Senter for internasjonalisering av utdanning. Publikasjon 01/12

Transkript

1 ÅRSMELDING 2011 Senter for internasjonalisering av utdanning Publikasjon 01/12

2 innhald /03/ Internasjonalt samarbeid i heile utdanningssektoren /04/ Programdrifta /06/ Nøkkeltal Internasjonalt samarbeid i heile utdanningssektoren 2011 har vore eit år med store endringar for Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). /08/ SIU rapporterer om internasjonalisering /10/ Profilering av Noreg som studie- og samarbeidsland /10/ Informasjon og kommunikasjon /11/ Kompetansebygging /11/ Rådgjeving, utgreiing og service /11/ Organisasjon På finn du mellom anna meir informasjon om SIU og våre medarbeidarar, om program og avtalar og om kven som sit i SIUs styre og i ulike programstyre og -utval. Utgitt av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i april 2012 ANSVARLEG REDAKTØR/ Kristin Solheim REDAKSJON/ Runo Isaksen og Tordis Marie Espeland PRODUKSJON/ Konvoi AS TRYKK/ Bodoni FOTO/ David Zadig OPPLAG/ 600 ISSN/ SIU-publikasjon 01/12 Utgangspunktet var Stortinget si avgjerd i 2009 om å evaluere SIU, ei evaluering som blei lagt fram i oktober Deretter kom Kunnskapsdepartementet sin høyringsrunde med frist i januar Resultatet av denne prosessen har naturleg nok sett sitt preg på verksemda, både fagleg og administrativt. Om lag 90 prosent av verksemda til SIU er knytt til administrasjon av program og prosjekt på oppdrag frå oppdragsgjevarar som Kunnskapsdepartementet, Utanriksdepartementet, Norad, EU og Nordisk ministerråd. Denne delen av aktiviteten vår fekk særs god omtale i evalueringa. Det blei likevel gitt nokre utfordringar til SIU som organisasjon, særleg når det gjeld rolla overfor utdanningsinstitusjonane og den gjennomgåande styringsstrukturen knytt til program og andre oppdrag som SIU forvaltar. Kunnskapsdepartementet har i gjennomgangen av SIU nytta høvet til å initiere fleire endringar. I løpet av 2011 har departementet vedteke nye vedtekter, konsultert oss om ny målstruktur og oppnemnt nytt styre for SIU. Gjennom vedtektsendringa kom òg avgjerda om å endre organisasjonen sitt namn til Senter for internasjonalisering av utdanning eit namn som reflekterer at SIU frå 2011 har ansvar for å jobbe med internasjonalisering i grunnopplæringa i tillegg til høgare utdanning. Som ei naturleg følgje av evalueringa og den etterfølgjande høyringsrunden i UH-sektoren, har både styret og administrasjonen i SIU hatt merksemda retta mot to hovudområde i For det første har vi brukt mykje tid på å etablere ein god dialog om oppgåver og roller med universitets- og høgskolesektoren i tillegg til å etablere kontakt med fylkeskommunane om inter nasjonalisering i grunnopplæringa. For det andre har vi brukt mykje ressursar internt for å bli ein best mogleg organisasjon i samsvar med mandatet. Vi meiner at vi har komme eit langt stykke på veg på begge desse områda. Internt har SIU gjennomført endringar på ei rekke område. Vi har for det første sett i verk ein målgruppeorientert organisasjonsstruktur. Vi har også gjennomført ein stor prosess med å utarbeide forslag til ny strategi for SIU for perioden I tillegg har vi gått gjennom mange av våre styringsdokument og interne rutinar. Spesielt vil vi nemne innføringa av ein ny økonomistyrings- modell med tilhøyrande dokumentasjon og endring av arbeidsrutinar. SIU har også oppgradert IKT-området, jobba med ny arkivplan og kontoplan, og gått gjennom standardkontraktar til bruk ved oppdrag. Arbeidet med å vidareutvikle kompetansesenterrolla har hatt ei god utvikling i 2011, etter vår vurdering. Dialogen med styresmakter, utdanningssektoren og andre relevante aktørar både i høgare utdanning og i grunnopplæringa, har vore viktig for å definere betre krav og forventingar til denne rolla. Utgreiingsarbeidet har resultert i rapportar som har styrka SIU sitt kunnskapsgrunnlag og som målgruppene har teke godt imot. Det same gjeld andre samarbeidsaktivitetar med nasjonale og internasjonale aktørar. Dessutan har vi sett i gang eit arbeid med å systematisere den interne kompetansen for å styrke SIU si rolle som kompetansesenter. Dette arbeidet vil vi vidareutvikle i åra fram over. Alf Rasmussen Direktør SIU ÅRSMELDING 2011/3

3 Programdrifta Seksjon for globalt samarbeid Eurasia Eurasia-programmet er finansiert av UD med totalt 95 millionar kroner for perioden og omfattar både prosjektsamarbeid og eit eige stipendprogram. Av 13 søkjarar fekk åtte tildelt støtte til fleirårige prosjekt i 2011, slik at programmet no omfattar 14 prosjekt. I tillegg er det gjeve såkornsmidlar til avgrensa aktivitetar til ni prosjekt. Det er gjennomført to utlysingar av stipendmidlar, og 13 norske institusjonar har fått støtte til å ta imot studentar frå Eurasia (Sentral-Asia, Sør-Kaukasus, Ukraina, Kviterussland, Moldova) i perioden Kvoteordninga I november 2010 tildelte SIU-styret kvoteplassar for perioden Per 1. mars 2011 var i alt 1065 av 1100 plassar i bruk ved institusjonane. Det gir ei utnyttingsgrad på rundt 97 prosent, noko som er ei forbetring samanlikna med tidlegare år. Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning (NUFU) NUFU har i 2011 støtta rundt 70 fleirårige samarbeidsprosjekt fordelt på 34 institusjonar og 19 land. I alt 11 norske institusjonar er involverte. Nokre av prosjekta blei avslutta i 2011, resten blir avslutta i Det blei i 2011 gjort ei evaluering av delprogramma NUFU Women s Rights and Gender Equality og NUCOOP (Norwegian University Cooperation Programme for Capacity Development in Sudan). NUCOOP finansierer prosjekt ved universitet i Sør-Sudan. I 2011 arrangerte SIU vellukka konferansar i Bangladesh og Tanzania for institusjonar som deltek i NUFU- og NOMA-programma. Ein tredje og siste konferanse blei arrangert i Etiopia i januar Målet med konferansane var å presentere resultat frå NUFU- og NOMA-programma i perioden og å bygge faglege nettverk med tanke på vidare samarbeid innanfor nye rammer. Norads kulturutdanningsprogram 2011 var det siste året for Norads kulturutdanningsprogram. I programperioden har til saman 17 kvinner og 25 menn fått ei grad innan kunstfag gjennom Norads kultur utdanningsprogram. Norads program for masterstudier (NOMA) I 2011 har NOMA ei portefølje på 43 prosjekt, fordelt på 28 institusjonar i 18 land. I alt deltek 13 norske institusjonar i programmet. For tre av prosjekta er 2011 siste året med aktivitet. Andre og siste utlysing av midlar til NOMA Gender Incentives blei gjennomført i 2011, og 12 av prosjekta fekk støtte. NOMA Gender Incentives er øyremerka likestillingstiltak i NOMA-prosjekta, og skal bidra til auka rekruttering av kvinner, høgare gjennomføring og betre arbeidsforhold for kvinnelege NOMA-studentar. Nordisk-russisk samarbeid I 2011 blei det underteikna ein avtale om samarbeid innan utdanning og forsking mellom Nordisk ministerråd og Det russiske utdannings- og forskingsdepartementet. Dette inneber at programmet for nordisk-russisk samarbeid blir ført vidare i ein treårsperiode med nytt innhald og med delt finansiering mellom Russland og dei nordiske landa. SIU vil vere hovudkoordinator for samarbeidet, med NordForsk og russiske utdanningsstyresmakter som samarbeidspartnarar. I 2011 har SIU arbeidd med å følgje opp prosjekt som tidlegare har fått støtte gjennom programmet, og har stått for planlegging og utvikling i høve til videreføringa av programmet i perioden Nordområdestipend Gjennom stipendprogrammet kan studentar frå USA, Canada og Russland motta stipend for å studere ved ein nordnorsk utdanningsinstitusjon. Ved siste tildeling blei det opna for at også fagleg tilsette kan få stipend for å besøke partnarinstitusjonar, noko som har virka positivt på utviklinga av samarbeidet med partnarinstitusjonane. Utanriksdepartementet finansierer program met og totalramma for perioden er 13,5 millionar kroner. Norgeskunnskap ved høgare lærestader i utlandet Om lag 140 lærestader over heile verda tilbyr undervisning i norske emne og får ulike tilskot til arbeidet gjennom ordninga. Den omfatta i 2011 stønad til 19 utanlandslektorat, utdeling av 45 stipend innan semesterstipendordninga, i tillegg til ei rekkje tilskot til undervisning og arrangement ved utanlandske lærestader med norskundervisning. Norwegian Programme for Capacity Building in