UTFORDRINGER MED VANNKVALITET MED HENSYN TIL HYGIENE I RESTAURERTE URBANE VASSDRAG SOM BENYTTES TIL BADING, REKREASJON OG PARKMILJØ
|
|
|
- Sindre Jakobsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 UTFORDRINGER MED VANNKVALITET MED HENSYN TIL HYGIENE I RESTAURERTE URBANE VASSDRAG SOM BENYTTES TIL BADING, REKREASJON OG PARKMILJØ FAGTREFF I NORSK VANNFORENING RESTAURERING AV URBANE VASSDRAG FORSKINGSPARKEN 8. MAI 2017 Trond Mæhlum trond.maehlum@nibio.no Avdeling grøntanlegg og miljøteknologi
2 FORMÅL NÅR BYVASSDRAGENE GJENÅPNES Flomdemping Flomveier Økt biologisk mangfold Landskapsestetikk/parkmiljø Trygge ferdselsveier Bedre mikroklima Bedre vannkvalitet Områder for rekreasjon og lek - inkludert etablering av nye badeplasser, eller arealer som utilsiktet tas i bruk til bading
3 BYSTRAND ER POPULÆRT! Sørenga sjøbad, Oslo
4 ØNSKEDRØM? BYDELSBADEPLASSER MED BADEBRYGGER?
5 KORTREIST EKSEMPEL (100 METER UNNA): GJENÅPNING AV GAUSTABEKKEN
6 UTFORDRINGER 1. Hygieneproblemer: sykdomsfremkallende organismer i urbant vann som befolkningen kan komme i kontakt med Patogene mikroorganismer og smitterisiko Hvordan skjer kontakt? Indikator organismer, om E.coli/TKB Toksinproduserende Cyanobakterier 2. Hva er kildene til fekal smitte? Hvordan finne kildene? Er det forskjell på kilder i forhold til smitterisiko? 3. Hvordan redusere nivået av patogene og smitterisiko eksempler 4. Kan vi anlegge badedammer i restaurerte vassdrag nede i byen? 5. Hvordan lykkes med multifuksjonell restaurering av byvassdrag?
7 LOOK TO DRAMMEN! 1. Etabler urban badeplass. 2. Overvåk kvalitet. 3. Krev tiltak av forurensere oppstrøms!
8 ILADALEN PARK, TRONDHEIM Foto: Jan Ove Iversen
9 BADEDAMMEN, STAVANGER Foto: Krogsveen.no
10 NANSEPARKEN MED FLERE PÅ FORENBU Nivå TKB: cfu/100 ml, fleste prøver < 100
11 BADEPLASSER I OSLO
12 ÅRVOLLDAMMEN BADEPLASS (HOVINVASSDRAGET)
13 GRORUDDAMMEN (ALNA VASSDRAGET) Foto: Ida Togensbakk
14 NYDALEN BADEPLASS (AKERSELVA VED RING 3) «Bading i Nydalsdammen anbefales ikke de første timene etter regnvær. Da kan vann medføre sykdomsrisiko spesielt for mage- og tarmsykdom p.g.a. økt forekomst av bakterier»
15 BJERKEDALEN PARK Hovinbekken User manual NIBIOs power point template
16 KILDER TIL FEKAL FORURENSNING I BYVASSDRAG Mennesker Urenset og renset avløp fra direkte utslipp og lekkasjer og utbedringer Urenset avløp fra pumpestasjoner overløp ved flom (overvann ledes til avløp) Dyreliv Dyr i og langs vassdraget: spesielt fugler som ender, gjess, måker Dyr i nedbørsfelt via urbant overvann: hunder, katter, duer Rotter, spesielt i avløpsnettet Hester Andre ville dyr
17 VANN I BY: FEKAL SMITTE SMÅ SAKER, STORT PROBLEM? Figure: Size of invisible (to the naked eye) micro-organisms, human red blood cell and hair (Paruch based on Tortora et al., 2002)
18 INNHOLD AV SMITTESTOFF I FEKALIER Organisms Numbers in faeces (per gram) Bacteria: Thermotolerant coliforms Salmonella spp Campylobacter jejuni Shigella spp Vibrio cholerae 10 7 Viruses: Enteroviruses Rotaviruses Protozoa: Cryptosporidium parvum Giardia intestinalis Entamoeba histolytica Helminths: Ascaris lumbricoides Schistosoma mansoni Clonorchis sinensis 10 2
19 SMITTESTOFF, SYMTOMER OG SYKDOM Escherichia coli Salmonella spp. Campylobacter jejuni Helicobacter pylori Enterococcus faecalis Clostridium perfringens Viruses: Hepatitis viruses Enteroviruses Rotaviruses Protozoa: Cryptosporidium parvum Giardia lamblia Helminths: Ascaris lumbricoides Urinary Tract Infection (UTI), Haemolytic Uremic Syndrome (HUS), colitis with diarrhoea Fever, abdominal pain, diarrhoea or constipation Diarrhoea, abdominal pain, fever Gastritis, intestinal metaplasia and gastric cancer Endocarditis and bacteraemia, UTI, meningitis Abdominal cramping and diarrhoea Bacteria: Hepatitis - cytological damage, necrosis and inflammation of the liver. Fever, abdominal pain, anorexia, diarrhoea Aseptic meningitis, paralysis, infantile diarrhoea Vomiting, abdominal pain, diarrhoea, fever Cryptosporidiosis - diarrhoea, abdominal pain, fever Giardiasis - diarrhoea, abdominal cramps Ascariasis - lung inflammation, infiltration of the larvae into sensitive tissues, e.g. brain, migration of the adult worms into various body structures. Wheezing, coughing, fever, diarrhoea
20 HVILKE PATOGENE UTGJØR STØRST RISIKO Skilles ut i store menger fra infiserte indidvider Lav infektiv dose (f eks mage-tarminfeksjoner eller det som verre er) Overlever lenge i vann Kandidater Virus: Norovirus, rotavirus, adenovirus Parasitter: Giardia og Cryptosporidium Bakterier: Campylobakcter spp, Salmonella spp, E.coli O157:H7. User manual NIBIOs power point template
21 VANNKVALITETSNORMER FOR FRILUFTSBAD I NORGE FOLKEHELSEINSTITUTTET Parameter mikrobiologiske God Mindre god Ikke akseptabel Termotolerante koliforme < > 1000 bakterier TKB/100 ml (i hovedsak E.coli*) Fekale streptokokker/100 ml < > 1000 *Merk at termotolerant Klebsiella spp fra blant annet trefordeling- næringsmiddel og tekstilindustri kan forstyrre TKB analysen, dvs TKB analysen er ikke en entydig indikator på fekal forurensning Krav i EU: Analyse av presumtivt E.coli (og intestinale enterokokker): Parameter (ferskvann) Utmerket God Tilstrekkelig E. Coli/100 ml *95 persentil, **90 persentil 500* 1000* 900**
22 INNHOLD AV TARMBAKTERIER I FEKALIER Stor variasjon i antall E.coli og Intestinale enterokokker/gram: - innen samme art - mellom ulike arter Faktor på 1000x I snitt: utslipp/person/d 1*10 10 E.coli User manual NIBIOs power point template
23 MÅKER & E.COLI
24 EKSEMPLER MÅLTE NIVÅ AV FEKAL FORURENSNING Fra Oslos overvåkingsprogram (2016) som omfatter: Øvre og midtre og nedre del av Akerselva Bydammer: Grinidammen, Holmendammen, Frognerdammen, Bjerkedalen park, Hølaløkka og Groruddammen Vannkvalitet på offisielle badeplasser i vassdragene er i hovedsak god (TKB) Noen badeplasser med urbane områder i nedbørsfelt har periodisk dårlig vannkvalitet ved mye nedbør og kloakkoverløp: typisk økning fra noen hundre til flere tusen-titusen TKB/100 ml! Bedre kvalitet i større vassdrag enn små vassdrag Kvaliteten avtar gjennom byområder Nytt måleutstyr for sanntidsdata kan gi nyttig info om variasjoner Få data på forurenset overvann som tilføres vassdragene? User manual NIBIOs power point template
25 VANN I BY: HVORDAN KOMME I KONTAKT MED SMITTESTOFF: 1. Bading (svelge forurenset vann), vassing, fall i vannet 2. Barns ferdsel og lek i og langs vassdrag og dammer 3. Aerosolpartikler fra vannfall og fontener 4. Oversvømmelser ved flom (kjellere og antatt rene områder)
26 VANN I BY: IKKE BARE URBANE VASSDRAG ER POTENSIELLE SMITTEKILDER Åpne overvannsløsninger Fontener/skulpturer Parkdammer
27 ER FEKAL SMITTE FRA DYR MER FARLIG ENN VÅRE BIDRAG? Generelt er smittestoff som finnes i en art - menneske eller (andre) dyr - mest effektivt på samme art Noe vil derfor betrakte smittestoff fra fekalier i fugl som mindre trussel enn om kilden var avløp mennesker MEN: Noen sykdommer kan overføres fra fekalier i dyr til mennesker (zoonotisk)
28 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING Kjemisk og mikrobiell kildesporing Ny metode for mikrobiell kildesporing med DNA markører for mennesker og et utvalg dyr testet i bekker til drikkevann og urbane vassdrag i Norge (Paruch et al. 2017) Erfaringer Dyreliv i urbane vassdrag kan i perioder bety mye, ofte mer enn forventet Generelt størst fekal smitte fra mennesker vinterstid og dyr om sommeren Metoden godt egnet for byvassdrag, men ønskelig med flere markører - dyregrupper
29 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING - EKSEMPLER 1. Bjerkedalen Park sommer 2015 E.coli: <2000 til >6000 cfu/100 ml Bidragsprofil: Mennesker: 16 68% Hester: 0 3% (Bjerkebanen?) Andre dyr 32 82% Ingen klar sammenheng med nedbør, men ingen kraftige episoder med nedbør er representert 2. Akerselva ved Operaen 2015 E.coli: cfu/100 ml, Bidragsprofil: Dyr dominerer fleste prøver, opp til 97% Episoder med stort bidrag fra mennesker, opp til 96% (overløp?)
30 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING Utfordring: hestehold tilknyttet vassdrag i byer og tettsteder kan forurense vassdrag ved avrenning fra beite og utendørs gjødeslagre Foto: Jan Ove Iversen/markadatabasen
31 Uønsket algevekst kan også være et problem Noen alger er toksiske NANSENPARKEN, FORNEBU
32 ER DET MULIG Å ETABLERE NYE TRYGGE BADEPLASSER I URBANE VASSDRAG?
33 TILTAK FOR Å OPPNÅ BEDRE HYGIENISK KVALITET TIL REKREASJONSFORMÅL I OVERVANN OG BYVASSDRAG 1. Hindre utslipp til vassdraget 2. Tiltak ved kildene i nedbørsfelt 3. Tiltak i og ved vassdraget Naturbasert metoder: Generell selvrensing i åpen bekk Sedimenteringsdammer/rensedammer Konstruerte våtmarker Porøse filtre/biofiltre Kombinasjonsløsninger Knatten rensepark, Lørenskog
34 MULIGE RENSETILTAK FOR BADEDAM - PRINSIPPER 1. Rensing Badedam 2. Rensing Badedam 3. Rensing Badedam Natural Swimming Pond User manual NIBIOs power point template
35 MULIGE RENSETILTAK 4. TILTAK I SELVE VASSDRAGET Eksempel Hovinvassdraget Anlegget Tegleverksdammen Kilde: Brekke
36 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Undersøkelse av anlegget effekt for hygienisk vannkvalitet ( )
37 Rensebekk i Tegleverksdammen User manual NIBIOs power point template
38 Rensedam i anlegget Teglverksdammen User manual NIBIOs power point template
39 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Endring I E. coli konsentrasjon gjennom de ulike delene av anlegget 2016/2017 Komponent Sommer Høst Vinter Vår Totalt Forbehandling > Rensebekk Gjennomsnittlig endring i E. coli konsentrasjon [%] Våtmarksfilter Rensebekk + Våtmarksfilter Teglverksdammen + våtmarksfilter Grensedammen Hele anlegget Kilde: Rebekka Krystad 2017 User manual NIBIOs power point template
40 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Rensing i anlegget blir vurdert mot type tiltak (med og uten vegetasjon) estimert oppholdstid temperatur/årstid/isdannelse nedbørsepisoder/registrerte overløp sollys (solhøyde/uv-indeks) kildesporing/forekomst av fugl i anlegget (alltid >50% bidrag fra dyr) NMBU Masteroppgave til Rebekka Krystad leveres neste uka, inngår i rapport til høsten sammen med bidrag fra NIVA undersøkelser av kjemisk kvalitet og algesamfunn. User manual NIBIOs power point template
41 HVORDAN LYKKES MED MULTIFUKSJONELL RESTAURERING AV BYVASSDRAG? Byvassdrag med stor andel naturområder kan gi god hygienisk kvalitet - badeplasser plasseres i øvre del av byvassdrag der vannkvaliteten er best Problematisk å opprettholde god stabil hygienisk kvalitet lenger ned i byvassdrag på grunn av forurenset overvann/avløp Byvassdrag og dammer etablert for rekreasjon kan forurenses av dyr som fugl, men vi vet ikke så mye om betydningen dyr vs mennesker
42 HVORDAN LYKKES MED MULTIFUKSJONELL RESTAURERING AV BYVASSDRAG? Aktuelle Tiltak: 1. Hindre tilførsel av avløp (nye avløpsledninger, unngå overløp) 2. Redusere attraktiviteten for fugl (måker, ender, gjess): mateforbud og fysisk utforming 3. Rensetiltak i vassdraget (dammer, våtmarker, filtrering) 4. Rensetiltak i nedbørsfeltet (LOD-tiltak) 5. Tiltak lenger ned gjøres fysisk lite attraktive for bading: ingen tilrettelegging (stand/brygge), grunne dammer, beplantning, substrat 6. Inntil akseptabel kvalitet oppnås: Advarsel mot direkte kontakt med vannet, spesielt under og etter nedbørshendelser. Informere risikogrupper spesielt
43 MER KUNNSKAP ER PÅ VEI: Prosjekt finansiert av RFF Hovedstadsfondet og Oslo VAV (Høsten 2017): Tiltak for å vedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i overvann og byvassdrag NIVA (prosjektleder Ingun Tryland) NIBIO NMBU NIBIO og NIVA har Strategiske instituttprogram (SIS) finansiert av KMD med undersøkelser i Oslos byvassdrag flere NMBU masteroppgaver pågår
44 Foto: Agile-city.com
Krav til badevannskvalitet
Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann
Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer
Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO
Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som
MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER
MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.
Bymiljøetaten Oslo kommune. Erfaring med badevannsovervåkning
Bymiljøetaten Oslo kommune Erfaring med badevannsovervåkning HVEM ER JEG OG HVOR KOMMER JEG FRA? HVA HAR BYMILJØETATEN MED BADEVANN Å GJØRE? BADEPLASSER SOM OVERVÅKES SAMARBEID Andre etater og bydeler
Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann
Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,
Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune
Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis
Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.
AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL
Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Miljø- og helsedagene 2009, Årskonferansen i Tønsberg 11. Mai 2009 Tone Høysæter Helse- og velferdsetaten,
Oppfølging av badevannskvalitet i kommunene
Oppfølging av badevannskvalitet i kommunene 27.05.19 Norsk Vannforening Line Ø. Angeloff, seniorrådgiver Avd. for smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Badevannet Glede Rekrasjon God helse
Tiltak for å oppnå bedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i overvann og byvassdrag forprosjekt for å identifisere.
RAPPORT L.NR. 7190-2017 Foto: Aina Charlotte Wennberg/NIVA Tiltak for å oppnå bedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i overvann og byvassdrag forprosjekt for å identifisere forskningsbehov
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?
Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening
Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse
Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet
Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige
Vannkilden som hygienisk barriere
Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann
Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn
Gjenåpning av byvassdrag: forekomst, kilder og rensing av E.coli i Teglverksdammen i Hovinbekken, Oslo
Gjenåpning av byvassdrag: forekomst, kilder og rensing av E.coli i Teglverksdammen i Hovinbekken, Oslo Av Rebekka Krystad, Adam M. Paruch, Lisa Paruch og Trond Mæhlum Rebekka Krystad er siv.ing. i vann-
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?
Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i
Hva mener vi med Emerging. En introduksjon
Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer
Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole
Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune
Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?
Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,
Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010
Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes
Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh
Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?
Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre
Badevannsrapport 2003 2007
Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.
Vannkvalitet - friluftsbad på Øvre Romerike sommeren 2018
behandler saker innen fagfeltet for kommunene Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker Vannkvalitet - friluftsbad på Øvre Romerike sommeren 2018 Undersøkelse av badevannskvalitet og tilrettelegging
Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Helse- og velferdsetaten, 2004 Kirvil Bang OSLO KOMMUNE Helse- og velferdsetaten Telefon:
Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?
VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran
Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann
Oslo kommune Bymiljøetaten
Oslo kommune Bymiljøetaten Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Rådhuset 0037 OSLO Dato: 29.12.2016 Deres ref.: Vår ref.: 12/01800-13 Saksbeh.: Hans Kristian Daviknes Org. enhet: Natur og forurensning
Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet
Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Av Ingun Tryland, Henrik Braathen, Anna-Lena Beschorner og Tone Muthanna Ingun Tryland og Tone Muthanna er forskere på NIVA, Henrik Braathen
RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn
RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?
Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige
Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no
God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk
Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
Analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste TEST037 Høgskolen i Bodø Biologisk forskningsgruppe Att: Robert Eliassen NMU-bygget 8020 BODØ Dato: 13.12.2010 Prøve ID: 2010-5310 ANALYSERESULTATER Sjøvann Kvalvika
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser
Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område
Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område Hva vet vi? Hva bør gjøres? Hvordan bør vi måle effekten av det vi gjør? Hvor lang tid vil det ta? Hva vet vi? Vassdragene i Oppegård overvåket siden 1970-tallet.
On-line overvåkning av råvannskvalitet
On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water
Elementærmikrobiologi
Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer
FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM
FAGDAG DIH 07.06.18 PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM PRØVETAKINGINGSPLAN Hva ønsker vi å få svar på med prøvene! Ut fra dette velger vi : Type prøvetakingsplan: Rutineprøvetakingsplan
Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer
Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Råd til vannverk ved trykkløst nett Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 05.03.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Vurderinger og råd vi gir om koking
Hovinbekken - fra Marka til fjorden
Restaurering av vassdrag - seminar 19.11.2013 Hovinbekken - fra Marka til fjorden Kjetil Lønborg Jensen vassdragskonsulent Oslo kommune, Bymiljøetaten OSLOS POLITIKK FOR ÅPNING AV VASSDRAG Byøkologisk
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006
HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51
Er norsk drikkevann trygt/godt nok?
Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn
Elementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)
Gjenåpning av byvassdrag Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen (i Hovinbekken, Oslo)
Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for realfag og teknologi Gjenåpning av byvassdrag Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen (i Hovinbekken, Oslo) Deculverting of urban watercourses
Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT
Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.
Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING
Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
BLÅTT FLAGG MILJØSERTIFISERING AV STRENDER OG MARINAER
Bilde fra google.com BLÅTT FLAGG MILJØSERTIFISERING AV STRENDER OG MARINAER FOUNDATION FOR ENVIRONMENTAL EDUCATION Blått Flagg drives av miljøstiftelsen FEE Norway FEE Norway er en del av det internasjonale
Velkommen til restaureringsseminar 2016
Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre
RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges
Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer
Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi
EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os
1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren
Oslos overvannsstrategi i praksis
Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?
Overvann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?
Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.
Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge
Testing av behandlingsteknologier
Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september
Badevannsrapport 2008 2012
Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads
Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?
Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen
Parasitter i drikkevannet
Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund
Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet
Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK
Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)
Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer
Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter
Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse
NKF-dagene 2018 Ålesund 4.-6. juni 2018 Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse Simona Robba og Svein Ole Åstebøl, COWI AS 1 Klimaendring hva har vi i vente? 14 % økning i årsnedbør (Vestlandet)
Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13
Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver
Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver 01.04.2019 Tema for dette innlegget Kunnskapsgrunnlag for sykdom knyttet til trykkløse situasjoner Resultater fra studie
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Tharan Åse Fergus er overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Av Tharan Åse Fergus
Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh
Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk
Overvann Har du en plan?
Overvann Har du en plan? 16. oktober 2018 Alexandra Röttorp og Ursula Zühlke Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Innehold Bakgrunn: Hvorfor er overvann viktig for VAV? Hva gjør kommunen? Planer Byggesaker
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere
Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer
Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?
Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?
Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD
Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013
Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak
Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU
Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk
Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 29 badeplasser
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon
Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse
Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?
Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter
Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund
Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten 2009 Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 27
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
Vannbårne sykdomsutbrudd
Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering
Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London
Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket
Hygiene og prøvetaking av drikkevann.
Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder
Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Av AnneGrete Buseth Blankenberg, Ingun Tryland, Adam Paruch og Lucy Robertson AnneGrete
Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien
Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste
Disponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden
Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt
Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.
HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse
RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet
RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet 1992 utspring fra NTNU og Aquateam FoU Utvikler og produserer COLIFAST AS Patentert metode og instrumenter Strandveien