering og dria av for eksempel gallerier, forlag, plateselskap med kunstnerisk og kommersielt gode virksomhetsplaner. En slik ordning bør legges Gl Innovasjon Norge. Gebyrsatsen for registrering av samvirkeforetak bør reduseres Gl samme nivå som for ansvarlige selskaper.

19 Entreprenørskap - Selvforståelse

20 Entreprenørskap Anbefalinger Entreprenørskap bør i sterkere grad enn i dag bli en del av utdanningen for kunstnere. Satsing på eksisterende virkemiddelapparat. Kunstnerne selv bør bevisstgjøres Gl å tenke entreprenørskap.

21 Markedet Anbefalinger Bevisstgjøring av det potensial som finnes i kunsyaglig kompetanse. Kunstnerne selv bør dykgggjøres i å markedsføre sin kunst og kompetanse. Partene i kunst- og kulturnæringen bør se på mulige Glpasninger av avtaleverket for kunstnere slik at norske aktører kan bli mer konkurransedykgge på et internasjonalt marked. Ordninger som støeer prosjekter med potensial for å lykkes både kunstnerisk og økonomisk i internasjonale markeder må styrkes. Spesifikt gjelder deee Utenriksdepartementets midler for kulturprosjekter og reisestøee.

22 Virkemiddelapparatet Anbefalinger Innovasjon Norges kapasitet, kompetanse og bevissthet på kunstområdet bør styrkes. KOROs oppdrag som besgller av kunst bør styrkes, ikke minst styrke KOROs KOM- ordning som gir Glskudd Gl kunstprosjekter i fylkeskommunale og kommunale bygg. For å sgmulere også private Gl å øke bruken av egne midler Gl kunst i bygge- og utsmykkingsprosjekter bør det vurderes å etablere en søkbar statlig Glskuddsordning for private. Virkemiddelinnsatsen bør koordineres. Magrit Seland, Kopper Magrit Seland/BONO 2015 For å styrke norske kunstneres konkurranseevne i det internasjonale markedet er det vikgg at virkemiddelapparatet som skal bidra Gl deee styrkes. OCAs prosjektstøme for utsgllinger av norske kunstnere i utlandet bør styrkes.

23 Kunst og det lokale kulturlivet Kulturloven Statens finansiering av det lokale Fylkeskommunen og kommunen Infrastruktur og begivenhetskultur SGmuleringsordninger og medfinansiering Knutepunktordninger Den kulturelle skolesekken Kunstsentrene

24 Kunstsentrene i Norge Ikke kommersiell visning Ytringsfrihet Formidling Den kulturelle skolesekken Større ansvar i den regionale kunstpoli)kken UtsGllingssGpend Koordinerende ledd mellom næringsliv, kommuner og fylkeskommuner

25 Kommuner og fylkeskommuner Anbefalinger Kommuner og fylkeskommuner må ansvarliggjøres for å løie kunstpoligkken som et eget poligkkområde også regionalt og bidra Gl en felles offentlig satsing. Et felles avtaleverk for å bidra Gl at kunstnere får gode lønns- og arbeidsvilkår og lik lønn for likt arbeid med Den kulturelle skolesekken bør vurderes. Kunstsentrene bør styrkes som koordinerende ledd mellom næringsliv, kommuner og fylkeskommuner. Marius Dahl og Jan Christensen, FremEden er Lell, 2013 Foto: Marius Dahl og Jan Christensen Kommuner og fylkeskommuner bør mogveres Gl å oppreee egne kunstordninger slik man finner blant annet i Trondheim, Oslo, Bergen, Drammen og Risør.

26 Visuelle kunstnere

29 Visuelle kunstnere Anbefalinger I Irene Norli, Mons Irene Norli/BONO 2015 Ordningen med uts)llingss)pend bør styrkes. Forvaltningen av ordningen bør legges Gl de regionale kunstsentrene. De regionale kunstsentrene bør kunne spille en sterkere rolle enn de gjør i dag, se anbefalinger i kapitlene 7 SGpend, vederlag og fond og 14 Kommuner og fylkeskommuner. Uts)llingshonorar er i prinsippet et godt Gltak. Ordningen skal evalueres. Telemarksforskings undersøkelse viser at den kunstnerisk GlknyEede inntekten øker for visuelle kunstnere. Det viser et potensial for et større marked og nye typer oppdrag, se i denne sammenheng analyser og anbefalinger i kapitlene 11 Entreprenørskap og 12 Markedet.

30 Visuelle kunstnere Anbefalinger II Irene Norli, Mons Irene Norli/BONO 2015 De generelle anbefalingene i utredningen blant annet i forbindelse med næringsaspektet og åndsverkloven er vikgge for denne kunstnergruppen. S)pendordninger er spesielt vikgge for visuelle kunstnere. Gjeldende sgpendordninger fra Statens kunstnersgpend fungerer bra og bør forsterkes, med spesiell vekt på etableringssgpend. For billedkunstnere er også arbeidssgpend vikgg.

31 Eksempel på Gltak for giee grupper UtsGllingshonorar SGpend: visuelle kunstnere, scenekunstnere, komponister, sakprosaforfaeere, filmdokumentarister, talentutvikling LikesGlling e- bøker og papirbøker når det gjelder moms e- bøker del av bibliotekvederlaget kunstkrigkk på digitale plagormer Alliansen (SKUDA)

32 KunstpoliGkk et eget poligkkområde Kunstens autonomi og kunstens økonomi HurGg endrete forutsetninger Andrea Bakketun, PeMer Ballo og Chris)an Tony Norum, Performance ved åpningen av uts)llingen Descend Along My Eyelashes på Unge Kunstneres Samfund, 11. november Med PeMer Width Kris)ansen og Helge Haaland. Foto: UKS

33 KunstpoliGkk Anbefaling Det oppreees en instans for forvaltning av kunst- og kunstnerpoli)kken med et klart kunst- og kunstnerpoligsk mandat, enten som et eget organ eller som en avdeling under Norsk kulturråd. Instansen oppreees ut fra samme grunntanke som for den svenske Konstnärsnämnden, men med et videre mandat enn denne når det gjelder brobygging mellom det offentlige og private og for utvikling av entreprenørskap. Enten man velger et eget organ eller en avdeling under Kulturrådet, må man gå gjennom hvor skillet skal gå mellom dagens kulturråd og en ny instans når det gjelder forvaltning av de statlige midlene som går direkte Gl kunstnerne.

34 InnhenGng av kunnskap Forskning Evaluering KunstkriGkk Lillian Tørlen, Let s not talk about it Foto: Lillian Tørlen/BONO 2015