Den 2. september 2010 holdt Komite for oppvekst møte i Gamle rådhus Formannskapssalen.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for oppvekst Den 2. september 2010 holdt Komite for oppvekst møte i Gamle rådhus Formannskapssalen. Til stede under opprop: Ragnhild Stolt-Nielsen (H) Norvald Bjarne Visnes (H) Robert Monsen (H) Pål Hafstad Thorsen (A) Abdelmajid Jerad (A) Pauline Søvik (A) - vara Tor A. Woldseth (FrP) Tove Christoffersen (FrP) Jarle Veivåg (UAV) Simen Johan Willgohs (SV) Idun Kristine Bortne (V) Godkjente forfall til hele møtet: Arbeiderpartiet: Silje Christensen - permisjon Fra byrådsavdelingen: Møteleder: Byråd Filip Rygg Byråd Christine B. Meyer Kommunaldirektør Anne Marit Presterud Kommunaldirektør Finn Strand Tor A. Woldseth (FrP) Rådgiver: Sekretær: Ragnar Zakariassen Rigmor Grimelid Møtet startet kl og ble hevet kl Innkalling og sakskart: Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. 1

2 55-10 Godkjenning av protokoll KOPP Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 55-10: Protokollen ble godkjent Saker til gjennomsyn Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 56-10: Dokumenter utsendt i forkant av møtet: Oversikt over større saker som planlegges fremlagt for behandling i Bergen bystyre 2. halvår Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Saksprotokoll Byrådssak Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Høringsuttalelse fra Bergen kommune - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor. Saksprotokoll Byrådssak Kompetanse for utviklingstiltaksplan for 2010/2011. Kompetanse for utviklingstiltaksplan for 2010/2011. Ny politisk vurdering av tilskudd til barneparker. Referat fra AU møte 21. juni 010. Nye retningslinjer og rutiner for tjenestereiser i Bergen kommune Skriftlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 57-10: 6. Fra Idun Kristine Bortne (V): "Grunntilskudd til små barnehager. Det har den siste uken kommet frem i Bergens Tidende at mange små barnehager sliter økonomisk og flere av dem har måttet legge inn årene. Bergen kommune trenger de små barnehagene for å kunne oppnå og videreføre full barnehagedekning. Store barnehager passer ikke for alle barn, noen trives best og føler seg mest trygg i mindre barnehager. Det uforutsigbare driftsrammene for mindre barnehager er uheldig for både barn, foreldre og ansatte. Venstre mener de små barnehagene må få et grunntilskudd i tillegg til andre tilskudd slik at driften blir mer forutsigbar og barnehagetilbudet totalt sett mer mangfoldig. 2

3 Spørsmål: Vil byrådet vurdere å i gi et grunntilskudd til de små barnehagene i Bergen slik at disse får mer forutsigbare driftsrammer? " Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "Bergen kommune praktiserer per i dag en felles tildelingsmodell for kommunale og private barnehager hvor det brukes samme bruttosatser per korrigerte oppholdstime/antall barn omregnet til heldagsopphold. Dette gjøres likt for alle barnehager, og tildeling skjer i henhold til fylkesmannens vedtak om statstilskudd (dvs. basert på tallene i den enkelte barnehages årsmelding). I tillegg får de private barnehagene tildelt kommunalt tilskudd til hel eller delvis dekning av husleie/renter og avdrag. De får dekket sine huskostnader inntil gjennomsnittet av det de kommunale barnehagene mottar i offentlige tilskudd (=100 %). Når det gjelder ekstratilskudd til små barnehager 1, er det allerede slik i dag at det gis noe mer til små barnehager; ved at disse barnehagene skal ha minimum 90 % av gjennomsnittet for de kommunale barnehagene. Det lovmessige kravet er mellom % (fra 1.aug 2010 minst 88 %). Forslag til nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i rammefinansiert sektor har nylig vært ute til høring. Det er ikke lagt noen spesielle føringer for små barnehager i forslaget, men det er foreslått ny beregningsmetode for tilskuddsatser, bl.a at det skal fastsettes separate tilskuddssatser for drift og kapital. Dette vil si at også barnehager som per i dag ikke sender inn refusjonskrav for huskostnader, likevel skal få et kapitaltilskudd, dersom høringen vedtas. Bergen kommune vil se nærmere på beregning av tilskudd også til de minste barnehagene når det nye finansieringssystemet er vedtatt." 1 Små barnehager blir her definert til å være en barnehage med korrigerte oppholdstimer som tilsvarer 36 store barn i heldagsopphold. 7. Fra Pauline Søvik (A): "Hvert eneste år uteblir mange elever fra skolestart uten gyldig fraværsgrunn. Det finnes ingen nasjonal statistikk for hvor mange dette gjelder, ei heller nasjonale retningslinjer for håndtering. I utgangspunktet er det opp til den enkelte skole hvordan de håndterer denne typen saker. Som skoleeier har derimot Bergen Kommune et ansvar for at disse tilfellene blir håndtert på en god måte, og at det bringes på det rene hvorfor eleven (-e) ikke er på skolen. Skolesjefen i Stavanger har i samarbeid med barnevernet utarbeidet en lokal prosedyre for ugyldig fravær. Spørsmål: 1. Holder Bergen kommune oversikt over hvor mange elever dette gjelder, samt årsakene bak dette? 2. Har kommunen en generell og byovergripende strategi for hvordan disse sakene håndteres? 3. Finnes det samarbeid mellom skoleledelse og barnevern innen dette området? 3

4 Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet: "For å få en oversikt over omfanget har Fagavdelingen bedt skolene rapportere inn omfanget av fravær ved skolestart. I 2008 var det 25 elever som ikke møtte til skolestart. I 2009 var det 18 elever som ikke møtte til skolestart. Det er ikke spurt etter årsak. Oppdaterte tall etter skolestart i august 2010 er ikke kommet inn til fagavdelingen på nåværende tidspunkt. Bergen kommune har utarbeidet et rundskriv som inneholder en detaljert prosedyre for tiltak den enkelte skole skal sette i verk ved ugyldig fravær. Rundskrivet er vedlagt og rutiner for samarbeid mellom skoleledelse og barnevern er omtalt i rundskrivet." 8. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Vedrørende kutt i eksterne barnevernstiltak Bergens Tidende skrev mandag 16. august at flere eksterne tiltakstilbydere for barn og ungdom opplever at det kommunale barnevernet i Bergen sier opp avtaler uten at dette er faglig begrunnet. Ifølge Magne Espelid i organisasjonen New Page har kommunen redusert antall ungdommer New Page hjelper fra 42 i januar, til 19 i høst. Flere andre organisasjoner, deriblant Kirkens Bymisjon og V13 bekrefter lignende kutt. Ifølge Espelid har de ansatte informert New Page at nedgangen i hjelpetiltak handler om å spare penger. SV kjenner til påstander om at disse ordrene skal komme fra sentral ledelse i kommunen, noe som i så fall vil være i strid med loven. Etter barnevernsloven 9-1 er kommunen forpliktet til å bruke de tiltak som er faglig riktige. Byråden bedyrer i BT at alle endringer er faglig begrunnet. Men flere personer som jobber i barnevernet som SV har snakket med stiller spørsmål til om dette er tilfelle. Nyere barnevernstragedier viser tydelig at dersom ikke barnevernet griper inn tidsnok, så vil det kunne få fatale konsekvenser. Barnevernet er avhengig av å kunne fatte vedtak som man vet har en effekt, og som har størst sjanse på å stoppe den negative utviklingen barnet er i. Rundt 80 prosent av alle tiltak i barnevernet foregår i kommunen, og dersom kostnadspress gjør at denne hoveddelen av barnevernet svikter, så vet vi at konsekvensen vil være at flere ender opp i det statlige barnevernet og at det da kan være for sent for mange. Barnevernets økonomi er ikke som ordinær økonomi. Det er ikke slik at innsparinger ett år kan hentes igjen det neste. Dersom ikke riktig tiltak settes inn tidsnok kan det være avgjørende for barnets fremtid. En slik spekulasjon med barns liv kan vi ikke ta oss råd til i vårt samfunn. Bergen Kommune har, tross byrådens forsikringer, hatt flere tilfeller der kostnadspress har vært oppe, blant annet i forbindelse med kommunerevisjonens rapport i fjor høst. I forbindelse med sist statsbudsjett nektet byrådet å øke kapasiteten i barnevernet, tross ekstra midler til dette. Og når sykefraværet ved enkelte avdelinger er på over 20 prosent, så fremstår det lite troverdig at de bevilgningene byrådet har gitt det kommunale barnevernet de siste årene er tilstrekkelige. Ytterligere kutt da vil være en katastrofe, ikke bare for barns beste, men også av hensyn til kompetanse. SV ber derfor byråden redegjøre for situasjonen. 4

5 Spørsmål: Kan byråden redegjøre for hvilke ordre barnevernsavdelingene har fått med tanke på innkjøp av eksterne tiltak, og gjerne redegjøre for hva man vil gjøre med kompetansen man mister og om dette vil gå ut over de faglige vurderingene? Byråden ønskes også å redegjøre for hvilke erstatningstiltak som ungdom som mister tiltak nå skal få i stedet for. Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet: "Når barneverntjenesten har vedtatt å iverksette et hjelpetiltak skal det samtidig utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenelig, eventuelt om det er nødvendig med nye/andre tiltak. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. (Lov om barneverntjenester 4-5). Byråden forventer at alle barn med barnevernstiltak skal ha en tiltaksplan og at det gjennomføres en regelmessig evaluering av planen. Det forventes også at barneverntjenesten foretar en vurdering av tiltakets kostnadseffektivitet sammenlignet med andre tilgjengelige tiltak som kan imøtekomme barnets og familiens aktuelle behov. En slik vurdering skal foretas både før iverksettelse av tiltaket og i forbindelse med evaluering av tiltaksplanen. Byråden er trygg på at barneverntjenesten legger barnets beste til grunn for sine vurderinger både når tiltak iverksettes og avsluttes. Tilstrekkelig tilgang på differensierte hjelpetiltak er en kritisk faktor for at barnevernet skal nå sitt mål om rett hjelp til rett tid. Hjelpetiltak i regi av eksterne er, og vil fortsatt være, et viktig supplement til barnevernets egne tiltak, herunder både kommunale og statlige tiltak. Kjøp av tjenester fra private har de siste par årene fått et betydelig omfang uten at disse kjøpene har vært gjenstand for konkurranse. Byrådsavdelingen vil derfor i løpet av høsten gjennomføre konkurranse om kjøp av tiltak i hjemmet i tråd med regelverket om offentlig anskaffelser. I mellomtiden vil en bare unntaksvis inngå nye kontrakter med private leverandører. Tiltak og kontrakter som utløper på dato vil bli erstattet av kommunale tiltak eller vil bli avviklet. Økt tilgang på mer utviklingsstøttende og endringsfokuserte hjelpetiltak i barnets hjem og nærmiljø har vært et sentralt satsningsområde for barneverntjenesten over flere år. Som følge av denne satsingen åpnet kommunen i år fire nye senter for familieveiledning for barn i alderen 0-18 år og deres foreldre. Målet for 2010 er at sentrene skal dekke minimum 25 prosent av barneverntjenestens totale behov for hjelpetiltak. Rapportering viser at totalt 330 barn og unge har fått tiltak fra sentrene i løpet av første halvår. Av disse utgjør aldersgruppen år rundt en tredjedel. Ansatte ved disse sentrene har omfattende kompetanse med blant annet bruk av kunnskapsbaserte programmer som er utviklet for å møte behovene hos målgruppen på en effektfull og faglig god måte. Dette er programmer som også differensierer på barnets alder. Det vil også bli satset på videreutvikling av bo- og nærmiljøtiltaket, Der Ungdom Er (DUE). Per 30. juni i år fikk 26 ungdommer barneverntiltak fra DUE." 5

6 58-10 Muntlige spørsmål Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 58-10: 25. Fra Ragnhild Stolt-Nielsen (H): Representanten stilte spørsmål vedr rapport om muggproblemer ved Kyrkjekrinsen skole. Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 26. Fra Abdelmajid Jerad (A): "I dag ble jeg gjennom media oppmerksom på at jente volden i området Slettebakken/Landås har økt betraktelig. Dette er en ukultur og en ny tendens som har hatt en stor økning i de siste årene, noe som hever min bekymring. Dette er en problemstilling som jeg har vært kjent med lenge men jeg ser at det ikke er blitt gjort noe med dette. Spørsmål: Kan byråd for byråd for skole og barnehage og byråd for helse og inkludering redegjøre for problemstillingen?" Byråd Filip Rygg og Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet. 27. Fra Simen Johan Willgohs (SV) "Mobbing i forhold til kjønn: I BT-magasinet lørdag 21. august er byråden for skole og barnehager intervjuet om spørsmål med sterk relevans til skolen, deriblant mobbing. Som kjent har byråden satt mobbing høyt på dagsorden over problemer han vil til livs i skolen, en prioritering flere av oss og deler og et arbeid som er prisverdig. Men det er viktig å forstå at byrådens svar og meninger derfor også er viktige signal. Når Rygg derfor senere i teksten sier at homofili er opp til biskopen å svare på, så er det et svært unnvikende signal. Som alle vet er kjønns- og legningsladete skjellsord dessverre noen av de mest brukte skjellsordene i norsk skole. "Homo" og "hore" er blant gjengangerne i mobberes ordflora, og dette er spesielt kritisk i ungdomsskolen da flere barn nok nettopp har et komplekst forhold til egen seksualitet og legning, uavhengig om de senere definerer seg som homo eller hetero. SV er ikke ute etter Ryggs personlige mening om homofili. Den kan han gjerne holde for seg selv. Det vi er opptatt av er at en som skolebyråd, med kamp mot mobbing høyt på agendaen, sier noe konkret om hva han vil gjøre for å redusere homofobi og kjønnet mobbing i bergensskolen. Da er det viktig å fastslå at han som skolebyråd mener homofili er uproblematisk, og sender signal om at enhver form for hets eller mobbing på bakgrunn av dette er helt uakseptabelt. 6

7 Spørsmål: Ser byråden problemet med å virke unnfallende på dette spørsmålet når mobbing på kjønn og legning er et så stort problem som det er i skolen?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 28. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Fungerer leksehjelp? Regjeringen har i statsbudsjettet for i år lovet ekstra penger til leksehjelp i skolen. I tillegg har byrådet tidligere vedtatt at leksehjelp skal gis i offentlig regi i skolene, og ikke som følge av frivillig innsats, som før. Ifølge enkeltskoler undertegnede har vært i kontakt med har det kommet frem følgende: - det er ingen flere stillinger knyttet til leksehjelp - Alle må delta på leksehjelp fordi ingen kan passene ungene som enten er ferdig, eller ikke ønsker å delta. - Det er mye uro i tiden knyttet til leksehjelp Spørsmål: Hva er situasjonen for leksehjelp i grunnskolen pt?" Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet Statusrapport for barneverntjenesten i Bergen 2009 Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar statusrapport for barneverntjenesten for år 2009 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til de foreslåtte satsingsområder for videreutvikling av barnevernstjenesten. 3. Bystyret vil at Bergen kommune skal ha ansvaret for alle barneverntjenestene, også de som Staten i dag har ansvaret for, og ber byrådet ta initiativ til at dette kan realiseres snarest mulig. Merknad med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og UAV: "Bystyret mener at barnevernstjenesten har fremdeles utfordringer knyttet til kompetanse, sykefravær og medarbeidertrivsel. Komite for oppvekst mener at det er behov for flere stillinger knyttet til tjenesten. Utfordringene som oppleves må kunne sees i sammenheng med at man trenger økt bemanning for å kunne møte det omfattende saksinnholdet og et økt antall brukere." 7

8 Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Bystyret vil ta initiativ til et møte med statsråden og departementet for å diskutere situasjonen omkring noe nedbygging av Bufetats tilbud og det økte presset som Bergen opplever på de kommunale tjenestene. Man er nødt til å finne felles løsninger for å sikre at barnevernstjenesten ikke svekkes, men styrkes på sikt." Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "Bystyret merker seg fortsatt økning i aktivitet i det kommunale barnevernet, samtidig som antall ansatte ligger under ansattenormen regjeringen la opp til i statsbudsjettet for For å kunne utføre strategien om forebygging, tidlig innsats og fokus på endring av barns situasjon gjennom hjelpetiltak er det nødvendig med et tilstrekkelig antall ansatte. Sykefravær i tjenesten på 12,4 prosent i 2009, og i enkelte bydeler over 20 prosent vitner om underbemanning. Bystyret ber byrådet prioritere bedre bemanning for å møte økt saksmengde og økt sakskompleksitet, skal målet om ivaretakelse av barn i vanskelige situasjoner tilfredstilles." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Norvald Bjarne Visnes (H), Simen Johan Willgohs (SV), Pauline Søvik (A), Tor Woldseth (FrP), Pål Hafstad Thorsen (A), Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Jarle Veivåg (UAV) og Idun Bortne (V). Norvald Bjarne Visnes (H) fremsatte følgende tilleggsforslag: "3. Bystyret ber om at det i barnevernet legges stor vekt på å benytte tiltak som gir effekt uten at hjelpebehovet må opprettholdes over lang tid. 4. Bystyret vil at Bergen kommune skal ha ansvaret for alle barneverntjenestene, også de som Staten i dag har ansvaret for, og ber byrådet ta initiativ til at dette kan realiseres snarest mulig." Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Norvald Bjarne Visnes tilleggsforslag pkt. 3 fikk 5 stemmer (H+FrP). Norvald Bjarne Visnes tilleggsforslag pkt. 4 ble tiltrådt med 7 stemmer (H+FrP+V+UAV). Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Saken utgår da den ble utsatt i Komite for oppvekst sitt møte

9 Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til neste komitemøte. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar statusrapport for barneverntjenesten for år 2009 til orientering. 2. Bystyret slutter seg til de foreslåtte satsingsområder for videreutvikling av barnevernstjenesten Høringsutkast Skolebruksplan Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Komite for oppvekst tar de ulike strukturtiltakene til foreløpig orientering. 2. Komité for oppvekst anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for å realisere en bærekraftig skolestruktur: skolestrukturen skal sikre en hensiktsmessig struktur i forhold til dagens og fremtidens bosettingsmønster for områder der reduksjon i skolearealer vurderes skal etablering av oppveksttun eller annen bruk av ledige arealer til offentlige formål vurderes ved gjennomgang av skolenes opptaksområder der strukturendringer foreslås skal miljø og transportbehov, trafikksikkerhet og barnas totale reisetid i forhold til barnas alder, samt nærområdets betydning for skolen vektlegges. det er et overordnet mål med skolebruksplanen at store forskjeller mellom skolers bygningstekniske tilstand skal utjevnes gjennom å prioritere utbedringer på skolebygg med dårlig bygningsteknisk tilstand. alle skoler i Bergen skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern, spesielt med fokus på inneklimagodkjente skoler. Merknader med mindretall: Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A, SV og V følgende merknad: Skoler der barn bodde er et moment som byrådet trekker frem i saksutredningen. Bosettingsmønsteret endrer seg kontinuerlig og tidligere bosettingsmønster der foreldre blir boende i sine boliger lenge etter at barna har flyttet ut er under endring. Det er derfor lite troverdig at mange av dagens skoler ikke er hensiktsmessig plassert i forhold til fremtidens bosettingsmønster. Dette kan derfor ikke begrunne skolenedleggelser." 9

10 Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A, SV og V følgende merknad: "Trygge lokalsamfunn og gode relasjoner mellom skole og hjem er en vesentlig forutsetning for en trygg og god oppvekst og barnas utvikling. Mange foreldre og barn opplever skoleveiene som utrygge. Dette resulterer i at foreldre kjører sine barn til skolen med påfølgende trafikkøkning rundt skoleområdet og ytterligere forringelse av utrygge skoleveier for de barn som ikke blir kjørt av sine foreldre. God relasjon mellom skole og hjem er en forutsetning for å sikre en positiv faglig utvikling hos barna. Komite for oppvekst ser det derfor som nødvendig å fa vurdert miljø og transportbehov, trafikksikkerhet og barnas totale reisetid, samt nærområdets betydning for skolen i gjennomgangen av skolenes opptaksområder. Barnas beste og pedagogiske hensyn skal være ivaretatt ved endringer i skolestrukturen." Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A, SV og V følgende merknad: "Byrådet bes legge frem en redegjørelse for komite for oppvekst omkring hvilken politikk byrådet faktisk har i forhold til å søke løsninger innen offentlig-privat-samarbeide (OPSprosjekt) for skolebygg i Bergen. Dette er omtalt og virker som et utstrakt mål i byrådets konkurransemelding. Uten at det er videre utbrodert i skolebruksplanen. Komiteen ønsker å få en slik redegjørelse senest medio november." Idun Kristine Bortne fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV: "Skolen som samfunnsinstitusjon er av sentral betydning ikke bare som læringsarena men også som samlingspunk for lokalmiljøet. I tillegg er plassering av skoler en sentral premiss i et byutviklingsperspektiv. Det er derfor viktig å ha faktisk kunnskap om mulighetene for å utnytte offentlig infrastruktur på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte gjennom arealbruk og byplanleggingen når skolebruksplanen endelig vedtas, ved at en bl.a. får synliggjort fremtidig bosetningspotensiale i skolens nærområde. Komite for oppvekst anbefaler derfor at en i fremtiden behandler skolebruksplanen parallelt med Kommuneplanens arealdel for bl.a. å kunne synliggjøre fremtidig bosetningsvekst i skolens nærområde basert på faktiske utviklingstrekk og ikke bare gjennom prognoser. På denne måten kan skolebruksplanen også bli et viktig verktøy i byutviklingsarbeidet i Bergen kommune." Idun Kristine Bortne fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV: "I Bergen kommune er det fremdeles en rekke livskraftige bygdesamfunn som fortsatt har sin egen skole. Det som kjennetegner disse grendene er sterk lokal identitet, både kulturelt og sosialt. Komité for oppvekst vil understreke betydningen av å opprettholde grendeskolene, ikke bare som læringsarena men også som samfunnsinstitusjon i de aktuelle områdene." 10

11 Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "SV viser til flere store gap i elevtallsprognoser og skolebehov i skolebruksplanen til behandling for og forrige plan i rulleringen. Gapene viser at selv tydelige utveklingstrekk i prognosene ikke nødvendigvis slår til, og mener dette bør tas med i beregningen når skolebehovet for de neste 14 årene skal vedtas." Simen Johan Willgohs fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: "SV mener skolebruksplanen har et tydelig stempel av dårlig samfunnsplanlegging i bunn. Dersom arealtildeling til boligbygging og fortetting hadde vært gjort under forutsetning av eksisterende infrastruktur hadde man sluppet kostbare utbygginger og halvtomme skoler i den grad planen vitner om. SV mener byrådets knefall for utbyggere og manglende styring av boligutbyggingen i Bergen koster bykassen flere hundre millioner unødig." Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tor Woldseth (FrP), Pål Hafstad Thorsen (A), Simen Johan Willgohs (SV), Idun Kristine Bortne (V), Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Norvald Bjarne Visnes (H) og Jarle Veivåg (UAV). Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte på vegne av A, SV og V følgende fellesforslag: "Komité for oppvekst anbefaler at følgende prinsipper legges til grunn for å realisere en bærekraftig skolestruktur: skolestrukturen skal sikre en hensiktsmessig struktur i forhold til dagens og fremtidens bosettingsmønster for områder der reduksjon i skolearealer vurderes skal etablering av oppveksttun eller annen bruk av ledige arealer til offentlige formål vurderes ved gjennomgang av skolenes opptaksområder der strukturendringer foreslås skal miljø og transportbehov, trafikksikkerhet og barnas totale reisetid i forhold til barnas alder, samt nærområdets betydning for skolen vektlegges. det er et overordnet mål med skolebruksplanen at store forskjeller mellom skolers bygningstekniske tilstand skal utjevnes gjennom å prioritere utbedringer på skolebygg med dårlig bygningsteknisk tilstand. alle skoler i Bergen skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern, spesielt med fokus på inneklimagodkjente skoler." Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Økonomisk gevinst ved at eventuelle skoler avvikles eller flyttes skal tilfalle tjenesteområde skole (1 B)." 11

12 Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Komite for oppvekst skal søke alle muligheter for å realisere utsatte prosjekter med nye skolebygg i nye bydeler." Idun Kristine Bortne (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Komité for oppvekst mener følgende prinsipper må legges til grunn for å realisere en bærekraftig skolestruktur: ressursøkning tilføres hovedsakelig innholdssiden og ikke fornying fleksible skolearealer innvendig oppgradering" Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Under pkt 2, prinsipper for arbeid med skolebruksplanen: - Økonomiske konsekvenser skal belyses i den grad det er mulig ved eventuelle endringer i skolestrukturen, før endelig vedtak fattes. - Elevtallsprognosene skal ikke brukes som argument for nedleggelse uten at det tas høyde for en feilmargin på minst fem prosent, både i prognoser for den enkelte skole og for bydelsvise prognoser." Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bygningsmasse som blir overflødig som følge av strukturendringer skal ikke avhendes eller selges. Begrunnelse: Som hovedregel er det dårlig idé å selge, gi vekk eller fjerne bygg tilknyttet skoledrift fordi vi ikke vet om/når det kan bli bruk for igjen (ref. Sandviken/Hellen skole, debatt om Årstad, og opprettelse av Oppveksttun i Fyllingsdalen ved forrige skolebruksplan)." Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Fellesforslag fra A, SV og V fremsatt av Pål Hafstad Thorsen ble vedtatt med 6 stemmer (A+SV+V+UAV) Pål Hafstad Thorsens tilleggsforslag 4 stemmer (A+SV) og var dermed falt. Pål Hafstad Thorsens tilleggsforslag fikk 4 stemmer (A+SV) og var dermed falt. Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag fikk 5 stemmer (A+SV+V) og var dermed falt. Simen J Willgohs tillegsforslag fikk 4 stemmer (A +SV) og var dermed falt. Simen Johan Willgohs tilleggsforslag fikk 1 stemme (SV) og var dermed falt. 12

13 Byrådet innstiller til komité for oppvekst å fatte følgende vedtak: Komité for oppvekst tar de ulike strukturtiltakene til foreløpig orientering Forvaltningsrevisjonsrapport: Spesialundervisning - saksbehandlingstid og rettigheter Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 61-10: Saken ble tatt til orientering. Kontrollutvalget innstiller til bystyret. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tor Woldseth (FrP), Simen Johan Willgohs (SV), Pål Hafstad Thorsen (A), Abdelmajid Jerad (A), Ragnhild Stolt-Nielsen (H) og Jarle Veivåg (UAV). Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til neste komitemøte. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret tar rapporten " Spesialundervisning saksbehandlingstid og rettigheter " og kontrollutvalgets vedtak til orientering." 2. Bystyret ber Byrådet gi en tilbakemelding på hvordan rapporten er blitt fulgt opp for å rette på de svakheter som er avdekket. Tilbakemeldingen bes gitt innen 1. juli Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget vil spesielt peke på at forvaltningsrevisjonsrapporten "Spesialundervisning - saksbehandlingstid og rettigheter" viser at: skoler og PPT i Bergen ikke i tilstrekkelig grad overholder forvaltningslovens tidsfrister for saksbehandling vedrørende søknader om spesialundervisning. skolene, så langt råd er, ivaretar elevene innenfor skolenes ressursrammer om tilpasset undervisning, mens de venter på de sakkyndige vurderingene fra PPT at intern kontrollen fremstår å ha svake sider da det ikke er etablert system eller rutiner for å følge opp saksbehandlingstiden for søknader om spesialundervisning. at det er et klart forbedringspotensial, særlig i forhold til å ivareta elevenes rettigheter og å overholde forvaltningsloven. 2. Kontrollutvalget ber kommunerevisjonen foreta en etterkontroll av rapporten innen utgangen av 2011 for å sikre elevenes rettigheter. 3. Rapporten oversendes Bystyret 13

14 62-10 Ungdommens bystyre - fra prosjekt til fast ordning. 2. versjon Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak 62-10: Saken ble tatt til orientering. Komite for finans innstiller til bystyret. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Simen Johan Willgohs (SV), Tor Woldseth (FrP) og Jarle Veivåg (UAV). Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til Komite for finans: 1. Bergen bystyre tar saken til orientering 2. Det politiske oppfølgingsansvaret for UB legges Komité for oppvekst (KOPP). Forslag til innstilling til bystyret: Forslaget og Forretningsutvalget innstilling er likelydende Den europeiske lokaldemokratiuken oppvekstkomiteens deltakelse Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Komite for oppvekst slutter seg til det skisserte opplegget for komiteens deltakelse i lokaldemokratiuken Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tor Woldseth (FrP) og Ragnhild Stolt-Nielsen (H). Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Forslag til vedtak: Forslaget og komiteens vedtak er likelydende Aktivitetsplan for Komite for oppvekst 2. halvår 2010 Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Komite for oppvekst vedtar aktivitetsplan for 2. halvår 2010 slik det framgår av saken. 14

15 Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Tor Woldseth (FrP), Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Jarle Veivåg (UAV) og Pål Hafstad Thorsen (A). Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Forslag til vedtak: Forslaget og komiteens vedtak er likelydende Eventuelt Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak 65-10: Ingen saker fremsatt under eventuelt. Tor Woldseth Leder Ragnar Zakariassen rådiver 15