Baseheimen v/tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6381

Transkript

1 Baseheimen v/tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6381 Saksbehandler: Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter. I kart vedlagt søknaden angis startpunktet til et platå i ca meters høyde, som i luftlinje ligger meter innenfor grensene for Eikesdalen landskapsvernområde. I det svært bratte terrenget er imidlertid høydeforskjellen fra startpunktet for helikoptertransporten så vidt utenfor Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 landskapsvernområdet til landingspunktet på over meter. Det fremgår av søknaden at det søkes om turer i perioden 27. juli til 28. august I brev av 17. mars 2015 videresendte Nesset kommune søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kommunen ba styret behandle søknaden etter verneforskriften, før den foretar behandling etter motorferdselregelverket. Etter spørsmål fra styret, innga Baseheimen ytterligere opplysninger i e-post av 22. april Det fremgår av svaret at omfanget av utstyr/personell er så stort at det kreves åtte landinger per filmdag. 25 flygninger angis som et absolutt minimum. Det framgår videre at de planlegger å montere en katapult som skal skyte ut Jetmennene. På bakgrunn av den antatte saksbehandlingstida, ble det samtidig gitt uttrykk for at prosjektet ikke kunne gjennomføres som planlagt i Søker endret derfor søknaden til å gjelde samme periode i I sin innstilling til styret tilrådde forvalter at søknaden ble avslått. Det ble i tilrådninga vist til at en eventuell tillatelse måtte hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48 første ledd første alternativ. Det ble påpekt at eventuell forstyrrelse av villrein ville være til skade for verneformålet. I henhold til tilgjengelig kunnskapsgrunnlag bruker villreinen området rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet i august. Forvalter mente likevel påvirkninga på reinen ikke medførte at en tillatelse var i strid med verneformålet. Forvalter mente likevel søknaden måtte avslås, det ble vist til at det var snakk om aktivitet langt utenfor det naturmangfoldloven 48 var ment å fange opp. Det ble videre vist til at en tillatelse kunne gi uheldig presedens. Det ble også vist til at retningslinjene i forvaltningsplanen tilsa at det ikke skulle gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med ekstremsport. I vedtak av 11. juni 2015 ga nasjonalparkstyret tillatelse til inntil 30 landinger med helikopter innenfor Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i perioden fram til 20. august. Dispensasjonen ble begrunnet med at konfliktene med verneverdiene etter styrets mening var små, at styret oppfattet det slik at det skulle legges mindre vekt på presedenshensyn i landskapsvernområder enn ved andre verneformer og at tiltaket ville gi positive PR-effekter i tråd med nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder og nasjonal reiselivssatsing. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Eikesdal sameige, Snøhetta villreinutvalg og Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø. Fylkesmannen i Møre og Romsdal ga i sin klage uttrykk for at det kan være et visst spillerom for å tillate landing med helikopter i forbindelse med produksjon av film og fotomaterialet, men at dette burde reserveres til prosjekter som har direkte tilknytning til verneområdet. I dette tilfellet mente det var flyforsøket med jetmotordrevet vinge som var hovedfokus. Det ble videre vist til at området rundt Katthammaren er registrert som helårsbeite for villrein, og at helikopterflyging kan forstyrre villreinen. Eikesdal sameige poengterte i sin klage at det ikke hadde fått spørsmål om det som grunneier tillot landingene. Sameiet peker videre på at det kan være mye rein rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i tida rundt jaktstart 20. august. Sameiet ønsker ikke helikopterflyginger i et omfang som omsøkt så nært inn til reinsjakta. Sameiet ønsket primært at vedtaket ble omgjort i samsvar 2

3 med tilrådninga fra saksbehandler, sekundært at antall tillatte landinger ble redusert og at flygninga måtte avsluttes seinest 15. august. Villreinutvalget for Snøhetta viste i sin klage i stor grad til de samme hensyn som Eikesdalen sameige hadde framhevet. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø viste i sin klage til at det i henhold til en forskningsrapport fra 2013 var urovekkende store utfordringer med menneskelig aktivitet og forstyrrelse av villrein flere steder i Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda merket seg rapportens anbefaling om å hindre økt bruk og ferdsel i viktige funksjonsområder i de kritiske sesongene. Det ble videre pekt på at kommende klimaendringer antas å forverre beiteforholdene for reinen. Villreinnemnda viste videre til at GPS-sporinger viste at to merkede simler befant seg i området rundt Katthammaren i begynnelsen av august Disse var sannsynligvis del av større fostringsflokker. Villreinnemnda viste videre til at forskningsrapport viste at villreinen i Snøhetta hadde den lengste støkkdistansen av alle undersøkte bestander i Norge, og at omfanget av flygninger medførte at villreinen kunne forstyrres i en lengre periode. Villreinnemnda mente derfor flygningene ikke burde gjennomføres dersom det var rein i området. I ny innstilling fra forvalter framkom det at søker hadde funnet en alternativ lokalisering i Stranda kommune, der kommunen allerede hadde gitt tillatelse. Søker ønsket likevel primært å gjennomføre flygningene i Eikesdalen. Ut i fra dette og at opplysningene i klagene kunne tilsi at villreinen ble mer forstyrret enn lagt til grunn i det opprinnelige vedtaket anbefalte forvalter at klagene ble tatt til følge. Forvalter la i anbefalinga til grunn at aktiviteten «falt utenfor rammen for verneformålet». I vedtak av 28. september 2015 omgjorde styret vedtaket ved at antallet tillate landinger er redusert til 20 og at flygninga må skje i perioden 15. juli til 15. august. Det blir videre blant annet stilt vilkår om at det skal vises tilbørlig hensyn til vilt og at flyruta så vidt mulig skal legges utenom områder med villrein. Det blir videre stilt vilkår om at innehaver av tillatelsen skal følge eventuelle anvisninger fra nasjonalparkstyret, Statens naturoppsyn eller fjelloppsynet. Nasjonalparkstyret la til grunn at effekten for villrein vil være liten når flyging avsluttes fem dager før jaktstart og at effektene for rovfugl var små når tiltaket gjennomføres etter 15. juli. I brev av 22. oktober 2015 påklagde Fylkesmannen i Møre og Romsdal det nye vedtaket. Det ble vist til at også 20 landinger etter Fylkesmannens syn var mer enn det som burde tillates. Nasjonalparkstyret besluttet i møte 7. desember 2015 å opprettholde vedtaket. Rettslige utgangspunkter Etter forvaltningsloven 28 kan part eller annen med rettslig klageinteresse i saken klage på et enkeltvedtak. Ved delegeringsvedtak 23. januar 2015 er Miljødirektoratet gitt myndighet som klageorgan for vedtak fattet av verneområdestyrer. Dersom en klage fører frem, kan klageinstansen treffe nytt vedtak i saken, eller oppheve det opprinnelige vedtaket og sende saken til ny behandling i underinstansen. 3

4 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet som del av vedtak om verneplan for Dovrefjell. I foredraget til kronprinsregentens resolusjon, framkommer det at formålet med verneplanen er bevare et stort sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde. Videre har det vært et mål å ta vare på et høyfjellsøkosystem med naturlig biologisk mangfold, samt å ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø. Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 2 angir at formålet med dette landskapsvernområdet blant annet er «å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, med tilhørende planteliv og dyreliv, der kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk stedvis utgjør en del av landskapets egenart». Formålet er videre også å «ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier ved Eikesdalsvatnet». Etter naturmangfoldloven 36 innebærer verneformen landskapsvernområde at det ikke må gjennomføres tiltak som «alene eller sammen med andre tiltak kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig». Det følger videre av bestemmelsen at verneforskriften kan gi bestemmelser om «ferdsel som ikke skjer til fots». Verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområdet 3 nr. 5.1 forbyr i utgangspunktet landing med luftfartøy innenfor verneområdet. 3 nr. 5.2 og 5.3 inneholder direkte unntak og hjemler for dispensasjon fra forbudet. Naturmangfoldloven 48 gir videre forvaltningsmyndigheten en generell adgang til å gi dispensasjoner fra vernevedtak blant annet dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Uttrykket verneverdiene sikter både til de verdiene som er formålet med vernet og til andre verneverdige naturverdier som gjør seg gjeldende på vedtakstidspunktet. I forarbeidene til loven framgår det at bruken av ordet «nevneverdig» innebærer at adgangen til dispensasjon er snever. Siktemålet er at vernevedtaket ikke uthules av dispensasjoner, og gir en klar anvisning om at hensynet til verneverdiene skal være overordnet andre hensyn. 48 angir videre to alternative vilkår som kan gi grunnlag for dispensasjon, nemlig at enten sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnshensyn gjør dispensasjonen nødvendig. Forvaltningsmyndigheten kan ikke gi dispensasjon, med mindre ett av vilkårene er oppfylt. Søker har imidlertid aldri krav på å få dispensasjon. Er et av vilkårene oppfylt, er det opp til forvaltningsmyndighetens skjønn om tillatelse skal gis. Dette skjønnet er imidlertid ikke fritt i den forstand at forvaltningsmyndigheten i ethvert tilfelle kan komme til det resultatet den ønsker. Vurderinga må foretas innenfor rammen av alminnelige forvaltningsrettslige regler og retningslinjer og instrukser fra overordnet myndighet, slik disse er kommet til uttrykk i veiledere, rundskriv og tidligere klageavgjørelser. Det alminnelige forbudet mot å fatte vilkårlige avgjørelser innebærer videre en viss begrensning i hvor mye enkelte hensyn kan vektlegges i vurderinga. Etter naturmangfoldloven 7, skal videre miljørettsprinsippene i lovens 8-12, i den grad de er relevante i saken, legges til grunn som retningslinjer ved alle vedtak som berører naturmangfoldet. Miljødirektoratets vurdering De planlagte landingene med helikopter er i strid med verneforskriftens forbud mot landing med luftfartøy. Unntakene i forskriften 3 nr. 5.2 kommer ikke til anvendelse, og flygningene faller 4

5 heller ikke inn under noen av de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i 3 nr Spørsmålsstillinga er dermed om det kan gis tillatelse etter den generelle dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldloven 48, og om slik tillatelse i tilfelle bør gis. Miljødirektoratet vurderer det slik at helikopterferdselen er den helt dominerende påvirkninga på verneverdiene. På bakgrunn av vårt resultat i saken, finner vi da ikke grunn til å ta endelig stilling til om også utskytinga og landinga med fallskjerm er i strid med motorferdselforbudet, eller om det å sette opp katapulten rammes av forbudet mot tiltak som vesentlig kan endre landskapets karakter og særpreg. På bakgrunn av klagen fra Eikesdal sameige vil Miljødirektoratet innledningsvis understreke at dispensasjonen fra nasjonalparkstyret, bare innebærer at styret gjør unntak fra verneforskriftens forbud mot landing med helikopter. Eventuelle andre rettslige hindre for å lande, som for eksempel grunneierens rett til å nekte motorferdsel på eiendommen, påvirkes ikke av dispensasjonen. Dersom Eikesdal sameige ikke ønsker helikopterlandingene på sin eiendom, er det dermed sameiets fulle rett å nekte dette. Nasjonalparkstyret har som nevnt gitt tillatelse til 20 landinger med helikopter i perioden 15. juli til 15 august Miljødirektoratet vil her for ordens skyld påpeke at antallet tillatte landinger er lavere enn det søker har oppgitt som et absolutt minimum for at prosjektet skal gjennomføres. Tidsperioden er også vesentlig forskjøvet i forhold til det som ble omsøkt. Søker har imidlertid ikke klagd på vedtaket, og Miljødirektoratet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på betydninga av endringene. Det første spørsmålet i saken blir dermed om en dispensasjon til 20 landinger med helikopter på Katthammaren i perioden 15. juli til 15. august vil være i strid med verneformålet eller påvirke verneverdiene nevneverdig. Som nevnt over er villreinen en sentral verneverdi i områdene inkludert i verneplanen for Dovrefjell. Katthammaren ligger innenfor område angitt som leveområde for villrein i Naturbase. Sporing av GPS-merket rein utført av NINA viser at området brukes som beiteområde i den aktuelle perioden. Eikesdal sameige uttaler i sin klage også at det erfaringsmessig er mye rein i området rundt Kjøttåbotnen sørøst for Katthammaren i denne perioden. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at både vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap tilsier at det er stor sannsynlighet for at det befinner seg rein i området i den perioden tillatelsen gjelder. Miljødirektoratet legger videre til grunn at villreinen kan reagere på helikoptertrafikk ved flukt/unnvikelse. Spørsmålet blir da om reaksjonen på en helikoptertrafikk av det omfang styrets tillatelse åpner for, medfører at villreinen påvirkes «nevneverdig». Som nevnt over skal det være en ganske snever adgang til dispensasjon. Vernevedtaket skal ikke uthules gjennom omfattende dispensasjoner og hensynet til verneverdiene skal være overordnet næringsinteresser. Selv om vi legger til grunn at helikoptertrafikken det åpnes for i dispensasjonen ikke vil medføre noen varig negativ påvirkning av reinstammen i området, mener Miljødirektoratet en trafikk av dette omfanget over en relativ lang periode må regnes som en nevneverdig påvirkning på verneverdiene. Vi legger i den anledning også vekt på at økt motorisert ferdsel i foredraget til 5

6 kronprinsregentens resolusjon blir framhevet som en trussel mot verneverdiene, og at en dispensasjon av det omfang som her er gitt må ses på som en uthuling av forbudet mot motorisert ferdsel i verneområdet. Miljødirektoratet legger dermed til grunn at vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven 48 ikke er oppfylt. Det kan da ikke gis tillatelse i saken. Vi finner på dette grunnlag ikke grunn til å gå inn på om det ut i fra ei skjønnsmessig vurdering bør gis tillatelse. På bakgrunn av det ovennevnte fatter Miljødirektoratet følgende vedtak Miljødirektoratet avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter i forbindelse med filmprosjekt. Klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal er dermed tatt til følge. Dette vedtaket kan ikke påklages, se forvaltningsloven 28 tredje ledd. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein direktør naturavdelinga Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks LILLEHAMMER Nesset kommune Kommunehuset 6460 Eidsvåg I Romsdal Eikesdal sameige 6472 EIKESDAL Snøhetta villreinutvalg postboks SUNNDALSØRA Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,Post boks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM 6