Nina Tesaker takker foreløpig for seg i Japan. Glimt fra jubileumsmøte. Fra Vegårshei til Kina

Transkript

1 Nina Tesaker takker foreløpig for seg i Japan Glimt fra jubileumsmøte Fra Vegårshei til Kina Organ for Evangelisk Orientmisjon Nummer Årgang

2 Leder Andakt Sennepsfrøet 120 år men vi ser fremover! Det er godt å være stille og vente på Herren Etter en fin jubileumsfeiring i juni med mye historie og tilbakeblikk, er nå blikket og oppmerksomheten rettet mot fremtiden og oppgavene og utfordringene som ligger foran. Herrens kall og løfter, står ved lag fortsatt ja til evig tid! Det er over 56 år siden vi startet vårt arbeid i Japan og mye lenger siden vi startet i Kina. Arbeidet har endret seg mye på disse årene, både i Kina og i Japan. I Kina vil vi fortsette være i de samarbeids kanalene som åpner muligheter for oss, og her er mange spennende muligheter, til tross for mange utfordringer. Vi ser at vårt arbeid skaper forandring, og det er inspirerende. Arbeidet i Japan har fra starten vært basert på menighetsplanting, noe som resulterte i en rekke menigheter, som fortsatt lever og virker. I mange år har det vært stille rundt menighetsplanting, men nå har Herren minnet som om å gå videre, og vi er spent på Hans ledelse i tiden som ligger foran. tidligere Den Norske Kinamisjon, er en felleskristen misjonsorganisasjon grunnlagt i 1889, som i lydighet mot Jesu misjonsbefaling har som oppgave å utbre Guds rike blant Østens folkeslag og i andre områder Gud måtte lede til. Forsidebilde - Yngst og eldst i Orientmisjonen. Aslaug Brustad (98) og Nina Tesaker (24) på jubileumsmøte 13. juni I kristne media har det denne sommeren vært satt lys på manglende misjonsengasjement i Japan, og mangel på misjonærer. Det kan være mange grunner for det. Mangel på synlige resultater og høye kostnader, kan være noen grunner. For Evangelisk Orientmisjon er Japan svært viktig fortsatt, derfor stiller vi oss åpne for Herrens ledelse for vår fremtid i Japan. De siste årene har vi satset på å nå ungdomsgrupper, som ikke har vært nådd av andre. Dette arbeidet har vært krevende, men svært inspirerende og givende. Årgang: 93 Utkommer: 6 nummer i året Ansvarlig redaktør: Andreas Håvik e-post: andreas@eom.no Informasjonsleder: Roald Føreland e-post: roald@eom.no Tlf: Trykk: Birkeland trykkeri Layout: Xpresso Media e-post: post@xpresso.no Postboks 5369 Majorstua 0304 Oslo Tlf: eom@eom.no Bankgiro: Org.nr: Dessverre opplevde vi nå i vår at vårt prosjekt Lighthouse måtte avsluttes i den form det hadde. Men, dette er et så viktig arbeid for oss at vi vil videreføre det, gjerne i en ny form, etter hva som er behovet der og da og på lenger sikt. Der er store områder i Japan som fortsatt ikke har noen kristent arbeid, så behovene er enorme. Med et folketall som er 25 ganger større enn Norges, og et, etter forholdene, lavt antall evangelisk kristne, sier det seg selv at her må arbeidet intensiveres! Det er Guds nåde at Han har latt oss virke i disse 120 årene, og Hans omsorg har gitt mennesker med kall, både til å reise ut, men også til å virke her hjemme i forbønn og med penger, og med Herrens velsignelse er midlene kommet inn og videreplantet på misjonsfeltene. Derfor ser vi fremover med stor forventing til Han som av nåde har kalt, av nåde har latt oss så, vanne, plante, og av nåde har Han gitt vekst. Vi har ikke sett alle resultatene, men Herren har sagt at ordet som er plantet er spiredyktig, og det stoler vi på, så står Han fortsatt for veksten og livet. Margot Sjøen Doris Brekkå Helge Flå Arild Nordlie Ivan Wiik David Husvik Nina heter ei av de tøffeste jentene jeg vet om. For noen år siden var hun på team i Japan. Hun var bare 19 om jeg ikke husker feil. Yngre enn de andre på teamet og eneste jente. Jeg husker hun følte seg litt utafor de første dagene. Ba om at Gud måtte gi henne en japansk venn. Da teamet dro hjem var det ingen som hadde det tøffere enn Nina. Hun hadde fått så mange gode venner. E-street Club (esc) som vi drev på den tiden var stappfullt siste kveld/natt. Nina sine venner skulle si farvel. Nina dro hjem til Oslo. Tidlig høsten -04 fikk hun drømmejobben sin i NRK. Fast stilling. Men, nei det var noe Nina bare måtte og ville gjøre. Bli Japan misjonær! Det var ingen vei utenom. November -04 var hun på plass i Japan og ble en del av vår lille stab på esc. Vi for vår del var i ferd med å avslutte mange år ute. Nina viste hun ville bli eneste norske i dette arbeidet om ikke lenge. Gjennom Nina forstod de japanerne som var med i lederskapet at Gud ønsket at de skulle gjøre noe nytt. Etablere en cafe, et kulturhus og en scene. Det er viktig å gå videre i kallet Herren Men én ting legger jeg meg på sinne, har gitt, men det er også viktig å være Av Da vi dro hjem i mai gikk Nina og de derfor har jeg håp: i Hans ledelse for oppnå vekst. Vi har Andreas Håvik andre i gang. Uten penger og særlig Herrens miskunn er ikke forbi, hans sådd, plantet og vannet, men det er erfaring i gang med et helt nytt prosjekt. barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny Han som gir vekst. De opplevde Gud gav dem et kall til hver morgen, stor er din trofasthet. Jeg å gjøre noe for ungdommene i byen. sier: Herren er min lodd, derfor står mitt Skatere, rappere, punkere, rockere. Jesus var en ungdom som gikk i lære håp til Ham. Herren er god mot dem Evangelisk Orientmisjon Asias Millioner Kontor og ekspedisjon Styret Et halvt års dugnad måtte til før Nina hos sin far og ble snekkersønnen. Jesus som venter på ham og søker ham. 2 Evangelisk Orientmisjon (EOM)- Organ for Evangelisk Orientmisjon Slemdalsveien 1 Styreformann: Trygve Jordan og gjengen kunne åpne dørene på og disiplene var stadig omringet av Det er godt å være stille og vente på 3 Lighthouse. Ja, de laget er fyrtårn i en mørk verden. Noe som mennesker kunne se til for å finne lys, varme og omsorg. 60 mennesker var innom på åpningsdagen. Staben, Nina og 7 andre hadde gjort en utrolig jobb. En jobb mange ikke hadde trodd var mulig, men som mange håpet de ville lykkes med. Mange hadde bedt. Men, så dager etter åpningen ser jeg Nina skrive på bloggen sin at jeg klarer det ikke, det blir for tungt å bære dette arbeidet, jeg er sliten og trøtt, vil helst hjem. Hva hadde skjedd? Nina er ei av de tøffeste jentene jeg vet sa jeg innledningsvis. Hvorfor? Fordi hun tør å være seg selv, å si ting som hun opplever det. Også det negative. Fordi hun så til de grader legger gir livet sitt til Jesus. Og fordi hun har så mye å lære meg og deg om hvordan vi lever og møter en ny dag og nye utfordringer. Hun kaller Jesus for bestevennen sin i alle sammenhenger. Jesus - sann Gud, men også et sant menneske. Jesus var et barn - helt avhengig av sin mor Maria. folk og Jesus kunne kjenne seg utmattet, trøtt og sliten og trengte å hvile. Jesus ber før korsfestelsen. Han kjenner seg engstelig og redd. Jesus led smerte og døde. Men, graven Jesus ble lagt i ble ikke hans siste hvilested. Han oppstod! Han fant en vei ut av lidelsen og døden. Det er en seier, det er et håp. Når vi møter motgang og vanskeligheter kan vi alle finne trøst og styrke i at Jesus både var og er et menneske slik som oss. Han har gått den samme veien, kjent den samme smerten. Når han kaller oss til tjeneste forstår han de utfordringer vi møter. Men, mer enn dette vil han gi oss del i hans kraft og bringe sitt arbeid fremover etter sin plan og vilje om vi er villige til å slippe Han til i våre liv. hjelp fra Herren. Klagesangene Av Øyvind Haraldseid pastor i Drammen Misjonsmenighet, og tidligere misjonær i Japan

3 Misjon Japan Takk for denne gang Noen bilder fra Ninas tid på Lighthouse Jeg sitter nå i mitt nye hjem i Oslo og tenker tilbake på de siste 4 årene. Fra Gud sa til meg Nina, hvis du vil, så ønsker jeg at du skal dra til Japan, til Iwaki, og jeg lover deg, drar du, så drar du ikke alene, men jeg er på siden din, og jeg lover deg at du vil ikke angre... alt er klart, du må bare gå... Og jeg dro, skulle jo bare være 6 måneder til ett år... men så ble det sannelig 3 og et halvt år. Fra jeg var 6 år gammel til 3 måneder før jeg dro var det en ting jeg var helt sikker på, og det var at jeg aldri skulle bli misjonær og dra til et annet land... Jeg var HELT sikker... Men så feil kan man ta. Gud vet virkelig best hva som er Hans plan for livet vårt og hva som er best for oss, og Han overrasker stadig. Jeg skulle jo lissom til Japan å gi noe... Men jeg må si det at nå sitter jeg her og kjenner at jeg har jo bare fått og fått...jeg føler meg så velsignet. Jesus har stått på min side hver eneste dag... Jeg ante jo ikke hva Gud hadde planlagt for meg der nede, jeg kjente bare at det var noe som lå på hjertet mitt som jeg måtte til Japan for å finne ut av. Og Gud har ledet meg hver dag, til jenta i butikken som gledet meg og gjorde min dag fargerik og siden fortalte hun hadde slitt med selvmords tanker som etter besøkene på Lighthouse litt etter litt hadde sluppet taket. Mannen som alltid fikk meg til å smile og føle meg verdifull, som var uten familie og takket meg for at jeg brakte med meg venner til han... Jeg vet ikke hvordan Jesus har arbeidet 4 når vi har gått der sammen på veien, stormer i hjertet.. Det at det stormer men jeg håper og ber om at frø er sådd 5 i god jord og at Jesus har alle som jeg har fått møte trygt i sine hender. Da jeg først dro ut, ante jeg ikke hva Gud ville bruke meg til, ting gikk jo så fort, jeg hadde jo ikke engang tatt et lite språk kurs... Jeg tenkte på misjonærer som drar til Afrika og hjelper til økonomisk og kommer med arbeidskraft, på misjonærer som bygger brønner for at befolkningen skal få rent vann, på skole bygging, og barnearbeid i slummen.. Men Japan, hva er Japanernes behov? Hva har jeg å komme med? Gud har beriket meg med glede, det vet jeg, jeg har en visshet om at Jesus har alle bekymringer i hans hender, og han elsker meg som jeg er, og jeg trenger ikke noen maske når jeg står framfor Gud, jeg kan få være meg selv fullt og helt. Han har alltid tid for meg selv om alle andre har det travelt. Jeg har fått en fred i hjertet som overgår alt. (Joh. 14:27 og Fil:4:7) Det er det jeg har å komme med, tenkte jeg. Japan er et travelt land, presset er stort, det stormer omkring og det omkring, kan man kanskje ikke gjøre så mye med, men Japan trenger fred inni hjertet tenker jeg... og den freden kan Jesus bringe. Jeg tror det er en tid for alt. Og nå er tiden for at noe nytt skal spire frem. Og jeg er spent på hva det er. Gud har kontrollen og det er trygt å tenke på. Takk alle dere som har bedt for meg gjennom den tiden jeg har vært i Japan. Takk for all støtte vi har fått i arbeidet med Lighthouse og muligheten til å nå ut med Jesu glede og fred til mennesker Gud har ledet oss til. Japan vil alltid ligge på hjertet mitt, og det vet jeg at det er mange av dere som har gått før meg som også føler, så la oss bare fortsette og be for alle disse fantastiske menneskene i dette fantastiske landet som Gud har skapt. Og med dette sier jeg bare takk for denne gang;) Superstortkjempe smil og peace-tegn fra meg Nina-san Om Lighthouse Lighthouse har vært et lavterskeltilbud til japansk ungdom i Iwaki. Kafeen har hatt mange hundre besøkende i løpet av de siste årene og målet er at mennesker skal kunne komme og være seg selv. Et sted: hvor de kan bli sett og hørt hvor kreativitet skal kunne vokse hvor de kan finne kjærlighet og en fred de ikke kan finne andre steder. Her har det blitt drevet engelskundervisning, konserter, sosiale tiltak og gudstjenestetilbud. EOM har støttet prosjektet, men det er verd å merke seg at det har vært en betydelig dugnadsinnsats og støtte fra lokale menigheter. Lighthouse blir lagt ned i sin nåværende form, men vil drives videre i regi av vår hovedsamarbeidspartner i Japan, Tairakirken.

4 Kina Fra Vegårshei til Kina Fakta om Anne Skollenborg 10 dager sist høst fikk en gruppe med tilknytning til Guds Menighet Vegårshei besøke det indre Kina og gå i fotspor til noen av misjonspionerene. For over 100 år siden, i 1903, kom en ung kvinne fra Vegårshei, Anne Skollenborg, til Gansuprovinsen i indre Kina. Det skulle bli starten på et langt virke. Hun var utsendt gjennom Skandinavisk Alliansemisjon, men ble underholdt av Guds Menighet Vegårshei. Bare avbrutt av to kortere perioder hjemme, i 1912 og 1929, fikk hun virke helt fram til 1938 da hun kom hjem for godt. Senere var det tanken at to andre fra menigheten på Vegårshei, Tamara og Eirik Flaten, skulle virke videre i det indre Kina. Men revolusjonen på slutten av 1940 tallet gjorde at alle misjonærer ble vist bort fra landet og Flatens fikk således en veldig kort periode i Kina. Reisen i 2004 ble gjennomført i forståelse med provinsens kristne råd og rådet for de religiøse saker i distriktet. Og det ble en spennende reise. Vi møtte menighetsliv både i Xian og Lanzhou, men aller mest inntrykk gjorde møtet med menigheten i Jingning. Her var hjertevarme og Jesus-begeistring. Dette til tross for svært enkle og fattige forhold for de fleste. Kirka var liten og fasilitetene små. Men med bilder og annet materiale vi hadde samlet var vi med å gi dem noe av sin lokale historie. Og vi møtte til og med folk som husket Anne. Dette besøket ga oss kontakter som gjorde at vi i 2007 fikk gjenvisitt til Norge og Vegårshei av 3 personer. Noe som igjen resulterte i inspirerte mennesker i tilknytning til Guds Menighet Vegårshei og distriktet omkring. Full kirke. Selv om Skollenborg levde med Kina i tankene helt til sin død i 1958, var kontakten brutt. Slik skulle det bli i mange år. Da Guds Menighet Vegårshei feiret 100 års jubileum i forbindelse vember reiste derfor 24 personer igjen 1929). Sist høst, i månedsskiftet oktober/no- Hjemme to ganger (1912 og med Skollenborgs utsendelse hadde til Kina og til Gansu-provinsen. En turisttur med de tradisjonelle Kina-målene Men for en forsamling! Vi ble møtt med Etter to netter her bar det videre over et menigheten besøk av misjonær Johan Virket i indre Kina i Gansu provinsen. Først i området rundt Pingliang, Tidemann Johansen. Johansen som var ble det, men også så mye mer. Vi kom klapp og sang. Til og med en egen stort fjellparti til en større by, Pingliang. oppvokst i Kina og var tidligere Taiwanmisjonær hadde flere kontakter i Kina. I var sterke og sangen inderlig. Til tross vi mener å ha fått forståelse for at dette skikkelig utenfor allfarvei. sang for anledningen. Vitnesbyrdene Her vet vi også at Anne hadde vært, og siden 1921 i byen Jingning. et samarbeid med han ble det derfor til Første stopp var byen Lanzhou, hovedstaden i Gansu-provinsen. Denne byen gjennom tolk, kjente vi på en inderlig kristne virksomheten som ble drevet i Var spesielt sammen med Jennie for mangel på kommunikasjon utenom var et utgangspunkt for mye av den at et besøk til Gansu-provinsen ble planlagt og i 2004 reiste han sammen med ligger ca midt inne i Kina og du ser samhørighet. Tror mange av oss kjente dette området fra rundt 1900 tallet. De Wedicson og Anna Madsen. 3 personer fra menigheten til provinsen. navnet ofte på værmeldinger fra Kina. enheten i Jesus sterkere enn vi noen hadde en del historisk materiale som Med utgangspunkt i et visittkort til Her traff vi våre tre venner som i fjor var gang hadde kjent før. også var veldig interessant. Kom hjem i 1938 og bosatte seg Skollen borg visste vi at hun hadde vært på besøk til Norge og menigheten vår. på Skollenborg. stasjonert i byen Jingning. Lokalene var som sagt små og mange Så gikk turen videre med nok en bussreise, 5-6 timer, til byen Xian. Til besøk Døde 4. februar Lanzhou er en skikkelig sto utenfor og kikket inn gjennom vinduene. Midt i møtelokalet var det ovn til i terakotta-museet, videre til Beijing og I Jingning, Gansu-provinsen storby og det bar også 6 menigheten her preg av. 2 å fyre i. Trø-orgelet var av det gamle både muren, himmelske freds plass og 7 gudstjenester på søndag samlet ca 2000 mennesker på hver. I tillegg hadde det vært ca 400 på gudstjeneste på lørdag. Våre norgesbesøkende venner står virkelig i en stor og rik sammenheng her der stadig folk blir lagt til menighet. Etter en helg i denne byen bar det videre i buss til Jingning. Til stor positiv overraskelse ble vi her innlosjert på byens flotte hotell som er bygd opp nettopp på den tomta der misjonsstasjonen en gang lå. Det ble svært spesielt. Vi visste at nettopp her hadde menighetens misjonær, Anne Skollenborg, bodd siste delen av sin misjonærperiode, sannsynligvis fra ca 1921 til Og så ble det et møte med menigheten her som jeg tror satte spor i oss alle. Kirkebygget er enkelt og forholdsvis lite. slaget. Men hjertene var varme. Og mange husket det hadde vært besøk fra Norge også for 4 år siden. Vi tror det også denne gangen ble til en inspirasjon både for vi som kom på besøk og de som fikk besøket. Og etter samtaler med de ledende i menigheten senere på kvelden tror jeg det ble lagt ned et ansvar på oss i Guds Menighet at denne menigheten her i Jingning skal vi fortsette å støtte. Både gjennom bønn og besøk, men også med midler til en ny kirke. De trenger det absolutt. Vi kommer til å komme tilbake med mer om dette siden, men benytt anledningen når du treffer noen av turdeltakerne til å utfordre dem til å fortelle fra dette besøket i Jingning - stedet der Anne Skollenborg var med å starte kristen virksomhet for mange år siden. Jingning ligger i et svært fattig område og Kinas moderne utvikling hadde nok ikke nådd så langt her som mange andre steder. Vi hadde her en spesiell oppfølging fra myndighetenes side som var både spennende og kan hende også litt ubehagelig. Men gode håndtrykk ved avreise gjør at vi tror vi er velkommen tilbake. silkemarked. Men for de fleste av oss tror jeg det var møtet med de kristne i Gansu-provinsen som satte dypeste spor. Vi turdeltakere har som enkeltpersoner knyttet sterke bånd til det kinesiske folk og deres land, og som menighet Født på Skollenborg i Vegårshei Tok skredderlære i Risør. Etter Fredrik Fransons besøk på Vegårshei tok hun imot kallet til å bli misjonær. Gikk ett kurs på Baxters Bibelsskole i England. Innviet til misjonær 6. juni 1902 med utreise kort tid etter. Etter en noe turbulent reise via Amerika kom hun til indre Kina i november Var på feltet til Skandinavisk Allianse Misjon, men underholdt fult ut av Guds Menighet Vegårshei. håper jeg vi kan være med å hjelpe til så enda flere får høre om Jesus og kan leve ut sin tro og gi sitt vitnesbyrd videre. Av Knut Sunde pastor for Guds Menighet Vegårshei

5 Årsmøtet Kina Glimt fra årsmøte Lørdag 13. juni var det duket for jubileumsmøte på Misjonskirken på Majorstua. 120 år siden Kina-misjonen startet sin virksomhet. Hovedtalere var James Hudson Taylor IV og Yoshiyuki Yoshida. I tillegg var det hilsener fra tidligere misjonærer Aslaug Brustad, Nina Tesaker, Kjell og Reidun Harjo. Andreas Håvik og gjestetaler James Hudson Taylor En hel delegasjon med gjester fra Japan var også til stede, hvorav pastor Shunpei Inomata kom med hilsen. Det ble en inspirerende samling der mer enn 100 misjonsvenner fikk del i et variert program. Hovedtema for jubileumsmøte var gi det videre og styreformann Fremdeles 1,2 milli arder Trygve Jordan var tydelig på at for vår gamle misjon er det viktig å se fremover og fortsette å dele evangeliet primært til unådde grupper. Vi skal være åpne for nye strategier og å gå inn i de gjerningene Herren har lagt foran oss også i fremtiden. Spesielt rørende var det da Nina Tesaker på en følelsesmessig måte takket for seg etter tre og et halvt års tjeneste i ungdomsprosjektet Lighthouse. Japansk delegasjon på Årsmøte kinesere som ikke er kristne - et intervju med James Hudson Taylor Selv om Kina har opplevd verdenshistoriens største kirkevekst, er det fremdeles mer enn 90 prosent av befolkningen som ikke er kristne. Denne påminnelsen kommer fra James Hudson Taylor IV, tippolderbarn til mannen som startet China Inland Mission. Kjell Harjo Inger Johanne Jørgenrud, Frank Kongstein og Nina Tesaker - gamle og unge Japan-misjonærer Tema for hans foredrag på jubileumsmøte var Hva Gud gjør i Kina i dag. Han begynt med et historisk tilbakeblikk og fortalte engasjert om den store vekkelsen i Kina samt utfordringene for misjonsvirksomheten videre. - Det er fremdeles mange hundre millioner - Det er mer frihet i Kina i dag enn kinesere som er uberørt med evan- for 20 år siden. Men i fjor var det et geliet og en av nøklene for å nå videre vanskelig år på grunn av tilstramninger ut er å motivere kinesiske menigheter til i forbindelse med OL. I år er det også 8 å dele evangeliet med resten av befolk- et vanskelig år av flere grunner. Det er organisasjonen Areopagos og China- 9 ningen. Her må det vises kreativitet og visdom. Det er minst 400 forskjellige minoritetsgrupper i Kina og mange av disse har ikke et kristent vitne blant seg. Bibelen må oversettes til flere språk for å nå lengre ut. Hudson Taylor jobber til daglig med rekruttering av misjonærer til OMF (Overseas Missionary Fellowship), tidligere China Inland Mission. De har mer enn 1000 misjonærer i 8 asiatiske land. En interessant utvikling de senere årene er at det er flere og flere asiatiske misjonærkandidater. 60 år siden revolusjonen, det er 50 år siden Tibet ble underlagt kinesisk herredømme og det 20 år siden massakren på den himmelske freds plass. Kinesiske myndigheter er veldig redde for alle former for opposisjon og slår hardt ned på selv de minste tendenser til sosial uro. De har skapt et gjennomkontroll ert samfunn og dette rammer også de kristne, spesielt i de uregistrerte husmenighetene. Foruten å tale på jubileumsmøtet, talte James Hudson Taylor i Misjonssalen i Oslo og på det tradisjonsrike misjonsstevne på Trøgstad. Hans kone Mimi deltok på møtene med sang og det var en stor velsignelse. Ekteparet benyttet også anledningen til å besøke misjons- instituttet på Fjellhaug. Hudson Taylor var imponert over den store misjonsinnsatsen fra Norge før 1949.

6 12. juli Bønn Støt tepar tnere juli gikk unge uighurer i jobbene. Uighurenes språk var voldelige, men fordi demonstrasjonstog i Urumqi, fjernes fra skolene. Uighurer myndighetene favoriserer byen hvor vi bodde i fem år. som studerer ved universitet dem. Noen gikk med det kinesiske eller er lærere der nektes å flagget i hånden som for å si: utføre sin egen religion, gi oss de rettighetene vi har islam. Frustrasjonen blant som kinesiske borgere. uighurene øker til et slikt Av alle steder, så var jeg nivå at de faktisk våger å gå i sammen med en gruppe på demonstrasjonstog i ca. 13 voksne kristne hovedstaden, Urumqi. De uighurer fra Skandinavia når vet det kan medføre døden, bare det å uttrykke sin var samlet til en fire dagers frustrasjon fredelig, men de kristen leir i Sverige. For en gjør det likevel. Jeg håper unik mulighet til å be Demonstrasjonen begynte Hjemmearbeidet bare verden forstår Kina sammen for det uighurske fredelig. Så griper urettferdigheten som pågår! folk, og situasjonen i myndighetene inn med full styrke. Takk Nok en for gang et vellykket blir det jubileumsmøte. Be Be for situasjonen hjemlandet! i Xingjiang-provinsen Som mange Dette er ikke en jevnbyrdig kanskje har fått med seg, så tydeliggjort om at at inspirasjonen i Kina finnes må bli kamp vedvarende mellom uighurer der og flere hundre er uighurer det ikke er flust drept med av slike det ikke både ytringsfrihet. for ansatte, styremedlemmer kinesere, og slik det kan myndighetene. se ut i Det uighurske er enorme menigheter etniske rundt i media. Her er det snakk om Uighurenes misjonens situasjon venner. i deres spenninger i dette verden. området. I Kina selv har de få musa mot elefanten. egen provins i Kina, Xinjiang, kristne uighurene lenge vært Uighurene har ingen våpen, er blitt I forverret løpet av år året for år. redd for å samles i grupper. er det mange mens nordmenn kineserne har Be tanks. for de kristne uigurene. Det er noen Myndighetene legger til rette To kristne ledere har vært som reiser som bibelbærere. Uighurene Be om at er ca. 9 millioner få hundre kristne uighurer. for at etniske kinesere skal fengslet for sin tro i ca. to år. overstrømme Gud må provinsen holde sin og beskyttende mennesker, hånd og hvor mange er de etniske kineserne? vanne over ut den dem. opprinnelige, Bibelbehovet i Kina er nærmest uighurske ubegrenset. befolk-spesielt gjelder Kineserne dette har all makt. ledere som sitter Be for to kristne Uighurene har ingen makt. primært ningen. barnebibler, Og det er kineserne studiebibler og Filmsnuttene bibler på som er i fengsel sendt for som får lederposisjonene. minoritetsspråk. verden rundt er de sin samme tro. Osman Det er kineserne som får som kommer sendt kanskje på kinesisk ut i oktober i år. sensurert tv. Hvor Bildet mange er tatt før av de han mange ble satt i hundre fengsel. Uttalelse fra en uighursk mann i Urumqi til Radio Free Asia, en radiostasjon i Washington, USA. Mannen uttrykker med dette en viss desperasjon som antakelig mange i byen kjenner på... arresterte er kinesere? Jeg vil tippe, en liten andel. Ikke fordi kineserne ikke Bønn og takk uroen i Urumqi tok fatt. Vi Osman, mannen vi ser her sammen med familien sin før han ble fengslet, slipper kanskje ut i november, den andre har flere år igjen av sin dom. Kasakstan er stedet hvor de fleste kristne MISJONSREISE TIL HONG KONG Japan Be for videreføring av Lighthouseprosjektet Det er i år 150 år siden det ble startet misjon i Japan. Dette markeres ved en stor tverrkirkelig konferanse. Be om at Gud må fornye sin menighet og inspirere til fortsatt virksomhet. Be om nye visjoner for prosjekter i Japan. At vi må gå i ferdiglagte gjerninger. - post@gunnarrud.no catering-selskapsmat snitter - koldtbord - rundstykker - baguetter - forretter - hovedretter - gryteretter - desserter - kaker - grillmat Tel: Norderhovsgt 7, 0654 Oslo Nybygg - påbygg - rehabilitering Vi bygger din drømmebolig forhandler for BoligPartnerHus Skippergata 94, 4614 Kristiansand Tlf: Holte Eiendom A/S Postboks 1622 Lundsiden 4688 Kristiansand Vekkelsen i Kina fortsetter med uforminsket styrke. Behovet 31. oktober - 8. november 2009 for bibler er desperat. Vi trenger din hjelp til å få biblene inn Totalleverandør av innredninger i landet. Kr ,- Hvor fagre er på fjellene hans BLI EN BIBELBÆRER DU OGSÅ!! Inkl. reise og opphold. føtter som kommer med Forbeh. om mindre prisendriger Meld deg på høstens tur og bli et bønnesvar for ki ne s iske brødre og søstre som lengter etter sin egen BIBEL! gledesbud,... som bærer godt budskap,... Jes 52:7 Reiseledere: Stein Engen og Vidar Aronsen Mot et tillegg i prisen blir det mulig å være med Vidar til Japan etter uken i Hong Kong, for å se NLLs bibeltrykkeri. FOR INFORMASJON OM TUREN KONTAKT: Vidar Aronsen, E-post: vidar@gol.com, Tel: BYGNES INDUSTRIOMRÅDE 4294 KOPERVIK TLF: FAX: Har du eget firma, kan du være med å støtte misjonen med din annonse her.

7 P. P. POSTEN NORGE P O R T O B E T A LT Retur: Evangelisk Orientmisjon Postboks 5369, Majorstua 0304 Oslo Ettersendes ikke. Men returneres til avsender med påtegning om ny adresse. Jubileumsprosjekt Barnebibler til Kina Misjon er en naturlig konsekvens av vekkelse. Da den norske Kinamisjon (nå EOM) startet sin virksomhet for 120 år siden var det vekkelsestid. Norge var imidlertid et av de fattigste land i Europa. Likevel hadde man råd til det viktigste. Nemlig å dele evangeliet med andre både her hjemme og ut til alle folkeslag. På det tidspunktet var det noen få tusen kristne i Kina. I dag er det pluss/minus 100 millioner kristne. De fleste av dem fattige, men de har en glød og en iver etter å spre evangeliet. Verdenshistoriens største vekkelse kan fort føre til en enorm misjonsbevegelse, både innad i Kina og ut til andre land i Asia. Vil du være med å støtte den oppvoksende generasjon av kristne ved å gi dem barnebibler? Det koster 15 kroner å trykke en kinesisk barnebibel. Samarbeidspartner er Nytt Livs Lys bibeltrykkeri. Bruk gavekonto: