MARS Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MARS Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland"

Transkript

1 MARS 2011 Samanstilling av ressursbruk pleie og omsorg institusjon i Nordhordland

2 1 Innleiing Bakgrunn Føremål Avgrensing Metode Kort om ressursbruk og viktigaste målgruppa for institusjon Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga Bemanning Data: Bemanning pleie avdelingane Bemanning demens avdelingane Lønnsutgifter til pleiepersonell Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane Lønnsutgifter til pleiepersonell på demensavdelingane Øvrige utgifter Kjøkken Medisin og medisinsk forbruksmateriell Drift og vedlikehald lokale Oppsummering av dei totale utgiftene Konklusjon Vedlegg: Høyringsuttale frå kommunane

3 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Denne rapporten er ei oppfølging av FR-04/07 Samanstilling av data for pleie og omsorg - institusjon frå Prosjektet er bestilt av kontrollutvalet i alle kommunane som er samanlikna i rapporten. Utgifter til pleie og omsorg institusjon utgjer ein vesentleg del av kommunen sine totale utgifter. Rapporten frå 2007 viste at det var relativt store skilnader i ressursbruk pr bebuar på institusjon, både innan og mellom kommunane. Skilnad i ressursbruk pr bebuar er til ein viss grad naturleg, då både tal bebuarar og organisering varierar. Revisjonen meiner likevel at det er interessant for kommunane å vurdere ressursbruk i høve til mål og økonomiske rammer i kommunen. Ved å samanlikne rekneskapstala frå fleire år, legg ein grunnlaget for ei systematisk samanlikning, mellom kommunane eller med seg sjølv over tid. KOSTRA-tal viser utgiftsnivå ved institusjonsomsorg på kommunenivå, men får ikkje fram forskjellar mellom institusjonane innan ein kommune. Dessutan inneheld funksjon 253 også utgifter til avlastning, noko som kan gjere at nøkkeltal tatt ut i frå KOSTRA som utgift pr plass på institusjon ikkje gir eit heilt rett bilete. Å samanlikne ressursbruk ved institusjonane over fleire år, gjer det mogleg å sjå utviklingstrekka i eit større perspektiv. Samstundes gjer ein det mogleg å sjå effekt av evt. endringstiltak og reduserar sannsynligheten for at ekstraordinære sider ved drifta, gjev eit misvisande bilete av ressurssituasjonen. 1.2 Føremål Føremålet med rapporten er å: Samanlikne institusjonane med omsyn til ressursbruk, og få eit betre grunnlag til å vurdere kvifor utgiftene pr bebuar varierar. Danne grunnlag for å vurdere om det er behov for å gjere endringar i organisasjon og/eller drift, på bakgrunn av faktisk ressursbruk eller utvikling i denne. Problemstillingane som vert undersøkt er: I kva grad varierer bemanninga av pleiepersonell på dei ulike institusjonane? I kva grad varierer dei gjennomsnittlege utgiftene pr bebuar på dei ulike institusjonane? Korleis er utviklingstrekka med omsyn til ressursbruk pr bebuar i perioden Avgrensing Rapporten fokuserer på rekneskapsåret 2009, med samanlikningar i høve til tilsvarande nøkkeltal for åra tilbake til Rapporten er avgrensa til å sjå på dei økonomiske sidene ved drifta, og seier ikkje noko om kvaliteten på tenestene, eller øvrig tenestetilbod innan pleie- og omsorgstenesta. Med institusjon forstår revisjonen i denne rapporten alders- og sjukeheimar. Side 3

4 1.4 Metode Prosjektet er basert på analyse av kommunerekneskap og innmeldte data om bemanning ved institusjonane i Kommunane har varierande praksis for føring av rekneskapen, og revisjonen har i samråd med administrasjonen i kommunane gjort ein del skjønnsmessige vurderingar av fordeling av utgifter på ulike kostnadselement. Dei totale utgiftene bør derfor vurderast i samanheng. Revisjonen meiner likevel at utgiftsbilete som kjem til uttrykk i rapporten, gir eit godt grunnlag for å vurdere drifta på den einskilde institusjon. Kvar institusjon har meldt inn bemanning til pleie igjennom døgnet. Bemanninga er fordelt på tidleg-, sein- og nattevaktar, samt kvardag og helg. Revisjonen har skilt mellom pleie- og demensavdelingane, fordi ressursbruken vil der gjerne vere litt forskjellig. Ved institusjonar med felles nattevakt på avdelingane, er bemanninga skjønsmessig fordelt i samråd med administrasjonen. Det inneber at pleie- og demensavdelingane bør vurderast i samanheng. Bemanninga vert presentert som om alle institusjonane hadde 100 pasientar. Døme på utrekning: Tal bebuarar 18 stk. Bemanning: 4 tidleg, 3 seint, og 2 på natt. Det gir følgjande utrekning: 4/18 = 0,22, 3/18 = 0,17, 2/18 = 0,11 Multiplisert med 100 : = 50 pleiarar for å bemanne eit døgn Tal bebuarar er meldt inn som eit veid gjennomsnitt gjennom året. På samlinga som vi hadde med kommunane der det vart presentert førebels data var der forslag om å bruke årsverk i staden for den innrapporterte bemanninga. Nå er der ikkje alle kommunane som har sendt inn tal årsverk og Modalen seier mellom anna at dei årsverka som er innafor pleie og omsorg er felles mellom institusjon og heimetenesta. Revisjonen har difor ikkje presentert noko tal for årsverk i denne rapporten. Denne problemstillinga er også teke opp i nokon av høyringssvara. Vil vurdere om det kan vere hensiktsmessig i ein oppfølgingsrapport seinare og bruke årsverk. Revisjonen har nytta rekneskapsanalyse for å fordele utgiftene ved institusjonane. Netto lønnsutgifter er totale lønnsutgifter inkludert sosiale avgifter, redusert med refusjon av sjukepengar. Rekneskapsføringa med omsyn til kor ein finn dei ulike utgiftene til institusjon varierar mellom kommunane. For nokre institusjonar har desse utgiftene gått til dekning av pleiepersonell, administrativt personell, reinhald, vaskeri og kjøkken. For andre institusjonar er rekneskapen delt inn i kjøkken, nattevakt, reinhald og sjølve institusjonen. Det gjer at revisjonen har gjort visse vurderingar for å få fram kor stor del av lønnsutgiftene som relaterer seg til pleiepersonell. Netto lønnsutgifter til pleiepersonell er fordelt på same måte som bemanninga, slik at utgiftsbilete pr bebuar vert fordelt på døgnet, og kvardag og helg. Fordelinga tek utgangspunkt i at ei nattevakt har høgare lønnsutgifter enn ei dagvakt, og at lønnsutgiftene i helgene er høgare enn på ein kvardag. Revisjonen har nytta følgjande vektlegging: Lønnsutgifter pleie Faktor Kvardag - tidleg 1 Kvardag - seint 1,2 Kvardag - natt 1,5 Helg - tidleg 1,2 Helg - seint 1,5 Helg - natt 2 Vektlegginga betyr t.d. at revisjonen har rekna med at det er 20 % dyrare å ha ein person på seinvakt i høve til ei dagvakt ein kvardag. Det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar i løpet av eit år. Revisjonen Side 4

5 vil understreke at vektlegginga ikkje påverkar dei totale lønnsutgiftene, som er henta frå kommunerekneskapen. Vektlegginga av lønnsutgiftene illustrerar berre korleis lønnsutgiftene vert fordelt på døgnet, kvardag og helg. Varierande storleik på institusjonane gjer det lite føremålstenleg å nytte absolutte tal i samanlikningane. For å kunne samanlikne nyttar revisjonen relative tal, uttrykt som utgift/bemanning pr bebuar. Ei slik samanlikning gir ein indikasjon på kor eininga plasserar seg i høve til andre samanliknbare einingar. Samanlikning med seg sjølv over fleire år gjer det mogleg å vurdere kostnadsutviklinga ved institusjonen. Alle rådmenn er orientert om prosjektet gjennom oppstartsbrev. Førebels tal for rapporten vart presentert for kommunane på eit møte i desember Førebels rapport vart sendt på høyring Alle kommunane har gitt ein tilbakemelding. og Osterøy hadde ingen kommentar, dei andre høyringssvara er lagt ved rapporten. Det er ikkje gjort nokon store endringar i den endeleg rapporten, men det er teke med ein figur om legedekning på institusjon og ein figur om andel årsverk i brukarrettede tenester innafor pleie og omsorg med fagutdanning. Datakjelde for desse figurane er KOSTRA. 2. Kort om ressursbruk og viktigaste målgruppa for institusjon Revisjonen samanliknar drifta ved elleve alders- og sjukeheimar, fordelt på åtte kommunar. I tillegg er nokre av institusjonane delt inn i avdelingar for demens og pleie. Knarvik sjukeheim har eigen korttidsavdeling. På dei andre institusjonane kan det vere eigne korttidsplassar, men ikkje eiga avdeling. I rapporten samanliknar revisjonen totalt atten avdelingar. Tal bebuarar er eit veid snitt gjennom året Tabell 1: Tal bebuarar ved institusjonen i Institusjon/kommune Pleie avdelingar Demens avdelingar Totalt Knarvik sjukeheim - korttid Knarvik sjukeheim - langtid Lindås bu- og servicesenter Såta bu- og servicesenter* SUM Lindås Austrheim - Nordliheimen sjukeheim sjukeheim sjukeheim Modalen sjukeheim Osterøy - Osterøytunet Radøy - Velferdsenteret SUM Totalt *Er ført opp som ein demensavdeling, men noko av det er psykogeriatriske plassar, slik at nesten heile Såta bu- og servicesenter er ein spesialavdeling. 1 Kan avvike noko frå rapporteringa til KOSTRA, som er tal plassar pr Side 5

6 Samlikna med 2006 så er tal bebuarar i 2009 nesten uendra totalt. Osterøy har ein reduksjon på 6 bebuarar. Tal bebuarar på særskilte demensavdelingar har auke med 24. Osterøy kommune har størst andel demensplassar. I dei øvrige kommunane vert demensplassane i størst grad nytta av dei demente bebuarane som er minst pleietrengande, slik at det vil vere demente bebuarar i dei ordinære pleieavdelingane. Knarvik sjukeheim korttid er i hovudsak for pasientar som kjem frå opphald på sjukehus, og som har behov for ei viss rehabilitering før dei kan flytte heim. Slike pasientar vil det vere i dei andre kommunane også, men er ikkje skilt ut i eigne einingar. har også ein eigen korttidsavdeling, men revisjonen har i denne framstillinga, valt å slå den saman med den ordinære langtidsavdelinga, fordi den skilte seg relativt lite ut med omsyn til bemanning. Tabell 2 viser ressursbruk i mill kr, tal bebuarar og utgift pr bebuar. Tabell 2: Tal bebuarar ved institusjonen i 2009, ressursbruk totalt i mill kr og i 1000 kr pr bebuar. År 2009 ressursbruk Utgifter pr Tal bebuar i Kommune Mill kr bebuarar kr Lindås Osterøy Radøy Austrheim Modalen Totalt Institusjonsplassar i høve til aldersfordelinga i befolkninga Aldersfordeling av dei som er på institusjon i % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Austhreim Lindås Modalen Osterøy Radøy < 80 år år 90 år og eldre Figur 1: Aldersfordeling blant dei som bur på institusjon i Kjelde rapportert til revisjonen. Den viktigaste målgruppa for institusjonsplass er den delen av befolkninga som er 80 år og eldre, spesielt dei som er 90 år og eldre. Revisjonen har valt og ikkje ta med tal for Modalen fordi kommunen er liten, og institusjonen har bebuarar frå andre kommunar. I Osterøy,, Radøy og Lindås er 80 % eller meir av dei som er på institusjon 80 år og eldre. Side 6

7 25 % 20 % 24 % 20 % Andel av dei som er 80 år og eldre og som er på på institusjon 19 % Figur 2: Andel av dei som er 80 år og eldre som bur på institusjon i Kjelde rapportert til revisjonen. 15 % 10 % 5 % 0 % heildøgns omsorg. Austrheim 15 % 15 % 14 % 13 % Lindås Radøy Osterøy Osterøy er den kommunen med lågast dekningsgrad for institusjon for dei som er 80 år og eldre. Det er ingen store endringar frå tala i I talet på institusjonsplassar som har rapportert inn er der nokon plassar som tidlegare har vore definert som bustad med heildøgns bemanning. Den omlegginga skjedde i løpet av 2009 slik at i rapporteringa til KOSTRA er dei med i tala for I og med at bustad med heildøgns bemanning kan vere eit godt supplement til institusjon har revisjonen teke med data frå KOSTRA som viser kor stor del av dei som er 80 år og eldre som enten er på institusjon eller er i bustad med heildøgns omsorg. Det må presiserast at bemanninga i bustadar med heildøgns bemanning kan vere ganske forskjellig Andel av dei som er 80 år eldre som er på institusjon eller bur i bustad med heildøgns bem anning(kostra) Radøy Bebuarar på institusjon Austrheim Lindås Osterøy Bustad med heldøgns beman Figur 3: Andel av dei som er 80 år og eldre som bur på institusjon eller i bustad med heildøgns bemanning i Kjelde KOSTRA. Det kjem her fram den omlegginga som har skjedd i i løpet av 2009 med overføring frå bustad med heildøgns omsorg til institusjon, sjå kommentaren til figur 2. Radøy er den kommunen som rapporterer inn flest bustadar med heildøgns bemanning. 2 I Kostra kjem det fram at Lindås har 3 % av dei som er 80 år og eldre på institusjon med heildøgns omsorg, det er feil rapporert frå kommunen skriver kommunen i sin høyringssvar. Kommunen har ikkje bustad med heildøgns omsorg til dei som er 80 år og eldre. Revisjonen har difor teke det ut av figuren. Side 7

8 Radøy Andel av dei som er 80 år eldre som er på institusjon eller mottek heimetenest (KOSTRA) Bebuarar på institusjon Lindås Osterøy Austrheim Mottakarar av heimetene Figur 4: Andel av dei som er 80 år og eldre som bur på institusjon eller mottek heimeteneste i Kjelde KOSTRA. Når ein ser tenestetilboda institusjon og heimetenesta i samanheng, så mottek over 50 % av dei som er 80 år og eldre slik teneste, med unntak av i Austrheim og Osterøy. og Modalen manglar data for kor stor del av dei som er over 80 år som mottek heimeteneste. Bustad med heildøgns omsorg er med under heimetenesta. I ein rapport frå Telemarks forsking 3 no i 2011 står det følgjande; Analyser av sammenhengen mellom tjenesteprofil og dekningsgrad viser at kommuner som har mye hjemmetjenester også har et stort tjenesteomfang. Det betyr at jo meir kommunen satser på institusjonstjenester, desto færre vil motta tjenester i kommunene. Austrheim og sin tenesteprofil stemmer med det som Telemarks forskning seier, men Osterøy stemmer ikkje. Det kan vere av ein viss interesse og vite noko om korleis SSB sine prognosar er for utvikling i tal innbyggarar som er 80 år og eldre. Befolkningsprognosen frå SSB viser at for aldersgruppa 80+ fram til 2020 er ganske uendra, med unntak for Osterøy og Radøy som forventar ein viss nedgang. Etter 2020 viser prognosen ein ganske stor auke i aldersgruppa 80+. Dei kommunane som vil ha størst auke er Austrheim, og Lindås, med prognose på 50 % auke av 80+ for Austrheim i For Modalen bør ein kanskje sjå meir på utviklinga i forhold til det som var i år 2005 enn å bruke 2010 som referanse. Tabell 3: Tal innbyggarar som er 80 år og eldre i 2005 og 2010 og prognose for åra 2015, 2020, 2025 og Kjelde SSB Lindås Osterøy Radøy Austrheim Modalen Totalt TF-rapport nr 280 Side 8

9 Modalen Utvikling i tal innbyggarar 80 år og eldre der året 2010 =100 - kjelde SSB Austrheim Lindås Radøy Osterøy Figur 5: Prognose for utvikling i innbyggarar som er 80 år og eldre, år 2010 er satt lik 100. Kjelde SSB 3. Bemanning Bemanning er den viktigaste kostnadsdrivaren i høve til drift av institusjonane. Det er difor interessant å sjå korleis dei ulike institusjonane prioriterar og organiserar personalressursen til pleie ved institusjonen, og økonomiske konsekvensar av dette. I denne framstillinga har revisjonen fordelt bemanninga i høve til kvardag, helg og type vakt. Dette er tal som kvar einskild kommune har rapportert inn. 3.1 Data: Bemanning pleie avdelingane Det er dyrare å bemanne ein kvelds-/nattevakt enn ein dagvakt. Alle institusjonane i utvalet har ei høgare bemanning på dagtid, enn kveld og natt. Osterøy har lågast bemanning i høve til tal bebuarar. Nordliheimen (Austrheim) og Knarvik sjukeheim (korttidsavdelinga) har noko høgare bemanning enn dei andre på kvardagane. Knarvik sjukeheim korttidsavdeling har eit noko anna pasientgrunnlag enn dei øvrige institusjonane, då dette i hovudsak er pasientar utskrive frå sjukehus. Det vil sei desse type bebuarane finn ein nok også på dei andre institusjonane, men dei er ikkje like tydeleg skilt ut i ein eigen korttidsavdeling. Bemanninga ved Modalen må sjåast i samanheng med at dei har kapasitet til å ta i mot fleire bebuarar frå andre kommunar. Kor mange dei har frå andre kommunar vil variere med korleis behova er der. Side 9

10 Bemanning pleie - omrekna til 100 bebuarar - kvardag Natt Seint Tidleg Modalen Nordliheimen Knarvik sjukeheim - korttid Lindås bu og servicesenter Knarvik sjukeheim - langtid Velferdssenteret Osterøytunet Figur 6: Bemanning ved pleieavdeling på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar Bemanning pleie - omrekna til 100 bebuarar - helg Natt Seint Tidleg - Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Nordliheimen Knarvik sjukeheim - langtid Velferdssenteret Osterøytunet Figur 7: Bemanning ved pleieavdeling på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Alle institusjonane i utvalet reduserar bemanninga på dagtid i helgane i høve til kvardag, men det varierar i kva grad bemanninga vert redusert på kveldstid i helgane. Nokre av Side 10

11 institusjonane har lik bemanning dag og kveld i helgane, medan andre har lågare bemanning på kveld enn på dag Bem anning pleie - omrekna til 100 bebuarar - kvardag +helg Totalt kvardag Totalt helg Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Nordliheimen Knarvik sjukeheim - langtid Lindås bu og servicesenter Velferdssenteret Osterøytunet Figur 8: Bemanning ved pleieavdeling eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar Bemanning helg og kvardag - pleieavdelingane Modalen Nordliheimen Knarvik sjukeheim - langtid Lindås bu og servicesenter Velferdssenteret Osterøytunet Figur 9: Samanlikning av bemanninga ved pleieavdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar åra 2004, 2006 og Side 11

12 Bemanninga ved institusjonane har for mange vore ganske stabil sidan Det er gjerne endringar i tal bebuarar som er den viktigaste årsaka til endringar i den relative bemanninga. 3.2 Bemanning demens avdelingane Bemanninga ved demensavdelingane er høgare i høve til tal bebuarar enn på pleieavdelingane. I dei minste kommunane Modalen og er der ikkje nokon eigne demensavdelingar, slik at bemanninga ved pleieavdelingane må også vurderast ut i frå det Bemanning demens - omrekna til 100 bebuarar - kvardag Natt Seint Tidleg Såta bu og servicesenter - samla Nordliheimen Lindås bu og servicesenter - demens Osterøytunet Velferdssenteret Figur 10: Bemanning ved demens avdelingane på ein kvardag, gitt at alle hadde 100 bebuarar Bemanning demens - omrekna til 100 bebuarar -helg Tidleg Seint Natt Såta bu og servicesenter - samla Lindås bu og servicesenter - demens Nordliheimen Velferdssenteret Osterøytunet Figur 11: Bemanning på demensavdelingane på ein helgedag, gitt at alle hadde 100 bebuarar. Side 12

13 Med unntak av sjukeheim, reduserar alle institusjonane bemanninga ved demensavdelingane på dagtid i helgane. Det er liten variasjon i bemanningsmønster på kveld mellom kvardag og helg Bemanning demens - omrekna til 100 bebuarar - kvardag +helg Totalt kvardag Totalt helg Såta bu og servicesenter - samla Nordliheimen Lindås bu og servicesenter - demens Velferdssenteret Osterøytunet Figur 12: Bemanning på demensavdelingane eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn, gitt at alle hadde 100 bebuarar Bemanning helg og kvardag - demensavdelingane Såta bu og servicesenter Nordliheimen Lindås bu og servicesenter -demens Velferdssenteret Osterøytunet Figur 13: Samanlikning av bemanninga ved demensavdelingane i eit kvardagsdøgn og eit helgedøgn til saman, gitt at alle hadde 100 bebuarar åra 2004, 2006 og Side 13

14 Reduksjonen i bemanninga ved demensavdelinga i må sjåast i samanheng med at tal bebuarar ved demensavdelinga har auke frå 6 til 13 stk. Det er mindre forskjellar i bemanninga i regionen i 2009 enn det var i Lønnsutgifter til pleiepersonell Bemanningsmønster ved avdelingane ved institusjonen er i hovudsak styrande for lønnsutgiftene ved institusjonen. Revisjonen vel difor å sjå på lønnsutgiftene som er knytt til pleie. I 2005 var dei berekna til å vere på litt over pr bebuar. I 2009 har dei auka til litt over , det er ein auke på 8 %. Det er da teke omsyn til lønnsauken som har vore i perioden. Med unntak av er der ein auke i alle kommunane, men den varierer ein god del. Bør sjå fleire år under og eitt og vurdere utviklinga, ikkje berre i høve til eit enkelt år. Tabell 4: Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr for åra i 2009 kroner i % av 2005 Modalen % Austrheim % Lindås % % Radøy % Osterøy % % % Veid gj. snitt % 4.1 Data: Lønnsutgifter til pleiepersonell på pleieavdelingane Dei gjennomsnittleg lønnsutgiftene til pleiepersonell pr bebuar på pleieavdelingane er i kr. Det er ein auke frå 2005 på 10 %, da er det teke omsyn til den generelle lønnsauken som har vore i perioden. Auken i utgifter har vore størst dei siste tre åra i perioden, men det kan variere noko mellom kommunane. Med unntak av har alle kommunane har ein auke i utgiftene, med unntak av., og Osterøy skil seg med lågast utgift til pleiepersonell pr bebuar. Modalen har ein liten institusjon der små endringar i tal bebuarar gir relativt store utslag på utgift pr bebuar. Dei låge utgiftene i 2008 på Radøy må sjåast i samanheng med eit relativt høgt tal bebuarar det året. Figur 15 illustrerer korleis lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar fordeler seg på tidleg, seint og natt kvardag og helg i løpet av eit år. At utgiftene til helg er lågare enn kvardag, skuldast først og fremst at det er rekna med 250 kvardagar og 115 helgedagar. Gjennom å vekte lønnsutgiftene illustrerar revisjonen korleis lønnsutgiftene varierer gjennom døgnet, og mellom helg og kvardag. Side 14

15 Lønnsutgifter pleie pr bebuar - pleiavdelingane i 2009 kroner kr Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Austrheim Radøy Knarvik sjukeheim - langtid Lindås Bu og Servicesenter Osterøy Veid gj.snitt Figur 14: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i kr i åra prisjustert til 2009 kr Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr Kvardag tidleg Kvardag seint Kvardag natt Helg tidleg Helg seint Helg natt Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Nordliheimen Velferdssenteret Velferdssenteret Knarvik sjukeheim - langtid Lindås bu og servicesenter Osterøytunet Figur 15: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar i 2009 i kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og til ulike tider på døgnet. Side 15

16 Lønnsutgifter til pleie pr bebuar og bemanning pleie i = 100 Bemanning Lønnsutgifter pleie Modalen Knarvik sjukeheim - korttid Austrheim Radøy Knarvik sjukeheim - langtid Lindås Bu og Servicesenter Osterøy Figur 16: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2009 i relative tal, der = 100. Figuren over viser bemanninga og lønnsutgifter pleie i same figur. er nytta som referansepunkt og satt lik 100. Grunnen til at vi har nytta og ikkje, er at institusjonen i er noko større og dermed meir lik dei andre institusjonane. Dessutan vert personalet ved sjukeheimen på også nytta i heimesjukepleien. Det er tatt omsyn til dette når det gjeld bemanning ved institusjonen på. Årsakene til at lønnsutgiftene i dei andre institusjonane er høgare enn i kan mellom anna skuldast ulik fagutdanning eller lønnsnivået generelt. Ein annan forklaring kan vere at har ein noko lågare bemanning på natt enn dei fleste andre institusjonane Andel årsverk i brukerrettede tenester med fagutdanning i pleie og omsorg - KOSTRA Lindås Modalen Radøy Austrheim Osterøy Gj.snitt landet utanom Oslo Andre tilhøve som påverkar lønnsutgiftene er bruk av faglært/ufaglært arbeidskraft, nivå på sjukefråvær, rutinar for bruk av vikar. Revisjonen har tatt med ein figur med data frå KOSTRA som viser andel av årsverka i brukarrettede tenester innafor pleie og omsorg som har fagutdanning. Figur 17: Andel årsverk i brukarrettede tenester med fagutdanning i pleie og omsorg i åra , kjelde KOSTRA. Side 16

17 4.2 Lønnsutgifter til pleiepersonell på demensavdelingane 800 Lønnsutgifter pleie pr bebuar - demensavdelingane i 2009 kroner kr Såta bu og servicesenter Austrheim Osterøy Lindås bu og servicesenter Radøy Figur 18: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar ved demensavdelingane i åra i kr i 2009 tal Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr Kvardag tidleg Kvardag seint Kvardag natt Helg tidleg Helg seint Helg natt Såta bu og servicesenter - samla Austrheim Osterøy Lindås bu og servicesenter -demens Radøy Figur 19: Lønnsutgifter til pleiepersonell pr bebuar ved demensavdelingane i 2009 i kr. Utgiftene er fordelt på kvardag og helg, og ulike tider på døgnet. Side 17

18 Det er ganske små forskjellar i lønnsutgifter til pleiepersonell på demensavdelingane pr bebuar. Forskjellane i 2009 er mindre enn den har vore tidlegare år. Ut i frå at storleiken på avdelingane er ganske forskjellig kunne ein kanskje forvente større skilnadar. Ein grunn til at det vert såpass likt kan vere at bemanning om natt vert samkøyrt med heile institusjonen. Radøy har lågast utgifter til pleiepersonell pr bebuar på demensavdelinga Lønnsutgifter til pleie pr bebuar og bemanning demens avd i Radøy = 100 Bemanning Lønnsutgifter pleie Såta bu og servicesenter Austrheim Osterøy Lindås bu og servicesenter -demens Radøy Figur 20: Lønnsutgifter og bemanning pleiepersonell pr bebuar i 2009 i relative tal. Radøy = 100. Det er ganske stor grad av samanheng mellom bemanning og lønnsutgifter til pleiepersonell ved demensavdelingane. Det går også fram av figurane at det er større skilnadar mellom bemanning enn lønnsutgifter. Nokre av desse avvika mellom bemanning og utgifter til lønn kan forklarast med at det er forskjell i bemanning i løpet av døgnet og helg kvardag. Side 18

19 5. Øvrige utgifter I kapittel 5 ser revisjonen nærare på dei andre utgiftene ved institusjonsdrifta. 5.1 Kjøkken 140 Utgifter til kjøkken pr bebuar i kr i 2009 tal Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Veid gj.snitt Figur 21: Utgifter til kjøkken (inkl. råvarer og lønnsutgifter) pr bebuar i åra i kr prisjustert til 2009 kroner. Utgifter til kjøkken pr bebuar varierer i betydeleg grad, men variasjonen har i perioden blitt noko redusert. Det er netto utgiftene ved kjøkkenet som er nytta i samanlikningane. Det vil sei at inntekter som kjøkkenet til dømes har ved sal til heimebuande er trekt i frå. Osterøy kommune skil seg ut med lågast utgifter til kjøkken. Dette kan mellom anna forklarast med at kjøkkenet har større inntekter enn det som er vanleg i dei andre kommunane. hadde betydeleg høgare salsinntekter til private aktørar i 2005, enn det som har vore seinare i perioden. 5.2 Medisin og medisinsk forbruksmateriell Utgiftene til medisin og medisinsk forbruksmateriell utgjer ein relativ liten del av dei totale utgiftene, men i tillegg til det økonomiske så kan det vere av interesse reint fagleg å sjå på dette. Ressursbruken vil variere med kva behov dei ulike bebuarane har i det aktuelle tidsrommet. Dette vil gjere at ressursbruken vil variere meir i dei minste kommunane. Osterøy har hatt ein jamn reduksjon i sin ressursbruk til medisin og medisinsk forbruksmateriell. Side 19

20 Utgifter til medisin pr bebuar i kr i 2009 tal Austrheim Modalen Lindås Radøy Osterøy Veid gj.snitt Figur 22: Utgifter til medisin og medisinsk forbruksmateriell pr bebuar i perioden i kr i 2009 tal. I samanheng med utgiftene til medisinar og medisinsk forbruksmateriell kan det også vere interessant og sjå på tal legetimar pr bebuar pr veke, kjelde KOSTRA. Det er ikkje mogeleg å sjå nokon enkel samanheng mellom utgifter til medisinar og legedekning ved institusjon. Det er ganske stor forskjell i kor god dekning det er med legar på institusjon og ein del av kommunane ligg godt under gjennomsnittet for landet. Det kan nok også vere grunnlag for kommunane og sjå på korleis dei rapporterter inn data på dette området. 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 - Modalen Legetimar pr bebuar institusjon pr veke - KOSTRA Lindås Radøy År 2007 År 2008 År 2009 Osterøy Austrheim Gj.snitt landet utanom Oslo Figur 23: Tal legetimar pr bebuar på institusjon pr veke, for åra , kjelde KOSTRA. Side 20

21 5.3 Drift og vedlikehald lokale Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i kr i 2009 tal Modalen Lindås Austrheim Osterøy Radøy Veid gj.snitt Figur 24: Utgifter til drift og vedlikehald lokale pr bebuar i 2006 i kr. Det er store skilnadar med omsyn til utgifter knytt til drift- og vedlikehald mellom dei ulike kommunane. Revisjonen har nytta tala som er ført på funksjon 261 institusjonslokale. Reinhald skal vere ført på den funksjonen, men nokon kommunar har framleis ført den på funksjon 253. Revisjonen har da flytta disse kostnadene over til dette område. Kapitalkostnader som avskrivingar og renter er ikkje tatt med. Det kan nok vere at nokon av kommunane bør vurdere om alle kostnader som vedrører drift og vedlikehald institusjon er ført på riktig funksjon. 6. Oppsummering av dei totale utgiftene Under punkt 7 presenterar revisjonen ei oppsummering av hovudpunkta i rapporten på kommunalt nivå. Revisjonen vil i denne samanheng presisere at det er gjort skjønnsmessige vurderingar med omsyn til fordeling av ein del utgifter, slik at desse bør sjåast i samanheng, når ein vurderar ressursbruken ved den einskilde institusjon. Variasjonen i totale utgift pr bebuar er i 2009 om lag på same nivå som den var i 2006 om ein ser bort i frå Modalen. Utgiftene til lokale bør ein nok også lese med ein viss varsemd, da det kan vere spørsmål om alle kommunane har fått belasta riktig tenesteområde med dei reelle kostnadane til dette område. Utgifter til administrasjon er berekna lønnsutgifter til administrasjon ved den enkelte institusjon. I tillegg vil det vere utgifter som er ført på tenesteområdet, men som er belasta på eit sentralt ansvarsområde. Det kan vere utgifter til IKT, personal osb. Det vil nok variere ein kor mykje som vert fordelt på dei ulike tenesteområda. I ein større kommune som Lindås så vert gjerne kostnadene betre fordelt på tenesteområd enn det som er vanleg i ein mindre kommune. I dei mindre kommunane vert gjerne slike ting ført på tenesteområde administrasjon, men i dei større kommunane vert det belasta på tenesteområda. Sjå også høyringsbrevet frå Lindås kommune der dette er kommentert. Side 21

22 Utgifter pr bebuar i kr i Modalen Lindås Austrhei m Radøy Osterøy Masfjord en Veid gj. Snitt Bygg Diverse Kjøkken Administrasjon Pleie Figur 25: Totale utgifter pr bebuar på institusjon i kommunane i kr i 2009 Utgifter pr bebuar i 2009 tal i kr Modalen Lindås Austrheim Radøy Osterøy Veid gj.snitt Figur 26: Totale utgifter i kr pr bebuar i i 2009 kr. Side 22

23 Figuren over viser korleis dei totale utgiftene pr bebuar på institusjon har utvikla seg i kommunane. Eit veid gjennomsnitt viser totale ugifter på om lag ,- pr bebuar. Det er ein auke på 8 % sidan Totalt sett har det vore ein jamn auke dei enkelte åra. Med unntak for så har det vore ein auke i alle kommunane. I 2005 kan det sjå ut som hadde ekstra låge kostnader slik at ein må sjå alle åra litt under eitt for å vurdere utviklinga. Det synes ikkje å vere noko klar samanheng mellom ressursbruk pr bebuar og dekningsgrad (andel av dei som er 80 år og eldre og som er på institusjon). Lønnsutgiftene til pleie utgjer om lag 80 % av utgiftene totalt. Utgiftene pr bebuar til pleie har auka med 8 % sidan Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i 2009 tal i kr Modalen Austrheim Lindås Radøy Osterøy Veid gj. snitt Figur 27: Lønnsutgifter til pleie pr bebuar i kr i perioden prisjustert til 2009 kr. Den viktigaste målgruppa for institusjon er dei som 80 år og eldre. Kor stor del av dei som er 80 år og eldre og som er på institusjon varierer frå 12 % til over 20 %. Dei kommunane med dårlegast økonomi har lågast dekning. Det ser ikkje ut til å vere nokon eintydige samanheng mellom dekningsgrad for dei som er 80 år og eldre og ressursbruk pr bebuar. og er blant dei kommunane som har høgast dekning og nyttar minst ressursar pr bebuar. I tillegg er også Osterøy ein av dei kommunane som nyttar minst ressursar pr bebuar, men er av dei som har lågast dekningsgrad for dei som er 80 år og eldre. Revisjonen har sett litt på kva som må til av nye plassar dersom dekningsgraden for dei som er 80 år og eldre skal endre seg. Osterøy har ein dekningsgrad på 12 %. Dersom den skal opp til 15 % må Osterøy ha 14 nye plassar. Det vil for Osterøy gi ein årleg auka driftsutgift på 10 Side 23

24 mill kr til institusjon, gitt dagens kostnadsnivå. Kan vere at driftsutgiftene innafor heimetenesta vert redusert, så dette må ikkje sjåast på ein som ei reell auke i driftsutgiftene, men det er ikkje tatt med kapitalkostnadene dersom det skulle byggast fleire plassar ved institusjon. Tabell 5 har ei kolonne som viser året 2025 og evt. behov for endring i tal institusjonsplassar. Dersom skal ha same dekningsgrad på institusjon for dei som er 80 år og eldre i år 2025, som kommunen har i 2009 så vil det krevje 10 fleire plassar. Det vil gi ein årleg driftsutgift på 7 mill kr, med det kostnadsnivået som er i I tillegg kjem kapitalkostnadene med å bygge. Tabell 5 er tatt med for å illustrere kva forskjellane betyr og kva framtida kan gi av utfordringar innafor tenesteområdet. Tabell 5: Dekningsgrad i 2009 (tal bebuarar 80 år og eldre i høve til totalt tal 80 år og eldre i kommunen), og endring i driftsutgift i mill kr som resultat av endra dekningsgrad, nytta utgiften pr plass i Tabellen viser også endring i behov for institusjonsplassar for dei som er 80 år og eldre i 2025 gitt at dekninga skal vere den same som i dag og endring i ressursbruk til drift av institusjon. Dekning 80 + i 2009 Endring i talet på institusjonsplassar dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Endring i totale utgiftene i mill kr dersom kommunen hadde følgjande dekning for 80 + Endring i tal plassar i 2025 dersom lik dagens dekning for 80 + og endring i ressursbruk i mill kr Kommune % 20 % 25 % 15 % 20 % 25 % Tal plassar Mill kr 24 % (2) (1) 20 % Austrheim 19 % Lindås 15 % Radøy 14 % % Osterøy 12 % (0) (0) Totalt 15 % Tabell 6: Illustrerar kor store ressursar kommunen i dag nyttar årleg til institusjon målt mot målgruppa 80 år og eldre i kr, og korleis dei totale utgiftene ville endra seg i mill kr dersom kommunen skulle endre ressursbruken. Kva dersom ressursar i kr pr 80 + lik Kommune Kr pr 80 +* Austrheim Lindås Radøy Osterøy Totalt *Totale utgifter i 1000 kr til institusjon som er knytt til bebuarar som er 80 år og eldre, fordelt pr innbyggar i kommunen som er 80 år og eldre Side 24

25 Tabellen over illustrerar at forskjellane i ressursbruk til institusjon i høve til målgruppa 80 år og eldre er betydeleg. Revisjonen vil presisere at dette ikkje gir eit heilskapleg bilete kommunen sitt tenestetilbod til dei som er 80 år og eldre. For å få til det måtte ein også tatt med ressursbruken i heimetenesta som er retta mot denne målgruppa. Ein reduksjon eller auke i dekningsgrad på institusjon, ville påverka behovet for heimetenester. Dette må mellom anna sjåast i samanheng med bustad med heildøgn bemanning. Tabell 6 illustrerer likevel at ressursbruken varierer vesentleg mellom kommunane. Osterøy skil seg ut som den kommunen som har lågast ressursbruk til institusjonsdrift i høve til målgruppa 80 år og eldre, følgt av og Radøy. Dette er også dei tre kommunane i regionen som har lågast frie inntekter i høve til berekna utgiftsbehov. Relativt låg ressursbruk i Osterøy kommune skuldast låg dekningsgrad og låge utgifter pr plass. Dersom Osterøy skal opp på same nivå som Radøy kommune. Vil det sei om lag kr meir pr innbyggjar over 80 år og det vil gi ein auke i utgiftene på om lag 9 mill kr. For Lindås ville ein reduksjon til Radøy sitt nivå, redusert utgiftene med om lag 20 mill kr. Revisjonen vil understreke at dette ikkje seier noko om kva kommune som har best eldreomsorg, men det seier noko om korleis kommunane har prioritert og nytte ressursar til institusjon som er knytt opp i mot målgruppa 80 år og eldre Ressursbruk i kr til institusjon som er nytta til 80 + i 2009 tal År 2005 År År Austrheim Lindås Radøy Osterøy Figur 28: Ressursbruk til institusjon i kr pr innbyggar som er 80 år eldre i 2005, 2006 og 2009 i 2009 tal. Side 25

26 7. Konklusjon Det er stor variasjon mellom kommunane med omsyn til kor store ressursar som vert nytta pr bebuar på institusjon. Variasjonen er i 2009 om lag slik den var i Gjennomsnittlege totale utgifter pr bebuar varierar frå ,- til ,- kr i Ved å gjennomføre tilsvarande prosjekt over fleire år, gir det data om institusjonsdrifta som gjer det mogleg å sjå utviklingstrekk og kontrollere for særskilte forhold ved drifta eit gitt år. Revisjonen meiner derfor det bør vere interessant for den einskilde institusjon og kommunen samla, å vurdere ressursbruk ut i frå dei mål og økonomiske ressursar kommunen har. Rapporten seier også noko om ressursbruken til institusjon som er knytt opp i mot den største målgruppa som er dei som er 80 år og eldre. Kva som er eit tilfredsstillande nivå må kvar einskild kommune vurdere. Kommunen si vurdering må vere ei heilskapeleg vurdering der ein ser på det samla tenestetilbodet innafor pleie og omsorg. I løpet av ein års periode vil tal eldre over 80 år auke vesentleg i mange av kommunane. Det gjer at ein må ha ein bevisst strategi på korleis ein skal møte det behovet for tenester innafor dei økonomiske rammene som kommunen har. Isdalstø, Nordhordland Revisjon IKS Reidar Bjørsvik Revisjonssjef 4 Vel å se bort i frå Modalen som har ein liten institusjon Side 26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon

Forvaltningsrevisjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Samanstilling av data for pleie og omsorg institusjon Oktober 2007 NB med oppdaterte tal for FR - 04/07 0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 4 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.3

Detaljer

Netto driftsresultat - % av driftsinnt.

Netto driftsresultat - % av driftsinnt. Samanstilling av KOSTRA tal for kommunane i Nordhordland 2013 I denne rapporten er det tatt med nokre av dei viktigaste nøkkeltala frå rekneskapen og KOSTRA rapporteringa for åra 2010 2013 for kommunane

Detaljer

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune

Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune Statistikk for helse og omsorg i Sunnfjord kommune www.prosjektsunnfjord.no 1 Innhald 1 Innleiing... 4 1.1 Ord og uttrykk i dokumentet... 4 2 Folketalsframskrivingar... 5 2.1 Folketalsframskriving 2018

Detaljer

SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 2010

SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 2010 Til ordførar og rådmann i kommunane,,,,,, og 12.08.11 SAMANSTILLING AV KOSTRA TAL OG REKNESKAP FOR 10 Vedlagt følgjer ein kort rapport med nokre av dei viktigaste KOSTRA tala frå 07 10 og nøkkeltal frå

Detaljer

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Notat - Kommuneøkonomi og eventuelle frigitte midlar 02.12.15 Innleiing Dette er ein kort gjennomgang av korleis

Detaljer

Nordhordland kommuneøkonomien 2015

Nordhordland kommuneøkonomien 2015 Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland kommuneøkonomien 215 Nordhordland Utviklingsselskap IKS Innhald 1. Innleiing... 3 2. Kommuneøkonomi

Detaljer

Faktaopplysningar Helse og omsorg per

Faktaopplysningar Helse og omsorg per 1. Eldre i institusjon i Vinje kommune Vinje sjukeheim er definert som institusjon jf Helse og omsorgstenestelova.3-2,6 c Sjukeheimen har fylgjande funksjonar: 7 plassar: korttidsopphald - rehabilitering,

Detaljer

OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland OSTERØY KOMMUNE FEBRUAR 11 Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland INNHALD 1 Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Føremål og avgrensing... 3 1.3 Problemstillingar... 4 2 Metode... 4 3 kommune...

Detaljer

RADØY KOMMUNE JANUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland

RADØY KOMMUNE JANUAR Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland RADØY KOMMUNE JANUAR 11 Ressursbruk i grunnskulen i Nordhordland INNHALD 1 Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2 Føremål og avgrensing... 3 1.3 Problemstillingar... 4 2 Metode... 4 3 kommune...

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus

Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Utviklingsprosjekt ved Nordfjord sjukehus Analyse av nøkkeltal for kommunane Selje, Vågsøy, Eid, Hornindal, Stryn, Gloppen og Bremanger Deloitte AS Føresetnader og informasjon om datagrunnlaget i analysen

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i skulen Nordhordland

Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i skulen Nordhordland Forvaltningsrevisjon Ressursbruk i n Nordhordland August 07 FR 08/07 INNHALD 0 Samandrag... 3 1 Innleiing... 5 1.1 Heimel for forvaltningsrevisjon... 5 1.2 Bakgrunn for prosjektet... 5 1.3 Føremål og avgrensing...

Detaljer

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose

Folketal, demografi og prognose for Nordhordland. Folketal pr og prognose Folketal, demografi og prognose for Nordhordland 1 Innleiing SSB kom med oppdatert prognose for utvikling av folketalet i kommunane i juni 216. I dette notatet er det laga ein samanstilling av utviklinga

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland

Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nytt inntektssystem for kommunane - konsekvensar for Nordhordland Nordhordland Utviklingsselskap IKS Endring i inntektssystemet

Detaljer

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland)

Sysselsette (arbeidsplassar i Nordhordland) Sysselsette i Nordhordland Det er henta ut statistikk frå SSB som viser sysselsette i Nordhordland i perioden 2008 2015 og kor dei som bur i Nordhordland er sysselsatt med omsyn til næring. Har delt det

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune KOSTRA og nøkkeltall Kommune KOSTRA statistikk Vi har vald å plukke ut nokre sentral trekk av Kostratal for kvar tenestestad. Dette er mest for å ha eit blikk på oss sjølv, men og for å sjå på utviklingstrekk

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL FORSKRIFT OM RETT TIL FAST OPPHALD I SJUKEHEIM KRITERIAR OG VENTELISTE, FJALER KOMMUNE BAKGRUNN FOR FORSKRIFTA Bakgrunnen for forskrifta er lovendringar i pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 17.02.2016 Arkivsak: 2014/12154-13 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 17. august 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 29. august 2017 22.06.2017 nr. 1259 Forskrift

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/ /2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 422 Saksmappe: 2015/2046-26014/2015 Sakshandsamar: Line Barmen Dato: 24.11.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/15 Komité for drift og forvaltning 01.12.2015 Høyringsuttale

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Utvida formannskap som styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2015/1152 Løpenr.: 13244/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALINGSSATSAR FOR SEKSJONANE

Detaljer

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr.

Prosess: Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: Faks: E-post: Org.nr. Prosess: Arbeidsoppdrag/mandat i B-14, B-15 og B-16. Administrative arbeidsgruppe etablert i 2014. Formannskapet styringsgruppe. Ekstern vurdering og rapport frå RO. Endeleg rapport lagt fram medio september

Detaljer

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen

ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA HR-seksjonen Notat Dato: 02.03.2017 Arkivsak: 2014/12154-17 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Forslag til forskrift

Forslag til forskrift 1 Forslag til forskrift LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILT LAGT TIL RETTE FOR HEILDØGNS TENESTER - KRITERIER OG OBSERVASJONSLISTER Heimel: Fastsatt

Detaljer

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 11/2019 Levekårsutvalet PS /2019 Kommunestyret PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 11/2019 Levekårsutvalet PS /2019 Kommunestyret PS Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 11/2019 Levekårsutvalet PS 01.04.2019 19/2019 Kommunestyret PS 08.04.2019 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Solrun Hauglum FE-033 19/178 BRUKARBETALING OMSORG

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks 8112 Dep., 0032 Oslo. Høyringssvar - framlegg til nytt inntektssystem for kommunane Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 23.02.2016 Dykkar dato 17.12.2015 Vår referanse 2015/16267 331.0 Dykkar referanse 15/4746 Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Postboks

Detaljer

Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune

Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune 1 Notat frå rådmannen, 14. desember 2016 Analyse av administrasjonskostnadane i Tinn kommune Det er reist spørsmål om administrasjonskostnadane i Tinn kommune basert på samanlikningar med andre kommunar

Detaljer

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON UTKAST PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON SOGNDAL KOMMUNE 2012-2015 Bakgrunn Kommunestyret har det øvste ansvaret for internt tilsyn og kontroll i kommunane, og skal etter 77 velja eit kontrollutval til å stå

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 22.06.2017 nr. 1295 Forskrift

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune.

Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Lokal forskrift for tildeling av langtidsopphold i sjukeheim eller tilsvarande bustad, i Fitjar kommune. Heimel: Vedteken i Fitjar kommune ved kommunestyret [21. juni 2017] med heimel i lov 24. juni 2011

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2016/1745 Løpenr.: 12288/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALINGSSATSAR

Detaljer

Årsrapport Norsk Intensivregister (NIR)

Årsrapport Norsk Intensivregister (NIR) NIR Årsrapport -9- Årsrapport Norsk Intensivregister (NIR) Reidar Kvåle dagleg leiar i NIR Kirurgisk serviceklinkk Haukeland Universitetssykehus Bergen rkva@helse-bergen.no Melderskin, Kvinnherad, m (foto:

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Nordhordland ein kommune 2020?

Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordland ein kommune 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Nordhordland ein kommune 2020? 1 Innhald 1. Nordhordland

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 15.06.2017 nr. 1008 Forskrift om rett

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS /2015 Kommunestyret PS Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 68/2015 Formannskapet PS 08.06.2015 47/2015 Kommunestyret PS 17.06.2015 Kommunestruktur - løypemelding

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar,

Vinje kommune. Forskrift om. tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim. eller. tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, Vinje kommune Forskrift om tildeling av langtidsopphald ved Vinje sjukeheim eller tilsvarande bustad særskilt tilrettelagd for heildøgns tenestar, kriterier og venteliste. 1 FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD

Detaljer

Prosjektrådmann Nye Kinn kommune

Prosjektrådmann Nye Kinn kommune Prosjektrådmann Nye Kinn kommune Arkiv: JournalpostID: Sakshandsamar: Dato: 19/xx Norunn Stavø Administrativt vedtak Pleiefaktor på institusjon Prosjektrådmannen sitt vedtak: 1. Vedtak om at pleiefaktorane

Detaljer

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Nordhordlandstinget

Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy. Nordhordlandstinget Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Nordhordlandstinget 28.01.16 Nytt inntektssystem Høyring frå Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Frist 1. mars

Detaljer

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013

// Notat 1 // tapte årsverk i 2013 // Notat 1 // 214 656 tapte årsverk i 213 656 tapte årsverk i 213 Av Jorunn Furuberg og Ola Thune Samandrag I 213 gjekk 656 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dei tapte

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2014/977 5307/2014 LIADAL H00 11.04.2014 Melding om vedtak i levekårsutvalet 9.4.2014, sak 20/14 PASIENTSITUASJONEN VÅREN 2014

Detaljer

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM

TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM Omsorg TENESTESTANDARD LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM 1. FORMÅL Sikre heildøgns helsehjelp til dei som ikkje får ivareteke eigenomsorg i eigen heim. 2. LOVGRUNNLAG Lov om helse- og omsorgstjenester 3-2, pkt.

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 17.04.2012 11/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss

Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss Fastsatt av kommunalsjefen for helse, sosial og omsorg 06.02.18. Retningslinje for tildeling av omsorgsbustad og omsorgsbustad pluss Innhold KAPITTEL 1. INNLEIANDE REGLAR... 2 1. Formål... 2 2. Virkeområde...

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 21.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Finansiering av forsking i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1741 STYRESAK: 049/15 STYREMØTE:

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Å sende pasienten ut til heimen (frå sjukehus) Kan det verkeleg gå bra?? Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune

Å sende pasienten ut til heimen (frå sjukehus) Kan det verkeleg gå bra?? Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune Å sende pasienten ut til heimen (frå sjukehus) Kan det verkeleg gå bra?? Jan Helge Dale Kommuneoverlege Flora kommune «Bakteppet» Sjukehuset definerer utskrivingsklar Kortare og kortare liggetid i sjukehus

Detaljer

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet 13.02016 Sak: 37/16 Tittel: Saksprotokoll - Tenestetilbod pleie og omsorg Arkivsak: 16/500 Behandling: Rådmannen si tilråding; 1. Luster kommune skal ha gode

Detaljer

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg

Bø kommune. Kommunedelplan for helse- og omsorg Bø kommune Kommunedelplan for helse- og omsorg 2016-2028 Innleiing Helse- og omsorgstenesta har vore i ein kraftig utvikling i dei seinare åra, og nasjonalt er det utarbeida fleire Stortingsmeldingar som

Detaljer

Forslag til forskrift om rett til opphald i sjukeheim - kriterie og venteliste

Forslag til forskrift om rett til opphald i sjukeheim - kriterie og venteliste Arkiv: K2 - H00, K3 - &00 JournalpostID: 17/1405 Sakshandsamar: Helle, Stein Dato: 01.03.2017 Saksframlegg Saksnr. utval Utval Møtedato 005/17 Komité helse og omsorg 08.03.2017 014/17 Kommunestyret 08.03.2017

Detaljer

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/38-14

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/38-14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Jorunn Bjørkum Leigvold Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 18/38-14 Planlagt behandling: Hovudutval for barn og unge Kommunestyret BARNEHAGEBRUKSPLAN 2018-2025 Bakgrunn for saka:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/197 Sogn og Fjordane revisjon IKS - endring av selskapsavtalen. Rådmannen si tilråding: Kommunestyre vedtek endring av 4 i selskapsavtalen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2014/2206 Løpenr.: 12633/2014

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2014/2206 Løpenr.: 12633/2014 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Cecilie Urke Larsen Arkivsak: 2014/2206 Løpenr.: 12633/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Levekårsutvalet Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: BETALING

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015

Detaljer

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015

Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Unntatt offentlighet Rapport Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova og odelslova i 2015 Rapport-nr.: Rapport: Avdeling: Fylkesmannen sin praktisering av jordlova, konsesjonslova

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato:

VESTNES KOMMUNE. Saksframlegg. Økonomiplan for Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 2012/2844 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.11.2012 Økonomiplan for 2013-2016 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Kommunestyret Administrasjonssjefen

Detaljer

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet

Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 2012/2025 Saksbehandlar: Magne Værholm Dato: 03.09.2012 Budsjettrammer 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet Administrasjonssjefen si innstilling

Detaljer

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet

INVESTERINGER med standardheving. Framlegg frå formannskapet INVESTERINGER med standardheving Framlegg frå formannskapet Tiltaknr.: SKO-I-001 Ny skole Prioritetsnr. 1 Tiltak(beskriving K-sak 45/2014 145.000.000 33.700.000 178.700.000 Tiltaknr.: SKO-I-002 Gol skole

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat.

Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat. Vedlegg til rapport frå verksemda per desember. Økonomisk resultat. Innhald 1. Økonomisk resultat... 1 1.1 Oversikt... 1 1.2 Økonomisk resultat desember... 1 1.3 Førebels økonomisk resultat... 2 1.4 Førebels

Detaljer

Bokn kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedtatt av kommunestyret i Bokn , sak xx/12

Bokn kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Vedtatt av kommunestyret i Bokn , sak xx/12 Bokn kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2016 Vedtatt av kommunestyret i Bokn 18.12.12, sak xx/12 1 Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS 30.11.2012 INNHOLDSLISTE Innhald 1. INNLEIING... 3 2.

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd

ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd ORGANISASJONSAVDELINGA Personalseksjonen - Org avd Notat Dato: 23.02.2015 Arkivsak: 2014/12154-8 Saksbehandlar: fromann Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesrådmannen Sjukefråvær

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 11.05.2012 08/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for forvaltningsrevisjon Bjerkreim Kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2017-2020 Vedtatt av kommunestyret 2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS INNHALD INNHALD... 1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON BJERKREIM KOMMUNE... 3

Detaljer

Setesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten

Setesdal regionråd. Kartlegging Offentleg innkjøp. Eli Beate Tveiten 01.01.2017 Setesdal regionråd Kartlegging Offentleg innkjøp Eli Beate Tveiten Forord Innholdfortegnelse Innhold Innleiing... 2 Avgrensingar... 3 Setesdal:... 4 2016:... 4 Historikk - 2015:... 6 Historikk

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no

Om Fylkesprognoser.no 1 Samandrag Denne rapporten inneheld Hordaland fylkeskommune sin prognose for framtidig arbeidsstyrke i Hordaland fram mot 2030, og er basert på fylkeskommunen sin prognose for framtidig folketal som er

Detaljer

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD I SJUKEHEIM, ELLER TILSVARANDE BUSTAD SÆRSKILD TILRETTELAGD FOR HEILDØGNS TENESTER, KRITERIUM OG VENTELISTER FOR TOKKE KOMMUNE FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHALD

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 1/2018 Tittel: Innbyggarhøyring

Detaljer

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014

// Notat 2 // tapte årsverk i 2014 // Notat 2 // 2015 656 000 tapte årsverk i 2014 NAV Juni 2015 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo BESTILLING OG ABONNEMENT Vår e-post adresse er: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE SÆRUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Møtedato: 05.04.2017 Stad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Kl.: 09.00 11.30 Tilstade: Arild Tveranger (leiar), Astrid Nordanger (nestleiar),

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2009-2012 Vedtatt av kommunestyret i Hjelmeland 17.12.2008 0 INNHALDSLISTE 1. BAKGRUNN 2 2. LOVHEIMEL

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund UTKAST arbeidsdokument til møte 07.12.15 Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 19.06.2017 nr. 1013 Forskrift om tildeling

Detaljer

Litt enklare å rekruttere større miljø kommunesenter noko nærare regionsenter. God kompetanse, noko større fagmiljø, mindre sårbar

Litt enklare å rekruttere større miljø kommunesenter noko nærare regionsenter. God kompetanse, noko større fagmiljø, mindre sårbar Vurdering av dei ulike alternativa Kommunereforma i Gulen kommune Område 1. Gulen - eigen kommune Kva er bra / svakheiter? Felles Smådriftsfordeler God tilgjenge for innbyggarane God lokalkunnskap Rekruttering

Detaljer

tapte årsverk i 2011

tapte årsverk i 2011 662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF Om bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Sauda kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang

Detaljer

Tabellar for kommunane

Tabellar for kommunane Tabellar for kommunane Tabell 1-k Tabell 2-k Tabell 3-k Tabell A-k Tabell B-k Tabell C-k Tabell D-k Tabell E-k Tabell F-k Tabell 1-k Rammetilskot til kommunane 2020 Kommunane sitt rammetilskot blir løyvd

Detaljer

Folkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland

Folkebibliotek i Hordaland. Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland Bibliotekstatistikken 2013 Folkebiblioteka i Hordaland 1 Innleiing Folkebiblioteka rapporterer kvart år inn statistikk til Nasjonalbiblioteket. Statistikktala er frå fleire områd av drifta, og kan gi eit

Detaljer

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020 Tabell B-k Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020 Inntektsgarantiordninga (INGAR) skal sikre at ingen kommunar har ein berekna vekst i rammetilskotet frå eit år til det neste som er meir enn 400 kroner

Detaljer

Krevjande økonomisk men gode muligheter

Krevjande økonomisk men gode muligheter Kultur og samfunn Krevjande økonomisk men gode muligheter Kultur og samfunn stort sett «berørte» områder Omstilling tar tid når kjem effekten? Avvik forventning/handlingsrom Vil vidare peike på følgjande:

Detaljer

PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS

PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS PROSJEKTSKISSE EIGARSKAPSKONTROLL I AUFERA AS Bakgrunn Det er ei trend at stadig fleire av dei kommunale tenestene vert fristilt og organisert i einingar utanfor den tradisjonelle etatsorganiseringa i

Detaljer