PENSJON. Bytter jobb for å beholde. Side Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON HELSE OG SOSIAL Nr < For medlemmer i Fagforbundet Bytter jobb for å beholde PENSJON Side 10

2 Helse og sosial Innhold 30 Del av framtidas omsorg Bruk av sensorer og annen teknologi kan øke brukernes trygghet og selvstendighet. Samtidig kan hjemmetjenesten bruke tida si mer målrettet. Hver sin smak 34 På Oppdal helsesenter har de erfart at musikk sparer dem for arbeid og uro. Men det som er god musikk for en pasient, kan være støy for en annen. 38 Hva er verdighet? Seks helsearbeidere presenterte egenopplevde dilemmaer fra hverdagen i eldreomsorgen. Det ga deltakerne på Verdighetskonferansen mye å gruble på. Foto: Thor Nielsen 8 Vant jobben tilbake 10 TEMA: Barnehageopprør 16 Må snu på hver krone 20 PORTRETTET: Pål Eikrem HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Helse i hvert sveip 50 Flyktet fra et land uten håp 62 Trives som nattvakt FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Velferdsteknologi 42 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 66 ETTER JOBB: Leken medspiller 68 EN AV OSS: Sykehusets tusenkunstner Tema Uro i Oslobarnehager Oslo kommunes iver etter å konkurranseutsette og selge barnehager, har ført til at de ansatte rømmer til andre kommunale barnehager, og at foreldrene gjør opprør. Satser på lottogevinst Uhelbredelig sykdom snudde livet på hodet for Pål Eikrem fra Ålesund. Jeg har tydeligvis anlegg for å ha de små oddsene på min side, så jeg kjøper en lottokupong hver uke, sier den evig optimistiske tobarnsfaren. 20 Foto: Per Eide 10 Foto: Werner Juvik 40 Teknologi som hjelpemiddel Velferdsteknologi kan aldri overta menneskelig pleie og omsorg. Teknologien omhandler kun 10 prosent, og det menneskelige 90 prosent, mener fokusforfatter Solrunn Hårstad. ISSN Foto: Per Flakstad Nattarbeid passer meg Bjørg Dalberg Nerli trives som nattvakt, selv om hun vet at det innebærer en risiko for helseskader < Fagbladet 4/2014

3 Pengegaloppen Vedtaket i Oslo kommune om å konkurranseutsette sju barnehager og selge ti andre har satt sinnene i kok hos både ansatte og foreldre. Flere ganger denne vinteren har de gjort felles sak og inntatt gatene for å protestere mot beslutningen. Barnehageansatte frykter at lønns- og arbeidsforholdene deres blir dårligere. Mange av dem som har lang fartstid søker seg til andre kommunale jobber for ikke å få kuttet i pensjonen sin. Ikke minst dette bekymrer foreldrene, som ser at gode og erfarne medarbeidere som gjør barnehagehverdagen trygg for barna deres forsvinner en etter en. Det fins mange gode private barnehager i Oslo, som skårer høyt på kvalitetstestene. Det brukes for hva det er verdt av den politiske høyresida som et argument for konkurranseutsetting og privatisering. Her er det viktig ikke å blande kortene. Det er ikke ønsket om høyere kvalitet som er drivkraften bak vedtaket om å selge eller sette barnehagene i Oslo ut på anbud. Det er fordi det skal spares penger. Da er det mest effektivt å skjære ned på den største kostnaden de ansattes lønn og pensjon. Og antall ansatte. Bemanningsnormen skal etter sigende ikke gjelde for de konkurranseutsatte barnehagene. «Det er ikke ønsket om høyere kvalitet som er drivkraften bak vedtaket om å selge eller sette barnehagene i Oslo ut på anbud.» Det paradoksale er at de pengene som blir til overs etter at sparekniven er tatt i bruk, ikke skal gå til andre gode formål i kommunen. Det skal nemlig lønne seg for noen andre å drive barnehagene. Og at det er lønnsomt å overta driftsoppgaver i offentlig sektor, har de store, kommersielle selskapene skjønt for lenge siden. Så spørs det om konkurranseutsettingen i lengden blir like lønnsomt for kommunen som flertallet av de folkevalgte tror. Selv om driften av barnehagene settes bort, er vedlikeholdet av bygninger og tomter fremdeles et kommunalt ansvar. Anbudsrundene som skal gjennomføres hvert sjette år, er heller ikke kostnadsfrie. Noen, som det heter, må lønnes for å gjøre jobben, og pengene tas fra den potten som er satt av til barnehagene. Kanskje disse kostnadene og for ikke å snakke om utbyttet til kommersielle driftere heller kunne vært brukt til å drive barnehagene i god, kommunal regi? Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon Illustrasjon: Vidar Eriksen KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 1. april Fagbladet 4/2014 < 3

4 AKTUELT Kamp om renholdet Det politiske flertallet i Sortland kommune har bestemt å konkurranseutsette deler av eiendomsavdelingen. Rådmannen har valgt ut renholdsarbeiderne for å gjennomføre vedtaket. Det kommer ikke til å skje uten kamp, forteller renholdsleder Karina Danielsen til Bladet Vesterålen. Det er jo litt merkelig at kommunen oppfordrer oss til å ta fagbrev, for så å ta jobben ifra oss, sier hovedtillitsvalgt Hanne Næss. Flere fattige unge i Norden Få arbeidsløse ungdommer i Norden har rett til dagpenger. Flere lever av sosialhjelp og er dermed blitt fattigere enn før. Nordiske forskere har for første gang sammenliknet utviklingen for arbeidsløs ungdom i Norge, Sverige og Finland. Det er blitt hevdet at sjenerøse velferdsordninger som dagpenger og bruk av arbeidsmarkedskurs, har skjermet ungdom i Norden fra de tøffeste konsekvensene av økonomiske nedgangstider i Europa. Forskerne fant at i dag er det få arbeidsløse ungdommer i Norden som har rett til trygdeytelser. Årsaken er at myndighetene har strammet inn. Nå er behovsprøvd sosialhjelp den vanligste inntekten for ungdom uten arbeid. Dette får konsekvenser for de unge. Ikke bare økonomisk, men også sosialt. Sosialhjelp er ikke noen god løsning for ungdom som står utenfor arbeidslivet. Unge behøver andre ordninger, mener forskerne. Norge ble ikke ble så hardt rammet av finanskrisen, men vi har likevel utviklet oss i samme retning som de andre nordiske landene. Der får langt færre unge arbeidsløshetstrygd og flere får sosialhjelp, forteller Thomas Lorentzen, sosiolog ved Universitetet i Bergen, til forskning.no. Tekst: NINA SANDÅS Illustrasjonsfoto: colourbox.com Inkludering krever omtanke og tilrettelegging Arbeid til alle har lenge vært arbeiderbevegelsens faste slagord og mål. Arbeid gir verdighet og en viss økonomisk trygghet, mulighet for å skaffe seg bolig og realisere sine evner. IA-avtalen er fornyet for en ny fireårsperiode og undertegnet av partene i arbeidslivet. De tre delmålene beholdes: reduksjon av sykefraværet, økt yrkesdeltakelse for dem med nedsatt funksjonsevne samt økt reell pensjonsalder. For å lykkes med å inkludere alle i arbeidslivet, må alle parter forplikte seg. Alle ledd må fungere og ta sin del av ansvaret. Fra arbeidsgiver til arbeidstaker, fra fastlege til arbeidsplass, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Stikkordet er tilrettelegging på arbeidsplassen. Det gjelder å se mulighetene og ressursene den enkelte arbeidstaker har. I løpet av et langt arbeidsliv trenger mange arbeidstakere i perioder spesiell tilrettelegging. Arbeidsoppgavene de ble ansatt for å utføre, endres, og da må de få ny kompetanse for fortsatt å kunne yte hundre prosent. For å kunne tilby funksjonshemmede arbeid, må det tenkes kreativt. Trenden går i retning av mer spesialiserte enheter. Det gjør det vanskeligere å finne alternativt arbeid innenfor virksomheten til dem som trenger å bytte oppgaver for fortsatt å kunne yte maksimalt. Mette Nord, forbundsleder Kommune-Norge og offentlig sektor må ta ansvar og sørge for å tilby arbeidsplasser tilpasset ulike behov. Dersom offentlig sektor splitter opp tjenestene og spesialiserer alle oppgaver, begrenses mulighetene for å skreddersy arbeid til dem som har behov for det, og som fremdeles trengs. Innsparing og kostnadskutt kan ødelegge for et tilrettelagt og inkluderende arbeidsliv. Det er god samfunnsøkonomi og viktig for den enkelte at flest mulig i arbeidsfør alder er i jobb. Vi er opptatt av at folk skal kunne stå i jobb til normal pensjonsalder og ha et arbeidsliv med utviklingsmuligheter og trivsel. For å få til det, må vi fremme positive tiltak. Vi må satse på det vi vet fungerer. Et bredt spekter av oppgaver innenfor samme virksomhet er ett av dem. Kommunene og offentlig sektor må gå foran med et godt eksempel i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. 4 < Fagbladet 4/2014

5 SPAREBLUSS: De ideelle sykehjemmene må sette av penger til økninger i framtidige pensjonsutgifter blant de ansatte. colourbox.com Merker barnehagekutt Da regjeringen Solberg tok over, ble 7000 «rødgrønne» barnehageplasser fjernet med et pennestrøk. Tall fra årets barnehageopptak viser at det er flere søkere enn det er plasser, til tross for at regjeringen økte kontantstøtten og trodde det ville gi færre søkere. En oversikt fra Kommunaldepartementet viser at alle kommuner har fått redusert rammetilskuddet i forhold til de rødgrønnes budsjettforslag. Sykehjem tapte pensjonsstrid Lagmannsretten har konkludert med at ideelle sykehjem ikke kan kreve at kommunen dekker de ansattes reguleringspremier. Tillegget i pensjon i forhold til lønnsutviklingen må dekkes av sykehjemmene. Sykehjemmene, som har driftsavtale med Oslo kommune, får med dette ansvaret for oppreguleringer av de ansattes pensjonsrettigheter for den tida de driver virksomheten for kommunen, men også for framtidige oppreguleringer. Framtidig oppregulering Høsten 2011 gikk de tre ideelle sykehjemmene, Nordberghjemmet, Frogner menighetshjem og Sagenehjemmet til sak mot Oslo kommune med krav om at kommunen skulle dekke sykehjemmenes pensjonskostnader. Sykehjemmene fikk medhold i tingretten. Oslo kommune anket saken, og vant i lagmannsretten. En del av driftsavtalen Uenigheten ligger i hvorvidt pensjonsutgiftene er en del av driftsavtalene mellom Oslo kommune og de ideelle sykehjemmene eller ei. De ideelle sykehjemmene tolker driftsavtalene slik at reguleringspremier, det vil si tillegget som må betales i forhold til lønnsutviklingen hos de ansatte, er holdt utenfor. De mener dette er kommunens finansieringsansvar. Oslo kommune fikk lagmannsretten med seg på at alle pensjonsutgifter er inkludert i drifts avtalene hovedstaden har med de ideelle sykehjemmene. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN colourbox.com Ni av ti kvinner er minstepensjonister Ifølge Nav var nær personer minstepensjonister ved utgangen av Dette er 7100 færre enn ett år tidligere. 88 prosent av minstepensjonistene er kvinner, en andel som har stått på stedet hvil det siste tiåret. Andelen minstepensjonister blant alle kvinnelige alderspensjonister har sunket kraftig. Mens rundt halvparten av alle kvinnelige alderspensjonister var minstepensjonister i 2004, var andelen sunket til en tredel på tampen av Fagforbundet kritisk til tvang Norge er et langstrakt land med store avstander og spredt befolkning. Man fjerner ikke fjell og fjord ved å fjerne kommunegrenser, sier forbundsleder Mette Nord i en kommentar til ekspertutvalgets forslag om å redusere antall kommuner drastisk. Fagforbundet er bekymret for at avstanden mellom innbyggere og kommune vil bli lengre i store kommuner, ikke bare rent fysisk, men også avstanden mellom beslutningstakere og befolkning. Det kan godt tenkes at noen kommuner kan være tjent med å bli litt større, men det bør i så fall avgjøres lokalt, mener Fagforbundets leder. SAG var medlemmer i Fagforbundet 1. april. Det er 4126 flere enn på samme tid i fjor. Fagbladet 4/2014 < 5

6 AKTUELT Økt dødsrisiko En økning på bare én pasient per ansvarlig sykepleier på sykehusposter, økte pasientenes risiko for å dø under sykehusoppholdet med sju prosent, melder helsetjenesteaksjonen. Dette er resultatet av en internasjonal undersøkelse som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Lancet. Gratis barnehage framfor barnetrygd Stortingsrepresentant Arild Grande (Ap) vil bytte ut barnetrygden med gratis barnehageplass. Jeg mener tida er moden for en frihetsreform som både sikrer barn en god oppvekst og familiene tid sammen, sier Arild Grande til Avisenes Nyhetsbyrå. Jeg syns i alle fall vi skal ha en debatt om det, sier han. Priset for grønn glede colourbox.com Vangstunet barnehage i Namdalseid har fått Bjørn Ness inspirasjonspris for Barnehagen får prisen for sitt engasjement for at barna skal lære å bruke naturen uten å ødelegge den og for å gi dem sunn og grønn mat. TETT SAMARBEID: Fagforbundets Metter Nord, ordfører Ann Sire Fjerdingstad, Utdanningsforbundets Cicilie Mette Lund og konstituert rådmann Morten Lauvbru i Øvre Eiker. Samarbeider for innbyggerne Trepartsarbeidet i Øvre Eiker kommune lønner seg økonomisk og involverer innbyggerne. I midten av mars inngikk Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Øvre Eiker en ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvikling i kommunen. Avtalen er en videreutvikling og videreføring av tidligere samarbeid, og bygger på grunnprinsippene om et likeverdig trepartssamarbeid lokalt. Det tette samarbeidet mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte startet i Tett på innbyggerne Fagforbundets leder Mette Nord mener at involvering av politikere, administrative ledere, ansatte og tillitsvalgte er en annen måte å drive utviklingsarbeid i kommunene, enn å overlate opp gaver og ansvar til investorer og kjøpesenterutbyggere: Den involveringen dere har fått til i Øvre Eiker vitaliserer lokaldemokratiet og tydeliggjør politikerrollen. Gjennom trepartssamarbeidet utnyttes den kompetansen og kreativiteten som kommunens ansatte har. Og ikke minst får dere til et godt samspill mellom innbyggerne, ildsjelene og kommunen, sier forbundslederen. Mette Nord mener mange kommuner ser på seg selv kun som tjenesteleverandører. Selvsagt skal kommunen levere tjenester til innbyggerne det ligger i det generelle samfunnsoppdraget. Men Øvre Eiker setter tjenestene inn i en større ramme, det å bygge lokalsamfunnet er det viktige, og tjenestene til innbyggerne er byggesteiner i dette arbeidet. Tekst og foto: BJØRN PETTERSEN Enige om turnusskisse Det har vært turbulens rundt arbeidet med ny turnusordning i helse- og velferdsseksjonen i Fredrikstad kommune. Nå er en arbeidsgruppe der både kommunen og arbeidstakerorganisasjonene er med, blitt enige om et forslag til en prøveordning med frivillig ekstra helgearbeid mot økonomisk kompensasjon. I forhold til de andre lederlønningene som har vært framme, er dette nærmest beskjedent. Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO, om bonus på til Sparebank 1-sjefen Næringen er i negativ vind for tiden, og bonuser til våre ledere er dårlig ansett. Pål Adrian Hellman, leder i Finansforbundet Hvis du trenger i uka, må du melde deg på Luksusfellen, ikke lede et av landets største selskaper. Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV 6 < Fagbladet 4/2014

7 Har du vurdert å bytte bank i protest mot bankenes bonusutbetalinger? Vil ha kvinner til å jobbe mer Foto: Vidar Ruud, ANB deltidsrapport: Spekters Anne-Kari Bratten (t.v.), Afi-forsker Cathrine Egeland og Fagforbundets Mette Nord. Fagforbundets Mette Nord og Spekters Anne-Kari Bratten liker dårlig at mange kvinner velger deltid frivillig. Når deltidsarbeidende kvinner når pensjonsalder, så får de svi. Etterspørselen etter arbeidskraft er dessuten så stor at vi ikke kan ha så mange gående på deltid, sier Fagforbundets leder, Mette Nord. Vår mål er at det skal bli en heltidskultur, sier Spekter-sjef Anne-Kari Bratten til ANB. Fagforbundet og Spekter har fått Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) til å se på hvorfor kvinner jobber deltid. I AFI-rapporten «Frivillig deltid kun et spørsmål om tid?» kommer det fram at deltid i liten grad er et spørsmål om tid, og at det meste er frivillig. Kvinners deltidsvalg handler mer om spørsmål som familieøkonomi, partners inntekt, forebygging av egen helse, fritid og en kultur som legitimerer at kvinner jobber mindre. Deltidsarbeidende kvinner vet om farene, som lav lønn, lav pensjon og mindre likestilling, men de klarer ifølge Bratten og Nord likevel å skape seg en kulturell og moralsk begrunnelse for å jobbe mindre, og dette mener de to er bekymringsfullt. Går dere i rette med kvinnene som frivillig jobber deltid? I arbeidslivspolitikken virker gulrot bedre enn pisk. Vi prøver å forstå hvorfor de gjør det, som med undersøkelsen Afi har gjort for oss. Da kan vi bruke virkemidler for å endre kulturen. Fagforbundet og Spekter har tidligere blitt enig om høyere helgetillegg for å få flere til å ville jobbe helg, for å nevne ett eksempel, sier Spekter-sjefen. Tekst: Bjørn Erik Dahl, ANB Merethe Krogstad Hoel, Arendal, styremedlem i Seksjon helse og sosial Jeg bruker en liten, lokal bank, og syns det er greit å holde meg der. Hadde jeg vært i DNB, hadde jeg byttet. Helén Tangen, Oslo, styremedlem i Seksjon kontor og administrasjon i Oslo Hvilke banker er det egentlig som ikke betaler ut bonuser? Det er ikke lett å finne ut av. Jeg vurderer fortløpende, men foreløpig blir jeg der jeg er. Foto: Karin E. Svendsen Årets arbeidsgiver 2014 Hilde Christiansen fikk Fagforbundets arbeidsgiverpris på Sykehuskonferansen i mars. Personal- og organisasjonssjefen i Helse Vest fikk prisen for sine gode samarbeidsevner av nestleder Odd Haldgeir Larsen. For Christiansen er det viktig at de ansatte i Helse Vest fortsatt skal ha en god arbeidsplass. Vi har et stort ansvar for å bevare et godt arbeidsliv også i framtida, sa prisvinneren som i mange år samarbeidet godt med Fagforbundet, blant annet for å styrke heltidskulturen. KES Werna Steffensen, Sortland, nestleder i Fagforbundet Sortland Ja, det har jeg. Jeg er kunde i Nordlandsbanken, som skal overtas av DNB. Det er en del jobb å bytte bank, men det er noe jeg virkelig vurderer. Fagbladet 4/2014 < 7

8 Anita ble oppsagt mens hun var sykmeldt. Nå har to rettsinstanser dømt oppsigelsen ulovlig, og Anita kan fortsette i jobben som barnehageassistent. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN Vant jobben tilbake Hver eneste arbeidsdag gledet Anita Tjæreberget seg til å gå på jobb i Sandvoll barnehage. Hun hadde jobbet i den private barnehagen i Bø siden den åpnet for ti år siden, hun trivdes med kollegene og hadde et godt forhold til ledelsen. Problemene startet etter et dødsfall i Anitas nærmeste familie for fem år siden. Dette ble langt mer enn en privat sorgprosess; dødsfallet utløste også smerter og utmattelse, og etter hvert sykmeldinger. Anita jobbet 30 prosent, 40 prosent, 70 prosent alt etter hvor mye krefter hun hadde. Etter hvert kom spørsmålene fra arbeidsgiver: Hva skjer framover? Kommer du tilbake i full jobb? Det kunne jeg ikke svare på, rett og slett fordi jeg ikke selv visste hvor mye jeg ville være i stand til å jobbe, sier Anita. Uformell oppsigelse? Etter ett år på sykmelding, gikk Anita over på arbeidsavklaringspenger fra Nav mens hun fortsatte å jobbe så mye som hun klarte. Målet var ifølge Navs vedtak «å avklare arbeidsmengden i din nåværende jobb». Noen avklaring ble det ikke. Derimot ble Anita innkalt til et «frivillig, uformelt møte» med daglig leder og barnehageeier, og trodde de skulle diskutere hvordan jobben kunne tilrettelegges framover. Barnehageeier startet med å si «Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette», og jeg fortsatte spøkefullt: «Du har vel ikke tenkt å si meg opp?» Da eier svarte bekreftende på det, fikk jeg helt sjokk. Jeg har fått sparken, sa jeg da jeg kom ut i gangen og møtte søsteren min, som også jobber i barnehagen. Og så begynte jeg å grine. Men Anita tørket tårene, fikk med seg tillitsvalgt i barne hagen og dro rett til Fagforbundet i Bø. Derifra rullet snøballen videre. Kompetansesenteret i Skien ble umiddelbart koblet inn, og kort tid etter Fagforbundets advokater. Jeg var veldig langt nede etter oppsigelsen. Jeg hadde hele tida jobbet litt, men nå klappet jeg helt sammen. Til tingretten I samarbeid med Fagforbundets advokat Børge Benum bestemte Anita seg for å reise søksmål mot barnehagen for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Heldigvis hadde jeg spart på alt, sier Anita og klapper hånda på en velfylt ringperm på stuebordet. Utskrift av egen legejournal var et viktig dokument. Da Anita under rettssaken ble konfrontert med sykmeldinger fra flere år tilbake, kunne hun punkt for punkt tilbakevise at disse sykmeldingene hadde sammenheng med nåværende sykmeldinger. Skriv til kollegene Ledelsen i barnehagen jobbet på sin side fortsatt for å avslutte arbeidsforholdet til Anita. Mens saken var for retten, ble de ansatte innkalt til personalmøte og presentert for et skriv som redegjorde for ledelsens syn på saken. Her heter det blant annet at «uansett hvordan vi ønsker å løse dette, så vil det få konsekvenser for personalet». Om barnehagen taper rettssaken, vil konsekvensen ifølge skrivet være at barnehagen «må stramme inn på det meste, og vi må ta en ny runde med personkabal». Kopiene som de ansatte fikk utdelt, var nummererte, og de ble samlet inn igjen av ledelsen før møtet var slutt. FULL SEIER: Anita Tjernshagen ble oppsagt fra barnehagejobben, men ville ikke gi seg uten kamp. Nå har lagmannsretten slått fast at oppsigelsen er ugyldig 8 < Fagbladet 4/2014

9 Anitas råd til sykmeldte 1. Betal fagforeningskontingenten din 2. Ta vare på alle papirer. 3. Skaff deg utskrift av din egen legejournal. Kollegastøtte Men kollegene sto fast på Anitas side, og deres uforbeholdne støtte var avgjørende for at hun fortsatte å gå på jobb. Jeg var aldri fullt sykmeldt, gikk på jobb selv om jeg noen ganger følte at jeg måtte krabbe meg dit. Jeg var så sinna over urettferdigheten i dette. Tenkte du noen gang på å gi opp kampen? Nei, jeg hadde ikke noe å tape, jeg hadde jo allerede mista jobben. Full seier I desember 2012 fikk Anita fullt medhold i Aust- Telemark tingrett: Sandvoll Barnehages oppsigelse var ugyldig, og arbeidsgiver ble dømt til å betale Anita erstatning på kroner. Rettens begrunnelse var at barnehagen ikke hadde fulgt opp sin tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven. Men seiersgleden ble kortvarig: Barnehagen anket dommen, og et halvt år senere kom neste rettsrunde. Denne gang i Agder lagmannsrett. Lagmannsretten la også avgjørende vekt på barnehagens tilretteleggingsplikt, og mente det var et brudd på denne at Anita ble oppsagt før arbeidsevnen hennes var utprøvd, og Anita kunne innkassere en endelig seier: Oppsigelsen er ugyldig, hun tilkjennes erstatning på kroner, og barnehagen må betale saksomkostningene. Arbeidsmiljøloven om tilrettelegging 4-6 Har du fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette tiltak for at du skal kunne beholde jobben. Du skal fortrinnsvis få fortsette i din vanlige jobb, eventuelt etter tilrettelegging av arbeid eller arbeidstid, endring i arbeidsutstyr e.l. Hvis det er aktuelt å overføre deg til annet arbeid, skal du og dine tillitsvalgte tas med på råd. Arbeidsgiver skal i samråd med deg lage en oppfølgingsplan. Planen skal senest være klar når du har vært helt eller delvis borte fra jobb i fire uker. Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av dine arbeidsoppgaver og arbeidsevne, hvilke tiltak som kan gjøres og en plan for videre oppfølging. Betal kontingenten Anita understreker at hun ikke hadde hatt sjanse til å vinne fram i en slik sak uten Fagforbundet i ryggen. I dag jobber hun 50 prosent i barnehagen, og har 50 prosent avklaringspenger. Påkjenningen med rettssakene har satt meg litt tilbake, men nå går det framover, og jeg skal opp igjen i stillingsandel. Nå er jeg er stolt over å ha tatt denne fighten, og håper det også kan være nyttig for andre, sier Anita, som har ett klinkende klart råd til andre ansatte: Meld deg inn i Fagforbundet og betal kontingenten din! Fagbladet 4/2014 < 9

10 Tema: Konkurranseutsetting STORT ENGASJEMENT: I vinter har barn, foreldre og ansatte demonstrert i Oslos gater mot at private skal overta kommunale barnehager. Byrådets vedtak har skapt et voldsomt engasjement. K Byrådet setter barnehager ut på anbud K Ansatte flykter K Foreldre raser Barnehageopprøret i Oslo Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Werner Juvik 10 < Fagbladet 4/2014

11 > Fagbladet 4/2014 < 11

12 Tema: Konkurranseutsetting Barnehager på anbud KBystyret i Oslo vedtok høsten 2012 å konkurranseutsette sju og selge ti kommunale barnehager. KDette er et prøveprosjekt, og erfaringene skal gi grunnlag for om flere barnehager skal drives av private eller selges. KByrådet er bedt om fortrinnsvis å konkurranseutsette de barnehagene som er dyrest i drift. KBemanningsnormen, som sier hvor mange ansatte det skal være per barn, skal ikke gjelde for konkurranseutsatte barnehager. KFristen for å legge inn tilbud i anbudsrunden gikk ut 4. mars. Byrådet fikk inn anbud på fem av sju barnehager, og har valgt å forhandle om privat drift av fire av dem. Byrådet har imidlertid ikke gått ut med hvor mange eller hvem som har lagt inn tilbud. KHvem som skal drifte barnehagene, blir bestemt i løpet av april. Da skal det også etter planen bli bestemt hvilke ti barnehager som skal selges. KAsperud barnehage blir ikke konkurranseutsatt denne gangen, men sto fortsatt i fare for å bli solgt da Fagbladet gikk i trykken. MØTTE OPP I SOLIDARITET: Nina Schjønsby og Halvor Haugen deltok i demonstrasjonen selv om deres barn ikke går i noen av de konkurransetruede barnehagene. Jeg ga barna beskjed i går, og de syns det er trist at jeg skal slutte. Det er klart det ikke er enkelt, sier Lena Foyn, pedagogisk leder i Asperud barnehage. I hvert fall en liten stund til. Barnehagen er én av sju som kommunen høsten 2012 bestemte seg for å konkurranseutsette. I tillegg skal ti kommunale barnehager selges. Men da anbudsfristen gikk ut i begynnelsen av mars, var det ingen som hadde lagt inn anbud på Asperud barnehage, som dermed står i fare for å bli solgt i stedet. Lena har fått ny jobb Motstanden mot å sette barnehagene ut på anbud har vært stor fra både ansatte og foreldre. Det toppet seg før jul da byrådet i Oslo annonserte hvilke sju barnehager som de private drifterne skulle få konkurrere om. Asperud barnehage på Holmlia var en av dem. I et møte med bydelen 18. desember fikk de ansatte beskjed om at det godt kunne hende at barnehagen ble solgt hvis ingen private driftere meldte sin interesse. Ei fra Oslo pensjonskasse sa at alle over 55 år måtte skaffe seg en ny kommunal jobb for ikke å tape pensjon. Selv er jeg 50, men jeg har ikke jobbet i det offentlige lenge nok til å få full opptjening. Likevel er jeg helt avhengig av å tjene opp så mye som mulig, sier Foyn. Hun er alene med tre barn, og har nok med å få endene til å møtes. Å risikere å tape lønn og pensjon kunne hun ikke ta sjansen på. Etter møtet med bydelen ble hun inspirert. Hvorfor kunne ikke de ansatte ta over barnehagen selv? Hvorfor kunne hun ikke bruke erfaringen fra tida hun drev familiebarnehage til å legge inn anbud? Jeg fikk ut budsjett og regnskap for de siste årene, men kunne ikke se hvordan det er mulig å få det til å gå rundt uten å kutte i pensjonene til de ansatte. Og det ville jeg selvsagt ikke, sier Foyn. Ti av tretten har søkt nye jobber Foyn ble nødt til å se seg om etter en ny jobb, selv om det er tungt å gå gjennom en jobbsøkeprosess. Foyn trives godt, og hadde planlagt å bli i Asperud barnehage fram til pensjonsalder. Jeg fant ut at jeg måtte komme meg vekk, og jeg er heldig som har fått en ny pedagogjobb i en offentlig drevet barnehage i Oslo, sier Foyn. Uro, usikkerhet og frustrasjon er noen av ordene som beskriver hverdagen for de ansatte i Asperud og de andre konkurransetruede barnehagene. Ifølge Foyn har så mange som ti av tretten ansatte søkt på nye jobber. De rømmer til andre kommunale barnehager. Jeg kommer til å tape rundt 2000 kroner i måneden som pensjonist hvis jeg blir med over til en privat driver, sier barnehageassistent Ann-Mari Ulvin. Ungene vil føle seg utrygge 55-åringen har jobbet i Asperud barnehage, en kort sykkeltur unna hjemmet sitt, i 27 år. Likevel ser hun seg nødt til å søke på andre jobber foreløpig uten hell. Det er mange om beinet. Innerst inne håper jeg vi klarer å snu dette, og at barnehagen forblir kommunal, sier Ulvin, som er provosert over at en godt etablert barnehage blir konkurranseutsatt eller solgt fordi personalet er godt oppe i årene. Byrådet i Oslo er bedt om fortrinnsvis å konkurranseutsette barnehagene som er dyrest i drift. Lønn og pensjon utgjør den største andelen av kostnadene i barnehagene; 12 < Fagbladet 4/2014

13 SA OPP JOBBEN: Lena Foyn har sagt opp jobben som pedagogisk leder i Asperud barnehage på grunn av usikkerheten rundt framtida til barnehagen. Hun har fått jobb i en annen kommunal barnehage i Oslo. SER SEG OM ETTER NY JOBB: Assistent Ann-Mari Ulvin har jobbet i Asperud barnehage i 27 år. Hun har regnet ut at hun vil tape opp mot 2000 kroner i måneden i pensjon hvis barnehagen blir tatt over av private. > Fagbladet 4/2014 < 13

14 TØFF TID: I flere måneder har de ansatte i Asperud barnehage og seks andre Oslo-barnehager levd med trusselen om å bli konkurranseutsatt. At det har vært en tøff tid, legger ikke Zeliha Dogan (f.v.), Lena Foyn, Sabrina Grimsrud og Ann-Mari Ulvin skjul på. «Jeg fant ut at jeg måtte komme meg vekk, og jeg er heldig som har fått en ny pedagogjobb i en offentlig drevet barnehage i Oslo.» Lena Foyn, pedagogisk leder i Asperud barnehage om lag prosent. Det betyr at det er her det er mulig å spare penger. Hvorfor skal vi straffes fordi vi er godt voksne og har god kompetanse? Det er helt tullete, utbryter hun. Den erfarne assistenten tror barna vil lide av byrådets privatiseringsiver. Hvis alle ansatte på avdelingen forsvinner, tror jeg det vil ta lang tid før ungene vil føle seg trygge, sier hun. Zeliha vil bli Zeliha Dogan blir trist når hun ser masseflukten fra kollegene. Hun er en av få som har bestemt seg for å bli selv om barnehagen havner på private hender. Jeg trives så godt her. Vi har det fineste arbeidsmiljøet, men jeg er redd det blir ødelagt nå. Jeg har en klump i magen, sier hun. Det er ingen tvil om at all uvissheten og uroen tar på. Hvilke kolleger som blir igjen, vet hun ikke. Men jeg vil prøve å bli i første omgang. Hvis jeg søker meg til en annen barnehage, kan jeg likevel risikere at den blir konkurranseutsatt om to år, sier hun. Foreldre demonstrerer i gatene De ansatte står ikke alene i kampen. Utenfor Norlandias hovedkvarter i Oslo står rundt 400 barn og voksne. Innleide underholdere drar i gang allsang, og barnehagebarna hamrer rytmen med spader på hvert sitt spann for å holde varmen. Det er en sur vinterkveld i hovedstaden. At byens minste kan bli rammet av konkurranseutsetting, har satt sinnet i kok hos mange foreldre. For tredje gang i vinter har de tatt til gatene for å protestere mot politikernes beslutning. Masseflukten av ansatte bekymrer, de vil ha forutsigbare forhold for barna sine. Ved mikrofonen står en mor og ber Norlandia om å trekke seg fra anbudsrunden. Hun er sint på politikerne. Tårene presser på. Også Eivind Volder Rutle er sint. Det har vært en enorm oppslutning. Helt fra starten har alle foreldrene vært imot konkurranseutsetting, hev- 14 < Fagbladet 4/2014

15 Tema: Konkurranseutsetting der han, og forteller at mange foreldre har deltatt i demonstrasjoner for første gang i sitt liv. Viktig prinsippsak Volder Rutle tror det voldsomme engasjementet skyldes at det handler om folks unger, men at det også er mer som står på spill: Det er spørsmål om hva velferdsstaten skal være. Viktige deler av den står på spill. For veldig mange handler engasjementet om mye mer enn bare egne unger. I neste omgang er det andre som kan bli rammet, sier Volder Rutle. Halvor Haugen og Nina Schjønsby har ikke selv barn i barnehagene som var konkurransetruet, men møtte opp til demonstrasjonen i solidaritet. Dette er en viktig prinsippsak. Kanskje er det vår barnehage som blir konkurranseutsatt i neste omgang, sier de. Foreldrene skjønner at ansatte søker seg bort Volder Rutle er klar på at foreldrene hele veien har støttet de ansatte. Alle stiller seg bak de ansatte. De eldre arbeidstakerne som har avtalefestet pensjon (AFP) innen rekkevidde, vil tape mye. Vi skjønner godt at de søker på andre jobber, sier Eivind Volder Rutle. Han har barn i Asperud barnehage og er en av talspersonene i Foreldreaksjonen mot privatisering av barnehager. At ingen private la inn anbud på drift av Asperud barnehage, føles litt som en seier etter at foreldrene har stått sammen og kjempet. Foreldreaksjonen har jobbet for å få de private barnehageselskapene til å forstå at foreldrene ikke er interessert i privat drift. De ansatte vil tape pensjon enten barnehagen konkurranseutsettes eller selges, men hvis den blir solgt, er det vanskelig å få den tilbake i kommunal regi senere. Sånn sett er salg verst, mener Rutle. Føler seg som forræder Engasjementet fra foreldrene har vært voldsomt. De ansatte i barnehagene må nesten klype seg i armen. Jeg føler meg litt som en forræder siden jeg har valgt å slutte, sier pedagog Lena Foyn. Foreldrene har lagt ned en stor jobb for å redde jobbene våre. Det setter vi veldig stor pris på, fastslår hun. FORELDRESTØTTE: Vi forstår godt at de ansatte ser seg om etter andre jobber, sier Eivind Volder Rutle, leder av Foreldreaksjonen mot konkurranseutsetting og foresatt i Asperud barnehage hvor Lena Foyn har sagt opp jobben. Fagforbundet Oslo reagerer på prosessen Fagforbundet i Oslo reagerer på at byrådet holder de ansatte på pinebenken i de tre barnehagene som ikke blir konkurranseutsatt nå. Vi mener disse barnehagene ikke bør være en del av neste runde hvor byrådet skal prøve å selge ti barnehager. Byrådets behandling av barnehagene går kraftig ut over arbeidsmiljøet, mener nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet Oslo. Hun sier at Fagforbundet vil vurdere om Oslo kommune bryter arbeidsmiljøloven i sin behandling av disse arbeidsstedene. Arbeidsgiver skal sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø både fysisk og psykisk. Vi vil se på om kommunen har ivaretatt sitt arbeidsgiveransvar. Det har vært tre måneder med stor usikkerhet, og nå skal altså de ansatte vente enda lenger, sier Uran. Byråd Anniken Hauglie skriver i en SMS til Fagbladet at byrådet ikke har tatt endelig stilling til salgsprosessen. Vi er opptatt av å følge lov- og regelverk på området, og inngåtte avtaler for øvrig, skriver Hauglie, som ikke vil kommentere Fagforbundet Oslos mistanke om brudd på arbeidsmiljøloven ytterligere. I pressemeldingen byrådet sendte ut i mars, skrev hun: «Jeg er klar over at både ansatte og foresatte er utålmodige etter å få en endelig avklaring. Byrådet følger opp bystyrets vedtak om konkurranseutsetting, men for meg er det avgjørende at barnehagene skal ha seriøse og kompetente driftere som skal bidra til et godt barnehagetilbud med høy kvalitet.» Fagbladet 4/2014 < 15

16 tariff 2014 Kaia Vang må tenke seg om to ganger for å få assistentlønna til å strekke til for seg og sine to barn. Nå håper hun på et løft for de lavlønte. Tekst: Simen Aker Grimsrud og Per Flakstad Foto: Simen Aker Grimsrud Må snu på hver krone Om jeg setter opp budsjett? Nei, det er det ikke noe poeng i å gjøre. Når husleie og strøm er betalt, går det meste til mat, sier barnehageassistent Kaia Vang. Enslig forsørger med assistentlønn Alenemoren jobber i Utforskeren barnehage i Oslo. Assistentlønna er ikke mye å skryte av. Hun får utbetalt drøyt kroner i måneden, i tillegg kommer rundt 5000 kroner i barnetrygd. Etter at husleie og strøm er betalt, sitter hun igjen med rundt kroner. Det går rundt, men noen måneder er tøffere enn andre. Det er ikke ofte vi har råd til å gå på kino. Det blir heller en tur i skogen. Det er mange småting vi må kutte ut, og jeg bruker ikke mye på meg selv, sier Vang. Det er ikke ofte vi har råd til å gå på kino. Det blir heller en tur i skogen. Lever nøkternt Hun har en sønn på 13 år og ei datter på 7. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning (Sifo), skulle den lille familien på tre ha sittet igjen med over kroner etter å ha betalt husleie og strøm for å ha et rimelig forbruksnivå. Det går ikke med én assistentlønn, fastslår Vang. Med to barn som skal i bursdager og være med på aktiviteter, blir det ikke mye penger til overs. Jeg prøver å spare der det går, blant annet på mat. Vi spiser nesten aldri ute og bestiller ikke mat. Om sommeren pleier vi å feriere i Norge, men i år skal vi til Syden for første gang på fem år, forteller barnehageassisten. Ifølge Sifos beregninger skal den lille familien på tre sette av nesten 2000 kroner til klær og sko i måneden. Det er penger som ikke eksisterer for meg, sier Vang. Hun trives godt i barnehagen i Groruddalen, og kan ikke tenke seg å bytte jobb. Hun skryter av samholdet blant kollegene, men legger ikke skjul på at lønn er noe som blir diskutert rundt lunsjbordet. På tide med et løft Det er på tide at vi assistenter løftes i et lønnsoppgjør. Sist gang var vel for seks år siden. Jeg mener vi bør få et kronetillegg, sier Vang, som mener yrket må verdsettes skikkelig. Hun har i dag en årslønn på kroner. Vi passer på folks barn og har et stort ansvar, mener barnehageassistenten. Å kjøpe seg en bolig i Oslo kan hun bare drømme om. Barna går på skole her, og resten av familien bor i hovedstaden. Jeg har valgt å leie dyrt framfor å bo dårlig, sier Vang. < 16 < Fagbladet 4/2014

17 Dette har Kaia å leve for: Dette bør hun ha ifølge Sifo: kr kr 5682 kr Fagbladet 4/2014 < 17

18 tariff 2014 Dette har Kaia å rutte med i måneden: Månedsinntekt etter skatt: kr Barnetrygd: kr Husleie og strøm: kr Disponibelt til forbruk: kr Dette sier Sifo at Kaia og hennes to barn bør ha: Mat og drikke: Datter på 7: kr Reisekostnader: To barn mellom Sønn på 13: kr 4 og 19 år: 640 kr Kaia: kr Kaia: 630 kr Sum: kr Sum: kr Klær og sko: Datter på 7: 560 kr Sønn på 13: 550 kr Kaia: 780 kr Sum: kr Personlig pleie: Datter på 7: 210 kr Sønn på 13: 220 kr Kaia: 650 kr Sum: kr Lek og fritid: Datter på 7: 650 kr Sønn på 13: 810 kr Kaia: 930 kr Sum: kr Ifølge Sifos referansebudsjett skulle Kaia og barna hennes hatt månedlige forbruksutgifter på kroner for å leve et nøkternt, men anstendig liv. Det er nesten 5700 kroner mer enn hun har igjen av lønna etter at husleie og strøm er betalt. På sifo.no kan du sette opp ditt eget budsjett Husholdningsutgifter for tre personer over tre år: Andre dagligvarer: 390 kr Husholdningsartikler: 420 kr Møbler: 430 kr Telefon og mediebruk: kr Heldagsplass SFO: kr Sum: kr Totalt forbruk: kr ØnSker lønnsøkning: kaia Vang mener jobben som barnehageassistent ikke blir verdsatt nok. Hun må prioritere hardt for å få lønna til å strekke til for seg og sine to barn. Et nøkternt budsjett Et viktig poeng ved å ha full jobb, er å kunne forsørge seg selv. Ved å sammenlikne beløpet som Kaia Vang får utbetalt som netto månedslønn med Sifos referansebudsjett for forbruksutgifter, får vi en pekepinn på om det er mulig på assistentlønn. Regnestykket viser at fulltidsansatte på assistentlønn går i minus hver eneste måned. Sifos referansebudsjett er nøkternt, men ikke noe minimumsbudsjett. Det viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Det går an å leve billigere enn dette, hvis du for eksempel kjøper mye på loppemarked, utnytter bevisst alle tilbud og reduserer fritidsaktiviteter til et minimum. Samtidig er dyre og utstyrskrevende fritidsaktiviteter, tobakk, alkohol og feriereiser utelatt. Budsjettet forutsetter også at du lager all mat hjemme. Siden dette er et rent forbruksbudsjett, er utgifter til husleie og strøm ikke tatt med. Det er tatt med reiseutgifter basert på kollektivpriser i Oslo. 18 < Fagbladet 4/2014

19 Foto: Per Flakstad Fagforbundets rammekrav i tariffperioden Sikring av kjøpekraft. Sikre likelønn og lønnsutvikling ved kombinasjon av generelle tillegg og heving av tariffavtalens ansiennitetsstiger/minstelønnssatser. Sikre garantiordninger for å fremme likelønn og lønnsutvikling for lavlønte. Forsterke retten til uttelling for kompetanse, herunder tilleggs- og spesialutdanning, realkompetanse og lederansvar. Forsterke retten til full stilling og fast ansettelse. Heving av tillegg for ubekvem arbeidstid. Følge opp Stortingets behandling av offentlig uførepensjon, og sikre vilkår og nivå på offentlig AFP og tjenestepensjon. Tariffoppgjøret i offentlig sektor ViktiG: Offentlig sektor er viktig. derfor trenger vi dyktige ansatte, og da må de ha konkurransedyktig lønn. det er dette vårens tariffoppgjør handler om, mener mette nord og klemet rønning-aaby. Lønnsforskjellene må reduseres Industriarbeidere har fått høyere lønnstillegg de siste åra enn ansatte i kommunene. I tillegg har ledere og akademikere fått høyere lønnsøkning enn øvrige kommunalt ansatte. Dette ønsker Fagforbundet å gjøre noe med i årets tariffoppgjør. Vi ser for oss en ramme for årets oppgjør på rundt 3,5 prosent i kommunesektoren, sier Fagforbundets leder Mette Nord og administrativ leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby. Oppgjøret i kommunesektoren startet torsdag 3. april, og fristen for en forhandlingsløsning er 30. april. Tall fra teknisk beregningsutvalg viser at kommuneansatte de siste fem årene i gjennomsnitt har fått ca kroner mindre i årlig lønnsvekst enn ansatte i industrien. Vi mener derfor det er rimelig med krav som gjør at noe av dette etterslepet hentes inn igjen, sier Nord og Rønning-Aaby. I tillegg viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg og ferske tall fra kommunesektorens organisasjon KS at det er klare forskjeller i lønnutviklingen blant de kommuneansatte. Ledere og akademikere som får sin lønn fastsatt gjennom lokale forhandlinger, har i løpet av de siste fem årene fått en lønnøkning som er nesten kroner høyere enn andre kommunalt ansatte. Offentlig sektor er viktig. Det er her vi finner velferdsstatens tilbud til befolkningen. Dette gjelder ikke minst i kommunene der vi er opptatt av god kvalitet på alle tjenester, og det oppnår vi bare med dyktige ansatte. For å få dem, må vi være villig til å gi dem konkurransedyktig lønn, sier Mette Nord. Det er dette vårens tariffoppgjør i kommunal sektor handler om, fortsetter hun. Det skal sikre at de ansatte, som vi alle er avhengig av i hverdagen, får sin rettmessige del av den økonomiske veksten vi har i Norge. Disse forhandlingene er så langt tidfestet: Torsdag 3. april: Oppgjøret i kommunesektoren starter. Mandag 7. april: Oppgjøret i statsoppgjøret og Spekteroppgjøret (blant annet helseforetakene) starter. Sykehusdelen av avtalen skal forhandles senere. Tirsdag 8. april: Oppgjøret i Oslo kommune starter. Onsdag 9. april: Forhandlingene om bussbransjeavtalen starter. Mandag 26. mai: Forhandlingene om energiavtalen starter. Onsdag 11. juni: Forhandlingsstart i HUK-området (helse, utdanning og kultur) med arbeidsgiverforeningen Virke. Fristen for en forhandlingsløsning i oppgjørene i stat, kommuner og i Oslo er 30. april, men partene kan velge å bryte forhandlingene tidligere hvis de ser at det vil bli umulig å komme til enighet uten hjelp fra en mekler. I skrivende stund er det brudd og mekling i frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO, et oppgjør som tradisjonelt setter rammene for de andre lønnsoppgjørene. Fagbladet 4/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: PER EIDE Stemmen forsvant for flere år siden. Nå er det øynene som taler, og slik presenterer han seg: «Jeg har ALS. Er det alvorlig? Ja. Er det lov å le? Ja.» Pål Optimist Eikrem bærer sitt mellomnavn med rette. Optimisten Pål Eikrem Alder: 43 år Familie: Gift med Anne Marie, barna Ingrid (14) og Sivert (11) Yrke: Lærer Hvorfor: Lever med ALS, en uhelbredelig sykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen. Bruker mye tid på å formidle erfaringer til helsepersonell. Blogg: Han plasserer møysommelig én og én bokstav på den øyestyrte dataskjermen foran oss. Bokstaver blir ord, ord blir setninger, og setninger blir fortellinger. I dag den eneste muligheten den tidligere så munnrappe 43-åringen har for å formidle sin historie og sine tanker til omverdenen. Som tidligere lærer gjør han det med omhu, uten språklige snarveier og slurv som ellers sniker seg inn i skriftspråket. Det er et prinsipp, skriver han og smiler før han legger til: Sjøttkaker og sjylling. Det driver meg til vannvidd. Humoren og den kjappe replikken er egenskaper som ofte trekkes fram av de som har kjent Pål Eikrem noen år. Men det er ikke det samme når taleevnen er borte. Den forsvant for fem år siden. Å måtte skrive i stedet for å snakke er det vanskeligste ved sykdommen. Uten tvil! Talens gave er utrolig essensielt. Det merker du først når den er borte. Å ikke lenger kunne gi kone og barn en skikkelig bamseklem er også et stort savn. Jeg skulle gitt mye for å kunne gjøre det igjen, om så bare for en liten time. Det gjør utrolig vondt ikke å kunne hjelpe ungene med praktiske ting, eller å gjøre noe i eller rundt huset. Pål Eikrem mener de som har tidsklemme er heldige. Livet og framtida så annerledes ut for ni år siden. Hverdagen var hektisk som i de fleste småbarnsfamilier med jobb, fritidsinteresser og husbygging. Men det var noe som ikke stemte: Jeg merket at noe var galt, venstre hånd begynte å jukse og bli svak. Vi bygde hus det året, så jeg trodde først det var en slags overbelastning. Jeg fikk endelig diagnose, etter mange måneders undersøkelser, i desember Hva var din første reaksjon? Jeg hadde aldri hørt om ALS før legen nevnte det som et alternativ noen uker før jeg fikk diagnosen. Jeg hadde selvfølgelig googlet det, og ble livredd da jeg leste at det var en uhelbredelig sykdom. Heldigvis var pappa med meg da jeg fikk diagnosen, ellers hadde jeg nok kjørt rundt i ørska til det smalt. Men det gikk ikke mange minutter før jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av situasjonen og kun fokusere på det positive. Jeg er heldigvis en ganske positiv fyr. Alvorlig sykdom var ikke ukjent for ham. Moren ble lammet etter en blodpropp og satt i rullestol fra han var to år. Jeg lærte at livet ikke er ødelagt eller over av den grunn. Mammas humor, humør og ikke minst en solid dose galgenhumor gjorde henne til et forbilde. Morens erfaringer var viktige da tobarnsfaren for fem år siden ikke lenger kunne puste ved egen hjelp. Å leve med respirator døgnet rundt var ett alternativ. Å dø var det andre. 20 < Fagbladet 4/2014

21 Fagbladet 4/2014 < 21

22 Portrettet Var det et alternativ for deg å velge bort livet? Ja. Men familie, kompiser og stor kontaktflate har vært avgjørende for at jeg valgte å forlenge livet med respirator. Summingen fra respiratoren akkompagnerer alle andre lyder i Pål Eikrems liv. Og med respiratoren kom også en annen forandring, overgang fra brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til kommunal hjemmetjeneste. BPA var mine hender og føtter. Jeg foreslo derfor en deling for kommunen slik at hjemmetjenesten tar stellet og BPA overtar når jeg er oppe i stolen. Det gjøres andre steder i fylket og landet. Men jeg fikk beklageligvis avslag på dette fra Ålesund kommune. Pål Eikrem er frustrert og oppgitt over avslaget og tror det først og fremst bunner i usikkerhet og uvitenhet. En slik løsning ville vært en vinn-vinn situasjon for alle, også økonomisk. Det er jo litt råflott å ha en sykepleier sittende på personalrommet i leiligheten min, uten annen oppgave enn å ha tilsyn fem av sju og en halv time per vakt. Med assistenter kunne jeg kanskje fått gjort litt praktiske oppgaver i løpet av dagen. Fra å ha levd et selvstendig og aktivt liv, trenger du nå hjelp til alle gjøremål døgnet rundt. Hva gjør en slik total forandring med selvbildet? Det er ikke til å legge skjul på at det er en kraftig nedtur og kan tære hardt på humøret. Det er en stor omveltning å ikke kunne klø seg selv, gå på do selv, flytte foten selv, snu seg i senga, vaske seg selv, ta opp et rusk på gulvet selv, åpne døra når noen ringer på, ta vekk et insekt som kryper på deg, klemme dine kjære, ringe til noen som har bursdag, reise seg opp og gå noen steg, spise, vaske bilen, barbere seg selv og mye, mye mer. Det er ekstremt irriterende og frustrerende. Blir du ofte misforstått? Ja. Når jeg ikke har pc-en foran meg, bruker jeg signaler med ansiktet og en øyepeketavle. Da er det absolutt muligheter for å bli mistolket. Et eksempel: Jeg staver dyna til nattvakta fordi jeg er varm. Hun avbryter meg og tar dyna enda tettere omkring meg, slukker lyset og går. Da må jeg gnisse med tennene og håpe at hun hører meg. Det verste er ledere som sender utenlandske vikarer hit. Hvis de ikke kan stave norsk, er kommunikasjonen klin umulig. I jula 2012 hadde jeg en iransk-svensk vikar, og da sov jeg ikke på flere netter, jeg våget ikke Pål Eikrem bruker mye tid og energi på å formidle sine erfaringer som ALS-syk, og foruten daglige eposter til kjente og ukjente har han også vært på «road-trip» med foredraget «Å bli klødd med ei fjær på feil plass». Hvor henter du krefter og overskudd til dette? Foruten at det å komme seg ut blant folk og å få se annet enn stueveggene dag ut og dag inn gir energi og krefter i seg selv, er det å formidle tanker, råd og tips til helse- og omsorgspersonell og andre både givende og meningsfylt. Folk gir massivt uttrykk for takknemlighet for at de har fått høre foredraget mitt, og det er jo på ingen måte et drawback heller. Hvordan klarer du å holde motet og humøret oppe? Jeg er heldigvis arvelig belastet med et godt humør, og evnen til å se løsninger istedenfor hindringer og problemer. Ungene og kona hjelper meg til å ha glede i hverdagen. Hadde det ikke vært for dem, hadde livet vært tungt og trist. Jeg har tak over hodet, fryser sjelden, går aldri sulten, har mine nærmeste i nærheten, har kyndig og god hjelp i det daglige, har stor kontaktflate og opplever ikke krig eller nød på kroppen. Perspektiv hjelper godt. Men egentlig har han aldri forsonet seg med sykdommen og konsekvensene av den, viser det seg: Jeg har kjøpt lottokupong jevnt siden jeg fikk diagnosen, for jeg har tydeligvis anlegg for å ha de små oddsene på min side. Sjansen for å vinne, eventuelt tape i det store ALSlotteriet er 1: Men det hjelper ingenting å være sint, sur og gretten. Sammenlignet med andre triste skjebner rundt om i verden har jeg ikke noe å klage over. Perspektiv er en nyttig ting. Hva tenker du om framtida? Jeg håper jeg blir her såpass lenge at jeg får se ungene av gårde i de voksnes rekker. Jeg har også et ønske om at familien forblir friske og raske, og at forskerne får midler og nok prestisje til å finne en kur for ALS. Jeg frykter ikke framtida for min egen del. Jeg er klar for hva som måtte komme. 22 < Fagbladet 4/2014