Periodeplan for Skogskjegg veke 49-10

Transkript

1 Periodeplan for Skogskjegg veke Hausten og småsteg Etter ein nydeleg haust på Sunnmøre vil vi gjerne fortelje litt om kva vi har nytta desse månedane til her på Skogskjegg. August gav oss nokre etterlengta sommardagar der vi var mykje ute og nyte solstrålane som varma så godt, men også september og oktober gav oss eit nydeleg haustver, så vi har nytt til det fulle. I utetida har vi sett mykje spennande rolleleik blant borna, i tillegg til at vi hatt kjekke turar ute. På turane våre har vi jobba med tema som vi finn i småsteg, dette har vi gjort for å forsterke temaet endå meir i tillegg til at vi har ein gjeng som er glade i å vere ute så då er det kjekt å ta med det vi jobbar med ut. Elles på tur har vi hatt fokus på turglede og gleda ved å leike i naturen og det vi finn i den. Det har vore mykje spennande leik både i fjøra og i skogen der borna har laga hus, mat, julefeiring, leike jakt og mykje meir. Vi har vore i gapahuken, i dalane, i fjørene på Esbjerget mm. Vi har både skogen til å klatre i, vi har elva som renn slik at vi kan leike at vi fiskar, ein kan lage seg små hus mellom treda og det er utruleg kor mykje rolleleik som spinn ut i frå desse situasjonane. I småsteg har figurane Kvalp og Snegl fylgt oss gjennom hausten, dei kjem på besøk kvar måndag i samling og enkelte veker kjem dei også fleire gongar i løpet av ei veke. Vi har blitt godt kjende med dei no og har blant anna lært lyttereglane, korleis vi skal vere på samling og korleis vi skal spørje om vi treng hjelp. Vi brukar blant anna merksemdskikert i samlinga, og den brukar vi når vi skal ha ekstra fokus på noko og skal konsentrere oss skikkelig. Vi har og lært å skilje mellom ulike følelsar, glad, sint, overaska og å verte lei seg. Vi har ulike følelsar og lærer om desse. Vi ser at borna tek det med seg og brukar det elles i kvardagen sin, noko som gjer det ekstra motiverande å jobbe med. Me lærer og teiknspråk og diverse andre begrep som opp og ned, start og stopp mm. Me har og hatt besøk av Hanne frå kulturskulen nesten kvar torsdag i haust og dette har vore kjekke samlingar der me har lært nye songar og leikar. Fagområda Fagområda jobbar vi med kvar dag i mange ulike former. Det er ikkje slik at vi arbeider med eit og eit fagområdet, men heller at vi er innom mange ulike fagområde i for eksempel samling, leikeaktivitetar og formingsaktivitetar. Vi syns også det er viktig å ta vare på dei spontane augeblinka i leiken saman med barna, der ein kan ta tak i noko og byggje vidare på det, og på den måten få inn dei forskjellige fagområda i den generelle leiken i barnehagen. Sjølv om vi jobbar med dei meir samla i barnehagen ønskjer vi å gå litt meir innpå kvart enkelt fagområde her slik at vi får vise kva vi tenkjer i forhold til dei ulike områda.

2 Kommunikasjon, språk og tekst Tidleg og god språkstimulering er ein viktig del av barnehagen sitt innhald. Det å øve på vekselspelet mellom å motta og gi informasjon, både verbalt og nonverbalt, er ein viktig del av kvardagen vår. Samstundes skal ein jobbe med å gi barna varierte erfaringar slik at dei har eit utgangspunkt for vidare kommunikasjon. I tillegg er ein viktig del av kulturoverføringa vår, gjennom forteljingar, rim, dikt, rim og regler knytt til dette fagområdet. (Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver) Generelt i kvardagen er dette fagområdet ein naturleg del i alle situasjonar, der vi som vaksne må har fokus på å vere gode rollemodellar og bruke kvardagen til god språkstimulering blant anna.her har vi fokus på å skape eit språkstimulerande miljø med eit ekstra fokus på blant anna litteratur, rim, reglar men også samtalar, leikar og munnmotoriske aktivitetar. Kropp, bevegelse og helse Born er kroppsleg aktive og brukar kroppen til å uttrykke seg, dei lærer om verda gjennom aktivitet samstundes som dei lærer om seg sjølv. Barn si kontakt med andre barn startar ofte med kroppslege signal og aktivitetar som er eit utgangspunkt for sosial kompeanse. God kosthald og god veksling mellom aktivitet og kvile har stor betyding for utvikling av motoriske ferdigheiter og kroppsbevegelsar. ( Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver) Det å vere i aktivitet og i bevegelse er ein naturleg del av barns veremåte og derfor også ein naturleg del av barnehagekvardagen. Uteområdet og turar i skog og mark gir oss varierte moglegheiter til aktivitet både i form av å klatre, det å komme seg fram i skogen, balansere på ulike ting i naturen eller på dekka her i barnehagen. Det er også viktig at dei får positive opplevingar med å vere ute i all slags ver, og at dei kan sjå det positive ved det. Det er til dømes enkelt å glede seg over solskin og at ein kan springe ut berre i sko og jakke, men regnfulle dagar kan også vere gull verdt når ein kan søle og rote i vatn kanskje vi til og med kan spyle litt å få det endå våtare. Vidare må vi også ha fokus på dagsrytma, slik at ein har nok mat til å halde ein heil dag, og at ein vekslar mellom aktivitet og kvile. Kvile på ei storbarnsbase tenkjer eg kan vere så enkelt som å få sitte å lese ei bok, teikne litt eller høre på litt musikk for å roe ned. Vi har også sanserome inne som vi kan bruke når vi ønskjer ei roleg og avslappande stund. Mat i barnehagen er viktig, og det å skape eit godt måltid er ein viktig føresetnad for trivsel i barnehagen. Vi har fokus på at barna skal føle mestring og klare ein del sjølve under måltidet, dei skal få gode og sunne alternativ til mat og vi har alltid tilbod om grønsaker som ein del av måltidet.

3 Kunst, kultur og kreativitet Gjennom rike erfaringar med kunst, kultur og estetikk vil barna få eit mangfald av moglegheiter for sansing, opplevingar, eksperimentering, skapande verksemd, tenking og kommunikasjon. Fagområdet omhandlar uttrykksformer som bildekunst og kunsthandtverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. (Rammeplan for barnehagens oppgåver og innhald) Som de ser over omfattar dette fagområdet mange aktivitetar innanfor barnehagens kvardag. Denne hausten har vi brukt det mykje i form av å skape noko sjølv, mange av borna er glade i å vere på formingsrome, og dei uttrykker seg både med maling, teikning, men også gjennom å klippe og lime ulike figurar og former. Song, dans og drama finn vi også i forskjellige aktivitetar i barnehagen, songen er ofte naturleg med både i samling men også i meir leikprega aktivitetar og i rolleleiken. Som mor og far i rolleleik er ofte nattasongen naturleg å ha med, her kjem også drama inn ved at dei spelar ulike figurar som dei sjølve har sett og har erfaring med. Dette er eit området vi vil jobbe meir med utover hausten og vinteren for å gje borna meir inntrykk slik at dei kan vidareutvikle seg sjølv og sine eigne uttrykk. Her skal vi både ha forskjellige aktivitetar med forskjellig fokus, til dømes grovmotoriske aktivitetar som sikring, saging der det blir eit større resultat og ein kan jobbe litt med arkitektur. Men også meir finmotoriske aktivitetar som utviklar teikneferdigheiter, og her kan ein også jobbe innanfor ulike tema alt etter interesse frå barna. Det er viktig å presisere at dette er aktivitetar som skal vere prega av lyst og glede, og derfor noko vi tilbyr barna, det er derfor opp til dei om dei ønskjer å delta. Vi motiverer sjølvsagt barna og hjelp dei som har behov for det, men pressar ingen til å delta som ikkje har lyst. Natur, Miljø og teknikk Naturen gir rom for eit mangfald av opplevingar og aktivitetar til alle årstider og i all slags ver. Naturen er ei kjelde til skjønnheitsopplevingar og gir inspirasjon til estetiske uttrykk, fagområde skal bidra til at barn blir kjent med og får forståing for plantar og dyr, landskap, årstider og ver. (Rammeplan for barnehagens oppgåver og innhald) Som nemnt over har vi eit mål og eit fokus på at vi skal ha det kjekt ute i all slags ver og at vi kan ha kjekke aktivitetar både i sol, vind, regn og snø. Vi undrar oss saman med barna over fenomen vi finn i naturen, til dømes kvifor blir det flo og fjøre? Kvifor fell blada når det er haust? Barn har i utgangspunktet mange spørsmål og undrar seg over ting i naturen naturleg, men det er viktig at vi vaksne er med på dette og undrar oss saman med dei slik at ein fortsett tankeprosessen rundt det. Vi vaksne har heller ikkje alltid svaret

4 så ofte må vi anten finne ei bok vi kan lese om det i eller søke på internett for å finne ut kva som er grunnen til forskjellige ting. Naturen kan vere inspirasjon til estetiske inntrykk men også verkty eller material til estetiske uttrykk, så det vil vi ta med oss vidare utover hausten, vinteren og våren i samspel med fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Etikk, regligion og filosofi Etikk, regligion og filosofi er med på å forme måtar å oppfatte verda og menneske på og pregar verdiar og haldningar. Religion og livssyn legg grunnlaget for etiske normer, og den kristne trua og tradisjonane har saman med humanistiske verdiar prega norsk og europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfridom, nestekjærleik, tilgiving, likeverd og solidaritet er verdiar som kjem til uttrykk i mange religionar og livssyn og er forankra i menneskerettane. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfaldet som er representert i barnegruppa, samstundes som ein skal ta med seg verdiane i kristen og humanistisk arv og tradisjon (Rammeplan for barnehagens oppgåver og innhald) Gjennom arbeid med blant anna Småsteg jobbar vi i barnehagen systematisk med verdiar kring menneskesyn og haldningar. Ein del av opplegget omhandlar blant anna følelsar og korleis vi oppfattar kvarandre og kvarandre sine behov. Dette er også noko vi tek med inn i leiken der vi rettleiar barna i forhold til dei forventingane som ein har til kvarandre. Vidare tenker eg at under dette fagområdet kjem det å undre seg saman med borna som ein viktig arbeidsmåte, det å vere saman med borna å sjå kva dei er opptatt av for deretter å spørje kva dei tenkjer rundt det er spennande og interessant. Ein kjem tettare innpå dei og ser kor mykje kompetanse dei har sjølv om dei er små. Nærmiljø og samfunn Barna sin medverknad i det indre liv i barnehagen kan vere første steg for å få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verda utanfor familien med tillit og er nyfikne. Barn skal medverke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt, og deira ulike erfaringar frå heim, omgangskrets og reiser vil kunne gje kunnskap om ulike samfunn. (Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver) Den mest synlege delen av barns medverknad i barnehagen er turdagen der ein har ferdaråd. Då er det barna sjølve som bestemmer kvar vi skal gå og innhaldet på turen. Dette er ein demokratisk prosess der fleirtalet får bestemme kvar ein skal gå. Barnehagen har også eit tett samarbeid med til dømes sjukeheimen i bygda der som vi besøker med jamne mellomrom. Dette er ein viktig del både av dette fagområdet

5 men også innanfor etikk, religion og filosofi, då dette også er med på å gje borna gode verdiar og haldningar ovanfor dei eldre i samfunnet vårt. Antal, rom og form Barn er tidleg opptatt av tal og telling, dei utforskar rom og form, dei argumenterar og er på jakt etter samanhengar. Gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar utviklar barna sin matematiske kompetanse. (Rammeplan for barnehagens oppgåver og innhald) Tidleg stimulering i fagområdet antal, rom og form er viktig for å skape interesse for matematikk seinare i livet. Dette betyr ikkje at vi skal jobbe med matematikk i tradisjonell form i barnehagen men at vi skal tilføre ein del omgrep og aktivitetar i kvardagen vår. Blant anna jobbar vi mykje med telling, dette er noko barn ofte er naturleg opptatt av. Vi tel blant anna kor mange vi er, kor mange barn vi er og kor mange vaksne. Kor mange koppar treng vi då til bordet? Og kor mange knivar? Når vi er på tur kan vi gå på jakt etter ulike former i naturen, eller få erfaringar med forskjellige omgrep i forhold til plassering. Matematiske omgrep er også noko vi tek med oss i forhold til den generelle språkstimuleringa, og noko vi kjem til å ta med i språkgruppene utover vinteren. Tema framover på skogskjegg Juleførebuing Det nærmar seg jul og juleførebuingane er allereie i gong både heime og i barnehagen. I barnehagen ønskjer vi å ha fokus på ei roleg førjulstid, så vi planlegg ikkje for mykje i denne tida. Vi skal lage nokre overraskingar, og alle skal få ha noko og ta med heim, men det kan vere forskjellig kor mykje ein tek med ut i frå interesse og ønskje frå barna, vi prøvar å inspirere men legg ikkje noko press på barna i forhold til kor mykje dei lagar. Elles har vi våre faste tradisjonar som også i år gjennomførast, og då samlast vi både Skogskjegg og Skintryte, dei som eventuelt har fridag er sjølvsagt inviterte på desse arrangementa. Julebordet er først ut tysdag 6 desember, her pyntar vi oss i fine kle og et god mat saman, vi går rundt juletrede og har det kjekt ilag. Lucia feiringa er det neste på programmet og den blir feira tysdag 13.desember. Maxiborrna går tur i sentrum. Frå erfaring ser vi at dette er den beste måten å gjennomføre det for barna sin del. Nissefesten er det siste på programmet av arrangement i barnehagen, og den går av stabelen tysdag 20 desember. Denne dagen går vi til Gruvetoppen og brukar uteområdet der. Vi et nissegraut og kanskje kjem julenissen innom på besøk

6 til oss? I desember skal Maxiborna på bading til Åheim 25 november og 2,9 og 16 desember. Småsteg del 3 Neste del i småsteg handlar om å mestre følelsane. Målet med denne delen av opplegget er at barna skal kjenne att kva dei føler og kunne roe seg ned når følelsane blir sterke. På denne måten kan dei betre mestre aggressiv åtferd og bli betre på å løyse problem. I denne delen lærar barna korleis dei kan hindre at sterke følelsar fører til at dei oppfører seg på måtar som skapar problem. Når sterke følelesar kjem ut av kontroll, er det vanskeleg å tenkje klart og løyse problem. Når barnet har klart å kontrollere dei sterke følelsane sine kan det lettare bruke dei andre ferdigheitene som dei har lært om tidlegare i småsteg. Nokre av desse ferdigheitene er å lytte til andre, leike fredeleg, opptre rettvist og løyse problem som kan oppstå i samspel med andre. (Småsteg Steg for steg) Vi ser meir og meir av innhaldet i småsteg i det daglege med barna, dei ser ut til å ta det med seg i leiken og kan mykje når vi snakkar om det på samling. Kom gjerne med tilbakemeldingar om de ser eller høyrer noko heime omkring dette. Takk for ein fin haust med mange kjekke opplevingar saman med barna dokkar! Ta gjerne kontakt med basen, oss eller Marta om de lurer på noko. Rannveig og Janne pedagogiske leiarar på Skogskjegg

7 Mjølk på tur. Vi fekk sjå kva som var i magen på torsken,

8 Frisørdamer Vi baker. På «jobb» på sjukeheimen