Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post marit.grotan@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Namsos, Sakliste Utvalgssaksnr PS 41/14 Innhold Søknad om kjøretillatelse med traktor i Mo skog på Salsnes - Robert G. Aarmo PS 42/14 Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 Retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Søknad om tillatelse til kjøring med gravemaskin til hytte ved Finnvollvatnet 187/1/76, Namdalseid, Bjørn Elden. Melding om vedtak etter kommunelovens 13 adg. søknad om kjøring med ATV fra Solum til hytte ved Himovatnet Melding om vedtak etter kommunelovens 13 søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde kors Melding om vedtak etter kommunelovens 13 -Søknad om barmarkkjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Forslag til revidering av Utviklingsplan Oppnevning av styringsgruppe for prosjekt "Samhandling MNS NAV - MNS Barnevern"

2 PS 50/14 Utkjøp av løpende leiekontrakter i MNs med Konica Minolta PS 51/14 Budsjettjustering ansvar 9300 barnevern - tiltaksbudsjettene. PS 52/14 PS 53/14 Valg av ordfører Valg av varaordfører Det er to orienteringssaker først i møtet: 1. Orientering om statsadvokatens beslutning om henleggelse av sak mot MNS barnevern samt Statens Helsetilsyns anke til riksadvokaten v/administrasjonssjefen. 2. Orientering om arbeidet med kommunereformen i kommunene v/ordførerne. Morten Stene/sign. Leder Tor Brenne/sign. sekretær

3 Sakliste Utvalgssaksnr PS 41/14 Innhold Søknad om kjøretillatelse med traktor i Mo skog på salsnes - Robert G. Aarmo PS 42/14 Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motroferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. PS 43/14 PS 44/14 PS 45/14 PS 46/14 PS 47/14 PS 48/14 PS 49/14 PS 50/14 Retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Søknad om tillatelse til kjøring med gravemaskin til hytte ved Finnvollvatnet 187/1/76, Namdalseid, Bjørn Elden. Melding om vedtak etter kommunelovens 13 adg. søknad om kjøring med ATV fra Solum til hytte ved Himovatnet Melding om vedtak etter kommunelovens 13 søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde kors Melding om vedtak etter kommunelovens 13 -Søknad om barmarkkjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Forslag til revidering av Utviklingsplan Oppnevning av styringsgruppe for prosjekt "Samhandling MNS NAV - MNS Barnevern" Utkjøp av løpende leiekontrakter i MNs med Konica Minolta PS 51/14 Budsjettjustering ansvar 9300 barnevern - tiltaksbudsjettene. PS 52/14 PS 53/14 Valg av ordfører Valg av varaordfører Det er to orienteringssaker først i møtet: 1. Orientering om statsadvokatens beslutning om henleggelse av sak mot MNS barnevern samt Statens Helsetilsyns anke til riksadvokaten v/administrasjonssjefen. 2. Orientering om arbeidet med kommunereformen i kommunene v/ordførerne.

4 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om kjøretillatelse med traktor i Mo skog på Salsnes - Robert G. Aarmo Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 10/ Midtre Namdal samkommunestyre 41/ Administrasjonssjefens innstilling Med hjemmel i nasjonal forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 gis Robert G. Aarmo tillatelse til å bruke traktor til framkjøring av ved i Mo skog på Salsnes i Fosnes kommune. Tillatelsen gjelder for perioden 1. desember 2014 til 1. mai 2019 og gjelder fra hogstområde i Råfjellkråa og frem til skogsbilveg. Det settes som vilkår at det blir tatt hensyn til føreforhold slik at terrengskader unngås. Kjøretillatelse skal medbringes under kjøring. Hjemmel for vedtaket er:

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse Robert G. Aarmo S Søknad om kjøretillatelse med traktor i Mo skog på salsnes - Robert G. Aarmo Saksopplysninger Robert G. Aarmo søker om å få kjøre fram ved med traktor i Mo skog på Salsnes i Fosnes kommune. Han søker om å få kjøre fram ved fra et hogstområde i Råfjellkråa og fram til skogsbilveg. Søknaden gjelder for en 5-års periode fra 1. desember 2014 til 1. desember I følge søker vil kjøringen i all hovedsak foregå på frossen og snødekt mark, slik at kjøreskader unngås. Søker har drevet hogst og framkjøring av ved i det samme området i mange år tidligere, og har hatt en 5-års tillatelse som nå har gått ut. Etter som vedkjøringen skal foregå med traktor må søknaden behandles etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriftens 6 gir folkevalgt organ anledning til å gi tillatelse til kjøring i utmark når særlige behov foreligger som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven. Vurdering Hogstområdene ligger like inntil skogsbilveg og skogen hvor vedhogsten skal foregå er et område med eldre plantefelt som er bevokst med mye lauvskog. Det blir derfor minimalt med terrengkjøring og det anses ikke at vedhogsten og framkjøringen kommer i konflikt med bestemmelser i naturmangfoldloven eller at faren for terrengskader er store. Konklusjon Søker har i flere år hatt vedhogst i det samme området uten at det har blitt nevneverdige skader i terrenget. Søknaden vurderes derfor til å være av en slik karakter at tillatelse til framkjøring av ved kan gis for en periode på 5 år med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

6 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 12/ Midtre Namdal samkommunestyre 42/ Administrasjonssjefens innstilling Med bakgrunn i en del uavklarte konsekvenser, jfr saksutredningen, vil Midtre Namdal samkommune ikke anbefale å lovfeste scooterløyper for fornøyelseskjøring på nåværende tidspunkt. Vi ønsker heller en forsøksordning som er udiskutabelt hjemlet i forsøksloven, slik at konsekvensene kan avklares nærmere. Bruk av plan- og bygningslovens prinsipper for opprettelse av løyper anser vi som gode.

7 Saksopplysninger Klima- og miljødepartementet har sendt forslag til endringer i motorferdselloven og motorferdselforskriften på høring. Høringsbrevet finnes ved å gå ned på siden på lenken Regjeringen vedtok å gi i overkant av 100 kommuner anledning til å delta i forsøksordning med opprettelse av løyper for rekreasjonskjøring med snøscooter. Midtre Namdal samkommune var en av kommunene som søkte og fikk delta. Etter klage konkluderte Sivilombudsmannen med at forsøket lå utenfor de rettslige rammene for forsøksloven, fordi for mange kommuner fikk delta. Regjeringen besluttet da å legge til rette for en rask lovprosess for å legalisere opprettelse av rekreasjonsløyper ved å endre Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Lovendringene er ment å være slik at de vil gi omtrent de samme rammene for opprettelse av løyper som lå i forsøksordningen. Forslag til endringer er følgende: 4a i loven gis et tillegg der det åpnes for at departementet kan vedta forskrift som gir kommuner myndighet til å etablere løyper for kjøring med snøscooter. Som en konsekvens av det implementeres denne hjemmelen i gjeldende forskrift 4a, og har følgende vilkår: Løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan Etableringen skal følge prosessen for saker etter plan og bygningsloven Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplanen Kommunen skal vedta forskrift om bruken av løypene med bl.a. om fart, kjøretider og om ønskelig brukerbetaling til drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsnæringen. Løypene skal ikke medføre terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til: o Støy o Ulemper for friluftslivet o Naturmangfold o Bolig- og hytteområder o Kulturminner og kulturmiljøer Planforslaget skal: o Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområde o Kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot andre friluftsområder i kommunen. Grunneiers samtykke må innhentes Vedtak om trase kan påklages til fylkesmannen Fylkesmannen som nå inkluderer reindriftsforvaltningen, Fylkeskommunen, Sametinget og nabokommuner kan fremme innsigelse når deres saks- og interesseområder berøres. Vurdering Vi ser at forslaget til endringer i gjeldende lov og forskrift tar opp i seg store deler av vilkårene for den avlyste forsøksordningen. Forslaget vurderes å inneholde mange gode tiltak for å ivareta

8 hensyn til kultur, miljø og andre brukere. Saksbehandling etter plan og bygningsloven bidrar til involvering, og helhetlig vurdering av arealbruken, og er rasjonelt ved at kommunene kan bygge på etablerte rutiner og regelverk i saksbehandlingen. Åpning av motorisert ferdsel i utmark for ren fornøyelse er likevel en radikal endring av gamle friluftstradisjoner i landet vårt. Vi har riktignok store områder og god plass. Likevel er det mange usikkerhetsmomenter rundt virkningen av endringene som bl.a.: Vil lovendringen likevel kunne gi den markante økningen i snøscooterbruken som man i høringsdokumentet faktisk ikke ønsker? Vil et næringsliv av noe betydning som kan baseres på snøscooterløyper, kunne klare seg uten en markant økning av scootertrafikken? En markant økning er som nevnt ikke ønskelig fra departementet. Vil samfunnet akseptere økte ressurser til kontroll, kanskje på bekostning av andre politioppgaver? Hvordan vil lovendringen påvirke bruken av kommunale ressurser i planleggingssammenheng Hvordan blir faktisk det tradisjonelle friluftslivet ivaretatt? Løyper som legges utenom typiske utfartsområder, vil likevel kunne påvirke viktige nærområder i spredt bebyggelse. Påvirkningen på reindrift Personskader Dersom de uheldige virkningene blir større og mer konfliktskapende enn antatt, er jobben med å stramme inn igjen adskillig tyngre etter en lov- og forskriftsendring enn etter en forsøksordning. Usikkerhetene om konsekvenser av endringene, tilsier at en forsøksordning i første omgang er å foretrekke framfor en lovendring. En forutsetter da at det ikke er tvil om at omfanget er i tråd med forsøksloven. Forsøket som ble gjennomført i 7 kommuner i starten på 2000-tallet indikerte at støy- og trafikkbelastningen økte i forsøksperioden, fordi forsøket tillot nye kjøreformål i forhold til lovverket. Dette forsøket hadde flere elementer i seg, og ble for flere av kommunene mer kortvarig enn planlagt. De gav i følge rapporten dermed ikke tydelige nok svar på virkningene av scooterløyper for rekreasjonskjøring. Dette var nok også bakgrunnen for at det avlyste prosjektet ble igangsatt.

9 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 13/ Midtre Namdal samkommunestyre 43/ Administrasjonssjefens innstilling: Retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune: 1. Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han/hun vil tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting. 5. Det settes ikke krav om boplikt ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom. 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger. der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år.

10 Vedlegg 1 Innspill til praktisering av boplikt i MNR. 2 Særutskrift Namdalseid - Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune 3 Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune 4 Særutskrift - Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Boplikten reguleres av konsesjonsloven. Det er få nasjonale mål i forhold til hvordan boplikten skal praktiseres, dvs at kommunene har stort handlingsrom. Det er derfor viktig med lokale retningslinjer der vedtakene kan begrunnes og forankres. En arbeidsgruppe med utspring i forrige Komite for Miljø og landbruk har kommet med forslag til lokale retningslinjer. Arbeidsgruppa anmodet kommunene om å behandle retningslinjene politisk før behandling i Midtre Namdal samkommunestyre. Dette har kommunene nå gjort. Om boplikten Boplikten er beskrevet i konsesjonsloven ( Det er to ulike situasjoner som kan utløse boplikt: A. Boplikt som vilkår for konsesjon (etter søknad om konsesjon for erverv i fri handel ). Dette gjelder bebygd eiendom over 100 daa eller over 25 daa fulldyrka/overflatedyrka jord. Det kan gis konsesjon uten vilkår, konsesjon med vilkår om upersonlig boplikt (5 år eller lengre) eller konsesjon med vilkår om personlig boplikt (5 år). B. Lovbestemt boplikt (ved konsesjonsfrie overdragelser dvs enten i nær slekt eller ved odel). Dette gjelder bebygd eiendom over 25 daa fulldyrka/overflatedyrka jord eller 500 daa produktiv skog. Det forutsettes at huset kan brukes som helårsbolig. Lovbestemt boplikt innebærer 5 års personlig boplikt. Dersom kjøper ikke kan eller vil oppfylle boplikten, må det allikevel søkes om konsesjon (også dersom det ønskes utsettelse av boplikten). Retningslinjer og rundskriv ( on_boplikt.pdf) Hensyn som skal vurderes i forbindelse med boplikt: 1. Bosettingshensynet Det er et nasjonalt mål at eier og bruker av landbrukseiendom i størst mulig grad er den samme. Erfaringsmessig er det slik at når eier har bodd på eiendommen i fem år, så er sannsynligheten stor for at han blir boende der. 2. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning Erfaringer viser at eier som selv bor på eiendommen har større muligheter for å ivareta eiendommens ressurser i et langsiktig perspektiv.

11 3. Hensynet til kulturlandskapet Det er også et viktig nasjonalt mål å hindre gjengroing og forfall av kulturlandskapet. Videre må et vilkår om boplikt ikke være urimelig tyngende (f.eks. når det gjelder avstand til butikk, skole mm). Dvs at det ikke er rimelig å sette krav om boplikt dersom ingen andre vil bo der. Miljø og landbruks oppfølging av saker med krav om boplikt Hvorvidt boplikten oppfylles, skal kontrolleres opp mot bostedsadresse i Folkeregisteret. Miljø og landbruk noterer krav om boplikt/lovbestemt boplikt når søknadene innvilges/stemplet egenerklæring fra Statens Kartverk mottas. Dette kontrolleres opp mot Folkeregisteret ca 2 ganger pr år. Ved ikke oppfylt boplikt tilskrives eier. Videre oppfølging avhenger av eiers redegjøring for årsaken til at boplikten ikke er oppfylt. Kommunenes uttalelser til forslag til retningslinjer Kommunene ble bedt om politisk behandling av forslag til retningslinjer. I tillegg ble de også spurt om det er områder i kommunene der det er store utfordringer mht bosetting, og der boplikten bør håndheves strengt. Ingen av kommunene har oppgitt slike områder der det er spesielle utfordringer mht bosetting, og der boplikten bør håndheves strengt. Alle fire kommunene i Midtre Namdal har behandlet saken politisk, og har vedtatt at forslag til retningslinjer bør vedtas av Midtre Namdal samkommune. Forslag til retningslinjer 1. Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han/hun vil tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting. 5. Det settes ikke krav om boplikt ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom. 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger. der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år.

12 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner C Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Postmottak Administrasjonsbygget 7863 OVERHALLA Melding om vedtak Vår ref: Deres ref 2014/ / Saksbehandler Rønnaug Aaring Dato Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, Vår ref. 2014/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Rønnaug Aåring Rådmann i Fosnes Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Joa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no

13 Side 2 av 2 Y Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe:2014/ Saksbehandler: Reinnaug Aaring Saksframlegg Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 47/ Fosnes kommunestyre 40/ Rådmannens innstilling Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune innstilles av formannskapet. Behandling i Fosnes formannskap Forslag til innstilling møte: Saken sendes til kommunestyret til drøfting. Votering: Forslag i møte ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Saken sendes til kommunestyret til drøfting. Behandling i Fosnes kommunestyre Forslag i møte: Fosnes kommunestyre har ingen endringsforslag til punktene som er foreslått. Votering: Forslag i møte ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes kommunestyre Fosnes kommunestyre har ingen endringsforslag til punktene som er foreslått.

14 Side 3 av 3 Dokumenter i saken T e Dato X N S Tittel Boplikt - notat kommuner Ber om innspill til paktisering av boplikt i MNS Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Adressat Ketil Sørvig m.fl. Vedlegg 1 Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS 2 Boplikt - notat kommuner Saksopplysninger Komite for utvikling, miljø og landbruk skal utarbeide retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens boplikt. Komiteens leder anmoder om at retningslinjene behandles politisk i hver enkelt kommune før de tas til behandling i samkommunestyremøte. Det ønskes tilbakemelding fra kommunene innen sommerferien. Vurdering Vedlagte notat beskriver lovens bestemmelser, rundskriv som utdyper lovens bestemmelser og forslag til retningslinjer.

15 Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 27/ Namdalseid kommunestyre 29/ Rådmannens innstilling Namdalseid kommune har ingen merknader til forslag til retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal Samkommune. Behandling i Namdalseid formannskap Ingen nye forslag til innstillingen. Innstilling i Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Behandling i Namdalseid kommunestyre Ingen nye forslag til innstillingen. Vedtak i Namdalseid kommunestyre Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtaket lyder dermed slik: Namdalseid kommune har ingen merknader til forslag til retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal Samkommune.

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Boplikt - notat kommuner N Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS S Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune S Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune S Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune X Særutskrift - Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune U Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Ketil Sørvig m.fl. Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Vedlegg Nr. Tittel 1 Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS 2 Boplikt - notat kommuner Saksopplysninger Komite for utvikling, miljø og landbruk i Midtre Namdal Samkommune skal utarbeide retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens boplikt. Komiteens leder anmoder kommunene om å behandle forslag til retningslinjer politisk før endelig behandling i samkommunestyret. Kommunene bes spesielt om å vurdere om det er enkelte områder i kommunen med utfordringer mht bosetting, der boplikten bør håndheves strengt. Forespørselen er vedlagt et notat som henviser til lovens bestemmelser, rundskriv og forslag til retningslinjer. Vurdering Namdalseid kommune opplever over flere år en moderat befolkningsnedgang. Dette er ikke knyttet til bestemte områder i kommunen så langt rådmannen kjenner til. Rådmannen mener forslaget til retningslinjer har en fornuftig innretning og har ingen forslag til endringer.

17 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk 7863 OVERHALLA Att. Elin Skard Øien Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/ Åse Ferstad Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak. Med hilsen Åse Ferstad Avdelingsingeniør Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Bank: Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no

18 Side 2 av 4 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 48/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune har ingen merknad til foreslåtte retningslinjer. Kommunen har per i dag ingen områder hvor boplikten bør håndheves strengt. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Behandling i Overhalla kommunestyre Behandlet. Vedtak i Overhalla kommunestyre , enst.: Formannskapets forslag til vedtak vedtas: Overhalla kommune har ingen merknad til foreslåtte retningslinjer. Kommunen har per i dag ingen områder hvor boplikten bør håndheves strengt. Vedlegg utsendt:

19 Side 3 av 4 1. Notat Boplikt Hvordan å praktisere boplikt i Midtre Namdal? og forslag til retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger Komite for utvikling, miljø og landbruk i MNS har utarbeidet forslag til retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens boplikt. Før retningslinjene behandles i samkommunestyret i september, vurderes framlagt forslag til retningslinjer i den enkelte kommune. Det er ønskelig at kommunene legger spesielt vekt på om det er enkelte områder i kommunen der et er store utfordringer med henhold til bosetting, og der boplikten bør håndheves strengt. Boplikten reguleres av konsesjonsloven ( og det er få nasjonale mål i forhold til hvordan boplikten skal praktiseres. Det er derfor viktig med lokale retningslinjer, ( boplikt.pdf) der vedtakene begrunnes og forankres. Det opplyses om at det er to ulike situasjoner som kan utløse boplikt, samt hvilke hensyn som skal vurderes i forbindelse med boplikt. Dette er beskrevet nærmere i vedlagte notat. Kontroll med om boplikten oppfylles skal kontrolleres opp mot bostedsadresse i Folkeregisteret. Kontrollen utføres av Miljø og landbruk ca. 2 ganger pr. år. Forslag til retningslinjer for praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune og gjenstand for diskusjon i kommunene: 1. Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting 5. Det settes ikke krav om boplikt: ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger.

20 Side 4 av 4 der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år. Vurdering Kommunen er spesielt utfordret til å vurdere om det er enkelte områder hvor boplikten bør håndheves strengt. Kommunen har en stabilt og positiv befolkningsvekst, og det vurderes derfor som lite aktuelt å benytte en streng boplikt som virkemiddel for å styrke bosettingen i deler av kommunen. Det er positivt at det utarbeides retningslinjer for praktisering av boplikt. Retningslinjene vil bidra til å gi en tilnærmet lik praktisering i samkommunekommunene. Overhalla kommune har ingen merknad til de foreslåtte retningslinjene.

21 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Innspill til praktisering av boplikt i MNS Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 42/ Namsos kommunestyre 40/ Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Behandling i Namsos formannskap Tove Nyborg fremmet følgende forslag på vegne av AP: 1. Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting 5. Det settes ikke krav om boplikt: ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger.

22 der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år. Votering: Nyborgs forslag enstemmig vedtatt av formannskapet som innstilling til kommunestyret Innstilling i Namsos formannskap Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting 5. Det settes ikke krav om boplikt: ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger. der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år. Behandling i Namsos kommunestyre Bjørn Leirvik fremmet følgende alternative forslag i punkt 1: Det innføres driveplikt ved kjøp av tilleggsjord i 5 år fra overtakelse. Votering: 1. Ved alternativ votering mellom formannskapets innstilling og Leirviks forslag, ble innstillinga vedtatt med 30 stemmer, forslaget fikk 2 stemmer Formannskapets innstilling vedtatt med 30 stemmer, 2 stemte i mot

23 Vedtak i Namsos kommunestyre Ved kjøp av tilleggsjord settes det krav om at den samla enheten bebos i 5 år fra overtakelsestidspunktet. 2. Der søker har krysset av for at han tilflytte eiendommen, settes det krav om personlig boplikt, uten at det diskuteres nærmere i saken. 3. Det settes krav om personlig boplikt: ved overtakelse av eiendommer med husdyr, uavhengig av eiendommens beliggenhet ved overtakelse av eiendommer av en viss størrelse, dette for å sikre en god forvaltning av landbruksarealene 4. Det settes krav om upersonlig boplikt i 5 år ved overtakelse av mellomstore bruk uten husdyr, i områder der infrastruktur ligger til rette for bosetting 5. Det settes ikke krav om boplikt: ved overtakelse av små eiendommer, som kun har verdi som bolig- eller fritidseiendom 6. Kurante begrunnelser for utsettelse av boplikt: der det er kun en boenhet på eiendommen, og tidligere eier har borett. Her gis det utsettelse til vedkommende med borett ikke bor på eiendommen lenger. der kjøper trenger litt tid til å tilpasse seg tilflytting til eiendommen, f.eks. er i ferd med å ta utdannelse, har barn i skolepliktig alder som vil avslutte skolen der de bor, huset skal restaureres/ombygges. Her kan det gis utsettelse i opptil 5 år.

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Boplikt - notat kommuner N Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS S Innspill til praktisering av boplikt i Midtre Namdal samkommune S Innspill til praktisering av boplikt i MNS Ketil Sørvig m.fl. Vedlegg 1 Boplikt - notat kommuner 2 Ber om innspill til praktisering av boplikt i MNS Saksopplysninger MNS miljø og landbruk ber i brev av om innspill til praktisering av boplikt i MNS. Bakgrunn er at komite for utvikling, miljø og landbruk i MNS skal utarbeide retningslinjer for praktisering av konsesjonslovens boplikt. Komiteens leder anmoder om at retningslinjene behandles politisk i hver enkelt kommune før de tas til behandling i samkommunestyremøte. Det ønskes tilbakemelding fra kommunene innen sommerferien. Saken bør derfor behandles i formannskapet 13. mai og i kommunestyret 22. mai. Vurdering Vedlagte notat fra MNS miljø og landbruk til kommunene datert beskriver lovens bestemmelser, rundskriv som utdyper lovens bestemmelser og forslag til retningslinjer. Saken legges frem uten innstilling. Miljømessig vurdering Ingen relevante miljøaspekt.

25 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Geir Modell Saksframlegg Søknad om tillatelse til kjøring med gravemaskin til hytte ved Finnvollvatnet 187/1/76, Namdalseid, Bjørn Elden. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 44/ Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 11/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av motorferdselloven og nasjonal forskrift om motorferdsel 6, gis Bjørn Elden anledning til å kjøre en tur med gravemaskin fra veg ved Finnvollvatnet, Namdalseid kommune, til egen hytte gnr.187/1/76, i samme område. Formålet med transporten er å utføre gravearbeid i forbindelse med oppretting av fundamenter på eksisterende uthus. Det settes følgende betingelser: Benyttes gravemaskinen med gummibelter og vekt ca. 2 tonn. Det skal bare kjøres når det tilstrekkelig tørt i terrenget. Det må innhentes grunneiers tillatelse før kjøring iverksettes. Hjemmel for vedtaket er:

26 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om motorferdsel i utmark Bjørn Elden S Søknad om tillatelse til kjøring med gravemaskin til hytte ved Finnvollvatnet 187/1/76, Namdalseid, Bjørn Elden. X Kart Vedlegg 1 Kart Saksopplysninger Bjørn Elden søker om å få tillatelse til barmarkskjøring med gravemaskin fra bilveg ved Finnvollvatnet og fram til egen hytte gnr. 187/1/76 ved Finnvollvatnet. Tillatelsen gjelder for en tur inn og ut med gravemaskin. Kjørelengde fra enden av bilveg til hytte er ca. 200 m. Søknaden skal behandles etter motorferdselloven og nasjonal forskrift om motorferdsel 6 og vurderes etter naturmangfoldloven 8-12: Forskrift om motorferdsel 6 I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert.

27 Vurdering Tiltaket vurderes som et særlig behov etter forskriftens 6. Dekking av behovet på annen måte er håndgraving, noe som er tungt, svært tidkrevende og vanskelig. Ulemper er først og fremst knyttet til mulighetene for kjøreskader. Det skal benyttes en lett gravemaskin (minigraver 1,5 tonn med gummibelter), noe som gir et lavt marktrykk. Det er planlagt i all hovedsak å kjøre på fastmark, men man blir nødt til å krysse myr som er kavellagt i forbindelse med annen hyttebygging i.h.h.t. gjeldende reguleringsplan for området. Det meste av transporten vil foregå etter tidligere benyttet kjøretrasé, jamfør vedlagt kart. Skadepotensialet anses som lite, og skader kan unngås dersom transporten foregår under tørre forhold. Vurdering etter naturmangfoldloven: 8 12:Ikke spesielt sårbart område i forhold til vegetasjon og dyreliv. Når transporten foregår etter de gitte forutsetninger anses kjøringen å ha lite skadepotensialet på økosystem og vegetasjon. Konklusjon Det kan gis tillatelse til inn- og uttransport av gravemaskin under forutsetning av at det er tørre forhold.

28 Vedlegg sak 2014/ Kjøretrasse gravemaskin til 187/1/76 Finnvollvatnet, Namdalseid Malestokk 1: Bjørn Elden

29 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 søknad om kjøring med ATV fra Solum til hytte ved Himovatnet Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 45/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 10/14 søknad om bruk av kjøring med ATV fra Solum til hytte ved Himovatnet. Det gis tillatelse til kjøring en tur fram og tilbake med ATV på opparbeidet turveg fra Solum til turvegens endepunkt ved turbok ved Himovatnet. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering.

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring med ATV fra Solum til egen hytte ved Himovatnet i Overhalla - Oddveig Skei Grande S Søknad om kjøring med ATV fra Solum hytte ved Himovatnet i Overhalla - Oddveig Skei Grande X Særutskrift - Søknad om kjøring med ATV fra Solum hytte ved Himovatnet i Overhalla - Oddveig Skei Grande S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 adg. søknad om kjøring med ATV fra Solum til hytte ved Himovatnet Oddveig Skei Grande Vedlegg: Særutskrift - Søknad om kjøring med ATV fra Solum hytte ved Himovatnet i Overhalla - Oddveig Skei Grande Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 10/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

31 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om kjøring med ATV fra Solum hytte ved Himovatnet i Overhalla - Oddveig Skei Grande Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 10/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis Oddveig Skei Grande tillatelse til kjøringen en tur fram og tilbake med ATV på opparbeidet turveg fra Solum til turvegens endepunkt ved turbok ved Himovatnet Tillatelsen grunngis med: At det foreligger et særlig behov knyttet funksjonshemming. Kan gis uten fare for terrengskade Begrensning til en tur pga av risiko for mange tilsvarende søknader Det kan benyttes leiekjører til turen Kjøringen anses ikke som lovlig før dato for tur fram og tilbake er varslet på forhånd pr telefon eller sms til Tillatelse til kjøring må også avklares med ansvarlige for stien v/ Steinar Lian og grunneiere. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt av Utvalg for hastesaker Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis Oddveig Skei Grande tillatelse til kjøringen en tur fram og tilbake med ATV på opparbeidet turveg fra Solum til turvegens endepunkt ved turbok ved Himovatnet Tillatelsen grunngis med: At det foreligger et særlig behov knyttet funksjonshemming. Kan gis uten fare for terrengskade

32 Begrensning til en tur pga av risiko for mange tilsvarende søknader Det kan benyttes leiekjører til turen Kjøringen anses ikke som lovlig før dato for tur fram og tilbake er varslet på forhånd pr telefon eller sms til Tillatelse til kjøring må også avklares med ansvarlige for stien v/ Steinar Lian og grunneiere.

33 Saksopplysninger Oddveig Skei Grande søker om å få bruke ATV til familiehytte ved Himovatnet i Overhalla. Hun har tidligere vært eier av hytta, som nå er overlatt til etterkommere av henne. Behovet for transport er beskrevet i legeerklæring ved at søker av helsemessige årsaker har varig nedsatt forflytningsevne og at søker dermed vil ha behov for motorisert hjelpemiddel Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Traseen det er søkt om å bruke er en godt opparbeidet tursti for gåing og sykling. Vurdering Et viktig moment i denne saken er at stien/ vegen ligger i et populært utfartsområde for friluftsliv i Overhalla. Her var det en sti fra før som trengte opprusting pga slitasje i terrenget. Den nye stien er bygd som tursti for gående og syklende, samt tilrettelagt for rullestolbrukere. Begrepet universell utforming er brukt i denne sammenhengen. Det er gitt tippemidler til

34 tiltaket. Selv om stien kan tåle en viss trafikk med ATV og delvis med bil, har motorferdsel aldri vært hensikten med stien. Etter utbedringsarbeidene har det blitt flere turgåere i området. Overhalla kommune ser stien som betydningfull i et folkehelseperspektiv. Når adkomst i naturen blir tilrettelagt så godt som her er tilfelle, øker også presset når det gjelder motorferdsel. Det kan være mange særtilfeller, tilsvarende denne saken, som kan være akseptable dispensasjonsgrunner etter motorferdselregelverket. På en så god veg som her, er det liten risiko for skade på terrenget. I følge regelverket skal det tas hensyn til ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. En søknad skal sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Stien/ vegen til Himovatnet ligger i et attraktivt friluftsområde og forholdsvis nært flere hytter. Dermed er det mange som har opparbeidet seg et nært forhold til området, og etter hvert vil se muligheten til å kunne benytte seg av motorkjøretøy når alder eller annet forårsaker nedsatt funksjonsevne. Av den grunn bør vi være forsiktige med å innføre en praksis som innebærer risiko for motorferdsel av et omfang som faktisk vil være ødeleggende for det formålet stien er ment å tjene. Ved å gi søker tillatelse til en enkelt tur mener vi likevel å kunne ivareta nevnte moment samtidig som vi tar hensyn til søkers behov. Stien er faktisk opparbeidet med tanke på å kunne trille en rullestol innover, slik at dette er en løsning for de som har noen til å trille seg. Bruk av elektriske rullestoler er i følge fylkesmannen søknadspliktig. Elektriske rullestoler er adskillig mindre enn andre kjøretøy, og har en hastighet tilsvarende gangfart. Dermed bør en kunne ha en mindre restriktiv praksis når det gjelder elektriske rullestoler. Hensynet til naturmangfoldloven 8-12: En ser ikke at kjøringen når den begrenses til opparbeidet sti /veg, påvirker naturmangfoldet. Sakens betydning for samlet belastning knyttet til tilsvarende saker er drøftet ovenfor. Føre var prinsippet, og dekking av kostnad ved avbøtende tiltak eller tekniske løsninger kommer ikke til anvendelse Konklusjon: Oddveig Skei Grande gis anledning til en tur med ATV til vegens endepunkt ved turbok for igjen å kunne oppleve familiens hytte.

35 Namsos kommune Servicetorg Namsos Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde kors Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 46/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalget for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet sak 11/14 søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse til Overhalla Røde Kors. Tillatelsen gjelder to turer inn til hytta og transport tilbake Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse S Søknad om bruk av ATV for transport av mat og utstyr til kurs - Røde Kors Overhalla X Særutskrift - Søknad om bruk av ATV for transport av mat og utstyr til kurs - Røde Kors Overhalla S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 søknad om bruk av ATV til transport i forbindelse med øvelse - Overhalla Røde kors Bergsvein Rian Vedlegg: Særutskrift - Søknad om bruk av ATV for transport av mat og utstyr til kurs - Røde Kors Overhalla Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 11/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

37 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om bruk av ATV for transport av mat og utstyr til kurs - Røde Kors Overhalla Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 11/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis Overhalla Røde Kors tillatelse til kjøringen to turer, fram og tilbake med en ATV med henger på opparbeidet turveg fra Solum til Røde Korshytta. Tillatelsen gis for frakt av mat og utstyr i forbindelse med arrangering av kurs. Tillatelsen gjelder to turer inn til hytta og transport tilbake Klokkeslett for start skal være notert på tillatelsen før kjøring starter slik at antall kjørte turer kan dokumenteres ved kontroll. Det gjelder for hver enkelt tur. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt av Utvalg for hastesaker Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gis Overhalla Røde Kors tillatelse til kjøringen to turer, fram og tilbake med en ATV med henger på opparbeidet turveg fra Solum til Røde Korshytta. Tillatelsen gis for frakt av mat og utstyr i forbindelse med arrangering av kurs. Tillatelsen gjelder to turer inn til hytta og transport tilbake Klokkeslett for start skal være notert på tillatelsen før kjøring starter slik at antall kjørte turer kan dokumenteres ved kontroll. Det gjelder for hver enkelt tur. Hjemmel for vedtaket er:

38

39 Saksopplysninger / vurdering Røde Kors Overhalla, hjelpekorpset søker om tillatelse til bruk av ATV med tilhenger for transport av mat og utstyr i forbindelse med avvikling av kurset KSOR (kvalifisert søk og redning) barmark for Røde Kors personell. Transporten skal skje fra Solum til Røde Korshytta, en strekning på 3 km på den nye turveien til Himovatnet. Det er søkt om å kjøre to turer. Oppdragsgiver er distriktskontoret for Nord Trøndelag Røde Kors og kurset arrangeres for hele fylket. Det forventes ca 35 deltakere og 15 funksjonærer. Kurset starter fredag og avsluttes søndag Det skal fraktes inn mat til deltakere og funksjonærer og felles utstyr som sambandsutstyr, bårer m.m. Personlig utstyr og telt/ lavvoer bærer deltakerne selv med seg. Det er behov for å kjøre inn maten og fellesutstyret dagen før kurset starter for å klargjøre til kurset starter. Det er ikke søkt om bruk av ATV til andre formål i forbindelse med kurset. Vurdering Kjøringen er et klart nytteformål uten fare for terrengskade på godt opparbeidet veg, forutsatt hensynsfull kjøring. Utfordringen med en godt opparbeidet turveg i et attraktivt friluftsområde som dette, er å ivareta regelverkets intensjon om å redusere motorferdselen til et minimum. Turvegen er opparbeidet for friluftsliv til fots, sykkel og delvis med rullestol. God standard øker presset når det gjelder motorferdsel. På den annen side gir god standard også mulighet for andre løsninger. F.eks er det lettere å bruke traller når turvegen er såpass god. Alternativt bør arrangementer som ikke kan gjennomføres uten bruk av motorisert ferdsel, heller legges til områder der man har bilveg, noe det er rikelige alternativer for også i utmark. I denne saken er det Røde Kors som arrangerer kurs. Det er på mange måter en fordel å ha tilgang til egen hytte selv om den ikke kan huse personer. Derfor er det naturlig at man legger arrangementet til hytta. I Røde Kors utføres mye frivillig arbeid av stor samfunnsnytte. Det er av betydning at man kan utnytte ressursene sine på en mest mulig effektiv måte. I dette tilfelle er det arbeidsbesparende å frakte opp utstyr og mat dagen før kursstart slik at man kan få klargjort mest mulig på forhånd, og få utnyttet kurstiden optimalt. Alternativ løsning med bruk av traller vil kreve mer folk, og også en del traller for å få fram utstyret. Arrangementet vurderes å ha en del elemeter av spesiell karakter i seg. Det tilsier liten presidensskapende effekt med fare for flere tilsvarende saker.

40 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Marit Grøtan Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 -Søknad om barmarkkjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 47/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 12/14 søknad om barmarkkjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen. Overhalla Fjellstyre gis tillatelse for inntil 4 turer fra Tømmersjøen til Grytsjøen i Overhalla kommune. Kjøring må foregå på opparbeidet trase, og det må tas hensyn til vær og føreforhold slik at kjøreskader unngås. Tillatelsen gjelder fra 21.august til 31. oktober Det forutsettes at grunneier har gitt sitt samtykke til kjøringen. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

41 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med ATV Overhalla Fjellstyre S Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre X Særutskrift - Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre U Melding om vedtak - Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre S Melding om vedtak etter kommunelovens 13 -Søknad om barmarkkjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Overhalla Fjellstyre v/erlend Lande Lilleberre Vedlegg: Særutskrift - Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 12/14 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

42 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 12/ Administrasjonssjefens innstilling Overhalla Fjellstyre gis tillatelse til barmarkskjøring med ATV for inntil 4 turer fra Tømmersjøen til Grytsjøen i Overhalla kommune. Kjøring må foregå på opparbeidet trase, og det må tas hensyn til vær og føreforhold slik at kjøreskader unngås. Tillatelsen gjelder fra 21.august til 31. oktober Det forutsettes at grunneier har gitt sitt samtykke til kjøringen. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt av Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Overhalla Fjellstyre gis tillatelse til barmarkskjøring med ATV for inntil 4 turer fra Tømmersjøen til Grytsjøen i Overhalla kommune. Kjøring må foregå på opparbeidet trase, og det må tas hensyn til vær og føreforhold slik at kjøreskader unngås. Tillatelsen gjelder fra 21.august til 31. oktober Det forutsettes at grunneier har gitt sitt samtykke til kjøringen. Hjemmel for vedtaket er:

43 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøretillatelse med ATV Overhalla Fjellstyre S Søknad om barmarkskjøring med ATV fra Tømmersjøen til Grytsjøen - Overhalla fjellstyre Saksopplysninger Overhalla fjellstyre søker om å få kjøre ATV med tilhenger fra Tømmersjøen til fjellstyrets utleiehytte ved Grytsjøen. Det søkes om til sammen 4 turer, der formålet er å kjøre inn ved og midlertidig utedo til hytta og materialer til grunnarbeid for nytt uthus. Den første turen skal foregå 21. august, og de andre tre turene skal gjennomføres innen utgangen av oktober. Bakgrunnen for søknaden er at uthuset med innhold brant opp nå nylig. Dette er en populær utleiehytte, som nå går inn i sin travleste sesong. All ved forsvant i brannen, så det er et prekært behov for ny ved. Like prekært er nok behovet for et utedo. Fjellstyret akter å gjøre unna grunnarbeidet for nytt uthus i høst, slik at selve bygget kan kjøres inn med snøscooter til vinteren. Søknaden skal behandles etter motorferdsellovens 6: Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven. Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen. og nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring. Kjøring på veger som må anses som utmark (traktorveger og ubrøyta bilveger) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger.

44 Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert. Søknaden skal også vurderes i forhold til naturmangfoldloven Vurdering Det er ikke vanskelig å se at dette er et særlig behov som ikke dreier seg om turkjøring, og som vanskelig kan dekkes på annen måte. Terrengtransport av varer og utstyr til fjellstyrets hytter foregår normalt med snøscooter på vinteren. For at hytta fortsatt skal kunne brukes fram til det blir vinterforhold, må det kjøres inn ved og et midlertidig utedo. Grunnarbeidet til nytt uthus må foregå på barmark. Må man vente til vinteren med å kjøre inn materialer til grunnarbeidet, så vil hele prosessen bli utsatt i et år. Et år er lang tid for fjellstyrets mest utleide hytte. Øysletta Grendelag holder på med bygging av tursti inn til Grytsjøen. I den forbindelse kjøres det både med ATV og gravemaskin i det aktuelle området. Den aktuelle kjøretraséen er planert med gravemaskin, og deler av denne igjen er gruset som tursti. Faren for kjøreskader i terrenget anses derfor som svært liten. Det er svært få hytter ved Grytsjøen, slik at om en gir tillatelse i en enkelt sak, så forventes det ikke en rekke tilsvarende søknader. Naturmangfoldlovens 8-12 vil i liten grad ha betydning for tiltaket. Konklusjon Det kan gis tillatelse til barmarkskjøring med ATV i det omfang det søkes om.

45 Midtre Namdal samkommune Utvikling Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Forslag til revidering av Utviklingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 14/ Midtre Namdal samkommunestyre 48/ Administrasjonssjefens innstilling 1. Midtre Namdal samkommunestyre godkjenner forslag til planprosess i forbindelse med revidering av Utviklingsplan for Midtre Namdal. 2. Eksterne kostnader knyttet til prosessen finansieres med tilskudd fra regionalt næringsfond. Hjemmel for vedtaket er:

46 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Revidering av Utviklingsplan - 1. planleggingsmøte. X Revidering av Utviklingsplan - 2. planleggingsmøte S Forslag til revidering av Utviklingsplan Odd Arne Flasnes Saksopplysninger Utviklingsplan for Midtre Namdal som ble vedtatt av samkommunestyret i 2011 gjelder til Komite næring, miljø/landbruk foreslår derfor at prosessen med revidering av gjeldende Utviklingsplan for Midtre Namdal igangsettes. En arbeidsgruppe bestående av Jarle Elden, Nina Edel Damås, Kåre Aalberg og Trond Petter Ristad fra komiteen har kommet med forslag til hvordan prosessen kan foregå samt framdrift. Utviklingssjefen har på dette grunnlaget utarbeidet en milepælsplan fram til godkjenning i samkommunestyret i junimøtet i I hovedsak foreslås prosessen slik: MILEPÆLER Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Juni 1. OPPSTART 2. Forslag til prosess er utarbeidet X 3. Innstilling til prosess foreligger 4. Godkjenning av planprosess i samkommunestyret 5. Kommunestyrenes deltakelse 6. Involvering av de viktigste samarbeidspartnere 7. Innhenting av ekstern kompetanse 8. Utkast til plan foreligger 9. Høring gjennomført 10. Planen vedtatt i samkommunestyret I tillegg til milepælsplanen, er det utarbeidet en aktivitetsplan som tar for seg ulike aktiviteter der det legges opp til en bred involvering med de ulike samarbeidspartnere gjennom hele prosessen. Det vil bli etablert ulike møteplasser både gjennom møter i kommunestyrene og med næringslivet og deres organisasjoner fram til endelig godkjenning. På møtene i kommunestyrene vil det bli kjørt open space slik som ved forrige revidering fordi tilbakemeldingene på dette var meget gode og dette gir bedre muligheter for at flest mulig får bidra med sine innspill. Tema og problemstillinger til møtene med kommunestyrene vil bli sendt ut i god tid i forveien slik at medlemmene skal få muligheter til å være forberedt. I forhold til innspill fra næringslivet legges det opp til et oppstartmøte der det hentes inn lokale inspiratorer fra de ulike næringsmiljøene i Midtre Namdal. Som et trinn 2 vil det bli gjennomført et underveismøte der eksterne aktører vil få anledning til å gi et innblikk i hvordan de ser på muligheter framover. Det legges opp til tettere involvering med de ulike foreninger og næringsmiljøer enn tidligere der en kommuniserer hva en Utviklingsplan skal være og for hvem.

47 Vurdering Gjeldende utviklingsplan med seks hovedmål for perioden har vært et godt arbeidsredskap både for MNS Utvikling med hensyn til hvilke prioriteringer som gjelder samt et tydelig verktøy i RUP-møtene som er avholdt gjennom denne perioden. Komiteen har diskutert om det var fornuftig å revidere Utviklingsplanen i gjeldende kommunestyreperiode og har kommet fram til at det er riktig å gjøre dette selv om det medfører at nye representanter da vil få en nylig vedtatt plan som de ikke har et eierforhold til. Det som har vært noen tilbakemeldinger fra ulike næringsmiljøer på gjeldende plan at en del av de forslagene som ble spilt inn ikke ble med i planen. Det vil nok i slike prosesser være slik at det ikke er rom for alle gode ønsker om det skal være realisme i mulighetene til å gjennomføre. Ambisjonene i en Utviklingsplan må gjenspeile de ressurser som enheten til enhver tid rår over. I forslaget til prosess som nå foreligger fra komite næring, miljø/landbruk er det lagt enda større vekt på involvering og tydeliggjøring av hva en Utviklingsplan er og for hvem. Dersom dette kommuniseres tidlig i prosessen vil en kunne unngå misforståelser og uklare forventninger fra samarbeidspartnere innen både offentlig og privat sektor. Revideringsprosessen vil kreve en del ressurser både fra de ansatte og midler i forhold til ulike møter som skal avholdes. En mener å kunne benytte midler fra det regionale næringsfondet til dette da det ikke er budsjettmidler over drift til slike tiltak.

48 Midtre Namdal samkommune NAV Midtre Namdal Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Anne Therese Gansmo Saksframlegg Oppnevning av styringsgruppe for prosjekt "Samhandling Nav Midtre Namdal - MNS Barnevern" Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite barn, helse og velferd 4/ Midtre Namdal samkommunestyre 49/ Administrasjonssjefens innstilling: Som styringsgruppe for prosjekt «Samhandling NAV Midtre Namdal og MNS Barnevern» oppnevnes følgende: MNS NAV : Geir Tore Buvarp. MNS Barnevern: Kirsti Myrvang. Namsos kommune: Morten Sommer. Som styringsgruppas leder oppnevnes Geir Tore Buvarp. Hjemmel for vedtaket er:

49 Dokumenter i saken: Tilsagnsbrev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag av Prosjektsøknad med presisering. Type Dato Tittel Adressat S Oppnevning av styringsgruppe for prosjekt "Samhandling MNS NAV - MNS Barnevern" Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: NAV Midtre Namdal og Barneverntjenesten Midtre Namdal, søkte våren 2014 Fylkesmannen i Nord Trøndelag om midler til gjennomføring av et prosjekt som skal utvikle samhandlingsrutiner mellom etatene for å sikre bedre løsninger for barnefamiliene i samkommunen. Av prosjektet skal det framgå hvorfor samarbeidet vil være bra for brukerne og på hvilken måte. Prosjektsøknaden inneholdt en kostnadsramme på 2 millioner fordelt over tre år. Brev om tilsagn ble mottatt Prosjektet er tildelt for 2014, noe som tilsvarer dekning av en hel stilling ut året, med mulighet til å søke Fylkesmannen om prosjektmidler også for Fylkesmannen har bedt om at tilskuddet skal ses i sammenheng med tilskudd Namsos kommune har mottatt til kommunalt rusarbeid og tilskudd til boligsosialt arbeid. En del av arbeidet i prosjektet vil ut fra dette også omhandle samhandlingsrutiner og metoder opp mot disse områdene i Namsos kommune. Organisering: Prosjektets eier er NAV Midtre Namdal, og Midtre Namdal samkommune vil være ansvarlig for prosjektet. Samkommunestyret oppnevner styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppe godkjenner sammensetning av aktuelle Prosjekt/Arbeidsgrupper. Andre samhandlings/høringsinstanser: Prosjektet forplikter seg til å holde komite` barn, helse og velferd orientert om framdrift, og det foreslås at årsrapport legges fram for komite` n til behandling. Videre forplikter prosjektet seg til å orientere og bruke felles Brukerutvalg i MNS som referansegruppe for prosjektet. Følgende styringsgruppe oppnevnes: NAV Midtre Namdal : Geir Tore Buvarp (leder) MNS Barnevern: Kirsti Myrvang Namsos kommune: Morten Sommer Prosjektkoordinator er gruppas sekretær.

50 Midtre Namdal samkommune Lønn og regnskap Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Utkjøp av løpende leiekontrakter i MNS med Konica Minolta Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 6/ Midtre Namdal samkommunestyre 50/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal Samkommunestyre vedtar å kjøpe ut leasingkontrakter inngått med DNB bank ASA for leasing kopimaskiner og lisenser for en samlet verdi av inntil kr ,- Kostnaden finansieres ved låneopptak og følgende budsjettjustering foretas: xxxx kr ,- Bruk av lån xxxx kr ,- Inventar og utstyr Rente- og avdragskostnadene dekkes ved trekk i rammebevilgningen tilsvarende dagens leasingkostnader med virkning fra budsjettåret Hjemmel for vedtaket er: Samarbeidsavtalens 5-5

51 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utkjøp av løpende leiekontrakter i MNS med Konica Minolta Saksopplysninger / vurdering Midtre Namdal Samkommune er, på lik linje med de fleste kommuner i Nord-Trøndelag tilknyttet Nord-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpssamarbeid. Alle kommunene i MN har gjennom innkjøpssamarbeidet løst behov for skrivere/kopimaskiner, samt lisenser knyttet til disse maskinene, med løpende leasingavtaler med Konica Minolta. Leasingobjektene har vært finansiert av DNB bank ASA. NT fylkeskommune har over tid arbeidet med disse avtalene. Det har etter en gjennomgang av disse avtalene vist seg at disse avtalene må tolkes som finansiell leasing, og at de dermed må sidestilles med låneopptak. Slike kontrakter kan ikke inngås uten godkjenning av samkommunestyret. En løsning skissert av innkjøpsavdelingen hos NTFK er å kjøpe maskinene til en pris tilsvarende restverdien i kontraktene. For å gjennomføre kjøpet kreves en investeringsramme på inntil kr Det betyr at MNS blir eiere av maskinene og må i budsjettarbeidet ta høyde for et innbytteprogram i de kommende årene. Å kjøpe maskinene anses som den beste løsningen og billigere på sikt enn å inngå nye leasingavtaler som ikke vil kunne betraktes som finansiell leasing. Samkommunestyret kan med hjemmel i samarbeidsavtalens 5-5 foreta låneopptak i tråd med kommunelovens 50. Det er gitt en ramme på låneopptak i MNS til maksimalt 10% av samkommunens som driftsinntekter. Dvs. at rammen er 8,4 mill kroner. Med denne økningen vil MNS ha vedtatt en ramme for låneopptak på 5,3 mill kroner (gjeld pr pr og vedtatt ramme for 2014). Det er viktig å presisere at et kjøp av maskinene og framtidig utbytteprogram ikke vil føre til økte kostnader for MNS totalt sett, siden lånekostnaden kun erstatter leasingkostnaden som betales i dag. Det er behov for en justering av virksomhetenes rammer. Dette gjøres i budsjettet.

52 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tor Brenne/Jan Arne Alstad Saksframlegg Budsjettjustering ansvar 9300 barnevern - tiltaksbudsjettene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 7/ Midtre Namdal samkommunestyre 51/ Administrasjonssjefens innstilling Med henvisning til vedtak om rammeøkning i tiltaksbudsjettet for barnevernet i kommunene vedtas følgende budsjettjustering. D/ kr ,- utgiftsøkning Namsos kommune K/ kr ,- økt inntekt fra Namsos kommune D/ kr ,- utgiftsøkning Overhalla kommune K/ kr ,- økt inntekt fra Overhalla kommune D/ kr ,- utgiftsøkning Namdalseid kommune K/ kr ,- økt inntekt fra Namdalseid kommune D/ kr ,- utgiftsøkning Fosnes kommune K/ kr ,- økt inntekt fra Fosnes kommune Hjemmel for vedtaket er: