UTFORDRINGER MED VANNKVALITET MED HENSYN TIL HYGIENE I RESTAURERTE URBANE VASSDRAG SOM BENYTTES TIL BADING, REKREASJON OG PARKMILJØ

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTFORDRINGER MED VANNKVALITET MED HENSYN TIL HYGIENE I RESTAURERTE URBANE VASSDRAG SOM BENYTTES TIL BADING, REKREASJON OG PARKMILJØ"

Transkript

1 UTFORDRINGER MED VANNKVALITET MED HENSYN TIL HYGIENE I RESTAURERTE URBANE VASSDRAG SOM BENYTTES TIL BADING, REKREASJON OG PARKMILJØ FAGTREFF I NORSK VANNFORENING RESTAURERING AV URBANE VASSDRAG FORSKINGSPARKEN 8. MAI 2017 Trond Mæhlum Avdeling grøntanlegg og miljøteknologi

2 FORMÅL NÅR BYVASSDRAGENE GJENÅPNES Flomdemping Flomveier Økt biologisk mangfold Landskapsestetikk/parkmiljø Trygge ferdselsveier Bedre mikroklima Bedre vannkvalitet Områder for rekreasjon og lek - inkludert etablering av nye badeplasser, eller arealer som utilsiktet tas i bruk til bading

3 BYSTRAND ER POPULÆRT! Sørenga sjøbad, Oslo

4 ØNSKEDRØM? BYDELSBADEPLASSER MED BADEBRYGGER?

5 KORTREIST EKSEMPEL (100 METER UNNA): GJENÅPNING AV GAUSTABEKKEN

6 UTFORDRINGER 1. Hygieneproblemer: sykdomsfremkallende organismer i urbant vann som befolkningen kan komme i kontakt med Patogene mikroorganismer og smitterisiko Hvordan skjer kontakt? Indikator organismer, om E.coli/TKB Toksinproduserende Cyanobakterier 2. Hva er kildene til fekal smitte? Hvordan finne kildene? Er det forskjell på kilder i forhold til smitterisiko? 3. Hvordan redusere nivået av patogene og smitterisiko eksempler 4. Kan vi anlegge badedammer i restaurerte vassdrag nede i byen? 5. Hvordan lykkes med multifuksjonell restaurering av byvassdrag?

7 LOOK TO DRAMMEN! 1. Etabler urban badeplass. 2. Overvåk kvalitet. 3. Krev tiltak av forurensere oppstrøms!

8 ILADALEN PARK, TRONDHEIM Foto: Jan Ove Iversen

9 BADEDAMMEN, STAVANGER Foto: Krogsveen.no

10 NANSEPARKEN MED FLERE PÅ FORENBU Nivå TKB: cfu/100 ml, fleste prøver < 100

11 BADEPLASSER I OSLO

12 ÅRVOLLDAMMEN BADEPLASS (HOVINVASSDRAGET)

13 GRORUDDAMMEN (ALNA VASSDRAGET) Foto: Ida Togensbakk

14 NYDALEN BADEPLASS (AKERSELVA VED RING 3) «Bading i Nydalsdammen anbefales ikke de første timene etter regnvær. Da kan vann medføre sykdomsrisiko spesielt for mage- og tarmsykdom p.g.a. økt forekomst av bakterier»

15 BJERKEDALEN PARK Hovinbekken User manual NIBIOs power point template

16 KILDER TIL FEKAL FORURENSNING I BYVASSDRAG Mennesker Urenset og renset avløp fra direkte utslipp og lekkasjer og utbedringer Urenset avløp fra pumpestasjoner overløp ved flom (overvann ledes til avløp) Dyreliv Dyr i og langs vassdraget: spesielt fugler som ender, gjess, måker Dyr i nedbørsfelt via urbant overvann: hunder, katter, duer Rotter, spesielt i avløpsnettet Hester Andre ville dyr

17 VANN I BY: FEKAL SMITTE SMÅ SAKER, STORT PROBLEM? Figure: Size of invisible (to the naked eye) micro-organisms, human red blood cell and hair (Paruch based on Tortora et al., 2002)

18 INNHOLD AV SMITTESTOFF I FEKALIER Organisms Numbers in faeces (per gram) Bacteria: Thermotolerant coliforms Salmonella spp Campylobacter jejuni Shigella spp Vibrio cholerae 10 7 Viruses: Enteroviruses Rotaviruses Protozoa: Cryptosporidium parvum Giardia intestinalis Entamoeba histolytica Helminths: Ascaris lumbricoides Schistosoma mansoni Clonorchis sinensis 10 2

19 SMITTESTOFF, SYMTOMER OG SYKDOM Escherichia coli Salmonella spp. Campylobacter jejuni Helicobacter pylori Enterococcus faecalis Clostridium perfringens Viruses: Hepatitis viruses Enteroviruses Rotaviruses Protozoa: Cryptosporidium parvum Giardia lamblia Helminths: Ascaris lumbricoides Urinary Tract Infection (UTI), Haemolytic Uremic Syndrome (HUS), colitis with diarrhoea Fever, abdominal pain, diarrhoea or constipation Diarrhoea, abdominal pain, fever Gastritis, intestinal metaplasia and gastric cancer Endocarditis and bacteraemia, UTI, meningitis Abdominal cramping and diarrhoea Bacteria: Hepatitis - cytological damage, necrosis and inflammation of the liver. Fever, abdominal pain, anorexia, diarrhoea Aseptic meningitis, paralysis, infantile diarrhoea Vomiting, abdominal pain, diarrhoea, fever Cryptosporidiosis - diarrhoea, abdominal pain, fever Giardiasis - diarrhoea, abdominal cramps Ascariasis - lung inflammation, infiltration of the larvae into sensitive tissues, e.g. brain, migration of the adult worms into various body structures. Wheezing, coughing, fever, diarrhoea

20 HVILKE PATOGENE UTGJØR STØRST RISIKO Skilles ut i store menger fra infiserte indidvider Lav infektiv dose (f eks mage-tarminfeksjoner eller det som verre er) Overlever lenge i vann Kandidater Virus: Norovirus, rotavirus, adenovirus Parasitter: Giardia og Cryptosporidium Bakterier: Campylobakcter spp, Salmonella spp, E.coli O157:H7. User manual NIBIOs power point template

21 VANNKVALITETSNORMER FOR FRILUFTSBAD I NORGE FOLKEHELSEINSTITUTTET Parameter mikrobiologiske God Mindre god Ikke akseptabel Termotolerante koliforme < > 1000 bakterier TKB/100 ml (i hovedsak E.coli*) Fekale streptokokker/100 ml < > 1000 *Merk at termotolerant Klebsiella spp fra blant annet trefordeling- næringsmiddel og tekstilindustri kan forstyrre TKB analysen, dvs TKB analysen er ikke en entydig indikator på fekal forurensning Krav i EU: Analyse av presumtivt E.coli (og intestinale enterokokker): Parameter (ferskvann) Utmerket God Tilstrekkelig E. Coli/100 ml *95 persentil, **90 persentil 500* 1000* 900**

22 INNHOLD AV TARMBAKTERIER I FEKALIER Stor variasjon i antall E.coli og Intestinale enterokokker/gram: - innen samme art - mellom ulike arter Faktor på 1000x I snitt: utslipp/person/d 1*10 10 E.coli User manual NIBIOs power point template

23 MÅKER & E.COLI

24 EKSEMPLER MÅLTE NIVÅ AV FEKAL FORURENSNING Fra Oslos overvåkingsprogram (2016) som omfatter: Øvre og midtre og nedre del av Akerselva Bydammer: Grinidammen, Holmendammen, Frognerdammen, Bjerkedalen park, Hølaløkka og Groruddammen Vannkvalitet på offisielle badeplasser i vassdragene er i hovedsak god (TKB) Noen badeplasser med urbane områder i nedbørsfelt har periodisk dårlig vannkvalitet ved mye nedbør og kloakkoverløp: typisk økning fra noen hundre til flere tusen-titusen TKB/100 ml! Bedre kvalitet i større vassdrag enn små vassdrag Kvaliteten avtar gjennom byområder Nytt måleutstyr for sanntidsdata kan gi nyttig info om variasjoner Få data på forurenset overvann som tilføres vassdragene? User manual NIBIOs power point template

25 VANN I BY: HVORDAN KOMME I KONTAKT MED SMITTESTOFF: 1. Bading (svelge forurenset vann), vassing, fall i vannet 2. Barns ferdsel og lek i og langs vassdrag og dammer 3. Aerosolpartikler fra vannfall og fontener 4. Oversvømmelser ved flom (kjellere og antatt rene områder)

26 VANN I BY: IKKE BARE URBANE VASSDRAG ER POTENSIELLE SMITTEKILDER Åpne overvannsløsninger Fontener/skulpturer Parkdammer

27 ER FEKAL SMITTE FRA DYR MER FARLIG ENN VÅRE BIDRAG? Generelt er smittestoff som finnes i en art - menneske eller (andre) dyr - mest effektivt på samme art Noe vil derfor betrakte smittestoff fra fekalier i fugl som mindre trussel enn om kilden var avløp mennesker MEN: Noen sykdommer kan overføres fra fekalier i dyr til mennesker (zoonotisk)

28 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING Kjemisk og mikrobiell kildesporing Ny metode for mikrobiell kildesporing med DNA markører for mennesker og et utvalg dyr testet i bekker til drikkevann og urbane vassdrag i Norge (Paruch et al. 2017) Erfaringer Dyreliv i urbane vassdrag kan i perioder bety mye, ofte mer enn forventet Generelt størst fekal smitte fra mennesker vinterstid og dyr om sommeren Metoden godt egnet for byvassdrag, men ønskelig med flere markører - dyregrupper

29 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING - EKSEMPLER 1. Bjerkedalen Park sommer 2015 E.coli: <2000 til >6000 cfu/100 ml Bidragsprofil: Mennesker: 16 68% Hester: 0 3% (Bjerkebanen?) Andre dyr 32 82% Ingen klar sammenheng med nedbør, men ingen kraftige episoder med nedbør er representert 2. Akerselva ved Operaen 2015 E.coli: cfu/100 ml, Bidragsprofil: Dyr dominerer fleste prøver, opp til 97% Episoder med stort bidrag fra mennesker, opp til 96% (overløp?)

30 KILDESPORING FEKAL FORURENSNING Utfordring: hestehold tilknyttet vassdrag i byer og tettsteder kan forurense vassdrag ved avrenning fra beite og utendørs gjødeslagre Foto: Jan Ove Iversen/markadatabasen

31 Uønsket algevekst kan også være et problem Noen alger er toksiske NANSENPARKEN, FORNEBU

32 ER DET MULIG Å ETABLERE NYE TRYGGE BADEPLASSER I URBANE VASSDRAG?

33 TILTAK FOR Å OPPNÅ BEDRE HYGIENISK KVALITET TIL REKREASJONSFORMÅL I OVERVANN OG BYVASSDRAG 1. Hindre utslipp til vassdraget 2. Tiltak ved kildene i nedbørsfelt 3. Tiltak i og ved vassdraget Naturbasert metoder: Generell selvrensing i åpen bekk Sedimenteringsdammer/rensedammer Konstruerte våtmarker Porøse filtre/biofiltre Kombinasjonsløsninger Knatten rensepark, Lørenskog

34 MULIGE RENSETILTAK FOR BADEDAM - PRINSIPPER 1. Rensing Badedam 2. Rensing Badedam 3. Rensing Badedam Natural Swimming Pond User manual NIBIOs power point template

35 MULIGE RENSETILTAK 4. TILTAK I SELVE VASSDRAGET Eksempel Hovinvassdraget Anlegget Tegleverksdammen Kilde: Brekke

36 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Undersøkelse av anlegget effekt for hygienisk vannkvalitet ( )

37 Rensebekk i Tegleverksdammen User manual NIBIOs power point template

38 Rensedam i anlegget Teglverksdammen User manual NIBIOs power point template

39 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Endring I E. coli konsentrasjon gjennom de ulike delene av anlegget 2016/2017 Komponent Sommer Høst Vinter Vår Totalt Forbehandling > Rensebekk Gjennomsnittlig endring i E. coli konsentrasjon [%] Våtmarksfilter Rensebekk + Våtmarksfilter Teglverksdammen + våtmarksfilter Grensedammen Hele anlegget Kilde: Rebekka Krystad 2017 User manual NIBIOs power point template

40 EKSEMPEL TEGLEVERKSDAMMEN HOVINVASSDRAGET Rensing i anlegget blir vurdert mot type tiltak (med og uten vegetasjon) estimert oppholdstid temperatur/årstid/isdannelse nedbørsepisoder/registrerte overløp sollys (solhøyde/uv-indeks) kildesporing/forekomst av fugl i anlegget (alltid >50% bidrag fra dyr) NMBU Masteroppgave til Rebekka Krystad leveres neste uka, inngår i rapport til høsten sammen med bidrag fra NIVA undersøkelser av kjemisk kvalitet og algesamfunn. User manual NIBIOs power point template

41 HVORDAN LYKKES MED MULTIFUKSJONELL RESTAURERING AV BYVASSDRAG? Byvassdrag med stor andel naturområder kan gi god hygienisk kvalitet - badeplasser plasseres i øvre del av byvassdrag der vannkvaliteten er best Problematisk å opprettholde god stabil hygienisk kvalitet lenger ned i byvassdrag på grunn av forurenset overvann/avløp Byvassdrag og dammer etablert for rekreasjon kan forurenses av dyr som fugl, men vi vet ikke så mye om betydningen dyr vs mennesker

42 HVORDAN LYKKES MED MULTIFUKSJONELL RESTAURERING AV BYVASSDRAG? Aktuelle Tiltak: 1. Hindre tilførsel av avløp (nye avløpsledninger, unngå overløp) 2. Redusere attraktiviteten for fugl (måker, ender, gjess): mateforbud og fysisk utforming 3. Rensetiltak i vassdraget (dammer, våtmarker, filtrering) 4. Rensetiltak i nedbørsfeltet (LOD-tiltak) 5. Tiltak lenger ned gjøres fysisk lite attraktive for bading: ingen tilrettelegging (stand/brygge), grunne dammer, beplantning, substrat 6. Inntil akseptabel kvalitet oppnås: Advarsel mot direkte kontakt med vannet, spesielt under og etter nedbørshendelser. Informere risikogrupper spesielt

43 MER KUNNSKAP ER PÅ VEI: Prosjekt finansiert av RFF Hovedstadsfondet og Oslo VAV (Høsten 2017): Tiltak for å vedre hygienisk vannkvalitet til rekreasjonsformål i overvann og byvassdrag NIVA (prosjektleder Ingun Tryland) NIBIO NMBU NIBIO og NIVA har Strategiske instituttprogram (SIS) finansiert av KMD med undersøkelser i Oslos byvassdrag flere NMBU masteroppgaver pågår

44 Foto: Agile-city.com

Krav til badevannskvalitet

Krav til badevannskvalitet Krav til badevannskvalitet Dr. scient. Vidar Lund Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Norsk vannforening 16. mars 2009 E. coli: Norske normer 1975/1976 (rødt: spesielt for saltvann)

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO

Forurensingskilder og fordeling. Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO Forurensingskilder og fordeling Fagtreff 12.oktober 2015 Vannforeningen Ingeniørenes Hus, OSLO 1 Agenda 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging Husdyrgjødsel og avløpsvann som

Detaljer

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER

MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER MIKROBIELL KILDESPORING AV FEKAL VANNFORURENSING SAMMEN MED DETEKSJON AV LEGEMIDLER OG PERSONLIG PLEIEPRODUKTER Fagtreff i Norsk vannforening Forurensningskilder og fordeling 12. oktober 2015, Adam M.

Detaljer

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune

Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv

Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Badevannskvalitet Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Miljø- og helsedagene 2009, Årskonferansen i Tønsberg 11. Mai 2009 Tone Høysæter Helse- og velferdsetaten,

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen?

Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Bakterier, parasitter, sopp og andre mikroorganismer Hvilke problemer kan dette skape for næringsmiddelindustrien og folkehelsen? Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening

Detaljer

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse

Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse Hygieneaspekter i forbindelse med utslipp av avløpsvann og drikkevannsforsyning i spredt bebyggelse 24.05.2016 Arve Heistad, Vann- og Miljøteknikk, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder?

Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Får vi bedre data for risikovurdering med nye metoder? Ingun Tryland (mikrobiologi/vannhygiene) og Torulv Tjomsland (hydrolog, > 30 års erfaring med hydrodynamisk modellering) Presentasjon på seminar i

Detaljer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer

Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Kjemi i slambehandling i settefiskindustrien løsninger og utfordringer Desinfeksjon, hygienisering, stabilisering, avvanning og resirkulering av fosfor Ada Brinchmann, Kemira Chemicals AS, 14.5.13 Kemira

Detaljer

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon

Hva mener vi med Emerging. En introduksjon Fagtreff 28. januar 2008 Hva mener vi med Emerging Pathogens? En introduksjon Øyvin Østensvik Norges veterinærhøgskole Institutt for Mattrygghet og Infeksjonsbiologi Utgangspunkt Vi blir ikke kvitt smittestoffene

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen?

Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Hvordan overvåke og dokumentere hygieniske barrierer i vannbehandlingen? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem, SINTEF Vann og miljø Innhold Vannbehandlingsmetoder som utgjør en hygienisk barriere Egnede parametre

Detaljer

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010

Smittestoffer i drikkevann. Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Smittestoffer i drikkevann Rajeev Sehjpal Søgne kommune Ingeniørvesenet Lillesand 16 mars 2010 Mikroorganismer Er en levende organisme som er sås liten at normalt ikke kan se med blotte øye Mikroskop brukes

Detaljer

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare

Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Evaluering av Oslos badeplasser med hensyn til hygieniske krav og smittefare Helse- og velferdsetaten, 2004 Kirvil Bang OSLO KOMMUNE Helse- og velferdsetaten Telefon:

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten

Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune Bymiljøetaten Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Rådhuset 0037 OSLO Dato: 29.12.2016 Deres ref.: Vår ref.: 12/01800-13 Saksbeh.: Hans Kristian Daviknes Org. enhet: Natur og forurensning

Detaljer

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran Drikkevann, - vårt viktigste næringsmiddel. Hva slags råvarer har vi egentlig? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF Råvarene er naturens avløpsvann

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser

Detaljer

Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet

Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Vurdering av metoder for overvåkning av hygienisk badevannskvalitet Av Ingun Tryland, Henrik Braathen, Anna-Lena Beschorner og Tone Muthanna Ingun Tryland og Tone Muthanna er forskere på NIVA, Henrik Braathen

Detaljer

Grunnleggende mikrobiologi

Grunnleggende mikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 27. november 2017 Grunnleggende mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Kvalitetsrådgiver, Avdeling for smittevern https://en.wikipedia.org/wiki/ https://www.flickr.com/photos/usgeologicalsurvey/25226258514

Detaljer

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn

RENT VANN. verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø. Teknologi og samfunn RENT VANN verdens største utfordring! Gøril Thorvaldsen, Avd. Vann og Miljø 1 Globalt står vi ovenfor en stor utfordring SKAFFE RENT VANN OG NOK VANN 2 Vannressurser Saltvann 97,5% % Ferskvann 2,5% 68,9%

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Analyselaboratorium og fiskehelsetjeneste TEST037 Høgskolen i Bodø Biologisk forskningsgruppe Att: Robert Eliassen NMU-bygget 8020 BODØ Dato: 13.12.2010 Prøve ID: 2010-5310 ANALYSERESULTATER Sjøvann Kvalvika

Detaljer

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kvalitetskrav for vann til jordvanning Uttalelse fra Faggruppen for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 07.05.14 Dok. nr.: ISBN: 978-82-8259-133-1 Kvalitetskrav for vann

Detaljer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer

Klimaendringer og drikkevannskilder. Viktige pågående prosjekter. Innhold. Klimaendringer Drikkevannskilder og utfordringer Klimaendringer og drikkevannskilder Helge Liltved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) helge.liltved@niva.no VAnndammen 2010, Narvik 9.-10. november 1 Viktige pågående prosjekter Tilpasning til ekstremvær

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

On-line overvåkning av råvannskvalitet

On-line overvåkning av råvannskvalitet On-line overvåkning av råvannskvalitet Presentasjon på VAnnforsk seminar 28. november 2017 Henrik Braathen, Colifast AS Ingun Tryland, NIVA/Norsk Vann On-line «near real time» tools for monitoring water

Detaljer

Gjenåpning av byvassdrag Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen (i Hovinbekken, Oslo)

Gjenåpning av byvassdrag Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen (i Hovinbekken, Oslo) Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for realfag og teknologi Gjenåpning av byvassdrag Forekomst, kilder og rensing av tarmbakterier i Teglverksdammen (i Hovinbekken, Oslo) Deculverting of urban watercourses

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Utbygging av Ensjø og gjenåpning av Hovinbekken Tharan Åse Fergus er overingeniør i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Av Tharan Åse Fergus

Detaljer

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg.

Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Krav til hygienisk barriere ved bruk av UV anlegg. Av Dr. scient Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Fagreff, Vannforeningen, Bergen 22.03.07 Temaer som vil bli belyst: UV desinfeksjon status i Norge

Detaljer

Elementær mikrobiologi

Elementær mikrobiologi Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015 Elementær mikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 Mikroorganismer 3 Størrelsesforhold* 1 mm 1/5 mm 1/20 mm 1/100 mm (1000 µm)

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 1 Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell og Os 2010 Helsevernetaten 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 28 badeplasser i Bergen, Fjell og Os våren

Detaljer

Elementærmikrobiologi

Elementærmikrobiologi Kurs i smittevern for teknisk personell i sykehus 24. mars 2014 Elementærmikrobiologi Bente Cecilie Borgen Rådgiver, Avdeling for smittevern 2 3 Mikroorganismer 4 Mikroorganismer er livsnødvendig.. Mikroorganismer

Detaljer

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet.

Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Bildet viser Borgen ved Gålåvatnet. Sør-Fron kommune Vassdragsovervåkning 2005 Innholdsfortegnelse VASSDRAGSOVERVÅKNING I SØR-FRON KOMMUNE 2005... 2 OVERSIKT OVER HVOR PRØVENE ER TATT UT... 3 KARTLEGGING

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT

Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg. Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Arve Heistad, IMT Eksempel på beregning av helserisiko i forbindelse med mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen Ås den 26.april 2012 Razak Seidu og Giardia intestinalis 7-14 µm E.coli 0,7 x 2 µm Crypto 4-6 µm Rotavirus 0,06

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi

Truls Krogh, norsk representant i EUs ekspertgruppe for mikrobiologi EUs ekspertgruppe for mikrobiologi - Hva er deres vurdering av nytten av analyser av patogener i drikkevann, og hvordan de kan anvendes i en risikobasert tilnærming? Truls Krogh, norsk representant i EUs

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Badevannsrapport 2008 2012

Badevannsrapport 2008 2012 Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Overvann og blågrønne prinsipper

Overvann og blågrønne prinsipper Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Testing av behandlingsteknologier

Testing av behandlingsteknologier Testing av behandlingsteknologier for ballastvann Av Tor Gunnar Jantsch Tor Gunnar Jantsch er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning NIVA Innlegg på seminar i Vannforeningen 25. september

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger?

Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Hvordan forvalte private avløpsanlegg i nedbørfeltet ved hjelp av effektive ITløsninger? Jon.Rostum@Powel.no Spredt avløp fra mennesker i nedbørfeltet hvordan kontrollere? Hygieniske barrierer i drikkevannsforsyningen

Detaljer

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet

Vurdering av klausuleringsforslag for Benna og Grøtvannet Trondheim kommune v/hilde Bellingmo Kommunal teknikk Erling Skakkesgate 14 7004 Trondheim Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog) Drikkevannskvalitet Sylvi Gaut (hydrogeolog) Fagdager privat v/a 23.-24. februar 2012 Innhold Drikkevannskvalitet vannkvalitet brønnkvalitet Brønnrehabilitering Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA)

Detaljer

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13

Gastroenteritt. Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Gastroenteritt Jan-Erik Berdal Inf med avd Ahus 19.03.13 Kasuistikk Ung frisk mann 4 dag av 7 dagers reise, natt rumling i mage Akutt intens voluminøs vandig diaré, tenesmer, frysninger tiltagende kvalme

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere

Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Styrker og svakheter ved klorering som hygienisk barriere Senioringeniør Eyvind Andersen Avdeling for vannhygiene Fagtreff, Driftsassistansen i Sogn og Fjordane 31. mars 2009 Krav til hygieniske barrierer

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten 2009 Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 27

Detaljer

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 535-3 Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato: 12.1.217 Skrevet av: Fredrik B. Ording Kvalitetskontroll: Marit Heier Amundsen RÅVANNSKVALITET OSAVATN INNHOLD

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell Sylvi Gaut, NGU NGU, 2. februar 2010 Innhold Metode for å vurdere om en grunnvannskilde i fjell er godt nok beskyttet til å fungere som en hygienisk

Detaljer

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt?

Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Fekale indikatorbakterier for overvåking av drikkevann: Er dagens prinsipp godt nok, eller må vi tenke nytt? Innlegg på fagtreff i 28.8.2006 (Artikkelen noe omarbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger etter

Detaljer

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon 1 Anskaffelsen gjelder Formålet med anskaffelsen er å gjennomføre en forurensningsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde. Forurensningsanalyse

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling 13-14.02.2013 Mattilsynet v/ Kim Stene (Sør-Helgeland) og Liv Anne Sollie (Midt- og Nord-Helgeland) Kokevarsel Kokevarsel som (haste-)tiltak

Detaljer

Hygiene og prøvetaking av drikkevann.

Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Driftsassistanse Vann og avløp i nordre Nordland 28. januar 2015 Hygiene og prøvetaking av drikkevann. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør Med kundens behov i fokus; akkreditert analyselaboratorium

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund

Undersøkelse av. Friluftsbad. Bergen, Fjell, Os og Sund Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen, Fjell, Os og Sund Helsevernetaten Byrådsavdeling for Helse og omsorg 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 29 badeplasser

Detaljer

Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder

Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Virkningen av økt nedbør, en følge av klimaendring, på avrenning av tarmbakterier og parasitter fra beiteområder Av AnneGrete Buseth Blankenberg, Ingun Tryland, Adam Paruch og Lucy Robertson AnneGrete

Detaljer

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien

Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien Fra regnvann til rentvann, - og prøvetaking på veien 1. Råvannet 2. Prøvetaking, krav og parametre 3. Forurensningsrisiko ved prøvetaking Annie E. Bjørklund, Bergen Vann KF Drikkevann, - vårt viktigste

Detaljer

Disponering av overvann i fremtidens byer

Disponering av overvann i fremtidens byer Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM

Detaljer

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften.

Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. HEVA 15. og 16. okt. 2014 Prøvetaking av drikkevann. Analyser i drikkevannsforskriften. Svein-Harald Hammer Labora AS kjemiingeniør / teknisk ansvarlig avløp Dagens tema Labora Analyselaboratorium og fiskehelse

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet

RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet RASK, AUTOMATISERT og FJERNSTYRT Mikrobiologisk Testing for Vann- og Matsikkerhet 1992 utspring fra NTNU og Aquateam FoU Utvikler og produserer COLIFAST AS Patentert metode og instrumenter Strandveien

Detaljer

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum september 2015 1 Utvikling Antall genmolekylære analyser pr år (unntatt klamydia og gonokokker: Ca 32.000 i 2015) 120000 Stipulert for hele året 100000 80000

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Det magiske vannet. Gro Johnsen

Det magiske vannet. Gro Johnsen Det magiske vannet Gro Johnsen Vand av Nordahl Grieg Vet De hvad jeg lengter efter, det som bare er at le av, det jeg ofret år av livet, for at få om det gikk an. Det jeg tenker på om dagen, det jeg griner

Detaljer

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften

Detaljer

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien LOD-tiltak Oddvar Lindholm NMBU Bruk 3-leddsstrategien i planene Tallene er eksempler og må tilpasses lokalt. Fang opp og infiltrer alle regn

Detaljer

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke?

Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Membranfilter som hygienisk barriere eller ikke? Seniorforsker dr.ing. Lars J. Hem SINTEF Byggforsk 1 Innhold Litt om regelverk Hvordan virker membranfiltrering som hygienisk barriere? Hvordan svikter

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning

Utfordringer med UV desinfeksjon. Gammel og ny godkjenningsordning Utfordringer med UV desinfeksjon Gammel og ny godkjenningsordning Erfaringer fra en leverandør Eyvind Tomter NOKA AS Ivar IKS, Langevatn 2500 l/sek Hva er UV-lys UV-A (Long Wave UV): 315-400 nm UV-B (Middle

Detaljer

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus

CERTEST Rotavirus+ Adenovirus ERES Rotavirus+ denovirus ERINNS Rotavirus+denovirus KOMINSJONSKORES ERES IOE S.L. ERES Rotavirus+denovirus Prueba combo de un solo paso para detección de Rotavirus y denovirus en formato cassette ENGELSK

Detaljer

grunnvannsforsyninger?

grunnvannsforsyninger? Definisjon av hygieniske barrierer i grunnvannsforsyninger. Hva er status for vannkvaliteten i grunnvannsforsyninger? Av Carl Fredrik Nordheim Carl Fredrik Nordheim er senioringeniør i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Vurdering av mikrobielle indikatorer for hygieniserte gjødselvarer mv. av organisk opphav

Vurdering av mikrobielle indikatorer for hygieniserte gjødselvarer mv. av organisk opphav Vurdering av mikrobielle indikatorer for hygieniserte gjødselvarer mv. av organisk opphav Uttalelse fra Faggruppe for hygiene og smittestoffer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dato: 28.03.2011 Dok.

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer