Sluttrapport VELKOMMEN INN. 1. februar Mennesker. Mangfold. Muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport VELKOMMEN INN. 1. februar 2009. Mennesker. Mangfold. Muligheter"

Transkript

1 0 Sluttrapport VELKOMMEN INN 1. februar

2 Forord I perioden fikk Likestillingssenteret midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til å utvikle mentornettverket Velkommen inn. Vi vil takke Lisbeth Dalin fra IMDIs regionkontor på Gjøvik for et konstruktivt og godt samarbeid. I tillegg har Velkommen inn i 2008 mottatt midler fra Oppland fylkeskommune. Sluttrapporten bygger på pilot- og utviklingsprosjektet vi har gjennomført i denne perioden. Prosjektet skulle fremskaffe kunnskap om mentornettverk som metode og virkemiddel for å øke innvandrerkvinners deltakelse og synlighet i samfunnslivet. Målet var å koble kvinner med innvandrerbakgrunn sammen med kvinner med yrkeserfaring, og på denne måten bistå innvandrerkvinner til å stå bedre rustet til å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er det danske mentornettverket Kom indenfor som er inspirasjonskilden til vårt norske Velkommen inn. Likestillingssenteret vil takke Ingrid Morken for hennes pådriverarbeid og engasjement for å få igangsatt mentornettverket. Vi vil også takke alle mentorene og adeptene i Hedmark og Oppland som har deltatt i prosjektet. De fleste deltakerne har hatt et stort utbytte av å delta i Velkommen inn, og vi er ikke i tvil om at å benytte en mentor gir uvurderlige erfaringer for alle parter. Vi håper at denne rapporten kan bidra til at flere ønsker å opprette mentorordninger, og at dere forhåpentligvis kan lære av våre erfaringer. Lykke til! Goro Ree-Lindstad Prosjektleder Elsbeth Watering Prosjektmedarbeider 1

3 Innholdsfortegnelse FORORD...1 SAMMENDRAG...4 INNLEDNING...5 Hvorfor et mentornettverk for innvandrerkvinner?...5 Begrepene mentor og adept...6 Mentor... 6 Adept... 6 Ulike mentorordninger...7 Å BYGGE OPP ET MENTORNETTVERK...8 Informasjon og rekruttering...8 Intervju...9 Kobling og match...9 Å trives i hverandres selskap... 9 Matchbrev...10 Samarbeidsavtale klargjøre forventninger Plan for samarbeid klargjøre mål Nettverkstreff og samlinger Opphør av match Administrering av et mentornettverk RESULTATER, ERFARINGER OG VURDERINGER Hvem er adeptene? Alder, oppholdsgrunnlag og botid i Norge...14 Utdanning og veien til arbeidslivet i Norge...14 Hvem er mentorene? Rekruttingsarbeid er tidkrevende Bruk av kontaktpersoner...15 Rekruttering av adeptene...16 Rekruttering av mentorene...16 Samarbeid med NAV...16 Intervjuene - en nødvendig forutsetning Intervjusituasjonen og samtaleguiden...17 Forventninger om en snill mentor

4 Hvem kobles med hvem? Mange hensyn å ta...18 Rask kobling gir større sannsynlighet for å lykkes...18 Tvilstilfeller vil denne koblingen lykkes?...19 Matchen en-til-en relasjonen Å komme i gang...19 Adeptenes ulike utgangspunkt...20 Hva er optimal varighet på en match?...20 Hva gjør adept og mentor sammen? Jobbrelaterte aktiviteter...21 Språktrening...22 Sosiale aktiviteter...22 Andre aktiviteter...22 Samlinger og nettverkstreff fellesskapet er viktig Nettverkstreffene en positiv arena for erfaringsutveksling...23 Mentorsamlingene gir nyttig og faglig innspill på rollen som mentor...23 Adeptsamlingene større interesse for felles nettverkstreff...23 Oppfølging av matchene ulike metoder og arenaer Avvikling og opphør av en match KONKLUSJON Forskjellen fra flyktningguide Resultater - hva er oppnådd? Har adepten oppnådd det hun ønsket?...27 Mentors innsats en glede for dem selv...28 Utfordringer og begrensninger Ingen erfaringer uten innsats LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1: eksempel på en informasjonsplakat Vedlegg 2: Eksempler på annonser Vedlegg 3 og 4: Registreringsskjema for adepter og mentorer Vedlegg 5: Samtaleguide Vedlegg 6: Opptaksbrev Vedlegg 7: Matchbrev Vedlegg 8: Samarbeidsavtale Vedlegg 9: Plan for samarbeid Vedlegg 10 og 11: Bekreftelse på deltakelse i Velkommen inn for adept og mentor

5 Sammendrag Velkommen inn er et mentornettverk som kobler sammen og skaper dialog mellom innvandrerkvinner som ønsker deltakelse i arbeidslivet, og kvinner med yrkeserfaring fra det norske arbeidsmarkedet. Innvandrerkvinner møter mange barrierer på arbeidsmarkedet knyttet til både språk, fordommer og kulturelle forhold. Målet med Velkommen inn er at kvinner med innvandrerbakgrunn skal stå best mulig rustet til å bli rekruttert inn i arbeidslivet, og at mentorene har lært om andre kulturer og mentoring som metode. Likestillingssenteret mener at en mentorordning vil kunne gi positive resultater for kvinner med innvandrerbakgrunn. I tillegg mener vi at mentorene vil kunne fungere som opinionsdannere i sitt norske nettverk. I Velkommen inn er det innvandrerkvinnen, adepten, som setter dagsorden, mens mentoren lytter og kommer med nyttige forslag, råd og kontakter. I et likeverdig en-til-en møte åpner mentoren sitt faglige nettverk og gir råd om jobbsøking, jobbsamtaler, bedriftskultur, nytenkning om jobbmuligheter osv. Sammen med innvandrerkvinnen fyller de ut en kontrakt med spesifikke mål for hva som skal foregå. Dialogen og samarbeidet kan vare fra et halvt til et helt år. Ved siden av den personlige kontakten mellom adept og mentor, har Velkommen inn hatt nettverkstreff for alle deltakerne og egne samlinger bare for henholdsvis adeptene og mentorene. Målet med samlingene og nettverkstreffene er å bli kjent med hverandre, utvikle kjennskap og vennskap på tvers av nasjonalitet, språk og posisjon og samtidig få ny kunnskap og inspirasjon. Deltakelse i Velkommen inn er basert på frivillighet. Gjennom mentornettverket har Likestillingssenteret over en periode på to år koblet over 40 innvandrerkvinner, fra 26 ulike land, sammen med en mentor. Mentorordningen har bidratt til at noen av adeptene har kommet ut i jobb og studier ved bistand og veiledning fra mentor. Den viktigste resultatoppnåelsen er likevel erfaringsoverføringen fra mentor til adept som har bidratt til økt samfunnsforståelse og selvtillit hos adept. 4