Higher Education and Research for development (NORHED) Sommaren 2011 blei det klart at SIU skal ha ei rolle i administrasjonen av det nye norske kapaistetsbyggingsprogrammet NORHED, som Norad er i ferd med å utvikle. Dette programmet skal etterfølge NUFU og NOMA, som begge skal fasast ut etter at inneverande programperiodar er avslutta. PITRO III Programme for Institutional Transformation, Research and Outreach (PITRO III) er ein avtale mellom SIU og Norad om støtte til University of Dar es Salaam (UDSM) i Tanzania, og gjeld til 30. juni Institusjonelt samarbeid mellom UDSM og Universitetet i Oslo er sentralt i programmet. Prosjektporteføljen omfattar seks felles forskingsprosjekt innan utviklingsrelaterte område som jordbruk, ressursforvalting, økonomisk utvikling og godt styresett. Samarbeidsavtale med Pakistan Under avtalen mellom Higher Education Commission i Pakistan og SIU blei ein master- og ein ph.d.-kandidat uteksaminert i Åtte norske institusjonar har no 37 pakistanske studentar på ph.d.- studiar i ulike fagretningar. Generelt er progresjonen blant HECkandidatane god og 25 kandidatar er forventa uteksaminert i Samarbeidsprogrammet med Russland I 2011 signerte Utanriksdepartementet ein ny avtale med SIU om administrasjon av eit samarbeidsprogram med Russland for perioden Dette er ei vidareføring av det gamle Russlandsprogrammet ( ) og har ei totalramme på 45 millionar kroner. Første utlysing av midlar til fleirårige prosjekt kom i oktober Til søknadsfristen 1. februar 2012 kom det inn 27 søknader. Utdanningssamarbeid med Nord-Amerika Dei tolv prosjekta i Partnarskapsprogrammet mellom Noreg og Nord-Amerika gjennomførte i 2010 ei rekke aktivitetar, mellom anna felles undervisning, feltkurs, sommarskolar og studentstipend. SIU tildelte i 2011 også prosjektmidlar for sam arbeid med Nord-Amerika. Midlane blei utlyst som støtte til prosjekt med målsetting om å etablere nye samarbeid eller styrke eksisterande samarbeidsinitiativ. Det kom i alt inn 63 søknader, og 18 prosjekt fekk tildelt midlar på til saman 1,7 millionar kroner. Både Partnarskapsprogrammet og prosjektmidlane vil bli vidareførte i en ny programperiode ( ). Seksjon for nordisk og europeisk samarbeid Comenius I 2010 tok SIU imot 159 søknader om deltaking i partnarskap, ein auke på ni prosent frå året før. 92 fekk støtte, fordelt på 86 multilaterale og seks bilaterale partnarskap. Tiltaket Comenius Regio, som involverer lokale og regionale beslutningstakarar innan skolesektoren, viste ein bra auke frå fem til 12 søknader. Åtte fekk støtte. Etter systematisk arbeid overfor fylkeskommunane gjennom heile 2010, er SIU nøgd med å se denne innatsen spegla i auka interesse for Regio. Comenius-prisen 2011 gjekk til Oksval barnehage på Nesodden for prosjektet «Language through Play», som handlar om språklæring hos barn gjennom leik og aktivitetar. Det er første gongen ein barnehage får Comenius-prisen. Forhåpentlegvis vil tildelinga inspirere til auka deltaking frå barnehagesektoren. Erasmus 1529 studentar drog på Erasmus-opphald i studieåret , ein auke på 13 prosent. Dette er det høgaste talet for Noreg nokon sinne og viser at programmet er inne i ei positiv utvikling. Talet på tilsette på Erasmus-opphald heldt også fram med å auke. Lærarmobiliteten auka frå 364 i til 403 i , medan 211 tilsette reiste ut i Europa på studie- eller hospiterings opphald, 14 fleire enn året før. I 2011 blei 11 prosjekt innan Eramus intensive program (IP) godkjende for støtte, ein auke på tre. Erasmus Mundus Det kom inn totalt 31 søknader til integrerte master- og ph.d.-program (Aksjon 1) i 2011, ein auke på fire. Med 18 søknader om masterprogram og 13 søknader om ph.d.-program, var veksten innan masterprogramma dette året. Norske institusjonar deltek no i til saman 17 Erasmus Mundus-prosjekt, 16 av dei på masternivå. Europass Europass skal bidra til at kvalifikasjonane, kunnskapane og ferdigheitene dine vert betre forstått i Europa. I 2011 har SIU informert om Europass på fire regionale informasjonsmøte og fleire andre relevante seminar. SIU arrangerte for tredje året på rad eit nasjonalt seminar saman med ANSA, Eures, Euroguidance og Eurodesk: «Jobb og utdanning i Europa: Verktøykasse for rådgivere». Frankrike-programmet Årskurs for lærarar og lærarstudentar ved OFNEC i Caen fekk 31 søknader i 2011; talet har nær dobla seg dei siste to åra. Det er likevel ei utfordring at berre 14 tok imot tilbodet om studieplass. Til intensivkurset i fransk språk kom det 24 søknader. Også her er søknadstalet nær dobla sidan Til gradsstudia ved INSA og UT1 i Toulouse er det stadig ei utfordring å få nok norske søkarar, men i 2011 heldt den gledelege auken i talet på søkarar til økonomi studia frå 2010 fram. For ingeniørstudia gjekk søkartalet noko tilbake. Gjør det! Gjør det!-programmet har som mål å vidareutvikle samarbeid innan fag- og yrkesretta opplæring, fremje mobilitet over landegrensene og styrkje partnarskap mellom bedrifter og opplæringsorganisasjonar i Tyskland og Noreg. Programmet har gode og jamne deltakartal. I 2011 kom det inn totalt 26 søknader om å sende ut i alt 150 elevar og lærlingar. Grundtvig Grundtvig-programmet har som mål å vidareutvikle samarbeidet innan vaksnes læring i Europa. SIU mottok 35 søknader om toårige partnarskap i Dette er på nivå med tidlegare år, men ein sterk auke samanlikna med 2010, då søknadstalet fall svært mykje. Det er også gledeleg å registrere sterkt aukande interesse for individuelle stipend, slik at søknadstala for Grundvig i 2011 var den største sidan oppstarten av LLP i Leonardo da Vinci Partnarskap legg til rette for fagsamarbeid i Europa var fjerde året med denne aktiviteten i Leonardo-programmet, og utviklinga er god med fleire søknader år for år. I 2011 mottok vi 53 søknader, medan vi fekk 20 søknader i oppstartsåret Vidareutviklingsprosjekt skal bidra til å spreie ny metodikk, faginnhald eller bruk av teknologi i fag- og yrkesopplæringa. I 2011 kom det inn elleve søknader og fem prosjekt fekk støtte. Dette er om lag som tidlegare år. Mobilitetsprosjekt er retta mot individuell mobilitet, målet er å auke fagleg kompetanse. I 2011 kom det inn 81 søknader, ein nedgang frå 92 året før. Dette er ei ønska utvikling sidan SIU oppmodar institusjonane til å senda færre, men større søknader for fleire aktivitetar. Talet på deltakarar det blir søkt midlar til, er om lag som før. Nordplus SIU er hovudkoordinator for Nordplus Rammeprogram, ansvarleg for nettstaden hovudadministrator for Nordplus Horisontal og medadministrator for dei andre Nordplusprogramma, noko som inneber deltaking i søknadshandsaming og ansvar for informasjon og rettleiing til søkarar i Noreg. I 2011 blei det totalt levert 633 søknader til alle Nordplus-programma, eit tal som har vore ganske stabilt dei siste tre åra. Fordelinga på dei ulike delprogramma er òg forholdsvis stabil. Nordplus-programma går inn i ein ny fase frå 2012, utan at det betyr store endringar. SIU held fram som hovudkoordinator for Nordplussamarbeidet og som hovudadministrator for Nordplus Horisontal. Pestalozzi Dette er ei ordning i regi av Europarådet som gir lærarar og andre tilsette i skolen tilbod om å delta på kurs i Europa. I 2010 mottok SIU ti søknader frå norske lærarar. Studiebesøksprogrammet Noreg har 37 stipend å dele ut gjennom studiebesøksprogrammet. I 2011 mottok SIU 47 søknader, ein liten nedgang frå året før. Noreg arrangerer kvart år kurs i regi av programmet, og fire søknader til studieåret fekk støtte frå SIU. 4/SIU ÅRSMELDING 2011 SIU ÅRSMELDING 2011/5

4 Nøkkeltal 2011 * i nok Driftsinntekter Driftskostnader Ordinært driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad 214 Resultat av ordinære aktivitetar *) Førebelse tal. Endeleg rekneskap ligg føre innan 15. juli Inntekter og kostnader (i 1000 NOK) Inntekt fra løyvingar Tilskot og overføringar frå andre Andre driftsinntekter Løn og sosiale kostnader Andre driftskostnader Avskrivingar SIU hadde i 2011 eit overforbruk på drifta på 2,6 millionar kroner, mot eit underforbruk på 6,1 millionar kroner i Kort om rekneskapsprinsipp SIU har i 2011/2012 implementert ein ny økonomimodell, og i samband med dette har prinsippet for inntekstføring av løyving, klassifisering av prosjekt i forhold til løyving og bidrag, samt klassifisering av midlar til administrasjon og til skots forvalting blitt endra. Tala som blir presenterte for 2010 i rekne skapet for 2011 er såleis omarbeida for å få tal som er saman liknbare. SIU sitt rekneskap er lagt fram i samsvar med dei statlege rekne skapsstandardane og KD sine retningsliner. SIU er nettobudsjet tert og har unntak frå bruttoprinsippet og kontantprinsippet. Det inneber eit klårt skilje mellom midlar som går til drifta av SIU og midlar som SIU forvaltar til tilskot. Utdrag frå styret sine kommentarar Ekstern finansiering utgjer ein betydelig del av SIU si verksemd med 32 prosent av dei totale driftsinntektene i 2011, medan løyvingsfinansiert verksemd utgjer dei resterande 68 prosentane. Ubrukte midlar knytta til løyvingsfinansiert verksemd utgjer fem millionar kroner per Desse vil i 2012 gå til å fullføre dei oppgavene som SIU har teke på seg, samt å gjennomføre omorganisering av organisasjonen, å oppgradere IKT-platt formen og innføre ny økonomisk styringsmodell. Ikkje-inntektsførte løyvingar og bidrag knytta til den løyvingsfinansierte verksemda utgjer 7,7 millionar per Desse vil gå til å dekke driftskostnader i den vidare forvaltinga av programma i Netto løyvingar frå Kunnskapsdepartementet til drift 41,61 mill. kr på grunnløyvinga 1,25 mill. kr til Nord-Amerika-strategien 7,26 mill. kr til nasjonale ekspertar 1,37 mill. kr til Noregskunnskap 0,3 mill. kr til samarbeid med Frankrike og Tyskland 0,5 mill. kr til etablering og utvikling av internasjonale fellesgrader 0,12 mill. kr til felles mastergradsprogram med Frankrike 1,15 mill.kr til bilateralt samarbeid med strategisk viktige samarbeidsland (India, Kina og Russland) 1,7 mill. kr til IKT-oppgradering Tilskotsforvalting i 2011 Tilskotsforvaltinga var på 271,4 millionar kroner i 2011, ned frå 302,4 millionar kroner i Tilskotsmidlar frå Norad er redu sert fra 164,9 millioner til 130,6, medan midlar frå Europa kommi sjonen har auka frå 87,1 til 93 millionar og frå Kunnskaps departe mentet frå 7,7 til 15,7 millionar kroner. Tilskotsmidlar frå dei øvrige oppdragsgivarane er relativt stabile. 7 % 34 % 4 % 6 % 1 % 48 % Norad Europakommisjonen UD NMR KD Andre Balanse pr.: EIGENDELAR A. Anleggsmidlar I Varige driftsmidlar Lausøyre, inventar, verktøy og liknande Sum varige driftsmidlar Sum anleggsmidlar B. Omløpsmidlar II Fordringar Kundefordringar Andre fordringar Sum fordringar III Kasse og bank Bankinnskot Andre bankinnskot Sum kasse og bank Sum omløpsmidlar Sum eigendelar VERKSEMDSKAPITAL OG GJELD C. Verksemdskapital Sum verksemdskapital 0 0 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktingar Ikkje inntektsført løyving knytta til anleggsmidlar I Sum avsetning for langsiktige forpliktingar II Sum anna langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skuldig skattetrekk Skuldig offentlege avgifter Avsatte feriepengar Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld IV Avrekning med statskassa Avsetning statleg og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjettert) Ikkje inntektsført løyving og bidrag (nettobudsjettert) Sum avrekningar Sum gjeld Sum verksemdskapital og gjeld /SIU ÅRSMELDING 2011 SIU ÅRSMELDING 2011/7

5 SIU rapporterer om internasjonalisering Ei av SIU sine viktigaste oppgåver som kompetansesenter er å utvide og styrkje kunnskapsgrunnlaget for vidare internasjonalisering av norsk utdanning. SIU lanserte i 2011 ein eigen rapportserie. Føremålet med rapportane er å gi styresmakter og sektoren betre føresetnader for å utforme tiltak og strategiar for internasjonalisering. I 2011 publiserte SIU fem rapportar. Nedanfor presenterer vi hovudfunn frå desse. Mobilitetsrapporten Heile 1530 norske studentar tok Erasmus-opphald i Europa studieåret Det er ein auke på 13 prosent frå føregående år, og ny toppnotering. Storbritannia er det viktigaste mottakarlandet, følgt av Tyskland, Frankrike, Danmark og Spania. Målt i forhold til studenttalet, er det landets kunsthøgskoler som markerer seg, samt NHH. Studentutveksling har i mange år vore eit svært viktig satsingsområde for NHH. Næringslivet etterspør kandidatar med internasjonal erfaring. Språkkunnskapar og utdanningsopphald i utlandet er viktig, seier John A. Andersen, leiar for Internasjonalt kontor ved NHH. På SIU har vi i fleire år jobba målbevisst med å informere om mogelegheitene innafor Erasmus. Det høge talet utreisande kan være eit resultat av denne innsatsen. Samstundes ser vi at mange norske institusjonar jobbar godt og målbevisst for å auke utvekslinga, og at dette arbeidet no ber frukter, seier Vidar Pedersen, leiar av Avdeling for høgare utdanning ved SIU. Fellesgrader Regjeringa oppmodar norske institusjonar til å satse på internasjonale fellesgrader. Ferske midlar er utlyst. Norske erfaringar med gradssamarbeid er positive, men sprikande. Internasjonale studieprogram rekrutterer ofte fagleg sterke studentar frå utlandet, noko som heng saman med profilane til programma. Rekruttering av heimlege studentar er generelt svært begrensa, viser SIU-rapporten om fellesgrader. Skal slike studieprogram vere levedyktige, må dei bli attraktive også for heimlege studentar og andre studentar uten særskilde stipend. Derfor blir det svært viktig å leggje vekt på den meirverdien studentar og institusjonar oppnår gjennom slike ordningar, sier Arne Haugen, seniorrådgjevar på SIU og forfattar av rapporten. Haugen understrekar at det er viktig å vektlegge komplementær kompetanse når ein skal utvikle og promotere gradssamarbeid. Den primære meirverdien er at studentane får eit internasjonalt perspektiv, slik NTNU- prorektor Berit Kjeldstad ser det. Studentane reiser ut, opplever ein annan lærestad og korleis andre jobbar med faget. Dessutan er vi på jakt etter utfyllande effektar. Vi samarbeider gjerne med lærestader som er gode på noko vi ikkje er så gode på. Slik kan verdifull læring oppstå. På dette punktet kan vi utvilsamt bli meir strategiske, seier Kjeldstad. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligg saman med Universitetet i Bergen på norsktoppen når det gjeld internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram, viser rapporten. Internasjonalisering for vidarekomne Internasjonalisering er ressurskrevjande, men gir stort læringsutbytte for både lærarar og elevar i den vidaregåande skolen, viser SIU-rapporten Internasjonalisering i videregående opplæring. Heile 84 prosent av skolane meiner at deltaking i internasjonalt arbeid styrkjer lærarkompetansen. Over 80 prosent meiner også at det gir lærarane større fagleg repertoar og styrkjer motivasjonen deira. Læringsutbyttet hos elevane er enda høgare. Internasjonalisering styrkjer motivasjonen hos eleven, meiner 90 prosent av skolane. Det styrkjer eleven si læring (86 prosent), og det styrkjer det sosiale miljøet elevane i mellom (80 prosent). Nokre skolar er aktive i internasjonalt arbeid, andre ikkje. Kva er suksesskriteria? Rapporten skil mellom fire typar forankring: lærar forankring, brei forankring, leiarforankring og svak forankring. Størst deltaking ser ein i skolar der internasjonaliseringsarbeidet er breidt forankra eller lærarforankra. Utan drahjelp frå skoleleiinga og fylke er det vanskeleg å få til godt arbeid. Dette er eit eintydig funn. Når leiarnivåa tar inn over seg at internasjonalisering er viktig, vert det òg skapt grobunn for mykje godt arbeid på skolenivå, seier Erik Sandvik, seniorråd-gjevar i Kunnskapsdepartementet. Utdanningssamarbeid med Kina Norske styremakter ønskjer meir utdanningssamarbeid med Kina. SIU har derfor utarbeida ein rapport for dei som vil bli betre kjende med det det kinesiske utdanningssystemet. Rapportforfattar Yuzhuo Cai meiner at kinesiske institusjonar blir meir og meir selektive på kva utanlandske institusjonar dei ønskjer å samarbeida med. Han Cai trur norske akademikarar som ønskjer samarbeid med kinesiske partnarar kan gjere lurt i å starte på individuelt nivå. Det tek tid å byggje opp ein relasjon. Ein må hugse at dei beste kinesiske universiteta årleg får hundrevis av invitasjonar til samarbeid frå utlandet. Akademisk samarbeid på individnivå er meir påliteleg enn ei delegasjonsreise for å handhelse på universi tetsleiinga. Ph.d. og internasjonalisering Forskarutdanninga bør være internasjonal, herskar det brei semje om. Auka internasjonal mobilitet hos norske ph.d.-kandidatar har vore eit politisk mål i Noreg sidan 1990-talet. Likevel ser det ut til at mobiliteten hos denne gruppa går ned. Medan gjennomsnittet på landsbasis ligg rundt 45 prosent, reiser over 60 prosent av doktorgradsstudentane ved Universitetet i Stavanger (UiS) på et utanlandsopphald i studietida. Dette heng saman med ei målretta satsing på internasjonalisering over tid. I 2004 blei retten til utanlandsopphold forskriftsfesta ved UiS. I ph.d.-forskrifta vår står det at doktorgradsstudenten normalt skal oppholde seg minst tre månader ved ein anerkjent utanlandsk lærestad, seier rektor Marit Boyesen. UiS har òg sett av rundt ein million kroner i året til mobilitetsstipend. Dette gjer det nok lettare for studentane å reise, meiner Boyesen. For mange er utanlandsopphaldet ein essensiell del av forskerutdanninga. Her får dei jobbe og publisere saman med forskarar i eit internasjonalt miljø. Det er lærdom for livet, både fagleg, sosialt og språkleg. Internasjonalisering styrkjer både elevane si læring og det sosiale miljøet, viser SIU-rapporten Internasjonalisering i videregående opplæring. Biletet er frå Bjørgvin vidaregåande skole i Bergen, som både mottok frå og sende ut elevar til Spania i 2011, gjennom ordninga Comenius elevutveksling. Her er Marta Prego Nieto og Luciá Cegarra Cuquerella (sitjande) saman med norske klassekameratar. (Foto: Paul Sigve Amundsen). 8/SIU ÅRSMELDING 2011 SIU ÅRSMELDING 2011/9

6 Profilering av Noreg som studieog samarbeidsland SIU jobbar saman med institusjonane og rådgivande faggruppe for profilering av Noreg som studie- og samarbeidsland for å synleggjere Norge internasjonalt. Målsetjinga er å skape eit positivt omdømme for norsk utdanning, og heve kvaliteten i norsk UHsektor. I 2011 fekk SIU i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å lage eit forslag til ein nasjonal strategi for korleis norske høgare utdanningsinstitusjonar kan vere attraktive samarbeidspartnarar for utanlandske institusjonar. Strategiarbeidet blei forankra i sektoren, mellom anna gjennom innspel frå institusjonane og eit seminar der strategisk arbeid med omdømme i utlandet var tema. Strategien blir ferdigstilt i 2012 Nettstaden studyinnorway.no er framleis vår mest brukte informasjons kanal. Veksten har vore kontinuerleg og markant sidan lanseringa for over seks år sidan. I 2011 vitja brukarar portalen. Ein aukande del av trafikken kjem frå Study in Norway si Facebook-side, som har 4200 brukarar og høg aktivitet. Mange nyttar her høvet til å få svar på praktiske spørsmål om studier i Noreg. SIU sitt profileringsarbeid går føre seg i samsvar med strategiske prioriteringar av geografiske område og fagområde som er viktige for Noreg. Desse prioriteringane ligg til grunn for deltaking på ulike internasjonale messer og konferansar, og produksjonen av informasjonsmateriale. I 2011 koordinerte SIU deltaking på student - messe i Berlin og på to institusjonsmesser: NAFSA i Vancouver og EAIE i København. SIU gjennomførte også for andre gong ei omdømmeundersøking blant internasjonale studentar i Noreg. Informasjon og kommunikasjon Mykje av informasjonsarbeidet til SIU er knytta til programdrifta. Godt informasjonsarbeid er naudsynt for at SIU skal oppnå aktivitet og brei deltaking i programma som vi forvaltar. Samstundes legg oppdragsgivarane våre vekt på god resultatformidling frå program drifta. I informasjonsarbeidet legg SIU stor vekt på tydeleg målgruppeorientering, klare bodskapar og god samanheng mellom dei ulike informasjonstiltaka. Web er SIU sin viktigaste kommunikasjonskanal. I slutten av 2010 lanserte SIU nye målgruppeorienterte nettsider ( I 2011 har det vore gjort eit arbeid med å utvikle informasjon om internasjonalisering av grunnopplæringa på siu.no, i tråd med SIU sitt utvida mandat. SIU har i 2011 jobba vidare med informasjon på Facebook og Twitter. Studentportalen skal ivareta informasjon om utenlandsstudier overfor elevar og studentar. Ein Facebookprofil med samme navn og føremål er oppretta. I 2011 har SIU arbeidd med å gjere nettstaden meir kjent, for å auke bruken. SIU har også i 2011 utgitt fire magasin. Global Knowledge, Itinera, Europavegen og Eurotrigger vender seg til ulike målgrupper og bidreg på ulike måter til å motivere til internasjonalisering, vise gode resultat, og til å reflektere over internasjonalisering og kvalitet i utdanning og forsking. Kompetansebygging SIU skal vere eit kompetansesenter for internasjonalisering av utdanning på alle nivå, og skal gje råd og yte service for norske styresmakter og utdanningssektoren på alle nivå. Kompetansesenter rolla femner om heile verksemda ved SIU, både admi nistrasjon, programforvaltning, kommunikasjon og profilering, og utgreiing og analyse. Evalueringa av SIU i 2010 tilrår at denne rolla blir utvikla vidare og styrka. Dette gjeld både relevansen i kunnskaps grunnlaget for SIU som kompetansesenter, og ei målretta formidling av dette. Det er viktig at desse kjernepunkta blir utvikla i dialog med utdanningssektoren og styresmaktene. Sam stundes er det eit mål å betre samhandlinga internt i organisasjonen. I 2011 har dette vore styrande for mykje av arbeidet ved SIU, mellom anna førebuingane til ny strategi for Rådgjeving, utgreiing og service Arbeidet med utgreiing og analyse er ein viktig føresetnad for å utvikle og styrkje kunnskapsgrunnlaget for SIU som kompe tansesenter. I 2011 er det er levert ei rekkje rapportar og innspel basert på spørjeundersøkingar, utgreiingar og analysar, enten tinga av Kunnskapsdepartementet eller utført på eige initiativ. Føremålet med alle er at dei skal bidra til å gi styresmaktene best mogleg grunnlag for utforming av politikk og verkemiddel knytt til internasjonalisering av utdanning. St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning er eit viktig utgangspunkt for verksemda ved SIU. SIU har lansert ein eigen rapportserie som speglar mangfaldet i utgreiingsarbeidet. I 2011 vart det publisert fire rapportar om tema innafor både grunnopplæringa og høgre utdanning: internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram ved dei norske lære - stadene, mobilitet blant norske ph.d.-kandidatar og utviklingstrekk i kinesisk høgare utdanning. Innan grunn opp læring er det laga ein rapport om internasjonalisering i vidare gåande skole og opplæring. I tillegg kom den årlege mobilitets rapporten ut for femte gong med statistikk og analysar av trendar, og ein årleg rapport bestilt av Kunnskaps departementet om tilstanden for inter nasjonalisering ved dei høgare utdannings institusjonane. SIUs tre v ar Visjon SIU gjer Utdannings-Noreg internasjonalt. Verksemdsidé SIU skal vere Noregs kompetansesenter for internasjonalisering og skal gjennom sine aktivitetar medverke til kvalitetsheving av utdanning og forsking. Verdiar Kunnskapsrik Handlekraftig Hjelpsam Engasjert Mangfaldig Organisasjon Hausten 2011 starta arbeidet med ny organisering, som blei sett i verk 20. februar Talet på fast tilsette var 67 ved utgangen av 2011, og talet på vikarar og prosjekttilsette har auka i løpet av året. Kompetansetiltak er svært viktig i ei kompetanseintensiv verksemd som SIU, både for å rekruttere og for å halde på dyktige medarbeidarar. I 2011 har SIU dekka utgifter til tilsette som har teke etter- og videreutdanning. SIU er IA-bedrift og tilsette som kunne valt AFP er fortsatt i arbeid, slik at målet om å auke den gjennomsnittlege avgangsalderen er nådd. Arbeidet for å redusere sjukefråver er prioirtert etter tilslutning til avtalen om inkluderande arbeidsliv, men har ikkje har fått effekt. Hausten 2009 blei SIU sertifisert etter ISO 9001: 2008-standarden. Arbeidet med kontinuerleg betring har halde fram i 2011 mellom anna med kvalitetsrevisjonar og utvikling av rutinar og handbøker. Risikostyring er innarbeidd i alle arbeidsprosessar. Helse, miljø og tryggleik er viktig i kvalitetsarbeidet vårt og ein prioritert del av alle aktivitetar. SIU har inngått avtale om bedriftshelseteneste med Hjelp24, som støttar opp om god kvalitet i HMSarbeidet. 10/SIU ÅRSMELDING 2011 SIU ÅRSMELDING 2011/11

7 B returadresse: SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING TLF: FAKS: E-POST: ADRESSE: POSTBOKS 1093, 5811 BERGEN BESØKSADRESSE: Vaskerelven 39, 5014 Bergen