INFORMASJON OM GARTNERVEIEN BARNEHAGE. i de små ting frihet, de store ting enighet, i alle ting kjærlighet

Transkript

1 INFORMASJON OM GARTNERVEIEN BARNEHAGE i de små ting frihet, de store ting enighet, i alle ting kjærlighet Revidert oktober 2013

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.Om barnehagen Verdigrunnlag og verdisyn Fysiske rammer Samarbeidspartnere s3 s5 s7 s7 2. PEDAGOGISK DEL S8 Implementering av rammeplanen IOP og rammeplanen Aktivitetsgrupper som arbeidsmetode Tiltak for implementering av rammeplanen Musikkterapi Barns medvirkning Omsorg, danning Lek og læring Lokale kulturbegivenheter Sosialt samspill Språklig kompetanse Progresjon i fagområdene Personalutvikling Dokumentasjon og vurdering Samarbeid med barnets hjem Overgang fra barnehage til skole Kontaktinfo s8 s8 s9 s10 s12 s13 s14 s15 s16 s16 s17 s18 s18 s19 s20 s21 s21 2

3 Gartnerveien barnehage og habilitering Gartnerveien barnehage: Barnehagen er en privat barnehage som eies og drives av Østre Bærum Sanitetsforening (ØBS) med tilskudd fra Bærum kommune. Opptak: Barnehagen har 8-11 plasser for barn med nedsatt funksjonsevne fra Bærum. Opptak foretas av en gruppe bestående av en representant for PPT, en for barnehagekontoret og styrer. Barnehagekontoret har endelig avgjørelse når det gjelder opptak. Det må søkes om plass hvert år i Gartnerveien barnehage Styringsorganer: Styret i eierforeningen ØBS Driftstyret for Gartnerveien: styreleder, 2 representanter for eier, 1 ekstern representant, 1 brukerrepresentant og 1 representant for de ansatte i barnehagen samt styreleder Styrer har møte- tale- og forslagsrett. Samarbeidsutvalg, SU: Et rådgivende og kontaktskapende organ som består av representant for foreldrene, eier og de ansatte. Foreldreråd: Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen og velger representant til SU. Lover og førende dokumenter Lov om barnehager (2006, endret 2012) og Rammeplan regulerer barnehagens drift og oppgaver. I forhold til spesialpedagogiske tiltak gjelder Opplæringsloven (1998 m/endringer 2006) og i forhold til fysioterapi- og ergoterapitiltak gjelder Helselovene. Barnehagen har tariffavtale for de ansatte: Overenskomst for barnehager, VIRKE. Barnehagens vedtekter. Årsplanen for Gartnerveien barnehage er delt i en generell del (Informasjon om Gartnerveien barnehage) og en plan for årets satsningsområde(r). Denne delen revideres hvert år. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeid (HMS) og internkontroll Plan for HMS utarbeides av styrer, verneombud og personalet. Herunder planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av virksomheten. Barnehagen har et internkontroll system. Barnehagen har en HMS perm. 3

4 Helse og hygiene: To av de ansatte er helse og hygieneansvarlige. De er ansvarlige for rutiner og oppfølging på området. Grunnbemanning : Styrer Pedagogisk leder Hjelpepleiere/ helsefagarbeidere Musikkterapeut Vaktmester deltid Dersom barnehagen tar inn flere enn 8 barn, kommer det assistentressurser i tillegg. Spesialpedagogisk hjelp gis av spesialpedagoger ansatt ved Haug skole og ressurssenter og av personalet i Gartnerveien. PPT skriver en sakkyndig vurdering for hvert barn. På bakgrunn av denne fatter Haug skole og ressurssenter vedtak om antall spesialpedagogiske timer pr år Fysioterapi gis av fysioterapeuter fra Bærum kommune Annet: Renhold utføres av byrå. Fokus Renhold Regnskapet føres av autorisert regnskapsbyrå (Nitschke Consult as). Revisjon av autorisert revisor (Asker og Bærum Revisjon as) Gartnerveien er Inkluderende arbeidslivs-bedrift fra Høsten 2003 Gartnerveien er med i utviklingsselskapet NKS Kløverinstitusjoner AS. Taushetsplikt: I henhold til Forvaltningsloven 13 Åpningstid: Barnehagen er åpen fra , mandag til fredag. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Transport: Foreldrene kan søke Bærum kommune, Haug skole og ressurssenter om transport til og fra barnehagen. Det foretas en individuell vurdering av familiens behov for transport. Det er Konsentra AS som besørger transporten. Plandager: Barnehagen har 5 plandager i året, barnehagen er da stengt. Foreldremøter: ett eller to i løpet av året 4

5 Juleavslutning i desember. Vi inviterer barnas foreldre og øvrige familie, samt barnehagens samarbeidspartnere. Barn som har sluttet til sommeren, inviteres. Sommeravslutning i juni for foreldre og familie. Barn som skal begynne til høsten, inviteres. Vi feirer 17.mai vanligvis 16.mai. Stabekk skole kommer med musikkorps og barnetog og spiller for oss, så er det pølser og is. Ferie: Barna skal i løpet av barnehageåret ha minimum fire uker ferie fra barnehagen. Barnehagen er stengt 3 uker om sommeren, vanligvis de tre siste i juli. Fødselsdager: Vi har en enkel fødselsdagsfeiring for barna. Vi lager krone og synger bursdagssang i samlingsstunden. Barnet kan ha med kake, is el l. BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGAVER Barnehagens formålsbestemmelse Barnehageloven 1 Formål. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulikereligioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen 5

6 skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). Barnehagens verdigrunnlag Gartnerveien er en privat spesialbarnehage som også bygger på egne verdier knyttet opp mot Bærum kommunes visjon for barnehagene og NKS Kløverinstitusjoner AS sine visjoner for sine medlemmer Visjon for barnehagene i Bærum Vi skal strekke oss mot stjernene å gjøre hver dag verdifull! Verdier -ENTUSIASME -GENERØSITET -NYSKAPNING Disse verdiene skal prege de små øyeblikk og de store avgjørelsene. De skal prege møtet med det enkelte barn og den enkelte voksen i barnehagen. HOVEDOPPGAVE: Gjennom opplevelse, lek og læring skaper vi rom for den gode barndom i samspill med foreldrene NKS KLØVERINSTITUSJONER AS Er et utviklingsselskap som samler institusjoner og virksomheter under Kløvermerket (Norske Kvinners Sanitetsforening), for løsning av felles oppgavr og utfordringer. Sammen står kløverinstitusjonene sterkeresom avtalepart og samarbeidspartner overfor myndighetene. NKS Kløverinstitusjoners visjon er å være pådriver for Kvalitet og verdighet NKS Kløverinstitusjoner AS bidrar til fellesskap mellom kløverinstitusjonene, dannelse av nettverksgrupper, profesjonelle forhandlinger med avtalepart, 6

7 felles utviklingsprosjekter (serviceerklæringer, brukermedvirkning, strategisk planlegging m.m). Vilje til vekst og nytenkning står sentralt både for eiere og ansatte. Gjennom NKS Kløverinstitusjoner AS satser institusjoner og virksomheter under Kløvermerket på en mer målrettet, mer profesjonell og mer effektiv hverdag for seg selv og de mange tusen som er avhengig av dem. FYSISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER Gartnerveien barnehage og habilitering ligger i underetasjen i Sanitetsforeningens lokaler. Barnehagen benytter øvrige lokaler i huset i forbindelse med større tilstelninger som for eksempel avslutninger jul og sommer. Bekkestua handelssenter og bibliotek ligger i gåavstand fra barnehagen. Gartnerveien barnehage ligger fint til like ved et stort friluftsområde, Skallum, som benyttes til tur med barna. Barna er delt i to grupper, Ole Brum og Nasse Nøff I tillegg til flere lekerom har barnehagen et musikkrom, et stort fellesrom for sansning og bevegelse, kjøkken og soverom. I en lang korridor har vi laget en sansevegg som kan brukes av barn på gulvet, i stoler og i ståstativ. I ett av lekerommene er det sanseromsutstyr, dette kan flyttes og brukes på ulike steder. Alle barna har tilpassede hjelpemidler tilgjengelig i barnehagen. SAMARBEIDSPARTNERE Spesialisthelsetjeneste: Habiliteringsavdelingen ved Drammen sykehus, Vestre Viken, har ansvar for habiliteringstjenestene for barn i Bærum. Det er vanlig å samarbeide med denne tjenesten i vår barnehage. I noen tilfeller samarbeider vi også med barneavdelingene, avhengig av behovene i den enkelte sak. Hjelpemiddelsentralen (HMS Akershus) og ulike hjelpemiddelfirma er samarbeidspartnere for oss i forhold til det enkelte barn. Fysio- og ergoterapeuter fra kommunen, PPT, Tildelingskontoret, helsestasjoner og fastleger, samt kompetansesentra som er spesialiserte i forhold til ulike diagnoser er naturlige samarbeidspartnere for oss. Vi kan også ha samarbeid med andre barnehager i kommunen på ulike måter, både i fht enkeltbarn og grupper. Styrer er med i nettverksgruppe for private styrere i Bekkestua Øst. 7

8 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD Bærum kommunes satsningsområder for barnehagene : -barnehagen som læringsarena -språk -barn med behov for ekstra støtte - sammen for barn og unge -de yngste barna i barnehagen -tverrfaglig samarbeid -rekruttering av førskolelærere og veiledning av nyutdannete førskolelærere -likestilling og mangfold IMPLEMENTERING AV RAMMEPLANEN OG ARBEIDSMETODER. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til lov om barnehage. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Innholdet i rammeplanen skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. Rammeplanen kan lastes ned fra: Det jobbes kontinuerlig med alle fagområdene innenfor rammeplanen. Hvert år velger vi ut ett eller flere satsningsområder som vi fordyper oss i for at personalet skal øke sin kompetanse og bevisstgjøring innenfor de forskjellige områdene. Vi velger også ut ulike fagområder som fokusområder, for eksempel kunst, kultur, kreativitet eller språk kommunikasjon, tekst som påvirker det pedagogiske innholdet for barna. Dere kan lese om hvordan dette gjøres i årsplanen for inneværende år. Gjennom årlige tverrfaglige vurderinger har barnehagen utviklet og forbedret sine arbeidsmetoder. Etablering av aktivitetsgrupper som et redskap for å implementere rammeplanen, er f eks et resultat av et kontinuerlig vurderingsarbeid. IOP OG RAMMEPLANEN Barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, har lovfestet rett til en individuell opplæringsplan (IOP, jfr Lov om opplæring 5.7) etter at PPT har skrevet en sakkyndig vurdering. I Gartnerveien barnehage utarbeides denne av spesialpedagoger ansatt ved Haug skole og ressurssenter i samarbeid med foreldrene, øvrig personale og evt andre instanser som PPT eller habiliteringstjenesten. Alle barna i Gartnerveien har en IOP. Den beskriver de individuelle mål og virkemidler som skal gjelde for det enkelte barn ut fra dets funksjonsprofil. Mål og tiltak i IOP blir evaluert 2 ganger pr år i egne rapporter. 8

9 Progresjon innen fagområdene: Det er en naturlig utvikling og progresjon innenfor fagområdene, fordi barnets IOP vurderes, dokumenteres og justeres i samsvar med barnets funksjons og utviklingsnivå. AKTIVITETSGRUPPER SOM ARBEIDSMETODE Barnehagen har valgt å jobbe med fagområdene i rammeplanen ved å bruke og utvikle aktivitetsgrupper. Innenfor aktivitetsgruppene blir det satt i verk tiltak for å oppfylle målene innenfor fagområdene i rammeplanen, fokusområdet i barnehagens årsplan, samt at de er tilpasset det enkelte barns IOP. Foreldrene og personalet skal kunne se sammenheng fra den overordnede rammeplanen, det generelle arbeidet med barna og innholdet i årsplanen, helt ned på individuelt nivå, som er tiltak i barnets IOP. Ett eksempel kan være barns rett til medvirkning; rammeplanen sier at barn skal ha mulighet til å kunne påvirke sin hverdag, satsningsområdet i årsplanen er etikk og barns medvirkning, i et barns IOP står det at vi skal tilrettelegge for valg, og i posegruppen velger hvert barn sang på sine premisser, enten ved å trekke ut av posen eller ved at barnet bruker blikket til å se på symbolet (bilde/ting) for sangen det ønsker. Planleggingen av tiltak/ metode og innholdet i aktivitetsgruppene, utvikles gjennom diskusjon og vurdering i et tverrfaglig samarbeid/team., som består av hele personalgruppen. Hele personalgruppen skal kjenne til det pedagogiske innholdet, mål og tiltak for barna i aktivitetsgruppen de er med i. Dette drøftes jevnlig umiddelbart etter avvikling av gruppene (veldig kort) og på avdelingsmøter. Kompetansen til personalet skal ikke være statisk, men i konstant utvikling. Det pedagogiske innholdet, barnehagens valg av aktivitetsgrupper, og sammensetningen av barn i gruppene blir hvert år tilpasset til barnegruppen som helhet og enkeltbarnets funksjons- og utviklingsnivå. Det er ønskelig at aktivitetsgruppene skal ha en progresjon for læring hos barna, med tiltak som er tilpasset barnets utviklingsnivå. hva de er opptatt av og hva som motiverer og fremmer videre læring hos barna Aktivitetsgruppene streber etter å utvikle et klima for glede, mestring, fellesskap og egenaktivitet. Eksempler på slike grupper er: Fys-mus (musikk og bevegelse), dans, sansegruppe, sansemusikk, lekegruppe, utegruppe. I tillegg samlingsstund, som er for alle barna. Det kan variere fra år til år hvilke fellesaktiviteter vi har. Vurderes ut fra barnas behov. 9

10 TILTAK FOR IMPLEMENTERING AV RAMMEPLANEN Her er eksempler på hvordan vi jobber med Rammeplanen både i og utenom aktivitetsgruppene : Kommunikasjon, språk og tekst: Bildebøker Ta å føle på bøker Alternativ kommunikasjon, bilder, PCS bilder Taktil kommunikasjon i forhold til barn uten verbal språk Lydbøker Eventyr og dramatisering via flanellograf, tavler, figurer og lignende Utkleding og rollelek Tegn til tale Imitasjon og turtaking av barnets egne lyder, gester, blikk og bevegelser Karlstadmodellen (spesialpedagogene) Kropp, bevegelse og helse: Fys.mus, musikk- og bevegelsesgrupper Sansestimuleringsgrupper Svømming, aktivitet i garderoben før og etter Individuell fysioterapi Dans/ bevegelse grupper Musikk og kroppsbevissthet Enetimer i musikk Hjelpemidler ute og inne (gå/ståstativ, arbeidstoler, tilpassete sykler og akebrett) Utelekeplass tilrettelagt for barn med funksjonsnedsettelser Gapahuk, utegrill/bålsted Massasje med og uten olje. Måltider Kunst, kultur og kreativitet: Sanseveggen, sanserommet Bordaktiviteter, tilrettelagt for maling, forming og tegning Barnas egne bilder på vegg Museum, gallerier Improvisasjon i musikalsk samspill Lytte til innspilt musikk/lydbøker Se på bilder Skape noe i plastelina, lek med sand og vann Gå på teater og egen dramatisering 10

11 Natur, miljø og teknikk Utforske naturen rundt seg, bruke Åtte- meter-skogen aktivt med barna. Zoologisk museum, Teknisk museum Lek med naturens materialer, lage ting av blader, kongler ol Få være med når hjelpemidler tilpasses Bryterstyrte leker og hjelpemidler. Spille på ulike instrumenter, trommer og rytmeinstrumenter ADL trening Etikk, religion og filosofi Voksne som ser barnas behov Empatiske og sensitive voksne Fokus på empati mellom barna i samspill med andre barn Formidler kristne tradisjoner, jul, påske osv. Sanger, barnekultur, fra barnas opprinnelsesland Nærmiljø og samfunn Turer til nærmiljøet, matbutikken, dyrebutikken, kafé osv Besøke andre barnehager Besøke skoler Bruke utemiljø utenfor barnehagen, andre lekeplasser, parker Bibliotek, lekotek Antall, rom og form Rim og regler Sansegruppe Lekemateriell med ulike former, størrelser og tyngde og ulikt antall Rytme i samspill med barna i musikk Telle 1,2,3 før en starter en sang, gynging eller lignende Struktur på dagen, begynnelse og slutt, tid og sted Kroppslig utfoldelse, kroppens stilling i rom, for eksempel på ball, trampoline osv. Lille rommet 11

12 Musikkterapitilbudet i barnehagen Samlingsstund Samlingsstunden er en felles møteplass for små og store i barnehagen hver morgen kl For tiden har vi to parallelle samlingsstunder, med 5 og 6 barn i hver gruppe. Samlingen starter med en fast åpningssang og avsluttes med en fast avslutningssang. Hensikten med disse sangene er å markere tydelig begynnelse og slutt, samt å gi hver enkelt oppmerksomhet og la dem bli synlig for de andre i gruppa. Fellesskap, glede og kreativ utfoldelse er viktig i samlingsstunden. Barna får oppleve at de er en del av et fellesskap og de får nye erfaringer sammen med de andre barna. Samlingsstunden består av et variert program, hvor barna får spille på ulike instrumenter, høre og gjenkjenne sanger og regler og de får være med på bevegelsessanger. Kjente barnesanger fra barnekulturen, sanger og regler knyttet til årstiden vi er i og sanger fra musikkterapien blir brukt. Programmet i samlingsstunden er forholdsvis fastlagt, men nytt stoff puttes inn underveis. Det er viktig å holde på med sangene en god stund, slik at barna får muligheten til å kjenne igjen sangene og dermed oppleve forventning. Slik bygger barna og personale seg opp et felles repertoar som kan brukes i andre sammenhenger uka gjennom. Fys.mus (kobling av fysioterapi og musikkterapi) I fys.mus timen er barna samlet i grupper på tre en gang i uka. Fys.mus har som overordnet målsetning å gi barnet stimulans både på det motoriske og det mentale plan. Målet er økt kroppsbevissthet og kroppskontroll. Gjennom musikk, lek og bevegelse blir treningen lystbetont. I fys.mustimen ønsker vi å få gjennomført gunstige og hensiktsmessige øvelser og bevegelser, samtidig som vi bruker sang og musikk. Dette gjør treningen mer lystbetont og positiv. Musikken rammer inn hver aktivitet og kan være med på å øke motivasjonen. Musikken kan også varsle barnet om hvilken aktivitet som er i anmarsj, slik at det kan oppleve forventning, men også struktur. Vi har et fast program som vi går igjennom hver gang. Hensikten med fys.mus er å få inn ulike øvelser og bevegelser som barna har godt av, samtidig som det gjøres lystbetont og litt mindre treningsrelatert, ved at vi bruker sang og musikk. Siden mange av barna har mindre muligheter til å skaffe seg fysiske erfaringer på egen hånd, er fys.mus et tilbud som er med på å gi dem ulike sanseerfaringer. Dette er et tilbud de fleste barna får hvert år. Dans Dansen har vi hver fredag på fysiorommet etter hviling og alle barna i barnehagen er med. Dansen er en variasjon på samlingsstunden. Vi har et fast program med fokus på store bevegelser, fart og flyt, bevegelseslek, humor og glede. Dansen er og med på å skape fellesskap mellom de to avdelingene i barnehagen, så fellesmål for gruppen er sosialt møtepunkt, fellesskap og det å opparbeide et felles repertoar. Parallelt kan det være 12

13 individuelle mål som det å delta i en gruppe, felles oppmerksomhet, kunne gå i rekke og lignende. Barna har noe ulik utførelse av dansen, noen sitter på fang på rullekrakk mens andre går selv. Så langt det lar seg gjøre prøver vi å la hvert barn ha med sin faste voksne hver gang. Sansemusikkgruppe Sansemusikk er en gruppe hvor ulike sanseopplevelser settes inn i en musisk ramme. Sansemusikktimen har vi to ganger i uka. Barnet sitter på fanget til ledsager eller i huske. Det er et fast program, for å skape en trygg og forutsigbar ramme. Vi starter med en åpningssang hvor barnets navn synges og vi hilser på et og et barn. Videre inneholder timen en aktivitet med ulike sanseopplevelser som lukt, smak, lytting og å kjenne på varme og kalde steiner. Resten av timen består av gynging på fang og en massasjeaktivitet. Gyngeaktiviteten stimulerer barnets vestibulærsans, som gir barnet opplevelse av kroppens stilling. I massasjesangen masserer ledsageren barnets hender, føtter, armer og bein, med piano og sang som akkompagnement. Timen avsluttes med en avslutningssang hvor vi tar farvel med hvert barn. Enetime/ gruppetime musikkterapi Alle barna får tilbud om enetime eller gruppetime. Enetimen/ gruppetimen inneholder et tilpasset musikkopplegg for det enkelte barn. I timene jobber vi bl.a med improvisasjon hvor vi tilstreber det å være likeverdige samspillpartnere. Barnet kan spille på ulike instrumenter. Fokus kan være kommunikasjon og samspill, kroppsbevissthet, følelsesbevissthet BARNS MEDVIRKNING Barns medvirkning har blitt et viktig punkt i den nye Rammeplanen for barnehagen Gartnerveien har deltatt i til en etterutdanning i Brukermedvirkning i regi av NKS Kløverinstitusjoner A/S (se Prosjektet ble gjennomført i hele personalgruppen og er dokumentert i et eget dokument som er revidert i 2010 ( Brukermedvirkning i barnehagen ). BARNS MEDVIRKNING Mål Hvordan vil vi ha det: Gi barna mulighet til å påvirke egen hverdag. Personalet skal lytte til og prøve å tolke barnets kroppsspråk/utrykk. Tiltak Hvordan gjør vi det - Gi barnet mulighet og tid til å gi utrykk for sine ønsker, behov og tanker. - Bruke andre kommunikasjonshjelpemidler der barnet ikke har mulighet til å utrykke seg 13

14 Barnas følelsesmessige utrykk skal bli tatt på alvor. verbalt,( Tegn til tale, bilder, kroppsspråk). - Personalet skal gi barnet tilbud om å velge i situasjoner der det er mulig. - Tilrettelegge for at barnet skal kunne ta valg. - Aktiviteter og barnets ukeplan skal planlegges ut ifra hva, som motiverer barnet. - Personalet er hele tiden opptatt av å se hvor barnets interesser er, og velger å endre planer på bakgrunn av barnets initiativ til aktivitet. OMSORG, DANNING, LEK OG LÆRING OMSORG Mål Hvordan vil vi ha det: Omsorg er en grunnleggende verdi i vårt arbeid, og å yte omsorg er en sentral side ved vår funksjon i arbeidet med barna. Omsorg betyr for oss å ha empatisk innsikt, å kunne glede seg i samværet med barna, skjerme barnet og seg selv fra stress, ha troen på det lille målet, reflektere rundt suksesser i arbeidet, og gi barna løft i forhold til mestring. Personalet må ha vilje og evne til å reflektere over egen praksis til enhver tid. Personalet skal være lydhøre. Personalet skal gi ha nærhet, innlevelse og ha evne til samspill med barna. Tiltak Hvordan gjør vi det: - Ha god tid i samvær med barnet. - Bruke tid på at barnet skal være trygg. - Barnet får en kontaktperson i barnehagen. - Personalet skal ta hensyn til barnets allmenntilstand. Danning Barna i Gartnerveien barnehage har forsinket utvikling eller ulike typer funksjonsnedsettelser. Felles kjennetegn er vansker med motorikk, kommunikasjon/ språk, sosiale ferdigheter og begrensninger i lek og aktiviteter. Mange av barna har forstyrrelser i sitt sanseapparat, det kan være syns/hørselsnedsettelser, eller vansker med å oppfatte og tolke sanseinntrykk. Barna trenger mye omsorg, tilrettelegging og støtte. Det kan være lett både å overvurdere og undervurdere barna. Det er alltid en fare for å unnlate å stille krav om å ta hensyn, ikke alltid få ønsker oppfylt osv, til barn med nedsatt 14

15 funksjonsevne. Det er like viktig for dem som for andre barn å lære å ta hensyn til hverandre og innordne seg regler og rutiner i hverdagen, men veien kan være litt lenger, kravene og forventningene må i større grad enn ellers tilpasses det enkelte barnet. Hvordan gjør vi det: - Mange aktiviteter foregår i små grupper. - Barna må vente på tur, ta hensyn til hverandres ulikheter - Måltidene brukes til å lære samhandling og sosiale regler LEK OG LÆRING Mål Hvordan vil vi ha det: Jo yngre barn er, jo mer av læringen skjer gjennom daglige gjøremål. Måten disse gjennomføres på er avgjørende for at barna får en kvalitativt god hverdag i barnehagen. Lek er den viktigste aktiviteten i barns liv og grunnleggende for utvikling og læring. Den er frivillig for barnet og lystbetont. Barn som har begrensninger i motorikk og/eller motivasjon, tar ikke selv initiativ til å undersøke omgivelsene på vanlig måte. De må få brakt lekemiljøet til seg og trenger spesiell tilrettelegging for å kunne være aktive ut fra sine forutsetninger. Bare da kan de oppleve mestring. Vi legger vekt på en lekeorientert tilnærming i vårt pedagogiske opplegg Leken er barnas viktigste utrykksform og aktivitet. Gjennom leken bearbeider barna inntrykk og følelser Barn lærer gjennom lek og aktiviteter i samspill med andre barn og voksne. Tiltak Hvordan gjør vi det: - De voksne er tilgjengelige, legger til rette og deltar i leken. - Personalet møter barn ut fra barnas utviklingsnivå, funksjonsnivå og forutsetninger. - Dagsrytmen er tilrettelagt slik at den gir gode rammer for lek. - Tilrettelegging og skjerming for å oppøve konsentrasjon, de får tilrettelegging i mindre lekegrupper, og èn til èn aktiviteter. - Barna har egne ukeplaner der de over tid og i prosess trener/leker/ jobber med ulike problemstillinger i forhold til sine funksjoner. - Alle barn ha IOP - Personalet må ha fagkunnskap på ulike områder og jobber i et tverrfaglig team 15

16 LOKALE KULTURBEGIVENHETER Hvordan vil vi ha det Barnehagen ønsker å være en del av sitt nærmiljø og delta på lokale kulturbegivenheter. Tiltak Hvordan gjør vi det: Samlingsstund blir kulturformidling tilrettelagt i forhold til barnas funksjonsprofil. Barna blir kjent med regler og rim, sanger fra vår kulturarv, og egenkomponerte sanger. - besøk til det lokale bibliotek. - gårdsbesøk. - delta på teateroppsetninger i nærmiljøet. - juleavslutninger / sommeravslutninger SOSIALT SAMSPILL Hvordan vil vi ha det: Barn med funksjonsnedsettelser trenger særlig støtte og hjelp for å utvikle sin sosiale kompetanse. Vi mener at barnet er født sosiale og trenger sosialt samvær med både voksne og barn. Vi vektlegger kommunikasjon som en viktig del av sosial kompetanse. Vi anser kommunikasjon som en forutsetning i det daglige arbeidet med barn med funksjonsnedsettelser, og som et grunnlag for all språklig kompetanse senere Hvordan gjør vi det: - Tilrettelegging for lek mellom barna, små lekegrupper med gjennomtenkt innhold og struktur Se punkt om lek - Gjentagelser og rutiner, for forventning og gjenkjenning. - Tiltak på området, utarbeidet i barnets IOP,( spesialpedagogene er ansvarlig). -utkleding og rollelek. Ordet kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare som betyr å gjøre felles. Vi har valgt å ha et utvidet syn på kommunikasjon. Barn er i utgangspunktet sosialt rettet og lærer i samspillet med andre å lede oppmerksomheten. Det er da sentralt at omsorgspersonen klarer å skape samhandling med barnet. Det er avgjørende at de hele tiden er åpne og umiddelbart svarer barnet 16

17 på deres kommunikative ytring, uansett form (Lorentzen, 2001). SPRÅKLIG KOMPETANSE Mange av våre barn i barnehagen har ikke utviklet vanlig verbal språk. Arbeid med alternativ kommunikasjon er en viktig for at barnet skal utvikle et språk det kan kommunisere med omverdenen med. Mål Hvordan vil vi ha det: Vi har i barnehagen et utvidet syn på kommunikasjon. Bateson skal ha uttrykt: Man kan ikke, ikke kommunisere. Vi anser derfor all ytring som kommunikativ, både den bevisste og ubevisste ytring. Vi kommuniserer og tolker bevisst og ubevisst holdninger og verdier gjennom kroppsspråk og gester, samt gjennom verbalspråk Kommunikasjon er for oss en forutsetning og en mulighet til utvikling. Vi ønsket å fremme en bevisstgjøring i personalgruppen, relasjonene og kommunikasjonen barn - voksen og barn - barn. Kommunikasjon handler om å skape felles oppmerksomhet med den man kommuniserer med. For å kunne kommunisere må man i en eller annen forstand rette en annens oppmerksomhet mot det ens egen oppmerksomhet er rettet mot. I tillegg må man også være oppmerksom på at man deler fokus for oppmerksomheten (Tetzchner, 2001). Tiltak Hvordan gjør vi det: - I grunnleggende kommunikasjon ser vi etter de små trinn i språk og ytring, setter små delmål for barnet, og kommuniserer med barnet både nonverbalt og verbalt. - alternative og supplerende kommunikasjonshjelpemidler; bilder og for noen barn hjelpemidler på data - Taktil kommunikasjon/konkreter i forhold til barn uten verbale språk. - Bruk av dagtavler. - Eventyr og dramatisering via flanellograf, tavler, figurer og lignende -tegn til tale -imitasjon og turtaking av barnets egne lyder, gester, blikk og bevegelser - Kontaktbok, som sendes fram og mellom barnehagen og barnets hjem. Limer inn bilder i kontaktboka, som åpner for samtale mellom barnet og hjemmet/personalet. - Barna har egne fotoalbum i barnehagen. 17

18 PROGRESJON INNENFOR FAGOMRÅDENE Mål Tiltak Hvordan vil vi ha det: Personalet i Gartnerveien jobber i et tverrfaglig team og har derfor ulike innfallsvinkler i forhold til arbeidet med barna, samtaler og faglig diskusjon. Vår serviceerklæring sier at vi ønsker å lage et..skreddersydd opplegg for hvert barn som jevnlig evalueres og justeres Hvordan gjør vi det: Når de faste gruppeaktivitetene planlegges for et barnehageår legges det til grunn et felles mål og enighet om hvilke tiltak som er nødvendige innenfor de forskjellige gruppeaktivitetene. - Det tas hensyn til barnegruppen, som helhet, barnas funksjonsnivå og utviklingsnivå. - i Gartnerveien barnehage har alle barna fått utarbeidet en IOP, som konkretiserer mål og delmål, og hvilke tiltak, som skal iverksettes for å oppnå disse. Innholdet i gruppeaktivitetene er et tiltak for å oppnå flere av barnets mål og delmål i barnets IOP. PERSONALUTVIKLING OG SAMARBEID Mål Hvordan vil vi ha det: Vi ønsker en jevnlig oppdatering og videreutvikling av personalets faglige kunnskaper. Plan om kompetanseplan for alle ansatte. At personalet skal oppleve trygghet og tilhørighet til arbeidsplassen Å utvikle et godt følelsemessig klima i barnehagen At alle skal få utvikle/ ta i bruk sterke sider. Tiltak Hvordan gjør vi det: En av spesialpedagogene er i dag sertifisert som Marte Meo-veiledere og veileder personalet i deres samspill med barna. - Ukentlige avdelingsmøter, enten begge avdelinger eller avdelingsvis annenhver uke. Bruk av referat og saksliste i egen bok. - Personalmøter ca. 1 gang i mnd av to timer, ettermiddag. Skrives referat -seminarer, besøke andre institusjoner / virksomheter i inn og ut land. - Jul og sommerfest for personalet - Medarbeidersamtaler for alle ansatte med styrer / avd. leder. -Individuell kompetanseplan - Veiledning intern og ekstern. Grupper og enkeltvis. Div. sosiale sammenkomster 18

19 DOKUMENTASJON OG EVALUERING. Mål Hvordan vil vi ha det: Evaluering av barnehagens arbeid er en kontinuerlig prosess gjennom hele året. Hensikten med å vurdere det vi gjør, er å sikre at vi arbeider målrettet ut ifra de mål som er satt i rammeplanen, årsplanen og barnas IOP. Vi ønsker å favne enkeltbarna og gruppens behov ved å sette tydelige mål og tiltak for aktivitetene. Tiltak Hvordan gjør vi det: - Dokumentasjonen og evalueringen av banehagens arbeid bygger på utarbeidelse av barnas IOP, observasjoner, samarbeidsmøter, erfaringsutveksling i det daglige, avd. møte, personalmøte, og medarbeidersamtaler, foreldresamtaler, ansvarsgruppemøter veiledning, og brukerundersøkelser. - Aktivitetsgruppene har klare mål og tiltak for gruppa og barnet. - Barnehagen har lagt vekt på at det er rom for kort evaluering og eventuelle små justeringer av tiltak og innhold etter endt aktivitetsgruppe. - Plandager og personalmøter har i tilegg fast agenda hvert år, der personalgruppen skal evaluere og diskutere hvordan arbeidet i de forskjellige aktivitetsgruppene har fungert. - Evalueringen legger grunnlaget for progresjon og det videre arbeidet med aktivitetsgruppene. - Når barnehagen har bestemt seg for et fokusområde går personalet dypere inn i gruppeaktivitetene for å se på hvordan de oppfyller fagområdet i rammeplanen, eller om det må ytterligere tiltak til. Det vil også bli lagt planer for det videre arbeidet med aktivitetsgruppene og eventuelt utforming/ utvikling av nye grupper Aktivitetsgruppene evalueres jevnlig, minimum 2 ganger pr år. Før siste plandag om våren fyller alle ut et evalueringsskjema som grunnlag for evalueringsarbeidet Tverrfaglig og i samarbeid med foreldrene lages det for hvert barn en individuell opplæringsplan (IOP) som evalueres hvert halvår i egen rapport. Dersom foreldrene ønsker det (de fleste) blir det utarbeidet en Individuell Plan (IP)med klare hovedmål, tidsplan og ansvarlige. 19

20 Denne brukes som grunnlag i arbeidet i ansvarsgruppene. Kontaktboken er dokumentasjon: Hvert barn har sin egen kontaktbok som sendes fast mellom hjemmet (evt. til avlaster/avlastningshjem) og barnehagen hver dag. Her skriver personalet litt om hvordan dagen i barnehagen har vært, og foreldrene kan skrive om hva som har skjedd hjemme. Det informeres om barnets dag i barnehagen, om aktiviteter, barnets form og hvis det har skjedd spesielle ting. Barnehagen kan lime inn bilder av barnet i forskjellige situasjoner. Det hender foreldrene setter inn bilder fra helgen f eks. Boken skal være et kommunikasjonsmiddel for barnet til å dele sin hverdag med sine nærmeste. SAMARBEID MED BARNETS HJEM: Mål Hvordan vil vi ha det: - Vi ønsker at foreldrene skal ha en reel innflytelse på barnehagens interne drift. Derfor legger vi vekt på et aktivt samarbeid med foreldrene preget av en gjensidig, åpen dialog og med vekt på respekt for deres ønsker for deres barn. - Foreldrene skal oppleve oss som støttespillere i hverdagen med barna -barnehage og foreldre skal gi hverandre gjensidig og god informasjon - Foreldre skal føle seg trygge for at barnet blir tatt godt vare på - Foreldre skal ha mulighet til å påvirke sitt barns hverdag i barnehagen - Vi er opptatt av at barn med funksjonsnedsettelser skal ha et likeverdig liv med andre, sett i et samfunnsperspektiv. Det blir derfor viktig for oss å hjelpe foreldrene i forhold til bl.a. hjelpeapparatet, (formidle kontakter,) og danne nettverk, På denne måten mener Tiltak Hvordan gjør vi det: - vi har SU utvalg - Bruke kontaktbok daglig som bindeledd mellom hjem og barnehage. - Telefonkontakt ved behov - Foreldresamtaler minst 1 gang pr. halvår, oftere hvis behov. - Felles juleavslutningsfest og sommeravslutning med foreldre, søsken, annen slekt, avlaster, og andre nære samarbeidspartnere. - Ansvarsgruppemøter og foreldremøter - Uformelle sammenkomster eks. foreldre kaffe. - Foreldre er velkommen til å besøke barnehagen, avtales gjerne på 20

21 vi at vi tar foreldrenes utfordringer på alvor. forhånd. - Brukerundersøkelser, når barnet slutter i barnehagen. - Dersom barnet ikke har det fra før, dannes det en ansvarsgruppe når barnet får plass i barnehagen. Ansvarsgruppen ser på barnets og familiens behov og samordner tiltakene fra de ulike i hjelpeapparatet. Barnehagen oppfordrer til og bistår i utarbeiding av Individuell Plan (IP), som barnet har lovfestet rett til dersom foreldrene ber om det. -Oppfordre foreldre til å danne/være med i foreldregruppe i barnehagen OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE. Mål Tiltak/hvordan gjør vi det Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom skole og barnehage. Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rett for at dette skjer. - Barnehagen har samarbeidsrutiner med Haug skole der mange av barna begynner. Dersom barn begynner på andre skoler, etableres kontakt og det avholdes overgangsmøter. - Når det blir bestemt at et barn skal overføres til en annen barnehage, eller et barn kommer fra en annen barnehage, foregår det både møtevirksomhet og gjensidige besøk for å bli kjent med barnet. Denne type samarbeid kan vare over lang tid. - Barnehagen følger Bærum kommunes retningslinjer for overgang fra barnehage til skole. Kontaktinfo: Gartnerveien Barnehage Gartnerveien 8 Telefon: Bekkestua E -post: post@gartnerveien.no Hjemmeside: 21

22 22