6 Innledning Mentornettverket Velkommen inn har som mål å bidra til å ta i bruk innvandrerkvinners ressurser og kompetanse gjennom å etablere individuelle relasjoner og nettverk mellom arbeidssøkende innvandrerkvinner og kvinner med yrkeserfaring fra arbeidslivet. Gjennom mentoring skal innvandrerkvinner få bistand til å knekke kodene til det norske arbeidslivet. I dette kapittelet forklarer vi hvorfor vi mener et mentornettverk for innvandrerkvinner har noe for seg. Vi avklarer også begrepene mentor og adept, samtidig som vi kort sier noe om mentorordninger generelt. Velkommen inn har vært et prosjekt for kvinner bosatt i Hedmark og Oppland. Kriteriene for å delta var få, men innvandrerkvinnene måtte ha et grunnlag for varig opphold. Deltagelse er basert på frivillighet, og er ulønnet. Hvorfor et mentornettverk for innvandrerkvinner? Kvinner med innvandrerbakgrunn har ofte sterke tradisjoner når det gjelder kjønnsroller, og dette betyr at de som mødre har stort ansvar i forhold til hjem og barn. Mange innvandrerkvinner er lite aktive i samfunnslivet, og mange er uten jobb. Ulike handlingsplaner, rapporter og statistikk viser at ikke-vestlige innvandrerkvinner har høyest arbeidsledighet. Innvandrerkvinner møter større barrierer på arbeidsmarkedet enn menn, og de bruker lengre tid på å komme inn på arbeidsmarkedet. Mange innvandrerkvinner har også svake nettverk, noe som bidrar til at terskelen ut i arbeidslivet blir høy. Høyere utdanning eller lang botid i Norge jevner heller ikke ut den svakere tilknytningen til arbeidsmarkedet for innvandrerkvinnene. Over 60 prosent av alle ansettelser foregår gjennom personlige bekjentskaper og nettverk. Innvandrerkvinner tilhører sjeldent slike nettverk i det norske samfunnet. Mangelen på nettverk kan være en av grunnene til at innvandrerkvinnene sliter med å komme ut i arbeidslivet. Likestillingssenterets utgangspunkt var derfor hypotesen: En mentorordning vil skape dialog hvor mentors nettverk kan bidra til å åpne dørene til arbeidsmarkedet for innvandrerkvinner. Hensikten med mentornettverket er å skape forståelse hos deltakerne med innvandrerbakgrunn for hvordan det norske arbeidslivet fungerer, og dermed styrke deres muligheter til å bli yrkesaktive. Dette kan bidra til at de får realisert sitt faglige og personlige potensial i arbeidslivet. De personlige relasjonene som utvikles mellom innvandrerkvinnen og mentor skal gi grunnlag for økt kjennskap til hverandre som individer, og øke forståelsen for hverandres bakgrunn og kultur. På denne bakgrunn vil også mentor bli en opinionsdanner i sitt nettverk. Ved å knytte bånd mellom kvinner i ulike posisjoner vil det i tillegg bygges broer mellom ulike kulturer og religioner. Å finne gode løsninger på utfordringene innvandrerkvinnene møter for å komme ut i jobb er også i kommunenes, NAVs og Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvar og interesse. Et mål for regjeringen er å øke andelen innvandrerkvinner i arbeidslivet. Et mentornettverk kan bidra til å nå denne målsettingen. 5

7 Begrepene mentor og adept I Velkommen inn har vi brukt begrepene mentor og adept. Det mest problematiske med hensyn til begrepsbruken både på norsk og i internasjonal sammenheng, er at det er mentor, i form av mentorprosjekt, mentorordning, mentorrelasjon, mentornettverk osv. som gir betegnelsen til virksomheten. Hovedpersonen, som skal gis muligheter til utvikling og tilgang til arbeidslivet, og som skal legge premissene for innholdet, blir usynlig i selve betegnelsen. Vi har ikke funnet noen løsning på denne utfordringen, og våre begreper er derfor mentor, adept, mentorordning, mentorrelasjon og mentornettverk. Mentor Ordet mentor kommer fra den greske mytologien. Da Odyssevs skulle legge ut på en lang og farefull reise, ga han den kloke Mentor i oppdrag å oppdra og fostre sønnen mens han var borte. En mentor ble dermed et begrep som brukes om en person som er ansett som klok og ansvarsfull, og som dermed kan egne seg som personlig veileder for en annen. En god mentor er sosial, oppriktig interessert i andre mennesker, og åpen for å lære noe nytt. Hun bør være i en fase i livet der hun har tid og energi som kan investeres i et utviklende fellesskap. Å være mentor innebærer i en begrenset periode å være er annen persons samtalepartner, inspirator, veileder og til en viss grad også trener. Oppgaven mentor står overfor er å stille gode spørsmål og være en god lytter. Ved å spille ballen tilbake med nye spørsmål og spørsmålsstillinger vil adepten lettere finne frem til egne svar, og utvikle seg. Mentors erfaringer og kunnskaper skal selvfølgelig også være med i samtalene, men beslutningene som tas må være adeptens egne valg. Mentor skal hjelpe til med å åpne dører, men ikke gå foran. I tillegg skal mentor oppmuntre adepten til å tro på egne evner, og til å tenke i nye baner. En del av denne prosessen er å gi ny informasjon og dele egne erfaringer med adepten. Ros og oppmuntring gir følelser av mestring og å lykkes, men det er også viktig å gi respons på det som kan forbedres. Det er viktig at mentor har et overordnet blitt på situasjonen og ser helheten. Adept Adept betyr innviet i alkymismens mysterier, eller slik vi bruker det en elev eller lærling som tilegner seg ny kunnskap. Å benytte begrepet adept kan være problematisk fordi begrepet har liten utbredelse i vanlig språkbruk. I Danmark brukes begrepet mentee, i Sverige adept. I norsk litteratur har vi sett både mentee, protesje og adept bli brukt. Vi har valgt å bruke betegnelsen adept. Begrepsparet mentor og adept innebærer for oss en samarbeidsrelasjon hvor mentor og adept har ulike roller. En person som ønsker en mentor har som regel et ønske om å utvikle seg og komme videre i livet. Adepten kan være målbevisst og klar over den veien hun skal gå sammen med en mentor. Opplevelsen av usikkerhet og liten selvinnsikt kan også være en drivkraft. For å delta i en mentorordning må den potensielle adepten selv ta initiativ og kontakt. Som regel vil hun være meget motivert og innstilt på å ta til seg ny kunnskap. Egenmotivasjon og å få sette egne premisser for læring, er et godt utgangspunkt for å oppnå resultater. Det er derfor adeptens ansvar at mentorforholdet fastholder fokus og formål. Adepten skal foreslå dagsorden og sørge for at møtene og samtalene dreier seg om det hun har behov for å snakke om. 6

8 Ulike mentorordninger En definisjon på mentoring kan være: en samtale mellom likeverdige kolleger gjennomført i en atmosfære av gjensidig tillit, støtte og utfordring hvor målet er å skape refleksjon og ettertanke som fører til endring og forbedring, og hvor man utforsker protesjeens potensial for utvikling og vekst som yrkesutøver. (Kirkeby og Mathisen 2001). Mentorordninger kan oppstå både formelt og uformelt. I Velkommen inn har vi valgt en formell organisering som er planlagt og tilrettelagt. I Norge i dag finner vi ulike mentorordninger innenfor yrkesliv, utdanning og frivillige organisasjoner. Den mest utbredte formen for mentor synes å være i arbeidslivet, hvor mentor benyttes i lederopplæring for de med karriereambisjoner. Flere mentornettverk har et kvinneperspektiv for å øke kvinners deltagelse i lederstillinger og bestemte yrker (bl.a. Mesta, NHO, Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon, Energibedriftenes Landsforening, Innovasjon Norge). Flere universiteter (NTNU i Trondheim, Tromsø og Oslo) har egne mentorordninger for å motivere kvinner til å kvalifisere seg til administrative og vitenskapelige toppstillinger. For å stimulere ungdom til å ta realfag har også mentorordinger innenfor tekniske og naturvitenskaplige fag blitt benyttet. Enkelte har også hatt egne innvandrernettverk. Både Oslo og Trondheim kommune har prøvd ut mentornettverk for å hjelpe innvandrere inn i arbeidslivet. Universitetet i Stavanger driver MentorMigration som skal gi flerkulturelle barn mellom 8 og 12 år gode rollemodeller. 7

9 Å bygge opp et mentornettverk Å bygge opp et nettverk som Velkommen inn er en kontinuerlig prosess. Arbeidet må både være resultatorientert samtidig som en hele tiden må utvikle nye relasjoner. Her vil vi gjennomgå en beskrivelse av gangen i prosjektet, samt metoden og virkemidlene vi har benyttet. I løpet av forprosjektet ble det utviklet verktøy til hjelp i arbeidet. Mange av disse er utarbeidet etter modell fra KVINFO i Danmark. Verktøyene vises i vedlegg. Informasjon og rekruttering Å spre informasjon om Velkommen inn har vært en viktig oppgave for å få deltakere. Informasjonsstrategien vår har vært mangfoldig, og vi har benyttet mange ulike informasjonsarenaer (se eksempler i vedlegg 1 og 2). Vi har søkt kontakt med målgruppene gjennom: annonser og presseomtale produksjon av skriftlig informasjon (brev, informasjonsark, brosjyre, oppslag) informasjon til kontakter og nettverk (telefon, brev, e-post, møter) oppslag i bibliotek, rådhus, frivillighetssentraler og arbeidsplasser foredrag og informasjonsvirksomhet informasjon på hjemmesiden stands I oppstarten av rekrutteringsarbeidet var det viktig å komme i kontakt med potensielle adepter. Vi tok derfor kontakt med nettverk vi har etablert gjennom tidligere samarbeid. Rådgiveren i innvandrersaker i Hedmark fylkeskommune og flyktningkonsulentene i kommunene rundt Hamar og Gjøvik ga informasjon som var nyttig i arbeidet med å planlegge rekrutteringsarbeidet. De kommunalt ansatte har vært behjelpelig med å informere om prosjektet. Selve rekrutteringsarbeidet har de ikke vært inne i. Likeledes har vi informert organisasjoner som har kontakt med innvandrerkvinner (Regnbuen, Rådet for innvandrere, Røde Kors, lokallag av Norske Kvinners Sanitetsforening, frivillighetssentraler og ulike menigheter) og alle registrerte innvandrerorganisasjoner i Hedmark og Oppland. De fleste har i etterkant vært behjelpelige med å spre informasjon om prosjektet og distribuere informasjonsfoldere. I tillegg har vi hatt ulike foredrag og møter med flere parter (kommuner, NAV Hedmark og Oppland, voksenopplæringssentre). I arbeidet med å skaffe mentorer har vi fortrinnsvis basert oss på annonser, presseomtale og eget nettverk, i tillegg til å gi informasjon til frivillige lag og foreninger som Soroptimistene, bygdekvinnelag, Røde kors og Lions. Vi har også tatt direkte kontakt med arbeidsplasser, yrkesutøvere og fagforeninger for å finne mentor i bestemte yrker. Underveis tok vi også kontakt med aviser, ukepressen og NRK Hedmark/Oppland for å få omtale og artikler. 8

10 Intervju Intervju er et kjernepunkt i prosjektet. Intervjuet avtales når en potensiell deltaker henvender seg til prosjektet med utfylt registreringsskjema (vedlegg 3 og 4). Registreringsskjemaet gir oss bakgrunnsopplysninger som vi utdyper på intervjuet. For intervju med adeptene har vi utarbeidet en samtaleguide (vedlegg 5). Hensikten med intervjuet er å gi informasjon om prosjektet og å kartlegge deltakerens bakgrunn, motivasjon, behov og interesser. For å bedre kunne huske hvem som var hvem begynte vi underveis å ta bilder av de vi intervjuet. Under intervjuene har vi alltid vært to personer fra Likestillingssenteret - en som intervjuer og en som tar notater. Intervjuet er den viktigste informasjonskilden vi har til senere å gjøre riktige koblinger. Det er under intervjuene vi danner oss et bilde av deltakeren, og deltakeren får et bilde av Velkommen inn. På bakgrunn av inntrykket vi alle sitter med, skal de som blir intervjuet avgjøre om de vil delta, og prosjektmedarbeiderne vurdere om søkeren egner seg som deltaker i mentornettverket. Rett etter intervjuet gjennomgikk vi hvilke mulige koblinger vi umiddelbart kunne se. Vi registrerte også så raskt som mulig opplysningene på data. De som umiddelbart ikke får en match, får et opptaksbrev (vedlegg 6) om at de er registrert i Velkommen inn, og at vi leter etter en match til dem. Hvis vi ser at vi kan gjøre en rask match, sender vi ikke ut dette brevet, men de får et matchbrev i stedet (vedlegg 7). Kobling og match Med begrepet kobling legger vi vekt på den aktive prosessen Likestillingssenteret igangsetter for å finne en adept og en mentor som kan passe sammen. Der vi bruker begrepet match viser vi til relasjonen mellom mentor og en adept. Kriteriene vi har tatt utgangspunkt i for å vurdere om to deltakere passer sammen er: felles fag/utdanningsbakgrunn geografi (nærhet til hverandre) interesser personlighet Det enkleste å vurdere er de tre første kriteriene: utdanningsbakgrunn, om de bor i akseptabel reiseavstand fra hverandre og om de deler interesser. Noen av adeptene har svak faglig bakgrunn fra hjemlandet, og da er det viktig at en i inntaksintervjuet forsøker å kartlegge det fagområdet hun er interessert i, hva slags jobb hun ønsker seg i fremtiden. Når det gjelder reiseavstand, må det vurderes om det finnes offentlige kommunikasjonsmidler slik at adepten er mobil. Felles interesser utover fagområdet er av betydning for om paret vil trives sammen. Å trives i hverandres selskap Personlighet er vanskelig å definere, men kan være avgjørende om det blir en god match. Temperamentet beskriver en persons følelsesmessige reaksjonsmåte, og forteller noe om hvordan gemyttet er. Sans for humor, skaper glede og letthet i et samvær. Sammen med fantasi og evne til empati jevner humor over misforståelser og frustrasjoner som kan oppstå mellom mennesker som har svært forskjellig bakgrunn. Som i livet for øvrig blir de sosiale prosessene enklere ved at adepten og mentoren har noen av disse egenskapene felles. 9

11 En forsiktig og beskjeden mentor bør for eksempel ikke kobles med en snakkesalig adept. Hvis en potensiell adept virker deprimert og tynget av problemer, bør hun kobles med en mentor som gir inntrykk av å være mentalt sterk og stabil, og som har overskudd til å ta på seg et metorskap som kan bli krevende. Det er viktig å fremheve at mentor ikke skal ha noen form for terapeutiske oppgaver. I slike tilfeller skal det henvises til hjelpeapparatet. Matchbrev Når vi har funnet en adept og en mentor vi mener passer sammen, sendes det ut et likelydende brev til begge parter hvor de får navn og adresse til hverandre. I matchbrevet (vedlegg 7) understrekes det at det er adepten som skal ringe til mentor og ta initiativ til det første møtet. Vi mener det er viktig å ansvarliggjøre adepten til å ta initiativ til det første møte. Det er først og fremst adeptens interesse at de møtes, og hun må vise at hun virkelig vil dette ved å gjøre en innsats. Samarbeidsavtale klargjøre forventninger Noen uker etter at vi har sendt ut matchbrevet ringer vi eller sender e-post til adept og mentor for å høre om de har fått kontakt. Vi ber hvert par om å fylle ut samarbeidsavtalen (vedlegg 8) i ett av sine første møter. Avtalen er formet som en kontrakt som dreier seg både om ansvarsfordeling og rammene for samarbeidet. Samarbeidsavtalen er et viktig verktøy for å klargjøre forventinger og ønsker, og den trekker opp noen praktiske retningslinjer: Hvor ofte de skal møtes, hvordan de kontakter hverandre m.m. I utgangspunktet oppfordrer vi parene til å møtes minst 1 gang i måneden og at mentorrelasjonen skal vare i et år. Det er også viktig å understreke at deltagelse er frivillig og at de ikke skal gi hverandre kostbare gaver eller låne penger av hverandre. Kopi av den utfylte samarbeidsavtalen sendes Likestillingssenteret. Plan for samarbeid klargjøre mål Sammen skal hvert par utarbeide en plan for samarbeidet (vedlegg 9). I planen skal de stake ut mål og konkretisere aktiviteter. Det er individuelt hva den enkelte adept har behov for. Med en plan for samarbeidet tilpasses mentorforholdet de enkelte par. I planen oppmuntrer vi dem til å bli så konkrete som mulig. En konkret plan gjør det lettere å finne tema for møtene, og utbyttet kan bli best mulig. Etter at de har blitt litt kjent med hverandre, skal begge deltakerne gi beskjed om de ønsker å fortsette samarbeidet, og de skal også sende inn en kopi av plan for samarbeidet. Møtene er basert på likeverdighet. Vi understreker og oppfordrer til at adepten setter dagsorden, mens mentoren skal lytte, komme med nyttige spørsmål, veilede, gi av egne erfaringer og åpne sitt faglige nettverk. Formålet skal hele tiden være jobbrelatert hvor tema som jobbsøking, jobbsamtaler, bedriftskultur, nytenkning om jobbmuligheter osv. skal være stå sentralt. I intervjuene og underveis i prosessen understreker vi overfor begge parter at hvis de synes mentorrelasjonen blir vanskelig, kan de ta kontakt med Likestillingssenteret. Ubehagelige eller vanskelige situasjoner ønsker vi at deltakerne skal unngå, så hvis det er behov for å rydde opp i forholdet kan vi hjelpe til. 10

12 Nettverkstreff og samlinger Å møtes for å utveksle erfaringer og bli kjent, er en av hjørnesteinene i et mentornettverk. En ting er å møtes en-til-en, en annen ting er å oppleve å være en del av et felleskap hvor flere har samme mål og interesse. I Velkommen inn har vi utviklet tre ulike møtearenaer: nettverkstreff for alle mentorsamlinger adeptsamlinger Tidsrammen for alle møtene har vært to timer. Møtested rullerte til å begynne med mellom Hamar og Gjøvik. I ettertid har vi funnet et fast møtested på Kafe Solvang på Rudshøgda som er midt i mellom. Vi har også passet på at ukedag for arrangementene varierer slik at vi ikke utestenger de som er opptatt på bestemte dager. I hvert semester har vi tatt mål av oss å arrangere to nettverkstreff, to mentorsamlinger og to adeptsamlinger. På nettverkstreffene er målet å utveksle erfaringer og bli kjent. Å bygge opp om en fellesskapsidentitet og gi en opplevelse av tilhørighet er også viktig. Nettverkstreffene skal gi motivasjon og innspill til både mentorene og adeptene. Når ulike tema skal formidles kan eksterne innledere benyttes, men det må også settes av tid til erfaringsutveksling. Mentorer og adepter som står på venteliste for å få partner, blir også invitert til samlingene. Intensjonen med mentorsamlingene er å inspirere og gi informasjon om aktuelle tema knyttet til det å være mentor generelt, og om Velkommen inn spesielt. Mentorene har behov for å utvikle seg og få påfyll i rollen som mentor. Det er også viktig at mentorene får utveksle erfaringer og drøfte felles utfordringer som oppstår. Intensjonen med adeptsamlingene er å lage en møteplass der innvandrerkvinnene kan treffes i uformelle former for å bli kjent med hverandre og utveksle erfaringer som ny i Norge. Opphør av match På ett eller annet tidspunkt skal mentorrelasjonen opphøre. Å få en verdig og definert avslutning på matchen er viktig. Når matchene har vart i over ett år, har vi forespurt parene om de ønsker å fortsette mentorrelasjonene eller om de ønsker å avslutte. Forespørselen har vært både i form av individuelle brev hvor vi har tatt hensyn til vår kunnskap om hvordan relasjonen fungerer, men også som en evaluering med et spørreskjema om mentorrelasjonen og hva de har oppnådd. Alle som avslutter får en bekreftelse på at de har deltatt i Velkommen inn (vedlegg 10 og 11). 11

13 Administrering av et mentornettverk I og med at Velkommen inn er et formelt organisert mentornettverk krever det organisering og oppfølging på alle stadier i prosessen. Hovedoppgavene i administrering av et mentornettverk er: informasjon og rekruttering intervju og kobling registrering av koblinger / føre statistikk arrangere nettverkstreff og samlinger oppfølgingsarbeid skrive søknader og rapporter I oppstarten av prosjektet ble mye tid brukt til å utarbeide verktøyene det skriftlige materiale vi bruker for å presentere og systematisere innholdet og utviklingen av Velkommen inn. Samtidig må en være klar over at Verktøyene er ikke noe statisk, men utvikles etter hvert som man høster erfaringer. I tillegg til verktøyene nevnt tidligere er det viktig å ha et godt registreringsverktøy for administrasjon. Omfang av de ulike prosjektene, og tilgjengelige ressurser har betydning for registreringsverktøy en velger. I Velkommen inn har vi benyttet et Excelark hvor personalia, tidspunkter for utsending av materiale, intervju, match, innsendt samarbeidsplan osv. er registrert. Etter hvert har det blitt et ganske stort dokument med mange opplysninger. Å bygge opp en egen database i et annet program har vi ikke hatt kapasitet/ressurser til. For å drive Velkommen inn har vi vært avhengig av eksterne midler. Vi har derfor brukt en del tid på å skrive søknader og avklare mulige finansieringsskilder. Alle vi møter er positive til Velkommen inn, men pengestøtte til drift er en utfordring. 12

14 Resultater, erfaringer og vurderinger I dette kapitlet vil vi dokumentere resultater og gi våre vurderinger av erfaringer fra Velkommen inn. Resultatene den enkelte adept har oppnådd er vanskelig å måle. Likevel mener vi at Velkommen inn har hatt en positiv betydning for den enkelte deltaker, noe vi tar opp i konklusjonen. I hele prosjektperioden har vi koblet 45 matcher. Ved prosjektperiodens slutt er det 18 matcher som fortsatt er i gang. Bak tallene skjuler det seg meget ulike skjebner, historier behov og ønsker. Mentorrelasjonene har hatt ulik varighet, ulikt innhold og ulikt utfall. Hvem er adeptene? Adeptene kommer fra 26 land (tabell 1). I alt har 41 adepter deltatt i Velkommen inn. Fire av adeptene har av ulike grunner fått ny mentor, så totalt har vi foretatt 45 koblinger. Tabell 1: Opprinnelsesland for adeptene Antall Opprinnelsesland deltakere Venter på mentor Albania 1 Algerie 1 Aserbajdsjan 1 Burundi 2 Chile 1 Filippinene 1 Irak 3 Iran 5 Kasakhstan 1 Kina 1 Kongo 3 Kosovo 1 Latvia 1 Liberia 1 Litauen 2 Peru 2 Romania 1 Russland 2 1 Rwanda 1 Somalia 1 Thailand 2 Tsjetsjenia 2 Uiguristan 1 UK 1 Ukraina 2 USA 2 Totalt 41 2 I prosjektperioden har vi to adepter vi ikke har klart å koble. I tillegg har vi hatt intervju med noen adepter som av ulike årsaker har trukket seg før de fikk en match. 13

15 Alder, oppholdsgrunnlag og botid i Norge Adeptenes alder varierer mellom 21 og 60 år, med en gjennomsnittsalder på 39 år (medianen er på 32 år). De kommer fra Hedmark (27 personer) og Oppland (18 personer). Årsaken til høyere deltakelse fra Hedmark er sannsynligvis fordi Likestillingssenteret ligger i Hedmark og at vi har størst nettverk her. I de siste par årene har vi utvidet vårt samarbeid og nettverk i Oppland. Adeptene har bodd i Norge fra 2-10 år, og har ulikt oppholdsgrunnlag. Generelt kan vi si at litt over halvparten har kommet som flyktninger og har opphold på humanitært grunnlag eller er politiske flyktninger, mens den andre halvparten er familiegjenforent med ektefelle (flest med norske menn). Utdanning og veien til arbeidslivet i Norge Utdanningsbakgrunnen til adeptene er svært variert, fra noen år på barneskole til Bachelor- og Mastergrader. Etter hvert som vi ble bedre kjent med adeptene, erfarte vi at veien inn til arbeidslivet kan være svært forskjellig. Noen har en lang vei å gå, og noen ser målet ganske nært. Sammenligner vi utdanningsnivået på våre adepter med de som er med i Kom indenfor i Danmark, ser vi at den er lavere i Velkommen inn. Språkkunnskapene til adeptene varierte, og vil være bestemmende for hvordan de skal kunne nærme seg arbeidslivet. Grunnlag for oppholdstillatelse, botid i Norge, beståtte norsketester og deltakelse i introduksjonsprogrammet ga oss en pekepinn på nivået. I tillegg var ofte vår opplevelse av hvor lett intervjusituasjonen gikk med hensyn til forståelse en god indikasjon på norskkunnskapene. Framtidsplanene blant adeptene varierer ut fra norskkunnskaper, utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet. Alle vil i jobb. Enkelte er i jobb, men da deltid og vikariater eller de er i en stilling de mener ikke samsvarer med deres kompetanse. Ettersom adeptene befinner seg på ulike nivå både språklig og faglig, ønsket vi som et verktøy for oss selv, å differensiere deltakerne noe. Vi har operert med to nivåer. Nivå 1: Deltakeren på Nivå 1 har gode nok norskkunnskaper til å føre en samtale med mentor. Noen kan ha et noe lavt utdanningsnivå. Vi ser derfor at veien til arbeidslivet kan bli lang for dem. Erfaringene de har med seg fra hjemlandet er ikke lett overførbare til det norske arbeidslivet, og mange har derfor behov for økt kompetanse. Nivå 2: Kvinnene på Nivå 2 har gjerne god utdannelse og yrkesbakgrunn fra hjemlandet, noen er gift norsk. Vi har imidlertid erfart at selv med solid utdanning og yrkeskompetanse, strever de med å få benytte sin kompetanse i det norske arbeidslivet. De trenger hjelp til å definere sine yrkesmuligheter i Norge. Veien til arbeidslivet kan være forholdsvis kort, og de kan da fungere som rollemodeller for de øvrige adeptene. I oppstarten var målgruppa ment å skulle bestå av deltakere på nivå 2. Det viste seg raskt at grunnlaget var begrenset, og at vi i mindre grad kom i kontakt med de på nivå 2 for rekruttering. I Velkommen inn er det derfor en liten overvekt av deltakere på Nivå 1. Vi vil komme tilbake til nivåene i drøftingene av våre erfaringer. 14

16 Hvem er mentorene? I alt har 38 mentorer deltatt i Velkommen inn. De fleste er etnisk norske, men vi har også hatt mentor fra Tyskland, Danmark og Frankrike. Alderen varierer mellom 23 og 67 år. Gjennomsnittsalderen er på 48 år (medianen er på 52 år). Sett i forhold til adeptenes gjennomsnittsalder på 39 år (og en median på 32 år), er mentorene betydelig eldre. Mange sier at de har yrkeskompetanse og livserfaringer som de ønsker å dele med andre. Selv om mange er travle i yrkesliv og med familie, uttrykker de ønsker om å bety noe for andre, være til nytte, og bidra til å gjøre andres hverdag bedre. De fleste mentorene har solid utdannelse og lang arbeidserfaring. Mange har humanistisk utdanning og yrkesbakgrunn, og arbeider gjerne innen helse, undervisning og i andre yrker som har med mennesker å gjøre. Felles for mentorene er at de melder seg fordi de er interessert i, og har lyst til å vite mer om andre kulturer. Få av mentorene hadde særlig erfaring med innvandrere i Norge. De ser også på mentornettverket som en mulighet til egenutvikling. Følelsen av å bety noe for en annen vurderes som viktig. Derimot spilte nasjonalitet til adepten liten rolle. De nevner også mulighetene til å etablere nye bekjentskaper med andre mentorer. Å ha en overvekt av mentorer er i utgangspunktet positivt. Mentorer som ikke blir koblet står på en venteliste. Nesten alle mentorene har blitt koblet med en adept. Unntakene er få, og årsakene følgende: ingen aktuell adept å koble de med på grunn av geografi eller bakgrunn (3 stk.) mentor bor i Kongsvinger hvor nettverket ennå ikke er utvidet (2 stk.) Ettersom mentorenes innsats er basert på frivillighet, og de ikke får dekket noen utgifter, er det viktig at mentorene opplever mentornettverket som nyttig for å ønske å fortsette. Til sammen har 5 av mentorene hatt 2 adepter mens en har hatt 3. Rekruttingsarbeid er tidkrevende Å igangsette et nytt prosjekt krever innsats. Rekrutteringsarbeid er ikke noe som er gjort en gang for alle, men må pågå hele tiden. Erfaringene våre er kort oppsummert: Rekrutteringsarbeidet er tidkrevende. Det er nødvendig å benytte ulike arenaer og metoder. Det er nødvendig å gå bredt ut slik at terskelen for å kontakte oss ikke blir for høy. Annonser og avisoppslag har begrenset effekt, men likevel viktig for å spre informasjon. Å ha offentlige samarbeidspartnere er nødvendig. Selv med en bevisst pressestrategi er det problematisk å få oppslag i media. Samarbeid med NAV har hatt begrenset betydning for rekrutteringen. Bruk av kontaktpersoner Likestillingssenteret ønsket å opprette en base med kontaktpersoner vi kunne benytte for å rekruttere deltakere. I forhold til å rekruttere adepter har kontaktpersonene i stor grad bestått av offentlige ansatte, og har fungert tilfredsstillende. Kontaktpersoner innenfor innvandrerorganisasjoner har vi i mindre grad klart å knytte til oss. Vi har også hatt en rekke kontaktpersoner i ulike stillinger og bedrifter som vi har benyttet for å rekruttere mentorer. Antall kontaktpersoner har vært lavt og effekten de har hatt i rekruttering av mentorer har derfor hatt mindre betydning enn vi antok at de ville ha. 15

17 Rekruttering av adeptene Vi opplevde at det ikke umiddelbart var lett å komme i kontakt med innvandrerkvinner. Et motivert og engasjert nettverk av kontaktpersoner som var behjelpelig med å gjøre tilbudet kjent i innvandrermiljøene var viktig i rekrutteringsarbeidet. Vårt nettverk var i stor grad offentlige ansatte (flyktningtjeneste, voksenopplæring og frivillighetssentraler). Flyktningtjenestene og voksenopplæringssentrene har stort sett kontakt med nyankomne flyktninger. Vår målgruppe var også flyktninger som har bodd i Norge en tid, samt innvandrere, men disse har det vært vanskeligere å nå. De første som ble rekruttert fikk opplysninger om prosjektet gjennom aviser samt nettverk de hadde på frivillighetssentral eller voksenopplæring. De som tok kontakt etter å ha sett informasjon om Velkommen inn i avisene var i stor grad kvinner gift med norske menn. Etter hvert har vi sett at flere har fått kunnskap om Velkommen inn gjennom venner og bekjente. I den siste tiden har adeptene selv vært den største rekrutteringsarenaen. Rekruttering av mentorene I oppstarten var rekrutteringen av mentorer enklere enn forventet. Det kom god respons på annonsene i avisene, og egne nettverk var engasjert. Det var imidlertid ulik respons i Hedmark og Oppland. Årsaken er nok også her Likestillingssenterets beliggenhet og kunnskap om oss i nærmiljøet. Flere sa at de meldte seg nettopp fordi det var Likestillingssenteret som inviterte. Vi har ikke jobbet systematisk forskjellig i Hedmark eller Oppland for å rekruttere deltakere. I ettertid har vi i flere tilfeller henvendt oss direkte både til bedrifter, fagforeninger og personer innenfor spesielle yrker for å finne mentor som innehar den kompetansen vi er ute etter (bl.a. journalist, helse- og omsorgsarbeidere, lærer og farmasøyt). I forespørselen har vi gitt grunnleggende opplysninger om innvandrerkvinnen (alder, nasjonalitet, utdanning, bosted) og hennes ønsker for framtida. En slik framgangsmåte har vært tidkrevende og ikke alltid gitt resultater. Når vi ikke har lykkes med å finne mentor med ønsket bakgrunn, har vi måtte ta andre hensyn for å kunne gjøre en kobling. Samarbeid med NAV NAV har kontakt med mange potensielle deltakere til Velkommen inn. Det har derfor vært viktig for oss at saksbehandlere i NAV kjenner til prosjektet og kan videreformidle informasjon til aktuelle deltakere. Vi har hatt et godt samarbeid med NAV Oppland og NAV Hedmark. De har deltatt på informasjonsmøter og kommet med konstruktive innspill i forhold til videre drift både økonomisk og faglig. NAV Hedmark har også to ganger lagt ut informasjon om Velkommen inn på sin hjemmeside. Å få kontakt med NAV har vært tidkrevende, men alle kontor har fått skriftlig informasjon. I forbindelse med ulike møter vi har arrangert, har vi invitert lokale NAV-kontor til å delta, men få har møtt opp. Positivt er det at enkelte saksbehandlere i NAV har tatt kontakt. Intervjuene - en nødvendig forutsetning Å gjennomføre et godt intervju er nødvendig for å kunne gjøre gode koblinger senere. Våre erfaringer er at det er nødvendig å være to i intervjusituasjonen, som kan støtte og utfylle hverandre. Den ene leder samtalen, mens den andre noterer og kommer med utfyllende oppfølgingsspørsmål. Dette har flere fordeler. For det første er vi to som får et inntrykk av den intervjuede og det er i etterkant godt å kunne diskutere våre oppfatninger og hvilken type kobling vi tror vil kunne fungere for den intervjuede. For det andre er intervjusituasjonen ulik fra gang til gang, og den kan være utfordrende. 16

18 Kunnskap, personlige egenskaper og erfaringer vi som intervjuer innehar, er viktige elementer for å skape en trygg situasjon. En arbeidsdeling som fungerte for oss var at en alltid ledet intervjuene av adepten, mens den andre hadde ansvaret for intervjuene av mentorene. Vår mening er at informasjonen vi fikk under intervjuene var et godt utgangspunkt for å gjøre koblingene i etterkant. Intervjusituasjonen og samtaleguiden Intervjuene varte mellom ¾ time og 1 ½ time, og vi erfarte at samtaleguiden var et godt verktøy. Vi brukte aldri tolk. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis. Unntaket var et gruppeintervju med fire mentorer. Gruppeintervjuet ga oss et litt overflatisk inntrykk av den enkelte mentor, og vi vikk ikke gitt den enkelte mentor den oppmerksomheten vi ønsket å gi. På den andre siden fikk vi gitt effektiv informasjon om Velkommen inn. Våre erfaringer er at enkeltvise intervjuer er å foretrekke. Under intervjusituasjonen prøvde vi å lage en god stemning ved å: gi nødvendig informasjon om Velkommen inn være gode lyttere ha fokus på framtiden For mange av adeptene kunne det å snakke om sin bakgrunn vekke vonde minner. For dem er det viktig å få snakke ut og blir hørt. Samtidig måtte vi begrense vår involvering i kvinnens historie, da det ikke er intervjuer som skal være mentor. Det adepten forteller kan være sterkt og vanskelig å lytte til, og vekke mange følelser også hos den som lytter. I etterkant var det derfor viktig for oss som intervjuere å sette av tid til debrifing. I løpet av intervjuet var det viktig for oss å avdekke adeptens innstilling og motivasjon. Ønsket hun å komme inn i arbeidslivet, eller var hun primært ute etter en venninne å snakke sammen med. Alle adeptene hadde et genuint ønske om å komme ut i jobb. Hos noen skjønte vi likevel at de hadde like mye behov for en generell samtalepartner / venninne, eller en mor, som noen uttrykte det. Forventninger om en snill mentor Forventningene til hva et mentornettverk er og kan gjøre for den enkelte kan være stor. I intervjuene med adeptene har vi derfor understreket at mentor ikke har ansvar for å skaffe dem en jobb men bistå dem på veien de selv må gå for å komme ut i jobb. I forhold til mentorene har vi formidlet at det ikke er deres ansvar å skaffe adepten en jobb, men bruke egne erfaringer og nettverk de har for å åpne dører. Adeptene beskrev sin ønskementor som: Åpen, snill og sosial, en person det går an å snakke med om alt. I tillegg ønsket de at mentor skal kjenne godt til det norske samfunnet, og kunne formidle sine kunnskaper og erfaringer. Disse egenskapene var for de fleste viktigere enn at mentor hadde en yrkesbakgrunn som var sammenfallende med adeptens jobbønske. Mange var også opptatt av at de skulle ha felles interesser, og de ville gjerne ha en mentor som var eldre enn dem selv. På mange måter fremstår mentorene som meldte seg som ønskementorer. I tillegg var mange av mentorene også opptatt av hva de selv kan få i retur gjennom å bli kjent med en kvinne fra en annen kultur, og som har andre erfaringer enn dem selv. 17

19 Hvem kobles med hvem? Grundig arbeid med koblingen av adept og mentor er en forutsetning for å få en god match. I prosjektperioden har vi ikke avvist noen, verken mentorer eller adepter. Vår grunnfilosofi er at alle mentorene har noe å bidra med og alle adeptene vil kunne ha nytte av en mentor. På bakgrunn av informasjonen vi har fått, har vi forsøkt å koble deltakere som kan ha glede og nytte av hverandre. Et mål har vært å foreta koblingene raskt. Mange hensyn å ta I vurderingen av hvem som kan passe sammen må en ta hensyn til en rekke forhold. Koblingene vi har foretatt bygger på konkrete vurderinger av data, samtidig som vi har lagt vekt på egne erfaringer, teft og intuisjon. Spredt bosetting, begrenset tilbud om kollektivtransport og få adepter som kjører bil var rammebetingelser vi måtte forholde oss til i våre koblinger. Derfor var geografisk nærhet det første vi vurderte. Geografisk avstand måtte ikke bli en barriere for å møtes. Nivåinndelingen har vært et nyttig verktøy for oss i forbindelse med koblingen av par. Den ga oss indikasjoner på behov de har, samt hvilke forventninger de har til prosjektet. Enkelte ganger ble mentor informert om at adept hadde en lang vei å gå og trengte grunnleggende informasjon om samfunnslivet. I noen tilfeller vurderte vi om adepten virkelig hadde behov for en mentor. Adepten var kanskje i jobb, hadde god utdanning, klarte seg bra og var integrert i storsamfunnet. Disse kvinnene argumenterte med at de hadde behov for en person de kunne reflektere sammen med. De mente det ville oppleves som trygt og godt å få diskutere ulike tema og spørsmål sammen med en nøytral person. Uavhengig av yrkesbakgrunn, geografi og interesser måtte vi forsøke å finne mentor og adept som til en viss grad var like i væremåte og personlighet. Her måtte vi ta i bruk våre erfaringer og kunnskaper om mellommenneskelige relasjoner, og stole på våre følelser og teft for hvem som ville passe med hvem. Vi skal heller ikke se bort i fra at flaks og tilfeldigheter også kan spille en rolle for om det blir en vellykket match eller ikke. Rask kobling gir større sannsynlighet for å lykkes En rask kobling er ikke i seg selv en tilstrekkelig faktor for å få en god match, men vi ser at motivasjonen helt klart er på topp rett etter intervjuet. Normalt brukte vi under to måneder for å finne en match. I det mest ekstreme tilfellet tok det nesten ett år (se tabell 2). Tabell 2: Tid for kobling før match Under 1 måned 1-2 måneder 2-3 måneder 3-6 måneder Over 6 måneder Sum * * 4 adepter fikk ny mentor. Disse 4 koblingene er ikke med i oversikten da vi gjennomførte en enklere samtale i forbindelse med ny kobling. Der koblingene tok lang tid hadde vi kontakt med adeptene underveis, for å vite om deres situasjon var endret, og motivere dem til å delta på nettverkstreff. En adept som hadde ventet en stund på mentor spurte oss om en mentor kunne ha to adepter (hun kjente mentor til venninnen sin og likte henne). Vi var veldig konsekvente på at en mentorrelasjon skulle bestå av to og ikke flere personer. 18

20 Tvilstilfeller vil denne koblingen lykkes? I noen tilfeller var vi usikre på om koblingen vi foretok ville føre til en vellykket match. Usikkerheten kunne ha med mentors yrkesbakgrunn å gjøre i forhold til en bestemt adept. Hvis geografi, interesser og personlighet synes å stemme, og det har vært vanskelig å finne en mentor med ønsket yrkesbakgrunn, har vi foretatt en kobling likevel. Disse matchene har også fungert bra. Hvilke mentorer som var tilgjengelige har selvsagt også vært en avveining. Skulle vi vente med å koble og håpe at en ny mentor meldte seg, eller skulle vi koble med en av mentorene som var tilgjengelig? Der adepten har vært nesten 60 år har vi også reflektert over hvor sannsynlig det vil være for adepten å komme ut i arbeidslivet. I noen tilfeller har vi vurdert at adepten trenger en flyktningguide mer enn en mentor. Ikke alle kommunene har flyktningguideordning, og ikke alle deltakerne i Velkommen inn kommer inn under flyktningguideordningen. I tre koblinger har vi derfor bestrebet oss på å gjøre en kobling med en mentor som er innstilt på dette. I ett tilfelle gjorde vi en avtale med frivillighetssentralen om at en besøksvenn de ordnet var tilstrekkelig for adepten. Matchen en-til-en relasjonen Alle matchene er unike og finner sin egen form. Vi har aldri gått inn i en relasjon og påkrevd at relasjonen skal utvikles etter et bestemt mønster eller innebære bestemte aktiviteter. Underveis har vi minnet deltakerne om prosjektets formål, og at det er arbeid som skal være fokus. Det har imidlertid vært helt opp til de enkelte parene å definere hva og hvordan. Å komme i gang Når matchbrevet var sendt var det opp til adept å ta kontakt med mentor, de fleste gjorde dette innen 2-3 uker. Hvor ofte parene møtes varierer. Vi anbefalte parene å møtes minst en gang i måneden, men noen møtes også fast hver 14. dag. Enkelte adepter vegret seg for å ta kontakt med mentor, både i oppstart og underveis. Årsakene til dette var flere: de følte det vanskelig å ta kontakt med et fremmed menneske de ville ikke forstyrre mentor de klarete ikke å rydde tid for å ringe de var usikre på om de likevel hadde behov for en mentor I slike tilfeller oppmuntret og motiverte vi adeptene til å ta kontakt med mentor. Mentor er også spent og venter på at de skal ringe. Vi gir dem også råd om å skrive ned det de vil si, og at hovedhensikten er å finne et tidspunkt hvor de kan møtes og bli kjent. Dersom mentor fremdeles ikke hører noe, blir hun bedt om å ta kontakt med adepten. Noen mentorer har gitt tilbakemelding om at de skulle ønske de hadde mer opplysninger om adepten enn bare navn, alder, nasjonalitet og adresse (som de får i matchbrevet) før de møttes. I de tilfellene hvor vi har headhuntet mentorer har vi alltid gitt litt mer utfyllende informasjon om adepten (utdanning, botid i Norge og ønsker for framtida). Informasjonen har som regel bidratt til at mentor har sagt ja. Hvor mye informasjon vi skal gi i matchbrevet må vurderes nøye. Taushetsplikten vår medfører at mentor og adept selv skal informere hverandre om sitt liv. 19

21 På det første møtet er hensikten å bli bedre kjent, snakke om seg selv, hvem de er, interesser og adeptens framtidshåp. Det er viktig at både adept og mentor får presentert seg, at de får tillit til hverandre og at de ønsker å møtes igjen. Sammen skal de fylle ut samarbeidsavtalen og plan for samarbeid. Flere mentorer har gitt tilbakemelding om at de synes det er vanskelig å fylle ut planen. Vår erfaring er at parene har hatt ulikt nytte av planen. Noen har fylt den ut og brukt den som et verktøy, andre har sett den som overflødig. En mentorrelasjon er en frivillig sak, og skal være lystbetont. Vi har derfor ikke lagt mye vekt på den byråkratiske siden av prosjektet. En annen erfaring vi gjorde var viktigheten av å ha avtalt neste møte når de forlater hverandre. Enkelte adepter har gitt tilbakemelding om at de synes det er skamfullt å skulle mase på mentor for å møtes, selv om de i samarbeidsavtalen har blitt enige om hvor ofte de skal ha møter og hvordan kontakte hverandre. Hvis et møte ble avlyst på grunn av sykdom eller lignende, ble det for noen vanskelig å ta kontakt og avtale et nytt møte. Flere av adeptene skulle nok ønsket at mentoren som kjenner kulturen skulle definere og avgjøre samspillet, men i Velkommen inn er mye av poenget at adepten skal ta initiativ. Adeptenes ulike utgangspunkt Enkelte adepter kunne ha manglende forståelse av hva det innebærer å være med i et mentornettverk. Egeninnsatsen kunne være lav, og de lente seg mye til at mentor skulle ta føringen og eventuelt hjelpe dem med å rydde opp. Om utfordringene ses som umulige barrierer eller noe som kan løses, oppleves ulikt av adeptene. Vår erfaring er likevel at adeptene på nivå 2 synes å ha høyere grad av egeninitiativ og pågangsmot. Adeptene på nivå 1 synes å ha de største utfordringene i å følge opp mentorrelasjonen. Noen ganger kunne det være språklige eller kulturelle barrierer. Men det kunne også være at forventningene om å komme raskt ut i jobb ikke samsvarte med mulighetene. Ansvar for progresjon, oppfølging og finne løsninger kunne derfor ofte bli pålagt mentor. Styrkeforholdet mellom adeptens og mentorens kompetanse, samt menneskelige faktorer, gjør at en slik arbeidsfordeling mellom mentor og adept blir naturlig. Adepten vil også gjennom en slik relasjon ha stort nytte av matchen, selv om relasjonen tangerer opp mot en flyktningguiderelasjon. Mentor derimot kan oppleve at relasjonen ikke ble slik hun hadde tenkt seg i utgangspunktet. Hva er optimal varighet på en match? Alle matchene er unike med sine spesielle behov og utfordringer, og det er derfor vanskelig å gi et fasitsvar på optimal varighet av en match. For noen gir en kort match gode resultater, mens andre har behov for og glede av mer tid. Erfaringene fra Danmark viser at en tidsramme på minimum et halvt år, og en eventuell fornyelse etter ett år, er gunstig. Vi har likevel sett at nivået til adeptene kan si noe om behovet for hvor lenge en mentorrelasjon skal vare. De dedikerte og ambisiøse adeptene på det høyeste nivået klarer seg fint med en match på et år. De jobber som regel veldig seriøst med sin mentor og paret finner ofte løsninger sammen. Mange av disse adeptene tar videreutdanning. Adeptene på det laveste nivået varierer veldig i forhold til hvor effektive og aktive de er i sin mentorrelasjon. Vår erfaring er at enkelte adepter helt klart har behov for mer enn et år, da de har mange behov også utover det rent jobbmessige, og mentor må gi veiledning og informasjon om mange samfunnsaspekt. 20

Tipshefte for mentorordninger

Tipshefte for mentorordninger Tipshefte for mentorordninger INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 Mentoring og mentorordninger...4 Å planlegge en mentorordning...5 Mentoring som metode og målsetting...6

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MENTORORDNINGEN DEL DIN LIVSERFARING OG KOMPETANSE!

MENTORORDNINGEN DEL DIN LIVSERFARING OG KOMPETANSE! MENTORORDNINGEN DEL DIN LIVSERFARING OG KOMPETANSE! VELKOMMEN SOM MENTOR OG MENTORPARTNER! Internasjonale Drammen har som mål å bidra til at det innen 2020 skal ansettes minst tusen arbeidsledige med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Mentorprogram pilotprosjekt prosjektgruppens erfaringer og anbefalinger til klubber om hvordan planlegge og sette i gang et mentorprogram

Mentorprogram pilotprosjekt prosjektgruppens erfaringer og anbefalinger til klubber om hvordan planlegge og sette i gang et mentorprogram Mentorprogram pilotprosjekt prosjektgruppens erfaringer og anbefalinger til klubber om hvordan planlegge og sette i gang et mentorprogram Prosjektgruppen beskriver her mentorprogrammet i soroptimistregi

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1 Evalueringsrapport Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre Dato april 2008 Side 1 Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi en kvalitativ evaluering av Symfoni etter at programmet

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet

Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet Holmen 21.11.2012 Grünerløkka Samarbeidet mellom Choice og Introduksjonsprogrammet et eksempel på hvordan NAV kan samarbeide med næringslivet Introduksjonsordningen Bydel Grünerløkka var en av dem som

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

Tren deg til: Jobbintervju

Tren deg til: Jobbintervju Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer. 20187HE1-213442 Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse Forord Med denne sluttrapporten ønsker vi å gi et bilde av våre erfaringer med NaturligVis sitt prosjekt

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

Årsrapport 2017 Flyktningguiden

Årsrapport 2017 Flyktningguiden Årsrapport 2017 Flyktningguiden Hva har skjedd i 2017? Kriterier for å få Flyktningguide I samarbeid med bydelene har vi hatt fokus på å finne frem til kriterier for hvem som skal få en flyktningguide

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014

Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014 Oppsummering av erfaringer fra mentorprogrammer 2014 Det ble gitt tilskudd til fem mentorprogrammer og ett traineeprogram i 2014. Målgruppen er personer med innvandrerbakgrunn som trenger innpass i arbeidslivet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Å veilede nyankomne på asylmottak

Å veilede nyankomne på asylmottak Å veilede nyankomne på asylmottak Kompetansesamling karriere- og yrkesveiledning på asylmottak 20.01.2017 // Maja Kielland og Tone Salthe NAV Integrering Oslo En kompetanseenhet for fagfeltet arbeidsrettet

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Røde Kors Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet

Røde Kors Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet Røde Kors Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet www.rodekors.no Frivillighet som treningsarena for arbeidsliv Så langt ikke iverksatt systematiske tiltak for å samle de mange lokale erfaringene

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund Når far ikke lenger er like sprek Norges Parkinsonforbund Forord I dette prosjektet må det rettes en stor takk til nevrologer og fysioterapeuter som frivillig stiller opp tidlig en morgen på sine frihelger,

Detaljer

Ingen kan hjelpe alle alle kan hjelpe en?

Ingen kan hjelpe alle alle kan hjelpe en? Ingen kan hjelpe alle alle kan hjelpe en? Mentorordningen i Færder et samarbeid mellom NAV, Næringsforum og kommunen 27/4-2018// Lise Cathrine Thomassen, leder NAV Færder Næringsforum tok initiativet Næringsforum

Detaljer

Stella - Røde Kors kvinnesenter

Stella - Røde Kors kvinnesenter Marianne Bockelie Stella - Røde Kors kvinnesenter Deltakelse ~ Helse ~ Nettverk VISJON Stella skal bidra til at kvinner får delta i samfunnet på en måte som gir mening for dem Deltagelse i arbeidsog samfunnsliv

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Mentor. - veien til inkludering

Mentor. - veien til inkludering Mentor - veien til inkludering 1 Velkommen som mentor og mentorpartner! KUN arbeider for utvikling av gode, bærekraftige lokalsamfunn. Det er viktig at alle får brukt sine ressurser, og mestrer livet i

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N POA BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet Seniorrådgiver Anne Marit Skarsbø Prosjektleder Balanse Bergen Første fellessamling 9.april 2015 Norges forskningsråds Balanseprogram

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

KICK OFF. tiden til å snakke selv. Og lytter desto mer.!

KICK OFF. tiden til å snakke selv. Og lytter desto mer.! August 2014 KICK OFF MENTORING For adepten handler mentorskap om, gjennom en kyndig veileder, å finne sin egen vei. I denne sammenhengen kan man si at veier ikke finnes, men blir til mens man går. Derfor

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016

ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016 ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016 Om Flyktningguiden Hovedmålet for Flyktningguiden er å bidra til at nylig bosatte flyktninger og innvandrere finner seg til rette i Oslo. Dette gjøres ved å sette flyktningen/innvandreren

Detaljer

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING SLUTTRAPPORT REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406 Motivere fysisk funksjonshemmede ungdom/nyskadde til å delta i skiidrett for å

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport En organisasjon bygget på steingrunn Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede har gjennomført prosjektet «En organisasjon bygget på steingrunn» våren 2012. Prosjektet besto i to samlinger med individuell

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer