Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Transkript

1 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspkt: januar 2015, kl Sted: Thon Arena, Lillestrøm Saksdokumenter Sak DAG 1 (28. januar) /15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saker til eventuelt? 2/15 Godkjenning av referat fra møte oktober 2014 Vedlegg 1: Referat /15 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Christine Bergland, orienterer om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. Tema: Nasjonal styring, koordinering og prioritering 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Kristin Bang og Inga Nordberg legger frem en statusoversikt over nasjonal e-helseportefølje(nuit prioritering) til drøfting. Det vil også bli orientert om etablering av nasjonal porteføljekontor. Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Christine Bergland PL: Kristin Bang 5 min Vedlegg 2: Statusnotat per Vedlegg 3: Oppdatert statusoversikt nasjonale e- helseportefølje (Ettersendes etter prosjekteieres frist for statusrapportering med frist 20. jan.) Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 1 Nasjonal styring, koordinering og prioritering av e- helsetiltak 1

2 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Tiltak: 1.1 Nasjonal porteføljestyring Forslag til vedtak: NUFA ber om at innspill fremkommet i møtet blir tatt med som underlag til drøftinger av 2016 prioriteringer i NUITmøtet 5.mars min presentasjon 25 min drøfting 5 min oppsummering Tema: Henvisningsforløpet (IKT-understøttelse av fritt behandlingsvalg) 5/15 Innledning til tema om henvisningsforløpet Espen Møller, Helsedirektoratet, leder oss inn i sesjonen ved å sette pågående prosjekter inn i en helhetlig kontekst. Innledning tar ut utgangspunkt i den nylig utarbeidede rapporten «IKT-understøttelse av fritt behandlingsvalg». Vedlegg: Ingen min presentasjon Lunsj Tema: Henvisningsforløpet (IKT-understøttelse av fritt behandlingsvalg) forts. 6/15 Drøfting konsept Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no Hanne Narbuvold og Terje Granum, Helsedirektoratet, orienter om mål- og utfordringsbildet relatert til innbyggernes mulighet til å utføre informerte valg i ny rettighetsstruktur. Deretter drøfting av: Vedlegg 4: Saksunderlag 1. Behovet for et nasjonalt omforent og standardisert kodeverk over helsetjenester 2. Etablering av en tjenestekatalog som nasjonal felleskomponent Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Hanne Narbuvold PL: Terje Granum Arkitekt: Espen Møller Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 2 Innbyggertjenester Tiltak: 2.1 Integrere frittsykehusvalg.no i helsenorge.no 0.0 Forvaltning av frittsykehusvalg.no (inkl. koordinering av pasientrådgivere og PR-kampanjer) 2.5 Fritt behandlingsvalg Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til foreslått systemarkitektur ved at det: 1. Det opprettes et nasjonalt kodeverk for 2

3 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger på Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. 2. Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys per behandlingssted. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHNs registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. 7/15 Tilslutning til utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 Mona Syversen, HSØ/NIKT, orienterer om bakgrunn for forslaget, henvisningsmeldingen som informasjonsbærer til HELFO ved fristbrudd og framdriftsplan. Deretter drøfting og evt. tilslutning til utbredelse min presentasjon 30 drøfting 5 min oppsummering Vedlegg 5: Innmeldingsskjema/ saksunderlag Tiltakseier/ansvarlig: PE: NIKT (HSØ) PL: Mona Syversen Arkitekt: (Espen Møller) Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 3 Helsepersonelltjenester Tiltak: NIKT-tiltak1001 Videreføring av prosjekt - til prioritering i NUIT. Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut i primærhelsetjenesten i /15 Drøfting saksbehandlerløsning for oppfølging av fristbrudd (pasientformidling) Jon Georg Lund og Nina Cecilie Carlsen, Helsedirektoratet, orienterer om behov, hvilke type løsninger som vurderes, avhengigheter og videre prosess. Deretter drøftinger av foreløpige løsningsalternativer min presentasjon 20 min drøfting 5 min oppsummering Vedlegg 6: Saksunderlag Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Steinar Mathisen (FIBE) PL: Nina Cecilie Carlsen Arkitekt: Espen Møller 3

4 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 2 Innbyggertjenester Tiltak: Nytt prosjekt til prioritering i NUIT Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid min presentasjon 20 drøfting 5 min oppsummering Kaffepause Tema: «En innbygger en journal» 9/15 Utredningen «En innbygger en journal» Vedlegg 7: Drøfting av utvalgte krav og alternative Toppnotat konsepter Vedlegg 8: Are Muri og Idunn Løvseth Kavlie, Helsedirektoratet, Saksunderlag (presentasjon) orienterer om status og leveranser i Deretter drøfting av noen utvalgte krav som er særlig sentrale i arbeidet med konseptalternativer. Videre bes det om innspill til alternative konsepter. Tiltakseier/ansvarlig Helsedirektoratet PE: Christine Bergland PL.: Are Muri Arkitekt: Bjarte Aksnes m.fl. Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: Utredningen «En innbygger en journal» Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid Eget opplegg Slutt dag Felles middag (Peppes Pizza) DAG 2 (29.januar) Tema: Felleskomponenter 10/15 Helseadministrative registre Tilslutning til målbilde og veikart fram mot Rapporten om målbilde og veikart for de helseadministrative registrene er i ferd med og ferdigstilles. Elisabeth Larsen Rogne, Helsedirektoratet, orienterer om status, innkomne innspill fra høringsrunden, og videre arbeid i Deretter innspillrunde. Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet Vedlegg: Ingen Link rapport 4

5 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling PE: Sidsel Nordhagen PL: Elisabeth Larsen Rogne Arkitekt: Hans Christian Sundsfjord Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 8 IKT-infrastruktur og felleskomponenter Tiltak: 8.2 Helseadministrative registre 8.3 Drift og forvaltning helseadministrative registre Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til målbilde og veikart, og ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid min presentasjon 10 min innspill og diskusjon 5 min oppsummering 11/15 DIS - Drøfting digital kommunikasjon med pasienter og pårørende. Nina Linn Ulstein og Thomas Grimeland, Helsedirektoratet, presenterer målbilde, strategi og veikart for digitale tjenester mellom spesialisthelsetjenesten og pasienten, mellom helsetjenesten og pasienten generelt, herunder anbefalinger rundt bruk av Sikker digital postkasse. Vedlegg 9: Saksunderlag Ettersendes Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Roar Olsen PL: Nina Linn Ulstein Arkitekt: Thomas Grimeland Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 2 Innbyggertjenester Tiltak: Diverse tiltak under innsatsområde Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid min presentasjon 20 drøfting 5 min oppsummering Kaffepause Tema: Standardisering 12/15 Digitalisering av kliniske retningslinjer og prosedyrer Vedlegg 10: drøfting anvendelse i sektoren Saksunderlag Eirik Hafver Rønjum, Helsedirektoratet, orienterer om (Presentasjon) status for digitalisering av veiledere, retningslinjer og prosedyrer. Deretter drøfting av hva som skal til for at disse kan integreres PAS/EPJ-systemer og anvendes effektivt i den helsefaglige hverdagen. Hvor forberedt er 5

6 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling sektoren på dette? Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE Berit Kolberg Rossine PL Eirik Hafver Rønjum Arkitekt: Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 3 Helsepersonelltjenester Tiltak: 3.6 Datamodell for kliniske retningslinjer og prosedyrer Forslag til vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 13/15 Drøfting standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten Torgny Neuman, Øyvind Aassve og Espen Møller, HV,NIKT/HSØ/Hdir, innleder. Deretter drøfting av behov for nasjonale retningslinjer for samordnet bruk av nye operabilitetsstandarder i sektoren ((HL7 FHIR, open EHR arketyper, Snomed CT, Åpne Lenkede data, IHE/XDS, Continua m.fl.), min presentasjon 10 drøfting 5 min oppsummering Vedlegg 11: Innmeldingsskjema /Toppnotat Vedlegg 12: Saksunderlag Tiltakseier/ansvarlig: Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur PE: (NIKT) PL: (Torgny Neuman) Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 6 Standarder, terminologi og kodeverk Tiltak: Nytt prosjekt til prioritering i NUIT (Kun utredning) Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at arbeidet med utvikling av mer detaljerte retningslinjer for samordnet bruk av interoperabilitetsstandarder videreføres i regi av Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur 14/15 Orientering Referansekatalogen og tilhørende rutiner Inger Dybdahl Sørby og Torbjørn Nystadnes, Helsedirektoratet, innleder med en kort orientering om status og videre prosess. Deretter ønskes innspill på: min presentasjon 15 min drøfting 5 min oppsummering Vedlegg 13: Saksnotat Hvilken rolle NUFA ønsker å ha i forbindelse med behandlingen av forslag til endringer i Referansekatalogen? o Bør alle forslag innom NUFA eller kun standarder som tidligere ikke har vært 6

7 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling behandlet i NUFA? Hvem bør kunne komme med forslag til innhold/endringer i Referansekatalogen? Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Hanne Merete Glad PL: Inger Dybdahl Sørby Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 1 Styring, Koordinering og prioritering av e-helsetiltak 6 Standarder, terminologi og kodeverk Tiltak: 1.5 Etablering av referansekatalog (iht. forskrift om IKTstandarder) Forslag til vedtak: NUFA tar saken om referansekatalog og tilhørende prosesser for forvaltning til orientering, og ber om at utvalgets innspill tas med i den videre behandlingen av saken min presentasjon 15 min drøfting 5 min oppsummering Lunsj Tema: Datainnsamling og tilrettelegging for sekundærformål 15/15 Forprosjekt kvalitetsindikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenester Innspill til videre prosess, risikoområder og avhengigheter til andre prosjekter. Ranvir Rai, Helsedirektoratet, orienterer om mandat, status og foreløpige planer. Deretter ønskes innspill til videre prosess, risikoområder og evt. avhengigheter/grensesnitt til andre prosjekter. Vedlegg 14: Innmeldingsskjema Vedlegg 15: Prosjektmandat forprosjekt Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE Janne Lind (Leder for NKI) PL Ranvir Rai Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tiltak: Nytt tiltak til prioritering i NUIT Forslag til vedtak: Utvalgene gir sin tilslutning til at forprosjektet er godt nok utredet, og kan fremmes NUIT for prioritering med målsetting om oppstart av pilotprosjekt i min presentasjon 15 min drøfting 5 min oppsummering 7

8 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling 16/15 Orientering utredning av innhold i et fremtidig KHOR Nina Brøyn, Helsedirektoratet, orienterer om forslag til formål om innhold, samt videre prosess. Vedlegg 16: Mandat utredning KHOR Tiltakseier/ansvarlig: Helsedirektoratet PE: Olav Valen Slåttebrekk PL: Nina Brøyn Arkitekt: Foreløpig ingen Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tiltak: 4.3 Utredning av innhold i et kommunalt helse- og omsorgsregister (KHOR) Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid 17/15 NHRP - Tilslutning til beskrivelse av dagens situasjon Cathrine Dahl, FHI, innleder med en orientering om status for Nasjonalt helseregisterprosjekt og sekretariatets arbeid med videreføring av de hovedgrepene i den vedtatte strategien (2011). Sekretariatet vil i 2015 gjennomføre en beskrivelse av eksisterende løsninger for de nasjonale helseregistrene (data inn, data i hus, data ut), samt en kartlegging av behov for nye løsninger. Sekretariatet foreslår at kartleggingen omfatter en oversikt over prosjekter i E-helseporteføljen som omfatter løsninger knyttet til sekundærbruk av helsedata min presentasjon 10 min innspill og oppsummering Vedlegg 17: Saksunderlag Deretter drøfting av dagens situasjon, felles behov og evt. muligheter for synergier og samarbeid. Tiltakseier/ansvarlig: Folkehelseinstituttet PE Camilla Stoltenberg PL Cathrine Dahl Ref i Nasjonal handlingsplan: Innsatsområde: 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tiltak: 4.1 Felles brukertjenester for nasjonale helseregistre (Målbildearbeidet) 4.2 Målbilde for teknologiske fellesløsninger 8

9 Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Forslag til vedtak: NUFA gir sin tilslutning til at FHI gjennomfører en kartlegging av dagens situasjon, inkludert en kartlegging av pågående og planlagte prosjekter på registerfeltet med potensiale for samarbeid min presentasjon 35 min drøfting 5 min oppsummering 18/15 Eventuelt Kommende møter 19/15 Sekretariatets 5 minutter Møtedatoer januar (Frist innmelding 19.des.) 6-7. mai (Frist innmelding 27.mars) september (Frist innmelding 14.august) 2-3. desember (Frist 30.oktober) Link til oversikt møtedatoer med frister Vel møtt! Vennlig hilsen Christine Bergland 9

10 Vedlegg 1 Utkast til referat til godkjenning 28. januar 2015 Formål Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) Dato, sted Onsdag og torsdag oktober 2014 Park Inn by Radisson Hotel, Gardermoen Deltakere Fra sekretariatet Forfall Øvrig deltakelse Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet Cathrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Jan Eirik Thoresen, Helse Midt RHF (deltok dag 2) Bård Grødem, Helse Midt RHF (stedfortreder for Per Olav Skjesol) Torgny Neuman, Helse Vest RHF Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF (deltok dag 1) Kirsti Pedersen, KS Ann-Kristin Smilden, KS Camilla Glasø, KS (deltok dag 1) Thor Johannes Bragstad, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Espen Møller, Helsedirektoratet Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Per-Olav Skjesol, Helse Midt RHF Henrik Paus, Difi Steinar Olsen, Helsedirektoratet Tor Eid, HOD Norunn E. Saure, Helsedirektoratet Jo Harbitz, Helsedirektoratet (stedfortreder for Geir Meland) Kristin Bang, Helsedirektoratet Øystein Bergstrøm Løkken, Helsedirektoratet (observatør) Sigurd Røtnes, Helsedirektoratet (bisitter sak 73/14) Randi Laukli, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) (sak 73/14) Arild Faxvaag, NTNU (på oppdrag fra Helsedirektoratet, sak 73/14) Heidi Gilstad, NTNU (på oppdrag fra Helsedirektoratet, sak 73/14) Kjell Magne Tveit, Helsedirektoratet (sak 74/14) Marte Skard, Helsedirektoratet (bisitter sak 74/14 og 75/14) Nina Linn Ulstein, Helsedirektoratet (sak 76/14 og bisitter på sak 75/14 og 77/14) Thomas Grimeland, Helsedirektoratet (sak 76/14 og bisitter på sak 75/14 og 77/14) Sissel Jor, OUS/HSØ (sak 77/14) Toril Lund Andersen, NPE (sak 78/14) Bettine D. Mjåland, NPE (sak 78/14) Gunstein Sundene, Statens helsetilsyn (bisitter sak 78/14)

11 Vedlegg 1 Sak 69/14 Cathrine Holten, Helsedirektoratet (sak 79/14) Torkel A. Hagen, Helsedirektoratet (sak 79/14) Georg F. Ranhoff, Helsedirektoratet (sak 79/14) Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet (bisitter sak 79/14) Thor Steffensen, Helsedirektoratet (sak 80/14) Astrid Nyeng, Helsedirektoratet (sak 80/14) Karin S. Mortensen, Helsedirektoratet (sak 82/14) Rune Røren, Helsedirektoratet (sak 82/14) Hilde Samdal, Statens legemiddelverk (sak 83/14) Magne Ertesvåg, Statens legemiddelverk (bisitter sak 83/14) Karen Ulshagen, Statens legemiddelverk (bisitter sak 83/14) Dag R. Jordbru, Statens legemiddelverk (bisitter sak 83/14) Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent. Sak 70/14 Godkjenning av referat fra møtet 27. august 2014 Godkjent. Sak 71/14 Orienteringer fra Helsedirektoratet v/ Christine Bergland Tre rapporter er overlevert HOD: Leverandøranalyse Komparativ analyse av RHF-ene Utfordringsbilde Rapportene avdekker blant annet at nasjonale bestillerroller gir svakere styring mot leverandører. For kommunesektoren bør det vurderes om både fastleger og kommuner selv bør ha en nasjonal bestillerrolle. 20. oktober 2014 var det åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité angående Riksrevisjonens undersøkelse i forbindelse med elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren. Ett av spørsmålene som ble stilt var årsaken til hvorfor meldingsutveksling er vanskelig. Tilbakemeldingen gitt er at manglende styring er en av hovedgrunnene. Sak 72/14 Prioritering 2015 og store satsinger 2016 Christine Bergland, Helsedirektoratet orienterte om prioriteringer og statsbudsjettet for 2015, i tillegg til innspill til store satsinger Statsbudsjettet 2015 øker med om lag 90 millioner. Hovedtiltak: Én innbygger én journal Informasjonssikkerhet Administrative registre mhealth Reservasjonssaken/Pasient- og brukerrettighetslov Innspill til store satsinger for 2016:

12 Vedlegg 1 1. Én innbygger én journal, forprosjekt fra 2016 som omfatter følgende tiltaksområder: 3.1 Legemiddelinformasjon 4.0 Styrings- og kunnskapsgrunnlag, inkl. datagrunnlag fra primærhelsetjenesten. 6.3 Kodeverk og terminologi 8.4. Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Det er et mål å begynne byggingen i desember 2015 og at utviklingsarbeidet starter i Adressering, organisasjon og tjenesteoversikt (helseadministrative registre) Det er avsatt 55 millioner kroner i statsbudsjettet for 2015 til informasjonssikkerhet og heleseadministrative registre. Dette er et felt som bør styrkes også i Høytilgjengelige tjenester Tidligere spilt inn fra NHN som stor satsing, men ligger ikke i statsbudsjettet for Diverse: Velferdsteknologiprogrammet flyttes fra Helsedirektoratet og ut til kommunene. Det er stor interesse for velferdsteknologi i sektoren. (21. oktober arrangerte xx leverandørmøte med 200 deltakere.) Det foreslås at NUFA informerer sine representanter om fremtidige lignende arrangementer. Det er gjort en vurdering på hva som er realistisk å gjennomføre i 2015 via prioriteringsarbeid i NUIT-møter 18. september og 16. oktober Forslag til endelig innstilling for prioriteringer fremlegges til beslutning i møte i E-helsegruppen 20. november Innspill fra utvalgene: - Akuttmedisinsk kjede vil få fokus på grunn av revidering av akuttmedisinsk forskrift. Dette inkluderer også nødnett. De tjenester som har behov for høytilgjengelig nett bør bestille ved implementering, da dette er dyrt å tilrettelegge for i etterkant. - Det utrykkes bekymring for at kjernejournal ikke prioriteres i PLO. - Utvalget er enige om at det er behov for prioriteringsarbeid, og mener det er uheldig at epikrise til legevakt blir utsatt. - Kommunene har en utfordring i at de ikke har makt til å integrere tjenestene selv. Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med i sitt videre arbeid. Sak 73/14 Drøfting nøkkeltall e-helseområdet Norunn E. Saure, Helsedirektoratet innledet med en orientering om bakgrunn og målsetting for publisering av e-helse nøkkeltall på ehelse.no. Helsedirektoratet skal gjennom tildelingsbrev 2013 utrede og anbefale et nasjonalt e- helseindikatorsystem. Systemet skal sikre godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Indikatorene skal utvikles i sammenheng med nordisk og internasjonalt arbeid, særlig i regi av EU og OECD, for styrket internasjonal sammenlignbarhet.

13 Vedlegg 1 Målsettingen for 2014 er å samle og publisere e-helse nøkkeltall på ehelse.no. Randi Laukli fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) presenterte formål og muligheter for barometer for telemedisin. NST har utviklet et barometer som har som mål å gi en komplett oversikt over velprøvde telemedisinske tjenester. Målgruppen er helsesektoren, helsemyndigheter, helseindustri og pasienter/pårørende. Arild Faxvaag og Heidi Gilstad, begge NTNU på oppdrag fra Helsedirektoratet presenterte to monitoreringsprosjekter. På et nordisk nivå har indikatorene ulike formål og det er derfor vanskelig å sammenligne disse. Det er derfor nødvendig å videreutvikle indikatorer som en del av et internasjonalt samarbeid. Det er behov for å teste og utvikle indikatorer på behandlingskontinuitet og på leveranse av helsetjenester gjennom e-helsesystemer. (Helsekommunikasjon, e-konsultasjon, e-dialog osv.) NSEP/NTNU har en plan for gjennomføring av e-helsemonitorering i Norge som er i tråd med arbeidet i Nordic ehealth Research Network, og det sees på muligheter for samarbeid og finansiering. EPJ-monitor: EPJ-systemenes funksjon som verktøy for helsepersonell EPJ-systemenes funksjon som styringsverktøy for ledelse EPJ-systemenes funksjon som teknisk løsning og drift av denne Pasientrettede IT-tjenester Informasjonssikkerhet og personvern Innspill fra utvalgene til alle tre presentasjonene: - Som en oppsummering mener utvalgene at det er behov for tydelige mål med å samle e-helsenøkkeltall og hva disse skal brukes til. Det bør være et overordnet mål at innsamling av nøkkeltall bør føre til bedre kvalitet over tid. Gevinster og nytteverdi bør synliggjøres. - HelseNorge kan være et sted for å få tak i tall fra et innbyggerperspektiv. - Effektmål er vanskelige å måle i etterkant og bør forsøkes gjort underveis, for eksempel ved å sammenligne kommuner. (Cluster analyse) Vedtak: Utvalgene ber Helsedirektoratet, NST og NTNU ta innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 74/14 Drøfting prio2 Innføring av pakkeforløp kreft Kjell Magne Tveit, Helsedirektoratet orienterte om status og framdrift på innføring av pakkeforløp kreft. Deretter ble det lagt opp til drøfting i utvalgene relatert til status og behov i sektor for å kunne implementere og anvende pakkeforløpene. De fem hovedmålene i Nasjonal kreftstrategi : En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging (Pakkeforløp for kreft er forankret

14 Vedlegg 1 under dette hovedmålet.) Flere skal overleve og leve lenger med kreft Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende Pakkeforløp for kreft har følgende målsettinger: 30 pakkeforløpsbeskrivelser skal være ferdig utarbeidet innen utgangen av 2014 Implementering av pakkeforløp for brystkreft, lungekreft, tykktarm- og endetarmskreft i løpet av 2015 Arbeidet har bestått av 21 arbeidsgrupper med mer enn 100 fagressurser involvert. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjoner. Innspill fra utvalgene: - Utvalget stiller spørsmål om hvordan pasienten er tenkt involvert i eget forløp. Informasjonen vil i mange tilfeller komme fra fastleger, og pasientrettigheter bør finnes på helsenorge.no. - Det vil være behov for både faglig og teknisk forankring, i tillegg til beslutningsstøtte, for å kunne integrere de ulike store løpene som pågår med hverandre: Fritt behandlingsvalg, fristbrudd, arbeid med retningslinjer og pakkeforløp for kreft. Diskusjonen gikk rundt at nevnte kreftforløp er beskrevet i ett format (PDF), som gjør det vanskelig å gjenbruke informasjonen for eksempel på helsenorge.no og i PASsystemene. Det er ikke mulig å koble det beskrevne kreftforløpet til pasientens eget forløp. - Utvalgene understreker viktigheten av at alle fremtidige forløp/rutiner/medisinsk kunnskap bør/skal dokumenteres på en måte som kan gjenbrukes i alle beslutningssystemer. Sak 75/14 Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i det videre arbeidet. Drøfting fritt behandlingsvalg og fristbrudd IKT målbilde Anders Grimsmo, NHN og Espen Møller, Helsedirektoratet presenterte fritt behandlingsvalg (FBV) og utfordringer knyttet til dette arbeidet. Mens fritt sykehusvalg kan velges allerede hos fastlegen, kan fritt behandlingsvalg først benyttes etter at pasienten har fått en vurdering hos den offentlige spesialisthelsetjenesten. I et pasientforløp er det grunnleggende å vite hvem som har ansvar for pasienten og tilgjengeliggjøre helseopplysninger som er nødvendig for å overføre ansvar for helsehjelpen. Disse behovene er ikke bare knyttet til fritt behandlingsvalg, men generelle behov for å legge til rette for pasientsikkerhet og kvalitet gjennom overgangene i pasientforløp. Dette gjelder også behandlingslinjer og pakkeforløp. I rapport overlevert HOD 30. juni 2014 ble følgende områder vurdert i forhold til IKTunderstøttelse av Fritt behandlingsvalg. Informasjon til innbyggere og helsepersonell

15 Vedlegg 1 Rapportering, oppgjør, kvalitet og styringsdata Godkjenning og forvaltning Helsefaglig ansvarsoverføring (koordinering) Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Ulike påbegynte aktiviteter og tilnærminger til løsninger for FBV ble lagt frem for diskusjon i utvalgene. Innspill fra utvalgene: - Utvalgene synes det er vanskelig å ta stilling til løsningsforslagene da det gjelder et komplekst og vanskelig område - Spørsmål om FBV kan være en katalysator for kjernejournal - Pasientens behov må fremkomme på en god måte. Det bør vurderes bruk av personlig helsearkiv - Dette må rammes inn og finansieres - Henvisning er en informasjonsbit. Det vil være behov for å kunne dele annen type informasjon, som f.eks. lab-svar Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 76/14 Drøfting forprosjekt «DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten» Nina Linn Ulstein, Helsedirektoratet orienterte om foreløpig målbilde, gjennomført behovsanalyse og forslag til prioritering av foreslåtte tjenester. Overordnede målsettinger: Utvikle enkle og sikre digitale tjenester som skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og oversiktlig for innbygger Bidra til at innbygger opplever tjenesten som helhetlig og tilgjengelig Forprosjekt DIS har identifisert 11 tjenestegrupper som anbefales etablert som nasjonal funksjonalitet gjennom helsenorge.no-plattformen. Plan for innføring er først fastlegene, deretter spesialisthelsetjenesten og kommunene. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Utvalget savner fokus på innbyggertjenester fra de nasjonale helseregistrene, jf. målbildet for 10-årig strategiarbeid for helseregistre - Det er viktig at standardene blir forankret i referansekatalogen - Utvalget ønsker også større fokus på kommune- og omsorgshelsetjenesten - Tjenester fra Folkehelseinstituttet (FHI) bør også vurderes i forprosjektet - Skjemaer bør samordnes så virksomhetene ikke lager egne løsninger Vedtak:

16 Vedlegg 1 NIKT og prosjekt DIS tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 77/14 Orientering prosjekt «Regional Min Journal» med påfølgende drøfting Sissel Jor, OUS/HSØ orienterte om målbilde, status og videre planer for «Regional Min Journal». Deretter ble det lagt opp til drøfting i utvalgene av grensesnitt mellom de forskjellige innsynsløsningene som er under utvikling, og eventuelle behov for nasjonal koordinering. Foreløpig er følgende tjenester implementert: Tilgang til egen informasjon Selvbetjening Kommunikasjon med tjenesten Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Det er enighet i utvalgene om at arbeidet må henge godt sammen og at det bør sees nærmere på målbilde for minhelse på helsenorge.no - Det kan være uheldig dersom pasienter selv skal «tyde» egen journal med bruk av latinske ord etc. - Det stilles spørsmål til sikkerhetsarkitekturen og terskelen for brukervennlighet - Å dra nytte av erfaringer fra andre prosjekter er positivt, men parallell-løp bør unngås Vedtak: OUS/HSØ, NIKT og Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 78/14 Tilslutning til forstudie NPE- og PSN-meldinger - journal Torild Lund Andersen og Bettine D. Mjåland, begge Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) orienterte om bakgrunn, behov og foreløpige løsningsalternativer. Deretter ble det lagt opp til drøfting i utvalgene med fokus på løsningsalternativer og gjennomførbarhet. NPE ønsker å erstatte innhenting av journalinformasjon på papir fra helseaktørene med en digital løsning. Hovedoppgaven til NPE er å vurdere dersom det er svikt i helsehjelpen. NPE har sett på, men ikke vurdert foreløpige løsningsalternativ: ebxml-meldinger via NHN Sikker digital post Sikker drop-box, som FHI Benytte lik plattform som «Innsyn i egen journalinformasjon» Portal for helseportal, eventuelle gjenbruksmuligheter? Eksisterende portal Det vises for øvrig til vedlagt presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Med aktører i helse- og omsorgssektoren, er det utfordrende å innhente denne typen informasjon. - Det oppleves som et grunnleggende problem at dagens journaler ikke inneholder strukturert informasjon. Det kan vurderes å se på muligheten for at pasienten selv får

17 Vedlegg 1 innsyn og deretter kan overføre informasjon til NPE. - Hva slags type informasjon er interessant for NPE? Mye av informasjonen om pasienten er lokal informasjon. - Utvalgene understreker at det vil være behov for ulike løsninger avhengig av hvilken del av sektor man som pasient henvender seg til. (Fastlege, spesialisthelsetjenesten, kommune-helsetjenesten, etc) Vedtak: Utvalget gir sin tilslutning til at det gjennomføres en forstudie i 2015 med mål om utvikling og implementering av løsning i Sak 79/14 Drøfting veikart for nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Cathrine Holten, Helsedirektoratet presenterte veikart for nasjonale felleskomponenter og helsesektorens egne komponenter (omtalt som sektorkomponenter). Felleskomponentene delers inn i fellesløsninger og felles offentlige registre. Føringer for digitaliseringsarbeidet for de nasjonale felleskomponentene er forankret i Digitaliseringsprogrammet, Digitaliseringsrundskriv og eforvaltningsforskriften. For å få status som nasjonal felleskomponent må minst to sektorer ha behov for komponenten. Veikartarbeid for nasjonale felleskomponenter: Fire foranalyser høst 2014: Samhandling Informasjonsutveksling og gjenbruk Kontakt- og fullmaktregister Fullmakthåndtering og bedre håndtering av grunndata Sikker digital postkasse tas i bruk fra sommeren 2015 Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Torkel A. Hagen og Marit Larsen Haarr, begge Helsedirektoratet presenterte moderniseringsprogrammet fra Folkeregisteret, hvordan styrke grunndata om personer og fremstå som enhetlig. Skattedirektoratet har foreslått en leveranseplan i fire faser: Leveranse 1: Identitet, kontrollfunksjon (2016) Leveranse 2: Fødsel/død (2017) Leveranse 3: Div info ( ) Leveranse 4: Resten av info ( ) Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Folkeregisterets utfordringer bør løftes tydeligere frem ved en senere anledning. - Matrikkeldata og geodata er begge viktige informasjonskanaler hvor det hadde vært en fordel med oppslag i én, ikke to komponenter. - Oppslag og distribusjon bør være gratis. Dette ligger foreløpig som et forslag i moderniseringsprogrammet, men er ikke besluttet. - Utvalgene savner fokus på nødnett, og oversikt over hvem som styrer og forvalter

18 Vedlegg 1 felleskomponentene. Georg Fredrik Ranhoff, Helsedirektoratet presenterte status og prioriterte tiltak for Adresseregisteret med bakgrunn i Riksrevisjonens rapportkritikk. Tiltakene er: Forenkle prosess for registrering og oppdatering av informasjon i Adresseregisteret Presisere bruk av standarder og utarbeide retningslinjer for utveksling av elektroniske meldinger Bruk av HerID Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Spørsmål fra utvalgene om tiltakene er gode nok og om det har konsekvenser ikke å implementere dem? - Helsedirektoratets tydelige bruk av adressering har vært en god bidragsyter i arbeidet med Adresseregisteret. - SamUT er en god referansegruppe, men det er noen utfordringer med de tiltakene som går i parallelle løp. Oppsummering: - Det er behov for tydeliggjøring av ansvarsforhold for de ulike komponentene - Eierforholdet ses på som svakt. - Driftskostnader må balanseres dersom det brukes for mye på utvikling vil det ikke være nok igjen til drift. - Scenarier bør ikke knyttes til den enkelte komponent, men sees mer i sammenheng og i enhet. (Eks Folkeregisteret og Kontaktregisteret.) - Det bør være et mål å bruke felleskomponenter, men det vil ved noen tilfeller være behov for sektorkomponenter. Eksempler på dette er: Folkeregisteret dekker ikke alle behov i sektor, og det er derfor behov for Personregisteret Sikker digital postkasse dekker ikke alle behov i sektoren og det er derfor behov for Personlig helsearkiv og digital dialog Enhetsregisteret dekker ikke alle behov i sektoren og det finnes derfor et ytterligere behov for informasjon om adressering. Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 80/14 Orientering prosjekt «Mobilhelse» Astrid Nyeng og Thor Steffensen, begge Helsedirektoratet presenterte prosjektet «Be Healthy Be Mobile». Prosjektet er planlagt som et samarbeid mellom Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, og Helsedirektoratet, med ressurser fra både det private næringsliv, akademia og helsesektoren ved oppstart. Det er foreslått fire spor: Healthcare services, se på mobile løsninger i ulike perspektiver (som innbygger, helsepersonell, helseinstitusjon, myndighet)

19 Vedlegg 1 Eksempler på løsning både fra konsumentsiden og fra behandlingssiden, integrere mot nasjonal infrastruktur Forskning, involvere akademia for å drive følgeforskning og kartlegge hvilke effekter løsningen det gir Innovasjon, se på rammeverk for å stimulere til sunn innovasjon som kan gjenbrukes og tas videre Det bør gjøres en vurdering på hvordan ulike apper skal sertifiseres. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Spørsmål om hvordan kommunene er representert i prosjektet. - Spørsmål om hvordan sensitiv data håndteres (personvern og informasjonssikkerhet)? Svar: Blant annet via rammeverk for skytjenester - Hvem har ansvaret for dokumentasjonsplikt? - Behov for faglig kvalitetssikring/godkjenning av innhold? Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 81/14 Drøfting erfaringer med multidose Anders Grimsmo, NHN, oppsummerte erfaringer med multidose både i Norge og internasjonalt. Nyere forskning har vakt bekymring mht. pasientenes sikkerhet. En pasienthistorie ble presentert for å illustrere problemstillingene og forskningsresultatene som foreligger. Ved elektronisk rekvirering av multidose blir det bedre samstemming av legemidlene og pasientens etterlevelse av behandlingen øker, men legemiddellisten blir sjeldnere revidert og får en mer uheldig sammensetning sammenlignet med manuell rekvirering. Det er beregnet at multidose brukere har seks ganger så høy risiko for å bli utsatt for feil i forhold til pasienter som mottar ordinær forskrivning. Mange leger oppdaterer ikke LIB (legemidler i bruk), selv om løsning er installert. Det må vurderes om det er forsvarlig å bredde et system for elektronisk rekvirering av multidose med de erfaringene som foreligger. Innføringen bør overvåkes tett. De fleste feil som blir begått kan tilbakeføres til utfyllingen av resepter/multidose, manglende føring av endringer og svikt i oppfølgingen av pasientene - noe som en felles nasjonal legemiddeljournal heller ikke vil kunne løse. Problemene kan imidlertid forebygges ved å utnytte informasjonsteknologien på en bedre måte med påminnere, beslutningstøtte og økt innebygd sikkerhet inn i selve systemet. Informasjonsteknologi har et potensiale til forbedringer som går langt utover automatisering av manuelle rutiner. Det vises for øvrig til saksfremlegget og vedlagte presentasjon. Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid.

20 Vedlegg 1 Sak 82/14 Orientering e-resept Karin S. Mortensen, Helsedirektoratet orienterte om status og videre planer for innføring av e- resept, samt videreutvikling av løsning for å støtte multidose. LIB-meldinger erstatter dagens ordinasjonskort, bortsett fra at ordinasjonskort er en resept og LIB er oversikt over pasientens legemiddelliste på et gitt tidspunkt. LIB inneholder oversikt over alle legemidler og kosttilskudd som er rekvirert hos rekvirent, uavhengig av om det foreligger en resept eller ikke, kritisk legemiddelinformasjon og nylig seponerte legemidler. Det er kun leger som har tilgang til LIB i reseptformidleren (RF) på grunn av lovverket. Stort sett er det fastlegen som er LIB-ansvarlig. Det gir økt pasientsikkerhet basert på samstemte LIBlister mellom rekvirent og apotek. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - LIB-meldinger bør knyttes til fastlegene, da det er de som justerer medisindoser. - Utvalget synes prosjektet har et godt fokus på PLO. Det er ønskelig at sykepleier får tilgang til LIB. - PLO har ikke tilgang til kjernejournal og derav ikke tilgang til LIB. - FHI ønsker å erstatte innhenting av data til Reseptregistreret fra apotek med data fra Reseptformidleren for å forenkle innrapporteringen (krever forskriftsendringer). I tillegg ønsker FHI utvidelse av Reseptregisteret med data om legemiddelbruk i institusjon. - Utvalgene ønsker å se målbilde og veikart på legemidler for å se hele legemiddelfeltet i en helhet. Et slikt veikart bør også inneholde CAVE-informasjon. Vedtak: Helsedirektoratet tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 83/14 Drøfting elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger Hilde Samdal, Statens legemiddelverk (SLV) orienterte om målbilde, bakgrunn/behov og alternative løsninger for elektronisk rapportering av legemiddelbivirkninger for helsepersonell. Vurderte løsninger: Nettbasert meldeskjema i Altinn Distribuerte løsninger Funksjonalitet i e-resept og EPJ Kjernejournal Modellen som er vurdert mest aktuell er funksjonalitet i e-resept og EPJ. Dette er en velbrukt løsning, har riktige sikkerhetsløsninger og allerede etablert forvaltning. Det vises for øvrig til vedlagte presentasjon. Innspill fra utvalgene: - Utvalgene stilte spørsmål om hvorfor elektronisk rapportering skal gå via RF og ikke direkte til Statens legemiddelverk. Dette alternativet oppleves som ikke godt nok gjennomarbeidet.

21 Vedlegg 1 - NAVs sykemeldingsløsning har god brukervennlighet og det bør vurderes om denne kan gjenbrukes. Alternativt bør en universalmelding vurderes. - Det skal vurderes i NUFA om utvalgene bør avsette ressurser til å jobbe frem forslag til utforming eller prinsipper for nasjonale fellesløsninger, som universalmelding. - Innenfor rammen av Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP) ønsker FHI å se på muligheter for en mer generisk innrapporteringsløsning som dekker flere behov, for eksempel innrapportering til Dødsårsaksregisteret og MSIS. Legemiddelverket avventer i denne sammenheng et initiativ fra FHI. Vedtak: Statens legemiddelverk (SLV) tar innspillene med seg i sitt videre arbeid. Sak 84/14 Sak 85/14 Eventuelt Sekretariatets fem minutter Neste møte Møtedatoer januar ordinært møte (Sted: Thon Hotell Arena, Lillestrøm) januar mai september desember

22 Vedlegg 2 Til: E-helsegruppen Dato: Saksnr: 3/15 Fra: Helsedirektoratet Notat Status nasjonale innsatsområder NY: Fritt behandlingsvalg (Hdir) Regjeringens mål om Fritt behandlingsvalg (FBV) og bruk av private aktører skal fungere som et tiltak for å øke kapasitet og bidra til at de eksisterende tjenestene blir bedre. Det tas sikte på at Prop L fremlegges Stortinget i 2014, at forskrift er på plass tidlig i 2015, og at innføring skjer i løpet av Helsedirektoratet, i samarbeid med RHF ene, jobber med å utrede og fremme forslag til departementet om den konkrete utformingen av ordningen av fritt behandlingsvalg. Dette gjelder bl.a. utforming av forvaltningsapparat, finansierings- og oppgjørsordninger, system for innfasing av tjenester, forslag til plan for innfasing av tjenester i ordningen, IKT-løsninger, opplegg for informasjon til pasienter og helsepersonell, konkretisering av krav til dokumentasjon og kvalitet, kontrollsystemer og evalueringsopplegg. I tillegg forberedes en plan for innføring av ordningen. Frist for leveransen er 1. desember. NY: Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten (Hdir) KS og Helsedirektoratet tok i mars initiativ til et felles prosjekt for kartlegging av status, utfordringer og behov knyttet til elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. Rapport fra prosjektet med omforent beskrivelse av status, utfordringer og behov er planlagt ferdigstilt i løpet av september Utredning: Én innbygger én journal (Hdir) - oppdatert per Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren. Plan er at utredningen skal levere rapport ved utgangen av Utredningen har ferdigstilt behovsanalysen og arbeidet er nå innrettet mot utvikling av strategi, mål og krav, samt identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om «én innbygger én journal». Det ble i 2014 etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, FHI, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Helsedirektoratet har fått et tilleggsoppdrag til utredningen av «Én innbygger én journal» om å vurdere virkemidler for styrket gjennomføringsevne på IKT-feltet. Oppdraget skal gjennomføres i samarbeid med sektoren og omfatte forslag til nye finansieringsmodeller på tvers av aktørene i sektoren, felles beslutningsprosesser som omfatter hele sektoren, samt nye og/eller endrede lov- og forskriftshjemler 1

23 Vedlegg 2 for å kunne iverksette statlige føringer. Leveransefrist for oppdraget er 30. juni Meldingsutbredelse (NHN) Meldingsutbredelsesprogrammet skal bidra til innføring, forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske meldinger til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveksling mellom alle kommuner, sykehus og fastleger innen Programmet er inne i avsluttende fase, og en egen seksjon i Norsk Helsenett er opprettet for å ivareta forvaltningsoppgaver som skal videreføres etter programmets slutt. 392 av 427 kommuner er i gang med elektronisk samhandling legekontor har nå aktivert OSEAN-funksjonalitet og er integrert med Adresseregisteret. Dette tilsvarer 77 %. Fremdriften er god. Det er bestilt ekstern evaluering av programmet. Denne gjennomføres av CapGemini. Nasjonal kjernejournal og e-resept (Hdir) Nasjonal kjernejournal: Totalt er det opprettet kjernejournal for innbyggere helsepersonell har bestått godkjenningsprøve og har mulighet til å benytte løsningen ved tjenstlig behov. Evaluering av utprøvingen i Trondheims- og Stavangerområdet er ferdigstilt. Helsedirektoratet anbefaler en videre innføring av kjernejournal. I evalueringsrapporten beskrives det en rekke tiltak som må gjøres før kjernejournal er innført i hele landet, men ingen er så kritiske at en gradvis innføring ikke kan fortsette. Dette forutsetter tilstrekkelig finansiering. Oppsummert må følgende hovedaktiviteter gjennomføres før kjernejournal kan innføres nasjonalt: 1. Etablere en mer robust løsning og forvaltning 2. Innføre kjernejournal nasjonalt til sykehus, legevakt og fastleger 3. Tilby strukturert informasjon til helsetjenesten (tilby strukturet informasjon fra kjernejournal til EPJ) 4. Innføre kjernejournal til nye aktører, f.eks. pleie- og omsorgstjenesten 5. Tilby funksjonalitet som er planlagt på sikt i kjernejournral til helsetjenesten (eksempelvis referanse til epikrise og annen klinisk informasjon) 6. Etablere reservedrift 7. Vurdere å etablere én felles legemiddelliste Aktiviteter knyttet til utvidelse av utprøvingsområder er i henhold til plan. I 2015 vil kjernejournal innføres helsepresonell i akuttmedisinsk kjede og innbyggere bosatt i helseregion Vest og Midt. I tillegg er det avklart at det gjennomføres piloter i Helse Nord og Helse Sør-Øst. Sted for pilotering vil bli fastsatt nærmere. Leveranse 4 ble produksjonssatt i henholdt til plan i november. Utvikling av leveranse 5 er i henhold til plan. Denne leveransen er planlagt mai Det er risiko for at funksjonalitet knyttet til visning av legemidler i bruk (LiB/multidose) forskyves til neste leveranse. Risikoen i prosjektet overordnet sett er under kontroll, men det er høy risiko knyttet til gjennomføring av 2

24 Vedlegg 2 ende-til ende test fra EPJ. Det er rekruttert testressurser. Disse startet i januar. I tillegg vurderer vi muligheten for å etablere en formell forvaltningsavtale med EPJ-leverandører som omhandler gjennomføring av regresjonstest, feiloppfølging og godkjenning ved nye leveranser av EPJ. Det er også risiko for at en høy andel helsepersonell ikke tar løsningen i bruk. Det er nær dialog med aktørene og det gjennomføres en rekke tiltak for å redusere denne risikoen. E-resept utvikling/multidose: Pilot av «Legemidler i bruk» (LIB) i Reseptformidler, inkl. multidose i e- resept på meldingsversjon 2.4, har pågått siden mai Det ble først startet opp en liten pilot i Jevnaker kommune med kun 3 leger og 1 apotek. I løpet av september og oktober 2014 ble piloten utvidet med 1 nytt apotek og ca 60 rekvirenter i kommunene Sandnes, Klepp, Time og Gjesdal kommune. Det er ca 500 brukere av multidose som er innlemmet i den pågående piloten. Det er bare WM2/Vision integrert med FM som har systemstøtte for funksjonaliteten på versjon 2.4 på rekvirentsiden (øvrige EPJ-leverandører utvikler løsning kun på versjon 2.5 av e-resept). Det er ønskelig å utvide piloten på versjon 2.4 ytterligere, men som følge av at WM2/Vision er systemer som fases ut av leverandøren har dette vist seg utfordrende, så endelig planer for dette er ikke landet. Evalueringsrapport fra piloteringen er nå under arbeid. Det er gjennomført en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle pilotrekvirentene. Tilbakemeldingene fra pilotrekvirentene på løsningen er positive. Den største utfordringen som er avdekket i piloteringen er at overgangen fra papirbaserte rutiner til elektroniske rutiner i e-resept er arbeidskrevende for både lege og apotek grunnet store avvik i dagens LIB mellom lege og apotek, og det er derfor et ressurskrevende arbeid å gå over til elektroniske rutiner der felles samstemt LIB etableres. Utfordringene som er avdekket gjennom piloteringen er i betydelig grad relatert til overgangen fra papir til elektroniske rutiner, mens videre driftsfase i hovedsak fungerer bra. At rekvirentens LIB er samsvarende med pakkeapotekets LIB er viktig for pasientsikkerheten og innføring av den nye løsningen er således et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten! Innføring av meldingsversjon 2.5 i e-resept er et krevende løp der alle aktører i e-reseptkjeden må ha støtte for å lese 2.5 meldinger før de første 2.5 meldingene sendes. Plan som aktørene har gitt sin tilslutning til og som er godkjent i e-resept endringsråd er at alle aktører må ha støtte for å lese 2.5 meldinger fra og med , og at alle må sende på versjon 2.5 innen (inkl. ny funksjonalitet for multidose i e-resept). Videre pilotering av multidose på versjon 2.5 vil kunne starte fra mai 2015 forutsatt at plan for innføring av 2.5 overholdes av aktørene og at EPJ-leverandør(er) er godkjent i akseptansetest hos Hdir. Helseportal helsenorge.no (Hdir) Statistikk for bruk av helsenorge.no siste tre måneder i 2014: August: besøk September : besøk Oktober: besøk Utvikling i bruk for tjenester i som krever pålogging: 3

25 Vedlegg nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 Mine resepter Min helse Mine vaksiner «Min helse» med innsyn i kjernejournal Neste leveranse er i februar I denne leveransen vil innbyggere få mulighet til å opprette egen kjernejournal. Dette vil være relevant for innbyggere utenfor utprøvingsområdene for kjernejournal. I mai 2015 er det planlagt å etablere mulighet for innbygger til å skru på et varsel ved oppslag i kjernejournal. Visning av nasjonale kvalitetsindikatorer På helsenorge.no publiseres nå tall for 68 nasjonale kvalitetsindikatorer innen somatikk, psykisk helse og rus, samt kommunale pleie- og omsorgstjenester. Indikatorene oppdateres 3 5 ganger pr. år. Pålogget løsning for kvalitetsindikatorene vil bli fjernet fra desember. Det er under oppstart arbeid med flytting av til helsenorge.no, som grunnlag for etablering av tjeneste for valg av behandlingssted (Fritt behandlingsvalg) Digital dialog mellom pasient og fastlege Utvikling av tjenestene timebestilling, reseptfornyelse, e-kontakt og e-konsultasjon vil produksjonssettes i begynnelsen av februar I denne leveransen inngår også «Innbyggers helsearkiv», en arkivløsning basert på Documentum som muliggjør visning av historiske data i den digitale dialogen mot fastlegen. Arkivet vil også kunne brukes av innbygger for å laste opp og lagre egne helsedokumenter for bedre oversikt, ved å kunne samle dette på ett sted. Tjenestene vil rulles ut til et kontrollert antall legekontorer i en utprøvningsperiode fra februar-august Utrullingen vil foregå i tett samarbeide med EPJleverandørene som har bidratt med utvikling av løsningen. Nasjonal bredding vil starte Q4-15/Q1-16. Forprosjekt Digitale Innbyggertjenester Spesialisthelsetjenesten (NIKT tiltak 2001) Forprosjektet skal etablere helseregionenes felles nasjonale målbilde for digitale innbyggertjenester innen spesialisthelsetjenesten på kort og mellomlang sikt ( ). Forprosjektet avsluttes og sentrale leveranser fra prosjektet er: Løsningskonsept, målbilde og veikart for innbyggerrettede tjenester som kan benyttes på tvers av helseforetak og helseregioner Styringsmodell for fellesløsningen «helsenorge-plattformen», inkl. plan for koordinering og samarbeid mellom Helsenorge og regionale prosjekter Plan, mandat og budsjett for DIS-hovedprogram Løsningsbeskrivelser for tjenester som skal realiseres på kort sikt (2015) Forprosjektet har med basis i analyser av føringer, krav og behov etablert et utkast til funksjonelt målbilde for digtitale innbyggertjenester. Utkastet er presentert og drøftet med nasjonale fora og 4

26 Vedlegg 2 RHFene og det arbeides nå med tilpasninger fram mot endelig målbilde. I tillegg arbeides det med teknisk målbilde, og med løsningsbeskrivelser for tjenester som skal realiseres i De endelige anbefalingene fra forprosjektet legges fram for styringsgruppen i den 17. desember. Nasjonale helseregistre (FHI / RHF) Nasjonalt helseregisterprosjekt er oppfølgingen av den tiårige strategien for modernisering og samordning av de nasjonale helseregistrene (vedtatt 2011). Formålet er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av data i de sentrale helseregistrene og de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Prosjektet ledes av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) er sekretariat. Prosjektet arbeider etter toårige handlingsplaner. Aktivitetene er forankret i ulike institusjoner og involverer et bredt spekter av registeraktører. Etablering av arbeidsutvalg E-helsegruppen har vedtatt etablering av et arbeidsutvalg i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Arbeidsutvalget skal en rådgivende og utførende funksjon i oppfølgingen av strategien. Sekretariatets funksjoner beholdes som før. Bakgrunnen for vedtaket er behov for bedre koordinering mellom aktørene i Nasjonalt helseregisterprosjekt. Målbildearbeid for brukertjenester fra de nasjonale helseregistre Arbeidet i Nasjonalt helseregisterprosjekt skal i løpet av i større grad dreies mot utvikling av felles brukertjenester. Dette er viktig for å øke tilgjengeligheten og nytten av registrene, samt øke datakvaliteten. Folkehelseinstituttet har høsten 2014 initiert et målbildearbeid rettet mot ulike brukergrupper. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre (RHF / SKDE). Utviklingen følger handlingsplanen for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Det totale antallet nasjonale medisinske kvalitetsregistre er nå 47. Det arbeides videre med å etablere system for overgangen fra rammefinansiert til aktivitetsfinansiert IKT-utvikling av nasjonale kvalitetsregistre. Det er utarbeidet ny mal for årsrapporter for nasjonale kvalitetsregistre for å sørge for mer enhetlig innhold og struktur i årsrapportene. Årsrapporter for 2013 er vurdert av Ekspertgruppen og registrene er gruppert etter et firedelt system for funksjonsnivå. Resultater for 2013 fra de nasjonale kvalitetsregistrene ble publisert med innledning av statsråd Bent Høie. Det er gjort en analyse av suksessfaktorer og utfordringer knyttet til høy dekningsgrad basert på erfaringer fra ledere av medisinske kvalitetsregistre. Analysen viser at de fire hyppigst rapporterte faktorene for å oppnå høy dekningsgrad er: å få avsatt tid til registerarbeid i den kliniske hverdagen, gode tekniske innregistreringsløsninger, lovpålakt innregistrering og gode rapporteringsløsninger til klinikere. Utredning av et mulig fellesregister for traume/intensiv/skade/beredskap startet høsten Initiativet er utgått fra de regionale helseforetakene og det er nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Hans Flaatten (Intensivregisteret, Helse Vest). Standardisering (Hdir) Standardiseringsstrategi Nasjonal strategi for standardisering innen e-helse er ferdigstilt og godkjent av Helsedirektoratets ledergruppe. Strategien støtter opp under nasjonale mål for e-helse. Samtidig fremhever strategien Helsedirektoratets ansvar, og kommer med noen anbefalte prioriteringer for kommende 3-5 år for arbeid som skal gjennomføres av Helsedirektoratet. Det arbeides med å iverksette tiltakene i strategien. 5

27 Vedlegg 2 CPP/CPA Standard for CCP/CPA er ferdigstilt. Rapporten er ment brukt som grunnlag for å lage løsninger i helsesektoren for de aktørene som skal benytte seg av partnerprofiler (CPP) og samhandlingsavtaler (CPA). Profil for CPP/CPA for bruk i helsesektoren er en teknisk profil for utveksling av partnerprofiler og avtaler mellom samhandlende systemer som skal gjennomføre meldingsutveksling med elektroniske meldinger. Rapporten beskriver krav til oppbygging av CPP og CPA og baserer seg på EBMS 2.0 og EBCPP 2.0. Det arbeides nå med en veiledning for bruken av standarden. Det er besluttet at Helsedirektoratet skal assistere Norsk Helsenett i arbeidet med å fylle ut CPP/CPA instanser med faktisk innhold som er i tråd med beskrivelsen i profildokumentet. I tillegg til å lage en oversikt over relevante dataverdier som må hentes fra annen relevant dokumentasjon. Malene («CPP/CPA instanser med faktisk innhold») er ferdigutviklet og klar for pilotering. Helsedirektoratet ved assisterer videre i piloten etter behov. Innholdsstandarder Kartlegging, prioritering og utvikling av innholdsstandarder foregår fortløpende og i samarbeid med prosjekter som Kjernejournal, Helseportal og e-resept og etter behov initiert fra andre som NPR og NUIT. Testing av standardene og bistand til utbredelse av standardene gjøres løpende. Prioriterte tiltak i NUIT og tilhørende standardiseringsaktiviteter Henvisning mellom HF Arbeidet med å revidere henvisningsmeldingen er utført i samarbeid med ressurspersoner fra RHF-ene. RHF-ene har ansvar for å bestille løsningen i sine system Dialogmelding Standarden er klar, men den har ikke vært benyttet mellom helseforetak og fastlege. Dette er veldig etterspurt og Helse Vest har igangsatt et utprøvingsprosjekt der Helsedirektoratet deltar som en faglig ressurs. Melding med vedlegg Standarden er klar. Helse Vest har planlagt et utprøvingsprosjekt med sending/mottak av henvisning med vedlegg. Prosjektet skal også inkludere sending/mottak av laboratorie- og røntgenhenvisninger. Helsedirektoratet deltar som faglig ressurs. Det er et sterkt og økende behov for å kunne knytte vedlegg til henvisninger, laboratorie- og røntgenrekvisisjoner. Revisjon og videreutvikling av PLO-meldingene ut over versjon 1.6 PLO-meldingene ble satt i drift med kjente feil/mangler. Erfaringer med bruk innebærer også nye behov/ønsker. PLO-meldingene er en god plattform som dekker et stort behov for samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Revisjonen har fokus på forenkling og samordning mot nasjonale prosjekt som eresept og Kjernejournal. Gjenbruk og innarbeiding av erfaringer fra bruk er sentralt. Revisjonen vil inkludere Legemidler bruk fra eresept for overføring av denne informasjonen. Arbeidet er godt i gang og flere arbeidsmøter er avholdt. Det har blitt avholdt leverandørmøte der utkast til kravspesifikasjon ble presentert. Revisjon av EPJ standarden Det er igangsatt et arbeid med revisjon av EPJ-standarden med bakgrunn i at det er gjort en rekke lov- og forskriftsendringer siden forrige utgave av standarden ble publisert. Revisjonen har også sammenheng med at Norsk Helsearkiv er under etablering på Tynset. Spesialisthelsetjenesten skal kunne avlevere EPJ elektronisk til Norsk Helsearkiv. Det er avholdt et avklaringsmøte med HOD vedr. omtale av helseinformasjonssikkerhetsforskriften. Konklusjonen fra dette møtet var at høringen burde utsettes inntil Stortingets behandling av ny pasientjournallov var avsluttet. Utkastet ble deretter oppdatert i tråd med ny pasientjournallov og omtalen av helseinformasjonssikkerhetsforskriften ble tatt ut. Intern høring gjennomført og mottatte kommentarer er innarbeidet i utkast til standard og deretter 6

28 Vedlegg 2 kvalitetssikret av de som bidro med kommentarer. Avventer beslutning om å sende utkastene ut på ekstern høring. Velferdsteknologi/personlig helseteknologi (Hdir) Det Nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene (Velferdsteknologiprogrammet 2020) ble etablert ved årsskifte 2013/14 som følge av Stortingsmelding 29 ( ) «Morgendagens omsorg». Det fremgår av stortingsmeldingen at Helsedirektoratet gis hovedansvaret for gjennomføringen av programmet samt at Helsedirektoratet også gis ansvaret for et overordnet standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. SAVE (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) SAVE-prosjektet (Standarder og Arkitektur for Velferdsteknologi) ble etablert av Helsedirektoratet ved EI-divisjonen i februar Prosjektets hovedoppgave i 1. halvår 2014 har vært en utredning om standarder og arkitektur for velferdsteknologi bestilt fra HOD: «Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Helsedirektoratet bes også om å utarbeide en anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse viser vi til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Vi ber om at direktoratet fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua, inkludert standardiseringsprosesser og sertifiseringsprogram.» Utredningen ble levert til HOD før fristen Vår hovedkonklusjon er at norske velferdsteknologiske løsninger skal bygges på internasjonale standarder og følge de retningslinjer som inngår i Continua-rammeverket. Det er et krav at ved alle helt eller delvis finansierte offentlige anskaffelser, inklusive piloteringer og prosjekter, skal Continuaretningslinjene følges såfremt Continua har valgt standarder og utarbeidet retningslinjer for det aktuelle bruksområdet. Delprosjekter Standarder for trygghetsalarmer: Helsedirektoratet må gi et svar til landets kommuner i løpet av oktober 2014 om standarder for fremtidens trygghetsalarmer. Det som haster mest er tekniske standarder i forbindelse med overgang fra analog til ny plattform. Når det analoge telefonnettet tas ned må over trygghetsalarmer skiftes ut. Prosjektet jobber nå med å ferdigstille de tekniske anbefalingene til kommunene angående overgangen fra analog til digitale trygghetsalarmer. Konklusjonene fra rapporten vil presenteres på et åpent informasjonsmøte 21. oktober. Det er startet opp et felles europeisk arbeid; CEN/TC 431 for å utarbeide standarder for trygghetsalarmer. Norge har tatt på seg lederansvaret og Sverige sekretariatet for arbeidsgruppe WG1 som skal ta fram den nye tekniske standarden. En europeisk standard vil ikke være klar før om 2-3 år, men Helsedirektoratet må gi et foreløpig råd til landets kommuner medio oktober Første arbeidsmøte i WG1 ble gjennomført i september. m-helse 7

29 Vedlegg 2 Norge har besluttet å bli med på det internasjonale m-helseprosjektet i regi av WHO/ITU (Verdens Helseorganisasjon/Den internasjonale telekommunikasjonsunionen) og 4 fattige land og 4 rike land i verden. HOD har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide prosjektplan for prosjektet innen Prosjektet forankres internt under SAVE-prosjektet. Prosjektet har nå levert sitt prosjektforslag til Helse- og omsorgsdepartementet. Videre arbeid SAVE-prosjektets neste hovedoppgave høsten 2014 er å utarbeide en nasjonal strategi/referansearkitektur for velferdsteknologi. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (Hdir) Helsedirektoratet utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og som grunnlag for at pasienter skal kunne ivareta sine rettigheter. Psykisk helse og rus spesialist: Tester og vurderer flere KI. Plan publisering feb. og mai Forprosjekt angst, depresjon, psykose, avbrudd behandling TSB under avklaring for tidspunkt for oppstart. Pleie og Omsorg: Nye KI forsinket og plan for 2015 utarbeides.. Forprosjekt ernæring og legemidler: Rapport ferdigstilles medio mars Kreft: Nye KI og revisjon av eksisterende KI er ihht plan for publisering i Psykisk Helse og Rus primær:. Endelig rapport leveres mars Hjerte /kar: Tester og vurderer flere KI. Plan publisering feb. og mai Infeksjon/ antibiotika: Restartet gruppe. Tester og vurderer flere KI. Plan publisering feb. og mai AMK: Rekruttert fagleder. I planleggingsfase. Oppstart forsinket. Tidspunkt under avklaring. Graviditet og fødsel: KI-gruppe inder planlegging, samtidig med test og vurdering av nye KI. Overordnede KI-grupper: Planlegger oppstart av 3 overordnede grupper, somatisk helse, psykisk helse og rus, kommunale helse og omsorgstjenester. Publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer: Publiseringer i 2014 utført ihht plan. Neste publisering Kodeverk og terminologi Program for terminologi og kodeverk/informasjonsstruktur ble startet opp i juni Programmet skal tilrettelegge for å nå resultatmålene i «Nasjonal strategi for kodeverk og terminologi» og er foreløpig planlagt med tre faser: planlegging høsten 2014, utforming av tiltak i 2015 og første gjennomføringsfase i 2015 og Programmets endelige målbilde strekker seg frem mot 2020 og må understøtte retningen i utredningen EIEJ og øvrige nasjonalt prioriterte prosjekter i tillegg til bl.a. regionale satsninger. Programmet er bemannet med innleid programleder og en kjernegruppe fra flere av EIdivisjonens avdelinger. Programmets innsatsområder er kodeverk, terminologi, opplæring og kodingskvalitet, IKT-støtte og styring og forvaltning. Programmet har ila høsten 2014 gjennomført Fase 1: Plan, herunder kartlagt dagens situasjon og overordnede behov, utformet overordnede prinsipper og målbilder for innsatsområdene og identifisert prosjektfoslag for neste fase. Programmet ferdigstiller ila 1. kvartal 2015 et fasesammendrag med anbefalinger som skal godkjennes i programmets styringslinje. Programmet planlegger å ila 1. kvartal 2015 etablere styringsmodell og organisering for neste fase, samt igangsette prioriterte prosjekter innenfor innsatsområdene. Programmet holdes også informert om øvrige kodeverk og terminologirelaterte prosjekter i sektoren. 8

30 Vedlegg 2 Allerede igangsatte tiltak er: Revisjon av den norske SNOMED for patologi Utvikling av ambulansekodeverk Utvikling av tannhelsekodeverk Norsk laboratoriekodeverk Det er framstilt et felles nasjonalt laboratoriekodeverk som gjelder for medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk genetikk og patologi. Ansvaret for helsefaglige kodeverk er overført til avdeling Statistikk og kodeverk i Helsedirektoratet. Kodeverket ble obligatorisk fra 1/ Spesialisthelsetjenestens laboratorier har søkt dispensasjon fra innføringstidspunktet. Hoveddelen av laboratoriene vil ta i bruk kodeverket i løpet av Enkelte fagsystemer vil først ta i bruk kodeverket etter Norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten (Hdir) Sentrale aktiviteter våren 2015 er: Ferdigstillelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av velferdsteknologi (februar) Utarbeidelse av veileder for personvern og informasjonsteknologi ved bruk av elektromedisinsk utstyr. Oppdatering av faktaark og veiledere i henhold til prioritert plan. Oppdatering av Normen med endringer som følge av ny pasientjournallov og helseregisterlov. Veileder «Tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter» (som følge av nytt lovverk) Skisse / forprosjekt veileder «Helseopplysninger og skyteknologi». Styringsgruppen skal til stilling til om det skal utarbeides en slik veileder. Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren (Hdir) Helsedirektoratet i samarbeid med NHN har påbegynt en økonomisk-administrativ analyse for å ta frem et beslutningsunderlag for hvordan PKI kan samordnes i helse- og omsorgssektoren, herunder hvilken leveransemodell som anbefales PKI-basert eid og virksomhetssertifikater. Analysen vil fokusere både på kostnader og effekter. Det er gjennomført et informasjonsmøte for sektoren, og utarbeidet et spørreskjema om hvordan etablering, forvaltning, drift og anvendelse av PKI er i sektoren. Det er satt opp bilateralemøter med flere av aktørene i sektoren for å innhente data i løpet av november. Hovedleveransen: Beslutningsunderlag er planlagt ferdigstilt i løpet av februar 2014 (1mnd. senere enn opprinnelig plan) Tverrsektoriell aktivitet nasjonale felleskomponenter Modernisering av Folkeregisteret: Finansiering SKD fikk ikke finansiering av moderniseringsprosjektet for 2015 over statsbudsjettet. Forprosjekt om «fremtidens folkeregister» forlenges foreløpig ut SKD leverte nytt satsingsforslag i november 2014 til statsbudsjettet for Ny personidentifikator 9

31 Vedlegg 2 Utredningen av en kjønnsnøytral identifikator ble oversendt fra SKD til Finansdepartementet (FIN) i juni. Det har gjennom høsten vært dialog mellom SKD og FIN for å sikre at alle forhold omkring utredningen av ny identifikator er hensyntatt. Endelig rapport ventes i januar. Konsekvensutredningen som foreligger vil være gjenstand for en kvalitetssikring i regi av Finansdepartementet. Dette for å sikre et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Den endelige beslutningen om ny personidentifikator tas av Stortinget, trolig høsten Ny folkeregisterlov Lovforslaget er forsinket, men ventes å komme i løpet av Helsedirektoratet planlegger å gi tilbakemelding på forslaget til ny folkeregisterlov men legger ikke opp til å ta en koordinerende rolle for sektoren mht. høringen. Helsedirektoratet foreslår at den enkelte virksomhet svarer ut for seg. 10

32 Vedlegg 3 Sak 4/15 Status nasjonal e-helseportefølje - innspill til NUIT møtet 5. mars Vedlegg 3: Oppdatert statusoversikt nasjonale e-helseportefølje (Ettersendes etter prosjekteieres frist for statusrapportering med frist 20. jan.)

33 Vedlegg 4 Til: NUFA Fra: Terje Granum, Prosjektleder Velg behandlingssted på Helsenorge.no Dato: Saksnr: 6/15 Konsept: Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no Innledning Prosjektet Fritt behandlingsvalg på Helsenorge.no har gjennom målbildearbeid og avklaringer i konseptfasen nådd viktige milepæler og ønsker NUFAs innspill til videre arbeid. Forslag til vedtak Vi ber om at utvalget gir sin tilslutning til at: Det opprettes et nasjonalt kodeverk for helsetjenester basert på eksisterende undersøkelser/behandlinger vedlikehold i Fritt Sykehusvalg Norge. Dette nye kodeverket vedlikeholdes som del av NHNs registerplattform. Det opprettes en ny felleskomponent, Helsetjenestekatalogen, som gir oversikt over hvilke helsetjenester som tilbys pr. behandlingssted. Denne nye komponenten inngår i de helseadministrative registre som del av NHNs registerplattform og det etableres systemer og rutine for registrering av forventede ventetider samt innlesing av historiske ventetider og volumtall fra NPR. Bakgrunn Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for nettsiden frittsykehusvalg.no som gir oversikt over tilgjengelige behandlingssteder, behandlingstilbud, ventetider, antall utførte behandlinger og rettigheter for å: gjøre det mulig for befolkningen å ta informerte valg av behandlingssted innenfor den norske spesialisthelsetjenesten bidra til å utjevne forskjeller i ventetider mellom behandlingssteder og dermed øke effektiviteten og utnytte kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bedre Det er sykehusene/foretakene som har ansvar for å estimere og rapportere inn forventede ventetider til nettsiden hver 4. uke og dette følges opp av pasientrådgivere i regionene. Frittsykehusvalg.no driftes i dag på en eldre og utdatert publiseringsløsning. BEKK Consulting AS drifter applikasjonen og Helsedirektoratets IT-avdeling står for serverdrift. Ordningen Fritt behandlingsvalg (FBV) er besluttet og trer i kraft i Denne nye pasientrettigheten vil gi pasienter noe utvidet valgfrihet ved at private leverandører kan søke om å bli FBV-leverandører og levere helsetjenester innen visse områder til en avtalt pris. Tilbudene innen FBV skal vises i samme løsning som tilbud som omfattes av fritt sykehusvalg. På bakgrunn av dette er det besluttet at nettstedet frittsykehusvalg.no skal avvikles i sin eksisterende form og overføres til helsenorge.no. 1

34 Vedlegg 4 Drøftingspunkt 1: Oversikt over helsetjenester (nytt nasjonalt kodeverk) Dagens frittsykehusvalg.no bygger på en frittstående og lokalt vedlikeholdt oversikt over behandlingssteder og liste over undersøkelser og behandlinger. Oversikten er i dag den eneste i sitt slag. En ny løsning bør bygge på felleskomponenter i størst mulig grad. Det vil fremme gjenbruk av informasjon, forenkle koblingsmulighetene og forminske dobbeltarbeid ved registrering og vedlikehold. Fritt sykehusvalg inneholder i dag 208 koder for undersøkelser og behandlinger. Pr. i dag er disse gruppert slik: Fysisk helse: 185 undersøkelser/behandlinger Psykisk helse 0-18 år: 7 undersøkelser/behandlinger Psykisk helse voksen: 10 undersøkelser/behandlinger Rus og avhengighet: 6 undersøkelser/behandlinger Innholdet i informasjonstjenesten er rettet mot innbygger som grunnlag for valg av behandlingssted. Utvalget er skjønnsmessig og basert på etterspørsel, relevans og volum. Sykehusene rapporterer månedlig estimert ventetid for de lavest prioriterte pasientene. Kodene for undersøkelsene/ behandlingene vedlikeholdes av Helsedirektoratet v/eisk og forvaltes i henhold til Forvaltningsmodell for Fritt sykehusvalg Norge. Pr. i dag er om lag 100 av undersøkelsene/behandlingene i fritt sykehusvalg definert ved hjelp av koder fra prosedyrekodeverkene NCMP og NCSP, evt i kombinasjon med koder fra diagnosekodeverket ICD-10. Dette er gjort for å etablere kobling mellom aktivitetsdata fra NPR og FSN og for å kunne vise antall utførte undersøkelser/behandlinger pr. behandlingssted (volumtall). Det foreslås at dagens undersøkelser og behandlinger i FSN danner utgangspunktet for etablering av nytt nasjonalt kodeverk for helsetjenester på Volven.no. Dette kodeverket vil utgjøre starten på en felleskomponent som også kan brukes av andre, for eksempel helseforetakene, for å synliggjøre sine tilbud. Visjonen på lang sikt er en mapping mellom helsetjenestene og diagnose- og prosedyrekodeverkene (ICPC-2, IDC-10, NCSP og NCMP). I første omgang etableres kun kodene brukt i fritt sykehusvalg. Det er også mulig å etablere andre koder for å synliggjøre tjenestetilbud utover de tjenestene som det i dag finnes ventetider for. Dette kan være tjenester både innen spesialist- og primærhelsetjenesten. Et naturlig neste trinn kan være å legge inn koder for tjenester for avtalespesialister. Det foreslås at kodeverket forvaltes i henhold til Forvaltningsmodell for Fritt sykehusvalg Norge (slik den vil bli etter at den er revidert for Fritt behandlingsvalg). Alternative løsninger og konsekvenser Alternativet til å lage et nytt, nasjonalt kodeverk er å ikke lage et nytt, nasjonalt kodeverk. Det vil si at undersøkelsene/behandlingene definert i løsningen betraktes som et lokalt register, slik som i dag, med begrensede muligheter for gjenbruk. Dette vil være til hinder for videreutvikling som sikrer helhetlige samhandlingsløsninger. Dette vil på sikt kunne komme i konflikt med andre kodeverk som etableres i mangel av et nasjonalt kodeverk for helsetjenester. 2

35 Vedlegg 4 Merk at det ikke er et alternativ å starte fra bunnen av med å etablere et nytt kodeverk basert på andre eksisterende kodeverk (administrative eller medisinske). Dagens vedtatte undersøkelser/behandlinger i Fritt Sykehusvalg skal videreføres. Drøftingspunkt 2: Etablering av Helsetjenestekatalogen Under arbeid med utredning av IKT-behov for «Fritt behandlingsvalg» og konkretisert gjennomarbeidet med migrering av «Fritt Sykehusvalg Norge» (FSN) til helsenorge.no-plattformen er det identifisert behov for å forvalte oversikt over behandlingstilbud i sektoren. Det er ønskelig med en helsetjenestekatalog, tilgjengelig fra IKT-infrastrukturen, hvor aktørene i helsesektoren kan registrere og oppdatere nødvendig informasjon om behandlingstjenester som tilbys, samtidig som det gjøres tilgjengelig for innbygger som en informasjonskilde om hvilke tjenester han/ hun kan velge i. Vi foreslår å opprette Helsetjenestekatalogen som felleskomponent som del av de helseadministrative registre, distribuert via NHN, for å styrke og samle felles grunndata på ett sted. Helsetjenestekatalogen vil bruke allerede lagrede data om behandlingssted og pr. behandlingssted vil det knyttes til et antall tjenester basert på det nye kodeverket for helsetjenester. Mange-til-mange relasjonen mellom behandlingssted og helsetjeneste kan kalles «behandlingstilbud». Pr. behandlingstilbud vil det finnes informasjon/attributter (for eksempel HER-id for tjenestebasert adressering av henvisninger) og det vil være mulig å registrere data knyttet til ventetider, volumtall og informasjon om kvalitet i tjenesten. I første omgang foreslås det å etablere Helsetjenestekatalogen slik at den dekker behovet i forbindelse med etablering av Fritt valg av behandlingssted på helsenorge.no. Den skal allikevel være så generisk at den kan utvides til andre formål, f. eks. for å beskrive tjenester tilbudt for rehabilitering, tjenester tilbudt av avtalespesialister eller tjenester innen primærhelsetjenesten. Det antas at løsninger for interaktiv henvisning vil ha direkte nytte av Helsetjenestekatalogen for å kunne synliggjøre alternative behandlingssteder. Ventetidene som registreres manuelt oppdateres av sektoren. I dag er denne del av løsningen for FSN og det må opprettes funksjonalitet og rutiner for redigering av disse, inkl. brukeradministrasjon og -support. I tillegg til informasjon om forventede ventetider skal det også leses inn volumtall og faktiske ventetider fra NPR (arbeid er igangsatt). Det skal også være en kobling til informasjon om kvalitet i tjenesten (kvalitetsindikatorer) og det må utvikles API er for å tilgjengelig gjøre dataene. Alternative løsninger og konsekvenser Det er behov for en felleskomponent som gir oversikt over behandlingstilbud. Dette er en IKT-forutsetning for etablering av ordningen Fritt behandlingsvalg. Det er behov for manuell innrapportering av forventede ventetider og det foreslås at dette samles hos NHN siden NHN har etablerte ordninger for håndtering av brukere/ passord, support etc. En videreutvikling av dagens løsning basert på Fritt sykehusvalg Norge er ikke mulig på grunn av aldrende teknologi. Et alternativ som har blitt vurdert er innrapportering via Helsenorge.no: Portalen støtter i dag innlogging via ID-porten, f.eks. med BankID. Det er ikke ønskelig at slik 3

36 Vedlegg 4 pålogging skal benyttes til annet enn innbyggers private formål. En sammenblanding med innbyggers rolle i sektoren ville være uheldig og dessuten gi administrative utfordringer. Pålogging til Helsenorge.no via dens redaktørportal gir sikkerhetsmessige utfordringer (kun en-faktor autentisering) og innebærer at det må gjøres tilpasninger i Helsenorge.no for å hindre at sektoren da kan gjøre endringer i artiklene. Det er heller ikke i tråd med målbildet å etablere en egen portal for sektoren på Helsenorge.no. Målgruppen for helsenorge.no er innbygger, ikke sektoren. Helsenorge.no har heller ikke forvaltningsorganisasjon som er tilpasset utstedelse av bruker, support for sektoren, osv Innrapportering av ventetider via Altinn.no er vurdert, men dette er funnet uhensiktsmessig da det vil medføre vesentlig større kompleksitet enn å samle alt hos NHN. Vedlikehold og forvaltning av Helsetjenestekatalogen Vi anbefaler at sektoren selv gis ansvar for å vedlikeholde Helsetjenestekatalogen på samme måte som de i dag har ansvar for å vedlikeholde andre helseadministrative registre. Pasientrådgivere i regionene vil fortsette å følge opp sektoren for innrapportering av ventetider slik som i dag. I tillegg foreslås det at det opprettes en kvalitetssikringsfunksjon som del av forvaltningen av Fritt behandlingsvalg for å sikre at kun godkjente tjenestetilbud registreres i helsetjenestekatalogen. 4

37 Vedlegg 5 Innmelding av sak: Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg januar 2015 Tittel: Utbredelse av revidert henvisningsmeldingsstandard v2.x i primærhelsetjenesten i 2016 Saksnummer: 07/15 Sakseier: NIKT-tiltak Henvisning mellom HF v/prosjektleder Mona Syversen Saken fremmes for utvalget som: Orienteringssak Drøftingssak x Tilslutningssak Forslag til vedtak: Anbefaling fra NUFA knyttet til hvorvidt revidert henvisningsmelding v2.x bør bres ut også i resten av sektoren i 2016, sett opp mot tidspunkt for ibruktakelse av fremtidige sentrale løsninger. Tiltaket er forankret i: Nasjonal handlingsplan for e-helse. Tiltaksområde:.... Lov- og regelverk:. Myndighetspålagt oppgave:.... Annet: Videre utbredelse av revidert melding (Ny prioritering i NUIT) Type tiltak og fase: x Strategisk Prosjektmandat/direktiv Pågående prosjekt* Annet * Ved pågående prosjekt, spesifiser prosjektfase: Forstudie Forprosjekt Prosjektgjennomføring Hvis annet, spesifiser:..... Saken er særlig aktuell for følgende interessenter/aktører: x Kommunehelsetjenesten x Spesialisthelsetjenesten x Allmennlegetjenesten x Tannhelsetjenesten Statens legemiddelverk Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett x Helsedirektoratet NAV x Leverandører (spesifiser): EJP-leverandører innenfor primær- og spesialisthelsetjenesten Andre (spesifiser):. 1

38 Vedlegg 5 Er det utredet konsekvenser i henhold til: x Arkitekturprinsipper x Helsefaglige forhold x Ytre påvirkning 1 Annet Spesifiser iht. avkrysning: Utbredelse av revidert henvisningsmelding også i primærhelsetjenesten medfører endringsbehov primært hos fastleger, legevakter og kommunale pleie- og omsorgsinstanser. Både fra et brukerståsted og EDI-/EPJ-teknisk ståsted anses oppgraderingen som nødvendig/viktig for å understøtte overgang til ny henvisningsveileder. Den mest negative konsekvensen av nok en oppgradering av henvisningsmeldingen er erfaringsvis knyttet til manglende samtidighet knyttet til ibruktakelse. Denne risikoen bør kunne avhjelpes gjennom nasjonal styring av implementering, test og utbredelse av meldingen, kombinert med økonomiske virkemidler, også vs. primærhelsetjenesten. Begrunnelse for saksinnmeldingen: Hvorfor ønsker dere å fremme denne saken for Nasjonalt Fag- og arkitekturutvalg? Prosjektet NIKT tiltak Henvisning mellom HF har identifisert behov for ytterligere endringer både i henvisningsmeldingsversjoner som er i bruk i sektoren i dag (v0.9, v1.0 og v1.1) og i revidert henvisningsmelding v2.0. Ut fra endringenes art (beskrevet under avsnitt 1 nedenfor) foreslår prosjektet at det tas beslutning om utbredelse av revidert henvisningsmelding også i resten av sektoren i 2016, og ønsker drøfting av en slik tilnærming i NUFA. Utover dette ønsker prosjektet å formidle mulige tilnærminger til bruk av henvisningen vs. Helfo i forbindelse med ny ordning ved fristbrudd (beskrevet under avsnitt 2) og utprøving av forløpsidentifikator i henvisningen i tråd med foreslåtte IKT-tiltak relatert til Fritt behandlingsvalg (beskrevet under avsnitt 3). Bakgrunn for revidering av henvisningsmeldingsstandarden Henvisningsmeldingen ble i første halvår 2014 revidert for å understøtte Pasient- og brukerrettighetsloven. Utvidelsen av meldingen dekker behovet for opplysninger knyttet til viderehenvisning før og etter rettighetsvurdering og henvisning til videre behandling/undersøkelser i samme forløp (internt og eksternt). Hodemeldingen er tatt i bruk. Dette innebærer en del omstrukturering. Meldingsteknisk og administrativ informasjon fra den gamle toppklassen er dekket av datafelt i Hodemeldingen. Datastrukturen Helsetjenesteenhet (HCP) er erstattet av datastrukturer i hodemeldingen for person og organisasjonsinformasjon. Felt som er knyttet til BUP-henvisning kan nå benyttes både for BUP-henvisning og i andre henvisninger, for eksempel opplysninger om pårørende. Revidert henvisningsmelding v2.0 har status til utprøving, og skal piloteres mellom HF. I utprøvingsfasen er det kun sykehusleverandører som skal pilotere meldingen. Det er ikke besluttet når v2.0 skal breddes til øvrige aktører. Utprøving av revidert henvisningsmelding mellom HF planlegges gjennomført i 2015, med implementering og test i første halvår, og pilotering i andre halvår. 1 Identifiserte endringsønsker i henvisningsmeldingene: Revidert henvisningsmelding v2.0 må tilpasses for å understøtte ny henvisningsveileder, som skal tas i bruk i primærhelsetjenesten fra Så langt er følgende endringsønsker knyttet til dette identifisert: 1 Med ytre påvirkning menes hvilke eksisterende løsninger/brukere som blir berørt 2

39 Vedlegg 5 a) Hastegrad kodeverket som i dag benyttes er ikke hensiktsmessig da det også dekker hastegrader for interne labrekvisisjoner. Det er ønskelig å opprette et nytt kodeverk tilpasset henvisning. Dette vil innebære at kodeverk «8304 Intern hastegrad» endres til kodeverk tilsvarende det som skal benyttes jf. ny henvisningsveileder (1 Øyeblikkelig hjelp, 2 «Haster», 3 Pakkeforløp kreft, 4 Elektiv, hvor kodene 2 og 3 er nye). Koden Pakkeforløp kreft vil bli innlemmet i 8304 fra som en midlertid «fix». b) Henvisningstype for bruk mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og innenfor spesialisthelsetjenesten. I dag benyttes kodeverk til NPR, og dette er ikke hensiktsmessig. Det er et sterkt ønske om å ha mer tilpasset kodeverk. c) Kodeverk for bruksområde for legemiddelinformasjon. Kodeverket i dagens henvisningsmelding er ikke tilpasset eresept, og det er heller ikke egnet med en mapping mellom eksisterende kodeverk og eresept sitt kodeverk for bruksområde. Også i henvisningsmeldingsversjonene som benyttes i primærhelsetjenesten i dag (v0.9, v1.0 og v1.1) er det kodeverk «8304 Intern hastegrad» som gjelder. Endring av kodeverk knyttet til hastegrad i forbindelse med ibruktakelse av ny henvisningsveileder medfører derfor at man innenfor spesialisthelsetjenesten en periode vil motta henvisningsmeldinger med koder fra to hastegrad-kodeverk: «8304 Intern hastegrad» i meldinger fra primærhelsetjenesten og «Nytt kodeverk jf ny henvisningsveileder» i meldinger fra spesialisthelsetjenesten Det må etableres en mapping mellom aktuelle koder i 8304 og nytt kodeverk. 2 Bruk av henvisningsmeldingen som informasjonsbærer til HELFO i forbindelse med ny ordning ved fristbrudd og mulig innføring av fritt behandlingsvalg: I arbeidet med IKT-understøttelse av fritt behandlingsvalg anser man at det ved å vurdere bruk av henvisningsmeldingen som informasjonsbærer til HELFO vil oppstå enkelte problemstillinger knyttet til formålet med meldingen. For eksempel vil ikke ansvaret for helsehjelp overføres til HELFO ved fristbrudd, men det er likevel behov for en kopi av henvisningen. Dette reiser ifølge Fritt behandlingsvalg-prosjektet en prinsipiell problemstilling rundt skillet mellom dokumentformål i klinisk praksis versus meldinger som informasjonsbærere. En videresending vil alltid inneholde den originale henvisningen uforandret (som vedlegg), og med begrunnelse for videresendingen i den videresendte henvisningen. Uavhengig av evt. endringsbehov i henvisningsmeldingen kan et like godt alternativ være å legge ved henvisningen som et vedlegg i en dialogmelding, og benytte dialogmeldingen som informasjonsbærer for begrunnelsen for videresendingen til HELFO. Et alternativ kan være å opprette en henvisningstype som sier at dette er en videresending til HELFO. 3 Forløpsidentifikator forutsetter bruk av revidert henvisningsmelding v2.x: I arbeidet med IKT-understøttelse av fritt behandlingsvalg foreslås innføring av forløpsidentifikator i sektoren, slik at man kan koble data til et pasientforløp og spore dette. For å avdekke svikt er det ønskelig med sentral utstedelse av forløpsidentifikator allerede før en henvisning sendes fra fastlege. Samtidig må spesialisthelsetjenesten også være i stand til å få utstedt en forløpsidentifikator for blant annet innkommende papirhenvisninger og egenopprettede henvisninger på en pasient. Revidert henvisningsmelding v2.0 inneholder allerede et nytt felt forløpsidentifikator. Ved å bre ut revidert henvisningsmelding v2.x også i primærhelsesektoren så raskt som mulig, legges grunnlaget for ibruktakelse av løsning for sentral utstedelse av forløpsidentifikator og tilhørende funksjonalitet så snart den foreligger. Funksjonalitet for mottak og videre håndtering av forløpsidentifikator må spesifiseres og implementeres i aktuelle fagsystem. Innenfor spesialisthelsetjenesten er spesifikasjons- og implementeringsarbeidet knyttet til videresending og tilhørende mottak av revidert 3

40 Vedlegg 5 henvisningsmelding i startgropen. Det kan derfor være rom for å inkludere utprøving/simulering av løsning for utveksling av forløpsidentifikator i henvisninger mellom HF og potensiell fremtidig dokumentdelingsløsning/samhandlingsplattform dersom dette er ønskelig. Forløpsidentifikator med eksisterende henvisningsmelding i primærhelsetjenesten På kort sikt kan det være mulig å simulere bruk av forløpsidentifikator i pasientforløp ved å benytte Dokumentid, som alltid skal ligge som «parent» i hodemeldingen. Elementet Dokumentid beskrives slik i dokumentasjonen for revidert henvisningsmelding v2.0: «Henvisende instans sin identifikasjon av henvisningen (dokumentid). Det anbefales at det benyttes en UUID. Dokumentid skal beholdes hvis meldingen blir revidert eller kansellert.» I Henvisning v1.0 og v1.1 heter dokumentid «Henvisende instans sin henvisningsid». Dette er i dag en UUID og kjent av EPJ-systemene. Hvorfor er saken av interesse for interessentene/aktørene dere har krysset av for ovenfor? Bruk av samme versjon av henvisningsmeldingsstandarden hos alle aktører i sektoren som sender og/eller mottar henvisninger har lenge vært et mål. Med god nasjonal koordinering og tilstrekkelige økonomiske virkemidler basert på erfaringer fra vellykkede løp som eresept, vil aktørene med revidert henvisningsmelding få en løsning som understøtter ny henvisningsveileder samt vedtatte lovendringer på en så god måte som mulig innenfor dagens elektroniske samhandlingsstruktur. Hva ønsker dere å få tilslutning til/drøfte/orientere om? Drøfting av utbredelse av revidert henvisningsmelding v2.x i hele sektoren i 2016 for bruk frem til fremtidige sentrale løsninger foreligger. En utbredelse i hele sektoren anses mulig å få på plass innen Utbredelse i hele sektoren innen gir rom for å avvente Utbredelses-status på meldingen til Med et slikt tidsperspektiv får vi med viktige endringer relatert til mulig innføring av fritt behandlingsvalg samt at vi får testet (men ikke pilotert) meldingen innenfor spesialisthelsetjenesten. Dersom vi holder meldingen i Utprøving til den er pilotert innenfor spesialisthelsetjenesten høsten 2015 (i tråd med eksisterende plan i NIKT-tiltak 1001) vil utbredelse i hele sektoren kunne planlegges gjennomført innen Spesielle problemstillinger/utfordringer/uenigheter/flaskehalser? Potensielt lang utbredelsestid opp mot skisserte nasjonale løsninger på mellomlang/lang sikt. Virksomhetsarkitektoniske utfordringer? I forbindelse med revidering av henvisningsmeldingen til v2.0 gjennomførte Hdir ordinær kommentarrunde samt elektronisk møte med alle berørte leverandører i sektoren i mars Det fremkom her ingen negative innspill av virksomhetsarkitektonisk art knyttet til ibruktakelse av meldingen utover spesialisthelsetjenesten. Den største endringen, hodemeldingsstrukturen, er allerede i bruk i andre meldingstyper som benyttes også i primærhelsetjenesten (leverandørene var positive til bruk av Hodemelding og ønsket bruk av Hodemelding på alle meldinger). Det bør derfor gå greit å innføre denne også for henvisningsmeldingen i alle miljøer. Ytterligere oppgradering av eksisterende henvisningsmeldingsstandard i hele sektoren bidrar primært til konsistens og mer robusthet i den elektroniske samhandlingen, men ikke til vesentlige virksomhetsarkitektoniske endringer. Henvisningsprosjektet ser derfor ingen spesielle virksomhetsarkitektoniske utfordringer ved en slik oppgradering. Såfremt innføring av oppgradert henvisningsmeldingsstandard i primærhelsetjenesten gjennomføres på en god måte, ser prosjektet ingen spesielle helsefaglige utfordringer knyttet til oppgradering av eksisterende henvisningsmeldingsstandard i hele sektoren. Snarere en gevinst i at ny henvisningsveileder vil kunne understøttes fullt ut av revidert 4

41 Vedlegg 5 henvisningsmeldingsstandard, noe som antas å medføre bedret kvalitet på selve innholdet i henvisningene, til fordel for pasienten. Det er større helsefaglige utfordringer med å beholde gammel henvisningsstandard, på grunn av lite egnede kodeverk, spesielt for bruksområde legemidler og henvisningstype. Viktige grensesnitt? EDI- og EPJ-systemer i primærhelsetjenesten (i hovedsak fire leverandører på legekontorsiden og tre leverandører på kommunesiden). Endringer/avvik? Ikke relevant i denne saken. Innretning, tid i møtet og saksunderlag Hvor mange/hvem skal presentere? Prosjektleder for NIKT-tiltak 1001 presenterer saken Hvor mye tid ønskes til saken i møtet? minutter Hvor mye tid til presentasjon/drøfting? minutter 5

42 Vedlegg 6 Sak 8/15 DIS - Drøfting digital kommunikasjon med pasienter og pårørende Fra annen halvdel 2015 inntrer spesialisthelsetjenestens plikt til selv å melde fristbrudd til HELFO, jf endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kap. 2 Dersom varsling skal skje digitalt, innebærer dette en ganske kompleks sammenhengende kjede som må innfases i takt. I tillegg vil volumet av varslede fristbrudd som skal håndteres i HELFO sannsynligvis øke merkbart. Overordnet kan dette foreløpig skisseres som følgende: EPJ/PAS på sykehus må kunne brukes til å legge inn informasjon om mulig eller faktisk fristbrudd. Dette går inn i en melding til HELFO eller direkte til HELFOs system/database Det må være en eller flere digitale kanaler for å melde fristbrudd, fortrinnsvis automatisert til HELFO. I tillegg må nødvendig helseinformasjon kunne overføres digitalt. Aktuelle kanaler som må utredes videre er bruk av NPR-melding, Henvisningsmelding, Dialogmelding og tilgang til database hos HELFO (web/pas/epj) For forventede fristbrudd, vil spesialisthelsetjenesten aktivt måtte ta stilling til når en slik situasjon oppstår. Hvis dette skal meldes automatisk, må det lages en mulighet for aktivt å merke pasienten med «forventet fristbrudd» i det pasientadministrative systemet, slik at det forventede fristbruddet rapporteres videre. Dette krever endring av PAS-systemet. Informasjonen bør i størst mulig grad være strukturert, slik at spesialisthelsetjenesten ikke må vurdere hva som er nødvendig informasjon i hvert enkelt fristbrudd som skal meldes. HELFO har behov for en bedre saksbehandlingsløsning. Dagens Standard 360- løsning er ikke egnet til høynet volum, og esaks-plattformen må eventuelt motta informasjon fra spesialisthelsetjenesten. Pasienter bør kunne få status fra saksbehandlingsløsning via helsenorge.no HELFO trenger digital dialog med ny behandler. Enten ved gjenbruk av informasjon inn, eller at behandler kan hente opplysninger hos HELFO. Ny behandler trenger tilgang til nødvendige helseopplysninger (f.eks opprinnelig henvisning). Enten ved gjenbruk av informasjon inn, ved at behandler kan hente opplysninger hos HELFO, eller ved felles henvisningshotell. Pasient trenger oppslag på status for sin fristbruddsak. Løsning i helsenorge.no som henter status fra HELFOs saksbehandlerløsning. Innbyggerportalen må antagelig fremvise samlet tilbud for pasient selv om det har ulike formelle formål og bestemmelser (Fristbrudd presentert enhetlig sammen med Fritt behandlingsvalg, Fritt sykehusvalg og sykehusbehandling i EØS (Ftl 5-24a)) Vi legger til grunn en manuell løsning i første fase, men at vi utvikler noen digitale tiltak våren 2016, herunder saksbehandlingsløsning for HELFO med database og eventuell integrasjon mot meldingsforløp.

43 Vedlegg 7 Til: Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur Dato: Saksnr: 9/15 Fra: Are Muri, avd. utredning av «én innbygger én journal» Notat Utredning av Én innbygger én journal drøfting av utvalgte krav og alternative konsepter 1 Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan mål i stortingsmelding 9 ( ), Én innbygger én journal, kan realiseres. Utredningen skal gjennomføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren og tilfredsstille krav gitt i Finansdepartementets regime for konseptvalgutredning av store, statlige investeringer. Utredningen skal levere forstudierapport høsten Det vises til NUFA-møte 18. juni 2014, sak 48/14 hvor det ble orientert om status og videre arbeid med utredning av «Én innbygger én journal». 2 Status Det ble i 2014 etablert en styringsgruppe med topplederrepresentasjon fra de regionale helseforetakene, kommunesektoren, NHN, FHI, Helsedirektoratet og utvalgte pasient- og brukerorganisasjoner. Styringsgruppen ledes av Herlof Nilsen fra Helse Vest RHF. Utredningen har foreløpig ferdigstilt utfordringsbilde og behovsanalysen og arbeidet er nå innrettet mot utvikling av mål og krav, samt identifisering og vurdering av ulike konseptalternativer for realisering av ambisjonen om «én innbygger én journal». Arbeidet drøftes i regionale arbeidsgrupper, med representanter både fra spesialist- og primærhelsetjenesten. Det gjennomføres videre egne møter med sentrale aktører. Se for øvrig vedlagte underlag side 9-11 for overordnet plan for arbeidet. 3 Problemstillinger for drøfting i NUFA

44 Vedlegg 7 Utredningen ønsker å orientere om det pågående arbeidet, samt ber om innspill på: Krav (side i underlag). Krav er betingelser som skal oppfylles ved utforming av løsningen og gjennomføring av tiltaket. Utredningen har foreløpig gruppert krav i kategoriene absolutte og nødvendige krav, samt grunnleggende IKT-krav. De absolutte kravene representerer minimumsnivå for tiltaket, mens de nødvendige kravene kan realiseres i større eller mindre grad i de ulike konseptalternativene. Vi kommer til å velge ut noen krav som er særlig sentrale i arbeidet med konseptalternativer. Det gjelder blant annet standardisert dokumentasjonspraksis vurdert opp mot standardisert pasientforløp, grad av samhandling mellom aktører samt behovet for lokal fleksibilitet i arbeidsprosesser. Foreløpige konseptalternativer. Hensikten med mulighetsstudien er å sikre at konseptalternativene som skal utredes i alternativanalysen er relevante og realistiske og ivaretar den fulle bredden av muligheter i forhold til behov, mål og krav. De foreslåtte konseptalternativene skal kunne realisere de definerte målene og tilfredsstille kravene. Utredningen er i tidlig fase med å utarbeide og dokumentere konseptalternativer, og eksempler på foreløpige konsepter er overordnet dokumentert i saksunderlag side Utredningen ber spesielt om innspill på alternative konsepter og om vi har «spent lerretet bredt nok» gjennom de foreløpig definerte konseptene. Utredningen gjør oppmerksom på at saksunderlaget er svært foreløpig og under arbeid frem til styringsgruppemøte hvor vi planlegger å legge frem beslutningssak for samfunnsmål, effektmål og krav, samt nedvalg av konseptalternativer. Vedlagte presentasjon er et utdrag av saksunderlaget som ble lagt frem for styringsgruppen 12. januar, og vil til NUFA-møtet oppdateres iht innspill fra styringsgruppen og andre møter. Forslag til vedtak: NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid.

45 Utredning «Én innbygger én journal» Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur januar 2015 Saksunderlag til møte 28. januar 2015

46 Oppdrag og overordnet plan Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

47 Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) kan realiseres Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten Mulighetene som ligger i moderne teknologi må utnyttes for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger - (..) gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte skal inngå i journalsystemet. Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning - (..) innrapportering skal skje mest mulig automatisk og være en integrert del av arbeidsprosessene Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

48 Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan regjeringens ambisjoner i Meld. St. 9 ( ) kan realiseres Mandat for utredning av "én innbygger én journal" Omfatte hele helse- og omsorgssektoren Vurdere løsningsalternativer bredt Vurdere risiko, styringsmessige utfordringer og organisatoriske konsekvenser for hvert løsningsalternativ Tett samarbeid med sektoren Ta høyde for at forstudien kan bli vurdert iht. statens ordning for kvalitetssikring av store investeringsprosjekter (KS-ordningen) Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

49 Overordnede helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling Effektivitet Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning Helhetlig og koordinert IKT-utvikling Lokale og regionale IKT-tiltak i helse- og omsorgssektoren Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Én innbygger én journal Forstudie Forprosjekt Gjennomføring Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

50 Utredningen skal ta høyde for eventuell kvalitetssikring av forstudien iht. regime for vurdering av store statlige investeringer KS-ordningen KS-ordningens hovedfaser Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

51 Styring og organisering av utredningen HOD Styringsgruppe Utredning én innbygger én journal HOD er oppdragsgiver, eierdep. og fagdep. Ordinær styringsdialog og fremdriftsrapportering til HOD Styringsgruppe med strategisk representasjon fra sektor Utredningen organisert som avdeling i Helsedirektoratets divisjon for E-helse og IT Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF KS KS Steinkjer kommune Kvinesdal kommune Folkehelseinstituttet Norsk Helsenett Helsedirektoratet FFO (CP-foreningen) Kreftforeningen HOD Herlof Nilssen (L) Steinar Marthinsen Daniel Haga (Torbjørg Vanvik) Lars Harry Vorland Trude Andresen (NL) Tone Marie Nybø Solheim Torunn Austheim Camilla Dunsæd Camilla Stoltenberg Håkon Grimstad Bjørn Guldvog Eva Buschmann Anne-Lise Ryel Tor Eid (observatør) Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

52 Utredningens hovedaktiviteter og tilleggsoppdrag Utredningens hovedaktiviteter HOD tilleggsoppdrag Behovsanalyse Vurdere pasientenes, brukernes, sektorens og samfunnets behov RHF IKT - komparativ analyse Komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området Referanser/erfaring Vurdere internasjonal og nasjonal erfaring Sammenstilt IKT utfordringsbilde Sammenstilt oversikt over utfordringsbildet på IKT i helse- og omsorgssektoren Strategi og mulighetsstudie Utarbeide strategi, mål og krav, samt identifisere konseptalternativer Leverandøranalyse Analyse av relevante EPJsystemer og leverandører Alternativanalyse Evaluering av konseptalternativer, inkl. samfunnsøkonomisk analyse Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling Utredning av styrket gjennomføringsevne for IKTutvikling i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

53 Planen er å ferdigstille forstudierapporten til høsten 2015 Hovedaktivitet Måned Behovsanalyse Strategi og mulighetsstudie Alternativanalyse Styringsgrp.møter Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

54 Overordnet tidslinje og styringsgruppens møter Strategi, mål og krav behandle foreløpig innstilling Mulighetsstudie behandle foreløpige mulighetsdimensjoner og konseptalternativer Strategi og Mulighetsstudie Alternativanalyse behandle foreløpig vurdering Alternativanalyse Alternativanalyse behandle forstudiens innstilling Strategi, mål og krav tilslutning Mulighetsstudie tilslutning til nedvalg av konseptalternativer Alternativanalyse behandle forstudiens foreløpige innstilling Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

55 Sentrale aktiviteter og involvering av sektor knyttet til strategi, mål og krav og mulighetsstudie Aktiviteter Sektorinvolvering Strategi, mål og krav og Mulighetsstudie Møteserie med regionale arbeidsgrupper - RHF, kommune og brukerutvalg (to møterunder per region og tre fellesmøter) Profesjonsforeninger (DNLF, NSF og ett åpent møte) Pasienter og innbyggere - ekspertgruppe Øvrige interesseorganisasjoner/private aktører (ett åpent møte) FHI SLV KS/KommIT RHF IKT ledergrupper ett møte per region Nasjonal IKT Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA) Datatilsynet Leverandørkonferanser Under planlegging: møter med utvalgte leverandører februar/mars 2015 (tentativt) med formål om å få innspill til mulighetsstudie, kostnadsestimering, og gjennomføringsplan (risiko og suksesskriterier). Ev. invitasjon om begrenset deltakelse fra sektor Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

56 Overordnet strategi for tiltaket Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

57 Tiltaket skal understøtte de sektorpolitiske målene De overordnede kravene for tiltaket utledes av de sektorpolitiske målsetningene. Det foreligger en rekke stortingsmeldinger som uttrykker disse. I tillegg vil regjeringen i 2015 legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan. Planen blir regjeringens viktigste verktøy for utforming av fremtidens sykehus og spesialisthelsetjeneste. Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen vil potensielt påvirke hvordan kommunale helse- og omsorgstjenester er organisert og vil derfor påvirke innretningen av «én innbygger én journal». Andre kommende meldinger som kan påvirke tiltaket er folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen og legemiddelmeldingen. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

58 De sektorpolitiske målsetningene gir følgende overordnede strategiske problemstillinger Hvilken strategisk dimensjon skal være retningsgivende for tiltaket? Tradisjonelt har helse- og omsorgstjenesten tatt utgangspunkt i tjenesteinnhold i design av tjenesteleveransen (tjenestesentrisk design). Gjennom arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan introduseres «pasientens helsetjeneste» som begrep. «Pasientens helsetjeneste» er en helsetjeneste som organiseres og tilpasses pasientens behov (pasient-/innbyggersentrisk design). Dette vil kunne bety en flytting av det strategiske utgangspunktet og vil i sin ytterste konsekvens ha en stor innvirkning på de konsepter som skal vurderes under tiltaket for «én innbygger én journal». Hvilke krav til tilpasningsdyktighet til strukturelle endringer og fremtidig oppgaveglidning skal tiltaket kunne håndtere? Både Kommunereformen og Nasjonal helse- og sykehusplan vil kunne medføre endringer i organisering og ansvarsforhold for tjenestene. Hvilke strukturelle endringer skal en fremtidig løsning for «én innbygger én journal» kunne håndtere? Enkelte av disse endringene skal da kunne formuleres som absolutte krav, mens øvrig tilpasningsdyktighet vil vurderes som en del av realopsjonsvurderingen i alternativanalysen. Skal tiltaket innrette seg mot å løse samhandlingsutfordringene for enkelte innbyggergrupper, sikre bedre forebygging, eller ha en bredere innretning? Samhandlingsreformen adresserer utfordringene knyttet til at (a) pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok; (b) tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom, (c) demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. I hvilken grad skal disse utfordringene være førende for innretningen av tiltaket? I så tilfelle vil dette bety at det må foretas en prioritering blant de innbyggergrupper som skal prioriteres for tiltaket. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

59 Hvilke krav til tilpasningsdyktighet til strukturelle endringer og fremtidig oppgaveglidning skal tiltaket kunne håndtere? Fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i løsninger skal etterstrebes. Det er imidlertid ofte kostbart og tidkrevende å bygge inn denne fleksibiliteten til å kunne ta høyde for alle fremtidige endringer. Derfor er det nødvendig allerede før mulighetsstudien å avklare hvilken fleksibilitet som skal inngå som del av de absolutte kravene, og hvilken fleksibilitet som skal behandles som en del av realopsjonsvurderingen i alternativanalysen. Her er noen av de mest sannsynlige og kjente scenariene som er identifisert og vurdert. Status Kommunesammenslåinger Stortinget har gitt tilslutning Endringer i struktur i spesialisthelsetjenesten Vurderes i Nasjonal helse- og sykehusplan Funksjonsfordeling mellom sykehus Vurderes i Nasjonal helse- og sykehusplan Sammenslåing/ oppsplitting av sykehus Vurderes i Nasjonal helse- og sykehusplan Vurdering Absolutt krav Absolutt krav Absolutt krav Absolutt krav Oppgaveglidning mellom omsorgsnivåer Fritt behandlingsvalg Fritt behandlingsvalg i et nordisk perspektiv Status Ingen vurdering Under behandling Vurderes som del av erklæring i Nordisk ministerråd Større innslag av private helsesystemer Under behandling Vurdering Realopsjon Absolutt krav Realopsjon Realopsjon Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

60 Skal tiltaket innrette seg mot å løse samhandlingsutfordringene for enkelte innbyggergrupper, sikre bedre forebygging, eller ha en bredere innretning? 0-49 år år år år 90 år eller eldre Allmennlegetjenesten 71 % Har hatt minimum en kontakt per år Har hatt 79 % minimum en kontakt 100 % per år Har hatt minimum en kontakt per år 100 % Har hatt minimum en kontakt per år 91 % Har hatt minimum en kontakt per år Omsorg i institusjon 0,1 % Har hatt opphold på institusjon 0,2 % Har hatt opphold på institusjon 2 % Har hatt opphold på institusjon 10 % Har hatt opphold på institusjon 31 % Har hatt opphold på institusjon Omsorg i hjemmet 1,9 % Mottar tjenester i hjemmet 3,3 % Mottar tjenester i hjemmet 9,0 % Mottar tjenester i hjemmet 36 % Mottar tjenester i hjemmet 59 % Mottar tjenester i hjemmet Spesialisthelsetjenesten 29 % Har hatt minimum en kontakt per år 39 % Har hatt minimum en kontakt per år 57 % Har hatt minimum en kontakt per år 64 % Har hatt minimum en kontakt per år 69 % Har hatt minimum en kontakt per år Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

61 Mål for tiltaket Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

62 Generell målstruktur Resultatmål Effektmål Overordnet strategi Samfunnsmål Resultatmål Effektmål Resultatmål Samfunnsmål uttrykker en ønsket fremtidig tilstand for samfunnet som helhet. Slike mål er gjerne politisk fastsatt og ofte formulert på et overordnet nivå. Samfunnsmål er knyttet til ulike samfunnsområder, som for eksempel utdanning, helse, miljøvern og arbeidsmarked. Disse beskriver hvilken samfunnsutvikling eventuelle tiltak på området skal bygge opp under, som for eksempel forbedret folkehelse, redusert kriminalitet eller overgang til en «grønn økonomi». I de fleste analyser vil det være tilstrekkelig å formulere ett samfunnsmål. Effektmål angir en ønsket fremtidig tilstand for målgruppen(e). Effektmål skal bygge opp under samfunnsmålet og er en konkretisering av hva som ønskes oppnådd for tiltakets målgruppe(r). Effektmål bør i størst mulig grad uttrykke ønskede virkninger av eventuelle tiltak på området. Hvor mange effektmål det er hensiktsmessig å sette opp, vil variere fra analyse til analyse. Direktoratet for økonomistyring: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser (2014) Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

63 Prosjektutløsende behov (jf. styringsgruppemøte 2/2014) For å sikre fortsatt tillit til helsetjenesten og sørge for at den norske helsetjenestemodellen er robust for fremtiden, må kvaliteten og ressursutnyttelsen i tjenestene være god, helsetjenestene likeverdig tilbudt befolkningen og hensynet til brukernes medvirkning og ønsker om tilgjengelighet ivaretas. IKT kan og bør utnyttes bedre enn i dag for å oppnå dette. 1. Det er behov for IKT-løsninger som utnytter det teknologiske og medisinske mulighetsrommet knyttet til innhenting, bruk og deling av informasjon, slik at innbyggerne ikke utsettes for unødvendig helsemessig risiko eller påføres skader som kunne vært unngått. Det er behov for at kapasitet og kompetanse utnyttes bedre enn i dag. 2. Det er behov for IKT-løsninger som legger til rette for at innbyggere kan ta eierskap til egen helse, slik at innbyggernes egenressurser utløses. Løsningene må understøtte mål om økt åpenhet og bedre tilgjengelighet for å muliggjøre større grad av brukervalg i tjenesten. 3. Det er behov for IKT-løsninger som forenkler arbeidet med å omsette informasjon til innsikt og forbedret praksis, slik at det blir mulig å drive og utvikle tjenestene basert på dokumentasjon om aktiviteter og resultater av disse. Med IKT- løsninger menes tekniske løsninger som samvirker med organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Gjelder også for videre bruk av begrepet IKT-løsninger. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

64 Samfunnsmål Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter det teknologiske mulighetsrommet og innbyggerens egenressurser for å sikre bedre behandlingsutfall, bedre helse og økt kapasitetsutnyttelse. Én helhetlig Kunnskapsbasert Det teknologiske mulighetsrommet Innbyggerens egenressurser Bedre behandlingsutfall Bedre helse Økt kapasitetsutnyttelse Helse- og omsorgstjenesten evner å fordele oppgaver seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt gjennomføre oppgavene slik at det oppleves som trygt, koordinert og sammenhengende for innbygger. Helse- og omsorgstjenesten skaper og tar i bruk ny kunnskap, og omsetter forskning til innovasjon og bedre praksis. Tjenestene styres på bakgrunn av kvalitetsindikatorer og innsikt fra data og registre. Teknologi som i liten eller ingen grad benyttes i dag, men som, riktig anvendt, øker kvalitet og pasientsikkerhet. Teknologien samvirker med organisatoriske og styringsmessige strukturer, kompetanse og kultur. Innbyggers evne til forebygging, samt medvirkning før, under og etter et pasientforløp. Tryggere og mer virkningsfulle behandlings-, rehabiliterings- og omsorgstjenester. Flere holder seg friske lenger grunnet forebygging og at de syke ivaretas med tryggere og mer virkningsfull behandlings-, rehabiliteringsog omsorgstjenester. Økt utnyttelse av kapasitet hos alle aktører i verdikjeden, også innbyggerens egenressurser. For aktørene gjelder dette både helsepersonells kapasitet og kompetanse og tilgjengelige lokaler og utstyr. Bedre behandlingsutfall og mer forebygging vil bidra til økt kapasitetsutnyttelse. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

65 Effektmål Samfunnsmål Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter det teknologiske mulighetsrommet og innbyggerens egenressurser for å sikre bedre behandlingsutfall, bedre helse og økt kapasitetsutnyttelse. Effektmål 1. Økt innbyggerorientering 2. Økt kvalitet og pasientsikkerhet 3. Økt utnyttelse av kapasitet 4. Styrket grunnlag for kunnskapsbasert helseog omsorgstjeneste Eksempler på resultatmål Andel e- konsultasjoner x % Andel e-diagnostikk x % Andel e-timebooking x % Andel avklaringer om omsorgstjeneste over nett x % Andel e-oppfølging for kronikere x % Andel ikke møtt til time ned x % Uønskede hendelser legemiddel ned x % Uønskede hendelser infeksjoner ned x % Uønskede hendelser kirurgiske inngrep ned x % Ventetider ned x % Feilregistreringer ned x % Tid til dokumentasjon ned x % Frigjort tid i sektor x % Frigjort tid innbyggere x % Ledetid for tilgang på styringsdata = 0 dager Andel av tjenesten som dekkes av pakkeforløp x % Ikke-møtt ned x % Ledetid for tilgang på data til overvåking/ kvalitetsutvikling/ forskning = 0 dager Ressursbruk for innsamling av data ned 90 % Dekningsgrad av data for overvåking/ kvalitetsutvikling/ forskning x % Validitet/kvalitet på data 99 % Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

66 Krav til tiltaket Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

67 Kravkategorier Nødvendige krav De nødvendige kravene peker på muligheter for vesentlige effektmål, men vil kunne realiseres i større eller mindre grad i ulike konsepter. Absolutte krav Absolutte krav som representerer et minimumsnivå for tiltaket. Minimumsnivå for tiltaket Grunnleggende IKT-krav (absolutte) Grunnleggende krav og forutsetninger som stilles til IKT-løsningene uavhengig av konseptvalg. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

68 Under arbeid Absolutte krav # IKT-løsningene skal, der det er formålstjenlig, støtte standardisert dokumentasjonspraksis. Dokumentasjonspraksisen skal være basert på internasjonale sett av kodeverk og terminologier der det finnes, og ellers nasjonale. IKT-løsningene skal ikke være til hinder for å gjennomføre nært forestående reformer og strukturelle endringer. Som et minimum må IKTløsningene ta høyde for endringer i virksomhetsstrukturer (f.eks. kommunesammenslåing, endringer i RHF-strukturer), ivaretakelse av innbyggernes valg av behandling, samt oppgaveglidning (f.eks. funksjonsfordeling). IKT-løsningene skal gi innbygger og helsepersonell med tjenstlig behov en samlet tilgang til relevante helseopplysninger. Som et minimum skal følgende opplysninger være tilgjengelige: Tidligere sykdommer, legemidler, kritisk informasjon/allergier, daglig funksjonsnivå mentalt og fysisk, gjeldende plan og fremtidige avtaler, historiske undersøkelser og resultater, familiehistorie. 4 IKT-løsningene skal gjøre det mulig å måle tiltak, resultater og kvalitet enhetlig. 5 Data til bruk for kvalitetsindikatorer og styring skal kunne samles automatisk og elektronisk. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

69 Under arbeid Grunnleggende IKT-krav (absolutte) # 6 Robust IKT IKT-løsningene skal være robuste med hensyn til: tilgjengelighet skalerbarhet kapasitet ytelse/responstid sikkerhet 7 Universell utforming 8 Brukervennlig IKT 9 Informasjonssikkerhet 10 Personvern IKT-løsningene skal være utformet i henhold til krav om universell utforming av IKT-løsninger. IKT-løsningene skal være intuitive og tilpasset de ulike brukergruppenes behov. IKT-løsningene skal ivareta informasjonssikkerheten og beskytte helseopplysningene på en tilfredsstillende måte med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Det skal etableres løsning for koordinert tilgangsstyring og kontroll. IKT-løsningene skal ivareta innbyggerens rettigheter knyttet til informasjon, innsyn, retting, sletting og sperring av opplysninger. Videre skal IKT-løsningen legge til rette for løsninger for samtykke og reservasjon. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

70 Under arbeid Nødvendige krav (1) # 11 IKT-løsningene, både systemer, integrasjoner og tekniske grensesnitt, skal i størst mulig grad være ferdigutviklede og utprøvd, og i henhold til anerkjente, internasjonale standarder der det finnes. 12 IKT-løsningene skal støtte iverksettelse av tiltak og behandling basert på standardiserte, så vel som ustandardiserte, pasientforløp IKT-løsningene skal gi helsepersonell tilgang til oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag i form av kunnskaps-, beslutnings- og prosesstøtte i tråd med definert beste praksis og gitte prioriteringer. IKT-løsningene skal legge til rette for tverrsektoriell samhandling. Tverrsektoriell samhandling: Helse- og omsorgssektorens samhandling med aktører i andre sektorer, eksempelvis NAV, skole og barnevern. IKT-løsningene skal være et effektivt arbeidsverktøy. Effektivt: Understøtte og forenkle arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer bl.a. at løsningen må understøtte mobilitet. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

71 Under arbeid Nødvendige krav (2) # IKT-løsningene skal gi innbygger og helsepersonell som yter helsehjelp en sømløs støtte til kommunikasjon, samt planlegging og iverksettelse av tiltak og behandling. IKT-løsningene skal kunne integreres med medisinsk teknologi (MTU, sensorer, roboter, hjemmebaserte enheter, personnære enheter, velferdsteknologi) og kunne utnytte data generert av disse som en del av dokumentasjon av forløp/tilstand, og for å gi innbyggere og helsepersonell støtte i beslutninger og valg. IKT-løsningen skal være tilpasset innbyggernes språk og digitale mestringsnivå. Innbyggernes språk: Det benyttes ord og terminologi som innbygger forstår og kan relatere seg til. 19 IKT-løsningene skal gi innbyggere tilgang til å gjøre egenregistreringer, selvvalg og samvalg IKT-løsningene skal legge til rette for at innbyggere skal kunne tilgjengeliggjøre relevant informasjon til andre, samt kunne la andre få mulighet til å samhandle med helse- og omsorgstjenesten på sine vegne. IKT-løsningene skal tilgjengeliggjøre data for bruk til forskning, styring, kvalitetsforbedring, utvikling av beslutningsstøtte, helseovervåking og beredskap i ulike nivåer i helse- og omsorgstjenesten. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

72 Tver-gående Kvalitet, styring, forskning Personvern og konfidens Understøtte helsepersonells hverdag Pasientens eierskap til egen helse Under arbeid Hvordan behovene dekkes i definerte krav (Interessentgruppebaserte) Behov #1: Rett informasjon til rett tid til rett person #2: Effektiv samhandling på tvers Absolutt Nødvendig #3: Registrere én gang Behov #7: Innsikt i status og planer Grunnleggende Grunnleggende Absolutt Nødvendig #8: Samhandling #9: Egenregistrering #4: Støtte for beste og riktig praksis #10: Hjelp til å gjøre gode valg #5: Kontroll på hvem som vet #11: Involvere andre #6: Skjerme og dele #12: Innsikt for ledelse og kvalitetsutvikling #15: Tilgjengelig og brukervennlig #13: Innsikt for styring og forebygging #16: Kompetanse og undervisning #14: Forskning og formidling Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

73 Normative behov Etterspørselsorienterte behov Hvordan behovene dekkes i definerte krav (Normative og etterspørselsorienterte) Under arbeid Behov #1: Korrekt og oppdatert informasjon, raskt og effektivt, kan gjøres tilgjengelig for helsepersonell #2: Helseopplysninger beskyttes på en tilfredsstillende måte og tilgang gis basert på tjenstlig behov Absolutt Nødvendig Behov #1: Kunnskaps- og beslutningsstøtte #2: Fortløpende kvalitets- og effektmåling #3: Effektivisere manuelle oppgaver Grunnleggende Grunnleggende Absolutt Nødvendig #4: Brukermedvirkning #5: Brukermobilitet #6: Sikre personvern #7: Beslutningsstøtte og komplette data til innbyggeren #8: Internasjonal samhandling #9: Fleksibel oppgaveløsning Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

74 Mulighetsstudie og konseptalterntiver Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

75 Konseptalternativene er utarbeidet gjennom følgende arbeidssteg Utarbeide mulighetsdimensjoner Utarbeide lang liste av konsepter Beskrive konsepter og vurdere mot overordnede krav Mulighetsdimensjonene brukes for å identifisere «alle» mulige konsepter, realistiske så vel som urealistiske konsepter. Det er utarbeidet konsepter med utgangspunkt i de mulighetsdimensjonene som er beskrevet. Utredningen har identifisert to klasser med konsepter: Klasse 1: Gjenbrukskonsepter som i stort tar utgangspunkt i de løsninger som eksisterer og gjør tilbygg for å møte de absolutte kravene. Klasse 2. Nybyggskonsepter som i stort tar utgangspunkt i å etablere nye løsninger for å møte kravene Hvert konsept blir siden overordnet beskrevet i forhold til de ulike mulighetsdimensjonene. Det funksjonelle ambisjonsnivået (underkapabiliteter) blir vurdert for hver enkelt konsept. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

76 Foreløpige funn fra mulighetsstudien Absolutte krav Ambisjonsnivået i de absolutte kravene bestemmer mulighetsrommet. Høyt ambisjonsnivå på de absolutte kravene begrenser antall aktuelle konsepter. For lavt ambisjonsnivå på absolutte krav kan gjøre at ambisjonsnivået i Meld. St. 9 ikke realiseres. Gjenbruksmuligheter Analysen viser at konseptalternativer basert på gjenbruk av eksisterende løsninger gir lav eller ingen måloppnåelse i forhold til absolutte krav slik de foreløpig er formulert. Det må betydelige tilbygg/nybygg til for å kunne møte de absolutte kravene. Tiltakets størrelse Analysen av mulighetsrommet viser at det må betydelige investeringer til selv for konsepter som kun delvis oppfyller de absolutte kravene. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

77 Hvilken strategisk dimensjon skal være utgangspunkt for tiltaket? Tjeneste som strategisk dimensjon Denne strategiske dimensjonen beskriver hvilke tjenester som leveres av hvem og hvor. Et tjenestesentrisk design betyr at man tar utgangspunkt i tjenestene for organisering, styring og ansvarsforhold og at dette er førende for utarbeidelse av konseptalternativer. Innbygger/pasient som strategisk dimensjon Denne dimensjonen beskriver hvilke innbyggere som mottar hvilke tjenester. Ved et innbygger-/pasientsentrisk design tar man utgangspunkt i distinkte innbyggergrupper i utarbeidelse av konseptalternativer. Utvikling og innovasjon som strategisk dimensjon Denne dimensjonen beskriver hvordan utvikling og innovasjon håndteres. Ved et utviklings- og innovasjonssentrisk design vil forskning, utvikling og innovasjon være førende for utarbeidelse av konseptalternativer. Strategisk utgangspunkt for «én innbygger én journal» Innbygger/ pasient Tjeneste Utvikling og innovasjon Valg av en dimensjon som strategisk utgangspunkt betyr ikke at øvrige dimensjoner er uviktige, men at det strategiske utgangspunktet legger premisser for designet på disse. Meld. St. 9 ( ) er underordnet flere andre meldinger der kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling mellom ulike aktører i tjenesten og bedre løsninger for pleie og omsorg er de sentrale målsetningene. Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

78 Dimensjoner som definerer mulighetsrommet Mulighetsdimensjoner Vi tar utgangspunkt i Mål 1 i Meld. St 9 for å identifisere mulighetsdimensjonene: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Det er tre faktorer som virker dimensjonerende: Kapabilitetsomfang (funksjonelt ambisjonsnivå for tiltaket) Tjenestegrupper som omfattes av tiltaket (aktørdimensjonen) Koordinering på tvers av aktører på samme tjenestenivå (geografisk dimensjon) Kapabilitetsomfang - funksjonelt ambisjonsnivå for tiltaket De fire kapabilitetene som er dimensjonerende for tiltaket utgjør en mulighetsdimensjon : Tjeneste Dokumentasjon av forløp og tilstand Bruker-, pasient- og tjenesteadministrasjon Iverksette behandling/tiltak Utvikle praksis og tilgjengeliggjøre beste praksis Hver av de øvrige to kapabilitetene utgjør hver sin mulighetsdimensjon: Innbygger/ pasient Utvikling og innovasjon Innbyggerinvolvering Forvalte data til analyse, statistikk og kunnskapsutvikling Tjenestegrupper som omfattes av tiltaket Allmennlegetjenesten Omsorgstjenester Spesialisthelsetjenesten Andre helsetjenester (helsestasjon, skolehelse) Arbeids- og sosialtjenester Vertikal samhandling: Hvilke tjenestegrupper skal inngå i tiltaket, dvs. hvilke pasientforløp skal understøttes med felles kapabiliteter? Koordinering på tvers av aktører på samme tjenestenivå Hvilken horisontal samhandling skal understøttes av tiltaket? Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Internasjonale høyspesialiserte helsetjenester Bytte av fastlege Fritt behandlingsvalg Pasientmobilitet i Norden Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

79 Hva er et konsept og hvordan øker detaljeringsnivået i forstudien? Behov, mål og krav Mulighetsstudien Alternativanalysen Behov, mål og krav Virksomhetsdomene Virksomhetsdomene Gjennomføring Behov Mål Normative behov Interessentgruppebaserte behov Etterspørselsorientert behov Samfunnsmål Aktører inkludert i konseptet Informasjonsdomene Applikasjonsdomene Samhandling mellom aktører Informasjonsstandarder Informasjonsklasser som deles Funksjonelle kapabiliteter IKTsikkerhetsmodell Regelverk IKT styringsmodell Informasjonsdomene Applikasjonsdomene Finansieringsmodell Organisering Effektmål Berørte systemområder Kjøp/byggvurdering Funksjonelle komponenter Krav Absolutte krav Infrastrukturdomene Infrastrukturdomene Nødvendige krav Nettverkstopologi IKT sourcing og allianser IKT organisering Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur

80 Konseptene uttrykker distinkte målbilder for «Én innbygger én journal» «Samspill 3.0» Hver enkelt aktør tar ansvar for egen utvikling Bygger videre på dagens EPJ/PAS Utvidere kjernejournal med mer funksjonalitet Flere felleskomponenter og bedre delingsløsning Nå Gjenbrukskonsepter Nybyggskonsepter Kommunal journal Regional journal Nasjonal journal Det etableres én felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste (inkludert allmennlege) Spesialisthelsetjenesten fortsetter dagens strategier Reduserte antall integrasjonspunkter forbedrer samhandling mellom kommune og spesialist Tid Det etableres felles regionale løsninger basert på nybygg som utnytter beste tilgjengelige teknologi Dette sikrer samhandling mellom ulike tjenestegrupper innen en region på tvers av omsorgsnivå- Dagens samhandlingsløsning erstattes for å sikre horisontal samhandling mellom regioner (fritt behandlingsvalg, fastlegebytte) Det etableres én felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste basert på nybygg som utnytter beste tilgjengelige teknologi Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur