Kommunebarometeret 2017 gjennomgang.

Transkript

1 Kommunebarometeret 2017 gjennomgang. Innhold Oppsummering...1 Grunnskole...2 Pleie og omsorg...4 Barnevern...4 Barnehage...4 Helse...5 Sosial...6 Kultur...7 Økonomi...7 Kostnadsnivå...8 Miljø og ressurser...8 Saksbehandling...9 Vann, avløp og renovasjon...9 Oppsummering PLASSERING 212 i 2016 PLASSERING 257 i Ned 45 plasser. 1

2 Figuren over oppsummerer Bodø kommunes resultater i de siste års kommunebarometer. Som en ser av figuren så har man på sektor Grunnskole hatt gjennomgående gode resultater, mens man på kultur, kostnadsnivå og vann og avløp har forbedret resultatene ganske betydelig i perioden. På resterende sektorer har resultatene blitt forverret. Årsakene til dette er sammensatte, og detaljerte forklaringer og vurderinger av plassering og nøkkeltall tas i de enkelte kapitler nedenfor. I de detaljerte forklaringene er fokus satt på resultat i årene 2016 og Det er viktig å presisere at kommunebarometeret baserer seg på foreløpig rapporterte KOSTRA-tall, og at endelig rangering kan endre seg noe. Nøkkeltallene endrer seg også betydelig fra år til år, noe som kan illustreres med at Bodø kommune gikk opp 18 plasser i den oppdaterte rangeringen for 2016 sammenlignet med opprinnelig rapport Grunnskole (teller 20 % av det samlede barometeret - Tall fra Grunnskolens informasjonssystem, KOSTRA, SSB, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet) PLASSERING 77 i 2016 PLASSERING 100 i Ned 23 plasser. Avgangskarakterer holder et generelt høyt nivå her over flere år. Vi må til Asker og Bærum for å finne kommuner på Bodøs størrelse med så høyt nivå på avgangskarakterene over flere år. Avgangskarakterene i 2016 var ikke så gode som de to siste årene. Til tross for dette er Bodø bedre enn de fleste kommuner vi liker å sammenligne oss med. Frafallet på videregående scorer lavt. Her ser vi at det er kun 67 % som fullfører på normert tid mot 70% i 2016 på samme måling. Tallene på frafall er for elever som begynte på videregående for 5 år siden og det er siden den gang iverksatt tiltak som vil få effekt på frafallet i de videregående skole i årene framover. Om det er de 30% som gjør det dårlig på eksamen og nasjonale prøver som er mest representert blant de som faller i fra på videregående eller det er de skoleflinke som ikke takler overgang og press om å få de beste karakterene, er uklart. Nasjonale prøver. Det er ennå en høy andel på laveste mestringsnivå på 5.trinnet i engelsk, regning og lesing. Når andelen på laveste mestringsnivå er så høy som 27,3 % i engelsk, 26,6 % i lesing og 25,9 % i regning så er det en utfordring å få disse opp på høyere mestringsnivå, målet burde ligge på cirka 20 % og 30 % på høyeste mestringsnivå. Det er kun Asker og Bærum av store kommuner som ligger så lavt på laveste mestringsnivå og så høyt på høyeste mestringsnivå i alle disse 3 fagene. Grunnskolen i Bodø har et potensiale i kommunen ved å jobbe med tidlig innsats for å kunne løfte andelene elever med høye skolepoeng når elevene går ut av 10. trinn. Grunnskolen i Bodø er fra skoleåret 2016/17 styrket med ressurser til trinn 1-4, dette vil gjøre at det gradvis bør kunne bli bedre resultater på 5. trinnet. Om 4 år vil det være elever på 5. trinn som har hatt en slik styrking i løpet av hele småtrinnet. Det bør kunne gi resultater. Fra høsten 2018 tilsettes rådgivende spesialpedagoger som skal ha en spesiell oppmerksomhet på de yngste elevene og deres lese, skrive og regneferdigheter samt å håndtere flere utfordringer innenfor tilpasset opplæring. Skolene må bli flinkere til er å håndtere utfordringene innenfor ordinær opplæring, uten å måtte sette inn spesialundervisning. Framover vil det bli viktig å kunne hjelpe elevene som strever med psykisk helse, personlige utfordringer, mistrivsel jfr Bodøs score på trivsel. Frafall i videregående, mistrivsel og 2

3 dårlige resultater hører ofte sammen. Erfaringene viser at tiltak med tidlig innsats innledet i barnehagen kan ha positiv effekt i resten av læringsløpet. Kommunen får gode resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinnet. Dette tyder på godt læringstrykk på mellom og ungdomstrinn. Men det er verdt å merke deg at det er større forskjeller mellom ulike skoler i Bodø enn det er mellom forskjellige kommuner. Det vil være viktig å sette i verk tiltak på noen skoler med lavt score. Mye av det som er skrevet i punktet over vil derfor også gjelde her. Skolebidrag, her ligger Bodø kommune på nivå med sammenlignbare kommuner. Det er større forskjeller mellom ulike skoler i Bodø enn det er mellom forskjellige kommuner. Høy andel lærere med godkjent utdanning er forventet å ha positiv effekt på resultatene. Behovet for flere lærere øker som følge av økte bevilgninger til flere lærere i tidlig innsats, videreutdanningspermisjoner, diverse prosjekter, og avgang i pensjon. Tiltakene her er at Bodø kommune har stadig flere lærere på videreutdanning, det gis lønnstillegg til ny-utdannede lærere som begynner i Bodø, veiledning for ny-utdannede og aktive rekrutteringskampanjer. Lærere med godkjent utdanning er en utfordring spesielt for de mindre skolene hvor lærerne er nødt til å undervise i de fleste fag. Det er 11 % på 7. trinnet og 15 % på 10. trinnet som sier at de ikke trives på skolen. Læringsmiljø, klasseledelse og arbeid med relasjoner har stor oppmerksomhet i skolen. Det er en utfordring å skape en skole hvor alle trives. Det satses på blant annet trivselsledere blant elevene og kompetanseheving i klasseledelse for lærere med formål å kunne tilrettelegge i større grad for individuelle opplæringsbehov, samtidig som tiltak iverksettes for å inkludere elever som har en tendens til å falle utenfor fellesskapet. Å ta vare på mennesket er helt avgjørende for å utdanne barn og ungdom gjennom grunnskolen. Sammenhengen her mellom trivsel, tidlig innsats og resultater er kommentert tidligere. Sammenhengen med at Bodø har hatt en høy voksentetthet i klassene og dyktige lærere med god kompetanse på tilpasset opplæring og inkludering har medvirket til at Bodø generelt har hatt en lav andel spesialundervisning. Utfordringene har i større grad vært mulig å løse i klassene gjennom ordinær oppfølging. Spesialundervisningen har økt de siste årene som kan være en følge av at det har vært noen år med lavere voksentetthet. Det kan også skyldes at det generelt fattes flere enkelt vedtak enn tidligere og at omfanget i årstimer i tilrådningene/sakkyndige vurderinger er større. Dette går på at skolene har flere utfordringer innenfor adferdshåndtering, skolevegringsproblematikk, det spesialpedagogiske arbeidet med førtilmelding og organisering, samt utfordringer med å imøtekomme instanser som Bup, PPT, Barnevern. Dette bør heller organiseres innenfor ordinær opplæring istedenfor spesialundervisning. Dette krever godt samarbeid med interne og eksterne instanser. Det krever et bedre samarbeid, en holdningsendring i retning mer fokus på tilpasset opplæring uten at det må fattes særskilte vedtak om spesialundervisning og bedre utnyttelse av kompetansen i blant annet PPT. Det er nå leksehjelp på trinn 5-8. Det er derfor naturlig at det blir dårligere score på trinn 1-4. Det er også omdiskutert om mye leksehjelp i en kommune egentlig er et kvalitetstegn for god skole. 3

4 Pleie og omsorg (teller 20 % av det samlede barometeret Tall fra KOSTRA, Statsbudsjettet og Helsedirektoratet) PLASSERING 122 i 2016 PLASSERING 240 i Ned 118 plasser. Pleie og omsorg måles av parameter innenfor bemanning, type beboere og tjenester på sykehjem, hjemmetjenesten, utskrivningsklare pasienter fra sykehus, antall trygghetsalarmer og bistand til funksjonshemmete. I følge barometeret er andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov 81 %. Det er en økning på 2 % fra året før og viser at avdelingens har lyktes med sitt mål om at borgere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem gjennom tidlig intervensjon, forebygging og økt mestring. Det betyr også at brukere som får plass er mye dårligere og har kortere liggetid enn tidligere. Hoveddelen av de som er i institusjon har en demens diagnose. De fleste institusjonsplassene i Bodø kommune er tilrettelagt for personer med demens. Det vises på indikatoren «andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem» hvor vi er nummer 18 sammenlignet med resten av landet. Indikatorene som måler tid med lege og fysioterapeut på sykehjem er feil rapportert. Tallene som brukes i barometeret er antall timer, mens vi har rapportert om antall årsverk. Tid med lege skal være tilsvarende som tidligere, mens tid med fysioterapeut har økt. Indikatoren som viser andel vedtak om hjemmetjenester som iverksettes innen 15 dager er feil. De fleste vedtakene iverksettes innen 1 til 2 dager innvilget vedtak. I 2016 var antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter på 28 (per innbyggere). I følge Tildelingskontoret er dette tallet for høyt og burde vært 11 dager. Vi vil i samarbeid med sykehuset få korrigert dette tallet. Årsaken til denne vesentlige forbedringen sammenlignet med tidligere år skyldes godt og målbevisst jobbing fra Tildelingskontorets inntaksteam med gode forberedelse i forbindelse med melding om utskrivningsklare pasienter fra NLSH. Godt samarbeid med faste møter med de ulike avdelingene for vurdering i forhold til lengde på opphold i korttidsavdelingene ved Sølvsuper Helse- og velferdssenter har innvirkning på antall ledige plasser til disposisjon for hjemmeboende brukere og utskrivningsklare pasienter fra NLSH. Etter at det ble gratis trygghetsalarmer i august 2016, har antall søknader på trygghetsalarmer økt betraktelig. Det vises også på kommunebarometeret hvor det er positiv utvikling fra året før. Tallene vi har hittil i år viser at denne trenden fortsetter i Totalt er det 20 % av vurderingskriterier feil rapportert i denne kategorien. Når disse er blitt rettet opp vil Bodø kommune få en bedre plassering. Barnevern (teller 10 % av det samlede barometeret Alle tall fra KOSTRA) PLASSERING 391 i 2016 PLASSERING 377 i Opp 14 plasser. Barnevernet måles av parameter innenfor årsverk, saksbehandlingstid, andel barn med tiltaksplaner, tiltak i hjemmet, tidlig innsats, antall avsluttede saker per årsverk og brukerperspektiv. 4

5 Barnevernet gjør det samlet sett dårlig i kommunebarometeret, selv om det har vært en liten forbedring fra fjorårets barometer. Det oppgis i kommunebarometeret at det har vært en stor forbedring blant alle kommunene i kommune-norge, så selv om Bodø kommune kan vise til bedre tall på rundt 50 prosent av nøkkeltallene i årets kommunebarometer så er dette ikke nok til å komme seg lengre opp på statistikken. Bodø kommune gjør det spesielt dårlig på nøkkeltallene tilknyttet saksbehandlingstid, som samlet sett utgjør 40 % vekting. Barnevernet sliter med andelen undersøkelser som har saksbehandlingstid under 3 måneder (48 %), som er en svak forverring fra 2015 (53 %). Snittet i landet ligger på 86 %. I tillegg er det få avsluttede saker per årsverk (7 mot snitt 10 i Norge). Dette kan delvis forklares i en stor bemanningsøkning i løpet av året. På de andre nøkkeltallene kommer kommunen ut rundt snitt i landet. Barnevernet har eksempelvis forbedret seg på antall årsverk og andel barn med utarbeidet plan. Barnevernet ligger på 95 plass i landet på bemanning og blant Norges 200 beste kommuner innenfor andelen barn som får utarbeidet plan. Bemanningen i barnevernet er nå høyere enn i sammenlignbare kommuner. Saksbehandlingstallene for 2017 viser en klar forbedring, og det er forventet at barnevernet gjør det bedre i neste års kommunebarometer. Barnehage (teller 10 % av det samlede barometeret Alle tall fra KOSTRA) PLASSERING 286 i 2016 PLASSERING 323 i Ned 37 plasser. Barnehager måles av parameter innenfor bemanning, fagutdanning, etterspørsel, kjønnssammensetning, andel minoritetsspråklige barn og areal. NB: Det er en feil i antallet barn på venteliste (teller 10 %). Det rette svaret er at det er 0 barn på venteliste som har krav på plass. Det er gjort en feil i skjema inne i rapporteringssystemet. Det arbeides for å få korrigert feilen. Barnehageområdet gjør det dårlig på to områder: Nemlig bemanning og leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (til sammen 25 % vekting). Bemanningen var i 2016 på 6,5 barn per voksen, og dette var blant den laveste voksentettheten i landet (394 plass). I 2017 er det vedtatt en økning til 6,3. Dette vil forbedre tallene. Leke- og oppholdsarealet i kommunale barnehager følger minimumsnormen i barnehageloven, men denne er økt noe de siste år. Per nå er det ikke mulighet til å korrigere dette uten at det går utover full barnehagedekning. Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage har gått noe ned de siste år. Fra toppnivå i barometer 2015 på 87 % til rundt 76 % i året barometer, noe som tilsvarer snittet i Norge. Det er usikkert hva som er årsaken til denne nedgangen. Fagutdanning blant ansatte, styrere og ledere i barnehagene i Bodø kommune er rundt landsgjennomsnittet. Av styrerne og lederne har 97 % pedagogisk utdanning, mot snitt 95 % i Norge. Blant de øvrige ansatte har 38 % fagutdanning som er samme andel som snittet i Norge. Bodø kommune satser nå på lærlinger, og det antas at andelen med fagutdanning vil øke. Helse (teller 7,5 % av det samlede barometeret Tall fra KOSTRA, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet) 5

6 PLASSERING 279 i 2016 PLASSERING 268 i Opp 11 plasser. Nøkkeltallene innen helse gjelder både helsesøstertjenesten og helsekontoret i Bodø kommune. Det er feilrapporter ved andel legeårsverk per innbyggere. Helsekontoret tilsetter et nytt legeårsverk annethvert år for å imøtekomme befolkningsveksten. I løpet av 2016 ble det ansatt et nytt legeårsverk, noe som skulle slått ut på indikatoren dersom rapporteringen hadde vært riktig. Innenfor helsesøstrenes område så måles det bemanning, jordmor, skolehelse og hjemmebesøk. De kommer også delvis inn i psykisk helsearbeid, vaksine og forebygging. Bodø kommune har satset betydelig på bemanning i helsesøstertjenesten de siste år, og ligger over landsgjennomsnittet her. Det samme gjelder innenfor jordmortjenesten. Tjenesten kommer dårlig ut på nøkkeltallene tilknyttet skolehelse og hjemmebesøk. Tjenesten rapporterer om at tallene tilknyttet skolehelse ikke er korrekte. I rapporten er det en andel på 86 % av barn som har fullført undersøkelse innen utgangen av 1.trinn. Tilbakemelding fra tjenesten selv tilsier at rundt 95 % av disse barna får fullført undersøkelse. Her er det innført sms-varsling i Avviket skyldes mest sannsynlig feilregistrering eller feil i journalprogrammet. Dette er meldt inn til leverandør. Andelen gjennomførte hjemmebesøk er lavt i forhold til landet for øvrig, og lavere enn målsettingen til tjenesten. Tjenesten peker på ferieavvikling, og at noen foreldre takker nei til tilbud om hjemmebesøk (spesielt flergangsfødende). I perioder med mange fødsler på én gang, er det problem å få gjennomført besøket innen fristen på 2 uker. Disse får da tilbud om konsultasjon på helsestasjonen eller de får hjemmebesøk etter fristen på 2 uker og kommer dermed ikke med på statistikken. Dette er forøvrig et av tjenestens kvalitetsindikatorer i budsjettet, og tjenesten har stort fokus på å få så høy prosent som mulig. Sosial (teller 7,5 % av det samlede barometeret Alle tall fra KOSTRA) PLASSERING 238 i 2016 PLASSERING 206 i Opp 32 plasser. Sosial måles av parameter innenfor stønadstid, aktivitet, økonomisk rådgivning, antall søknader om kommunal bolig som blir innvilget og kostnader tilknyttet forebyggende arbeid og krisesenter. Gjennomsnittlig stønadstid for mottakere mellom 18 og 24 år ligger like lavt som i Dette er et resultat av tett oppfølging av hver enkelte bruker for å kvalifisere vedkommende til lønnsgivende arbeid eller utdanning samt benytte andre inntektsmuligheter enn sosialhjelp. Dette viser at satsningen på kvalifiseringsprogrammet og målrettet arbeid i ungdomsteam har lyktes. Andel mottakere som går over 6 måneder på stønad har økt fra 31 % til 32 % fra Økningen skyldes at man i større grad har lyktes i å få korttidsmottakerne over til en annen inntektskilde enn sosialhjelp. Antall sosialhjelpsmottakere totalt er redusert (fra 1223 i 2015 til 1158 i 2016) og andelen mottakere med en noe lengre vei til arbeidslivet har økt som en følge av dette. Andelen er på tross av dette bedre enn landsgjennomsnittet på 36 %. 6

7 Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er redusert fra Grunnen til det er at NAV Bodø har gjennom tett og god oppfølging lyktes med å få en økende andel over til en alternativ inntektskilde. Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet målt mot antall langtidsmottakere av sosialhjelp har gått noe ned siden NAV Bodø har gjennomgående hatt et svært høyt antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Antall deltakere er noe redusert det siste året og hovedårsaken til dette er at mange langtidsmottakere har fullført sitt program. Antall aktuelle kandidater til å delta i kvalifiseringsprogrammet har i tillegg gått noe ned det siste året. Brukere som får gjeldsrådgiving, som andel av langtidsmottakere har gått fra 88 % i 2015 til 66 % i Dette skyldes hovedsakelig redusert rådgivningskapasiteten som følge av langtidssykefravær. I rapporten fremgår det at 30 % av sosialhjelpsmottakerne i Bodø ikke søker jobb. Tjenesten kommer til å ta grep for å sikre at registreringskvaliteten blir bedre for inneværende år. Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker har hatt en nedgang fra Dette skyldes i hovedsak mindreforbruk av eksterne tjenester (hos Bodø Industri og Fretex). Kultur (teller 2,5 % av det samlede barometeret Tall fra KOSTRA og Telemarksforskning) PLASSERING 75 i 2016 PLASSERING 111 i Ned 36 plasser. Kultur måles av parameter innenfor netto driftsutgifter til idrett, barn- og unge og bibliotek, utlån og besøk i biblioteket, kinobesøk, sysselsetting kulturarbeidere, antall elever i musikkskole og antall timer per elev, besøk fritidssenter og andel av utgiftene som er overført til frivillige. Kulturområdet gjør det jevnt over greit i kommunebarometeret. Det er særlig innenfor bibliotek og barn og unge at Bodø utmerker seg. Biblioteket har hatt en stor oppsving i antallet utlån, besøkende og andel voksne som er aktive lånere. Biblioteket har også svært lave kostnader per besøk. Dette skyldes delvis at utgifter tilknyttet bygget blir belastet en annen funksjon (kommunale kulturbygg). Nøkkeltallene til musikkskole, fritidssenter og frivillige er dårligere. Andelen elever som går på musikkskole er 10 %, ned fra 12 % fra fjoråret, mot snitt i landet på 16 %. Fritidssentrene er også noe lavt besøkt (188 plass i landet) og andelen utgifter overført til frivillige (1 %) er lavere enn landsgjennomsnittet (3 %). Her kan det være utfordringer med tanke på rett merking i kommunens regnskap, og forskjeller i føring fra kommune til kommune. Økonomi (teller 10 % av det samlede barometeret alle tall fra KOSTRA) PLASSERING 341 i 2016 PLASSERING 313 i Opp 28 plasser. Økonomi måles av parameter innenfor driftsresultat, fond, gjeld, finansutgifter, investeringer og premieavvik. Selv om Bodø kommune har levert gode driftsresultater de siste 2 årene, faller kommunen likevel på dette punktet i kåringen, da mange andre kommuner har gjort det enda bedre. 7

8 På fondssiden har kommunen penger på bok, men tallene viser seg å være lav i forhold til de andre kommunene. Disposisjonsfondet økte siste året, blant annet som følge av avsetning til premieavviksfondet. For kommunen er den netto renteeksponert 1 gjeld gått ned fra 32,7 % til 30,6 % i 2027, dette slår positivt ut for kommunen, og kommunen ligger noe under landssnittet. Derimot slår det ikke bra ut at netto finansutgiftene 2 ligger på 1,3 % av brutto driftsinntektene, da kommune-norge ligger på 0,5 %. Det vil være vanskelig å få gjort noe med disse tallene, så lenge kommunen har et høyt investeringsnivå. Tallene viser at kommunen ligger på 386. plass på dette kriteriet, og med tanke på den vedtatte investeringsplanen for , er det lite som tilsier forbedringer på dette området. Premieavviket ligger i balansen og skal etter hvert i nesten alle kommuner bli til en driftsutgift. Dette er derfor relevant fordi summen må dekkes, enten ved å redusere utgiftene eller bruke disposisjonsfond. I Bodø er premieavviket på 6,3 % av brutto driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger rundt 6,1 %. Disposisjonsfondet ligger på 5,5 % av brutto driftsinntektene, dette betyr at kommunen ikke har midler til å finansiere forpliktelsene i sin helhet. Kostnadsnivå (teller 5 % av det samlede barometeret alle tall fra KOSTRA, justert med utgiftsbehov gitt i Statsbudsjett) PLASSERING 79 i 2016 PLASSERING 130 i Ned 51 plasser. Målet med en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert (eksempelvis der behovet er mindre). I sektoren kostnadsnivå sammenlignes netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole, pleie og omsorg, barnehage, barnevern, sosialtjeneste, kommunehelse og administrasjon. Beregningene konkluderer med at Bodø kommune driver rimelig på grunnskole og barnehage, hvor begge ligger inne på «topp» 100-plasseringer. Pleie og omsorg (192. plass) og barnevern (175. plass) drives i mellomsjiktet. I forhold til forventet utgiftsbehov trekkes sosialtjenesten, kommunehelsen og administrasjon som områder der kommunen bruker mer enn forventet (mellom 283 og 324 plass). Kostnadsnivået innenfor barnevern har sunket noe fra 2016 til 2017, men ligger fortsatt gått over landssnittet. Det har vært en økning på administrasjon, fra kr 4 040,- til kr 4 625,-. 1 Netto renteeksponering, konsern er netto lånegjeld minus kalkulerte rentekostnader selvkostanlegg (vann, avløp, renovasjon) dividert med kalkylerente, minus rentekompensasjon for investeringer i omsorgsbygg og psykisk helse, skole og kirke, minus kommunekonsernets likviditet som ikke er lånefinansiert. 2 Netto finans for konsernet. Rentebelastningen vil avhenge av valgt finansieringsstrategi, f.eks. andelen fremmedkapital, nedbetalingstiden o.l. I tillegg til renteutgifter/-inntekter omfattes tap/gevinst på finansielle plasseringer (aksjer etc) som er definert som omløpsmidler i balansen både realisert og urealisert tap/gevinst. Utbytte og eieruttak omfattes også av definisjonen. Interne renteutgifter og renteinntekter innenfor konsernet omfattes også. 8

9 Miljø og ressurser (teller 2,5 % av det samlede barometeret alle tall fra KOSTRA) PLASSERING 23 i 2016 PLASSERING 4 i Opp 19 plasser. Miljø og ressurser er en slags samlepott av litt ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om hvordan kommunene bruker ressurser, tar vare på det som er og hvordan forutsetningene er for lokal klimapolitikk. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Kommunen har fått karakterer på 9 av 10 faktorer og kommer ut meget bra. Kommunen scorer meget høyt på energikostnader per kvadratmeter med kr 69,- mot landssnittet på 108,-. Dette er rapportert inn gjennom KOSTRA skjema A/B. Ellers kommer kommunen meget godt ut på flere hold, det være seg planer med fokus på klima, driftsutgifter til veier, vedlikehold bygg og antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg). Kommunen scorer lavest på driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder (naturforvaltning, friluftsliv, kulturminnevern) per innbygger med kr 150,-, mot kr 184,- på landsbasis, dette til tross for at det legges til rette med blant annet turstier og merking av disse (STImuli). Saksbehandling (teller 2,5 % av det samlede barometeret) PLASSERING 314 i 2016 PLASSERING 141 i Opp 173 plasser. Byggesaker Byggesakskontoret måles av parameter for overholdelse av byggesaksfristene, der vi ligger bedre enn veldig mange andre kommuner. Kontoret har startet arbeidet med prosjekt knyttet til digitalisering av tjenesteområdet med ebyggesak og ebyggesøknad. I utviklingen vil fokus bli på ebyggesak. Løsning for ebyggesøknad kommer trolig til å skje innen byggebransjen. Utvikling av ebyggesak vil føre kommunen blant de fremste til å effektivisere og optimalisere behandlingsløsninger. Saksbehandlingstid for ett-trinns søknader i tråd med bestemmelser er 3 uker, mens for rammesøknader og dispensasjoner er hovedregelen 12 uker. For eierseksjonering er kommunens frist satt til 3 uker. Her har forbedringen vært rettet spesielt inn mot å bedre behandlingen av 3 ukers saker siste år, og har gitt litt lengre tid for 12- ukers sakene. 12- ukers sakene behandles likevel litt raskere enn ellers i kommunene. Tilsynsaktiviteten har vært bevist øket i 2016, noe som viser høy aktivitet. Behandlingsgebyret for eneboliger ligger høyt i forhold til kommunene, likevel må det understrekes at kommunen for tjenesteområdet har fastsatt 100 % selvkost. Dette målet har kommunen nå oppnådd de seneste år, og har sammenheng med høy og stor byggeaktivitet. Reguleringssaker Slik som beskrevet i kommunebarometeret, er tallene veldig usikre for behandlingstid av private reguleringsplaner. Tallgrunnlaget, dvs antall saker er lavt og det kan være tilfeldig at 9

10 saksbehandlingen av noen saker tar lang tid og andre kort. Mange utenforstående forhold spiller inn, for eksempel store konflikter, komplekse saker mv. Det som er viktig for Byplan, er å holde oss til lovens krav om saksbehandlingstid og det gjør vi. Videre legger vi vekt på god service overfor tiltakshaver ved å behandle sakene så raskt som mulig. Byplan er avhengig av at tiltakshavers plankonsulent leverer plandokumenter ut fra de kvalitetskrav vi har til planleveranse før sakene kan tas til behandling. Byplan lar ingen reguleringsplaner bli liggende ubehandlet uten grunn. Sakene tas alltid til første mulige sluttbehandling for politisk behandling ut fra at sakene er sendt inn til oss tidsnok og ut fra en omforent framdriftsplan. Kommunebarometeret for 2016 viser en positiv trend når det gjelder saksbehandlingstid og nøkkeltallet har endret seg fra 141 i 2015 til 76 i 2016, og plassering er kommet i grønn sektor med plass nr 47. Dette anses som veldig bra og en god utvikling. Oppmålingsforretninger Saksbehandlingstid for oppmålingsforretning beregnes fra mottatt godkjent rekvisisjon til saken er matrikkelført. Fratrekk kan gjøres på forhold som ikke skyldes kommunen, noe som stopper saksbehandlingstiden. I Bodø kommune er det innført vinterforskrift som også påvirker enkelte saker slik at saksbehandlingstid ikke påløper i perioden hvis vær og fremkommelighetshensyn krever det. Kravet om saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger er 16 uker (112 dager) + forlenging av 3 ukers klagefrist på vedtak. Bodø kommune har hatt forbedring i saksbehandlingstid fra 69 til 68 dager sist år. Bodø kommune beregner bla. varsling til partene inn i saksbehandlingstiden, noe som etter loven er minimum 14 dager. Partene kan akseptere kortere frist, men kommunen kan ikke påberope det selv. Bodø kommune leverer oppmålingsforretninger godt innenfor kravene om saksbehandlingstid som er satt i matrikkelloven. Vann, avløp og renovasjon (teller 2,5 % av det samlede barometeret) PLASSERING 82 i 2016 PLASSERING 218 i Ned 136 plasser. Nøkkeltallene som er rapportert for 2017 avviker i liten grad fra tallene for De største avvikene er innenfor områdene Leveranse og Rensekrav. I utgangspunktet er dette områder der det er vanskelig å få fram sikre tall på grunn av at registreringene er mangelfulle. F.eks. er registrering av antall timer hver enkelt abonnent har vært uten vann i forbindelse med en vannavstengning ikke vært en prioritert oppgave. Generelt sett vil vi som tidligere år hevde at kommunebarometeret ikke gjenspeiler de faktiske forhold når det gjelder vann og avløp. På flere felter blir det gjort en for enkel sammenligning og rapporteringen kan være mangelfull eller feil. Innenfor vannforsyning leveres det en god tjeneste til rimelig pris. Gebyret har ikke økt i 2017 og det er midler tilgjengelig på fond til å ha handlingsrom for driften. Det leveres nok vann av god kvalitet og det er kontroll med lekkasjetapet. Fornyelsestakten kan dog bli bedre. 10

11 På avløpssiden har Bodø kommune som de fleste andre kommuner problemer med å overholde rensekravene, men gjennomfører akkrediterte målinger som viser at vi ligger tett opp mot disse. Det har vært en liten økning i gebyret (4%) men fremdeles ligger det lavt i forhold til landsgjennomsnittet. De største utfordringene ligger også her på ledningsnettet med fornyelsestakt og separasjon. 11