STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning"

Transkript

1 STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning

2 Velkommen til studieåret Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen inneholder viktig informasjon for studenter, praksislærere, praksisskolenes ledere og for de faglig tilsatte ved høgskolen. Høgskolen i Hedmark har partnerskoleavtaler med kommunene Hamar, Elverum, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Stange. I tillegg inngår Høgskolen kortere avtaler med skoler i andre kommuner i regionen etter behov. I løpet av studieåret skal ca. 350 allmennlærerstudenter ha veiledet praksis i grunnskolen som en del av sin utdanning. Praksisdokumenter vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens ansatte på avdelingens webside. I studentenes kullrom på Fronter vil det være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. I siste kapittel i dette heftet er det en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som vil ligge på websidene ved studiestart. Denne planen er revidert med utgangspunkt i de erfaringer studenter, praksislærere og rektorer har gjort i løpet av forrige studieår. I tillegg er det gjort en stor forandring ved at vi går vekk i fra begrepet øvingslærer til praksislærer, dette er i tråd med St. meld 11, God lesing! Hilsen Praksiskoordinatorer, Enhetsleder og Studieledere Praksiskoordinator Mari L. Flagstad mari.flagstad@hihm.no tlf Praksiskoordinator Liv Oddny Røragen liv.roragen@hihm.no tlf Enhetsleder Kari Finsås kari.finsas@hihm.no: tlf Studieleder Inger Lise Elvehøy inger.elvehoy@hihm.no tlf Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

3 INNHOLD 1 Mål og prinsipper for praksis Rammeplan for allmennlærerutdanningen Lærerstudentens læringsarena Den kvalifiserte lærer vurderingskriterier Organisering av praksis Modell Etablering av praksispartier Veiledning og undervisning i praksisperiodene Førpraksismøter og andre møter Praksismøte på skolene i praksisperioden Fagplan for praksis innhold i periodene Praksis i første studieår Praksis i andre studieår Praksis i tredje studieår Profesjonsforum og trepartsamtalen Mål for profesjonsforum Innhold og organisering Om trepartsamtalen Nærmere beskrivelse av profesjonsforum og fokuspunkter Samarbeid om praksis Studieleders oppgaver Praksisadministrasjonens oppgaver Skoleleders oppgaver Praksislærers oppgaver Studentenes oppgaver Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere Veiledning og vurdering Veiledning i praksis Vurdering av studenter Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Evaluering av praksisperioden Praktisk informasjon Tilstedeværelse Fravær Lærerstudenter som vikarer Taushetsplikt Politiattest Helseattest Reisetilskudd til studenter i praksis Avtaler med praksisskolene og praksislærerne Skikkethetsvurdering Skjemaer og dokumenter...24 Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

4 1 Mål og prinsipper for praksis Lærerutdanning er en profesjonsutdanning, og praksisopplæringen er med det en viktig del av den yrkesrettede utdanningen. 1.1 Rammeplan for allmennlærerutdanningen Plan for praksisopplæringen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i I Rammeplanen framheves det at det må legges til rette slik at studentene får varierte praksiserfaringer som gir innføring i læreryrket. Det står videre at denne praktiske delen av utdanningen må være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Studentene skal lære å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen (s.6). Rammeplan for allmennlærerutdanningen (s.15) understreker også at: Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene møter praksisfeltet som arena for studiearbeidet i fagene og som arena for utforskning utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette for tilpasset opplæring for alle får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever får erfaring med arbeidsmetoder som fremmer entreprenørskap 1.2 Lærerstudentens læringsarena Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap, utvikle sin kompetanse og lære på flere læringsarenaer. Lærerstudentene har i hovedsak tre læringsarenaer: praksisfeltet som læringsarena fagstudiet som læringsarena samhandling, utforskning og refleksjon som læringsarena I kapittel 1.3 i Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) beskrives de tre læringsarenaene nærmere. Studentene skal kunne analysere teorier, erfaringer og innsikter på tvers av fag og læringsarenaer. De må få drøfte praksiserfaringer og aktuelle problemstillinger fra fagstudiet med representanter for teorifagene og for praksisfeltet. (s.6). I kapittel 2.3 står det: For å Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

5 gjøre sammenhengen mellom de ulike læringsarenaene tydelig, må studiet legge til rette for didaktisk refleksjon. (s.14) For å styrke studentens tredje læringsarena arrangerer vi fem profesjonsfora i løpet av de to første studieårene i allmennlærerutdanningen. 1.3 Den kvalifiserte lærer vurderingskriterier Den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Rammeplan for allmennlærerutdanningen (2003) trekker fram fem sentrale kompetanseområder for den kvalifiserte lærer. De samme kompetanseområdene er vurderingskriterier for vurdering av studenter i praksis. Studenter må ha: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse I praksisperiodene vil det foregå en kontinuerlig vurdering av studentenes evne til å mestre lærerens oppgaver. I vurderingen må det tas hensyn til hvilket studieår studentene er i. Det skal være en naturlig progresjon i kravene i forhold til vurderingskriteriene. Vurderingskriteriene følger som vedlegg til denne planen. Vurdering av studenter er nærmere beskrevet i kapittel 6. 2 Organisering av praksis 2.1 Modell Modell for studieåret Praksis 1. periode 1. studieår 3 uker praksis på barnetrinnets trinn 2. studieår 4 uker praksis på ungdomstrinnet 3. studieår 2 uker praksis på barne- eller ungdomstrinnet Praksis 2. periode 4 uker praksis på barnetrinnets trinn 4 uker praksis på barnetrinnets 1. 2.(3.) trinn 3 uker praksis på barne- eller ungdomstrinnet 1. studieår: Studentene skal ha praksis på mellomtrinnet. De skal være på samme skole i begge perioder. Praksisuker studieåret : Uke 42, 43, 44 i 2009 og 5, 6, 7, 8/9 i studieår: Den første praksisperioden er på ungdomstrinnet, den andre praksisperioden er på barnetrinnets 1-2. (3.) trinn. Praksisuker studieåret : Uke 43, 44, 45 og 46 i 2009 og 8/9, 10, 11 og 12 i 2010 Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

6 3. studieår: Studentene kan søke om å få praksis på barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Studentene skal være på samme skole i begge semestrene. Praksisuker studieåret : Uke 46 og 47 i 2009 (for de som tar engelsk: 44 og 45) og 10, 11 og 12 i Etablering av praksispartier Hvert praksisparti skal bestå av inntil fire studenter. Praksispartiene fungerer også som basisgrupper i studiefagene i første og andre studieår. Det er et overordnet prinsipp at studenter ikke skal være på det samme praksispartiet i de tre årene de har praksis. Høgskolen vil legge opp til ordninger som innebærer at praksispartiene skifter noe fra år til år. I enkelte tilfeller kan det likevel, av geografiske grunner, være hensiktsmessig at studentene er i samme praksisparti i flere praksisperioder. Første studieår: Praksisadministrasjonen setter sammen praksispartiene ca. 14 dager etter studiestart. Studentene har anledning til å informere praksisadministrasjonen om forhold som kan ha konsekvenser for sammensetningen av praksispartiene. Praksisadministrasjonen har det endelige ansvaret for gruppesammensetningen. Andre studieår: Sammensetningen av gruppene for 2. studieår skjer på våren i 1. studieår, men det tas forbehold om endringer. Studentene får anledning til å komme med forslag, men praksisadministrasjonen bestemmer endelig sammensetning av praksispartiene. Tredje studieår: Studentenes ønsker om praksisskoler (barne- eller ungdomsskole) legger føringer for hvordan partiene settes sammen. Praksispartiet kan bestå av studenter med ulike fordypningsfag. Studentene får anledning til å komme med ønsker i løpet av våren i 2. studieår, men praksisadministrasjonen bestemmer endelig sammensetning og praksissted. I en av de tre ukene i vårsemesteret vil noen av praksispartiene få en mulighet til å være med på trinn/teamovertakelse ved en ungdomsskole eller en barneskole. Disse studentene vil få et totalt læreransvar i denne uka. Utenlandspraksis er til vanlig knyttet til internasjonalt semester som tilbys i enkelte fag. 2.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene Alle nye praksislærere må delta på et sekstimers kurs for praksislærere før første praksisperiode. Kurset vil bli gjennomført i løpet av september. Praksislærer/praksislærerteamet skal til vanlig gi praksisopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter gjennomsnittlig følger 20 undervisningstimer pr. praksisuke og er til stede på skolen 5 dager i uka. Å følge undervisning kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, å være medhjelper i klassen/gruppen eller å ha egen Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

7 undervisning sammen med medstudenter eller alene. Studentene skal i tillegg ha ca 10 timer veiledning pr. uke i tilknytning til praksisundervisningen. Studentene skal ha veiledet praksis. Det innebærer at praksislærer skal ha fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. Studenten skal få førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. Praksislærer og studenter skal gjennomføre en forventningssamtale i løpet av førpraksismøtet. I tillegg skal det gjennomføres en individuell midtveissamtale og en individuell sluttsamtale med studentene. Se mer om veiledning i kapittel Førpraksismøter og andre møter Alle møter som involverer skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens kontaktlærere legges til tirsdager fra kl Høgskolen arrangerer førpraksismøter for studenter, høgskolens kontaktlærere og praksislærere i god tid før praksisperiodene. På førpraksismøtet vil det bli lagt opp til felles forelesninger for praksislærer, studenter og kontaktlærere fra høgskolen med temaer som knytter seg til innholdet i praksisperioden. Se mer informasjon om dette under kapittelet om Profesjonsforum og trepartsamtalen (kap. 4). Det er obligatorisk frammøte for studenter på førpraksismøtene. Fravær fra disse møtene anses som fravær fra praksis. Faglærere som skal være høgskolens kontaktlærere oppfordres til å ta kontakt med sine praksispartier i forkant av førpraksismøtet for å bli kjent med sine studenter. Det innkalles til førpraksismøter på høgskolen før hver praksisperiode i 1. og 2.studieår. I 3. studieår innkalles det til ett førpraksismøte før første praksisperiode. Før andre praksisperiode i 3. studieår tar studentene selv kontakt med sin skole for å planlegge praksisperioden. 2.5 Praksismøte på skolene i praksisperioden Hvert praksisparti har en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Høgskolens kontaktlærer skal i praksisperiodene være bindeleddet mellom praksisskolen og høgskolen og kunne bistå både studenter og praksislærere. Praksismøtet er et møte mellom studenter, praksislærer og høgskolens kontaktlærer på praksisskolen i studentenes praksisperiode, og er en av de tre trepartsamtalene. Alle parter bør sette seg godt inn i ansvaret hver enkelt har i forhold til gjennomføring av de ulike trepartsamtalene. Se mer om trepartsamtalen i kapittel 4. Praksismøtet gjennomføres ved at kontaktlærer fra høgskolen følger en undervisningsøkt som studentene har ansvar for. Studentene skal gi kontaktlærer et veiledningsdokument eller planskjema for undervisningsøkten før undervisningen starter. Kontaktlærer deltar i veiledningssamtalen sammen med praksislærer og studenter etter undervisningsøkten. Praksislærer leder denne trepartsamtalen. Tidspunkt for praksismøtet på skolen må avtales på førpraksismøtet. Møtet bør ikke legges for sent i praksisperioden. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

8 1. og 2. studieår: Høgskolens kontaktlærer skal møte studenter og praksislærer i første praksisperiode. I den andre praksisperioden skal kontaktlærer ha kontakt med studentene for å drøfte fokuspunkter og problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminaret. Kontakt kan skje via Fronter, e-post eller pr. telefon. Praksislærere og studenter kan ellers ta kontakt med høgskolens kontaktlærer etter behov. Kontaktlærer kan reise ut i begge praksisperioder dersom det er behov for det. 3. studieår: Studenter og praksislærer vil ha ett møte med en kontaktlærer fra høgskolen i løpet av de to praksisperiodene. Høgskolens kontaktlærere må melde fra til praksisadministrasjonen om når de har vært ute på praksismøte. 3 Fagplan for praksis innhold i periodene 3.1 Praksis i første studieår Rammer og organisering: Studentene skal ha tre uker sammenhengende praksis i høstsemesteret og fire uker sammenhengende praksis i vårsemesteret det første studieåret. De skal ha praksis på barnetrinnets trinn og være ved samme praksisskole i begge perioder. Hovedperspektiv for praksis i 1. studieår: Læreren, eleven og opplæringen Høst / vår: Studentene skal: Observere elevene i gruppen/klassen og reflektere over læringsmiljøet og det sosiale miljøet i gruppen/klassen. Kunne planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk og matematikk. Få kjennskap til planleggingsdokumenter og kunne benytte disse i eget planleggingsarbeid og egen undervisning. Få veiledning som tar utgangspunkt i planleggingsdokumentet. Kjenne til oppgavene som grunnskolens kontaktlærere har. Få kjennskap til hvordan kontaktlærer bruker elevsamtaler (utviklingssamtaler) i veiledningen av elevene. Ha fokus på læreren som leder og reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer. Tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes læreforutsetninger. Gjøre seg kjent med hvordan praksisskolen legger til rette for tilpasset opplæring i et inkluderende læringsmiljø. Få kjennskap til biblioteket/mediateket som læringsarena. I samtale med skoleleder, få informasjon om lærernes taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skoleleders forventninger til lærerne. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

9 3.2 Praksis i andre studieår Rammer og organisering: Studentene skal ha fire uker sammenhengende praksis både i høstsemesteret og i vårsemesteret. I høstsemesteret skal studentene ha praksis på ungdomstrinnet og i vårsemesteret på barnetrinnets (3.) trinn. Hovedperspektiv for praksis i 2. studieår: Læreren og eleven i organisasjonen Høst: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen generelt, og ha et særlig fokus på fagene norsk, matematikk og RLE. Kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø, og selv kunne legge til rette for tilpasset opplæring i et slikt læringsmiljø. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Gjøre seg kjent med ungdomsskolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. Kjenne til og selv få erfaring med formell vurdering på ungdomstrinnet (utarbeide prøver, sette karakterer m.m). Gjøre seg kjent med skolens digitale læringsplattform, audiovisuelle hjelpemidler og andre digitale verktøy, slik at studenten kan bruke det i egen undervisning. Reflektere over læreren som kollega og samarbeidspartner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise og kjenne skolens planer for krisehåndtering. Drøfte utfordringer med formell vurdering på ungdomstrinnet. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Vår: Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om hvordan skolen arbeider med å utvikle et godt læringsmiljø for elevene fra første dag på skolen, og få kjenneskap til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole. Få kjennskap til skolens grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, og selv planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere slik opplæring. Ha kjennskap til skolens systematiske arbeid for å forebygge lese-, skrive- og matematikkvansker. Planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere RLE-undervisning. Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen. Få trening i å organisere en hel skoledag for elevene. Kunne motivere og legge til rette for enkeltelevers læring, og kjenne skolens arbeid med elevers læringsstrategier. Vite hvordan skolen tilrettelegger opplæringen for elever med spesielle behov. Gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeidet skole-hjem, og delta på samtaletimer/foreldremøter hvis det er mulig. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

10 I samtaler med skoleleder, få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lokale lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. 3.3 Praksis i tredje studieår Rammer og organisering Studentene skal ha 5 ukers praksis på barne- eller ungdomstrinnet. I høstesemesteret er det to uker praksis og i vårsemesteret er det tre uker praksis. Hovedperspektiv for praksis i 3. studieår: Læreren og eleven i samfunnet Høst og vår: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen, og ha et særlig ansvar for undervisning i egne studiefag. Ha selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler, og begrunne og vurdere disse og særlig reflektere over bruken av digitale verktøy. Kjenne skolens rutiner knyttet til overgangen barneskole ungdomsskole og ungdomsskole - videregående skole. Kunne analysere praksiserfaringer i lys av lokale- og nasjonale læreplaner. Vite hvilke forpliktelser læreren har i forhold til skolens lover, forskrifter og læreplaner. I samtale med skoleleder, få kjennskap til praksisskolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner. Utføre eventuelle praksisoppgaver etter nærmere avtale med faglærer. Rett etter siste praksisperiode vil det være en profesjonsdebatt. Praksispartiene vil bli satt opp som opponenter for hverandre i debatten. Faglærere oppfordres i tillegg til å bruke studentenes praksiserfaringer aktivt i fagstudiet. 4 Profesjonsforum og trepartsamtalen Det er obligatoriske profesjonsfora i tilknytning til hver praksisperiode i første og andre studieår. Disse er lagt til første uke etter endt praksis. 4.1 Mål for profesjonsforum Profesjonsforum er en arena for refleksjon og fordypning rundt studentenes praksisperiode. Målet med arbeidet i profesjonsforum er at praksiserfaringer skal bearbeides i møte med teorier og andre erfaringer. Profesjonsforum skal ta utgangspunkt i studentens praksiserfaringer. Profesjonsforum skal være en møteplass, et forum hvor de tre hovedaktørene i lærerutdanningen; studentene, praksislærerne og faglærerne, møtes for å belyse Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

11 ulike sider ved det å være lærer og sette aktuelle skolefaglige og fagdidaktiske temaer på dagsorden. I profesjonsseminaret etter praksis møtes praksislærer, studenter og høgskolens kontaktlærere til trepartsamtalen. 4.2 Innhold og organisering Det arrangeres tre profesjonsfora i første studieår og to i andre studieår. Bortsett fra Profesjonsforum 1 gjennomføres alle profesjonsfora i etterkant av studentenes praksisperioder. I tillegg er det lagt opp til en profesjonsdebatt etter siste praksisperiode i tredje studieår. Fokuspunkter er områder/temaer som studentene skal ha særlig blikk for i praksisperiodene, og de er utgangspunktet for problemstillingene studentene skal presentere og drøfte i trepartsamtalen i profesjonsseminaret. Profesjonsfora som arrangeres etter praksis har to fokusområder, ett generelt skolefaglig fokus og ett fagdidaktisk fokus knyttet til et bestemt fag. Studentene må utforme relevante problemstillinger innenfor begge fokusområdene, og drøfte aktuelle problemstillinger med sin kontaktlærer og praksislærer underveis i praksisperioden. En oversikt over fokuspunkter for hver praksisperiode følger i kap Hvert profesjonsforum er todelt: 1. En forberedelsesdag før praksis førpraksismøtet. Forberedelsesdagen består av en informasjonsdel, en felles introduksjonsforelesning med praksislærer og faglærer og en del hvor studenter, praksislærere og kontaktlærer møtes for å planlegge praksisperioden. Høgskolens kontaktlærere har flere partier, men kommer innom partiene for å drøfte fokuspunkter og avtale tidspunkt for praksismøte på skolene. (Se nærmere omtale i kap 4.3.) 2. Studentenes praksiserfaringer og deres aktuelle problemstillinger er utgangspunktet for trepartsamtalen i profesjonsseminaret i etterkant av praksis. De tre partene skal i kraft av sine forskjellige ståsteder drøfte og belyse problemstillingene. På den måten kan praksiserfaringer bli bearbeidet i møte med teorier og andre erfaringer. Studentene og kontaktlærere fra høgskolen møtes til en felles samling første dag etter praksis for å planlegge arbeidet fram mot profesjonsseminaret på dag 2. Før trepartsamtalen skal praksispartiene ha faglig veiledning på sine problemstillinger. Høgskolens kontaktlærer er til vanlig veileder for sin gruppe. Profesjonsseminarene har en tidsramme fra kl Hver seminargruppe består av tre eller fire praksispartier, deres praksislærere og kontaktlærere. Studentene forbereder framlegg og inviterer til faglige drøftinger og refleksjon med utgangspunkt i de valgte problemstillingene. Det forventes i tillegg faglige innspill fra både praksislærer og faglærer til studentenes problemstillinger. Hver gruppe disponerer ca en time. Praksisadministrasjonen har, i samarbeid med faglærerne og pedagogikklærerne, ansvar for å organisere fellessamlingen og seminardagen i profesjonsforum, innkalle praksislærere, sette sammen seminargrupper og avklare rom. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

12 Profesjonsseminarene er obligatorisk for studentene. Høgskolens kontaktlærere har ansvar for å registrere studentenes tilstedeværelse. 4.3 Om trepartsamtalen Trepartsamtalen er et møte mellom studentene i et praksisparti, en praksislærer og kontaktlærer fra høgskolen. Meningen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom teori og praksis. Formålet er å belyse en eller flere utvalgte problemstillinger knyttet til det aktuelle praksisforløpet og studere sammenhengen mellom teori og praktiske erfaringer vedrørende sentrale forhold i yrkesutøvelsen. I første og andre studieår gjennomføres det tre trepartsamtaler i tilknytning til praksis. Den første samtalen skjer på førpraksismøtet på høgskolen, den andre skjer på skolen i praksisperioden og den siste skjer på profesjonsseminaret på høgskolen rett etter praksis. Trepartsamtale 1 Førpraksismøtet Trepartsamtale 2 Møtet på praksisskolen Trepartsamtale 3 Profesjonsforum Praktiske forhold Studenter, praksislærere og faglærere møtes for å forberede praksis. Faglærerne kan være kontaktlærere for flere grupper. Førpraksismøtet må derfor disponeres slik at kontaktlærer deltar på del B i sine grupper. Praksislærer og studenter har fått fokuspunkter i god tid før møtet. Studenten gir kontaktlærer veiledningsdokument eller planskjema for undervisningsøkten før den starter. Praksislærer leder møtet i etterkant. Studentene og kontaktlærere fra høgskolen møtes til en felles samling første dag etter praksis for å planlegge arbeidet fram mot profesjonsseminaret på dag 2. Tre eller fire praksispartier med Innhold A. Informasjonsdel: Presentasjon av deltakerne. Praksislærer informerer om praksissituasjonen. Forberedt forventningsnotat fra studentene(se Plan for praksisopplæringen). Forventninger fra praksislærer til studentene. B Trepartsamtale: Samtale mellom praksislærer, student og faglærer i forhold til fokuspunkter. Hva er de mest relevante fokuspunktene i forhold til den konkrete praksissituasjonen og dens rammebetingelser? Hva har studenten behov for (fagplan, interesser, personlig utvikling etc.)? Hva passer i forhold til studieløpets progresjon og fag? Samtale rundt dagens undervisningsøkt. Erfaringer, spørsmål og videre utvikling. Samtale om fokuspunkter og aktuelle problemstillinger til profesjonsforum. Hvilke erfaringer, problemstillinger er blitt viktige for studentene og som har allmenngyldig interesse? Før trepartsamtalen skal praksispartiene ha faglig veiledning på sine problemstillinger. Presentasjoner fra praksispartiene. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

13 Praktiske forhold praksislærere og faglærere utgjør en utvidet trepartsamtale i seminarform på dag 2. Faglærerne er ansvarlig for ledelse av trepartsamtalen i profesjonsseminaret. Innhold Samtaler rundt didaktiske og faglige vurderinger som er gjort i praksis. Teoretisk belysning av de erfaringer som er gjort i praksis. Innspill til problemstillingene fra praksislærere og faglærere. 4.4 Nærmere beskrivelse av profesjonsforum og fokuspunkter Det er satt overordnede temaer og fokuspunkter for hvert profesjonsforum. Hvert profesjonsforum har fokusområder knyttet til generelle skolefaglig problemstillinger og til hvert av de fagene studentene har i løpet av første og andre studieår. De skolefaglige fokuspunktene samsvarer med noen av de faglige temaene i pedagogikkfaget i samme periode og/eller med temaene som praksislærer og studenter skal ha samtaler om i gjeldende praksisperiode (beskrevet i kap.3 i Plan for praksisopplæringen). Profesjonsforum 1-høst: Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter (1A) I løpet av september første studieår Faglærerne i pedagogikk, praksisadministrasjonen Den gode lærer Arbeidet med fokuspunktene baserer seg på observasjon og inntrykk. Samarbeid og samspill Kommunikasjon i klassen Arbeidsmåter som nyttes i klassen Profesjonsforum 2-høst: (1A) Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - matematikk Etter første praksisperiode i første studieår Faglærerne i matematikk og pedagogikk, praksisadministrasjonen Lærerens ansvar og oppgaver. Å være lærer i matematikk Kontaktlærers oppgaver Skolens lovverk. Arbeidet med fokuspunktene i matematikk baserer seg på intervju av en gruppe elever: Elevsamtalen Elevens tankeprosesser/strategier Misoppfatninger Diagnostisk undervisning Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

14 Profesjonsforum 3-vår: Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - norsk Profesjonsforum 4-høst: Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - RLE Profesjonsforum 5-vår: Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Generelle skolefaglige fokuspunkter Fagdidaktiske fokuspunkter - GLSM (1A) (2A) (2A) Etter andre praksisperiode i første studieår. Faglærerne i norsk og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Læreren som leder og veileder. Å være lærer i norsk. Klasseledelse og læringsmiljø. Metoder i arbeidet med tekstlesing og tekstproduksjon. Lesing og skriving i samspill. Elevtekster og respons på elevtekster. Arbeidet med skjønnlitteratur. Etter første praksisperiode i andre studieår. Faglærerne i RLE og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Å være lærer på ungdomstrinnet. Å være lærer i RLE. Særlig utfordringer for ungdomstrinnet. Formell vurdering (karakterer). Skolens handlingsplaner. RLE-fagets rolle i forhold til kultur, dannelse og verdier. Lærerrolle og elevforutsetninger: Barn med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn i RLE- undervisningen. Utfordringer, arbeidsmåter og læremidler i RLE. Mål og måloppnåelse i RLE: Et vurderende blikk på et RLE-opplegg som ble vellykket, eventuelt mislykket. RLE-faget som en del av temaarbeid eller tverrfaglig arbeid. Etter andre praksisperiode i andre studieår. Faglærerne i GLSM og pedagogikk, praksisadministrasjonen. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Yrkesetiske utfordringer for lærere. Den flerkulturelle skolen. Organisering og arbeidsformer. Faglig vektlegging i henholdsvis lese- og skriveopplæring og matematikk. Læremidler. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

15 Tilpasning til ulike elevforutsetninger (også minoritetsspråklige). Vurdering og kartlegging i lesing, skriving og matematikk. Skole-hjem-samarbeidet. Profesjonsdebatt -vår: (3 A) Tidspunkt: Ansvar og organisering: Tema: Organisering: Etter andre praksisperiode i tredje studieår. Praksisadministrasjonen og studieleder. Faglærere deltar i gruppene der det er mulig. Fra å ville bli lærer til å være lærer Gi et overordnet pedagogisk blikk med faglig fokus på de erfaringer og refleksjoner man som student har gjort seg i praksis. Studentgruppen lager en problemstilling som skal legges fram for flere grupper. En annen utvalgt studentgruppe er opponent. Viktige presiseringer: Studentene må presentere to problemstillinger, en til de generelle skolefaglige fokusområdene og en fagdidaktisk til det aktuelle studiefaget. Begge problemstillingene skal legges fram til refleksjon og drøfting i trepartsamtalen i profesjonsseminaret. Hvert praksisparti skal ikke arbeide med alle punktene som er ført opp, men bruke punktene som en hjelp til å få ideer. Punktene må tilpasses, avgrenses og konkretiseres etter lokale forhold ved den skolen hvor man er i praksisperioden. Fokuspunktene vil kommenteres nærmere i egne skriv av faglærere som gjøres klare til førpraksismøtene. Studenter oppfordres til å bringe med seg elevarbeider (tekster, tegninger og lignende) tilbake til høgskolen som en del av sine presentasjoner. Variasjon og kreativitet under presentasjonene bør vektlegges. 5 Samarbeid om praksis 5.1 Studieleders oppgaver Studieleder har det faglige ansvaret for praksis og for kvaliteten i praksisopplæringen. 5.2 Praksisadministrasjonens oppgaver Hovedoppgaven er å planlegge og å organisere praksis for studentene. Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen. Informere skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder ha ansvar for å sette sammen praksispartier og tildele partiene kontaktlærere fra høgskolen. Fordele praksispartiene på skoler. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

16 Sammen med studieleder sette opp møteplan for studieåret. Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, rektormøter, samt fagdager for praksislærere på høgskolen. Sammen med faglærerne og pedagogikklærerne organisere og planlegge seminardagen i profesjonsforum. Arrangere kurs for nye praksislærere. Skolere faglærere som skal være kontaktlærere for praksispartiene Legge til rette for kurs i veiledningspedagogikk og eventuelt andre fagområder som er viktige for praksisopplæringen. Delta i utviklingen av Plan for praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen. Evaluere og forbedre de administrative rutinene. Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene. 5.3 Skoleleders oppgaver Skoleleder har et overordnet ansvar for praksis ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere/team og teamansvarlig i samarbeid med tillitsvalgt og praksisadministrasjonen ved høgskolen. Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan. Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter. Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at de som tar imot studenter får tid til veiledning. Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom. Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne. Legge til rette for at praksislærere kan delta på profesjonsforum på høgskolen. Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne. Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen. Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette. Legge til rette for at skolen kan ta imot studenter som skal gjennomføre ulike typer observasjonspraksis utenom de ordinære praksisperiodene. Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer. Ha samtaler med studenter om utvalgte temaer (se fagplan i kap.3). 5.4 Praksislærers oppgaver Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis. Delta på førpraksismøter etter innkalling. Delta i trepartsamtalen i profesjonseminaret på høgskolen rett etter praksis. Delta på kurs for nye praksislærere. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

17 Delta på fagdag på høgskolen i studentenes praksisperiode. Ha ansvar for at fagplan for praksis følges opp (kap 3). Søke informasjon på høgskolens websider, Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene. Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene. Sørge for at studentene leverer planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra tidligere praksisperioder. Ha to individuelle veiledningssamtaler med studentene i hver praksisperiode (vurderingssamtale midtveis og samtale i forbindelse med sluttvurdering). Skrive sluttvurdering av hver enkelt student til siste dag i praksis. Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter. 5.5 Studentenes oppgaver Sette seg inn i Plan for praksisopplæringen ved høgskolen. Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis. Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter og høgskolens websider, Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere. I de tilfeller det ikke er førpraksismøter på høgskolen, kontakte praksislærer før praksisperioden. Gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger og forberede framlegg til profesjonsseminaret rett etter praksis. Forevise praksisvurderingen fra tidligere praksis til ny praksislærer. Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning. Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer. Levere planskjema til hver undervisningsøkt og minimum et veiledningsdokument i løpet av praksisperioden. Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt. Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall. Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, gi tilbakemelding til praksislærer. Utføre eventuelle andre praksisoppgaver. 5.6 Oppgaver for høgskolens faglærere som er kontaktlærere Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som omhandler praksisopplæringen. Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen. Delta på skolering for kontaktlærere. Ha samtale med studentene i praksispartiet før praksisperiodene. Delta på førpraksismøter med studenter, praksislærere og praksisadministrasjonen. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

18 Ta initiativ til møte med praksislærer og studenter på praksisskolen i praksisperioden. Delta i trepartsamtalen og drøfte problemstillinger til profesjonsseminaret med studentene. (se 2.5) Delta på fagdager sammen med praksislærere der det er hensiktsmessig. Være nærmeste kontaktperson for studenter og praksislærere og følge opp saker som meldes. Veilede studentene før framlegg, lede og delta i trepartsamtalen på profesjonsseminaret. Delta på felles samling i oppstart av profesjonsforum. 6 Veiledning og vurdering 6.1 Veiledning i praksis Veilederen skal hjelpe studenten til å oppdage og utvikle sitt lærerpotensial og dermed bruke sine evner i undervisningen. Det vil si at studenten den som blir veiledet skal være i sentrum. Praksislæreren den som veileder kan ikke bare formidle sin forståelse, men ta utgangspunkt i handling og forståelse hos den som blir veiledet. Hvilke kunnskaper, erfaringer og verdier studenten har som grunnlag for sin praksis, betegnes gjerne som praksisteori. Det er vesentlig at praksislærer får bevisstgjort studenten i forhold til hans/hennes praksisteori, samtidig som studenten kan bli mottagelig for utvikling og endring av sin praksisteori. Praksisveiledningen bør ta opp alle punktene som er satt opp for perioden (se fagplanen kap 3). Veiledningen skjer ved at praksislærer har både fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. De fortløpende veiledningene vil kunne skje i nær tilknytning til utførelsen av arbeidet. De avtalte veiledningene er førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. I forkant av førveiledning skal studenten levere planskjema eller veiledningsdokument. Dette vil sammen med studentens erfaringer, være grunnlaget for etterveiledning. Praksislærer skal hjelpe studenten til å bevisstgjøre seg i forhold til planlagt og erfart undervisning gjennom å stille grunnleggende spørsmål. I den første samtalen lager praksislærer og studentene en plan for veiledningstimer, sett i sammenheng med når studentene skal gjennomføre egen undervisning. I tillegg bør den første samtalen avklare forventninger og krav som praksislærer og studentene har til hverandre og praksisperioden. Her skal studentenes praksisvurdering fra tidligere praksisperioder være sentrale dokumenter. 6.2 Vurdering av studenter I praksisperiodene vurderes studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Som et hjelpemiddel for øvingslærer i vurderingsprosessen er det viktig å ta utgangspunkt i Vurderingstrappa for å se hva en kan forvente av studenten i de ulike studieårene (se vedlegg). Midtveis i praksisperioden gjennomføres det en individuell samtale (midtveisvurdering) hvor studentens utvikling tas opp, og det gis veiledning om videre arbeid i praksisperioden. Som utgangspunkt for samtalen anvendes vurderingskriterier av student i praksis (se vedlegg). Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

19 Dersom det er fare for at en student ikke vil bestå praksis, bør studenten gjøres kjent med dette i midtveisvurderingen eller så snart praksislærer ser at det er en fare for det (se punkt 6.3). I slutten av praksisperioden skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis (se vedlegg). I vurderingen må det komme tydelig fram hva som er studentens styrke, og hva studenten må arbeide videre med. Slik vil vurderingen også få en veiledende funksjon for videre utvikling. Hver praksisperiode vurderes til karakteren Bestått eller Ikke bestått. Praksisperioden avsluttes med en individuell veiledningssamtale mellom praksislærer og student, hvor sluttvurderingen er grunnlaget. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom fraværet overstiger 10 %. Praksislærer vurderer i samråd med praksisadministrasjonen om studenten må ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. 6.3 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene. Praksisen må da gjennomføres på nytt. Praksislærer tar kontakt med kontaktlærer når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis. 2. Praksislærer kontakter kontaktlærer/studieleder for drøftinger. Kontaktlærer/studieleder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i praksis til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, kontaktlærer og praksislærer. 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

20 6.4 Evaluering av praksisperioden Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Praksispartiet besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt i gjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hvert parti, men partiet må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for studentenes sluttsamtale med praksislærer etter at de individuelle sluttvurderingene er gjennomført. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. 7 Praktisk informasjon 7.1 Tilstedeværelse Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er i tidsrommet kl , 5 dager pr. uke. Studentene skal i dette tidsrommet, i tillegg til undervisning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamsamarbeid, skolens felles samarbeidstid og i for- og etterarbeid av undervisning. Dette kan også innebære møter på ettermiddag og kveldstid. Totalt sett skal praksis gi studentene et realistisk bilde av lærerens arbeidsuke. 7.2 Fravær Praksis er en obligatorisk del av allmennlærerutdanningen. Det er derfor obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen eller praksisskolen og profesjonsforum på høgskolen. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykmelding som sendes praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetlig vurdering. Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

21 enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Vi viser til punkt 6.3 for mer informasjon. 7.3 Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 7.4 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsforum. 7.5 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved allmennlærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis. 7.6 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. 7.7 Reisetilskudd til studenter i praksis Studenter som får tildelt praksisplass lenger enn 50 km unna campus Hamar, kan søke om å få reisetilskudd. Søknad leveres til praksisadministrasjonen. 8 Avtaler med praksisskolene og praksislærerne Fra høgskolens side omtales skoler hvor studentene har praksis som praksisskoler og partnerskoler. Som fellesbetegnelse i kommunikasjon med studentene vil det likevel være naturlig å omtale alle skoler som tar i mot studenter i praksis som praksisskoler. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

22 Praksisskole Høgskolen gjør enkeltavtaler med skoler om praksisopplæring. For disse avtalene gjelder samarbeidet kun den enkelte praksisperiode. Avtalen gjøres med skoleleder og praksislærer(e) som avlønnes individuelt. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Partnerskoler Dette er skoler som har en flerårig avtale med høgskolen om praksisopplæring. Skoler som ønsker å være partnerskoler må søke høgskolen etter gitte kriterier. Egne partneravtaler underskrives. Med avtalen for øvingslærere av , Rundskriv F-04-05, så er det høgskolen som fastsetter funksjonstidens lengde. Praksislærers funksjonstid er av Høgskolen i Hedmark fastsatt til ett år. Behovet for praksisskoler og antall praksislærere vil hvert år variere etter antall studenter og studentenes fagvalg. For høgskolen er det likevel viktig å bygge videre på den kompetansen som skolen og lærerne har opparbeidet som praksisskole. Utvelgelsen av hvilke lærer/team som skal ta i mot studenter fra høgskolen, samt utpeking av koordinator for det enkelte team, foretas av skoleleder i samråd med praksisadministrasjonen. Høgskolen disponerer minimum 18 timer pr. 7 ukers praksis til møter i høgskolens regi, kompetanseutvikling m.m. Reisetid til møter inngår ikke i møtetiden. Praksislærer har sitt tilsettingsforhold til kommune/skole. Kommunen/skolen utbetaler godtgjøring for funksjon som praksislærer i samsvar med avtalen om arbeidsvilkår for praksislærere. Godtgjøringen er pensjonsgivende. Reduksjon i årsverket som lærer, fastsettes i samsvar med samme avtale for praksislærere. Funksjonen som praksislærer kan også gis som delfunksjon til lærere i et trinnteam, fagteam (el.l) som sammen har ansvaret for gruppen av studenter. Et praksislærerteam kan bestå av to eller flere praksislærere. Det utpekes én praksislærer som har koordineringsansvaret. Den fastsatte tid til å utføre oppgavene som praksislærer, skal inngå i den arbeidsplan som settes opp innenfor den stillingsstørrelse vedkommende lærer er tilsatt i hos arbeidsgiver. 9 Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet følger som vedlegg til dette heftet. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle lærestudenter ved lærerutdanningene. Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

23 Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering må bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Skikkethetsnemnd Høgkolestyret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda består av: faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon en representant fra praksisfeltet en faglærer fra lærerutdanningen to studentrepresentanter fra lærerutdanningen en ekstern representant oppnevnt av Fylkesmannen, utdanningsavdelingen en ekstern representant med juridisk embetseksamen Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder. Minst to tredeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. Institusjonsansvarlig Høgskolestyret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Alle som er i kontakt med studenter har anledning til å melde tvil om skikkethet (skjema for Melding om tvil om skikkethet ligger på høgskolens websider, ). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken. Den som leverer tvilsmelding, har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. Kort beskrivelse av saksgang ved tvil om skikkethet (se også vedlegg) 1. Melding om tvil om skikkethet sendes institusjonsansvarlig. Studenten varsles skriftlig og innkalles til vurderingssamtale. Studenten får tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Hvis dette ikke fører til nødvendig endring og utvikling skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemda. 2. Saker som fremmes for skikkethetsnemda skal følges av skriftlig dokumentasjon og studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemda før møtet. Nemda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemd med en vurdering av om studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges, samt lengden på utestengingsperioden. Studenten får fra og med dette trinnet i saksbehandlingen rett til å få dekket alle utgifter til advokat eller annen talsperson. 3. På bakgrunn av skikkethetsnemdas innstilling fatter høgskolestyret selv eller institusjonens klagenemd vedtak om at en student ikke er skikket. Vedtak om at en Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

24 student ikke er skikket og vedtak om utestenging treffes i to separate vedtak. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. 4. Når vedtak er fattet om at en student ikke er skikket, går det melding til Samordna opptak, som registrer vedtaket i et sentralt register. Opplysningene slettes etter tre år fra vedtak om at en student ikke er skikket. 10 Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som følger som vedlegg: Vurdering av student i praksis, Vurderingskriterier Vurderingstrappa Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Utover dette finnes all informasjon og sentrale dokumenter for gjennomføringen av praksis på Høgskolens websider - Klikk på campus Hamar på kartet. - På venstre side finnes en link til praksis - Velg utdanning Plan for praksisopplæringen Allmenn Campus

25 VEDLEGG

26

27 Utgave 2009/2010 VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS For hver praksisperiode foretas det vurdering i forhold til målene i praksisperioden jfr fagplanen. Vurderingen bygger på evaluering underveis og gjennomføring av ulike oppgaver i praksisperioden. Praksisperioden vurderes til bestått eller ikke bestått. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og veileder / praksislærer. Studenten skal ha kopi av vurderingen. Originalen sendes praksisadministrasjonen ved Høgskolen. Skjemaet makuleres så snart studenten er uteksaminert. Rapporten er et internt dokument til bruk i Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, og skal ikke brukes eksternt. Studentens navn: Stud. nr.: Oppstart for studiet: Klasse: Praksisperiode: Tidsrom: Fravær: Praksisskole: Praksislærer/teamleder: OVERSIKT OVER ARBEID I PRAKSISPERIODEN: Type arbeid: Fag/emner/tema: Ansvar for undervisning Særskilte oppgaver i perioden Annet FAG I PRAKSISPERIODEN (kryss av for de aktuelle fagene): rle norsk mate samf nat/m ku/hå eng mus mat&helse kr.øv programfag Studentene skal forevise kopien av dette skjemaet for praksislærer i neste praksisperiode. Senere praksislærere har innsynsrett i dette dokumentet. Praksis bestått Praksis ikke bestått Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift:

28 Til internt bruk på Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap VURDERING AV PEDAGOGISK PRAKSIS Vurderingen er gitt på bakgrunn av vurderingskriteriene. Vurderingen har en åpen ustrukturert form. For hvert av de seks hovedkriteriene skal øvingslærer notere hva som oppleves som studentens styrke og hva det må jobbes videre med. Studenten skal undertegne skjemaet sammen med øvingslærer som en bekreftelse på at skjemaet er gjennomgått (se forsida). Vurderingskriteriene følger som eget ark. 1. Yrkesetisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 2. Didaktisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 3. Sosial kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 4. Endrings- og utviklingskompet anse Styrke: Må jobbe videre med: 5. Faglig kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 6. Annet Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift:

29 Utgave2009/2010 VURDERINGSKRITERIER: Yrkesetisk kompetanse: - Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. - Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. - Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning. - Vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori. Didaktisk kompetanse: - Evne til å kunne ivareta rollen som underviser og oppdrager. - Kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeide i forhold til de elevgrupper studenten arbeider med og de fag studenten underviser i. Herunder også særskilt tilrettelagt undervisning og ITbasert undervisning. Sosial kompetanse: - Evne til kontakt og kommunikasjon med elever. - Evne til å lede læreprosesser for enkeltelever og for grupper av elever, herunder evne til konfliktløsning. - Evne til kontakt og samarbeid med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet. Endrings og utviklingskompetanse: - Evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne. - Evne til å innta andre perspektiv. - Forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring. Faglig kompetanse: - Kjenne opplæringsmålene for fagene på det trinn i grunnskolen han/hun underviser i. - Kunne anvende sin faglige kunnskap slik at han/hun gjør nødvendige tilpasninger på det alderstrinn faget brukes i grunnskolen - Vise at han/hun også kan anvende sin kunnskap i fagene i tverrfaglige/temaorganiserte opplegg. - Møte godt faglig forberedt til undervisningen, og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling. Vurderingsskjemaet sendes innen en uke etter avsluttet praksis til: Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Praksisadministrasjonen Postbok 4010, Bedriftssenteret 2306 Hamar

30 Vurderingstrappa De fem kompetanseområdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene. De ulike kolonnene bygger på hverandre, så en må også se på punkter i de tidligere studieårene når en gjør en vurdering av studenten. Vi har brukt begrepene veiledningsdokument og planskjema. Med dette mener vi: - veiledningsdokument: det skjema som brukes av studenten når han/hun skal ha forberedt før og etterveiledning av undervisning. Skal leveres i god tid før veiledningen. -planskjema: det skjema som brukes av studenten for å vise hvordan en har lagt opp hver eneste time en gjennomfører. (Hva hvorfor - hvordan) Dette leveres øvingslærer i forkant av timen slik at han/hun kan følge med på hvordan timen gjennomføres i forhold til det som er planlagt. Får tilbakemelding i etterkant på gjennomført time. Kompetanse område Yrkesetisk kompetanse Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning 1. studieår høst mellomtrinn Samarbeide i gruppe Ta individuelt ansvar Delta i fellesskapet Vise interesse og holde avtaler om ansvar Være engasjert og motivert Vise egenskap som leder/lærer i klasserommet Vise kjennskap til Opplæringsloven, K06 Være tro mot skolens reglement Overholde taushetserklæring Holde avtaler Arbeide med veiledningsdokument som leveres til førveiledning 1. studieår vår mellomtrinn Vise initiativ i fht oppgaver Vise større ansvar for selvstendig planlegging Vise evne og vilje til å ta initiativ og ansvar i praksisgruppa Vise kjennskap til virksomhetsplaner, årsplaner og lokale læreplaner Planlegge etter skolens planer Utvikle bruk av veiledningsdokument 2. studieår høst ungdomstrinn Planlegge, gjennomføre og ta aktivt del i lærers oppgaver kollektivt og individuelt Trene seg på vurdering med karaktersetting Anvende lokale læreplaner og virksomhetsplaner i egen undervisning Lage en samlet plan for perioden, samt planlegge hver enkelt uke Levere planskjema før hver time 2. studieår vår småskolen Vise evne til å ta lederansvar i praksisgruppa Ta ansvar for selvstendig planlegging Anvende alle læreplaner og virksomhetsplaner i egen undervisning Være punktlig og forberedt 3. studieår høst og vår valgfritt Vise selvstendig planlegging og gjennomføring av undervisning Bruke egen og felles verdier bevisst i samhandling elevene Være punktlig og forberedt

31 Vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori. Didaktisk kompetanse Evne til å kunne ivareta rollen som underviser og oppdrager. Kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeide i forhold til de elevgrupper studenten arbeider med og de fag studenten underviser i. Herunder også særskilt tilrettelagt underv. og IT-basert underv. Se seg selv som lærer Være god rollemodell Være aktivt deltagende i andres timer, gruppesamtaler, veiledning osv Ta i mot konstruktive tilbakemeldinger Komme med ideer til egen utvikling Skaffe seg innsikt i hva kontaktlærerrollen innebærer Vise til observasjoner av øvingslærer som klasseleder Gi eksempler på hva er en god voksenrolle/ rollemodell Planlegge timer sammen med øvings- lærer Observere og reflektere over øvingslærers og medstudenters timer Avholde og vurdere undervisningstime Sette seg inn i bruk av AVmidler og tavlebruk Jobbe med å utvikle sin egen praksisteori Reflektere videre over rollen som lærer og kollega Arbeide med sammenhengen mellom teori og praksis Vise forståelse for hva kontaktlærerrollen innebærer Skaffe seg kjennskap til hvordan gjennomføre en elevsamtale Vise til observasjoner med tanke på ulike undervisningsmetoder Planlegge og gjennomføre timer ut i fra årsplan Velge og begrunne elevaktiviteter og arbeidsmåter Vise evne til å se den enkelte elev Planlegge tilpasset opplæring Være bevisst i valg av læringsstrategier Sette mål og vurdere måloppnåelser Vise utvikling av lederrollen Vise utvikling av voksenrollen Videreutvikle sin praksisteori Vise kunnskaper om samhandling med elevene Være en tydelig voksen Gjennomføre elevsamtaler Lage ukeplaner/lekseplaner Anvende ulike innlæringsmetoder Vurdere måloppnåelser Skape bevissthet på lengden av planleggingstid i fht selve timen Drøfte og problematisere ulike rollemodeller og vurdere hvilke konsekvenser dette vil ha for egen undervisning Innta lærerens ulike roller Planlegge undervisning alene Legge til rette for ulike læringsstrategier og tilpasset undervisning Begrunne aktiviteter og arbeidsmåter Vurdere seg selv som leder og forbilde Stille spørsmål ved egen og andres undervisning og praksisteori Evne å reflektere rundt forskjellige roller i ulike situasjoner Fylle lærerens rolle som klasseleder/faglig leder/kollega Vise selvstendighet og evner til klasseromsledelse. Ta ansvar for for- og etterarbeid Vurdere effekten av ulike læringsstrategier

32 Sosial kompetanse Evne til kontakt og kommunikasjon med elever. Evne til å lede læreprosesser for enkeltelever og for grupper av elever, herunder evne til konfliktløsning. Evne til kontakt og samarbeid med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet. Endrings- og utviklings kompetanse Evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne Vise evne til å kommunisere med elever Være trygg, tydelig og konsekvent Gjennomføre undervisning i samlet elevgruppe alene eller med medstudenter Være tydelig og rettferdig leder Samarbeide med praksisgruppa Observere og delta i trinn/teamarbeid Holde avtaler med kollegaer Være lojal og kollegial Reflektere over hva en trenger veiledning på Vise vilje til å ta i mot veiledning Se egen praksisteori gjennom observasjon av og samtale med øvingslærer og medstudenter Vise omsorg for hver enkelt elev Undervise alene Skape ro i klassa Fremstå som troverdig og forutsigbar Vise interesse for enkeltelever Gi tydelige og konkrete beskjeder Ta aktivt del i samarbeid både med lærere og medstudenter Evne å etterspørre konkret veiledning Vise evne og vilje til å endre praksis som følge av veiledning Utvikle refleksjon rundt egen praksis Skape relasjoner Se sterke og svake sider ved elevene Se ulike relasjoner mellom elevene Sette i gang ulike læreprosesser Vise evne til å organisere undervisningssituasjoner Tørre å takle konfliktsituasjoner Være tydelig i klasseromsledelse Utarbeide og presentere egne opplegg for trinnet/teamet Reflektere over egen planlegging og undervisning Være aktiv og konstruktiv i veiledning Være tydelig leder Utvikle sin lederrolle Evne å samtale med enkeltelever Være bevisst enkeltelevers læringsstrategier Vise evne til å organisere undervisningssituasjoner slik at man forebygger konflikter Kjenne til samarbeidsmuligheter med annet personale på skolen Ha kjennskap til eksterne samarbeidspartnere Være aktiv og konstruktiv i veiledning Se og være bevisst sin egen lærerrolle/lederrolle i fht elevene Improvisere ved behov, både i undervisning og i situasjoner som oppstår Se og være bevisst sin egen lærerrolle/lederrolle i fht kollegaene på skolen Kunne samarbeide med hele personalet på skolen Være aktiv og konstruktiv i veiledning

33 Evne til å innta andre perspektiv Forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring. Faglig kompetanse Kjenne opplæringsmålene for fagene på det trinn i grunnskolen han/hun underviser i. Kunne anvende sin faglige kunnskap slik at han/hun gjør nødvendige tilpasninger på det alderstrinn faget brukes i grunnskolen Vise evne til å lytte og samarbeide Være mottakelig for andres synspunkter på hvordan læring kan foregå Være bevisst på egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger Gjøre seg kjent med K06 Gjøre seg kjent med fagplaner og mål for fagene de underviser i Kjenne til skolens årsplan Observere og reflektere over faglig nivå hos elevene og få kjennskap til ulike undervisningsmetoder Se den enkelte elev Ta hensyn til elevens egenart Skape trygghet hos elever Se elevenes perspektiv Se flere løsninger i fht ulike perspektiv Være åpen for utfordringer og prøve ulike undervisningsmetoder Bruke K06 og skolens årsplan aktivt Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg Bruke ulike undervisningsmetode Reflektere over andre studenters, elevers, øvingslærers og foreldres perspektiv Forstå at skolen er i utvikling Være fleksibel Være åpen for å møte ulike pedagogiske syn på undervisning og læring Konkretisere mål fra fagstoffet Lage prøver, vurdere og sette karakter Kjenne til uformell og formell vurdering Videreutvikle arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg med bruk av ulike metoder og strategier Gjennomføre tilpasset undervisning på u-skolen Få kjennskap til å lage IOP Drøfte fordeler og ulemper med ulike perspektiver og løsninger Reflektere over ulike undervisningsmetoder og pedagogiske syn på undervisning og læring Sette mål for egen undervisning og vurdere måloppnåelse Gjennomføre tilpasset undervisning på barneskolen Få kjennskap til å lage IOPrapport Sammenligne ulike skolers pedagogiske metoder Se flere veier til målet Samarbeide med foresatte Se skolen i et samfunnsperspektiv Vise forståelse for ulike undervisningsmetoder Forstå at barn og unges utvikling endres i takt med samfunnet Vise til og anvende fagplan og mål for grunnskolens fag Utvikle bevissthet rundt egen undervisning Begrunne valgte mål Vurdere elevenes måloppnåelse Utvikle egne undervisningsopplegg, begrunne, gjennomføre og vurdere disse Tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov Utvikle og bruke nye arbeidsmetoder og strategier Lage arbeidsplan

34 Vise at han/hun også kan anvende sin kunnskap i fagene i tverrfaglige/temaorgani serte opplegg. Observere og reflektere over tverrfaglig opplegg Ha ansvar for et undertema i en mindre gruppe Observere og bli kjent med tverrfaglig opplegg Planlegge og ta del i et tverrfaglig opplegg Gjennomføre et tverrfaglig opplegg i ungdomsskolen Gjennomføre et tverrfaglig opplegg på barnetrinnet (GLSM) Vise evne til å se faglige sammenhenger Planlegge og gjennomføre temaorganisert undervisning Møte faglig forberedt til undervisningen, og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling. Møte forberedt Undervise sammen med andre eller individuelt Undervise i mindre grupper Undervise hel klasse alene eller sammen med andre Sette mål for egen undervisning Anvende ulike metoder i undervisningen Vise utvikling ved bruk av ulike metoder Vurdere egne metoder i undervisningen Planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning Mestre ulike metoder i undervisningen Variere undervisningen Takle skifte av aktiviteter og eventuelle uforutsette situasjoner

35 Rundskriv Universiteter og høyskoler Samordna opptak Erstatter rundskriv F Nr. Vår ref Dato F Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet har 30. juni 2006 fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr 859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Forskriften trer i kraft 1. august 2006, jf. vedlegg. Skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4-10 har tidligere omfattet lærerutdanninger, men utvides nå til også å omfatte nærmere angitte helse- og sosialfagutdanninger. Når det gjelder spesifikt hvilke utdanninger skikkethetsvurderingen omfatter, viser vi til 1 i forskriften. Skikkethetsvurdering i de berørte helse- og sosialfagutdanningene vil gjelde for nye studenter som begynner på de aktuelle utdanningene fra og med 1. august 2006 og senere. Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene er en videreføring og gjelder følgelig også for de studenter som har begynt på utdanningen før 1. august Av lov om universiteter og høyskoler 4-10 følger at skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet (jf første ledd). Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket (jf annet ledd). Styret selv eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for yrket. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet (jf tredje ledd). Departementet vil understreke at muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering bare må benyttes i helt spesielle tilfeller, når Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon * Telefaks

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning

Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning STUDIEÅRET 2011-2012 2 Velkommen til studieåret 2011-2012 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten

Detaljer

STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex

STUDIEÅRET 2009/2010. Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring 4-årig allmennlærerutdanning Aluflex Velkommen til studieåret 2009-2010 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning

Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning Plan for praksisopplæringen 4-årig allmennlærerutdanning STUDIEÅRET 2010-2011 2 Velkommen til studieåret 2010-2011 Gjennom heftet Plan for praksisopplæringen ønsker vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2011-2012 Side 2 Velkommen til studieåret 2011-2012

Detaljer

Plan for praksisopplæringen

Plan for praksisopplæringen Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn campus Plan for praksisopplæringen Studieåret 2010-2011 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæringen 2010-2011 Side 2 Velkommen til studieåret

Detaljer

Plan for praksisopplæringen

Plan for praksisopplæringen Grunnskolelærerutdanning for 5.- 10. trinn campus Plan for praksisopplæringen Studieåret 2010-2011 Plan for praksisopplæring 2010 2011 Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn side 2 Plan for praksisopplæring

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2013-2014 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2013-2014 Side 2 Velkommen

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for 2013-2016 1. Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for faglærerutdanning

Detaljer

Plan for praksisopplæringen

Plan for praksisopplæringen Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn samlings og nettbasert utdanning Plan for praksisopplæringen Studieåret 2010-2011 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, GLUS Plan for praksisopplæringen 2010-2011

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert utdanning Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2011-2012

Detaljer

Rutiner for praksisopplæring. Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark

Rutiner for praksisopplæring. Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark Rutiner for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Avdeling for folkehelsefag, Høgskolen i Hedmark Studieåret 2016-2017 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2014-2015 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2014-2015 Side 2 Velkommen

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2016-2017 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2016-2017 Side 2 Velkommen til studieåret 2016-2017

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn campus Plan for praksisopplæring Studieåret 2015-2016 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn Plan for praksisopplæring 2015-2016 Side 2 Velkommen til studieåret 2015-2016

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A 23/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for trinn Retningslinjer for praksisstudiet

Grunnskolelærerutdanning for trinn Retningslinjer for praksisstudiet Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Retningslinjer for praksisstudiet Studieåret 2017-2018 Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 Retningslinjer for praksisstudiet 2017-2018 Side 2 Velkommen til studieåret

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Retningslinjer for praksisstudiet

Retningslinjer for praksisstudiet Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 samlingsbasert Retningslinjer for praksisstudiet Studieåret 2017-2018 Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, samlingsbasert Retningslinjer for praksisstudiet 2017-2018

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2012-2013 Velkommen til studieåret 2012-2013 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark Studieåret 2014-2015 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieåret 2016-2017 Velkommen til studieåret 2016-2017 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2016-2017 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2016-2017 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2011-2012 Velkommen til studieåret 2011-2012 Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Bachelor Faglærerutdanning i musikk. Plan for praksisopplæring

Bachelor Faglærerutdanning i musikk. Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Plan for praksisopplæring STUDIEÅRET 2017-2018 2 Velkommen til studieåret 2017-2018 Gjennom «Plan for praksisopplæring» ønsker Høgskolen i Innlandet å informere om praksisopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere,

Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere, Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieåret 2017-2018 2 Velkommen til studieåret 2017-2018 Gjennom heftet «Plan for praksisopplæring» ønsker Høgskolen i Innlandet å informere om

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2016-2017 i forbindelse med Pedagogikk 2 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Vurderingsrapport 2. studieår GLU Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer 2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,

Detaljer

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler

Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten 2010 - Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Innhold 1 Tredje semesters praksis 2 1.1 Ferdighetsmål etter tredje semester praksis 2 1.2 Kunnskapsmål

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2017-2018 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2017-2018 side 2 Velkommen til studieåret 2017-2018 Gjennom heftet «Plan for praksisopplæring»

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger

1. Formål. 2. Omfang. 3. Forutsetninger Avtale mellom Høgskolen i Østfold, Avdeling for lærerutdanning og skole om praksisopplæring i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, allmennlærerutdanningen

Detaljer

Bachelor Faglærerutdanning i musikk. Retningslinjer for praksisstudiet

Bachelor Faglærerutdanning i musikk. Retningslinjer for praksisstudiet Bachelor Faglærerutdanning i musikk Retningslinjer for praksisstudiet STUDIEÅRET 2018-2019 2 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen... 4 1.1 Innledning... 4 1.2 Omfang og organisering...

Detaljer

Retningslinjer for praksisstudiet

Retningslinjer for praksisstudiet Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 samlingsbasert Retningslinjer for praksisstudiet Studieåret 2018-2019 Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 samlingsbasert Retningslinjer for praksisstudiet 2018-2019

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Retningslinjer til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning PLAN FOR PRAKSIS. HSN Campus Ringerike og Vestfold

Praktisk-pedagogisk utdanning PLAN FOR PRAKSIS. HSN Campus Ringerike og Vestfold svitenskap Side 1/5 PLAN FOR PRAKSIS HSN Campus Ringerike og Vestfold Plan for PPU-praksis bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet 21.12.2015. Planen

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret

Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS. Grunnskolelærerutdanningene trinn og trinn. Levanger Studieåret Versjon 1. september 2019 KOMPETANSEGUIDE FOR PRAKSIS Grunnskolelærerutdanningene 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Levanger Studieåret 2019-20 Forord Praksis er en viktig arena for kvalifisering av kandidater

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning svitenskap Side 1/5 Plan for praksis. Plan for PPU-praksis bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet 21.12.2015. Planen viser hvordan praksisopplæringen

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning. Retningslinjer for praksisstudiet

Praktisk pedagogisk utdanning. Retningslinjer for praksisstudiet Praktisk pedagogisk utdanning Retningslinjer for praksisstudiet Studieåret 2018-2019 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisstudiet... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Omfang og organisering... 3 2 Organisering

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Plan for praksisopplæring AL

Plan for praksisopplæring AL Plan for praksisopplæring AL Formål og egenart Allmennlærerutdanningen har et klart yrkesrettet siktemål. I hele studieløpet skal studentene utvikle faglig, didaktisk, sosial,yrkesetisk og endrings- og

Detaljer

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord

Sist oppdatert 30.april Studiested Stord Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

AVTALE MED LÆRERUTDANNINGSSKOLER

AVTALE MED LÆRERUTDANNINGSSKOLER AVTALE MED LÆRERUTDANNINGSSKOLER Inngått mellom Universitetet i Sørøst-Norge, (USN) Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap og skoleeier i.kommune. Lærerutdanningsskole: 1. Varighet Avtalen

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Bachelor førskolelærerutdanning

Plan for praksisopplæring. Bachelor førskolelærerutdanning STUDIEÅRET 2009/2010 Plan for praksisopplæring Bachelor førskolelærerutdanning 180 STUDIEPOENG Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer