Skatteetaten på sparebluss?

Transkript

1 Utgitt av NTL-Landsforening 3 Skatteetaten NTL-Skatt Nr 2/2003 Største fagforening for tilsatte i Skatteetaten Skatteetaten på sparebluss? Frigjør skaperkraften vs rettferdig skatt? NTL-Skatts uttalelse om ny bokføringslov Imponerende møte- og kursaktivitet i avdelingene

2 NTL-Skatt Utgis av NTL-Landsforening 3 Skatteetaten Opplag: Ansv. redaktør: Redaktør: Inge Sveås NT-Fylkesskattekontor 7734 Steinkjer Tlf Mobil inge.sveas eller@c2i.net Redaksjonen avsluttet: 23. april Stoff til neste nr. må være redaktøren i hende innen: 26. mai Layout og trykk: Stiftelsen Medieforum, Oslo Tlf Innhold: Leder 2 Redaktørens hjørne 3 Tariffoppgjøret i staten 3 Hurtiginfo 3 Reorganisering av hele skatteetaten 4 Telemarkavdelingen på kurs 4 NTL-Skatt Vest-Agder på Danmarks-tur 5 NTL-Skatt aktiviteter i Møre og Romsdal 5 NTL-Skatts arbeid med faglige spørsmål 6 Redusert arbeidstid ved ligningskontorene 6 Nytt fra NTL-Skatt ved OLK og Oslo Fylkesskattekontor 7 Frigjør skaperkraften vs rettferdig skatt? 8 Kortkurs og årsmøte i NTL-Skatt Nord-Trøndelag 10 Oversikt over styret, utvalg, avdelingene 11 Kortkurs og årsmøte i NTL-Skatt Sør-Trøndelag 12 Leder En etat på sparebluss? NTL-Skatt sterkt bekymret for budsjett-og ressurssituasjonen NTL-Skatt har denne vinteren fått mange tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte ute i fylkene om en budsjettildeling for 2003 som er bekymringsfull og som er mye strammere enn tildelingen for Samtidig er de foreløpige signalene for budsjettet 2004 skremmende. Reduksjon av boligtakseringsmidler, sterkt økte husleiekostnader og generelle rammekutt, samt bortfall av OAL-relaterte midler, vil kunne skape en dramatisk situasjon for flere fylker neste år. Mange fylker melder om klart begrensede midler til drift/lønn og til kontrolltiltak. Det er innført full tilsettingsstopp mange steder. Mange fylker har ikke lønnsmidler til på langt nær alle de årsverkene man har besatt, og håper inderlig på en «turn-over» i stillingsmassen som ofte ikke kommer. Det er et paradoks at enheter og fylker som har en stabil og god bemanning til å gjøre jobben håper at ansatte vil slutte, slik at det blir litt «bevegelse» i lønnsmassen! NTL-Skatt vil gi et klart budskap til Finansdepartementet og politiske myndigheter om behovet for å styrke en inntektsbringende etat som skatteetaten. Men det ser ut som skatteetaten rammes like hardt av stramme budsjetter og rammekutt som andre etater, og må leve med denne situasjonen i årene framover. Etaten skal slankes ytterligere. Så dette er ingen enkel jobb. Fortsatt like høye resultatkrav? I en situasjon som beskrevet overfor, ser det ut som etatens ledelse fastholder de resultatkravene som er avtalt med underliggende enheter og ledere; ambisjonsnivået skal altså opprettholdes. Annerledes er det for eksempel ikke mulig å tolke intervjuet med skattedirektøren i Skattebladet nr.1/03. Samtidig skal etatens utviklingsaktiviteter fortsatt ha et høyt tempo. Hvordan har direktoratet tenkt at etaten skal klare alt dette? Det fremstår nok som ganske urealistisk for både ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i ytre etat at etaten skal kunne greie å gjennomføre alle disse satsingene, når budsjettsituasjonen er slik mange steder at man knapt nok har kapasitet til å gjennomføre en ordinær drift. Dette gir ikke noe godt utgangspunkt verken for planleggingen av aktiviteten eller selve gjennomføringen, og heller ikke for medarbeidernes motivasjon. Undertegnede mener at etaten er i ferd med å nå en grense for hvilken aktivitet og hvilke resultater som kan forventes med de stramme budsjettene som etaten nå underlegges. Det må også tas hensyn til gjennomføring av pågående omstillinger, og kommende omorganiseringer. Men tør man ute i etaten å påpeke dette misforhold mellom ressurser og resultatforventninger/krav, og kreve kravene revidert? Eller er vi så lojale at vi fortsetter i samme tempo, med medarbeidere som utsettes for stadig sterkere slitasje og kontorer som nærmest driver på sparebluss. Eller har vi rett og slett gitt opp å påpeke dette, det blir ikke noe bedre likevel? Må sette tæring etter næring Jeg tror vi i skatteetaten nå må sette tæring etter næring, og innse at noe også må nedprioriteres. Samtidig må vi ute i fylkene tenke mer felles prioriteringer/ressursutnyttelse og oppgaveløsning mellom ligningskontorene og fylkesskattekontoret. Når det gjelder de kommende årene har vi verken kapasitet, ressurser eller budsjetter til å gjennomføre alle prioriterte tiltak. Etatens og ledelsens ambisjoner må nedjusteres i forhold til denne situasjonen. Dette må etter min mening også få konsekvenser for de resultatkravene etaten pålegger kontorene og den enkelte leder de nærmeste årene. NTL-Skatt har påpekt ved flere anledninger overfor direktoratet og Finansdepartementet at ytre etat er blitt redusert med mangfoldige stillinger de siste åra, og for 2004 skal fylkene greie seg med enda mindre bemanning. Mange fylker har fått beskjed om at de må klare seg med opptil færre medarbeidere de kommende åra. Hvordan skal ytre etat greie det, uten oppsigelser? Vi må ha penger til en tilfredsstillende kontrollvirksomhet, og ikke minst til avlønning av de tilsatte. Noe annet kan vi ikke godta. Redaktørens hjørne Vår egen lille andedam! Nå er det slik at i vårløsinga er det mye vann som forflyttes; et kjent fenomen! Noe opptas av de nære omgivelser som jord og luft, og noe av det ser vi liksom så mye bedre der det stadig graver seg nye og finurlige veier og til tider gir både frustrasjoner og sinne over små og store ødeleggelser. Vinteren gir omsider etter og det skapes grobunn for en tid med overflod av lys og vekster! Noe må altså vike for å gi plass og grobunn for det nye og ubrukte! Tariffoppgjøret i staten Når dette skrives er ikke tariffoppgjøret i staten startet opp, men resultatet av oppgjøret er antakelig kjent når dette leses. Til dette oppgjøret, som er et mellomoppgjør, var det ikke forventet de store tilleggene. NTLs tariffpolitiske uttalelse kunne dere lese om i Tjenestemannsbladet nr. 2/03. Hvis det ved dette oppgjøret blir avsatt en økonomisk ramme til sentrale justeringsforhandlinger, er landsforeningene bedt om å komme med krav/innspill til NTL, som så bearbeides og sendes over til LO-Stat som forhandler for oss. NTL-Skatt vil holde medlemmene fortløpende orientert i hurtiginfoer om «tariffsituasjonen». En annen og ikke minst like årviss foreteelse er å følge med og observere når de enkelte fugleslag gjør sin entre her på berget etter en anonym tilværelse på andre breddegrader, eller etter en noe tilbaketrukket livsførsel her til lands. Pussig egentlig; hvordan også disse på en måte går hen og lovpriser at vinterhammen slipper taket. Nå er det vel egentlig ikke det som skjer, men vi liker på en måte å framstille det slik... Så over til noe helt annet! Uten å påberope meg noen form for vidsyn griper jeg meg selv i å tenke på at i det store og hele så er vi mennesker oss selv nærmest! Så kan man jo spørre; hvem andre skulle vi vært nærmere?! Her bryter det ut krig i all sin grufullhet, og som vi mer eller mindre aksepterer ut fra forskjellige filosofier; det være seg regimeskifte, menneskerettigheter, monetær gevinst, herredømme over nødvendigheter og rikdom. Nei, ikke aksepterer, det måtte da Herren forby.. men vi bærere av vestlige tradisjoner vet vel alt så meget bedre?! Nå skal ikke vårløsinga med sin vannforflytning eller perlende triller fra fuglenebb tas til inntekt for verken å ha tatt parti for eller i mot krig eller annen ufred på denne kloden... Men om noe av denne energien som legges for dagen av naturkrefter og fra våre venner fuglene kunne kommet oss til nytte, og da brukt i en positiv betydning og ikke minst i fredelig og oppbyggende hensikt kunne mye vært oppnådd. Uten å gå verken Busher, Saddammer eller utenriks- eller innenrikspolitiske representanter i næringen er mitt spørsmål; -bryr vi oss eller har vi mer enn nok med vårt eget? Vår egen lille andedam! Ha en god vår dere! Inge Sveås Inge NTL-Skatts hurtiginfoer Siden siste utgave av bladet har NTL-Skatt sendt ut følgende Hurtignfoer: 04/03: Organisering av økonomitjenestene og regionalt nivå. 05/03: NTL-Skatts arbeide med avklaringer ifm. navneloven. 06/03: Fra fellesmøtet i SKD 25. februar. 07/03: Arbeidstid ved ligningskontorene. 08/03: NTL-Skatt sterkt bekymret for budsjettsituasjonen. 09/03: Fra fellesmøtet i SKD 31.mars. NTL-Skatt har siden sist sendt ut følgende Kontroll-infoer: 03/03: Skattekommisjonens innstilling fremlagt. 04/03: Regional Organisering. 05/03: Høringsuttalelse: Ny bokføringslov. Får du ikke NTL-Skatts hurtiginfoer? Ta kontakt med din tillitsvalgt eller lokalavdeling. Her står mye aktuell informasjon fra NTL- Skatts arbeide bl.a. med det som skjer i etaten vår. Imponerende kursaktivitet i avdelingene Denne våren har det som vanlig vært imponerende kurs og møteaktivitet i NTL-Skatts lokalavdelinger rundt om i landet. Alle våre lokalavdelinger har enten avholdt et kortkurs, dagskonferanse og/eller årsmøte. Denne våren ser det ut til at det har vært ekstra stor deltakelse på arrangementene ute i fylkene, og det er veldig positivt. Vår etat er under kontinuerlig omstilling, så kanskje man føler ekstra behov for å komme sammen og få informasjon om hva som skjer samt å diskutere viktige ting. Benny Ch. Bye Studieleder 2 3

3 Reorganisering av skatteetaten Som kjent har Skattedirektoratet etablert et hovedprosjekt hvor man skulle se på det regionale nivået i skatteetaten samlet. SKD har nå utvidet dette prosjektet til å gjelde hele skatteetaten. Dette vil bety at i tillegg til fylkesskattekontorene og skattefogdkontorene, vil prosjektet også omfatte ligningskontorene og direktoratet selv. Dette vil nok også bety at vi ser denne prosessen i et mer langsiktig perspektiv enn opprinnelig tenkt. Samtidig vil etaten være under kontinuerlig omstilling, bl.a. med utskilling av økonomitjenesteavdelingene på skattefogdkontorene pr Bedre og mer effektiv oppgaveløsning Siktemålet med prosjektet er iflg. Prosjektbeskrivelsen å komme fram til en organisering som bedrer etatens oppgaveløsning og får etatens samlede virksomhet til å fungere bedre. Hovedprosjektet skal se på muligheter og løsninger. Dette innebærer at det settes i gang en utrednings- og avklaringsprosess hvor det legges opp til å skissere ulike framtidsbilder som også angir mulige organisasjonsløsninger. Prosjektets møte i begynnelsen av mai vil starte dette arbeidet. NTL-Skatts representasjon i prosjektet NTL-Skatt er representert i prosjektets ressursgruppe med følgende personer: Nestleder i NTL-Skatt, Bente Næss Holt, Skien ligningskontor. Styremedlem og leder av vår skattefogdavdeling, Ingrid Sølberg, Sør-Trøndelag skattefogdkontor. Skatterevisor og styremedlem, Karl Tore Hareide, Hordaland fylkesskattekontor. Telemarks-avdelingen på kurs Årets kortkurs og årsmøte ble avholdt på Straand hotell i Vrådal. Tema for kortkurset var fellesbestemmelsene, forsikringsordninger og LO-Favør medlemsfordeler. Odd Magne Persson fra NTL skatt gjorde gjennomgangen av fellesbestemmelsene til en morsom forestilling godt gjort! Sverre Pettersen fra Sparebank 1 gikk gjennom LO Favørs medlemsfordeler, dette er nyttig for noen og hver en gang iblant! Etter en god middag avsluttet vi kvelden med karaoke i Straand dancing de som var tilstede her vil nok skrive under på at vi likningsfunksjonærer slett ikke er de kjedelige grå musene vi ofte har ord på oss for å være! Også her gjorde Odd Magne en svært bra figur, og ble sporenstreks tilbudt fast jobb i hotellets dansebar! Ivrige kursdeltakere og foreleser i sving utpå kvelden med karaoke. 35 av medlemmene våre deltok på dette arrangementet, som vi håper gav mersmak. Kurset var både lærerikt, og kjempesosialt, NTL-Skatt har også nedsatt et internt ad-hocutvalg som vil følge arbeidet på dette området og bistå våre representanter i ressursgruppa. NTL- Skatt legger stor vekt framover på å følge opp alle våre medlemmer ved de berørte områder, og informere fortløpende om den kommende omstillingen på regionalt nivå, likedan omorganiseringen ved skattefogd-kontorene/økonomitjenesteavdelingene. Har du synspunkter på den foreløpige prosessen rundt denne reorganiseringen av etaten, ikke nøl med å ta kontakt og send en e-post til våre representanter i prosjektet! da alle distriktene i Telemark var godt representert noe vi håper på for fremtida også! Unni J NTL-Skatt Vest-Agder på Danmarkstur 26. til 28. mars 2003 For andre året på rad, reiste avdelingen på tur til Aalborg sammen med SKL og Juristforeningen i Vest-Agder. I år som i fjor, var værgudene oss utro. I fjor var det storm så vi måtte gå til Fredrikshavn. I år var det tåke og grunnstøting i Hirtshals som gjorde at det lenge var usikkert om eller når vi kunne komme av gårde. Men av gårde kom vi, dog noe forsinket. Felles foreleser, Anne Marie Tannes, loset oss gjennom en forrykende forelesning på følgende tema: Behovsblokkering (frustrasjon) Ulike interesser mennesker i mellom (konflikter) Livsenergi/livslyst (motivasjon) Aktiviteter i NTL-Skatt i Møre og Romsdal Det siste halvåret har det vært stor aktivitet i NTL-Skatt i Møre og Romsdal. Av Sonja Moltumyr Seminar på Rondablikk Høyfjellshotell oktober 2002: På bakgrunn av initiativ fra fagforeningene i fylket ble det høsten 2002 arrangert felles opplæring for de tillitsvalgte og ledelsen i fylket. Inntrykket som vil alle sitter igjen med er at vi nok kan klare det meste bare vi vet hvordan vi skal angripe problemet. I tillegg til Anne Marie Tannes, foreleste også våre egne Iren Sommerset og Erling Broen for NTL-skatts medlemmer om kompetanseutvikling, utviklingssamtale og etatens fremtidige reorganisering. I disse omstillingstider har disse turene med deltakere på tvers av organisasjonstilknytning vært viktig. Medlemmene har følt et stort behov for å komme sammen for å prate og utveksle synspunkter. Derfor blir det Erling viser her frem gaven han fikk fra avdelingen som takk for forelesningen. Tema og forelesere på kurset var som følger: Hovedavtalen m/tilpasningsavtale Kari Nordheim, SkL. Elisabeth Strauman Frang, SKD Hovedtariffavtalen m/ fellesbestemmelsene Stein Thorvaldsen, NTL-Skatt. Elisabeth Strauman Frang, SKD Utviklingssamtaler og personvurdering Elisabeth Strauman Frang, SKD Etatskultur Kåre Vågsether, FSK. Per Helge Rise, Nordre Sunnmøre LK Budsjettarbeid og økonomistyring Kåre Vågsether, FSK Kompetanseutvikling Kåre Vågsether, FSK. Det ble lagt størst vekt på en gjennomgang av Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Kortkurs på Rondablikk Høyfjellshotell for distriktstillitsvalgte okt. 2002: Parallelt med felleskurs for de fylkestillitsvalgte og ledelsen i fylket, arrangerte avdelingen et kortkurs for de distriktstillitsvalgte i fylket. Tema var Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. Forelesere var som følger: Karin Vartdal, landsforeningen, landsforeningen Syver Lystad, leder av avd sosiale på slike turer vel så viktig som det faglige innhold. Det sosiale aspektet har derfor blitt godt ivaretatt. Neste tur er allerede på planleggingsstadiet. Når, hvor og med hvem er fortsatt en godt bevart hemmelighet. Kari Aase Kortkurs i Molde for distriktstillitsvalgte oktober 2002: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger i 2002, fant vi det hensiktsmessig å samle de distriktstillitsvalgte til et kortkurs, hvor Hovedavtalen og lokal lønnspolitikk var tema. Forelesere var som følger: Marit Thorstensen, fylkestillitsvalgt avd Syver Lystad, leder av avd Anne Marie Tannes. Kortkurs i Kristiansund for medlemmer mars 2003: På bakgrunn av at de siste kursene som er avholdt, har vært forbeholdt de distriktstillitsvalgte, valgte vi i mars å kjøre et kurs som hadde alle medlemmene som målgruppe. Foreleser var Erling Broen fra landsforeningen. Følgende var tema: * Lover og avtaler * Personal- og organisasjonspolitikk * Skatteetatens permisjonspraksis * Arbeidstid på reiser * Inkluderende arbeidsliv * Seniorpolitiske tiltak i HTA * Omorganisering * regional organisering * status og utfordringer knyttet til OAL * Øvrige aktuelle saker som NTL-Skatt arbeider med Årsmøte 2003: Årsmøtet ble avholdt 4. mars i Kristiansund i forbindelse med ovenfornevnte kortkurs. En del medlemmer hadde funnet veien til Quality Grand Hotel og årsmøtet, men det kunne godt ha vært mange flere! De ble ønsket velkommen av leder Syver Lystad. Syver Lystad takket av som leder for avdelingen. Arve Einang, Nordre Sunnmøre LK, ble valgt som ny leder av avdelingen, men Marit Thorstensen fortsetter som nestleder og inntil videre som fylkestillitsvalgt. 4 5

4 NTL-Skatts arbeid med faglige spørsmål Når dette leses er NTL-Skatts faglige utvalg og Revisorutvalg i sluttfasen med å utarbeide NTL- Skatts høringsuttalelse til Skatteutvalgets innstilling. Uttalelsen vil bli sendt Norsk Tjenestemannslag, Landsorganisasjonen og også rett til Finansdepartementet. Høringsuttalelsen vil bli gjengitt i en Kontrollinfo som sendes medlemmene. NTL-Skatt har for øvrig uttalt seg om forslag til ny bokføringslov, og vi gjengir våre hovedkommentarer: NTL-Skatt støtter forslaget om at bokføringsreglene nå samles i en egen lov og er positiv til hovedpunktene i utredningen. Særlig vil vi nevne kravene om kassaapparat eller annet likeverdig system ved registrering av kontantomsetning, og at organisasjonsnummer skal være med på leverandørspesifikasjonen. I forhold til innstillingen foreslår NTL-Skatt Redusert arbeidstid ved ligningskontorene? Som kjent har tilsatte ved likningskontorene pr. i dag en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 38 timer pr. uke, mens øvrig del av skatteetaten har 37,5 timer. I forbindelse med organiseringen av likningsforvaltningen og inngåelse av omstillingsavtalen krevde NTL-Skatt en reduksjon av arbeidstiden ved likningskontorene til 37, 5 timer pr. uke. Dette lovte Skattedirektoratet å komme tilbake til. I midten av mars ble første møte mellom SKD og organisasjonene om denne saken avholdt. Ordningen med Opplæringsfond og ekstra Velferdsmidler I forbindelse med innføring av EDB ved likningskontorene ble det etter forhandlinger i 1994 enighet om å avsette midler til opplæringsfond og ekstra velferdstiltak for de tilsatte ved likningskontorene. Skattedirektoratet ønsker nå å se på spørsmålet om arbeidstiden i sammenheng med disse avsatte midlene, som man ønsker å avvikle. NTL-Skatt mener at dette er avtale-regulerte midler bl.a følgende endringer: Interne rapporteringer må også komme inn under begrepet pliktig regnskapsrapportering. Interne rapporteringer gir ofte viktig tilleggsinformasjon om bakgrunn og formål med en transaksjon. Omfattes ikke slik rapportering av bokføringsloven, vil det ofte bli et definisjonsspørsmål om hva som faktisk dokumenterer bokførte opplysninger. At begrepet regnskapssystemet omdefineres til også å gjelde interne hjelpesystemer (eks. lønn, ordre, lager), slik at disse systemene skal dokumenteres på lik linje med selve bokføringssystemet. Beløpsgrensen for registrering av kontant kjøp/salg i kunde og leverandør-spesifikasjoner sette til kr og ikke kr som utvalget foreslår. I vårt arbeid ser vi at de økonomisk kriminelle i stor utstrekning handler kontant og at kontrolloppgaver er et viktig hjelpemiddel. Alle som rapporterer arbeidsgiveravgift og skattetrekk skal ha plikt til å ajourføre regnskapet hver annen måned. Alt oppbevaringspliktig regnskapsmateriale skal oppbevares i 10 år og støtter ikke utvalgets forslag om 3 år og 6 måneders oppbevaringstid for eksempelvis avtaler, korrespondanse og lignende (sekundærdokumentasjon) som ikke er nødvendige for å oppfylle kravene til dokumentasjon av bokførte opplysninger. Et slikt skille vil bare medføre avgrensningsproblemer. Karl Tore Hareide Leder av NTL-Skatts Revisorutvalg som det er unaturlig å knytte opp mot eventuell reduksjon av arbeidstida ved LK. Hva er viktigst? På møtet i mars ble det utvekslet synspunkter og meninger omkring både arbeidstid og de avsatte midlene. Det er ikke trukket noen konklusjoner ennå. Et nytt møte om saken vil bli avholdt i slutten av mai. Før neste møte om denne saken vil partene foreta en vurdering av de synspunkter som kom fram i det første møte. NTL-Skatt tar gjerne i mot synspunkter knyttet til saken, og hva vi eventuelt skal prioritere hvis vi må velge. Likeledes på bruken og målgruppa for de avsatte midlene til Opplæringsfond og ekstra Velferdsmidler. Hva mener du? Mail oss dine synspunkter på e-postadressen: ntlskatt@online.no Nytt styre i NTL-Skatt Oslo Av: Thomas Engen Årsmøtet i NTL-Skatt avdeling 3-01 ble avholdt 11. mars. Det var ca 40 deltakere som fikk servert lasagne og mineralvann før årsmøtet. Vi hadde fått storfint besøk av hele arbeidsutvalget i NTL-Skatt, hvor både leder, nestleder Bente N. Holt og sekretær Erling Broen var gjester på årsmøtet. Vi benyttet anledningen til å høre med disse om hva som rørte seg sentralt i etaten om dagen. Årsmøtet for øvrig gikk fint for seg og møtet ble hevet kl Hele referatet fra årsmøtet er lagt ut på vårt fellesområde: F:\Ntl\Styreprotokoller\2002. Trege svartider i etatens IT-systemer Fra venstre: Per-Arne Reum, Per Ivar Ulven, Jøndi Sandor, Eirik Dyngeland, Kristin Lilleøien, Thomas Engen, Aina Lillehagen, Hæge Hanheide, Joydhan Barua. Valg av tillitsvalgte Valget av styre og øvrige tillitsvalgte gikk uten dramatikk. Valgkomiteens forslag ble enstemmig valgt. Styret er for inneværende periode sammensatt slik: Leder: Thomas Engen. Nestleder: Per-Arne Reum. Sekretær: Kristin Lilleøien. Kasserer: Joydhan NTL-Skatt har i vinter fått flere henvendelser fra ansatte som uttrykker betydelig frustrasjon over svartidene i skatteetatens datasystemer. De fleste nevner Outlook når man ber dem gi oss et eksempel. Problemene har vært spesielt merkbare etter nyttår. I følge Skattedirektoratet har BSS ikke registrert at det har vært noe problem med svartider, men kan ikke utelukke at nyere versjoner av applikasjoner (programmer) går på beskostning av responstider. Som følge av dette har SKD satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på disse problemene, der NTL-Skatt er representert ved Odd Magne Persson. Det er satt i gang et eget pilotprosjekt hvor det foretas målinger på enkelte utvalgte kontorer for å avdekke eventuelle Barua. Studieleder: Per Ivar Ulven. Styremedlem: Aina Lillehagen. Styremedlem: Eirik Dyngeland Styremedlem: Jøndi Sandor. Vararepresentanter: Thorun V. Lier, Roger Kjos, Gro Rasen, Per Tore Olsen og Randi Næristorp. Årsmøte i NTL-Skatt ved Oslo fylkesskattekontor NTL-Skatt-avdelingen ved Oslo fylkesskattekontor avholdt sitt årsmøte i begynnelsen av april. Møtet som hadde samlet over 25 medlemmer, diskuterte bl.a. den virksomheten avdelingen bedriver bl.a. hovedavtale-og tariffmøter med arbeidsgiver. Årsmøtet gjenvalgte Merethe Lundberg som leder av lokalavdelingen, med Martin Motlagh som nestleder. Etter årsmøtets formelle del, orienterte NTL-Skatts leder om aktuelle saker det jobbes med sentralt i foreningen. I den forbindelse ble det bl.a. livlig debatt rundt produktivitetsavtalen for å styrke bokettersynsvirksomheten, som skal evalueres før sommeren. Årsmøtet ble avsluttet med en hyggelig middag sammen ute i Oslo svakheter ved systemet og når disse oppstår. Erfaringer fra disse målingene vil bli benyttet i arbeidsgruppens videre arbeid utover våren og sommeren. Like viktig er det at problemer med svartider etc. blir meldt videre til BSS, slik at dette også kan bli formelt loggført. Erling Broen Folkeregisterfunksjonen etter OAL NTL-Skatts folkeregisterutvalg ønsker å kartlegge hvordan de enkelte distrikter har organisert folkeregisterfunksjonen etter gjennomføringen av OAL. Dette bl.a. for å bidra til å tydeliggjøre folkeregistrene bedre. Det er nok ingen tvil om at folkeregisterfunksjonen mange steder har kommet i skyggen av ligning/skatt i forbindelse med OAL. Utvalget har bedt våre lokalavdelinger svare på et spørreskjema til hjelp i arbeidet, der en blant annet ber opplyst hvor mye ressurser som brukes på folkeregisterarbeid ved kontorene. Utvalget ber likeledes opplyst hvordan lønnsnivået blant de folkeregistertilsatte er. Er det for eksempel behov for å gi lokalavdelingene anbefalinger rundt folkeregistertilsattes avlønning i forbindelse med fremtidige lokale forhandlinger? Folkeregister-nettverk NTL-Skatts folkeregisterutvalg ønsker å knytte til seg en kontaktperson i hvert enkelt fylke. Dette for at vi raskere kan komme i direkte kontakt med folkeregisterpersonell når det gjelder saker vedr. folkeregistrene. Organisering av arbeidet med navneloven I Hurtiginfo nr.5/03 omtalte vi problemer flere steder rundt organisering av arbeidet med navneloven, en sak NTL-Skatt har tatt opp med Skattedirektoratet. Folkeregisterutvalget vårt er interessert å få tilbakemeldinger fra dere folkeregistertilsatte om eventuelle problemer man har ute rundt dette. Slike kan gis direkte på e-post til undertegnede. Jan Bertelsen Leder av NTL-Skatts folkeregisterutvalg 6 7

5 Frigjør skaperkraften vs rettferdig skatt? Figur 1: Fordeling av utlignet skatt Tre av fire skattekroner kommer fra lønnstakere og pensjonister. Regjeringens foreslåtte skattelette kommer de rikeste til gode. Samtidig blomstrer den svarte økonomien og skatteetatens ressurser kuttes, konstaterer styremedlem i NTL-Skatt Odd Magne Persson. «Frigjør skaperkraften» er overskriften fra finansminister Per-Kristian Foss i et innlegg i Aktuelt nr Finanskomiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser i sin innstilling til St.prp nr.1 for 2003 at det i dagens situasjon hvor norsk konkurranseutsatt næringsliv sliter med høyt lønnsnivå, sterk kronekurs og høy rente er det viktig at finanspolitikken bidrar til å dempe presset i økonomien. «En krone brukt på offentlig utgifter øker presset i økonomien mer enn en krone brukt på skatte- og avgiftslette.» At denne type argumentasjon benyttes og fremføres som den største selvfølgelighet, er ikke nytt. Det er heller ikke nytt at slike utsagn gis uten nærmere dokumentasjon eller underbygging av fakta. I følge tilgjengelig statistikk over BNP for 2001 utgjorde privat konsum 651 mrd mot 306 mrd i offentlig konsum. I 2002 var økningen i privat konsum 3,1% mot offentliges 1,7%. For 2003 er privat konsum forventet å øke med 3,5% mot en 0,5% økning i offentlig konsum. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med det innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skattesystemet kan også brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. De som har høyest inntekt kan som regel yte mest i forhold til finansiering av fellesgodene, men er ofte de samme som benytter seg av mulighetene til å «kjøpe seg fri». Skatteetaten forvalter i dag en milliardbutikk som hele samfunnet er avhengig av. I 2001 ble det utlignet 361 mrd kroner inklusiv oljevirksomheten. Til sammenligning utgjør skatteetatens totale driftsbudsjett i underkant av 3,8 mrd kroner. Figuren over viser forholdet mellom hvem som fikk utlignet skatt i Lønnstakere og pensjonister betaler mest Av de 222,5 mrd kroner som ble utlignet på personlige skattytere kommer hele 85% (190,5 mrd) av statens skatteinntekter fra personlige lønnstakere og pensjonister. Næringslivet bidrar med 15% (32,0 mrd). I tillegg kommer selskapenes bidrag, men samlet sett kommer nærmere? (72,5%) av all skatteinngang eksklusiv oljeskatten - fra lønnstakere og pensjonister Dette innebærer at det er lønnstakerne og pensjonistene som i all hovedsak bærer skattebyrdene ved å opprettholde velferdsstaten Norge. Det er i hovedsak den samme gruppe som også bærer byrdene på avgiftssiden. Hvor lenge kommer denne gruppe til å «gidde» - eller orke å bidra så mye for å opprettholde velferdsstaten Norge? I budsjettet for 2003 utgjør skatter og avgifter mrd (61,4%) av statens totale inntekter Kilde: SKD s årsrapport 2001 på kr mrd. Statens utgifter utgjør kr mrd hvorav folketrygden er beregnet å utgjør kr mrd (37,24%). Overskuddet i 2003 er beregnet til mrd som skal avsettes Statens Petroleumsfond Å si at A/S Norge er på konkursenes rand, vil være en sterk overdrivelse. Vi har penger så det griner etter, men vi tør ikke bruke dem innenlands av frykt for å ødelegge norsk økonomi. Imidlertid ser det ut for at det som ikke bidrar til noen negative konsekvenser i følge regjeringen, er skattelettelser. Av en eller annen grunn vil øket kjøpekraft som følge av skattelettelser ikke virke inn på samme måte som øket kjøpekraft i form av lønnsøkning. Årsaken her er nok at økt lønn medfører redusert konkurranseevne for bedriftene mens redusert skatt tvert imot vil være en viktig bidragsyter til LAVERE lønnskrav: man får mer i lønningsposen likevel. Det er bare en hake ved dette. Skauge-utvalgets innstilling Skauge-utvalgets innstilling bidrar ikke til å lempe skattebelastningen for vanlige lønnstakere og pensjonister. Tvert imot. Bortfall av særfradrag for alder og uførhet, redusert fradrag for reiseutgifter, økt boligbeskatning kompenseres ikke av redusert toppskattegrunnlag eller økt klassefradrag. De aller fleste ansatte innenfor privat og offentlig sektor tjener mindre enn kroner. Ser man imidlertid på Skauge-utvalgets medlemmer, er det meget fristende å påstå at ingen av dem ligger innenfor statsregulativet på maksimalt kr ,- i årsinntekt eksklusiv frynsegoder. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har i sin undersøkelse av inntekts- og formuesstatistikken for 2000 funnet ut at husholdningenes inntekter har øket med ca 6% fra 1999 til 2000, men at det samtidig er blitt større forskjeller. For den ti-del av befolkningen som disponerer den høyeste inntekt, økte andelen av totalinntekten fra 21,8% i 1999 til 23,8% i Den ti-del med størst finansformue disponerte i 2000 hele 67% av all finansformue. Konklusjonen må bli at Ola og Kari Gjennomsnitt, sakte men sikkert taper terreng mht. inntekts- og formuesfordelingen i Norge. De rike blir rikere de fattige fattigere. Å gi skattelette til den ti-del som har mest fra før, og øke deres kjøpekraft, vil neppe dempe lønnskravene til de øvrige 9 ti-deler av befolkningen. Å redusere forskjellen på beskatning av arbeid og kapital er en viktig diskusjon, men man må samtidig ha fokus på hvilke signaler man ønsker å gi til befolkningen mht. hvem som skal bidra til å opprettholde velferdsstaten Norge. Fortsatt er det slik at «yt etter evne, motta etter behov» og «gjør din plikt, krev din rett» fortsatt står ved lag i en stor del av befolkningen. Dette har også vært grunnmuren i oppbyggingen av velferdsstaten til det den er i dag. Utviklingen av ego-samfunnet de siste årene synes å gå i stikk motsatt retning. Hvis det er et slikt samfunn vi skal arbeide for i tiden fremover, ved å «frigjøre skaperkraften», vil det medføre større forskjeller mellom de som har og de som ikke har. Den som er svakest i samfunnet og som ikke kan betale for seg, blir overlatt til seg selv og har ingen fremtid eller plass i vårt «frigjorte, vellykkede skaper-samfunn». For å opprettholde vårt velferdssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar etter evne. Vi lever i en del av Europa som ikke har de samme klima og geologiske forutsetninger som land lengre sør. Til tider kommer det frem holdninger fra en del politikere som klart tilkjennegir at det bare er nisser, isbjørner og heimføinger som bosetter seg i Norge hele året. Den urbaniserte nordmann derimot har feriehus i Spania, handler kjøtt i Sverige og kjøper billig smuglersprit i Moss og klager over at skatte- og avgiftsnivået i Norge ikke er til å holde ut. Skauge-utvalget slår fast at Norge har en av de gunstigste bedriftsbeskatningene i Europa og OECD. Likevel ønsker utvalget å gi ytterligere lempinger i bedriftsbeskatningen. Sammen med øvrige skattelettelser utgjør dette 15,0 mrd. I og med at utvagets ramme var på 10,0 mrd, er det foreslått innstramninger på 5,0 mrd. Hvem skal da betale for bortfalle av disse inntektene? Statsbudsjettet skal tross alt balanseres. All den tid staten går i pluss med nærmere 138 mrd, vil man i første omgang kunne finansiere bortfallet av inntekter til staten via et redusert overskudd. Men er overskuddet et problem, kan man saktens foreslå tiltak innenfor rammen av 10,0 mrd som kanskje slår bedre ut for Ola og Kari enn Skauge-utvalgets forslag gjør. Og innstrammingene på 5,0 mrd i utvalgets forslag hvor kommer de? Jo, 2,0 mrd på bolig, og 3,160 mrd på innstramming i skattegrunnlaget for personer. Ingen tvil om at skaperkraften har vært aktiv i utvalget. Ytre etat kraftig nedbemannet Slik som skatteetaten har utviklet seg de siste 10 årene er det lønnstakere og pensjonister som har vært og er utsatt for de fleste kontroller i forbindelse med skatt og avgift. Rett nok det har vært ønskelig for skatteetaten å vri kontrollvirksomheten over på mer verdiorientert kontroll, men med stadig nedbemanning har dette ikke vært mulig å gjennomføre som planlagt. I perioden 1995 til 2002 har likningskontorene og fylkesskattekontorene mistet over 800 årsverk. Av en eller annen grunn har nedbemanningen i skatteetaten gått stille for seg uten de store overskrifter. Man kan stille seg spørsmålet hvorfor? Er det en ønsket utvikling - ikke bare politisk, men også blant Ola og Kari? Men hva er konsekvensene av en slik utvikling? En ting er at dersom kontrollen blir dårligere, vil rettssikkerheten til den enkelte skattyter bli svakket. En annen er at færre årsverk til kontroll medfører redusert antall bokettersyn, som igjen medfører at risikoen for å bli oppdaget synker. Er det slik at økonomiske forbrytelser ikke er så farlige? Manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser Ser man hen til de forventninger som politikerne stiller til skatteetaten i de årlige statsbudsjetter, er det overhode ingen sammenheng mellom pålagte arbeidsoppgaver og tildelte ressurser. Årlige rammekutt stemmer dårlig over ens med satsing på kontroll og avdekking av svart økonomi. Svart økonomi er av enkelte beregnet å utgjøre hele 10% av BNP, hvilket for Norges del ville tilsvare over 150 mrd årlig. Om ikke all svart økonomi lar seg omgjøre til skattepliktig inntekt til fellesskapets beste, er den med på å undergrave politikernes ønske om å få pris- og lønnsvekst under kontroll. Den svarte økonomien er ikke underlagt kontroll, og gir et mye sterkere press på økonomien enn «en krone brukt på offentlig utgifter». Tvert imot ville en krone brukt på offentlige utgifter i denne sektor REDUSERE presset på økonomien med 10 kroner. Dette med bakgrunn i undersøkelser som viser at ett kontrollårsverk i skatteetaten tar inn 4,6 millioner i proveny. Økt kontroll vil rette seg mot andre grupper enn lønnstakere og pensjonister som er hovedbidragsytere til velferdsstaten. Kontrollen vil i hovedsak rette seg inn mot næringslivet og de som ikke innretter seg etter de lover og regler politiske myndigheter har fastsatt. Men er dette en ønsket utvikling for næringslivet? Neppe dessuten synes de å ha gode, politiske kontakter inn i de rom som bestemmer rammebetingelsene for kontrollverket. Og kontroll «hemmer skaperkraften», eller? Debatt Skatteunndragelser og svart økonomi Aftenposten hadde lørdag 8. februar et oppslag om en taktekkerliga som vant millioner år etter år, og som på denne måte drev hvitvasking av svarte arbeidsinntekter. Oppslaget er ikke enestående og det finnes flere og mer interessante måter å gjennomføre dette på. Til nå har det vært «allment akseptert» at den ulovlige virksomheten i hovedsak foregår blant håndverkere, som i egenskap av å kunne utføre et «godt stykke arbeid» også er de som står for utførelsen av det svarte arbeid. En interessant utvikling er imidlertid at den mest avanserte form for økonomisk kriminalitet og utroskap IKKE utføres av «tradisjonelle håndverkere på gølvet», men synes å ha bredt seg inn i styre rommene til «hvitsnippene». Norge har hatt sin andel av slik kriminalitet i mange år, men disse sakene er mye vanskeligere å drive frem på grunn av sin kompleksitet. Det kreves faktisk en god del forarbeid og grundig undersøkelser for å avdekke avansert form for skatteunndragelser. «Skaperkraften» hos disse bakmenn kjenner ingen grenser, og munnhellet om at «penger kan kjøpe alt» også taushet - er grunnpilaren i deres virksomhet. Økokrim har i denne sammenheng en viktig oppgave. At oppgaven er utrolig vanskelig viser ikke minst de siste dagers oppslag om å forsøke å få til en domsfellese for innside-handel. Men like viktig er det at de andre leddene i kontrollkjeden får rammevilkår som gjør dem i stand til å utføre de kontroller som er nødvendige for å sikre at alle bidrar med det de etter lovverket er forpliktet til: ikke mer, ikke mindre. Hvis vi hadde greid å få bedre kontroll med den svarte økonomien, ville dette medført at store beløp som pøses inn i norsk økonomi ble bedre regulert. Dette ville på sin side medført en bedre kontroll over pris- og lønnsveksten, idet presset på den norske økonomi ville lettet som følge av inndraging av svart kjøpekraft. Kanskje kunne vi brukt en del av disse midlene til å «frigjøre skaperkraften» og gi bedre rammebetingelser for norsk næringsliv og norsk industri - uten at dette måtte gå ut over Ola og Kari. Kanskje kunne vi fått en skattlegging av arbeid og kapital som er bedre enn dagens og en fordeling av skattebyrdene som oppfattes som mer rettferdig. Men dette er mer enn et valg av «rettferdig» skattemodell eller «frigjøring av skaperkraften». Det er også et verdivalg. Odd Magne Persson Tillitsvalgt NTL-Skatt 8 9

6 Nord-Trøndelagsavdelingen med kortkurs og årsmøte Fylkestillitsvalgt Gunnhild Kjærstad, avtroppende leder Torbjørn Storli og nyvalgt leder Rita S. Stensmur. av Inge Sveås. I nærmest vårlige omgivelser på Heia Gjestegård avviklet 3-35 sitt kortkurs og årsmøte mars. Foreleser på kortkurset var Karl Tore Hareide, styremedlem i NTL-Skatt sentralt. Han loset forsamlingen trygt gjennom tema som reorganisering av skatteetaten, status OAL, personal- og organisasjonspolitikk samt hovedavtale. Kurset og årsmøtet samlet et tyvetalls deltakere. Sentrale tillitsvalgte i fylkesavdelingen, som hadde dratt lasset siden tilblivelsen av NTL-Skatt, hadde bedt om avløsing ved denne korsvei og årsmøtet valgte ny leder og ny fylkestillitsvalgt. Ny leder i fylkesavdelingen ble Rita Susegg Stensmur, Nord-Trøndelag fylkesskattekontor, og som fylkestillitsvalgt ble Gunnhild Kjærstad, Namdal likningskontor, valgt. Mange spørsmål vedrørende omorganisering av økonomitjenestene NTL-Skatt har i et brev til Skattedirektoratet tatt opp krav om et snarlig møte for en diskusjon rundt mange uavklarte spørsmål i denne saken, som skaper frustrasjon blant medlemmene på skattefogdkontorene, ikke minst på økonomitjenesteavdelingene. Som kjent har en arbeidsgruppe rådet til at det etableres et ordinært forvaltningsorgan, Senter for statlig økonomistyring, med én sentral enhet og et begrenset antall regionkontor (maksimalt 6). Dagens personellressurser innenfor økonomitjenestene (ØKT) i skatteetaten overføres til den nye virksomheten. Arbeidsgruppen ga ingen endelig tilråding om lokalisering av de regionale sentrene for økonomistyring (regionkontorene), men la til Foreleser Karl Tore grunn at disse lokaliseres på steder der det finnes skattefogdkontor i dag. Gruppen uttalte at det av hensyn til de tilsatte ved skattefogdkontorene, og for å unngå kompetanseflukt, var ønskelig med en rask avklaring av spørsmålet om lokalisering av de regionale sentrene for økonomistyring. Behov for avklaringer Etter det NTL-Skatt erfarer kan det ligge an til at det ikke blir tatt noen endelig beslutning om ØKT-prosjektet før i forbindelse med statsbudsjettet i høst. I perioden etter arbeidsgruppens rapport har det vært gitt forholdsvis lite informasjon om prosjektet. Med den usikkerhet som nå er ute på disse avdelingene, er det NTL-Skatts oppfatning at Skattedirektoratet i nærmeste framtid bør kunne gi signaler om hvordan denne omstilling skal håndteres selv om den endelige beslutningen ikke tas før til høsten. Ingrid Sølberg Postadresse: v/sekretær Erling Broen, Riskestien 11 B, 4635 Kristiansand. E-postadresse: ntlskatt@online.no Sekretariatet: Folkets Hus, rom 504, Youngstorget 11, Hjemmeside: skatt.ntl.no Styret: Arbeidsutvalget: Leder:, Skien LK Tlf. mobil: , e-post: stein.thorvaldsen Nestleder: Bente Næss Holt, Skien LK Tlf: , e-post: bente.holt Sekretær: Erling Broen, Hjemmekontor, tlf mobil: , e-post: ntlskatt@online.no Det øvrige styret: Kasserer: Ola Arild Myhre, Ola Hammerstadsv. 8, 2270 Flisa. Tlf e-post:ola.myhre Styremedlem: Odd Magne Persson, Karmøy LK Tlf: , e-post: odd.persson Styremedlem: Karl Tore Hareide, Hordaland FSK Tlf: e-post: karl.tore.hareide Styremedlem: Astrid Lundanes, Hedmark FSK Tlf: e-post: astrid.lundanes Styremedlem: Ingrid Sølberg, Sør-Trøndelag SFK Tlf: e-post: Styremedlem og studieleder: Benny Ch. Bye, Lofoten LK Tlf: e-post: benny.bye NTL-Skatt, landsforening 3: Styremedlem:Gunn Torhild Tveit, Sogn LK Tlf: e-post: gunn.tveit Styremedlem og ungd.kontakt: Thomas Engen, Oslo LK Tlf: e-post: thomas.engen Varamedlem: Marit C. Thorstensen, Romsdal LK Tlf: e-post: marit.thorstensen Varamedlem: Jan Bertelsen, Dalane LK Tlf: e-post: jan.bertelsen Varamedlem: Helge Simonsen, Moss LK Tlf: e-post: helge.simonsen Varamedlem: Mona Berg Moen, Sør-Trøndelag FSK Tlf: e-post: mona-berg.moen Redaktør: Inge Sveås, Nord- Trøndelag FSK Tlf: e-post: inge.sveas eller eller@c2i.net NTL-Skatts rådgivende utvalg: Lederutvalget: Hilde Sveås Husby, Steinkjer LK Morten Hildonen, Finnmark FSK Ole Petter Saugen, Vest-Agder FSK Gunn Torhild Tveit, styret Folkeregisterutvalget: Jan Bertelsen, Dalane LK Gerd Ødegaard, Oslo LK Hild Strøm, Nord-Trøndelag FSK Karin Vartdal, Søre-Sunnmøre LK Opplæringsutvalget: Arild W. Berg, Larvik LK Iren Sommerset, Vest-Agder FSK Ann-Kristin Godager, Hedmarken LK Marit C. Thorstensen, styret Faglig utvalg: Roger Jensen, Lofoten LK Leif Moy, Buskerud FSK Nina Hognes, Skattedirektoratet Mona Berg-Moen, styret Revisorutvalget: Merete Lundberg, Oslo FSK Espen Boye Hansen, Buskerud FSK Lilly Ann Olsen, Oppland FSK Karl Tore Hareide, styret Personal- og lønnspolitisk utvalg: Thomas Sandvik, Sør-Trøndelag FSK Brita Wangen, Nedre Romerike LK Kirsti Vestnes, Møre og Romsdal SFK Astrid Lundanes, Hedmark FSK Arbeidsmiljøutvalget: Odd Harald Larsen, Salten LK Kjersti Granlund, Skattedirektoratet Per Arne Reum, Oslo LK Odd Magne Persson, styret Ledere av NTL-Skatts lokalavdelinger pr : 3-01 Oslo LK Thomas Engen, Oslo lk 3-02 Sogn og Fjordane Stein Erik Øvrebø, Fjaler lk 3-03 Skattedirektoratet Bengt-Magne Myrnes, Skattedirektoratet 3-04 Finnmark Edel Duurhuus, Midt-Finnmark lk 3-05 Oslo FSK Merethe Lundberg, Oslo FSK 3-06 Sør-Trøndelag Mona Berg Moen Sør-Trøndelag FSK 3-07 SFS Ronny Johannessen, Sentralskattekontoret for storbedrifter 3-08 SFU Geir Høyland, Sentralskattekontoret for utenlandssaker 3-09 Skattefogdkontorene Ingrid Sølberg, Sør-Trøndelag SFK 3-12 Troms Astrid Domås, Sør-Troms lk 3-15 Hordaland Ingunn Borge Veseth, Nordhordland lk 3-20 Vestfold Birger Dalatun, Nord Jarlsberg lk 3-25 Vest-Agder Kari Aase, Kristiansand lk 3-30 Akershus Reidar Schei, Bærum lk 3-31 Nordland Benny Ch. Bye, Lofoten lk 3-32 Østfold Ellen M. Engebretsen, Sarpsborg lk 3-35 Nord-Trøndelag Rita Susegg Stensmur, Nord-Trøndelag FSK 3-36 Telemark Unni Jørgensen, Skien lk 3-37 Rogaland Magnar E. Olsen, Sandnes lk 3-38 Buskerud Espen Boye Hansen, Buskerud FSK 3-42 Aust-Agder Ester Nordmo, Arendal lk 3-43 Hedmark Ann Kristin Godager, Hedemarken lk 3-50 Møre og Romsdal Arve Einang, Nordre Sunnmøre lk 3-62 Oppland Gyda Skattebo, Valdres lk 10 11

7 B-Blad Returadr.: NTL Skatt Folkets Hus, rom 504 Youngsgt. 11, 0181 Oslo NTL-Skatt i Sør-Trøndelag med kortkurs og årsmøte Mona Berg Moen ble valgt til ny leder, som på bildet omkranses av fra v. Knut Bye (nestleder), Tove Falmår (styremedl.), Trond Tidslevold (fylkestill.v.), Nina S. Christoffersen (studieleder), Georg Larsen (ungdomskontakt) og Jan Ove Gisvoldløkk (sekretær). NTL-Skatt 3-06 hadde kortkurs og årsmøte på Brekstad, Ørland Kysthotell onsdag 26. til torsdag 27. mars (2003). Kurset var fullbooket og vel så det - med 28 påmeldte - og det var omstilling som var hovedtema denne gangen. NTL-Skatt`s leder og fylkesskattesjef Kjell Erik Schjelvaag var forelesere på kurset, og innholdet gikk både på regelverk, mennesket i omstillingsprossessen og omstillingsarbeid i eget fylke. Det var også satt av tid til presentasjon og diskusjon rundt et forslag om å oppnevne en arbeidsgruppe som skal jobbe med lokal lønnspolitikk. Årsmøtet ble holdt onsdag kveld. Ingun Opdalshei var eneste tilstedeværende 25-årsjubilant, og fikk overrakt nåla fra Mona Berg Moen (bilde). Mona Berg Moen ble valgt til ny leder, som på bildet omkranses av fra v. Knut Bye (nestleder), Tove Falmår (styremedl.), Trond Tidslevold (fylkestill.v.), Nina S. Christoffersen (studieleder), Georg Larsen (ungdomskontakt) og Jan Ove Gisvoldløkk (sekretær). Fra det nye styret var Orhan Kreso (kass.) og Karl Inge Klausen (styremedlem) og ny 1. vara Heidi Stavrum ikke tilstede. Årsmøtet ble avsluttet med en trivelig middag og sosialt samvær. Ingun Opdalshei var eneste tilstedeværende 25-årsjubilant, og fikk overrakt nåla fra Mona Berg Moen