KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS

Transkript

1 KOBBEVIK OG FURUHOLMEN OPPDRETT AS Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS (KF) er et selskap etablert i Austevoll som driver oppdrett av matfisk av laks og ørret i Sunnhordaland (Austevoll, Fitjar og Stord) og Nordhordland (Austrheim). Anlegget har også eierinteresser i et settefiskanlegg i Kvam. Det er nå åpnet opp for å kunne søke om vederlagsfrie landbaserte konsesjoner for oppdrett av laksefisk på land, og KF har tilgang på et større arel på Årskog industriområde i Fitjar kommune hvor en ønsker å etablere dette anlegget. I anlegget vil en produsere laksefisk i ulike størrelser, fra postsmolt til slakteklar fisk. Det søkes om en årsproduksjon på tonn fisk i ulike størrelser, tilsvarende rundt 10 millioner individer. Anlegget Anlegget for landbasert oppdrett av laksefisk planlegges etablert på Leirpollneset, Årskog i Fitjar kommune. Anlegget planlegger et sjøvannsinntak i Fitjarvika på rundt 70 meters dyp vel 900 meter vestnordvest for anlegget med god kapasitet for å få en sikker og trygg sjøvannstilførsel. Det rensete avløpsvannet planlegges ført ut på rundt 30 meters dyp ca. 250 meter fra land i Leirpollen, jf. figur 1. KF har tilgang på et rundt 35 da stort areal tilhørende Fitjar mekaniske verksted AS hvor det planlegges et landbasert oppdrettsanlegg. Ved etablering av et anlegg, vil dette bli bygget på ervervet grunn (gnr 69 bnr 35, 61 og 69). Anlegget vil i sin helhet bli bygget med resirkuleringsteknologi, noe som muliggjør behandling og gjenbruk av nesten alt vann og et moderat forbruk av spedevann, betydelig rensing av utslippene og med muligheter for desifinfisering av utslippsvann i forhold til å avgrense potensiell smittefare fra utslippsvannet. Fitjarvika Utslipp Sjøvannsinntak Leirpollen Anlegget Årskog industriområde Figur 1. Planskisse som viser anleggsområdet samt planlagte utslipp og sjøvannsinntak til anlegget for produksjon av laksefisk på Årskog i Fitjar kommune. 1

2 Den sørlige delen av anleggsområdet (vist med lyseblå stiplet linje i figur 2) vil bli liggende innenfor et område som er regulert til næringsvirksomhet i kommuneplanens arealdel for perioden godkjent i Fitjar kommunestyre 19. juni Denne planen bygger på en godkjent reguleringsplan fra 1982 der grensen mellom næringsvirksomhet og hamn omtrent går der som den røde streken vises på figur 2. Den nordlige delen av anlegget vist med blå stiplet linje vil bli liggende innenfor et område som i kommuneplanens arealdel er regulert til havneformål. Figur 2. Det omsøkte anlegget vil bli liggende på gnr 69 bnr 35 og 69 både innenfor et område avsatt til næringsvirksom het og et område som er avsatt til havneformål i kommuneplanen s arealdel for perioden Gnr 69 Bnr 61 Hamn Næringsvirksomhet Gnr 69 Bnr 69 Gnr 69 Bnr 35 Anlegget planlegges bygget som et resirkuleringsanlegg med bruk av UV behandlet sjøvann, og produksjonen skal foregå innendørs i tette bygninger i fem separate haller med 3 10 stk 16 m kar i hver hall som har sin egen resirkuleringsenhet (figur 3). Anlegget skal bygget slik at fiskegrupper kan holdes adskilt. I resirkuleringsanlegget vil vannforsyningen bestå av 98 % resirkulert vann og 2 % nytt vann. Ferskvannet blir partikkelrenset gjennom et mekanisk filter, ammonium blir avgiftet i et biofilter, vannet blir luftet for å fjerne karbondioksid og deretter tilsatt oksygen og til slutt UV-behandlet for å fjerne bakterier og virus før det returneres til tankene. Karkapasiteten for tilvekst i resirkuleringsanlegget vil foregå i til sammen 34 stk 16 m kar med vannhøyde 4,5 m. Hvert kar rommer 905 m 3, og samlet karkapasitet blir da m³. 2

3 Figur 3. Oversikt over resirkuleringsanlegget sine ulike avdelinger og kar slik som det framstår på søknadstidspunktet. Vanninntak og vannbehandling Anlegget skal ha sitt sjøvannsinntak via en rundt 800 meter lang 1000 mm ledning som skal ligge på rundt 70 meters dyp nordvest for Bleikjene i Fitjarvika (figur 4). Vannet skal filtreres og UV behandles i henhold til Mattilsynet sine krav. I utgangspunktet planlegges benyttet en 80 µm filterduk (UNIK hjulfilter) for selve filtreringen før vannet og UV-behandles og benyttes på anlegget. Ved strengere krav til filtrering, kan en f. eks. benytte LiqTech, ultrafiltrering med «silicon carbide cermaic membranes» Dette filtret har en lysåpning på 0,04 µm, og er 5000 ganger mindre enn Mattilsynets grenser på 200 µm. Anlegget skal ha oksygenering av både nytt vann inn til anlegget og resirkulert vann (grunnoksygenering) og ved diffusorer til de enkelte karene. I resirkuleringsanlegget vil naturlig nok nesten alt oksygenet bli tilsatt eksternt. Det skal investeres i utstyr som sørger for oksygentilsetting i det rensete driftsvannet (høytrykksinnløsere) samt individuell oksygenstilsetting til hvert av karene i 3

4 påvekst 2- og 3-avdelingen. Til dette benyttes oksygeninnblander (lavtrykksinnløser) på vanninntaket til hvert enkelt kar (Oxytech). Alternativt benyttes Sterner diffusorer for å sikre jevn og stabil oksygentilsetting. Her benyttes et system med datastyrte magnetventiler som gir automatisk tilførsel av oksygen. Magnetventilene åpner seg ved en nedre grense på 7 mg O 2/l i sjøvann, og stenges ved en oksygenmetning på 9 mg O 2/l i sjøvann. I tillegg vil det i alle avdelingene og i hvert enkelt kar bli etablert system for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2. Dette systemet gir fisken et stabilt og godt miljø. Hver avdeling har sin egen resirkuleringsenhet, hvor biofilteret renser vannet (biologisk vannbehandling) og sørger for nedbryting av ammonium til nitrogen. Et biofilter kan være av typen MBBR (moving bed bioreactor) og/eller MBR (submerged fixed bed reactor) og trenger en viss modningsprosess i oppstartsfasen. I denne fasen er det viktig å overvåke konsentrasjonen av nitritt inntil nitrifikasjonsprosessen er i likevekt. Omsetningshastigheten og kapasiteten i et biofilter er svært avhengig av riktig vannkjemi (ph og alkalitet) og temperatur. Nitrifikasjonsbakteriene er varmekjære og trives og omsetter best ved temperaturer over 30 ºC og ved en ph på 8,0 8,5, der det tilstrebes å holde en ph på 7,5 i et resirkuleringsanlegg. ph kontroll og ph justering vil derfor være en avgjørende faktor i et resirkuleringsanlegg. Fiskens velferdsmessige krav til et godt internmiljø i karene er mellom annet avhengig av karene sin hydrauliske kapasitet, som er et uttrykk for karenes selvrensingsevne, dvs at avfall som samles på bunnen også skylles til avløp. Hydraulisk kapasitet i karene er i utgangspunktet en funksjon av mengde fisk i karene, karenes volum samt mengde nytt vann i karene. Samtidig vil en i f. eks karene med resirkulering der mengde nytt vann (spedevann) utgjør kun 2 %, måtte sørge for tekniske innretninger som skaper en tilsvarende god internsirkulasjon i karene som i et gjennomstrømmingsanlegg. Ved etablering av systemer for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2 i karene vil det vannet som tas ut fra karene for utlufting av CO 2 bli tilbakeført til karene etter lufting. Med rett vinkel på tilførselsrørene for nytt vann og det luftede vannet, vil en få en betydelig sirkulerende hastighet på vannet i karet, slik at det ikke samles opp skitt og avfall i bunnen av karene. Vannvolumet som går gjennom karlufterne er betydelig større enn tilførselen av nytt vann, og den hydrauliske kapasiteten til karene vil reelt sett være mange ganger høyere enn det nytt vann til karene tilsier. Planlagt produksjon Siden det nå er anledning til å produsere fisk av alle størrelser i et landbasert anlegg for produksjon av laksefisk, er en endelig produksjonsplan for anlegget ikke fasttømret på søknadstidspunktet. En har derfor lagt ved søknaden et eget vedlegg som viser to eksempler på en slik produksjonsplan. En eksemplifisert med 2 innsett på 5 mill stk fram til levering av postsmolt på ett kg og ett innsett på 2 millioner fisk fram til levering for slakt på rundt 5 kg. Avløp til sjø Avløpsvannet blir ført renset ut i sjø i Leirpollen på rundt 30 m dyp. via en rundt 250 m lang (Ø1000 mm PEH) utslippsledning (figur 4). Under kontinuerlig normal drift skal det i prinsippet ikke være store behov for tilførsel av nytt vann/spede vann. Vannforbruk er vann i slam, fordampning og spill/søl eller rengjøring av kar eller annet. I utgangspunktet er ledningen overdimensjonert i forhold til det lave forbruket av spedevann, men innimellom vil det være behov for å flushe karene og/eller å tappe de ned i forbindelse med rengjøring og tømming. Anlegget er planlagt bygget som RAS II anlegg med denitrifikasjon og fosforfelling med et spedevannsbehov på rundt liter i døgnet pr kg fôr gitt. I full produksjon vil da anlegget bruke rundt 15 tonn fôr pr døgn, noe som tilsier et spedevannsbehov på rundt regnet m³ i døgnet. Anleggets utslippsledning er imidlertid dimensjonert for større vannmengder tilsvarende et RAS I anlegg uten denitrifikasjon og fosforfelling med et beregnet vannbehov på liter i døgnet pr kg fôr gitt. Dette tilsier en spedevannsmengde på

5 m³ i døgnet tilsvarende en utslippsmengde på 4,3 7,3 m³/min Fitjarvika Sjøvassinntak for KFAS på - 70 m dyp Ø= 1000 mm Utslipp på - 30 m dyp Ø= 1000 mm Sjøvassintak VAB AS Utslepp VAB AS Nytt landbasert matfiskanlegg for laks på Årskog Figur 4. Plassering av inntaksledningene for sjøvann i Fitjarvika og utslippet i Leirpollen. Det vil, i tråd med gjeldende forskrifter, bli etablert en dobbel sikring med hensyn på rømming av fisk fra anlegget. I tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg blir det etablert sikring på hvert enkelt kar (rist), men også ved etablering av eget oppsamlingskar med rist hvor påvekstanlegget er samt sil på avløpet. I motsetning til i et gjennomstrømmingsanlegg er det i et resirkuleringsanlegg ingen direkte kontakt mellom kar og sjø. Avløpet går fra resirkuleringsanlegget, og da må fisken først ut gjennom sil i karet, og deretter forbi trommelfilter i resirkuleringsanlegget. I tillegg skal det etableres rømmingsbarrierer på avløpsfilter og avløpsrenne med stålgitter. I tillegg til fire fysiske sperrer i avløp, skal det etableres to fysiske rømmingsbarrierer for å kunne håndtere svært sjeldne hendelser, slik som ev. havari av kar. Anlegget skal bygges under tak, og ved brudd på kar (barriere 1) fanges dette opp av barriere 2, betongvegg i bygg samt barriere 3. ringmur rundt alle haller. Nye anlegg bygges med best tilgjengelig teknologi og planløsninger, og er således meget rømmingssikre. Det er planlagt et fôrforbruk på rundt tonn i året. Beregning av utslippsmengder i det utvidete anlegget på Årskog er basert på fylkesmannen i Hordaland sin beregningsmetode for utregning av utslipp fra fiskeoppdrett beregnet pr tonn produsert fisk, der tallene er oppdatert i forhold til de «gamle» retningslinjene gitt av SFT. Dette fordi de metoder som i dag benyttes for å kontrollere og beregne utslipp fra anlegg som har krav om rensing er beheftet med usikkerhet, og særlig for det som gjelder å måle renseeffekten av et filter før og etter rensing og å beregne de faktiske utslippene. Tilførsler fra anlegget før ev. rensing kan beregnes relativt godt ved at man har god kontroll på både fisken inn og ut av anlegget, samt mengde fôr benyttet. 5

6 Fôrfaktor blir satt til 1,0. Fôret inneholder 6,4 % (64 kg) nitrogen og 1,05 % (10,5 kg) fosfor. Fisken inneholder 2,76 % (27,6 kg) nitrogen og 0,38 % (3,8 kg) fosfor. Alt som ikke blir bundet opp som biomasse i fisk (inkludert dødfisk) går i prinsippet til utslipp i dette regnestykket; 36,4 (64 27,6) kg nitrogen og 6,7 (10,5 3,8) kg fosfor pr. tonn produsert fisk. Organisk stoff. 120 kg pr tonn produsert fisk Brutto utslipp beregnes da slik, her benyttet fôrfaktor 1,0 Nitrogen = fôrbruk * 0,064 total produksjon * 0,0276 = 36,4 kg N/tonn prod Fosfor = fôrbruk * 0,0105 total produksjon * 0,0038 = 6,7 kg P/tonn prod Organisk stoff = fôrbruk * 0,8 * 0,15 = 120 kg C/tonn prod Ved en årlig produksjon av tonn fisk vil utslippene da bli 364 tonn nitrogen, 67 tonn fosfor og 1200 tonn organisk stoff målt som TOC dersom utslippet hadde gått urenset ut i sjø. Anlegget vil bli bygget med nyeste løsninger innen RAS teknologi for gjenbruk av vann, temperaturstyring, mekanisk og biologisk behandling og rensing av vann. Utslipp fra slike anlegg er små der en erfaringsmessig i anlegg uten fosforfelling og denitrifikasjon vil kunne oppnå rundt 75 % renseeffekt på organisk stoff, vel 60 % renseeffekt på fosfor og i underkant av 40 % renseeffekt på nitrogen. Ved å ta i bruk RAS II teknologi i resirkuleringsdelen av anlegget vil utslippene kunne reduseres ytterligere til 99 % renseeffekt på organisk stoff, og rundt 80 % renseeffekt på fosfor. Anlegget vil legge opp til rensing i samsvar med Fylkesmannen sin anbefalinger. Slammet vil kunne anvendes til bygging og drift av et lokalt biogassanlegg. Resipienten Fitjarvika. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS skal ha sitt utslipp til sjø i Leirpollen i midtre del av Fitjarvika (figur 5). Leirpollen er en nordvestvendt og relativ grunn våg som gradvis blir dypere mot nord. Det dybdes svakt nedover til 50 meters dyp rundt 550 meter nord for Leirpollneset. Det ligger et lokalt dypområde på vel 100 meters dyp omtrent midt i Fitjarvika før det videre nordvestover grunnes oppover mot en terskel på 68 meters dyp ved Fonno. Videre mot nordvest dybdes det nedover til rundt 150 meter mellom Fonno og Skumsnes i overgangen til Selbjørnsfjorden før det dybde bratt nedover til flere hundre meters dyp i Selbjørnsfjorden. Hovedterskelen inn til Fitjarvika mot nordvest er såpass dyp at en trolig kan påregne god utskifting av vannmassene i omtrent hele resipienten inkludert Leirpollen i mesteparten av året, og med tilnærmet full oksygenmetting i utslippsområdet i Leirpollen gjennom hele året. I henhold til Vann-nett er Fitjarvika en egen vannforekomst med en størrelse på vel 7 km², (fjordkatalog nr C), og i henhold til EUs vannrammedirektiv er Fitjarvika av typen N3 = beskyttet kyst/fjord. I henhold til Vann-nett er økologisk tilstand satt til «god», mens kjemisk tilstand er udefinert, men kunnskapsgrunnlaget er middels. 6

7 Fitjarvika 50 Inntak sjøvatn Planlagt utslepp Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS 50 Figur 5. Oversiktskart over dybdeforholdene i Fitjarvika og nordover mot Selbjørnsfjorden med plasseringen av det planlagte landbaserte anlegget på Årskog (fra Biologisk mangfold og verneinteresser Naturbase ( har ingen registrerte verneinteresser eller prioriterte naturtyper i området rundt anlegget og rundt Fitjarvika. Det er ikke registrert naturtyper i nær- og influensområdet til anlegget, men det foreligger flere registreringer i området rundt og ned mot nordlige deler av Fitjarvika. På nordøstsiden av Fitjarvika ligger det to naturbeitemarker på Skumsnes (BN ) og Geitahaugane (BN ), og som er av svært viktig verdi (A). På østsiden av Fonno er det registrert naturtypen rik edellauvskog som er av lokalt viktig verdi med vekting C (BN ). Det er flere viktige artsforekomster i området rundt det planlagte anlegget, men de fleste av disse ligger i god avstand fra nær- og influensområdet. Det er et raste- og yngleområde for andefugler av lokalt viktig verdi (C) på Landatjødno rundt en km nord for Årskog (BA ). På Landavarden er det registrert et yngleområde for ravn som er lokalt viktig (BA ). Det er registrert et yngleområde for gråspett av viktig verdi (B) nordøst for anleggsområdet på Årskog (BA ). Sørøst for anleggsområdet er det registrert et yngleområde for spurvehauk av viktig verdi (BA ). Like sørvest for Breidvika er det registrert et yngleområde for fiskemåke som er lokalt viktig (BA , figur 6). I artsdatabanken er det mange observasjoner av rødlistede arter som kan nevnes uten at selve 7

8 tiltaksområdet eller influensområdet i noen særlig grad kommer i konflikt med disse. Ingen av de rødlistede observasjonene er gjort nærmere enn 500 meter fra anleggsområdet, og for de artsobservasjoner som er gjort på Årskog og på Rossnes samt på land og på sjø helt nord i Fitjarvika, så henvises det til artsdatabanken. BN BN Geitahaugane Skumsnes BN BA yngleområde ravn BA raste- og yngleområde andefugler Sørfonno aust BA yngleområde fiskemåke Årskog BA yngleområde gråspett BA yngleområde spurvehauk Figur 6. Nærmeste registrerte utvalgte naturtyper, og artsforekomster i området (fra Naturbase). Fiskeri- og havbruksinteresser Det ligger til sammen 7 lokaliteter innen en radius på 10 kilometer fra sjøvannsinntaket til det omsøkte anlegget på Årskog (jf. figur 8) Det er tre matfisklokaliteter for laks og ørret, to torskelokaliteter, ett rognkjeksanlegg og ett settefiskanlegg for laks og ørret. Det er registrert ett gyteområde for fisk (torsk) i Fitjarvika. Det er også registrert fiskeplasser med bruk av både passive redskaper etter torsk og aktive redskaper etter sei. 8

9 Utslippet fra avløpsledningen samt sjøvannsinntaket ligger rundt to km fra nærmeste kaste- og låssettingsplass i Fitjarvika (figur 7). Gyteområde fisk Fiskeplasser. Aktiv redskap etter sei Fiskeplasser. Passiv redskap etter torsk Låssettingsplasser Figur 7. Oversikt over fiskeriinteresser i tiltaks- og influensområdet. Kulturminner I henhold til riksantikvarens Askeladden-database er det ikke registrert kulturminner i anleggets næreller influensområde. De nærmeste registreringene ligger rundt 0,8 km sørvest for anleggsområdet på vestsiden av Rossnes. Landskap Anlegget planlegges lokalisert i kystlandskapet innenfor øyene vest i Fitjar, et område som er preget av fjorder og sund med mange små øyer og holmer. Anlegget planlegges etablert innenfor et allerede eksisterende og delvis opparbeidet og utplanert industriområde, som allerede har satt sitt preg på 9

10 landskapet på øst og nordøstsiden av Fitjarvika. Tiltaksområdet ligger på Årskog, som er omgitt av landbruksområder og små områder med tidligere lynghei, der de sentrale fjellområdene på Stord reiser seg like innenfor. Dette gir på den ene side kontraster med betydelig inntrykksstyrke, og landskapet utgjør på mange måter en naturlig helhet. Anlegget ligger imidlertid ikke synlig til for allmenn ferdsel fra denne siden. Landskapsbildet klassifiseres til klasse B2" som omfatter det typiske landskapet for regionen med gode kvaliteter uten de helt enestående elementene. Akvakultur og smittehensyn Det er rundt 150 meter mellom det omsøkte anleggsområdet og lokaliteten til Vest Aqua Base AS (lokalitet Årskog), et rognkjeksanlegg for en årsproduksjon på 115 tonn. Sjøvanninntaket er planlagt på samme sted som Vest Aqua Base (jf. figur 4), og utslippet til det omsøkte anlegget ligger rundt 1050 meter fra felles inntakssted for sjøvann til Vest Aqua Base AS. Det er rundt 1050 meter mellom sjøvannsinntaket til det omsøkte anlegget og utslippet til Vest Aqua Base AS. Det er henholdsvis 2,2 og 1,4 km fra utslippet og inntaket til nærmeste matfisklokalitet for torsk (1000 m³ oppbevaring), Klubben (lok. nr 11491) tilhørende Ronald Solli ANS. Matløyso Dyrholmen vest og øst Inntak Utslipp Siglo S Årskog Omsøkt anlegg Klubben Utslippspunkt H/FJ 0004, Kjærelva Figur 8. Det omsøkte landbaserte anlegget for laksefisk på Årskog og tilgrensende akvakulturvirksomhet i og rundt Fitjarvika. Settefiskanlegg er lilla, matfiskanlegg for laks og ørret er rød, marine anlegg er brun, mens visningskonsesjon laks er rød og grønn (fra Det er henholdsvis 2,6 og 2 km fra utslippet og inntaket til en matfisklokalitet for laks (lok. nr

11 Matløysa) med en MTB på 2780 tonn tilhørende Sjøtroll Havbruk AS. Det er henholdsvis rundt 6,6 og 7,3 km til to matfisklokaliteter for laks/visningsanlegg, Dyrholmen Øst (lok. nr 32117) og Dyrholmen Vest (lok. nr 32157), begge på 780 tonn MTB og tilhørende Engesund Fiskeoppdrett AS. Det er 9,0 km til neste matfisklokalitet for torsk (19,5 tonn oppbevaring), Siglo S (lok. nr 11593) tilhørende Brødrene Siglen Partsrederiet ANS. Det er 6,5 km til utslippspunktet til settefiskanlegget Sjøtroll Havbruk AS i Kobbavika (lokalitet Kjærelva, 20 millioner stk settefisk), jf figur 8. Det er vel 30 km fra vanninntaket til nærmeste lakseførende vassdrag (Oselva). Anlegget skal kun benytte sjøvann i sin produksjon. Inntaksledningene for sjøvann ligger henholdsvis rundt 1,2 og 1,4 km fra kloakkutslippene i Leirpollen og Russevika (figur 9). Inntaksledningene for sjøvann ligger imidlertid så dypt og så langt i fra kloakkutslippene at det er helt usannsynlig at kloakkvann vil kunne påvirke sjøvannsinntakene. Det ferskvannsbaserte kloakkvannet vil uansett stige opp og innlagres i overflatelaget i Fitjarvika og spredes, fortynnes og borttransporteres med tidevannet. Inntak -70 meter 50 Leirpollen Utslipp -10m Omsøkt anlegg Figur 9. Sjøvannsinntaket ligger på -70 m dyp, mens kloakkavløpene i Leirpollen og Russevika ligger på rundt -10 m dyp Russevika -10m Konsekvenser for biologisk mangfold og vilt Den planlagte etableringen vil ikke ha noen virkning på artsforekomstene i området. Konsekvenser for inngrepsfrie områder og verneinteresser Det er ingen inngrepsfrie områder, vernete områder eller planer om vern i det aktuelle tiltaksområdet. Konsekvenser for kulturminner Den planlagte utvidelsen vil ikke ha noen virkning på kulturminner i området. Konsekvenser for landskap 11

12 Virkninger for landskapet og oppfattelsen av det er knyttet til hvordan den omsøkte nyetableringen av anlegget vil framstå i landskapet. Dette er i hovedsak knyttet til byggingen og utformingen av anlegget og hvilke bygningsmessige og tekniske løsninger som velges. Utvidelsen av anlegget skal skje innenfor et allerede opparbeidet industriområde tilrettelagt for næringsaktivitet og godkjent for dette i kommuneplanen. Etableringen av anlegget i flere produksjonshaller vil således framstå som et positivt element i landskapsbildet i stedet for bare å ha innsyn til et planert industriområde uten aktivitet. Virkningene for landskapet ansees å være positivt også fordi området allerede er sterk påvirket gjennom etableringen av industriområdet. Det antas derfor å bli en positiv konsekvens for landskapsopplevelsen. Bygging av et modernisert og nytt anlegg vil som oftest bli oppfattet som et nytt positivt element i landskapsopplevelsen siden en ved utformingen av anlegget kan tilpasse dette til omgivelsene. Konsekvenser for landbruk Den planlagte utvidelsen vil ikke ha noen virkning på landbruket i området. Konsekvenser for frilufts- og andre brukerinteresser Tiltaket vil ikke få noen virkning for friluftsliv, utøvelsen av fisket eller andre brukerinteresser knyttet til sjøområdet. Samfunnsmessige virkninger En nyetablering av anlegget vil styrke det lokale næringsgrunnlaget og bidra til å skape mange nye arbeidsplasser i distriktet. Det ventes at anlegget vil kunne skape mellom 50 og 70 arbeidsplasser når anlegget er fullt utbygget og biogassanlegget på plass. Anlegget vil således bli også gi et svært viktig bidrag til lokal sysselsetting i området. I tillegg kommer ringvirkningene ved økt kjøp av lokale varer og tjenester innad i kommunen samt at matfiskanleggene som mottar postsmolten vil får tilført en stor og robust settefisk som vil gi redusert produksjonstid i sjø, redusert svinn, redusert tidsrom for lusepåslag og økt lønnsomhet. 12