Tertialrapport Levanger kommune

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen Tertialrapport Levanger kommune Pr Fenka Fotograf Bjørn Inge Solvang Levanger,

2 INNHOLD: 1 Innledning og rådmannens kommentar Oppsummering av økonomisk situasjon pr Budsjettjusteringer Utvikling i utgiftene Utvikling i inntektene Tiltaksplan Organisasjon Sykefravær Årsverk Kommentarer fra resultatenhetene Politikk Rådmannen med stab Fellesområder NAV Kirker Kommuneskogen Oppvekst felles Felles helse/samhandlingsreformen Innvandrertjenesten Mule Okkenhaug oppvekst Halsan Momarka oppvekst Nesheim skole Skogn barne- og ungdomsskole Ekne Tuv oppvekst Åsen OS Ytterøy oppvekst Frol oppvekst Nesset og Frol ungdomsskoler Barn og familie (Bafa) Hjemmetjenester Habilitering Institusjon Kultur Drift og anlegg Bygg og eiendom Kommunalteknikk Innherred samkommune Finansforvaltning...43 Kommunale foretak...52 KOSTRA

3 1 Innledning og rådmannens kommentar Rapporten avlegges i henhold til økonomireglement for Levanger kommune. et pr. 31. august er vurdert mot årets, periodisert og regnskap pr I tillegg til ren regnskapsrapport er det gjort et forsøk på å gi en statusrapport i forhold til tiltakene i økonomiplanen når det gjelder et pr utgangen av 2. tertial viser at den kommunale drifta i det alt vesentlige holder seg innenfor vedtatte rammer. Budsjettet for 2014 medfører at det gjennomføres store omstillinger som medfører endringer for både ansatte og brukere og det er all grunn til å berømme enhetene og ansatte som makter å levere gode tjenester til våre brukere midt oppe i dette. Rapporten viser fare for negative avvik på NAV, medfinansiering av samhandlingsreformen og habiliteringstjenestene. Så viser også noen enheter positive avviksprognoser, men det er små marginer og alltid fare for negative overraskelser. Alle enheter er bedt om å styre mot et mindreforbruk. sresultatet på slutten av året vil avhenge av nasjonal saktteinngang ettersom kommunen er en minsteinntektskommune som får skatteutjevning og denne blir redusert i takt med nasjonal inngang selv om vi har en bedre utvikling lokalt. Det er grunn til å være bekymret for utvikling av driften av Trønderhallen Levanger KF i Stenging av bassenget i flere måneder som følge av en reklamasjonssak gjør at foretaket vil gå på et betydelig tap i Reviderte viser at selskapet har hatt et inntektstap på nesten 1,5 millioner kroner. Nå har en selvsagt spart inn noe på mindre bruk av kjemikalier, rengjøring, energi og kommunale avgifter og det vil bli fremmet erstatningskrav, men et underskudd for foretaket på rundt 1 million kroner i 2014 kan bli en realitet. Rådmannen vil komme tilbake til dette når selskapet har full oversikt over konsekvensene av stengingen. I henhold til økonomireglementet skal det foretas nødvendige revisjon i forbindelse med behandlingen av tertialregnskapet. Kommunestyret vedtok forholdsvis omfattende endringer ved behandlingen av rapport etter 1. tertial. Rådmannen ser ikke behov for å foreslå ytterligere endringer nå foruten en flytting av 4,0 millioner kroner fra området for finansposter til fellesområdet til dekning av husleie for rådhuset for Dette fordi denne ble ert sammen med renter og avdrag da planen var at kommunen skulle overta gjelda i selskapet i Levanger kommune har hatt en fin utvikling i sykefravær de siste årene. En ser imidlertid en tendens til noe høyere fravær i 2014 enn tidligere år. Fraværet 2. tertial er på 6,3 %, samme periode i fjor var fraværet 5,8 %. Dette tilsier at det er grunn til å følge nøye med og bidra med tiltak for å sikre fortsatt høyt nærvær i resten av 2014 og videre framover. 3

4 2 Oppsummering av økonomisk situasjon pr Oversikten nedenfor viser regnskapstall ved utgangen av 2. tertial, sammenlignet med periodisert. Det legges vekt på at alle enheter skal gjøre en vurdering av hva forventet regnskap for hele året blir, målt mot års og periodisert. Periodisert er beregnet ut fra erfaringstall og en skjønnsmessig vurdering gjort i fellesskap av enhetene og økonomiavdelingen. Imidlertid kan det likevel være avvik mellom regnskap og pr. utgangen 2. tertial, som kan karakteriseres som periodiseringsavvik. Gruppeansvar Periodisert Forbruk Opprinnelig 2014 Revidert 2014 Forbruk POLITISKE ORGANER RÅDMANNEN M/ STAB FELLESOMRÅDER NAV KOMMUNE KIRKER M.V KOMMUNESKOGEN OPPVEKST FELLES FELLES HELSE INNVANDRERTJENESTEN MULE / OKKENHAUG OPPV HALSAN / MOMARKA OPPV NESHEIM OPPVEKST SKOGN BARNE- OG U.SKOLE EKNE/TUV OPPVEKST ÅSEN OPPVEKST YTTERØY OPPVEKST FROL OPPVEKST NESSET/FROL U.SKOLE BARN OG FAMILIE HELSE/REHABILITERING HJEMMETJENESTER HABILITERING INSTITUSJON STAUPSHAUGEN VERKSTED DISTRIKT NESSET/FROL DISTRIKT SENTR./YTTERØY DISTRIKT SØR KULTUR DRIFT-ANLEGG BYGG OG EIENDOM KOMMUNALTEKNIKK STØRRE DRIFTSPROSJEKTER KOMMUNENS ANDEL TIL ISK SKATTER OG RAMMETILSK FINANSTRANSAKSJONER * 1.september ble helseområdet omorganisert. Gamle gruppeansvar ble nedlagt og erstattet av nye. 4

5 2.1 Budsjettjusteringer Rådmannen foreslår å flytte 4,0 millioner kroner fra området for finanstransaksjoner til fellesområdet til dekning av husleie for rådhuset for Dette fordi denne ble ert sammen med renter og avdrag da planen på slutten av var at kommunen skulle overta gjelda i selskapet i Rådmannen ser et behov for å justere investeringset ut fra at ikke alle vedtatte investeringsprosjekter er iverksatt ennå. En egen sak med en statusrapport vedrørende årets investeringer og justeringer av et vil bli lagt fram til politisk behandling i november. 2.2 Utvikling i utgiftene Renter og avdrag: Det er ert med en netto finanskostnad (kommunal del) i 2014 på 63,0 mill. kroner i opprinnelig. Det foreslås å justere dette ned med 4,0 millioner kroner jfr. kommentar ovenfor. Lønnsoppgjør: Årets lønnsoppgjør endte med konflikt mellom flere lærerorganisasjoner og KS. Denne konflikten ble avsluttet ca. 1. september, med det resultat at medlemmer i organisasjoner som var ute i streik fikk fastsatt 1. september som virkningsdato for årets lønnsoppgjør. Dette medfører at rådmannen ennå ikke har fått beregnet den totale effekten av årets oppgjør (i tillegg gjenstår lokale lønnsforhandlinger). Levanger kommune satte ved behandlingen av 21,0 millioner kroner til dekning av oppgjøret. Foreløpige beregninger viser at denne avsetningen vil være tilstrekkelig. 2.3 Utvikling i inntektene Skatt og rammetilskudd Budsjettert inntektsnivå ble ved behandlingen av regnskap etter første tertial justert ned med 4,0 millioner kroner som følge av en svikt i den nasjonale skatteinngangen. Prognosene ved utgangen av august tilsier en nasjonal svikt i skatteinngangen på om lag 1 mrd kroner, nedjusteringen som ble gjort etter første tertial anses som en fornuftig tilpasning. Det imidlertid først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober, og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at man kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Når det gjelder eiendomsskatten, er det etter 2. tertial inntektsført 28,5 millioner kroner. Årset for 2014 er på 43,7 millioner kroner. Dette anslaget kan være noe høyt, men rådmannen foreslår ikke endring i dette da det forventes en noe høyere inngang i siste tertial som følge av objekter som ennå ikke er fakturert for eiendomsskatt i Årsaken til at anslaget kan virke noe høyt er først og fremst vedtak i Overskattetakstnemnda i januar 2014 som medfører lavere inntekt enn opprinnelig ert («Norske Skog-saken»).

6 2.4 Tiltaksplan Tiltak Beløp (mill. kr.) Kommentar Oppvekst Økte pensjonskostnader, skole 1,0 Lagt inn i skoleenhetenes rammer. Økte utgifter til ordinære barnehageplasser 5,9 Lagt inn i rammen for ansvar 138 Oppvekst felles. Tilført ytterligere 10,0 millioner kroner ved behandlingen av rapport etter 1. tertial. Kommunale tilskuddssatser til barnehager er økt i forhold til opprinnelig vedtatte satser. Redusert kommunalt tilskudd barnehage, Lagt inn i rammen for ansvar 138 Oppvekst felles. -0,9 motpost til økt foreldrebetaling Nedlegging av åpen barnehage -0,4 Ikke effektuert fra nyttår på grunn av klagesak. Tiltaket iverksettes fra Det blir tilsvarende redusert effekt i Strukturendringer barnehage -0,5 Tuv barnehage lagt ned høsten Valgfag ungdomsskolen 1,0 Lagt ut i ressursfordelingsmodellen for skole. Endelig fordeling i september ut fra klasse-/elevtall. Grunnskoleundervisning for fosterhjemsplasserte 1,0 Lagt inn på ansvar 138 Oppvekst felles. Prognose tilsier at det er behov for dette. Spesialundervisning, private skoler 0,5 Lagt inn på ansvar 138 Oppvekst felles. Prognose tilsier at det er behov for dette. Strukturendringer skole -2,0 Våreffekten av nedlegging av Tuv. Trukket inn fra skolene i ressursfordelingsmodellen. Skolefruktordning -0,8 Ordningen er avviklet våren Generell effektiviseringskrav skole -1,6 Rammene til skolene er redusert tilsvarende. Redusert bemanning og kutt i rammer til utstyr, inventar og skolemateriell. Utsatt innmelding i Ungt entreprenørskap -0,1 Kommunen har ikke meldt seg inn i Innsparingen er derfor effektuert. Generelt effektiviseringskrav, Barn og Familie -0,4 Kutt er tatt gjennom nedbemanning ergoterapeut og generelt kutt i vikar, driftsposter for alle avdelinger og tiltaksposter for barnevern er tatt på «juridisk bistand», etter vedtak i K-styret som følge av større kapasitet på kommuneadvokatsiden. Det knyttes usikkerhet til om det er mulig å ta ut forventet effekt i Flytting Skognhallen og svømmehall Skogn -1,8 Flyttet til enhet Bygg og Eiendom fra

7 Helse og omsorg Strukturelle endringer - Effektivisere psykiatri/rus -1,8 Det arbeides enda med å få overført ressurser til andre enheter. Det gjenstår 1,3 årsverk på grunn av tvister i f.h.t. arbeidsmiljøloven og drøftinger med tillitsvalgte om det siste årsverket og plasseringer. - Endring kjøkkenstruktur -1,2 Kjøkken Åsen og serveringskjøkken BBT er lagt ned og kjøkken LBAS har startet arbeidet med å innarbeide kapasitet for utkjøring av mat. - Omstilling til omsorgsfelleskap Åsen helsetun -6,7 Aktiviteten ved Åsen helsetun ble avviklet i sin helhet i første halvår. Den siste pasienten ble flyttet og de siste ansatte overført i slutten av juni - Samorganisere dagtilbud -3,5 Antallet stillinger knyttet til dagtilbud er redusert. Opprettholdt et begrenset tiltak på LBAS. - Samorganisere tjenestebaser 0 Ligger i økonomiplanen etter etablering og nybygging i Eplehagen Sjåførstilling -0,3 Sjåførstilling knyttet til dagtilbud Åsen er avviklet. Er avviklet før ferien etter at dagtilbud Åsen/Skogn er lagt ned. - Arbeidsplanlegging og multidoser -0,5 Det arbeides med fortsatt implementeringer men det har vært utfordringer med å ta ut effekter på grunn av økninger i oppdrag på grunn av bortfallet av 26 plasser etter at Åsen helsetun ble lagt ned. Noe som fører til en økt etterspørsel etter hjemmetjenester. - Kontakten -0,2 Er tatt bort Nye tilbud helse og omsorg 25,0 Dette punktet blir forskjøvet noe i tråd med planer for etableringer av nye tilbud - Øyeblikkelig hjelp 0,3 (heldøgns omsorgstjenester) Midlene er skutt inn som styrking i f.h.t. oppbygginger rundt kommunale akuttplasser og korttidsplasser. - Fysioterapeut rehabilitering 0,4 Er gjennomført som planlagt styrkingen er gjennomført som Kultur, næring, innvandrertjenesten og tekniske områder Kulturskole SFO -0,3 Ordningen avviklet høsten Flytting Skognhallen og svømmehall Skogn 1,8 Gjennomført fra Reduksjon på allmennkultur, kulturskolen og Effekten er tatt ut. -0,2 bibliotek Økte inntekter innvandrertjenesten -3,0 Gjennomføres som forutsatt i vedtatt, fortsatt usikkerhet knyttet til om enheten når målet. Avhenger av at vedtatt bosetting gjennomføres som planlagt. Effektivisering/endring renhold -0,5 Reduksjon av innleie av vikarer spesielt innen renholdsområdet. Vises til enhetens 7

8 kommentarer i denne rapporten. «Nye» tiltak vedtatt under behandling i K-styresak 62/13, Ekstra vedlikehold -1,0 Iverksatt, området «Større drift» er redusert Drift nye lokaler -0,3 Iverksatt, forslåtte midler til økte driftskostnader til nye bygg er redusert Rådmannen m/ stab -0,5 Iverksatt, reduksjonen fordelt på diverse poster på ansvar 1000,1100 og 1300 Oppvekst, redusert ramme -0,5 Iverksatt, reduksjonen tatt på «Felles oppvekst». Redusert avsetning til kompetanseutvikling i barnehage og skole, samt økt inntektsanslag for grunnsats for fosterhjemsplasserte i skoler i Levanger. Barn / familie (bl.a. advokatutgifter) -0,5 Iverksatt jfr. kommentarer under enheten i rapporten Kultur, redusert ramme -0,7 Reduksjon gjennomført ved ulike tiltak bl.a. bortfall av Kulturuka, reduksjon innen bibliotek, kulturskole, Festiviteten og ungdomshuset. Kom. Teknikk (Vei, park, parkering) -0,5 Drift og vedlikehold på gangveger/fortau langs kommunale veger overført til fylkeskommunen fra 1. januar Reduksjon i kommunale utgifter kr ,-. Økt brukt av egne ressurser på byggeledelse, redusert behov for innleie. Kommunestyrets vedtak i sak 34/14 vedr. nedjustering av inntektsanslag med 4,0 millioner kroner og styrking av barnehagesektoren med 10,0 millioner kroner er gjennomført i henhold til vedtak. 8

9 3 Organisasjon 3.1 Sykefravær Nedenfor vises utviklingen i sykefraværet fra 2. tertial tom 2. tertial Det er i tabellen oppdelt i kort- og langtidsfravær. 2.tertial 3. tertial 1. tertial tertial 2014 Enhet/område 1-16 >=17 Totalt Totalt Totalt Totalt dgr dgr Rådmannen 0,20 % 0,60 % 1,40 % 1,20 % 0,50 % 0,70 % NAV 10,40 % 17,60 % 5,40 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Innvandrertjenesten 6,10 % 5,90 % 6,80 % 4,30 % 1,00 % 3,30 % Mule/Okkenhaug OS 4,60 % 9,10 % 9,10 % 7,50 % 0,50 % 7,00 % Halsan/Momaka OS 2,90 % 4,00 % 5,50 % 5,90 % 0,20 % 5,70 % Nesheim skole 2,80 % 8,80 % 9,70 % 3,00 % 1,00 % 2,00 % Skogn b/u-skole 3,70 % 5,10 % 7,30 % 4,20 % 0,40 % 3,80 % Ekne/Tuv OS 2,60 % 6,50 % 12,90 % 8,30 % 0,70 % 7,60 % Åsen OS 4,60 % 5,90 % 7,40 % 6,50 % 0,10 % 6,40 % Ytterøy OS 5,90 % 7,40 % 4,00 % 0,50 % 0,50 % 0,00 % Frol OS 7,00 % 7,60 % 8,10 % 4,00 % 0,50 % 3,50 % Nesset / Frol u-skole 3,00 % 5,10 % 6,80 % 2,80 % 0,10 % 2,70 % Barn og familie 8,20 % 6,10 % 6,20 % 5,10 % 0,30 % 4,80 % Helse- og rehabilitering* 4,80 % 4,40 % Staupshaugen verksted* 10,40 % 12,60 % Distrikt Nesset-Frol* 7,70 % 10,30 % Distrikt Sentrum-Ytterøy* 4,50 % 8,00 % Distrikt sør* 7,80 % 10,70 % Hjemmetjenesten 9,30 % 9,10 % 1,50 % 7,60 % Habilitering 10,50 % 8,30 % 2,20 % 6,10 % Institusjon 11,90 % 9,00 % 1,90 % 7,10 % Kultur 4,10 % 3,40 % 7,00 % 6,70 % 0,00 % 6,70 % Drift og anlegg 0,10 % 3,40 % 1,30 % 0,90 % 0,90 % 0,00 % Bygg og eiendom 9,00 % 8,50 % 10,20 % 9,50 % 1,60 % 7,90 % Kommunalteknikk 5,70 % 0,00 % 5,60 % 6,10 % 0,60 % 5,50 % Pr. tertial 5,80 % 5,70 % 8,50 % 6,30 % 1,00 % 5,30 % * Omorganisert til tre nye enheter, Hjemmetjenesten, Habilitering og Institusjoner. Sykefraværsstatistikken for Levanger kommune viser en nedgang i forhold til 1. tertial, dette er naturlig i forbindelse med ferieavvikling generelt mindre korttidsfravær p.g.a. sykdom på sommerhalvåret. Imidlertid viser statistikken noe økning i fraværet både i forhold til 2. tertial og 3. tertial. Dette tilsier at det er grunn til å følge nøye med og bidra med tiltak for å sikre fortsatt høyt nærvær i resten av 2014 og videre framover.

10 3.2 Årsverk Enhet Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Rådmannens fellesområder 17,9 16,8 15,2 14,5 Nav Levanger 12,7 13,9 11,7 11,7 Innvandrertjenesten 48,7 49,0 50,5 50,7 Mule - Okkenhaug oppvekst 24,5 24,6 25,5 22,4 Halsan/Momarka oppvekst 38,5 41,9 41,2 41,2 Nesheim OS 53,6 56,5 57,9 55,7 Skogn barne og ungdomsskole 60,9 62,8 61,1 61,0 Ekne/Tuv oppvekstsenter 20,8 23,6 22,8 18,7 Åsen oppvekst 32,7 34,3 31,9 33,7 Ytterøy oppvekst 13,8 14,5 14,8 15,6 Frol oppvekst 62,8 69,9 65,7 68,7 Nesset/Frol u-skoler 49,7 56,1 57,3 52,6 Barn og familie 59,0 62,3 60,7 60,8 Helse- og rehabilitering* 30,9 1,0 Staupshaugen verksted* 15,9 Distrikt Nesset-Frol* 118,8 Distrikt Sentrum-Ytterøy* 76 Distrikt sør* 119,6 Hjemmetjenesten 165,4 162,4 153,8 Habilitering 101,8 119,4 102,9 Institusjon 127,0 128,2 114,8 Felles helse/samhandl.reform 7,9 Kultur 26,4 27,2 25,8 23,1 Drift - anlegg 19,0 20,0 20,0 20,5 Bygg- og eiendom 58,2 59,4 60,8 61,3 Kommunalteknikk 13,2 14,2 14,0 14,6 SUM 981,3 1042,2 1046,9 998,3 Det vises til kommentarer under hver enkelt enhet vedrørende årsverk. Tall pr samsvarer ikke helt årsberetning grunnet stor variasjon i bruk av ressurser spesielt innen helse og omsorg. 10

11 4 Kommentarer fra resultatenhetene 100 Politikk På dette ansvarsområdet føres godtgjøringer til folkevalgte og formannskapssekretær, samt diverse tilskudd formannskapet fordeler. Formannskapssekretæren tilhører organisatorisk rådmannens stab og inngår i årsverkene der. Økonomi Opprinnelig 2014 Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , SUM , , Økonomisk ligger området som forventet etter 2. tertial. Ingen avvik forventes pr Rådmannen med stab Økonomi Opprinnelig 2014 Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Det styres mot balanse ved årets slutt Årsverksutvikling ,9 16,8 15,2 14,5 I tråd med føringene for 2015 er bemanningen redusert ved naturlig avgang og overføring til annen enhet. 11

12 Fravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 0,4 % 1,2 % 0,1 % 0,1 % 0,4 % 0,2 % ,2 % 1,2 % 0,5 % 0,7 % Som vanlig er det lave fraværstall på dette ansvarsområdet. Det arbeides kontinuerlig og målrettet for å holde et godt arbeidsmiljø. Pga langtidsfravær som skyldes sykdom i familie for en ansatt vil fraværstallene for 3. tertial bli noe høyere enn tidligere på året. 130 Fellesområder 1. TJENESTER Her føres fellesutgifter som ikke kan henføres til bestemte enheter i kommunen. Eksempler på dette er husleie rådhuset, seniortiltak, festeavgifter, kontingent KS, revisjon, forsikring og diverse gebyrer 2. ØKONOMI Opprinnelig 2014 Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Det er et betydelig avvik fra når det gjelder husleie da denne ble ert sammen med renter og avdrag da planen var at kommunen skulle overta gjelda i selskapet. Det foreslås en endring på dette. 133 NAV Tjenester Satsingsområder og mål NAV Levanger ønsker å få på plass «arbeid for sosialhjelp/stønad» i kommunen. Målet er å sette fokus på ungdomsgruppen og redusere antall «langtidsbrukere». Sikre raskere overgang til aktivitet og arbeid. Det er (i statlig regi) igangsatt nytt «Motivasjonskurs for ungdom», tiltak «Ung i jobb» i samarbeid med LFK og «Ny jobb og Nye muligheter» høsten Videreføre det interkommunale samarbeidet vedr. økonomisk rådgivertjeneste. Fokus på å gi et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud for barnefamilier og ungdommer i kommunen. Dette bl.a. gjennom bedret samhandling internt i kommunen sammen med barnevernstjenesten, psykisk helse- og oppfølgingstjeneste, SLT koordinator og Politiet. 12

13 Tjenestetilbud NAV Levanger har hatt en større intern omorganisering, men de kommunale tjenestene skal sikres og videreføres. Dette inkluderer bl.a. opprettelsen av et eget «ungdomsteam med særskilt fokus på ungdommer over 25 år. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) har hatt et lavere antall deltakere over tid, mens utbetaling på økonomisk sosialhjelp har hatt en økende tendens. Dette bl.a med bakgrunn i en økning av antall langtidsklienter, økende antall flyktninger, økt arbeidsledighet, og at det generelt er flere kompliserte saker. Utleiemarkedet er fortsatt presset og er en betydelig kostnadsdriver for regnskapet. Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv jfr. 27 i Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er nå behov for å finne nye løsninger, og dette vil kreve videre samhandling og avtaler internt i kommunen. Dette vil kunne gi en merkostnad for siste del av 2014 og inn i nytt år. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Enheten har et overforbruk p.r. 2.tertial på ca. kr ,-. Dette skyldes i all hovedsak merforbruk på økonomisk sosialhjelp og manglende refusjoner i dette ansvarsområdet. Sosialhjelp er en pliktmessig ytelse som er svært vanskelig å ere. Fakta viser bl.a. en betydelig økning i arbeidsledigheten noe som eksempelvis tilsvarer 96 flere ledige fra august til august I tillegg er det i lovverk og retningslinjer fra Fylkesmannen satt fokus på ekstra innsats (og ytelser) opp mot barnefamilier. Viktig å merke seg at underforbruk på netto lønn skyldes underforbruk på kvalifiseringsprogrammet (kjøres som lønn på den enkelte deltaker). Enheten ser klare tendenser til økt bruk av økonomisk sosialhjelp, og anslår et merforbruk. Svært vanskelig å tallfeste dette p.t. I tillegg har enheten inntektsnedgang grunnet mindre refusjoner i statlige ytelser. Totalt sett kan dette gi et merforbruk på ca ,- ut året. Økonomisk sosialhjelp er pliktmessige ytelser i hht. Lov om sosiale tjenester i NAV. Enheten har driftet innenfor i en årrekke, men har nå behov for en justering. Mulig sparetiltak vil være å si opp kommunens 3 tiltaksplasser (Solhaug Forebyggingssenter). Disse plassene har 6 mnd. oppsigelsestid, og vil da ha ingen effekt på årets regnskap. Det å kutte i tiltaksplasser vil ramme brukergruppen, og gi nye utfordringer i fht. dette. Avtalen med tiltaksarrangør er gjort i samarbeid Enhet for Hjemmetjenester, og grunnlaget for avtalen vil da måtte reforhandles. 13

14 Ansatte Årsverksutvikling ,7 13,9 11,7 11,8 Enheten har stabil bemanning, endringen fra skyldes reduserte seniortiltak i løpet av tertialet. Viktig informasjon er at i tillegg til enhetens egne lønnsutgifter så ligger deltakere på Kvalifiseringsprogrammet inne under hovedgruppen «brutto lønn». Enheten vil forholde seg til de faste årsverkene i 2014, mens antallet deltakere på Kvalifiseringsprogrammet (KVP) vil kunne variere. Fravær År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,8 % 3,0 % 0,8 % 9,6 % 0,4 % 17,2 % ,5 % 4,9 % 0,0 % 0,0 % Jfr IA-avtalen og Overordnet IA mål og aktivitetsplan for Innherred samkommune 2014/2016 er et av målene er å redusere sykefraværet og bedre arbeidsmiljøet, NAV forsøker å nå dette målet gjennom: Helsefremmende tiltak på enheten: Verneombud sender ut fast spørreskjema om arbeidsmiljø til alle ansatte annenhver måned. Besvarelsene gjennomgås og eventuelle tiltak drøftes med leder HMS fast tema på alle ledermøter og i møter i medbestemmelsesapparatet. Behovsstyrt tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver Gjennomført turprogram med tilbud om flere turer for ansatte og deres familier Stort fokus på gode resultater Gjennomfører prosess med fokus på arbeidsmiljø 14

15 134 Kirker Økonomi: Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Øvrige kostnader , , T o t a l t , , Det forventes ikke avvik fra et ved årets utgang. 135 Kommuneskogen Økonomi: Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Det forventes ikke vesentlige avvik fra et ved årets utgang. 138 Oppvekst felles Tjenester Satsingsområder og mål Kommunedelplan oppvekst og temaplaner under denne er førende for Oppvekst felles. Kompetansemidlene som er avsatt på ansvar 138 brukes i hovedsak til lesesatsing, læringsmiljøsatsing. Videre brukes midler til satsing på sosial kompetanse gjennom De Utrolige Årene og satsing på antall, rom og form i barnehagene. Tjenestetilbud Oppvekst felles skal dekke enhetsovergripende kostnader og inntekter for barnehager og skoler. Skolekostnadene for barn plassert i fosterhjem i andre kommuner. Det samme er kostnader med fellestiltak i kommunale skoler som Midtnorsk realfag og teknologisenter og MOT. Midler til kompetanseutvikling for ansatte i barnehager og skoler er plassert her. En større satsing på sosial kompetanse i barnehagene (De utrolige årene) er plassert her og vil delfinansieres av kompetansefondet våren Ressurser til spesialundervisning, grunnleggende norsk for minoritetsspråklige og skoleskyss for barn i private grunnskoler er lagt til Oppvekst felles. Satsene for kommunalt tilskudd til barnehager ble justert ved behandling av 1. tertialrapport i kommunestyresak 34/14. Pr. 2. tertial ser det ut til at de kommunale barnehagene samlet 15

16 klarer å drive i balanse med de tildelte rammene. Det er imidlertid variasjoner barnehagene i mellom. Noen må derfor drive med overskudd for at de samlet skal drive i balanse. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbr uk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst ,0 0 Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Pr er utgiftene som ert. Det ligger inntekter for spesialundervisning for fosterhjemsplasserte på ansvar 138 som skal fordeles ut til skolene. Pr ventes ikke avvik såfremt de kommunale barnehagene klarer å drive i balanse med tildelt kommunalt tilskudd fra dette ansvarsområdet. Det er kuttet kr i årets i tråd med kommunestyrevedtak 62/13. Oppvekst felles har også tatt kr av kuttet som ble lagt til BaFa. Videre er det kuttet kr i tråd med kommunestyrevedtak 34/14. Kuttene er tatt i poster for etter- og videreutdanning i skole, DUÅ i barnehage og økt inntektsanslag grunnskole for fosterhjemsplasserte. Kuttet på kr som skolene skal ta ligger foreløpig inne på ansvar 138. Dette fordeles ved siste omfordeling i ressursfordelingsmodellen nå i september. Konsekvenser av sparetiltakene for tjenestetilbudet er at færre ansatte som får tilbud om videreutdanning. Det tar lenger tid før kommunen blir ferdig med DUÅ-satsingen i barnehagene. 139 Felles helse/samhandlingsreformen 1. TJENESTER Dette ansvaret omhandler kommunal medfinansiering av sykehusbehandling. Denne er delt inn i en del som beregnes ut i fra kommunenes relative bruk av somatiske sykehustjenester inkludert poliklinikk hvor kommunene blir belastet med 20 % av den såkalte DRG-kosten. Disse beregningene foretas sentralt og avregninger og justeringer av endelig oppgjør skjer etterskuddsvis. Dette oppgjøret balanseres så mot øremerkede tilskudd i kommuneet. I de årene vi har hatt denne ordningen så har vi hatt en økende underdekning, eller et større uttak av tjenester enn det grunnlaget tilsier at vi skal ha relatert til den overføringen som kommer hvert år. Ordningen fungerer slik at kommunen mottar en månedlig faktura fra helseforetaket på et akontobeløp som for 2014 ble satt til Fra august 2014 er dette oppjustert til kr pr. måned. I tillegg kommer betalingen for utskrivningsklare pasienter som for var ca (ca. 50 døgn) Ordningens andre del er døgnpris for manglende uttak av utskrivningsklare pasienter. Dette systemet fungerer slik at sykehuset varsler kommunens helse og omsorgstorg for hver pasient som er utskrivningsklar (dette varselet er et varsel om at en pasient blir utskrevet på et gitt tidspunkt og at pasienten vil kunne trenge kommunale tjenester). 16

17 Da har kommunen en plikt til å varsle sykehuset om mottatt melding og når kommunen kan ta imot pasienten. Dersom kommunen ikke tar imot pasienten når sykehuset bestemmer at vedkommende er utskrivningsklar så må kommunen betale kr. 4300/døgn Dette beløpet er justert opp fra 4000 i 2012 på tross av at overføringene til kommunene ikke har økt. 2. ØKONOMI Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , Ref. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , SUM , , Avviket i f.h.t. viser igjen det samme mønsteret som vi har sett i de to tidligere årene. Uttaket av tjenester fra spesialisthelsetjenesten er høyere enn estimert og høyere enn det grunnlaget som er lagt i beregningen av overføringer til kommunal medfinansiering. Uten å ha mulighet til å vite helt hvorfor uttaket er høyere enn estimatet så er det vanskelig å påvirke resultatet. Dette handler på lang sikt om hvor pasientene skal få sine tjenester. Denne omleggingen, som betinger en større omlegging og utvikling i kommunale tjenester har startet, men vil måtte fortsette i mange år enda. I endte KMF for Levanger kommune 12,7% over landet, 10,9 % over regionen og 2,7% over snittet i kommunene i NT. Så langt i år ligger uttaket 8,9 % over landet men 3 % under gjennomsnittet i NT Ved at kommunen i juni åpnet 24 timers kommunal øyeblikkelig hjelp, så er det forventet en liten reduksjon i bruken av spesialisthelsetjenester. Dersom vi greier å ligge på fjorårets nivå for betaling av utskrivningsklare pasienter i sykehuset (ca ) så burde et strekke til. Men med erfaring fra de to tidligere årene så vil uttaket ligge litt høyere ut over i året. Det er derfor grunn til å anta et samlet resultat ca over. 160 Innvandrertjenesten Tjenester Levanger voksenopplæring har små avvik i tjenestetilbudets nivå og innhold i andre tertial 2014, aktiviteten er den samme som i første tertial. Tjenestetilbudet er i tråd med virksomhetsplaner og styringskort som gjelder for de tre avdelingene i tjenesten Leira mottak har en samlet årsplan for de tre avdelingene. Denne synliggjør alle deler av driften. Planen er utarbeidet på bakgrunn av Rundskriv fra oppdragsgiver Utlendingsdirektoratet (UDI) og godkjent av UDI. I flyktningetjenesten følges tjenestetilbudet opp i tråd med gjeldene handlingsprogram 17

18 Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Levanger voksenopplæring har små avvik fra rammen, erte utgifter og inntektene er ujevnt fordelt gjennom året, og forventes å gå i balanse ved årets slutt. Integreringstilskudd for andre og tredje kvartaler ikke inntektsført, men inntekt og utgifter vil forventes å gå i balanse ved årets slutt. Leira mottak har på bakgrunn av store vedlikeholdsplaner, regulert etter driftsavtalen med UDI, hatt fokus på ulike innsparingstiltak. Eventuelt overskudd må settes av til videre vedlikehold. For øvrig forventes det at alle tre avdelingene vil gå i balanse ved årsoppgjøret Ansatte Årsverksutvikling: ,7 49,0 50,5 50,7 Ordinær avdeling og Tilrettelagt avdeling på Leira mottak har lønnsutgifter som er lavere enn ert. Enslige mindreårige avdelingen har høyere lønnsutgifter enn ert, og det er satt inn tiltak med sikte på å komme i balanse. Det forventes samlet sett lønnsutgifter i balanse. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,8 % 3,0 % 1,3 % 4,8 % 2,1 % 3,8 % ,5 % 4,3 % 1,0 % 3,3 % Gledelig med økt nærvær i 2. tertial, for øvrig aktivt bruk av bedriftshelsetjenesten og alle ansatte følges opp etter intensjonene i IA avtalen 18

19 210 Mule Okkenhaug oppvekst Tjenester Satsingsområder og mål Skolene jobber med: Lesing og videre gjennomføring av systematisk observasjon av lesing (SOL) Videreføring av atferdsprogrammet DUÅ - Oppfølgingsfase Systematisk arbeid mot sammenslåing av tre barneskoler på alle nivå. Barnehagen jobber med: Tidlig innsats vektlegger arbeid med begreper bl.a. omsorg, danning, empati, rollemodeller Antall, rom og form, med kunst, musikk og kreativitet som metode. Tverrfaglig samarbeid til barnets beste. Tjenestetilbud Mule skole er høsten 14 fådelt på 5 klasser med 70 elever. SFO har ved oppstart i høst 17 barn. Okkenhaug barnehage er en en-avdelings-barnehage som har en drift som er svært marginal i forhold til krav om økonomisk balanse. Barnehagen fyller i dag 18 plasser. Det foreligger et politisk vedtak for 2014 som sier at Okkenhaug Barnehage skal bestå under forutsetning av at barnehagen klarer å drive med et i balanse. Det har vært en nøye gjennomgang av barnehagens drift og kritiske faktorer er bemanning, barneopptak og åpningstider. I tillegg har det vært en grundig gjennomgang av kommunale tilskudd og nivået på disse. Okkenhaug barnehage har også solgt bemanning til Mule SFO avdeling Okkenhaug. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Det er utestående refusjoner som vil styrke inntektssiden noe. Merutgiftene på lønn er forutsigbare og forventet og vil dekkes opp av tilsvarende refusjoner. Det anslås at enheten vil levere et positivt avvik for Det er skåret ned på flere poster inneværende år, og driften er redusert betydelig. Driften er på et minimumsnivå for flere av postene. Det kan skape en vridd holdning til hva som regnes som tilstrekkelig i drift hvis dette nivået beholdes over tid. Midler til skolefrukt, velferd, inventar og utstyr, kursmidler og velferd er kuttet betydelig. 19

20 Ansatte Årsverksutvikling: ,5 24,6 25,5 22,4 Politisk og administrativt vedtak om innsparinger på de fleste enheter førte til midlertidige interne forflytninger i enheten. Stillingshjemler står vakante. Innleie av vikarer er redusert til et minimum. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,6 % 4,3 % 0,9 % 3,7 % 2,1 % 7,0 % ,8 % 7,3 % 0,5 % 7,0 % Enheten følger opp sykemeldte i forhold til ny IA-avtale. Trinnene i avtalen følges. 230 Halsan Momarka oppvekst Tjenester Halsan og Momarka os rapporterer for tjenesteområdene Halsan skole, SFO, Sykehusskolen og Momarka barnehage. Satsingsområder og mål Halsan skole: - Lesing i alle fag og systematisk observasjon av lesing (SOL) - Læringsmiljø; Atferd knyttet til arbeid med klasseledelse, relasjons-bygging og kommunikasjon. - Bibliotek; fortsette med å skape leselyst. Momarka bhg: - Sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter. - Arbeide systematisk med begrepene «leik» og «læring» sett fra et barneperspektiv. Tema barns helse og kosthold /måltider i barnehagen. - Oppvekstplanens føringer og lokal rammeplan. - Prosjektet «familiegrupper» i barnehagen - Fortsette arbeidet med trafikkoppdragelse. Enheten samarbeider systematisk med plan overgang barnehage-skole. Tjenestetilbud Halsan skole har 175 elever fordelt på 9 klasser. SFO har 58 barn ved oppstart i høst. Sykehusskolen er lagt under Halsan skole hvor det er 100 % lærerstilling. Læreren hospiterer en dag ved Halsan skole dette skoleåret. 20

21 Momarka bhg: Barnehagen har etter utbygging 5 avdelinger med til sammen 70 barn. Det er en økning i antall småbarnsplasser. Barnehagen har i dag 44 barn 0-3 år og 26 barn over 3 år = 110 plasser. Kan ta inn to barn evt. øke antall plasser på en avdeling om behovet er der. Det ble ert med flere barn enn hva søkermassen tilsa. Dette slår ikke negativt ut på, da enheten har redusert lønnsutgiftene i barnehagen. Barnehagen har mulighet for å ta inn to-tre barn ekstra pr i dag, samt en ytterligere økning i Dette vil komme positivt ut vedrørende økonomi. Barnehagen har også redusert innleie av vikarer Enheten følger lokale og sentrale føringer i den grad ressursene tillater det. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Inntektssida vil styrkes da enheten har flere store refusjoner utestående ennå. Det regnes med at det vil bli et positivt avvik i barnehagen og at skole/sfo går i balanse pr Ansatte Årsverksutvikling: ,5 41,9 41,2 41,2 Årsverksutviklingen i enheten er stabil. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,7 % 2,7 % 0,9 % 2,0 % 1,3 % 2,7 % ,2 % 4,3 % 0,2 % 5,7 % Enheten følger opp sykmeldte i hht ny IA-avtale /oppfølgingsplan ved behov. Barnehagen har kontinuerlige prosesser i samarbeid med Nav arbeidslivssenter i prosjektet «samarbeid for et bedre arbeidsmiljø». I år videreføres prosjektet med tema «livsfasepolitikk i barnehagen» og «inkludering» av ansatte med nedsatt funksjonsevne. Følger opp HMS og arbeidsmiljøutviklingsplan. Barnehagen har to tilrettelagte arbeidsplasser gjennom Nav (mentorring og arbeidspraksis/språkpraksis). 4 ansatte ved enheten har ved utgangen av 2. tertial seniortiltak i samsvar med kommunale retningslinjer. 21

22 235 Nesheim skole Tjenester Nesheim os rapporterer for tjenesteområdene Nesheim skole, SFO og Staup natur og aktivitetsbarnehage. Ved skolen er det ca. 366 elever, fordelt på total 15 klasser. SFO har ca. 104 elever Skolebygningene er svært nedslitt og lite fleksibel med tanke på utnyttelse av rom. Det er trangt og overfylt spesielt i garderobeanleggene og i lærernes arbeidsrom. Uteområdet er i bra stand, og FAU bidrar aktivt til jevnlig oppjustering av området. Også dette skoleåret følger enheten opp utviklingsarbeid innenfor følgende områder: - God leseutvikling. Skolen gjennomfører kommunal lesesatsing slik det er lagt opp til. Alle elever Soles, og det gjennomføres lesekurs etter behov. - IKT- innføring av LIKT, samt bruk av smartboard i alle klasser. SFO Da enheten ikke har egne lokaler for SFO, er enheten delt i to, der 1. trinnselevene holder til i paviljongen i sine klasserom, og trinnselevene er nede i hovedbygget i 2. klassens klasserom. Elevene får i perioder ulike tilbud om aktiviteter ute og inne. Hver dag etter skoletid serveres det smøremåltid brød, pålegg og melk. Barnehagen. Vi har en 4-avdelingsbarnehage som ligger flott til på Staup. Personalet i Staup Natur og Aktivitetsbarnehage jobber med utgangspunkt i Carolyn Webster Stratton sin teori De Utrolige Årene (DUÅ). Dette er et skole- og barnehageprogram. Formålet er å styrke personalets kompetanse i forebygging og håndtering av adferdsproblemer, samt å styrke kompetansen i gruppeledelser inklusive ulike proaktive læringstilnærminger. Programmet tar sikte på å styrke voksen-barn relasjonen og er et ledd i Levanger kommune sin satsing på tidlig tilknytning. Vår visjon er: Aktive barn med hjerte for naturen". Uteområdet er under opparbeidelse og vi håper at det i løpet av sommeren -14 blir ferdigstilt. Enheten har et tjenestetilbud slik som planlagt ut fra tildelte ressurser og pålagte tjenester, og drives i tråd med statlige, kommunale og lokale styrings-dokumenter. Økonomi 22 Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Skolen har et negativt avvik på inntekt som skyldes manglende refusjoner for elever fra andre kommuner (fosterheims plasserte elever). Dette forventes inntektsført i løpet av september.

23 Skolen har fra i høst 7 elever med behov for full voksenoppdekking hver for seg, noe som er svært krevende innenfor tildelt ramme. SFO har avvik på brukerbetaling. Antallet oppsigelser i løpet av skoleåret har økt betydelig i takt med at prisen for SFO-plass har økt. Vanskelig pr. dato å anslå mulig avvik ved utgangen av året. Skolen er i tillegg i en vanskelig situasjon etter en større vannlekkasje. Dette gjør at 4 klasser er plassert i alternative lokaler, noe som medfører noen ekstra utgifter. Ansatte Årsverksutvikling: ,6 56,5 58,0 55,7 Endring skyldes at en fosterheims plassert elev flyttet, og en har gått over til u-trinn, noe som medfører mindre behov for spesialundervisning og assistenthjelp. I tillegg har barnehagen redusert assistentbehov med 0,6 årsverk. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,3 % 3,4 % 1,0 % 1,8 % 1,8 % 7,0 % ,9 % 7,8 % 1,0 % 2,0 % Enheten har lavt sykefravær, og følger opp intensjonene i IA-avtalen etter beste evne. 240 Skogn barne- og ungdomsskole Tjenester Satsingsområder og mål Disse står fast over tid og er de samme ved 2. tertial som ved 1.tertial: 1) Elever med god leseutvikling og god lesekompetanse i alle fag. SOL (Systematisk Observasjon av Leseutvikling) er fortsatt felles satsingsområde ved alle skolene i Levanger. Arbeidet er fulgt opp slik det er planlagt, og man har tatt i bruk Vokal som rapporteringsverktøy av elevresultater og som grunnlag for skolebasert vurdering. 2) Digital kompetanse hos elever og ansatte er lokalt satsingsområde ved Skogn bu fortsetter fra skoleåret 13/14 og for skoleåret 14/15. Skolen har tatt i bruk digitale/interaktive tavler på alle klasserom og det er lagt opp til høy grad av organisasjonsbasert kompetanseheving innenfor feltet ikt. Kommunal lokal læreplan er også sentral i arbeidet. 3) Godt Læringsmiljø. Skogn bu har gjennomført et omfattende utviklingsarbeid innenfor en periode av 2 skoleår. Arbeidet har vært fulgt opp. Flere lærere har deltatt på etter-/videreutdanning innenfor temaet. Skolen er i et samarbeid med skoleeier og Fylkesmannen for å heve kvaliteten på elevenes psykososiale læringsmiljø. 23

24 4) Økt lærertetthet. Skogn bu, u-trinnet, har fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet tilsvarende 3 lærerstillinger fra aug.. Ny tildeling er gitt for inneværende skoleår. Målet i prosjektet er økt læringsutbytte for elevene og bedre kvalitet i forhold til tilpasset opplæring. Tjenestetilbud Enheten Skogn barne- og ungdomsskole har ca 480 elever, 70 ansatte og ca 50 elever ved sfo. Enheten har et tjenestetilbud i tråd med det som er planlagt ut fra tildelte ressurser og pålagte tjenester, og Skogn bu er drevet i tråd med statlige, kommunale og lokale vedtak og styrings-dokumenter. Virksomheten ved enheten evalueres både gjennom Nasjonalt kvalitetsvurderings-system og skolebaserte vurderinger. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Tallene viser et positivt avvik i enheten. Tallene som viser prosentvis forbruk brutto lønn skal få en justering så snart enheten har fått endelige tall for justert gjennom ressursfordelingsmodellen (justert for elevtall per 20.august). For Skogn bu vil dette gi en lønnsmessig reduksjon og en reduksjon i totalet pga èn klasse mindre enn forrige skoleår. Man tar sikte på balanse i regnskap/ ved utgangen av Det er ikke planlagt ytterligere sparetiltak ut over de som allerede er iverksatt gjennom stram styring av lærertetthet/antall ansatte totalt. Ansatte Årsverksutvikling: ,9 62,8 61,1 61,0 Det er stabil bemanning ved enheten. Det er reell nedgang i bemanning ved Skogn bu fra første til andre tertial, noe som skyldes at det er en klasse mindre dette skoleåret enn ved det forrige. Se kommentarer ovenfor. 24

25 Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,7 % 5,5 % 0,8 % 2,9 % 1,3 % 3,8 % ,6 % 5,7 % 0,4 % 3,8 % Det er lave fraværstall for begge måleindikatorene 1-16 dgr og +16 dgr. Sykmeldte i enheten følges opp innenfor IA-avtalens intensjoner og det tilrettelegges og tilpasses ved meldte behov. Man tilstreber å få til dette før sykemelding er aktuelt. 250 Ekne Tuv oppvekst Tjenester Ekne barnehage er en 3-avdelings barnehage. Lokalene som ble tatt i bruk fungerer som planlagt. Barnehagen arbeider etter kommunale mål med en egen friluftsgruppe som fungerer etter forutsetningene. Overgangen mellom skole og barnehage fungerer godt. Ekne skole har fått nybygg som knytter sammen hele bygningsmassen slik at alle områder kan nås uten at vi behøver å gå ut. Bibliotek, klasserom, renholdsrom med mer. Skolen arbeider ut fra statlige og kommunale satsinger, men har i tillegg valgt å satse på Natursekken i regi av Naturfagsenteret. En ytterligere satsing på skolemiljø denne høsten med bibliotekassistenter, trivselsledere, allmannamøter og Midt-norsk kompetansesenter. Skolen har fått tildeling som 4-delt skole inneværende skoleår Oppvekstsenteret følger lokale og sentrale føringer i den grad ressursene tillater det. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Pr ligger brutto lønn litt høyt, dette oppveies gjennom høyere refusjoner enn ert. Enheten anslår ingen vesentlig avvik pr Tuv barnehage er i henhold til Kommunestyrets vedtak lagt ned fra

26 Ansatte Årsverksutvikling: ,8 23,6 22,5 18,7 Årsverksutvikling er i samsvar med. Nedleggelse av Tuv barnehage pluss reduksjon i stillingsstørrelser ved skolen er årsaken til reduksjonen. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,6 % 6,5 % 1,3 % 1,3 % 1,1 % 5,4 % ,2 % 11,7 % 0,7 % 7,6 % Nærværsprosenten er høy. Fravær følges opp i forhold til avtaleverket. 260 Åsen OS Tjenester Satsingsområder og mål Enheten arbeider for økt resultatkompetanse for barn og voksne innenfor lesekvalitet og IKT. Utvikler sammen med FAU et bedre læringsresultat i samarbeid med heimen. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Enheten har høyere lønnsutgifter enn ert som følge av ansatte i permisjon. Det gir igjen høyere inntekt på nedkomst. Det forventes ingen vesentlige avvik pr For å klare dette leier skolen nesten ikke inn vikar, men slår sammen grupper og klasser ved fravær. Dette medfører igjen noe mindre grad av tilpasset undervisning hvor det er fravær. Ansatte Årsverksutvikling: ,7 34,3 31,9 33,7 Så lenge det er god søknad til barnehagen vil antall årsverk være stabilt. 26

27 Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,2 % 5,6 % 0,7 % 3,9 % 1,0 % 4,9 % ,5 % 5,9 % 0,1 % 6,4 % Enheten har hatt gjennomgang med alle langtidssykemeldte. Disse har nå en oppfølgingsplan som følges og er i tråd med regelverket. Nærværet er bra, og lite korttidsfravær. 270 Ytterøy oppvekst Tjenester Ytterøy oppvekstsenter består av Ytterøy skole som er en 1-10 skole uten SFO, og Ytterøy barnehage. Avdelingene ligger geografisk adskilt. For skoleåret 2014/2015 vil det satses videre på kompetanseheving av enhetens personale i forhold til flerkulturell forståelse og flerspråklighet. Tildelte prosjektmidler via Nordplus har lagt grunnlaget for et samarbeid med Frosta skole og barnehagene i Frosta kommune og Ytterøy oppvekstsenter. Disse deltakerne samarbeider med en skole og barnehage i Saugos, Litauen. Først og fremst vil det skje gjennom likeverdig utveksling av ansatte i skoler og barnehager. SOL og strategier fra De utrolige årene er selvsagte satsningsområder for dette skoleåret også. Barnehagen fortsetter å vokse og for barnehageåret 2014/2015 er det fullt. Barnehagen har takket nei til et barn. Det har blitt tilsatt ny pedagogisk leder i fast 70 % stilling for å imøtekomme kravet om pedagogisk ressurs pr antall barn. Skolen har en oppgang på 65 % pedagogisk ressurs for skoleåret 2014/2015. Det gir rom for en større fleksibilitet i skolehverdagen for tilpasset opplæring og forebyggende arbeid for både elever som har noe ekstra behov, samt hele elevgrupper. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Avvik pr : det fremkommer et positiv avvik pålydende 2,4 %, det fremkommer ikke en sum utestående lønn hos enkelte ansatte i barnehagen. Noe mindre inntekt enn forventet jevnes ut med stor andel refusjon sykelønn/nedkomst. Det vil etter justering fortsatt være et positivt avvik i forhold til rammen. Enheten har tatt inn pålagt sparing i sine. 27

28 Forutsatt forventet tilskudd av midler til minoritetsspråklige i skolen og ingen uforutsette hendelser i hverken barnehage eller skole vil gi et lite positivt avvik ved årsslutt. Enheten har foreløpig ingen planer om innsparing utover kostnadskontroll og overvåking av lønnskostnader. Det vil bli kjørt noe vakanse i enkelte stillinger i barnehagen for å understøtte det forventede positive avviket. Vakanse i en viss størrelse vil føre til større slitasje på de ansatte ved færre hender og hoder i arbeid. Ansatte Årsverksutvikling: ,8 14,5 14,8 15,6 Økende antall barn i barnehagen har skapt behov for tilsetting av en ny pedagogisk leder i 70 % stilling. Kostnad dekkes via foreldrebetaling og kommunalt tilskudd. Ved skolen har en lærer vært ute i to års permisjon og har nå kommet tilbake i sin faste stilling på 75 %. Den totale økningen av pedagogisk ressurs i skolen dekkes av økt tilskudd for minoritetsspråklige. Prognosene for barnehagen viser en jevn vekst i antall barn som har behov for plass. Utfordringen ligger i å kunne ta i mot flere barn grunnet størrelsen på byggene. For skolen sin del vil det i årene fremover være en liten vekst i antall elever, med årvisse variasjoner grunnet størrelsen på kullene. Behovet for dagens pedagogiske ressurs i skolen vil ikke forsvinne. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 0,9 % 11,5 % 0,4 % 5,5 % 0,7 % 6,7 % ,6 % 2,4 % 0,5 % 0,0 % Følger HMS-plan for oppfølging av arbeidsmiljø. Tilstedeværende, tilgjengelig og synlig ledelse prioriteres for å skape et godt arbeidsmiljø for alle. Ansvarliggjøring av hver enkelt medarbeider anses også som gode tiltak for høyt nærvær. 280 Frol oppvekst Tjenester Frol oppvekstsenter driver i tråd med sentrale retningslinjer og kommunale prioriteringer. Arbeid med læringsmiljø, særlig form av oppfølging av «De utrolige årene» står sentralt. Videre arbeides det spesielt med «antall, form og rom» i barnehagen, mens skolen er tungt inne i skolering med tanke på utvikling av arbeidet med lesing i alle fag. Videre er arbeid med digital kompetanse et prioritert område. OU 2012 innebærer store endringer for enheten. Barnehagen er utvidet, og er i drift med ny paviljong og oppgradert uteområde. Enheten er også godt i gang med planlegginga av renovering av skolebyggene, samt tilrettelegging av hensiktsmessige og utfordrende uteområder tilpasset en barneskole på ca 525 elever. 28

29 Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Avvik fra ramme Ved utgangen av august har Frol os et anslått overforbruk på 2,4%, dvs knapt ,- Dette skyldes i hovedsak to forhold; Barnehagen driver nøkternt og på samme nivå som de andre kommunale barnehagene og som tidligere år. Tilskuddssatsene i Levanger ligger fortsatt under nasjonale satser (85 %)og det er gjør det svært krevende å få til realistiske. Barnehagen har utvidet med en avdeling (18 plasser) fra høsten Det nye bygget henger ikke sammen rent fysisk med resten av barnehagen og dette gir ekstra utgifter i forhold til inventar osv. da mye må kjøpes dobbelt opp. Mye av dette er engangsinvesteringer. Den største utgiften i barnehagen er lønn. Barnehagen har kun fast ansatte med lang ansiennitet og som dermed ligger på topp lønnsmessig, deriblant to styrere som har beholdt sin styrerlønn etter at barnehagene de var styrere i ble nedlagt. Barnehagen har et overforbruk på ca ,- pr Utestående refusjoner. Enheten har utestående refusjoner fra andre kommuner / stat for vårhalvåret på ca ,- Det er særlig knyttet usikkerhet til barnehagens årsresultat jfr over. Oppvekstsenteret for øvrig vil gå omtrent i balanse om ikke noe uforutsett skjer, men det understrekes at det arbeides på små marginer. Det er som følge av dette en svært restriktiv holdning til innleie av kortere og lengre vikariat, samt innkjøp av utstyr og læremidler. Ansatte Årsverksutvikling: ,8 69,9 65,7 68,7 Årsverksutvikling og lønnsutgifter henger tett sammen med regnskapet, og er således i tråd med dette. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,4 % 6,4 % 1,0 % 6,0 % 2,0 % 5,6 % ,4 % 5,7 % 0,5 % 3,5 % Ansatte og ledelse arbeider godt sammen for å holde på et godt nærvær, og vi mener å ha god oversikt på årsaker til sykmeldingene hos oss. 29

30 290 Nesset og Frol ungdomsskoler Tjenester Frol ungdomsskole har 192 elever fordelt på 8 klasser og egen mottaksklasse for minoritetsspråklige elever. 11 elever fra Mule går på 8. trinn på Nesset ungdomsskole. Nesset ungdomsskole har 238 elever fordelt på 9 klasser. Frol og Nesset ungdomsskoler drives som to selvstendige skoler med felles ledelse. Arbeidet hele fjoråret og dette året er preget av skolestrukturendringene. (OU 2012) Arbeidet med å planlegge ny, felles ungdomsskole (bygning, innredning og pedagogisk innhold), preger arbeidet ved skolene. Det arbeides med å bygge en felles pedagogisk plattform for de to ungdomsskolene. Det er laget HMS årsplan som beskriver informasjonsmøter og faglige samlinger på tvers av skolene. Det er gjennomført et felles personalseminar i forkant av skolestart i august. Satsingsområder dette året: Innføring av nye valgfag og valgfag på 10. trinn, arbeid med Lesesatsingen SOL og arbeid med å styrke ordinær undervisning/redusere spesialundervisningen. Både Frol og Nesset ungdomsskole har arbeidet med og markert Grunnlovsjubileet dette året og begge skolene har innført «mobilfri skole». Skolene har et godt og konstruktivt samarbeid med foreldrene/fau og Samarbeidsutvalgene. Det er lagt opp til et enda tettere samarbeid skoleåret 2014/15. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Det er et avvik på 1 % pr etter at det har vært et større merforbruk tidligere på året. Det er satt i gang sparetiltak for å redusere ressursbruken gjennom bl.a. redusert bruk av vikar ved fravær, redusert omfang på spesialundervisningen og tett samarbeid og «stordriftsfordeler» med to skoler. Det legges opp til regnskapet leveres i balanse pr Ansatte Årsverksutvikling: ,7 56,1 57,3 52,6 Lønnsutgiftene våren 2014 var for høye i forhold til. Det blir ytterligere nedgang i årsverk i 2015 ved innflytting i ny skole. 30

31 Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,2 % 2,3 % 0,6 % 2,4 % 1,8 % 3,3 % ,4 % 4,4 % 0,1 % 2,7 % Jobbnærværet i 2. tertial er høyt. Det arbeidet aktivt med HMS tiltak for å forebygge at nedlegging av skolene fører til økt sykefravær. 310 Barn og familie (Bafa) Tjenester Satsingsområder og mål for BaFa i 2014 har vært og er å bidra til å ferdigstille kommunedelplanene for oppvekst og helse. Her er det spesielt lagt vekt på det videre arbeid med Familiens hus og styrking av barn og unges helse, oppvekst- og læringsmiljø på en rekke områder. Eksakte mål for dette vil følge av disse planene, og vil bli nærmere omtalt ved årsmeldingen. I tillegg skal Ruspolitisk- og boligsosial handlingsplaner rulleres, og det skal utarbeides temaplaner for psykisk helse, «forebygging og tidlig intervensjon». Enhetens kompetanseplan legges opp i tilknytning til målene i disse planene. Høsten gjennomførte enheten ROS-analyse ved alle avdelinger, og disse skal følges opp i Våren ble det bestemt at alle skoler skal ha ressursteam, hvor enheten stiller med fagfolk fra alle avdelinger. Ved utgangen av perioden er dette nesten i «havn». Våren 2014 har vi hatt møter på alle skoler (PPT + enhetsleder) med mål å avklare forventninger mellom skole og PPT mht rolle og oppgaver, og å fortsette arbeidet med å skape en felles strategi mellom PPT og skolen for å styrke ordinær opplæring (gjennom bedre tilpasninger) og redusere spesialundervisning på den enkelte skole. Et tydelig signal fra skolene er at det er behov for mer veiledning fra PPT innenfor ordinær opplæring, før det oppstår behov for spesialundervisning. Høsten 2014 skal Barnevern og Skolehelsetjenesten på en tilsvarende besøksrunde. Tjenestetilbud Spesialpedagogisk barnehageteam: 17 førskolebarn har spesialpedagogisk hjelp, fordelt på 12 barnehager. Pr i dag 7,5 årsverk, en reduksjon på 1,51 årsverk fra forrige periode. Dette vil variere over tid, og flere barn er nå under utredning for vurdering av rett mht spesialpedagogisk hjelp. Noe av lønnsmidlene er overført til styrkingstiltak i barnehagene for dette året. 0,3 årsverk benyttes til Marte Meo veiledning som er et lavterskeltilbud i BaFa. Barneverntjenesten: Økte egenandeler på institusjonsplasseringer gjør at det bør utvikles alternative tiltak i kommunen, for i større grad å kunne forebygge plasseringer utenfor hjemmet. Kommuneadvokatene vil benyttes til juridisk bistand og i nye saker i fylkesnemnda og retten. Hittil i 2014 er det ingen nye omsorgssaker som er fremmet for Fylkesnemnda. De sakene som har vært til behandling, er tidligere saker som prøves til ny behandling eller er anket til tingretten og lagmannsretten. Det har i år vært flere saker hvor det har vært behov for sakkyndig utredning av ekstern psykolog, dette kan medføre underskudd på sakkyndig bistand ved årets slutt. Dette vil være avhengig av nye saker og aktuelle nemnds/ rettssaker. Egen utredningskompetanse er styrket, og det er grundige vurderinger som ligger til grunn for bruk av ekstern utredning. 31

32 Det er pr totalt 74 barn og unge plassert utenfor hjemmet (økning på 2 fra tert.1), hvorav 4 ungdom i institusjon (økning på 1 fra tert. 1) 6 barn/unge i fosterhjem som ettervernstiltak (reduksjon på 1 fra tert 1) som ettervernstiltak og 64 barn og unge i fosterhjem(2520). Fra og med inneværende har kommunen aleneansvar for å sikre fosterforeldre, som har behov for dette på grunn av store omsorgsoppgaver, tilstrekkelig individuell veiledning og oppfølging. Barneverntjenesten er ikke tilført midler til å utvikle egne tiltak for å dekke dette behovet, til tross for økte rammeoverføringer fra staten til kommunen. Dette kan føre til behov for kjøp av ekstern bistand fra private aktører. Dette gjør det vanskelig å anslå resultatet for denne regnskapsfunksjonen ved utgangen av året. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Det er stor etterspørsel etter alle tjenester i avdelingen (fra elever, foreldre, skoler, barnehager, samarbeidspartnere). Det har vært mye fokus på internkontroll, ROS-analyse og avvikshåndtering i perioden, og det har vært gjennomført to tilsyn i perioden. Det ene på tverrfaglig samarbeid med barnevernet og sosialtjenesten, og det andre fra arbeidstilsynet spesielt rettet mot helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidstilsynet har i ettertid gitt pålegg om plan for samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Hittil i år er meldt 25 avvik fra helsesøstrene og fysioterapeutene, og de fleste av disse dreier seg om manglende kapasitet til å gjøre jobben i henhold til lov og forskrift (manglende måling og veiing i 3. og 8.klasse,lang ventetid hos fysioterapeut, manglende hjemmebesøk etter utskrivelse fra barsel). Dette er bekymringsfullt. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste(PPT) Begynnelsen av perioden (mai, juni) har vært preget av intensivt arbeid med ferdigstillelse av sakkyndige vurderinger. PPT har samarbeidsavtaler med alle skoler og faste PP-kontakter for alle barnehager og skoler. Saksbehandlerne har faste dager ute på skolene, samt avtaler om deltakelse i skolenes spes.ped.- og ressursteam. Antall henvisninger fra barnehager og skoler har økt fra forrige periode, og antall barn/elever på venteliste har også økt. Årsaken er en kombinasjon av marginal grunnbemanning, i tillegg til at avdelingen har vært redusert med 170% stilling (sykmeldinger) i perioden. I Fylkesmannens endelige rapport etter forvaltningstilsyn vedr. ventelister i PP-tjenesten for perioden 2011/12/13/14, ble det gitt pålegg om å lukke avviket innen 1. juni Det ble meldt tilbake fra kommunen at dette ikke har vært mulig av overnevnte årsaker. Ved utgangen av 2.tertial er det 27 barn på venteliste (økning på 7 fra 1. tert.), mot 16 barn på samme tid i ) På det lengste er det 5 mnd ventetid før oppstart. PPT har i perioden mottatt 42 henvisninger, hittil i år 105 henvisninger (mot 85 på samme tid i ) Det har vært etterslep på saksbehandlingen i mange år, og grunnbemanningen i PPT er marginal, og ansatte bindes med utredningsarbeid. Det er et mål å få til en mer robust grunnbemanning, samt å ned antall henvisninger slik at PPT kan jobbe mer systemrettet. Økonomi 32 Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Ikke noe avvik på ugiftsiden, men kraftig avvik på inntektssiden (sykelønn og statstilskudd). Det er mottatt statstilskudd på til sammen (psykolog + utekontakt) som ikke er kostnadsført. Dette gir derfor et feil bilde av forbruksstatus. Det er ellers ikke satt inn vikarer ved sykdom (innsparingstiltak).

33 Det ligger ikke an til avvik ved utgangen av året, men det må tas forbehold om uforutsette kostnader innen barnevern (juridisk bistand/konsulenttjenester, plasseringsutgifter, veiledning i fosterhjem) På barnevern er det viktig å se på året under ett og beregne forventede utgifter resten av året. Pr. 1. september er det kun mottatt regninger fra Bufetat for 1. kvartal, dette er utgifter på ca 1,1 millioner på funksjonene 2510 og 2520 som sendes ut kvartalsvis. BaFa har hatt tre runder med pålagte innsparing på til sammen 1 mill i forhold til ramme i løpet av Ytterligere innsparinger vil ikke bli gjennomført, ettersom prognosen for enheten er god. Konsekvensene av sparetiltakene i enheten er først og fremst mindre mulighet til forebyggende arbeid, redusert tilgjengelighet for brukerne, økte ventelister og større usikkerhet mht balanse ved årets slutt med tanke på uforutsette hendelser og kostnader, i tillegg til overtrykk på ansatte. Ansatte Årsverksutvikling: ,0 62,3 60,7 60,8 Endringen i årsverk er i samsvar med et. Årsak til endring siden årsskiftet er vakanse i stillinger ved spes. ped. barnehageteam. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,1 % 8,8 % 0,9 % 7,3 % 1,2 % 4,9 % ,7 % 4,5 % 0,3 % 4,8 % Enheten jobber på «grønt», dvs fokus på trivsel og et godt arbeidsmiljø preget av god kommunikasjon, lederstøtte og faste arenaer for samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. 340 Hjemmetjenester Tjenester Enhetens mål er «Mestring i egen hverdag» Satsingsområder er: Innføring av arbeidslister i alle avdelinger der det er hensiktsmessig, avd. Sør og Nord er i gang Innføring av multidoser, avd. Sør, Nord og Sentrum er i gang Gjennomføring av effektiviseringstiltakene, her er man nesten i mål, mangler nytt tjenestested til noen ansatte fortsatt. Videreutvikle driften i avdeling Sør etter sammenslåingen Videreutvikle driften av kjøkkenene på Skogn og LBAS, gledelig at frivillighetene fortsatt ønsker å være med som matkjørere knyttet opp til kjøkkenet på Skogn. Relokalisering av helsestasjon Rus er gjennomført 33

34 Videreutvikle kulturen for avviksmeldinger Sikre god og forsvarlig håndtering av elektroniske meldinger Dreie fokus fra kompensasjon til ressursfokus i møtet med brukere og pårørende Helsefagarbeiderlærlinger, 5 nye første års lærlinger er tilbudt plass, samt at 2 har tatt fagprøven i avdeling Sør til meget godt og 2 nye skal opp til prøve i avdeling Sentrum. Tjenestetilbud: Fortsette omfordelingen av oppgaver fra blant annet psykiske helse oppfølgingstjenesten. Losen er blitt et godt habilterings/rehabiliteringstilbud, dette tilbudet utvides nå med etter oppfølgingstilbud. Åsveien 7 har begynt dreining til å bli et tydeligere habiliteringstilbud en tidligere. For øvrig brukes veilederen «Sammen om mestring» - om rus og psykisk helsearbeid i kommunene aktivt i utviklingen av tjeneste tilbudene. Utvikling av samarbeidet mellom avdelinger internt i enheten og eksternt mot andre enheter. Enheten er inne i arbeidet med å utarbeide ny Ruspolitikk handlingsplan og plan for psykisk helsevern. Hverdag rehabilitering er et annet område enheten sammen med samarbeidsparter har startet planleggingen av. Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , ,0 0 Ref. sykelønn/nedkomst , ,4 0 Øvrige kostnader , ,1 0 Øvrige inntekter , ,6 0 SUM , ,1 0 Enheten har fått redusert rammen med i overkant av 5 millioner kroner. Disse reduksjonene er i all hovedsak tatt på vikarpostene for sykdom og ferie. Enheten har i de første 8 månedene av året hatt et betydelig lavere sykefravær en forventet. Dette på tross av en krevende nedbemanning/omorganiseringsprosess, der mange medarbeidere har fått nye tjenestesteder. Det er mange usikkerhetsmomenter rundt prognosen pr , grunnet at rammen er betydelig redusert. Enheten kjøper varer og tjenester fra private aktører for flere millioner i året, dette omfatter blant annet leasing av biler, kjøp av matvarer, driftstilskudd til fysioterapeuter, refusjoner til HELFO, kjøp av tjenester fra IPAS, private rusinstitusjoner. Disse utgiftene regnskaps føres etterskuddsvis og vil gi et noe dreid bilde av regnskapet innen området «Øvrige kostnader». Ansatte Årsverksutvikling: ,6 152,1 153,8 Grunnet nedleggingen av Åsen Helsetun er bemanningene ved Levanger Bo og aktivitetssenter økt i samsvar med planlagt oppbygging av heldøgntjenester i omsorgsboliger ved sentret. 34

35 Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,0 % 7,3 % 1,5 % 7,6 % Det er utarbeidet HMS planer for alle enhetens avdelinger Enheten har etablert en sosialkomite som skal gjennomføre 4 sosiale aktiviteter for året Samarbeidet med Nav arbeidslivsenter og Aktimed er tett, på blant annet kurs og opplæring Enheten har definerte verneområder med verneombud, disse har fått gjennomført 40 timers kurset. Sykefraværet er forøvrig lavt i forhold historiske tall, dette på tross av en krevende situasjon 343 Habilitering Tjenester Satsingsområder og mål: Innføring av arbeidslister i avdelinger med turnus Hensiktsmessig planlegging og oppsett av Avlastningstilbud Utmåling av tjenester som samsvarer med målsetting om mestring, dvs tjenester kan være tidsavgrensede Utvikle tilbudene i Frisklivsentralen med fokus på mestring og motivasjon Lederopplæring og utvikling Tjenestetilbud Frisklivsentralen starter prosjekt etter å ha fått midler fra Helsedirektoratet, «Motivasjon og mestering»-en helhetlig tilnærming til overvektsproblematikk. Avdelingen er også deltaker i kompetansenettverk rundt samme problematikk Tilbud Dagsverket redusert pga nedbemanning Dagtilbud eldre redusert fra og med august pga nedbemanning Enheten arbeider mot å få opp tiltak for ungdom i samarbeide med NAV og Bygg og eiendom. Økonomi 35 Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , ,5 0 Ref. sykelønn/nedkomst , ,9 0 Øvrige kostnader , ,3 0 Øvrige inntekter , ,3 0 SUM , ,6 0 Avvik skyldes høye lønnskostnader i omsorgsbaser med ressurskrevende tjenester, samt Avlastningsavdelingen. På grunn av svært krevende tjenester har det vært brukt høyere bemanning for å ivareta personalets og tjenestemottakeres sikkerhet. Kommunestyrets vedtak

36 om avvikling av Dagsverket har ikke blitt gjennomført. Her vil 1 stilling omplasseres i september, mens den andre stillingen ved Dagsverket blir en del av et prosjekt for ungdom initiert av NAV, Bygg og eiendom og Habilitering. Samlet har enheten et avvik p.t. på 1,7 millioner kroner. Avvik ved årets slutt er vanskelig å anslå, viser til beskrivelse ovenfor, og risikoen for et negativt avvik er overhengende. Ansatte Årsverksutvikling: ,8 102,6 102,9 Endringer er fullt ut ikke i samsvar med da nedbemanning ikke har vært gjennomført helt i henhold i kommunestyrevedtaket så langt. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,5 % 7,0 % 2,2 % 6,1 % Enheten har en felles HMS plan med overordnede tiltak. Avdelingene har egne HMSplaner For øvrig viser en til ulike tiltak en kan gjennomføre som IA bedrift. Sykefraværet har gått ned siste tertial. 346 Institusjon Tjenester Satsingsområder og mål Enheten har gjennom HMS-arbeidet prioritert å sette fokus på visjonen «Mestring i egen hverdag» og verdiene respekt-ærlighet og lojalitet. Målet er at visjoner og verdier skal gjenspeiles i alt arbeid som utføres i enheten, men spesielt ifht fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet, i nærværsarbeidet og overfor ansatte og pasienter som berøres av endringer og omstilling, spesielt ifht at driften ved Åsen helsetun skal avvikles. Tjenestetilbud Vedtaket om avvikling av drift ved Åsen helsetun gjennomført i henhold til plan, og siste pasient forlot helsetunet Alle ansatte omplassert til andre avdelinger. Ellers etablert Kommunalt Akutt Døgntilbud (KAD) på Breidablikktunet fra senger for KAD er etablert i samarbeid med kommunene Frosta og Verdal. Ved utgangen av august har det vært 18 innleggelser i dette tilbudet. Tilbudet er delvis finansiert av eksterne midler fra helsedirektoratet og helseforetaket. 36

37 Økonomi Opprinnelig 2014 Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , ,0 0 Ref. sykelønn/nedkomst , ,1 0 Øvrige kostnader , ,0 0 Øvrige inntekter , ,6 0 SUM , ,2 0 Avvik i tabell over noe misvisende da periodiseringen ikke tar hensyn til at drift ved Åsen helsetun er avsluttet, samt at det mangler refusjoner for ressurskrevende tjenester og at refusjoner ang drift av Overgrepsmottak ikke er med i regnskapet. Det beregnes at enheten pr 2 tertial reelt er i balanse da det er gjennomført endringer internt i felles helse. Avvik ved årets slutt er avhengig av behovet for ekstra bemanning rundt ressurskrevende pasienter. Flere tilfeller ved behov for ekstra bemanning spesielt på natt gjør at det er usikkerhet om rammene hoder. Avvikling av Åsen helsetun har medført en reduksjon i 20 sykehjemsplasser og 6 omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Dette har medført et stort press på de resterende plassene, og en ser at de som innvilges opphold er mer utfordrende og har større behov enn tidligere. I tillegg medfører dette at korttidsplassene på Breidablikktunet i stor grad blir besatt av pasienter som venter på et varig tilrettelagt botilbud. Ansatte Årsverksutvikling: ,0 128,2 114,8 Det skjer stadige endringer ifht årsverk. Årsverk reduseres pga omplassering ifht avvikling av Åsen helsetun, men økes også pga innfridde krav om fast tilsetting i henhold til AML 14-9, samt etablering av KAD. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,3 % 9,6 % 1,9 % 7,1 % Enheten arbeider i henhold til IA-avtalen og Overordnet IA-mål og aktivitetsplan for Innherred samkommune 2014/2016 Det er utarbeidet HMS-plan for alle avdelinger i enheten Enheten har en overordnet målsetting om et nærvær på 90 %. Det planlegges kurs og opplæring sammen med bedriftshelsetjenesten og Nav som for eksempel ryggskole 37

38 500 Kultur Tjenester Satsingsområder og mål fra Kommuneplanens samfunnsdel: MÅL: Kunst, idrett og kultur har en viktig rolle i offentligheten. Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet. VEGVALG: Arbeide for et mangfoldig idretts- og kulturtilbud topp og bredde. Utvikle inkluderende møteplasser for alle aldersgrupper og nivå. Drive forebyggende og helsefremmende idretts- og kulturarbeid. Styrke og utvikle fagmiljø og legge til rette for kulturbasert næring. Legge til rette for frivillig lags-, idretts, og foreningsarbeid. Legge til rette for profesjonelle utøvere innenfor alle kulturområder. Tjenestetilbud Kulturenhetens tjenestetilbud er variert, og det skapes betydelig kulturaktivitet av høy kvalitet for mange og med relativt små ressurser. Enheten består av institusjonene kulturskolen, biblioteket, Festiviteten kino og kulturhus - og Levanger Ungdomshus. Videre området allmenn kultur med tiltak innen kunst (LevArt), musikk, idrett, museum/kulturminner, og for mennesker med behov for spesiell tilrettelegging av kulturopplevelser. Kulturenheten driver selv og i samarbeid med andre enheter, et betydelig arbeid innenfor kultur og helse (Allsangkafe, Parkinsonprosjektet, Dansegruppen 60+ mfl), og deltar i kommunens arbeidsgruppe for kultur og helse. Kulturenheten deltar i betydelig grad i kommunens tverrfaglige arbeid med kulturmiljøfredningen av trehusbyen Levanger. Det ble i et for 2014 vedtatt en nedskjæring på ,-. Nedskjæringen påvirker drifta i betydelig grad fordi 24 % av enhetens samlede er bundet opp til ulike tilskudd. Ungdomshuset er besluttet nedlagt i nåværende form og i nåværende lokaler ut fra en samlet vurdering, jfr. sak 15/14 i DK og sak 45/14 i Formannskapet. Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere framtidige ungdomslokaler i forhold til et helhetlig ungdomsmiljø og med tanke på innhold, organisering og stedsvalg. Arbeidsgruppen er i gang med arbeidet. Kinodriften ved Festiviteten fortsetter den positive utviklingen med gode besøkstall også i 2. tertial. Kulturskolens aktivitetsnivå er justert ned fra høsten 2014 og det betyr et noe redusert antall elever i Kulturskolen, samt større elevgrupper. Tjenestetilbudets nivå og innhold avviker ikke fra de forutsetninger som ligger til grunn for et. 38

39 Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Kulturskolen ligger noe under på inntekter da elevavgift for høst 2014, samt refusjoner for internsalg ennå ikke er ført i regnskap. Festiviteten ligger noe over et, men med den gode besøksutviklingen og kommende filmer høst 2014, vil dette utjevnes i løpet av høsten. Pga. at enhetslederstillingen i en overgangsfase dekkes internt, spares det noe på lønn på bibliotekets. To midlertidige stillinger ved kulturkontoret som er finansiert av andre enheter eller eksterne aktører er ikke inntektsført ennå. Totalt sett har enheten kontroll på økonomien. Anslått avvik pr er kr. 0,- Ansatte Årsverksutvikling: ,4 27,2 25,8 23,1 Det er noe nedgang i årsverk ved kulturskolen, samt at enhetslederstillingen dekkes av biblioteksjef i en overgangsfase. Fra 2015 vil enheten sannsynligvis igjen ha ca. 25 årsverk. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,8 % 2,1 % 0,5 % 3,6 % 0,2 % 3,2 % ,9 % 6,1 % 0,0 % 6,7 % Ikke noe korttidssykefravær denne perioden. Øvrig sykefravær skyldes langtidssykemelding. Langtidssykemeldte følges opp i henhold til IA-avtale. 630 Drift og anlegg Tjenester Satsingsområde er opplæring for rekrutering da enheten i løpet av få år har flere medarbeider som går av med pensjon. Tjenestetilbud er i henhold til BUM avtaler og blir utført på en effektiv måte og med god kvalitet 39

40 Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Enheten har et etterslep på fakturering på om lag 1,5 millioner kroner. Med dette som bakgrunn forventes et lite positivt regnskapsavvik pr Enheten har stort fokus på driftskostnader, og spesielt utnyttelse av biler og maskinpark. Om enheten tillegges større inntjeningskrav enn i dag vil dette medføre økte kostnader for andre kommunale enheter. Dette da enhetens inntekter kommer gjennom salg av tjenester internt. Ansatte Årsverksutvikling: ,0 20,0 20,0 20,0 Enheten har i tillegg til ovennevnte bemanning også 2 lærlinger i henholdsvis gartner- og maskinførerfaget. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1,5 % 2,2 % 0,1 % 0,0 % 0,5 % 2,9 % ,3 % 0,0 % 0,9 % 0,0 % 1,5 % 2,2 % 0,1 % 0,0 % 0,5 % 2,9 % Fortsatt lavt sykefravær, med positive medarbeidere som gir et godt arbeidsmiljø. 640 Bygg og eiendom Tjenester Enheten har som mål å omorganisere renholdstjenesten. Mange byggeprosjekt krever stor innsats. Enhetene er underbemannet i forhold til oppdragsmengden. Dette forsøkes løst med intern rokkering og nyansettelse av prosjektleder. Innen boligforvaltning ser en også en økning i oppdragsmengden, blant annet ser en at det er vanskelig å gjennomføre prosjekter så raskt som ønsket. En ser også økende antall beboere som krever ekstra innsats. 40

41 Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , , Resultat av nedlegging av Åsen helsetun begynner å vise seg for enheten. 7 leiligheter med husleie er avsluttet. Enhetene ser også at det tar lengre tid å flytte inn nye leietakere når noen flytter ut. Innsparingstiltak vedtatt før sommerferien var vanskelig å gjennomføre på så kort varsel. Gjelder spesielt stenging av bassenget på Skogn. For å unngå negative avvik pr vil reduksjon i årsverk vil bli gjennomført, men full effekt vil ikke oppnås før Det vil ikke bli innleid renhold ved sykdom. Dette vil medføre dårligere tjenester. Ansatte Årsverksutvikling: ,2 59,4 60,8 61,3 Antall årsverk er på et stabilt nivå. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial 2,4 % 6,8 % 2,7 % 6,3 % 3,1 % 5,4 % ,3 % 7,9 % 1,6 % 7,9 % Nærværet holder seg nokså stabilt, men en ser en tendens til økt fravær som følge av økende fokus på omorganisering og besparelser. 660 Kommunalteknikk Økonomi Opprinnelig Revidert 2014 Forbruk Hovedgruppe 2014 Per. budsj Forbruk Brutto lønn , , Ref. sykelønn/nedkomst , Øvrige kostnader , , Øvrige inntekter , , SUM , ,

42 Veg, park og parkering: Forbruket på disse områdene er pr. dato i henhold til. På inntektssida er også avgifter, gebyr og øvrig inntekter på parkering i rute pr Gang-/sykkelvegnettet langs fylkesvegen overtas av fylket fra Arbeid på disse vegene fram til ny driftskontrakt trer i kraft vil bli refundert til kommunen fra fylkeskommunen. Dette betyr at inneværende års reduserte ramme ikke vil ha noen store innvirkninger på tjenestenivået. Vann og Avløp. Kommunestyret vedtak ved behandlingen av regnskap etter første tertial (sak 34/14) å redusere ytterligere (allerede redusert ved fastsetting av gebyr ved behandling i desember ). Dette med begrunnelse i at kommunen over år har bygd opp store sjølkostfond innen områdene. Det forventes at fondene gjennom denne endringen reduseres så kraftig at gebyrene i 2015 tilbakeføres til «normalt» nivå. Investeringene følger vedtatt. Tomteforvaltning et for Tomteforvaltning er et regnskap som i løpet av året skal balansere. Også innenfor ansvarsområdet «Friluft/Friluftsområder» er regnskapet ihht. Ansatte Årsverksutvikling: ,2 14,2 14,0 14,6 Ingen vesentlige endringer i antall årsverk. Fravær: År 1. tertial 2. tertial 3. tertial ,4 % 4,2 % 0,6 % 5,5 % Lavt sykefravær. Innherred samkommune Det utarbeides en egen rapport for Innherred samkommune. Denne behandles i samkommunestyret i oktober. Innherred samkommune forventes også i 2014 å levere positivt avvik ved utgangen av året. 42

43 5 Finansforvaltning Forklaring av ord og uttrykk finnes på siste side i rapporten. Forskriften som hjemler rapporteringskrav og - omfang for låneporteføljen inneholder bestemmelser om ulike nøkkeltall og verdier som skal rapporteres. Denne rapporten tar for seg de ulike kravene punktvis og oppfyller kravene i forskriften og kommunens finansreglement. For lesere som ikke ønsker å lese hele rapporten, er det innledningsvis laget et kort sammendrag. Dette gir en rask og grei oversikt over hovedlinjene i innlånsporteføljen. Sammendrag: Kommunen har en portefølje av lån som kommer fra långiverne Kommunalbanken (92%), KLP (7%) og Husbanken (2%). Sum lån er millioner kroner. I porteføljen er det fast rente på 43% av lånene, mens resten har flytende rente. Fastrenteandelen vil falle mot slutten av 2014 og videre inn i Lånene i porteføljen har lang løpetid og refinansieringsrisikoen anses å være lav. Gjennomsnittrenten i låneporteføljen er 3,25%. Porteføljerenten trekkes opp av nivået på gamle fastrenter, som i dagens markedsbilde fremstår som høye. Det har ikke forekommet brudd på kommunens finansreglement i perioden og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Lange fastrenter har falt til rekordlave nivåer i sommer (geopolitisk uro), mens kredittmarginen på kommunal lånerisiko stort sett er uendret i perioden Sammensetning av låneporteføljen. Samlet lånevolum utgjør millioner kroner. Kommunens lån er etablert i Kommunalbanken, KLP og i Husbanken. Lånene er etablert etter anbudskonkurranse (gjelder ikke lån i Husbanken). Lånene er fordelt på långivere slik: Långiver 31.aug.14 andel Kommunalbanken ,92 KLP Kommunekreditt 92 0,07 Verdipapirmarkedet 0 0,00 Husbanken 27 0,02 (tall i mill.) ,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i perioden (mai - august). Det er ikke foretatt tilpasninger i låneporteføljen i 2. tertial. Løpetid på lånene. Kommunen har lang løpetid på alle lån. Kommunen kunne oppnådd noe bedre margin ved å finansiere seg kortere. Dette ville i så fall ha medført noe høyere refinansieringsrisiko. Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. 43

44 saldo utløps- Långiver dato Kommunalbanken - fast margin (+25 til 3/15) mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin desember 2037 Kommunalbanken - flytende margin mars 2037 Kommunalbanken - flytende margin mars 2031 Kommunalbanken - flytende margin desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin juni 2027 Kommunalbanken - flytende margin desember 2028 Kommunalbanken - flytende margin mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin mars 2030 Kommunalbanken - flytende margin juni 2031 Kommunalbanken - flytende margin desember 2041 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/15) mars 2040 Husbanken fast til juli 2029 Husbanken fast til januar 2022 Husbanken fast til desember 2024 Husbanken fast til april 2027 Husbanken flytende juli 2033 Husbanken fast til august 2030 Husbanken fast til desember 2032 Husbanken fast til juni 2031 Om kommunens låneportefølje. Kommunens lån har flytende rente, basert på 3M nibor og regulering hver 3. måned på IMM. I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg. Langsiktige lån i Kommunalbanken har (fortsatt) et margintillegg på 0,4 prosentpoeng (40 rentepunkter). Ved siste renteregulering (IMM juni) var 3M nibor 1,83% og med tillegg på 40 punkter gir dette en flytende rente på 2,23%. Lånene i Husbanken har pt-rente eller fastrente. For å få deler av porteføljen over på fastrente er det etablert renteswapper. Disse representerer en sikring av kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. I løpet av sommeren har lange fastrenter kommet ned på rekordlave nivåer og dette medfører at kommunens "gamle" fastrenter nå fremstår som høye. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 43% (finansreglementet åpner for inntil 80%), men nivået på de etablerte fastrentene fremstår som høy sammenlignet med nivået i dag. Utløpstidspunkt, volum og nivå på fastrentene fremgår av tabellen: Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) , ,84 5,43 3,78 4,19 4,67 3,87 4,12 4,37 4,63 3,88 4, ,45 2,54 4,16 Rød: start des 14 Blå: eksisterende fastrenter 44

45 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) Levanger kommune - Rapport pr. 2. tertial (31.aug) 2014 Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,42 år, mens rentefølsomheten ligger på 1,39 %. Fremskriving av fastrenteandel. I økonomiplanen er det lagt til grunn nye låneopptak og avdrag for de neste årene. Gitt disse forutsetningene, samt fastrenter som kommer til forfall på fremtidige tidspunkt, er det nedenfor laget en fremskriving av forholdet mellom fast og flytende rente i porteføljen. Fremskrivingen forutsetter at det ikke gjøres grep for å øke/redusere andelen fastrente. Kommunen har ingen FRA-sikringer på den flytende delen av låneporteføljen. 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0, , ,70 0,60 0,50 0,40 0,30 andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) Nedre grense for fastrenteandel Øvre grense for fastrenteandel , , ,00 0 Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement inneholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. De rekordlave nivåene på nye fastrenter som har oppstått i løpet av sommeren gjør at differansen mellom den rente kommunen betaler på sine fastrenteposisjoner - og gjeldende markedsrente - har økt. Dette medfører at overkursen for hele porteføljen, inkl Husbanklån, har økt i løpet av sommeren og ligger på 48 millioner (46 millioner pr 30. juni). Ved utløpet av rentebindingsperioden vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null). Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM (ikke Husbanken). Dette gjør at renten på flytende lån er tilnærmet markedsriktig stort sett hele tiden. Med en markedsriktig kortrente, vil markedsverdien (kursen) av kommunens lån ligge tett inn til pålydende verdi. 45

46 jan.07 nov.07 sep.08 jul.09 mai.10 mar.11 jan.12 nov.12 sep.13 jul.14 mai.15 mar.16 jan.17 nov.17 sep.18 Levanger kommune - Rapport pr. 2. tertial (31.aug) 2014 Note til regnskapet. Levanger kommune Verdivurdering renteswapper Renteswapper - motpart, kupong, kurs og verdi. Anvendt sikringsinstrument: renteswap/rentebytteavtale. Type risiko: variabilitet i kontantstrøm. Sikringsobjekt: portefølje av flytende lånemasse. Sikringseffektivitet: Meget høy. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Danske Bank 3,8400 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 5,4300 imm des , løpende kontantstrøm Nordea 3,7775 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1875 imm mar løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6700 imm jun , løpende kontantstrøm SMN1 3,8675 imm des løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar , løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar , løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des , løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun , løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des , løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko. Geopolitisk usikkerhet har skapt en del markedsuro i løpet av sommeren - med situasjonen i Midtøsten og Ukraina i fremste rekke. Russland og Vesten har innført økonomiske sanksjoner mot hverandre og dette rammer sektorer som f.eks. energi, landbruk og fisk. Forholdene har bidratt til at lange renter har kommet ned. Kommunalbanken og KLP har ikke endret marginen på sine langsiktige lån (+40 punkter) og priser dermed sine lån høyere enn det som tilbys i det korte verdipapirmarkedet. I markedet for prising av fremtidig kortrente, FRA-markedet, ser vi at markedsaktørene ikke priser inn et rentenivå høyere enn dagens nivå før mot midten av Budsjettrente 3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden 3M nibor 3M nibor forward 46

47 Levanger kommune - Rapport pr. 2. tertial (31.aug) 2014 Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Markedsrenter og egne betingelser. Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,25% ved utløpet av august (3,20% ved utløpet av 1. tertial). Differansen mellom den flytende lånerenten i Kommunalbanken (2,23%) og gjennomsnittrenten skyldes fastrenteposisjonene - som utgjør 43% av lånemassen. I markedet prises nivået på fremtidig korterente (3M nibor) fortløpende. Denne prisingen illustrerer at kortrenten forventes å bli lik dagens nivå, eller lavere, frem mot midten av Grafen illustrerer også endringene i forventninger til fremtidig kortrente som har funnet sted i løpet av sommeren. 4,00 3M nibor forward 3,50 3,00 2,50 2,00 2. tertial tertial ,50 Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Kommunen sammenligner sin lånerente med en referanserente som er relevant for kommunal risiko (graf nedenfor). Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente med en durasjon på 2,5 år. Margintillegget kommunen betaler for lånene er ikke lagt til for referanserenten, noe man må ha i mente når kurvene sammenlignes. Margintillegget har de siste årene økt med omkring 0,55 prosentpoeng, fra minus 15 rentepunkter i 2008 til pluss 40 rentepunkter nå. Dette forholdet - i tillegg til at referanserenten har fått inn de stadig lavere verdiene på ny fastrente - bidrar til at referanserenten vil vise bedre utvikling enn porteføljerenten. Kommunen må leve videre med sine etablerte fastrenter. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: 47

48 Millioner rente Levanger kommune - Rapport pr. 2. tertial (31.aug) ,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Grafen nedenfor illustrerer nivået på kommunens renteutgifter i økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere farge). Dette kalles en "stresstest" og den har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Stresstester er vanlig å lage både for låntagere og investorer. 100 Stresstest renteutgifter prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. 48

49 Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : 31. august 2014 Rapport "Forrige" : IMM juni 2014 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 43 % 43 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 57 % 57 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1,42 1,57 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 1,39 1,54 Utløpsår lengste rentebinding Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 20 % 20 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,25 % 3,25 % Anslag renteutgift 2014 (mill. kroner) 46,05 47,6 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 52,05 51,92 Innløsningsverdi rentesikring (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -3,45 % -3,3 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 0 0 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Lange fastrenter ned til rekordlave nivåer i sommer pga. internasjonal uro. Begrensningene i Finansreglementet er overholdt. Dato: signatur 49

50 Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Risiko Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk/generell markedsrisiko Usystematisk/ spesifikk risiko Finansiell risiko samlet Rapportering/ rutiner Henvisning til kapittel i Beskrivelse finansreglementet ja nei merknad Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Plassering 5, 6, 8 Lån/sikring 5, 7, 8 x Finansreglementet kap 10. Er finansreglementets bestemmelser om rapportering oppfylt? x Ja = i samsvar med finansreglement Nei = avvik fra finansreglement 50

51 ORDLISTE - forklaring til ord og uttrykk. Niborrente: interbankrente, en rente som bankene kan låne til seg imellom. Mer presist: hva de største bankene i kronemarkedet i utgangspunktet er villig til å tilby likviditet til gjennom valutabytte. Priser stilles for ulike perioder. Mest brukt er 3 mndr. IMM: internasjonale oppgjørsdatoer - 3. onsdag i hhv. mars, juni, september og desember. FRA (forward rate agreement): En FRA-kontrakt er en avtale mellom to parter om å låse rentesatsen for et lån eller en plassering for et gitt volum og en gitt periode på et fremtidig tidspunkt. Avtalen gjøres opp til gjeldende Niborrente på tidspunktet for avtalens begynnelse. Mest brukt er 3M-perioder. Det utveksles kun rentebeløp (netto) ved avregning, ingen hovedstol. Kontraktene avregnes på IMM (lik tidspunktet for renteregulering av underliggende lån). Prisen (renten) på kontrakten styres av balansepunktet der låntagere og långivere finner det attraktivt å handle. Dette balansepunktet styres igjen ut fra aktørenes forventninger til økonomisk utvikling og bl.a. Sentralbankens rentebane (prognose). Ved å sette de ulike kontraktene etter hverandre kan man finne forwardkurven - som blir markedets prising av fremtidig kortrente. Forwardkurven benyttes i sammenheng for å finne kostnaden på den flytende delen av låneporteføljen for fremtidige perioder (f.eks. økonomiplanperioden). Durasjon: Lån (og plasseringer) tilbakebetales ved forfall - og renter underveis betales på avtalte termindatoer frem til forfall. Til sammen utgjør dette lånets/plasseringens kontantstrømmer. Durasjon er den gjennomsnittlige tid (antall år) det tar før disse kontantstrømmene utveksles. Kontantstrømmene veies med størrelsen. Mer folkelig (men ikke korrekt) kan man si at durasjonen er et uttrykk for gjennomsnittlig rentebinding. Rentefølsomhet: et uttrykk som henger nært sammen med durasjon (modifisert durasjon) og gir uttrykk for hvor stor kurssvingningen (verdiendringen) på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer. Følsomheten oppgis i prosent. En rentefølsomhet på 2% betyr at et lån (eller en plassering) vil endre seg i kurs (verdi) med 2% dersom renten endres med ett prosentpoeng. Obligasjon: En obligasjon er et rentebærende, omsettelig verdipapir, gjerne lagt ut som et standardisert lån i et organisert marked, med lengre løpetid enn ett år ved utleggelse. Sertifikat: som obligasjon, men med løpetid under ett år ved utleggelse. Renteswap: (også kalt rentebytteavtale) er en kontrakt mellom to parter (f.eks en bank og kommunen) om bytte av rente. En slik avtale innebærer bytte av fast rente mot flytende/kort rente (for eksempel 3M nibor). Kommunen benytter renteswapper for å få en ønsket struktur med fast-/flytende rente i sin låneportefølje. Det utveksles ingen hovedstol i en renteswap men kun rentedifferansen (mellom fast- og flytende rente) for det avtalte volum. Nåverdien av renteswappen er null ved inngåelse. Senere vil verdien av den svinge i takt med utviklingen for markedsrenten for den avtalte perioden. Ved utløpet av perioden vil nåverdien igjen være null. Referanserente: en rente det er naturlig å sammenligne egne resultater (porteføljerenten) med (også kalt benchmarking). Stresstest: Test for å måle effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Eksempler på mulige stresstestscenarioer er 30 prosents aksjekursfall og 2 prosent renteøkning. 51

52 Kommunale foretak Notater til 2. tertial Trønderhallen Levanger KF: I 2.tertial har effekten av stengt basseng kommet inn for fullt, men det er viktig å bemerke at selskapet har kostnadskontroll selv om store deler av inntektene stopper opp. Viktig å anføre at ekstraordinært vedtak av Kommunestyret, innsparing på kr ,- mangler og at det ikke er riktig periodisering på regnskap/revisjon og renholdstjenester. Dette vil bli rettet opp nå i 3.tertial. Det er grunn til å være bekymret for videre utvikling i Bassengsaken gjør at selskapet vil gå på et betydelig tap i Reviderte viser at selskapet har hatt et inntektstap på nesten 1,5 millioner kroner. Da er det satt som forutsetning at bassenget åpner 16.oktober. Skulle arbeidet forsinkes ytterligere, forverres tapene. Nå har selskapet spart inn noe på mindre bruk av kjemikalier, rengjøring, energi og varer for videresalg, men det er på det rene at året her vil gi milliontap. Totalt er det stipulert et underskudd for foretaket på mellom 1,0 og 1,1 millioner kroner i 2014 som følge av stengt basseng. De ansatte har ikke blitt permittert i perioden. Flere av de turnusansatte har vært utplassert i andre enheter i stengningsperioden. Det er imidlertid ikke beregnet reduserte lønnskostnader på grunnlag av dette. KOSTRA Rådmannen ønsker å presentere noen tall/statistikker fra årets KOSTRA (Kommunal Statlig Rapportering). Dette er naturlig å gjøre i forbindelse med fremleggingen av rapport etter 2. tertial ettersom de endelige KOSTRA-tallene offentliggjøres i månedsskiftet juni/juli hvert år. Levanger kommune ligger sammen med Verdal og Trondheim høyt i netto lånegjeld i prosent av brutto inntekter. I disse tallene er ikke pensjonsforpliktelser med. Det er også verdt å merke seg at gjelda vil variere ut fra hvordan kommunen er organisert. Er for eksempel deler av kommunens drift (eks. bygningsmasse) organisert som et eget aksjeselskap vil ikke dette selskapets gjeld fremkomme her. 52

53 Diagrammet viser hvordan kommunens netto driftsutgifter i er fordelt mellom de ulike områdene i kommunen. Som det fremgår av diagrammet benytter Levanger kommune nærmere 80 % av ressursene til pleie/omsorg og oppvekst. Innen barnehagesektoren avviker Levanger fra øvrige kommuner. Fra å være den kommunen som brukte minst av de utvalgte sammenligningskommunene i 2010, er vi nå etter endret finansieringsform av barnehagene den kommunen som har de høyeste netto driftsutgiftene pr. innbygger i målgruppen til barnehagedrift. Dette har sammenheng med at Levanger har vesentlig høyere dekningsgrad en de andre kommunene, dette gjelder når det gjelder små barn (1-2 år) og store barn (3-5 år). Samlet for gruppen 1-5 år har Levanger en dekningsgrad på 99,7 % (til sammenligning ligger Nord-Trøndelag samlet på 94,4 % og landet uten Oslo på en dekningsgrad på 90,8 %). Det er også verdt å merke seg at i Levanger er andelen av barn i gruppen 3-5 år som har barnehageplass i forhold til antall innbyggere i samme aldersgruppe 102,2 %. Dette er forhold rådmannen vil undersøke nærmere, men noe av forklaringen er ulike telletidspunkter på innbyggertall og antall barn i barnehage. I tillegg har Levanger flere barn i barnehage fra andre kommuner enn vi har barn som benytter barnehageplass i nabokommuner. 53