Private tjenestepensjoner før og etter pensjonsreformen

Transkript

1 Private tjenestepensjoner før og etter pensjonsreformen Presentasjon på Formidlingsseminar for evalueringen av pensjonsreformen 5. oktober 2015 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

2 Faktorer som påvirker TP i privat sektor Økte kostnader ved YP for foretakene ved lavere rente Usikkerhet ved YP for foretakene ved varierende rente Økte kostnader ved YP for foretakene ved økt levealder Fra pensjonsreformen: Redusert dekning/høyere kostnader for høytlønte (over 7.1G), slår inn fra 1954-kohortene Flere fortsetter å jobbe etter 62 blant dem med AFP Frisch Centre

3 Datagrunnlag Registerdata om personers arbeidsmarkedsatferd Data fra Fellesordningen for AFP Regnskapsdata for foretak Frisch Centre

4 Framgangsmåte Ser på privat sektor, klassifiserer foretak etter om de har AFP, og etter tjenestepensjon: ytelsesbasert eller innskuddsbasert Måling av pensjonskostnader og andre foretaksvariable: antall ansatte, alder, utdanning Ser på utviklingen Frisch Centre

5 Ansatte Antall ansatte År I foretak med YP I foretak uten TP I foretak med IP Frisch Centre

6 Kostnad mill kr Pensjonskostnad samlet etter tjenestepensjon År Foretak med ytelsespensjon Foretak med innskuddspensjon Frisch Centre

7 Antall ansatte etter TP i foretak med privat AFP Ansatte År Antall ansatte etter TP i foretak uten AFP Ansatte År I foretak med YP I foretak uten TP I foretak med IP Frisch Centre

8 Oppsummering Økt dekning av tjenestepensjon etter 2006 (OTP) først og fremst ved innskuddpensjon Endringen særlig blant foretak uten AFP Fortsatt nesten like mange ansatte i foretak med ytelsespensjon som i foretak med (kun) innskuddspensjon Klart høyere innskudd i foretak med ytelsespensjon Vanskelig å se noe brudd fra 2011? Frisch Centre

9 Prosjektpresentasjon EvaPen Interactions between national and labour market based pensions in Norway: pension outcomes and policy processes Forskningsrådet Jon M. Hippe, Fafo Oslo 5. 0ktober 2015

10 Tre spørsmål i prosjektet Dokumentere og beregne de pensjonsmessige virkningene av det samlede pensjonsystemet og samspillet mellom folketrygd, AFP og tjenestepensjon Pensjonsivåer Fordeling av samlede pensjonsrettigheter Analysere hvordan endringer I folkettrygden og i de andre elementene av pensjonsystemet påvirker utfomingen av tjenestepensjonene og legger ulike grunnlag for pensjoneringsbeslutninger Modeller for offentlig tjeenstepensjon Dekning av AFP AFP og tilpasning I tjenestepensjonene Innskuddspensjon og risiko Brede ordninger/fellesordninger Analysere hvilken rolle arbeidslivets parter og andre interesenter har hatt I utformingen av pensjonsreformen: Ny folketrygd OTP AFP Tilpasning av private tjenstepensjoner Offentlige tjenestepensjoner. Tove Midtsundstad, Fafo Jon M. Hippe, Fafo Anne Grødem Skjevik, ISF Anniken Haglund, ISF/UiO 2

11 Modul I Pensjonsmarkedet Modul II Pensjonsnivåer i Ft/AFP/Tp Modul II Policy analyse aktører og media ABU og bedriftssurvey Registerdata livsinntekt, tariffdekkede bedrifter og regnskapsdata Medieanalyse Aktørintervjuer Bedriftssurvey Årsskifte 15/16 Datasett ferdig etablert fortsatt formell prosess Datainnsamling pågår 3

12 Status nå Modul 1: Forbereder bedriftssurvey Forbereder analyse av prosesser og tilpasninger av tjenestepensjon som følge av ny AFP på virksomhetsnivå. Også prosjekt for ASD som muliggjør utvidelse av bedriftssurvey Modul 2. sluttfører dataetablering Får kobling til regnskapsdata presise data på tjenestepensjon i hver virksomhet Artikkel om regelverket for tjenestepensjon og norsk arbeidslivsmodell Påbegynt analyse av inn og utgang av AFP Modul 3 Paper om «framing choice in Norwegian mass media» Aktørintervjuer påbegynt 4

13 Før tariffoppgjøret 2016: Adgangen til å opprette (brede) felles tjenestepensjonsordninger Tidsskrift for arbeidsrett Hippe/Steen

14 Historisk perspektiv - tjenestepensjon Embetsmenn og funksjonærer Tjenestepensjoner som foretrukket strategi for fagbevegelsen FTP 1961 Folketrygden 1967 og revidert strategi Annet utvikling i offentlig sektor gradvis utvidelse og avtalefesting utover på 1970-tallet i kommunesektoren AFP i 1988 tariffveien tilbake i pensjonspolitikken i privat sektor 2001 innskuddspensjon. Basis for utvidet dekning av tjenestepensjon OTP. Lov foran avtale! 2014 Nye regler for tjenestepensjon nytt grunnlag for avatleveien? tariffoppgjør og omlegging i fristilte virksomheter 2016 Inn i tariffoppgjøret 2016 Forhandling om offentlig tjenestepensjon 2017 Partsevaluering av AFP 6

15 Ved en skillevei? Presentasjon 7

16 Mot oppgjøret 2016 Brede tjenestepensjonsordninger i privat sektor er et sentralt ønske og i økende grad et tariffkrav for norsk fagbevegelse. Spørsmålet har derfor fått større aktualitet og vil komme til å prege tariffoppgjøret i Fellesforbundet og Norsk Industri i frontfaget - protokoll om å utrede sentrale sider ved tariffavtalefesting og felles ordninger, herunder å vurdere eventuelle lovendringer. Arbeidsgiverforeningen Virke og Handel og Kontor (HK) Arbeidstakersiden ønsker høyere pålagt pensjonssparing og innflytelse over leveransen av pensjonsordningene herunder kapitalforvaltningen Arbeidsgiversiden ønsker å holde pensjon utenfor avtalene «Hovedorganisasjonen Virke har på prinsipielt grunnlag gått mot Handel og Kontors krav av tariffesting av pensjon». 8

17 Protokollen fra frontfaget Fellesforbundet har ved oppgjøret fremmet forslag om å avtalefeste tjenestepensjonsordninger og at det etableres brede ordninger som sikrer pensjonsopptjening ved jobbskifte og likepensjon mellom kvinner og menn. Fellesforbundet har videre hevdet at slike brede ordninger er kostnadseffektive og at lavere forvaltingskostnader og administrative kostnader alternativt kan benyttes til å øke pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Norsk Industri har på prinsipielt grunnlag gått mot Fellesforbundets krav, og mener at dagens pensjonsordninger (folketrygden, OTP og AFP) er en tilfredsstillende pensjonsordning og at bedriftene selv må vurdere behovet, de økonomiske forholdene og øvrige forhold knyttet til ytterligere pensjonsordninger for de ansatte. 9

18 Protokollen fortsatt Fellesforbundet og Norsk Industri er imidlertid enige om følgende: Forholdsmessighetsprinsippet i gjeldende pensjonslovgivning skal videreføres. Det skal legges til grunn at ordningene verken medfører krav om balanseføring eller økte pensjonskostnader for bedriftene. Basert på lov om innskuddspensjon er Fellesforbundet og Norsk Industri enige om at følgende forhold skal utredes: At arbeidstakerne gjennom etablering av ulike ordninger kan få medbestemmelsesrett over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte Konsekvensene for allerede etablerte ordninger Mulighetene for den enkelte arbeidstaker til på individuelt grunnlag å betale inn til egen pensjon Vurdere eventuelle lovendringer

19 Problemstillinger Er det mulig å avtalefeste tjenestepensjon, eventuelt inngå avtaler om fellesordninger uten å bryte med forholdsmessighetsprinsippet? Skaper reguleringen av tjenestepensjon praktisk, og unødvendige hindringer, for å partene i en forhandlingssituasjon? Er det anledning til å lage fellesordninger innenfor regelverket? Hva er det konkrete regelendringsbehovet? Motsetning mellomreguleringsregimet for tjenestepensjon og en norsk arbeidslivsmodell? 11

20 Tariffavtaler og regulering av forholdsmessighet m.m. (alle med i samme virksomhet) Tariffavtalefesting av tjenestepensjon kan håndteres uten å bryte med forholdsmessighetsprinsippet Skjer allerede i enkeltområder og i enkeltforetak Ulike måter å sikre likebehandling på, Bla en AFP-løsning Og, fellesordning kan håndteres innenfor tariffavtalesystemet 12

21 Produktreguleringen: Hva står det om mulige konfliktområder mellom partene? Egentlig ikke om valg av lovgivning, men om enkeltelementer og fordeling av risiko, for eksempel: Forsikringselement alderspensjon eller etterlattepensjon? Likepensjonstillegg spare mer for kvinner? Hvor mye skal man spare i % av lønn? Skal pensjonsbeholdningen reguleres med lønn (G)? Hva skjer med tidligere pensjonsopptjening når man slutter? Hva skjer i utbetalingstiden? En ordning for flere virksomheter fellesordning? Lavere kostnader mer pensjon 13

22 Men, produktregulering er tilpasset arbeidsgivers styringsrett og virksomhetsbaserte ordninger Tre separate lover som detaljregulerer pensjonsproduktet fungerer som ferdige pakker Ytelse Innskudd Hybrid Eksempel: kostnader i tidligere rettigheter (PB vs PKB) eller reguleringsmekanismer Alternativt: en liste eller meny: Forsikret sparing eller ikke? Sparesatser og likepensjonstillegg Regulering av pensjonskapital Hvem betaler kostnadene for tidligere rettigheter Utbetaling opphørende eller livslang 14

23 Reguleringen begrenser partenes avtalefrihet Utformingen av produkt- og virkesomhetsregelverket kan bidra til å skape en situasjon hvor partere må velge mellom pakkeløsninger. Tar man et element følger også en del andre elementer med på kjøpet. Det medfører større avstand mellom partene og potensielt flere konflikter fordi partene ikke står fritt til å kombinere sider ved en pensjonsordning. Det kan argumenterer dermed for at den detaljerte produktlovgivningene burde vært samkjørt, ikke minst ved en sammenslåing av lov om innskuddspensjon og lov om tjenestepensjon for å åpne for en tydeligere oppdeling i enkeltelementer som fritt kan settes sammen. I tillegg bør det vurderes også en oppmykning av enkelte sider ved regelverket først og fremst knyttet til regulering av pensjonsbeholdningen. For eksempel betinget regulering Ideelt sett burde produktregelverket åpnet for større avtalefrihet når det gjelder reguleringsmekanismer, og det er vanskelig å forstå hvorfor reguleringsregimene skal være ulike for innskudd og hybrid.. 15

24 Anledning til å etablere brede ordninger? Inspirert av Sverige og Danmark Kan potensielt ha stor betydning for finans og tjenestepensjonsmarkedet Stor avstand mellom partene 16

25 Hva er brede fellesordninger? Brede ordninger Standardisert produkt Felles leveranse (fellesordning) Ved tariffavtale Fellesordning dekker flere uavhengige foretak Kostnadsfordeler Medlemskap opprettholdes ved jobbskifte Omfordele risiko Kostnader Forenkling Innflytelse Brede ordninger kan sies å være tariffestede fellesordninger

26 Fellesordning på tvers av flere foretak Egne regler om fellesordninger, men da basert på lov om foretakspensjon. Gir adgang til gjennomsnittspremier Ikke regler om fellesordning basert på innskudd eller hybrid Egne regler om felleskasser Kan bygge på innskudd eller hybrid. Men, drives som et sett av parallelle ordninger Dermed må man for eksempel utstede PB/PKB ved skifte mellom virksomheter innen fellesordningen Produktreguleringen begrenser utformingen av fellesordningen feks «betinget regulering» Ikke anledning til å omfordels mellom virksomheter: Likepensjonstillegg Regulering/Reguleringsfond 18

27 Regelverket for fellesordninger Vi har drøftet om regelverket kan være til hinder for etablering av reelle felles ordninger forstått som at flere uavhengige foretak kan ha en felles ordning der det ikke utstedes pensjonsbevis eller pensjonskapitalbevis ved jobbskifte innen fellesordning og der det er adgang til å fordele risiko mellom foretakene Det er ikke mulig etter vår vurdering. I dag er man henvist til å lage tilnærmede fellesordninger hvor de ulike foretakenes pensjonsordninger forvaltes i parallell. Det vil typisk være tilfelle i en fellespensjonskasse etter dagens lovverk. Dette var også lovgivers hensikt med regelverket for fellespensjonskasse. Partene i arbeidslivet, eller andre, som vil presse på for lovendringer må dermed overbevise om det prinsipielle behovet for en slik ny regulering og de potensielle gevinstene ved fellesordninger. 19

28 Samlet: Lovmessig endringsbehov Samkjøre produktlovgivningen - en felles lov? Større grad av valgfri tilpasning innenfor produktlovgivningen reguleringsmekanismer Utvidet regulering av fellesordning (både produkt og virksomhetslovgivning) Pensjonsbevis/PKB ved flytting innen ordningen Felles kapitalforvaltning Fordeling av risikoelementer likepensjonstillegg m.m. Konklusjon: Ideelt sett burde produktregelverket åpnet for større avtalefrihet. Det er vanskelig å forstå hvorfor reguleringsregimene skal være ulike for innskudd og hybrid. Reguleringen begrenser klart partenes avtalefrihet. 20

29 Nordisk arbeidslivsmodell Sterke parter Høye avtalekning Koordinert lønnsdannelse frontfagslignende mekanismer Trepartssamarbeidet Samspill i regulering mellom lov og avtale Tariffavtale som implementeringsmekanisme Vekt på avtalefrihet særlig sterkt i Danmark og Sverige. Søren Kaj Andersen m. fl (2014): «Kollektive avtaler kontra lovgivning er et av de grunnleggende forhold som adskiller de nordiske land fra mange andre land i Europa er de kollektive avtalers dominerende rolle i arbeidsmarkedsreguleringen. 21

30 Pensjonsregulering og norsk arbeidslivstradisjon I et videre arbeidslivsperspektiv kan reguleringen av tjenestepensjoner sies å stå i motstrid til en nordisk arbeidslivstradisjon med stor vekt på regulering gjennom tariffavtaler og høy avtalefrihet for partene. Selv om dette perspektivet passer bedre på Danmark enn på Norge viser det likevel hvordan den større underliggende debatten her er knyttet til sentrale spørsmål som «kollektive avtaler kontra lovgivning» og partsforholdenes betydning og utvikling i norsk arbeidsliv. Det synes uansett klart at reguleringen av tjenestepensjoner i privat sektor i Norge er årsaken til og kan bidra til en ytterligere særstilling når det gjelder hvordan tjenestepensjoner er organisert i et nordisk perspektiv. 22

31 Pensjonsreformens effekt på offentlige finanser: Mikro-makrobaserte anslag Dennis Fredriksen, Erling Holmøy, Nils Martin Stølen og Birger Strøm, Statistisk sentralbyrå, Forskningsavdelingen EVAPEN NFR 5. oktober 2015

32 Reformens mål Styrke offentlige finanser på lang sikt I hovedsak ved å stimulere til økt arbeidsinnsats og pensjonsopptjening, Fremfor kutt i faktiske alderspensjonsytelser Bevare mye av fordelingsegenskapene 2

33 Vurderingsmetode Sammenligning av offentlige inntekter og utgifter i modellbaserte fremskrivninger til 2060 Nytt pensjonssystem Kontrafaktisk bane med tidligere system Kombinere detaljert mikrosimulering (MOSART) med CGEmakromodell (DEMEC) av viktige likevektseffekter Mikrosimulering Eksakt beskrivelse av regelverk og befolkningsheterogenitet => nøyaktige beregninger av off. pensjonsutgifter, gitt forutsetninger om sysselsetting og inntektshistorier CGE-makromodell Konsistent og uttømmende beregning av alle offentlige inntekter og utgifter Fanger opp at de fleste skattegrunnlag øker med sysselsettingen 3

34 Konklusjon: Målene vil nås Sterke effekter på lang sikt. 2060: Udekket inndekning faller fra 8,7 % av BNP-FN uten reform til 2,8 % med reform Primære offentlige inntekter +8,1 % Primære offentlige utgifter -3,5 % Offentlige utgifter til alderspensjon -20,5 % Sysselsetting +7,1 % Utsatt avgang er hovedårsak => Færre alderspensjonster og flere yrkesaktive 4

35 Nøkkelelementer i reformen (I) Trygdebudsjett fortsatt integrert i statsbudsjettet Løpende finansiering (pay-as-you-go) Fortsatt minimums- og inntektsavhengig ytelse Rettigheter indekseres med lønnsvekst, ytelse med lønnsvekst 0,75 % Fleksibelt valg av avgang år og heving av alderspensjon, hvis nok opptjening Avgang og uttak er separate beslutninger Arbeid kan kombineres med uttak uten tap av pensjon 5

36 Nøkkelelementer i reformen (II) Mer aktuarisk system stimulerer arbeidstilbudet Sterkere sammenheng mellom inntekt og pensjon => mindre skatt, mer tvungen sparing Delingstall: Årlig ytelse avhenger av levealder og når man starter uttak av pensjon Lavere ytelse som følge av økt levealder kan motvirkes ved å utsette avgang, og jobbe mer som yrkesaktiv 6

37 Uførepensjon Ca. 11 % av alle år, og ca. 40 % av 66- åringer uføretrygdet Nye regler for uføretrygd fra % av «sluttlønn» Beskattes som lønn Uføretrygdede overføres til alderspensjon ved 67 år. Tidspunktet kan ikke påvirkes når levealder øker Halvveis skjermet hittil 7

38 Offentlig tjenestepensjon bare delvis tilpasset reformprinsippene Gjelder ca. 30 % av de yrkesaktive Tidligere regler videreføres, men Levealdersjustering, men garantert minimum 66 % av sluttlønn tom 58-kohort Ytelsesregulering = lønnsvekst 0,75 %poeng Gammel AFP for åringer: Avgang før 67 år reduserer ikke årlig ytelse fra 67 år 66% av sluttlønn (opp til 12G) for personer født i 1958 eller tidligere, etter 30 års opptjening, hvis pensjonering ved 67 år Ytelse til åringer avkortes mot lønn Mulig å kompensere ytelse for levealdersjustering ved å jobbe etter 67 år Svake insentiver for offentlig ansatte til å utsette avgangen, også etter 67 år 8

39 Modellbasert analyse Befolkningsutvikling (MMMM) pluss sensitivitet mhp levealder Direkte effekter på pensjoner og sysselsetting vha MOSART Eksakt regelverk i begge systemer Relevant befolkningsheterogenitet Inntektshistorier Endringer i arbeidstilbud beregnes vha av modellen CGE-makromodell Liten åpen økonomi med full ressursutnyttelse Beregner alle skatteinntekter og offentlige utgifter Unntatt pensjoner som tas fra MOSART 9

40 Yrkesaktives arbeidstilbud øker Fra besteårsregel til alleårsregel styrker sammenhengen mellom arbeid og pensjon Reduserer opplevd marginal skattesats tilsvarende 5 %poeng (MOSART) Øker yrkesaktives arbeidstilbud med 2,5 % (intensiv margin) 10

41 Avgangsalder AFP endret fra subsidiert fritid for åringer til nøytralt tillegg => avgang dyrere og utsettes 30 % offentlig ansatte reagerer ikke 30 % utsetter avgang med 1,2 år Tidlig avgang ikke lenger mulig hvis ikke nok opptjening Men 40% kan nå gå av fra 62 år => går av 0,3 år tidligere Umiddelbar nettoeffekt = 0,3*0 + 0,3*1,2 + 0,4*(-0,3) = 0,24 år Økende levealder og delingstall forsterker økningen Tidligere: 0 levealdersjustering 20 % jobber så lenge de kan => avgangsalder øker like mye som levealderen 30 % offentlig ansatte reagerer ikke 50% nøytraliserer ytelseskutt => 2/3 år utsatt avgang per år økt levealder Nettoeffekt per år økt gjenst. levealder = 0,5*2/3 + 0,2*1 + 0,3*0 = 0.53 år Økende totaleffekt over tid. 7,1 % flere timeverk I

42 Inndekningsbehov i % av BNP-FN Old system New system Problem: Systematisk raskere vekst i utgifter enn skattebaser fra rundt 2025 Reformen reduserer problemet mye Lavere vekst i ubalansen Ubalansen i 2060 ned fra 8,7 til 2,9 % av BNP-FN 12

43 Offentlige finanser, %-avvik fra bane med gammelt system Primary revenues Primary expenditures Cash transfers to households Public pension expenditures Off. pensjonsutgifter mye ned på lang sikt 20,5 % i 2060 Utsatt avgang => færre pensjonister Flere yrkesaktive Økt sysselsetting øker alle skattebaser i Fastlands-Norge + 8,1 % i 2060 Noe høyere utgifter til uføretrygd og arbeidsrelaterte ytelser 13

44 Levealder og inndekningsbehov: Abs. forskjeller mellom effekter i % av BNP-FN High -8 Medium Low -10 Gammelt system svært følsomt Nytt system nøytraliserer det meste av levealdersvariasjon Levealdersøkning Middels: M = 6,9 år, K = 5,6 Lav: M = 0,2 år, K = 1,8 Høy: M = 11,5 år, K 10,2 Reformeffekt på inndekningsbehov i % av BNP- FN i 2060 Middels: 5,9 %poeng Lav: 3,1 %poeng Høy: 8,8 %poeng 14

45 Sysselsettingseffekt og inndekningsbehov: Abs. forskjeller mellom effekter i % av BNP-FN No delay Max delay Medium delay effekter Hovedalternativ Sysselsetting: + 7,1% Innd.behov i % av BNP-FN: -5,9% Ingen utsettelse av avgang Sysselsetting: - 0,6% Innd.behov i % av BNP-FN: -2,7% «Max» utsettelse av avgang Som i hovedalt., men også uførhet utsettes Sysselsetting: + 11,1% Innd.behov i % av BNP-FN: -7,9% 15

46 Konklusjon: Målene vil nås 2060: Udekket inndekning i % av BNP-FN faller fra 8,7% uten reform til 2,8 % med reform Primære offentlige inntekter +8,1 % Primære offentlige utgifter -3,5 % Offentlige utgifter til alderspensjon -20,5 % Sysselsetting +7,1 % Utsatt avgang er hovedårsak => Færre alderspensjonster og flere yrkesaktive Effektene sterkere desto sterkere økning i Levealder Arbeidstilbud, gitt at eldre får jobb Effektene robuste overfor Uttaksatferd Skjerming av tidligere uføre mot levaldersjustering 16

47

48 0 Pension reform and labor supply: Flexibility vs. Prescription 0 Erik Hernæs, Simen Markussen, John Piggott og Knut Røed 0 IZA DP RR Journal of Public Economics

49 0 Økende levealder økte pensjonskostnader 0 Ønske om økt arbeidstilbud 0 Felles utfordring for mange land

50 0 Hevet pensjonsalder? 0 Kutt i årlige utbetalinger? 0 La folk velge selv

51 0 Den norske pensjonsreformen gir mulighet til å isolere effektene av flere ulike typer tiltak/reformer 0 Forsterkede arbeidsinsentiver uendret pensjonsalder 0 Uendrede arbeidsinsentiver redusert pensjonsalder 0 Hevet pensjonsalder og forsterkede arbeidsinsentiver 0 Ingen eller svært små endringer 0 Viktig å lære om hvordan disse grepene virker hver for seg også for andre

52 Tilstrekkelig pensjonsopptjening til uttak ved alder 62 Offentlig sektor Gruppe 1: 28% Ingen endringer* Ikke tilstrekkelig pensjonsopptjening til uttak ved alder 62 Gruppe 4: 12% Ingen endringer* Privat sektor med AFP Gruppe 2: 23% Mer insentiver Privat sektor uten AFP Gruppe 3: 23% Redusert pensjonsalder Gruppe 5: 3% Mer insentiver Økt pensjonsalder Gruppe 6: 11% Ingen endringer

53 0 Følger alle som ved alder 60 (58) er sysselsatt, ikke mottar uførepensjon og har en arbeidsgiver 0 Studerer arbeidstilbud ved alder 63 og 64 0 Sammenligner kohortene født i med dem født i

54 Group Group Group Group Group Group Pre reform 95% CI. Post reform 95% CI.

55 Fraction employed Group 2 Group 3 Group Fraction retired Group 2 Group 3 Group Fraction retired with disability pension Group Group Group

56 0 Beregner netto timelønn ved alder 63/64 0 Lønns- og timenivået ved alder 60 0 Etter skatt 0 Fratrukket pensjonsavkorting 0 Undervurderer trolig arbeidsinsentivet noe fordi det er en «opsjonsverdi» av å fortsette å jobbe 0 Mer ved alder 63 enn alder 64

57 0 Elastisitet: % endring i utfall / % endring i insentiv 0 Gir ikke mening når utfallet kan være 0 0 Enhver økning er uendelig mange prosent stor 0 Beregner i stedet en aggregert «elastisitet» 0 % Endring i gjennomsnittlig utfall/ % Endring i gjennomsnittlig insentiv 0 Konfidensintervall gjennom bootstrap (repeterte trekninger)

58 Effekt av 1$ økning i nettolønn Aggregert elastisitet Alder 63 Alder 64 Alder 63 Alder 64 Arbeidstimer, uke 0,396*** 0,455*** 0,312*** 0,471*** Jobbe «som før» > 80% av alder 60 0,973*** 0,992*** 0,423*** 0,594*** Jobbe «redusert» -0,293*** 0,206*** -0,159*** 0,141*** Pensjonert uten uføretrygd Pensjonert med uføretrygd -0,665*** -1,192*** -0,662*** -0,616*** -0,015-0,006-0,111-0,029

59 Marginal effects % change in net-of-tax hourly wage Implied elasticity % change in net-of-tax hourly wage

60 Alder63 Alder 64 Arbeidstimer, uke -0,901*** -0,617*** Jobbe «som før» -3,149*** -2,679*** Jobbe «redusert» 2,354*** 2,448*** Pensjonert, uten uføretrygd Pensjonert, med uføretrygd 0,976*** 0,899*** -0,180-0,668*

61 (Gruppe 2: Privat sektor med AFP) 0 AFP var en netto-overføring på om lag $142 per mottaker 0 Men, alle brukte ikke muligheten, snittkostnad $78 for alle som kunne tatt den ut (netto) 0 Nye AFP-tillegget gis til alle, og er livsvarig, men beløpet er mindre 0 Kostnaden er likevel større, ca: $103 for forventet levealder 0 Reformen ble altså «smurt» med $25 per sysselsatt

62 0 Benytter estimater for økt arbeidstilbud ved alder 63 og 64 0 For alder 65 og 66 vi benytter effekter for alder 64 0 Forenklet skatteberegning 0 Økte skatteinntekter: $34 altså mer enn kostnadsøkningen!

63 Arbeidstilbud etter pensjonsreformen Alder 63, andel av timer ved alder % 20-40% 40-60% 60-80% 80-99% 100 %

64 Gammel AFP % 20-40% 40-60% 60-80% 80-99% 100 %

65 Gammel AFP Ny AFP % 20-40% 40-60% 60-80% 80-99% 100 %

66 Gammel AFP Ny AFP Skatt % 20-40% 40-60% 60-80% 80-99% 100 %

67 0 Betydelig arbeidskraftsrespons på insentiver 0 Ubetydelig arbeidskraftsrespons på «likviditet» 0 I stor grad et skift fra null til full jobb 0 Betydelig omfordeling fra dem som ikke jobber til dem som jobber 0 Lite betydning for uføretrygd

68 Insentivstruktur og fordelingsvirkninger i i et kjønnsperspektiv Axel West Pedersen Oslo, 5. oktober 2015

69 «Between equality and efficiency» Samarbeid mellom: -Institutt for samfunnsforskning -Statistisk sentralbyrå

70 Overordnet tematikk - Spenningen mellom fordelingshensyn og insentiver - Sosioøkonomiske grupper og kjønn 3

71 Tre moduler - Modul A: Insentivstruktur og arbeidstilbudseffekter av det nye opptjeningssystemet - Modul B: Fordeling av pensjonsytelser og omfordelingsvirkninger i et livsløpsperspektiv - Modul C: Oppfatninger om og tilpasninger til det reformerte systemet i et kjønns- og familieperspektiv 4

72 Hva er et kvinnevennlig pensjonssystem? To alternative perspektiver: Pensjonssystemet bør - Gi likhet i resultat på tross av forskjeller i arbeidsmarkedsdeltakelse, lønn og innsats i uformelt omsorgsarbeid - Stimulere til likedeling av arbeidsmarkedsdeltakelse, lik lønn og lik deltakelse i uformelt omsorgsarbeid 5

73 Hva er det med kvinner og pensjon? - Mer deltid og kortere yrkeskarrierer (større innsats i uformelt omsorgsarbeid) - Lavere lønn (diskriminering?) - Høyere forbruk av helserelaterte trygdeytelser - Høyere forventet levealder - Flere år som enslig pensjonist (gift/samboende med eldre partner) 6

74 Antall personer Å være etterlatt alderspensjonist en kvinnerisiko Antall etterlatte alderspensjonister Menn Kvinner Kilde: MOSART År 7

75 Kvinnevennlige komponenter i pensjonssystemet (større resultatlikhet) - Opptjeningstaket ved 7,1 G - Opptjening på grunnlag for trygdeinntekt - Omsorgspoeng - Arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller - Garantipensjon - Høyere garantipensjon for enslige pensjonister - Progressiv beskatning av pensjonsinntekt - Livslange ytelser og kjønnsnøytralt delingstall 8

76 Virkninger av det nye opptjeningssystemet for fordelingen mellom kvinner og menn Elin Halvorsen (SSB) Axel West Pedersen (ISF) 9

77 Problemstilling Hvordan påvirker de ulike komponentene i det nye opptjeningssystemet fordelingen av pensjonsytelser mellom menn og kvinner? Data: MOSART-modellen 10

78 Ramme for analysen årgangen - Alle tar ut pensjon og slutter å jobbe ved fylte 67 år - Ingen økning i arbeidsmarkedsdeltakelse og arbeidstid som følge av reformen Poeng: rendyrke effekten av de ulike komponenter i selve opptjeningssystemet 11

79 Hva betyr de ulike komponentene for fordelingen? - Opptjeningstaket ved 7,1 G - Opptjening på grunnlag for trygdeinntekt - Omsorgspoengene - Arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller - Garantipensjon (som til gifte og samboende) - Høyere garantipensjon til enslige - Progressiv beskatning av pensjonsinntekt - Livslange ytelser og kjønnsnøytralt delingstall 12

80 Hva betyr de ulike komponentene for fordelingen? - Opptjeningstaket ved 7,1 G - Opptjening på grunnlag for trygdeinntekt - Omsorgspoengene - Arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller - Garantipensjon (som til gifte og samboende) - Høyere garantipensjon til enslige pensjonister - Progressiv beskatning av pensjonsinntekt - Livslange ytelser og kjønnsnøytralt delingstall 13

81 Trinnvis analyse Pensjon opptjent på lønn og trygdeinntekt +Omsorgspoeng +Arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller +Garantipensjon (som til gifte og samboende) +Høyere garantipensjon til enslige -Progressiv beskatning av pensjonsinntekt 14

82 På hvert trinn: Hva skjer med - Kvinners pensjon i prosent av menns - Overrepresentasjonen av kvinner nederst i fordelingen - Ulikheten i fordelingen av pensjonsinntekt 15

83 Tre utfall - Pensjon ved 68 års alder - Gjennomsnittlig årlig pensjon over hele pensjoneringsfasen - Summen av pensjonsytelser over hele pensjoneringsfasen 16

84 Tre inntektsbegrep - Individuell pensjonsinntekt - Husholdsinntekt per forbruksenhet - Individinntekt justert for stordriftsfordeler 17

85 Forventet resultat: Betydelige bidrag til (kjønns-)likhet fra - Omsorgspoeng - Arv av pensjonsrettigheter - Garantipensjonen 18

86 Kroner, 2010 grunnbeløp Gjennomsnittlig alderspensjon enker Med arv Uten arv År 19

87 Kroner, 2010 grunnbeløp Gjennomsnittlig alderspensjon, enkemenn Med arv Uten arv År 20

88 Betydelige bidrag til (kjønns-)likhet, men - Omsorgspoeng - Arv av pensjonsrettigheter - Garantipensjonen Den dårlige nyhet: Disse tre komponentene svekker insentivene til arbeid spesielt for kvinner 21

89 Omsorgspoeng Garantert opptjening tilsvarende en lønnsinntekt på 4,5G i alle år kvinnen har omsorg for barn opp til 6 år. Fjerner i praksis de pensjonsmessige insentiver til å jobbe for mødre med barn under skolepliktig alder. Pensjonssystemets parallell til kontantstøtten 22

90 Dagens arveregler Den etterlatte pensjonisten - mottar det høyeste av egen opptjent tilleggspensjon og 55% av summen av parets samlede tilleggspensjon - overtar avdødes trygdetid Belønner par med en tradisjonell kjønnsarbeidsdeling. Liten eller ingen arv til likestilte par. 23

91 Garantipensjon og arbeidsinsentiver Pensjonsopptjening i prosent av livslønn Ikke garantipensjonister =18,1% Garantipensjonister = 3,6% Garantipensjonister etter skatt = 2,0% Kilde: Økonomiske analyser 4/2008

92 Simulering av en alternativ opptjeningsmodell - Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller i opptjeningstiden - Arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller erstattes av et flatt tillegg til pensjonen for alle enslige pensjonister - Omsorgspoengene erstattes av et flatt tillegg til pensjonsopptjeningen for foreldre med barn under seks år. 25

93 Takk for oppmerksomheten! 26