Avviste studenter til UiS i frykt for ATOMBOMBER

Transkript

1 Utgave november - 7. desember 2009 nyheter@smis.no illustrasjon Martin Arneberg og Eirik Dankel Avviste studenter til Ui i frykt for ATOMBOMBER Frykt for at kunnskap fra Ui skulle benyttes til utvikling av atombombeteknologi, gjorde at UD nektet to nordkoreanske studenter å komme inn i landet fra nasjonen som hevder å ha gjennomført en atomprøvesprengning i vår. ide 4 og 5 Vill nettdebatt om nedleggingen: ide 13 Åpner dørene for HIV-positive: ide 23 Vil revolusjonere Ugå: ide 24 TIP O! nyheter@smis.no tlf:

2 2 nyheter kjerp deg, syklist vært mange sykler til jobb og lignende i tavanger med omegn, noe som er kjempebra! Det kommer så mye godt ut av det i forhold til bilbruk. Ikke minst er det miljøvennlig, men syklene krever også færre parkeringsplasser. På toppen av det hele er det bra for helsa. Det betyr ikke at vi skal tråkke på som om det er Tour de France og Thor Hushovd ligger en hestelengde bak oss på jakt etter den gule ledertrøya vår. Når vi sykler til jobb eller skole om morgenen, må vi vel kunne fatte at vi ikke er alene om å være på vei et sted? Det er ganske mange som benytter seg av apostlenes hester, om ikke annet enn til nærmeste bussholdeplass. Da er det ikke så farlig å sykle litt saktere for å komme seg trygt forbi dem. For litt siden lurte en journalist fra NRK Rogaland på hva jeg som syklist mente om den pågående konflikten mellom fotgjengere og syklister i tavanger. Er det en konflikt mellom fotgjengere og syklister?, spurte jeg da. Jeg kom på å ha hørt om en konflikt i Irak, og et eller annet på Gaza, men dette med syklistene og fotgjengerne hadde gått meg hus forbi. For fotgjengerne er problemet tydeligvis at syklistene sykler alt for fort, mens for syklistene er problemet at fotgjengerne er i veien. tavanger har et bra utbygd «sykkelnett». De største veiene har egne sykkelfelt på hver side, i tillegg finnes flere sykkelstier beregnet for de tråkkende. På min egen skolevei fra Mariero til universitetet sykler jeg først langs en av riksvei 44s stikkveier med sykkelfelt, så gjennom noen smågater, og til slutt et stykke på turstiene i ørmarka. Jeg kommer frem uten å kunne skryte på meg noe særlig til nestenulykker. Mitt triks? Når fotgjengere går slik at jeg tror de kan komme i veien, ringer jeg med bjella, ser hvilken side de går til, og så sykler jeg der de ikke er. De skal egentlig gå til venstre, men dersom de går til høyre er jeg ikke så bastant at jeg kjører dem ned av den grunn. kommentar En hyllest til tor mi markerer i denne utgaven 15-årsjublianten tor (tudentorganisasjonen ved Universitetet i tavanger) med et oppslag over to sider. Egentlig burde 15-åringen blitt tilgodesett med en bok, eller i det minste et eget bilag. For det har tor fortjent, en organisasjon som siden 1994 har stått knallhardt på å gjøre det stadig litt bedre å være stavangerstudent. amtlige tidligere tor-ledere er blitt intervjuet av mi i forbindelse med 15-årsmarkeringen. Den røde tråden er at det har vært spennende og lærerikt, mens majoriteten, uavhengig av hverandre, fremhever arbeidet frem mot tilblivelsen av Ui som en spesielt viktig sak. Men prosessen med å opprette et universitet i tavanger startet mange tiår før tor ble til, og derfor er slike tunge saker vanskelig å få øye på for den gjengse student i en hektisk studiehverdag. &%! ]}! #! # $@&%!!! «Dersom noen absolutt skal leke Tour de France, så kan de gjøre det langs de øde landeveiene på Jæren.» Dersom tavanger kommune bygger egne turstier for syklister i yndete turområder som tokkavannet og ørmarka, er det vel og bra, men i mellomtiden tror jeg vi kommer utrolig langt ved å bruke litt sunt bondevett og alminnelig god folkeskikk. Og dersom noen absolutt skal leke Tour de France, så kan de gjøre det langs de øde landeveiene på Jæren, og la oss andre ferdes i fred, både syklister og fotgjengere. tekst Kristoffer Møllevik, nyheter@smis.no illustrasjon Eirik Dankel «Det er de små sakene som tor slåss og kjemper for hver dag, som betyr mest. Disse blir ikke nødvendigvis så godt lagt merke til verken av studenter eller media. For det er mye lettere å rydde spalteplass til kontroversene, feidene og, som mediene ynder å kalle det, skandalene.» mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Øyvind Askeland kulturredaktør Arshad Mubarak Ali nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Kristoffer Bakkejord, Lisa Lund Haga, Maria Gilje Torheim, Pål Karstensen, John Petter Nordbø, Morten Hagen Tveit, Kristoffer Møllevik, Roy Kenneth ydnes Jacobsen, igbjørn Bowitz Ohma, Hilde Lorentsen, Fredrik Brimsø fotografer Eirik Dankel, iri Wichne Pedersen, Kristoffer Bakkejord, Kristoffer Møllevik, Mohammed Basefer, Lisa Lund Haga, Maria Gilje Torheim, Roy Kenneth ydnes Jacobsen, tephen Olsen, Lars Kristian Aalgaard, Tore B. Espedal administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: Tipstelefon: E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: Det er de små sakene som tor slåss og kjemper for hver dag, som betyr mest. Disse blir ikke nødvendigvis så godt lagt merke til verken av studenter eller media. For det er mye lettere å rydde spalteplass til kontroversene, feidene og, som mediene ynder å kalle det, skandalene. Politietterforskning, ølsalg i kantina, offentlig skittentøyvask og regnskapsrot klinger godt i en hver redaksjon. Ja, økonomisk rot og kontroverser har preget tor med ujevne mellomrom, men det har de sannelig ikke vært alene om. Nå ser finansene ut til å være i skjønneste orden, noe som lover godt for nye kapitler som skal tilføyes den begivenhetsrike tor-historien og 1996 maktet ikke tor å legge frem for, og i 1998 måtte tor måtte rettferdiggjøre sin rett til fortsatt eksistens da en irritert student gikk til angrep på organisasjonen i tudentavisa Hugin: «Få tor vekk», manet Jens Knapstad, som mente tor var et ineffektivt pengesluk, samtidig som han kalte parlamentet en gjeng med sauer som diltet etter tor-ledelsen. Men kontroversene går fort i glemmeboken, og det er det fristende å spørre seg hvor sterkt tor står som konfirmant. 13,4 prosents oppslutning under det siste studentvalget vitner om at de aller fleste gir blanke. mi tror det skyldes at stavangerstudenter har det veldig godt, mer enn noen annet. amtidig vitner engasjementet som har vist seg i forbindelse med den planlagte nedleggelsen av samfunnsfag med personalledelse, at studentene vet å mobilisere hvis de bare vil. Men det gjør de langt fra ofte nok. Derfor er det ikke overraskende, men desto mer bekymrende, å se tor-lederen i og Ui-ansatt i ti år, Tor Åge Risnes, konstatere at engasjementet er både tilfeldig og dalende. Da kan studenter spørre seg hvordan studenttilværelsen hadde vært uten bidragene fra de tidligere tor-lederne og deres støttespillere. At flere av disse i dag bekler viktige sjefsstillinger i norsk arbeidsliv kommer, burde ikke overraske noen. mi er ikke overrasket og gratulererer tor med 15 år som forkjemper for studentdemokratiet, pådriver, samtalepartner, vaktbikkje, motivator, provokatør og informator. Vi har allerede ryddet plass til nok en reportasje om 30-årsdagen i Gratulerer med dagen! LEDER designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger PFU (mi) er et klageorgan arbeider oppnevnt regler av Norsk for Presseforbund. god press- etter Vær Varsom-plakatens eskikk. Den som mener seg Organet rammet som har av medlemmer urettmessig avisomtale, oppfordres fra til presseorganisasjonene å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige og Utvalg fra allmennheten, (PFU) er et behandler klager mot pressen klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, i presseetiske spørsmål som behandler klager mot (trykt pressen presse, radio, i presseetiske fjernsyn spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. og nettpublikasjoner). 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 entrum 0101 Oslo Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Telefon: Fax: i tavanger (i) E-post: pfu@presse.no

3 nyheter 3 Ble medieyndling på 37 sekunder onja Kristiansen tjente 2950 kroner i sekundet på å taste seg inn i Guinness rekordbok. Da ville plutselig VG, TV2, NRK og feststemte, ukjente menn ha en bit av verdensrekordholderen. «Det er sært, og jeg blir jo litt mobbet for dette. «Haha, der kommer smsdronningen».» onja Kristiansen uis-student og verdens kjappeste på sms Buøy-jenta kunne ikke forestilt seg det mediesirkuset som oppsto da hun ble kåret til verdens raskeste sms-skribent på Oslo City 14. november. Jeg synes det er litt stilig. Folk kjenner meg igjen hvor enn jeg går og gratulerer meg på gaten. På flyplassen ankom jeg med de svære pengesjekkene. Mange stoppet opp, gratulerte og sa de hadde sett meg på TV. De lurte på om jeg levde av dette, sier Kristiansen til mi. stilig å være verdensmester 21-åringen studerer økonomi og administrasjon ved Universitetet i tavanger (Ui) og fikk brått en tykkere lommebok da hun innkasserte kroner for den nye verdensrekorden. I tillegg vant hun kroner for å vinne NM. Det er veldig stilig å være verdensmester i noe, selv om sms-verdensmester egentlig er veldig rart. Det er sært, og jeg blir jo litt mobbet for dette. «Haha, der kommer sms-dronningen» og sånne utsagn. Men det er jo bare «løye», sier hun. mediestyr Kristiansen brukte 37,28 sekunder på å skrive seg inn i Guinness rekordbok med følgende tekst: «The razor-toothed piranhas of the genera errasalmus and Pygocentrus are the most ferocious freshwater fish in the world. In reality they seldom attack a human.». Det var nok til å vekke et samlet medie-norge fra sms-dvalen. TV2 og NRK gjorde henne til et TV-fjes, mens blant andre VG, Aftenposten, Bergensavisen, Rogalands Avis og tavanger Aftenblad slo til med følgende titler: «FanTATisk rekord», «Verdensrekord i M-tasting», «Verdens raskeste», «Tjente på sms-rekord» og «Har du kjappere tomler?». festtilbud fra ukjente menn Har du fått mange sms etterpå? Jeg har faktisk det. Jeg har fått masse meldinger fra ukjente folk. De skriver gratulerer og forventer raskt svar. Har du blitt sjekket opp? Jeg vet ikke. På lørdag fikk jeg fire meldinger fra forskjellige folk med gratulasjonsønsker og spørsmål om hva og hvor jeg skulle i kveld, sier Kristiansen. M-KJENDI: Verdens kjappeste på sms måtte tåle et mediestyr uten like etter å ha tastet seg inn i Guinness rekordbok. hemmeligheten bak sms-rekorden Og for dem som vil bli sms-verdensmestere, har hun følgende tips: Du må være rask på tommelen, bare skrive og øve. Det er mange som har sagt at de skal prøve å slå meg neste år og noen hevder de allerede har klart det på 35 sekunder. Og siden jeg vant i år, må jeg nesten være med neste år også, avslutter Kristiansen. tekst Geir øndeland, nyheter@smis.no foto iri Wichne Pedersen

4 4 nyheter Oppgitt «Begrensningene på hvem universitetene kan ta opp til ulike studier bør handle om faglige kvalifikasjoner, ikke hvilket land de kommer fra.» Guro Ravnestad leder av teknas studentgruppe ved uis UD fryktet Ui-bidrag til våpenteknologi i Nord-Korea I høst skulle to nordkoreanske studenter starte på doktorgradene sine ved Ui. Da satte UD ned foten i frykt for at kunnskap fra Ui kunne bli utnyttet til å utvikle våpenteknologi i Nord-Korea. «Alle som kan noe om informasjonsteknologi, vet at man kan styre mye rart med en PC, trolig også våpensystemer.» Kristofer Henrichsen utdanningsdirektør ved uis Nord-Korea sendte i vår opp flere raketter, og landet hevder de gjennomførte en atomprøvesprengning i slutten av mai. Både utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen ved Universitetet i tavanger (Ui) og leder Guro Ravnestad i av Teknas studentgruppe ved Ui tror dette er grunnen til at studentene fra Nord-Korea ikke slipper inn i landet denne gang, selv om de var her for tre år siden. Ravnestad synes likevel det er rart at Utenriksdepartementet (UD), som var med på å finansiere studentenes forrige opphold, nekter dem å komme til Norge. Hvis den politiske situasjonen i Nord-Korea endres, kan vi kanskje få til et nytt prosjekt, sier Henrichsen til mi. uis-samarbeid med nord-korea I et prosjekt kalt «Nord-Korea-samarbeidet» tok fire nordkoreanske studenter mastergrad i informasjonsteknologi ved Ui i Prosjektet ble finansiert av Ui, sammen med Kunnskapsdepartementet og UD. Universitetet inviterte to av studentene tilbake for å ta en doktorgrad i 2008, men oppholdet gikk i vasken da en av studentene ikke fikk fri fra jobben ved sitt nordkoreanske universitet. Ui prøvde igjen i år og fikk i juni beskjed fra UD om at studentene var velkomne til Norge. Men en måned senere var tonen en annen. UD viste til en FN-resolusjon fra i sommer hvor FN oppfordrer sine medlemsland til å forhindre nordkoreanere i å få kunnskap som kan bidra til utvikling av kjernefysisk teknologi og våpensystemer. De to nordkoreanerne var dermed ikke lenger velkomne i Norge, fordi UD fryktet at kunnskap om informasjonsteknologi fra universitetet kunne brukes til å utvikle våpenteknologi i Nord-Korea. uavhengig av nasjonalitet Guro Ravnestad i Tekna synes det er rart at andre enn Ui skal avgjøre hvem som skal få studere ved universitetet. Har UD retningslinjer i forhold til dette? Hvilke studier er lukket for hvilke land?, undrer Ravnestad, som forteller at Tekna ønsker en åpen diskusjon rundt dette. Hun synes heller ikke at nasjonalitet skal ha innvirkning på hvem som får studere ved Ui. Begrensningene på hvem universitetene kan ta opp til ulike

5 nyheter 5 over UD Korea-konflikten Utenriksdepartementet (UD) har ved hjelp av sin myndighet nektet to nordkoreanere å studere ved Universitetet i tavanger (Ui). Grunnen er at departementet frykter at studentene kan få kunnskap til utvikle våpenteknologi i hjemlandet. I og for seg en god grunn, men det er da naturlig å stille seg spørsmålet om hvorfor studenter fra for eksempel UA, ikke blir behandlet på samme måte. Lockheed Martin er en av verdens største produsenter av forsvarsutstyr, har ansatte og holder til i UA. Om lag 95 prosent av Lockheed Martins inntekter er knyttet til avtaler med Forsvarsdepartementet i landet. Et departement som ikke akkurat er kjent for å vike unna en krig. Hva om selskapet en gang ansetter en amerikansk student med mastergrad fra Ui? Utdanningsdirektør ved Ui, Kristofer Henrichsen sier følgende: «Vi ønsker fri utdanning og forskning for alle, men vi må forholde oss til retningslinjer fra styresmaktene». Det er ikke tilfeldig at det er to nordkoreanske studenter som blir nektet å studere i tavanger. Nord-Korea er et land som er sanksjonert av resten av verden, og et land som jobber med å få til anriking av uran i atombomber. At Norge da ikke ønsker å bidra med kunnskap til denne utviklingen, er forståelig. Men det blir feil å stenge ute studenter fra et offentlig universitet, uansett hvor de kommer fra. Det er lett å forstå hvorfor Teknas Guro Ravnestad reagerer. Jeg vil utfordre Ui til å jobbe med alternative løsninger sammen med UD og Politiets ikkerhetstjeneste. I framtiden kan da kanskje studenter, også fra omstridte land, ta sin utdannelse i Norge, og i tavanger. nyhetsblikk nyhetsredaktør øyvind Askeland IKKE NAJONALITET: Guro Ravnestad synes ikke at nasjonalitet skal bestemme hvem som får studere ved Ui. studier bør handle om faglige kvalifikasjoner, ikke hvilket land de kommer fra, sier hun. Avdelingsdirektør i seksjon for humanitær- og strafferett i UD, Martin ørby, understreker overfor mi at studentene fra Nord-Korea ikke ble nektet oppholdstillatelse. Men de ville neppe fått det om de søkte. Nordkoreanerne ble ikke nektet opphold. Vi svarte på en henvendelse fra Ui, og fant studiene lite forenlige med FN-resolusjon Det ligger i kortene at det ville blitt vanskelig for studentene å få tillatelse til å studere ved Ui, sier ørby. åpne fag Utdanningsdirektør Henrichsen har jobbet med å få nordkoreanerne til Norge. Han sier at Ui som universitet ikke liker at hvilket land en kommer fra, skal avgjøre om studenten får studere ved universitetet eller ikke. Vi ønsker fri utdanning og forskning for alle, men vi må forholde oss til retningslinjer fra styresmaktene, sier Henrichsen til mi. Han forteller videre at det aller meste av lærestoffet som det undervises i på Ui er åpent tilgjengelig globalt, i form av lærebøker, lærestoff på Internett og ulike forsknings- og utviklingsarbeider. Prinsippet om åpen undervisning er viktig for et universitet. Ved Ui underviser vi verken om kjernefysiske våpen, våpenteknologi eller systemer for avlevering av kjernefysiske våpen. Men vi kan ikke, og vil ikke, gi en garanti for at våre studenter ikke kommer i befatning med kunnskaper som vil være i strid med den aktuelle resolusjonen, sier utdanningsdirektøren. Henrichsen går likevel med på at kunnskap om informasjonsteknologi kan misbrukes. Alle som kan noe om informasjonsteknologi, vet at man kan styre mye rart med en PC, trolig også våpensystemer. ikke hørt fra pst Etter at en iransk student ble kastet ut av Norge fordi han skulle studere satellitteknologi ved Høgskolen i Narvik, ble det kjent at Politiets ikkerhetstjeneste (PT) har tatt kontakt med universiteter og høyskoler for å få tilgang til personopplysninger om utenlandske studenter. Guro Ravnestad har i den forbindelse sendt et brev på vegne av Tekna til rektor ved Ui, Aslaug Mikkelsen, hvor hun spør om PT har kontaktet Ui, og hvordan universitetet eventuelt vil stille seg til en slik henvendelse. Mikkelsen forteller mi at universitetet ikke har hørt noe fra PT. Vår generelle holdning er at Ui ikke skal delta i noen prosesser for å få utvist studenter som har kommet til oss. Dersom det finnes utenlandske studenter som PT er bekymret for må de ta det opp politisk. Det er ikke universitetets oppgave, sier rektoren. «Det ligger i kortene at det ville blitt vanskelig for studentene å få tillatelse til å studere ved Ui.» Martin ørby avdelingsdirektør i utenriksdepartementet tekst Endre tangeby, nyheter@smis.no foto Mohammed Basefer

6 6 nyheter INTEREERT: tor-leder Gunnar Dyrseth synes lydopptak under muntlig eksamen er en god idé, fordi rettssikkerheten til studentene da blir bedre ivaretatt. Lyd- og filmopptak kan berge karakteren Det er i dag ikke mulig å klage på muntlig eksamen ved Ui, men lyd- og filmopptak kan bli en redning. Forestill deg at det er muntlig eksamen. Du har gitt ditt ytterste i presentasjonen, men under utspørringen får du spørsmål som ikke er relevant til pensum. Du ønsker å klage på eksamenen, men har ingen rettigheter. Muntlig eksamen kan nemlig ikke etterprøves, noe paragraf 5-3 i Universitets- og høyskoleloven av 2005 viser. Du kan kun klage på formelle feil som har skjedd under eksamensprøven. tudentparlamentet i Oslo, representert ved Kim Kantardjiev, ønsker å innføre lyd- og filmopptak av muntlig eksamen, slik at presentasjonen kan gi klagemulighet for studentene. muntlig eksamen Det er ikke lov til å klage på muntlig eksamen, fordi eksamensprøven ikke kan etterprøves. Du kan kun klage på formelle feil ved eksamen. tudentparlamentet i Oslo ønsker å innføre lydopptak av muntlig eksamen, som skal gjøre besvarelsen etterprøvbar. Muntlig eksamen er offentlig. Det betyr at hvem som helst kan overvære eksaminasjonen med mindre annet er bestemt. «Personlig kjenner jeg flere som har hatt konflikter med den faglæreren som er tilstede under eksamen.» Gunnar Dyrseth stor-leder noe å slå i bordet med Leder i tudentorganisasjonen (tor) ved Universitetet i tavanger (Ui), Gunnar Dyrseth, synes at lydopptak av muntlig og praktisk eksamen er en god idé. Hvis studentene føler seg urettferdig behandlet, er lyd- og filmopptak en forsikring for studentene om at rettssikkerheten blir ivaretatt. Personlig kjenner jeg flere som har hatt konflikter med den faglæreren som er tilstede under eksamen. Dette kan ha hatt en effekt på resultatet. Med et lydopptak av eksamen kan studentene ha noe konkret å slå i bordet med ved en klage, sier Dyrseth. eksamen er offentlig Likevel må det en lovendring til for at opptak av muntlig eksamen skal ha noen innvirkning på eksamensresultatet. Lyd- og filmopptak er et godt forslag for elever som driver med for eksempel utøvende musikk, sier juridisk rådgiver ved Ui, Dennis Aske. Universitets- og høyskoleloven sier at «den muntlige delen av eksamen og prøver skal være offentlig, med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet». I praksis vil dette si at hvem som helst kan overvære en muntlig eksamen. Grunnen til at eksamen er offentlig, er nettopp at prøven ikke er etterprøvbar. Det er kun lov å klage på formelle feil ved eksamen. Dette kan studentene bruke til sin fordel hvis de har med en medstudent. Da er han eller hun vitne til om faglærer eller sensor begår formelle feil, sier Aske. Aske mener at Norsk tudentunion (NU) burde trekke fram utviklingen i dagens teknologi som et argument. Det er viktig å vise til at teknologien har gått mye fremover siden 2005, da Universitets- og høyskoleloven ble vedtatt. Nå er det mulig å kjøpe eget opptaksutstyr for en billig penge, sier Aske. Men foreløpig får du ikke bruke utstyret til å ta opp din muntlige eksamen. ekstern sensur Opptaket har imidlertid ingen innvirkning på eksamensresultatet. Prorektor ved Ui, Egil Gabrielsen, synes forslaget om lyd- og filmopptak under muntlig eksamen er et interessant innspill, men er redd det kan bli et altfor omfattende opplegg sammenlignet med problemets omfang. Jeg forstår godt bakgrunnen for forslaget, men vi trenger i det minste en grundig utredning av dette først. Vi må vite konsekvensene av en eventuell innføring. Jeg synes kanskje heller det burde satses på mer bruk av ekstern sensur. Det er mye bruk av intern sensur, det vil si at sensor kommer fra en avdeling ved gjeldende universitet eller høyskole, sier Gabrielsen. Han trekker også fram forslaget om mer bruk av ekstern sensur som fikk støtte i tortinget i mars Det er underlig at studentorganisasjonene ikke har vært mer pågående når det gjelder å etterlyse oppfølging fra Kunnskapsdepartementets side, sier Gabrielsen. tor-leder Gunnar Dyrseth understreker at intern sensur kan slå begge veier for studenten. tudenten kan kjenne sensor personlig, og dette kan trekke både oppover og nedover. Intern sensur svekker den nødvendige objektiviteten ved eksamen, sier Dyrseth. tekst og foto Lisa Lund Haga, nyheter@smis.no

7 F= Gm 1 m 2 r 2 1N=1 kgm s 2 a b F res = ma Jo mer utdannelse du tar, desto større tyngde får du atser du på en mastergrad i stedet for en bachelor, investerer du smart i din egen fremtid. Ikke bare får du flere valgmuligheter når du skal ut å finne deg en jobb, men du får også høyere lønn. Masterstudenter er attraktive for næringslivet fordi en master gir den kompetansen de trenger. Tekna er organisasjonen for deg som planlegger en master innen teknisknaturvitenskapelige fag. om studentmedlem i Tekna får du fordeler som gratis forsikring, abonnement på Teknisk Ukeblad, nettverk og kurs samt hjelp til fremtidig jobbsøking. Tekna har over medlemmer, og av dem er studenter. For mer informasjon eller medlemskap, send sms med TEKNA til Tekna_0907_8010_Hugin_245x370_str_orb.indd :18:10

8 8 nyheter TROR PÅ TUDENTENE: tudentprest tefan Emmerhoff mener veien til et bedre miljø ved Ui ikke er lang, men at flere må ta steget ut i begeistringens verden. Lite begeistring skaper bekymring Få nominerte til engasjementpris Prisen er verdt kroner Med kun et par nominerte og ingen respons på designkonkurransen, har ikke «BegeistRing»-prisen engasjert studentene, ennå. «Det vil nok ødelegge mest for hver enkelt om alle bare skal tenke på seg og sitt.» tefan Emmerhoff studentprest ved uis tudentprest tefan Emmerhoff har likevel et relativt godt kort på hånden for å få bukt med situasjonen. Vi skal vente til nyåret før vi går ut med en endelig frist for nominasjon, sier studentpresten, før han følger opp sporet. Når eksamenstiden har lagt seg og studentene kommer glade og fornøyde tilbake på campus, håper jeg at også engasjementet bobler, sier han og forklarer: Jeg har tro på studentene. på tide Etter at mi skrev om «BegeistRing»-prisen i utgave 12, har Emmerhoff fått mange tilbakemeldinger, og alle har gått ut på det samme. De kommentarene jeg har fått, har vært basert på at det var på tide med en pris og et fokus rundt engasjement og begeistring, sier han og synes også selv det var tid for å gjøre noe med det truende fraværet av engasjement hos studentene. Det er en grunn til at jeg sammen med Universitetet i tavanger (Ui), tudentsamskipnaden i tavanger (i) og tudentorganisasjonen (tor) har opprettet denne prisen, sier han. Han forteller videre at dersom det ikke dukker opp en verdig vinner, vil prisen utsettes til neste år. tom boks elv om boksen med de nominerte er nesten tom og ingen studenter leverte inn designforslag til selve prisen, frykter likevel ikke studentpresten den reelle situasjonen. Årsaken bak derimot er skremmende. Grunnen er nok todelt. Omtrent 70 prosent av studentene på Ui er født og oppvokst i området og har det trygt og godt i miljøene sine. De fleste føler sådan ikke noe behov for å være engasjerte i ulike organisasjoner, sier Emmerhoff. På den andre siden vil en stor del av studentene spare seg for et stort studielån og jobber på siden av studiene for å slippe unna en haug av gjeld. Når det da kommer til hva de skal gjøre på den lille begeistring-prisen øker engasjerte studenter til å vinne en spesiallaget sokkel og en sjekk på kroner. Initiativtaker og studentprest, tefan Emmerhoff, mener det vil øke trivselsfaktoren på universitetet. Ansatte og studenter ved Ui kan selv nominere dem som gjør en god innsats for andre. fritiden utenom, blir kino, cafè-besøk og studiene i seg selv prioritert, legger han til. kollektivt ansvar Men er det god nok grunn til å «slippe unna»? Det vil nok ødelegge mest for hver enkelt om alle bare skal tenke på seg og sitt, sier han, og mener at om en legger skylden på andre i stedet for å se til seg selv, vil det bli et fattig samfunn. Alle studenter har et kollektivt ansvar, og det er ikke så mye som skal til for å skape mer trivsel, sier han, og viser til at de organisasjonene som allerede eksisterer er kvalifiserte. Men Emmerhoff håper at prisen kan engasjere dem til å ta i et tak og gjøre en enda bedre jobb, slik at de også har en sjanse til å stikke av med seieren, en spesiallaget sokkel og kroner. kan bygges opp Egentlig er det en helt enkel tankegang. Hvis studentene trives, vil de gjøre enn enda bedre jobb, sier han. For med fornøyde studenter og et godt rykte kan Ui fort bli førstevalget hos de nye studentene. Men lite behov for å engasjere seg har ikke alltid vært tilfelle hos stavangerstudentene. Før i tiden var det et vanvittig stort politisk engasjement blant studentene, der debattene var ivrige og opphetet, sier han. elv om studentpresten hverken tror det er mulig, eller vil gå tilbake til engasjementet på den tiden, ser han likevel ikke noe som kan stå i veien for at engasjementet kan bygges opp igjen. Jeg håper selvsagt «BegeistRing»-prisen kan være med å oppmuntre studentene til å bli enda bedre og mer engasjerte, sier han. tekst og foto Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no

9 nyheter 9 Drikkingen sjokkerer MÅ ØKE INFO: Mostafizur Rahman forteller om manglende kunnskaper om den norske kulturen. Mange får seg et sjokk når de kommer til Norge, sier han. Mostafizur Rahman tror internasjonale studenter isolerer seg selv på grunn av norske drikkevaner. Men det er ikke nordmenns drikkekultur som må forandres, mener studentpolitikeren. Det er stor forskjell på bakgrunnen til internasjonale studenter. Mange kommer fra kulturer hvor alkohol ikke er en del av hverdagen, og de blir overrasket når de kommer til Norge, forteller Mostafizur Rahman, som representerer International tudents Union (IU) i studentparlamentet. Han tror dette fører til at studentene holder seg unna aktiviteter og fester. «De studentene som kommer fra et annet land bør sette seg inn i kulturen før de kommer hit.» Mostafizur Rahman isu-representant i studentparlamentet tar mer avstand Paul F. Johannessen var årets faddersjef på universitetet. Han tror fadderuka var en døråpner for de internasjonale studentene. Tilbakemeldingen er at de internasjonale studentene følte de fikk hoppe rett inn i det, sier Johannesen, som påpeker at det også var alkoholfrie alternativer. Til daglig jobber Johannessen på Folken. Han opplever at både norske og internasjonale studenter tar turen innom og at de ofte kommer de samlet. Det ser ikke ut som om det er det helt store skillet. Men det er gjerne slik at de internasjonale studentene tar mer avstand til alkohol, sier Johannessen. 96 prosent drikker En undersøkelse gjennomført av TN Gallup tidligere i høst viser at norske drikkevaner er en ubehagelig overraskelse for internasjonale studenter. I følge undersøkelsen drikker 96 prosent av norske studenter, mens et flertall av studenter fra Asia og Afrika forteller at de sjeldent eller aldri rører alkohol. Utenlandsstudenter fra vestlige land drikker like ofte som de norske, men ikke like mye. Ifølge undersøkelsen er det vanlige alkoholkonsumet blant de norske studentene fem halvlitere på en kveld. En tredjedel drikker syv eller flere enheter hver fest, mens 14 prosent bøtter innpå med ti eller flere. De europeiske studentene, og særlig de kvinnelige, er negative til denne kulturen. IKKE TOR FORKJELL: Fadder09-sjef og Folken-ansatt, Paul F. Johannessen, mener at det ikke er noen store forskjeller mellom internasjonale og norske studenter som besøker Folken. skillet forsvinner Man skal ikke kritisere drikkekulturen her, det er slik det er. De studentene som kommer fra et annet land bør sette seg inn i kulturen før de kommer hit, sier Rahman. Han tror skillet mellom de norske og internasjonale studentene forsvinner når de internasjonale studentene kommer mer inn i kulturen. Det er måte på hvor beruset man kan være, før man virker avstøtende på en som ikke er full. Drikk gjerne, men ha en grense, oppfordrer Rahman. tekst og foto Kristoffer Bakkejord, nyheter@smis.no

10 10 nyheter «Ved semesterstart gikk vi rundt og delte ut parkeringsbøter til alle ansatte som hadde tatt en student sin parkeringsplass. Utgangspunktet var jo at det var et parkeringskaos uten like, og de ansatte parkerte på studentenes plass, i stedet for å bruke egne plasser som tydeligvis lå litt lengre vekke. Det var mange som så humoren i slike torparkeringslapper, men også mange som ble utrolig smålig forbannet.» Line Endresen stor-leder i utdrag fra intervju på smis.no 15 år med fest og skandaler Politietterforskning, ølsalg i kantina, offentlig skittentøyvask og falske parkeringsbøter. Her gjenfortelles 15 år med tor-historie av jubilantens 16 tidligere ledere. «Jeg husker tilbake på en tøff tid for tor. Det var dramatisk.» Line Røreng stor-leder i Festkledde gjester synger samstemt rundt langbordet i alzas 3.etasje i Vågen i tavanger. Med gullkroner på hodet istemmer de «vi jubler, vi er 15 år» for å markere at tudentorganisasjonen (tor) ved Universitetet i tavanger (Ui) i høst er 15 år. Politianmeldelse, smsskandale, ølsalg i kantina, offentlig skittentøyvask, lunsjing med Kong Harald, falsk brannøvelse og parkeringsbøter, regnskapsrot og et tor i oppløsning: De knappe 20 gjestene har mye å mimre om. Jeg husker tilbake på en tøff tid for tor. Det var dramatisk, sier Line Røreng, tor-leder fra beskyldninger om underslag ammen med nåværende tor-leder Gunnar Dyrseth og daværende tor-leder Petter Furan fra blar hun gjennom tudentavisa Hugins utgave nummer åtte fra Universitetsdirektør Per Ramvi ler anerkjennende av Hugins tittel «tore penger lite regnskap». I artikkelen fra november 1997 skriver Hugin at tor nok en gang rammes av en skandale og utstyrer saken med et eget synderegister for tor. Vi måtte rekonstruere et regnskap to og et halvt år tilbake i tid. Konklusjonen ble at det ikke hadde vært underslag av penger, sier Røreng. Hun måtte den gang svare for hvorfor tor oppbevarte kroner i en konvolutt som ble stjålet fra tor-kontoret, en sak som ble politietterforsket. Kun Røreng, Furan og Gaute Juveth representerte de tidligere tor-lederne under markeringen på alza 20. november. For å få et bedre bilde av historien, har mi sporet opp samtlige tidligere tor-ledere. politianmeldelse tor-året mitt var veldig spesielt. Jeg ante ikke at organisasjonen hadde vært gjennom en meget turbulent periode, sier lederen Line Endresen, nå daglig leder i Norsk Rockforbund. I desember 2002 skrev Hugin om politianmeldte tor-innkjøp av kattemat, briller og diverse gavekort. Det var en veldig bratt læringskurve med mye oppryd-

11 HUKER DU?: De tidligere tor-lederne Petter Furan (t.v) og Line Røreng (t.h) og nåværende tor-leder Gunnar Dyrseth med en gammel utgave av tudentavisa Hugin under 15-årsmarkeringen til tor på alza i tavanger. stor nyheter 11 Hva: tor står for tudentorganisasjonen ved Universitetet i tavanger (Ui). De arbeider for studentenes faglige, demokratiske, økonomiske, kulturelle og sosiale behov og rettigheter. Nåværende leder er Gunnar Dyrseth. Aktuell: Markerte 15 år som organisasjon 20. november. Bakgrunn: Da alle høyskolene i tavanger fusjonerte til Høgskolen i tavanger (Hi), oppsto et behov for en ny studentorganisasjon for alle studenter i Hi. I mai 1994 skrev tudentavisa Hugin at innstillingen til den nye studentorganisasjonen ved Hi ble godkjent av tor på en ekstraordinær generalforsamling. Den nye organisasjonen ville erstatte datidens tor med ikrafttredelse fra 1.august I oktober 1994 skrev Hugin at tudentparlamentet valgte å beholde tor-navnet. tidligere stor-ledere 94/95: imen Johannessen 95/96: Arne ørvig 96/97: Tor Åge Risnes 97/98: Line Røreng 98/99: Laila Hamar 99/00: Ann Kristin Johnsen Høsten 2000: Kari Hasselø Lygre 00/01: Frode Træen 01/02: Frode Træen 2002: Inger-Lill Olsen (konstituert leder mellom Træen og Endresen) 02/03: Line Endresen 03/04: Petter Furan 04/05: Maria Karine Aasen vensrud 05/06: Jan Erik Vennestrøm 06/07: Kjetil Clementsen 07/08: Kristine Nesvik 08/09: Gaute Juveth 09/10: Gunnar Dyrseth (nåværende leder) «Parlamentsmøtet ble så utrolig langt at noen av representantene dro hjem og spiste før de kom tilbake, og møtet kunne fortsette.» imen Johannessen stors første leder ning, kamp for å øke budsjetter, politianmeldelse og masse spennende studentpolitiske saker. Jeg var heldig som fikk jobbe sammen med fantastiske personer, oppsummerer Endresen. stor i oppløsning Det å være i med i tor er litt som å være i en lekegrind. Du prøver og feiler, ja, det er lov å gjøre feil. Jeg merker at det har gitt meg ballast inn i yrkeslivet. Det sier Jan-Erik Vennestrøm, tor-leder i 1995 og 1996, helt til han trakk seg på dagen fra tor i oppløsning med følgende begrunnelse overfor tudentavisa Hugin: «Ingen kommentar». Vennestrøm er nå saksbehandler i barnevernstjenesten i Bergen. Blant forgjengere finner vi blant annet en rektor, sjefen for Norsk Rockforbund, markedsdirektøren for verdens største lakseoppdrett-selskap og en reiselivsdirektør: Jeg husker godt de sterke følelsene knyttet til navnet og den nye organisasjonen, sier reiselivsdirektør imen Johannessen, tors første leder fra 1994 til Parlamentsmøtet som behandlet saken, ble så utrolig langt at noen av representantene dro hjem og spiste før de kom tilbake, og møtet kunne fortsette. Jeg husker også godt at en radikal amanuensis som harselerte kraftig med meg og nestlederen i tor på grunn av vår tilknytning til Høyre. sms-skandale KrF-politiker Kjetil Clementsen, tor-leder i 2006 og 2007, husker vedtaket om å bygge tudentens hus som en seier. Men den såkalte «Vi samlet 2000 studenter på campus, beleiret Kjølv Egelands hus og arrangerte en varslet, men falsk, brannøvelse. Det var effektfullt, men ikke like populært. Vi ble fjernet av politi og brannvesen, men fikk ryddet opp i ettertid.» Tor Åge Risnes stor-leder i «sms-skandalen», hvor han brukte sitt verv til å prøve å få studenter til å stemme på sin foretrukne kandidat i rektorvalget ved Ui, ville han gjerne unngått: ms-saken er den mediesaken jeg husker best. Den står frem som et minus, sier Clementsen. kontroversiell brannøvelse I forbindelse med statsbudsjettet høsten 1996 samlet vi 2000 studenter på campus til en markering med appeller fra blant annet nasjonale studentorganisasjoner. For å få det til måtte vi jukse litt. Derfor beleiret vi så å si hele Kjølv Egelands hus og arrangerte en varslet, men falsk, brannøvelse. Det var effektfullt, men ikke like populært, blant annet hos tatsbygg. Vi ble fjernet av politi og brannvesen, men fikk ryddet opp i ettertid, sier Tor Åge Risnes, torleder i perioden. Risnes jobbet for Høyskolen og Ui i ti år etter tor-vervet. Han mener engasjementet blant studentene var langt sterkere da enn det ifølge ham ser ut til å være nå: Det er litt synd å se det varierende og dalende engasjementet i dag. Det er mye å ta tak i. For å drive Ui videre er studenter som pressfaktor veldig viktig, sier Risnes, som i dag er rektor ved Engelsvoll skole i Klepp. Les intervju med samtlige tidligere tor-ledere på mi.no tekst Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Roy Kenneth ydnes Jacobsen

12 12 nyheter foto Eirik Dankel Papirfritt liv med Lånekassen Lånekassen tilbyr nå sine tilbakebetalere flere tjenester på nett. Alle som trenger å søke om betalingsutsettelse eller rentefritak, kan gjøre det papirfritt. Både studentene og tilbakebetalerne ønsker å betjene seg selv, og det er gledelig at vi kan gjøre det enklere for brukerne våre. Dagens studenter kan leve et papirfritt liv med Lånekassen. Nå er det tilbakebetalernes tur. Vi har nesten alle tjenestene på nett, nå også søknad om rentefritak, sier Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen, i en pressemelding. Hvert år søker rundt kunder om betalingsutsettelse eller rentefritak, som vil si sletting av rentene, på studielånet. å langt i år har nettjenestene hatt til sammen mer enn fem millioner besøk, mot 4,3 millioner i 2008, og 3,7 millioner i Betalingsutsettelse er en fleksibel ordning, men ved å bruke denne muligheten må kundene betale mer renter. Lånekassen kan også gi rentefritak på lånet dersom kunden er syk, arbeidsledig eller hjemme med barn og samtidig har lav inntekt. foto Roy Kenneth ydnes Jacobsen Facebookavhengighet i eksamensperioden Mange studenter føler at Facebook går ut over eksamenslesingen. øk hjelp, oppfordrer sjef for rusog avhengighetsklinikk til tudvest. Jeg er pålogget hele tiden. Jeg går ut av og til, hvis jeg må konsentrere meg, men jeg følger med på hva som skjer hele dagen, sier Thomas Davidsen, én av studentene som føler seg distrahert av Facebook i eksamenslesingen. Han forteller til tudvest at Facebook frister mer enn tungt lesestoff, og han at stadig må inn å sjekke om det har skjedd noe nytt Det er så lett å avtale pauser og avbrekk. Det blir jo en slags unnskyldning for å gjøre noe annet. Facebook stjeler helt vanvittig mye tid, innrømmer Davidsen overfor avisen. utsetter lesingen Hvis man sitter på Internett framfor å lese pensum, vil man helt klart få utfordringer knyttet til gjennomføringen av eksamen, sier klinikksjef ved Bergensstiftelsene, Kari Lossius til studentavisen. Hun mener at mange utsetter lesingen til fordel for noe annet. Dersom du merker at du fortsetter med en aktivitet som gir deg flere negative enn positive erfaringer, kan du være avhengig. For eksempel ved å la det gå ut over jobb, sosialt liv eller skolearbeid, sier Lossius. omfanget øker Klinikksjef Lossius har jobbet med studentpsykiatri i rundt 15 år. Hun ser helt klart en økning i det Davidsen beskriver. Min kliniske oppfatning er at flere og flere søker hjelp for dette. Jeg anbefaler å snakke med en rådgiver dersom du føler seg avhengig. Man kan fort komme inn i noe som er svært uheldig, sier Lossius, som peker på de generelle problemene ved friheten som medfølger studenttilværelsen. Ett av problemene knyttet til studentlivet er den løse strukturen, og dette kan være krevende. Man kan selv velge om man vil stå opp, gå på lesesalen, eller lese til eksamen, sier hun. Han vil arrangere tidenes fadderfestival 21-åringen Harald Harestad ble på parlamentsmøtet ved Universitetet i tavanger (Ui) 11. november valgt til sjef for neste års fadderordning. Og lurer du på hva neste års fadderslogan er: Funken skal gjenoppstå! fastslår Harestad. Den nye faddersjefen tar nå andreåret i en bachelorgrad i engelsk ved Ui. Tastagutten var også involvert i årets fadderorganisasjon med ansvar for arrangementer og avis. Jeg har en visjon om å arrangere den beste fadderfestivalen gjennom tidene, sier Harestad i en pressemelding fra tudentorganisasjonen i tavanger (tor). Den ferske faddersjefen har allerede startet rekrutteringen og har til nå ni mann på plass i fadderutvalget. tor-leder Gunnar Dyrseth påpeker at fadderarrangementene er viktige for mange ferske studenter og håper på sterkt engasjement rundt neste års fadderuker. Jeg ønsker Harestad lykke med vervet og oppfordrer alle Uistudenter til å bidra med innspill og melde seg som frivillige og som faddere for de nye studentene, sier Dyrseth. Forskjellsbehandler studenter i Bergen og tavanger tudenter i Bergen må betale 95 kroner for den billigste billetten. tavanger-studenter slipper unna med 70 kroner, skriver tudvest. tavanger er ifølge avisen en av få byer i landet som gir studenter rabatter på kinoen. Tilbudet gjelder kun fra mandag-torsdag, og det koster 70 kroner for billetten. Kinodirektør for F Kino i tavanger, Frode Nilsen, mener at det er viktig å inkludere studentene i kinokulturen. tudentpublikummet er et av de viktigste vi har, derfor er vi opptatt av å gi dem et tilbud som gjør at de også kan gå på kino. De har et stramt budsjett og vi ønsker at de skal få gå oftere på kino enn de ville gjort hvis det hadde vært full pris, forteller Nilsen til tudvest. Vi må skru opp prisene når vi har så høye utgifter som nå. De rabattene vi kan gi er de vi allerede har. Annet har vi ikke råd til, sier administrerende direktør Elisabeth Halvorsen i Bergen kino. Ui vil bli kjent med «siddisene» Onsdag 25. november vil Universitetet i tavanger (Ui) åpne dørene, og invitere til den åttende «Åpen fagdag» for å vise hva universitetet har å by på. tor variasjon med spennende foredrag, er noe Ui lover. I tillegg vil spørsmål som: «Er framtiden snart konkurs?», «Fysisk aktivitet, hvorfor det og hvordan da?» og «Hvordan kan drama stimulere lesing og utvikle leseforståelse», bli besvart av 40 ulike forelesere fra de ulike fakultetene. De spesielt inviterte er likevel rogalendingene selv. om Ui sin nettsted også viser: «For Universitetet i tavanger er det vesentlig å styrke kontakten med befolkningen i Rogaland. Åpen fagdag er ett bidrag i denne sammenhengen. Vi arbeider kontinuerlig med å utvikle et etter-og videreutdanningstilbud som skal være av interesse for ulike yrkesgrupper og som kan bidra til å vedlikeholde og videreutvikle kompetansen i regionen vår».

13 nyheter 13 Raser mot nedleggingen BETENT AK: ilje Finnskog Jensen og Kathe-Mari olberg i tor vil stoppe nedleggelsen av samfunnsfag med personalledelse. Debatten på mi.no har rast etter at instituttet selv foreslo å legge ned samfunnsfag med personalledelse. 26. november kan studiet være historie. tudentorganisasjonen (tor) har gått sterkt imot forslaget fra Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMK), og gikk i forrige utgave av mi ut og ville ha studenter med på en underskriftskampanje mot nedleggingen. Vi har ikke bare tatt steget med å opprette en underskriftskampanje som vi sender ut blant studentene, men også sendt ut et rop om hjelp, i håp om å få gode ord om bachelorgraden fra arbeidslivet, sa nestleder i tor, Kathe-Mari olberg Hansen til mi. Etter at artikkelen ble lagt ut på mi.no, har reaksjonene ikke latt vente på seg. Nedenfor kan du lese noen av de mange meningene om nedleggingen. samfunnsfag med personalledelse Ui er det eneste av alle universitetene og høyskolene i landet som tilbyr studiet. tudiet er det fjerde mest søkte på Ui. God gjennomstrømning av studenter gjør at studiet bidrar godt økonomisk til universitetet. Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag (IMK) foreslår å erstatte studiet med sosiologi til neste år. Ønsker du å få med deg den endelige avgjørelsen om nedleggingen, må du møte opp i Arne Rettedals hus, 4. etasje, torsdag 26. november. Da tas nemlig saken opp i styret til Universitetet i tavanger (Ui). «Dersom navnet endres fra personalledelse til sosiologi kommer søkertallene til å stupe. Merk mine ord!» Roald Lund smis.no-debattant «Jeg spår en økonomisk smell! takkars Ui hvis dere gjør denne feilen!» Tanja Mathiesen smis.no-debattant Her er noen av kommentarene fra mi.no: Magnus: Jeg er helt uenig i omgjørelsen av personalledelse til sosiologi. Jeg har selv erfaring fra dette kurset og dessuten adm.org i Bergen, samt HR fra Handelshøjskolen i København. Jeg mener bestemt at en praktisk orientert linje, med fokus på de siste av arbeidslivets trender, er mer populært for studenter enn en ren sosiologilinje. indre Langenes: Jeg begynte selv på studiet samfunnsfag med personalledelse i 2004, men hoppet av etter første året nettopp på grunn av for mye sosiologi. Jeg opplevde at studiet dreide seg om noe helt annet en det jeg hadde blitt forespeilet ved å lese i studiekatalogen. Dette opplevde jeg som en felles oppfatning blant mine medstudenter den gang, og som den viktigste grunnen til at mange hoppet av studiet. Jeg er overbevist om at dersom man utvider og styrker den anvendte delen av samfunnsfagene, slik at de også blir en del av det første studieåret, vil Ui beholde den samme søknadsmengden, samtidig som mange flere studenter vil fullføre bachelorgraden. tian Brødsjø: Jeg begynte på andre året på dette studiet i om grunnfag hadde jeg en samling av samfunnsvitenskapelige fag fra Høgskolen i Agder, og ble ganske forundret over at mye av undervisningen i fagene på tredje til sjette semester henviste til sosiologi grunnfag. Jeg har selv jobbet som bedriftsleder i fire år, og har i liten grad kunne benytte lærdom fra studiet grunnet en liten praktisk tilnærming. Å skulle gjøre studiet enda mer knyttet til sosiologi vil slik jeg ser det bidra i feil retning. Jeg fikk også inntrykk av at mine medstudenter i liten grad skjønte hvorfor sosiologi grunnfag var med i denne treårige utdannelsen. Mitt håp er at dere får styrket den praktiske biten, og samtidig bruker alle tre årene på fag som forbereder studenten på et liv i arbeidslivet. tudenter som vil studere sosiologi kan da heller ta en ren treårig utdannelse i dette. Lykke til med kampen for et bedre treårig studium i personalledelse, og må det bli til det beste for studentene, ikke for Ui. Tanja Mathiesen: Jeg spår en økonomisk smell! takkars Ui hvis dere gjør denne feilen! Bygg opp en faglig tung HR-bachelor, som kan konkurrere med studiene i utlandet. Det er nettopp det næringslivet og studentene savner! Roald Lund: Dersom navnet endres fra personalledelse til sosiologi kommer søkertallene til å stupe. Merk mine ord! Ingeborg: Jeg begynte på andre året på dette studiet, og «slapp» grunnfag sosiologi med grunnlag i en annen bachelor ved Ui. Min erfaring var at til dels så var det i noen fag en praktisk tilnærming til arbeidslivet, mens andre fag var som tidligere nevnt stadige henvisninger til grunnfag sosiologi. Jeg tror at ved å vektlegge mer sosiologi, så vil bacheloren få færre søkertall, færre vil fullføre og studentene antageligvis bli mindre attraktive i arbeidsmarkedet. Håper ledelsen ved Ui tar signalene fra tidligere studenter på alvor! Gunnar Dyrseth: Tidligere i år var Frank Aarebrot ute i mediene å kritiserte Ui for ha en for liten identitet knyttet til studiene sine. Ved Ui vil en alikevel legge ned et studie med 900 søkere til 80 plasser, som Ui er den eneste tilbyder av i Norge, og som det ligger stort potensiale i å bli enda bedre en det er i dag. Ui burde gripe muligheten som ligger i dette studiet og heller satse på å utvikle dette nettopp med tanke på identitet. Når en også vil nedlegge studiet til fordel for bachelor i statsvitenskap og sosiologi er nedleggelsen enda mer merkverdig. Forventer virkelig Ui at disse studiene skal tiltrekke seg de samme studentene som ville søkt personalledelse, hvor en da skal kunne konkurrere med UiB, UiO og NTNU? i din mening du også på mi.no tekst Maria Gilje Torheim og Øyvind Askeland, nyheter@smis.no foto Maria Gilje Torheim

14 Den første boken du trenger til studiene er en MacBook Pro. Møt MacBook Pro hos Tell. La entusiastene hos Tell vise deg hvordan en studentvennlig Mac kan hjelpe deg med å få mest mulig ut av livet som student. Enhver Mac er klar til bruk fra første gang du slår den på, og leveres fullpakket med alt du trenger for å forbedre studiearbeidet og like viktig ditt sosiale liv. Ta med deg studentbeviset og vi gir deg studentrabatt på macen, BUILT sleeve eller bag på kjøpet samt 20% rabatt på AppleCare som gir deg 3 års fri service- og telefonsupport hos Apple. Tell - din lokale Apple-ekspert. Tell as, Madlaveien 10, 4008 tavanger, Tlf , TM og 2009 Apple Inc. Alle rettigheter forbeholdes. Apple, Apple-logoen og MacBook Pro er varemerker for Apple Inc., registrert i UA og andre land. Videochatting krever bredbånds Internettilknytning, avgifter kan komme i tillegg. tudenter som kjøper billett på nett reiser aller billigst mandag torsdag. w ww. k ystb u s s e n.n o Foto: Ashley tudio I n n t il 5 0 % r a b a t t mandag torsdag!

15 sport «Jeg vil ikke si at jeg har utviklet et strandkompleks, men jeg kommer neppe til å dra på sydentur med det første» foto tephen Olsen Martin pinnangr Les om Ui-student og sandvolleyballproff Martin pinnangr som har mål om medalje i London-OL. Bla om.