Biologisk mangfold i og ved vannkanten

Transkript

1 Naturfag 1 videreutdanning: Gruppe 2 Atle Dahle Trude Skarveland Ingeborg Skreden Line Wickman Thomas Ølness

2 Innhold Innledning Marions fem begrunnelser for feltarbeid i skolen Deduktiv metode Undervisning: feltarbeid i og ved innsjøen Feltarbeid Evaluering av læringsopplegget Vis til læreplanen Teorien stemmer Naturvitenskapelig arbeidsmetode Evne til samarbeid og utvikling av sosiale relasjoner i elevgruppen Positive holdninger til friluftsliv og miljøvern Avslutning Vedlegg Vedlegg Kildehenvisninger Bøker Nettsteder... 18

3 1 Innledning I denne oppgaven vil vi drøfte og vurdere hvorvidt feltarbeid i hovedområdet Mangfold i naturen kan bidra til å styrke elevenes læring i det aktuelle emnet. Vi har valgt å ta utgangspunkt i følgende kompetansemål etter 10. trinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene (Utdanningsdirektoratet [Udir], 2013) Dette kompetansemålet leser vi som at det legger opp til feltarbeid i lokale områder, kjent for elevgruppen. Vi vurderer at evne til å undersøke og registrere faktorer i i et økosystem i nærområdet, best kan utvikles ved at elevene får gjøre dette praktisk på egenhånd, snarere enn å reprodusere andres funn fra nettet eller i bøker. I denne oppgaven har vi planlagt og gjennomført undervisning knyttet til kompetansemålet over. Vi vil vurdere undervisningen i lys av Peter Van Marions fem begrunnelser for feltarbeid i skolen (2015, s ). 1.1 Marions fem begrunnelser for feltarbeid i skolen 1. Vis til læreplanen. Dagens læreplan LK06 sier ikke noe direkte om valg av metoder for å oppnå kompetansemålene, men noen av målene er formulert slik at de bare kan oppnås gjennom arbeid i felten. Vi leser eksempelvis kompetansemålet vi har tatt for oss på en slik måte. 2. Gjennom praksis gis elevene mulighet til å se at teorien stemmer. Lærestoffet blir konkretisert gjennom at elevene selv teller, samler og oppdager for eksempel at det finnes ulike plantesamfunn i lokalområdet. 3. Eleven skal lære om naturvitenskapelige arbeidsmåter, og hvordan lære dette bedre enn å selv delta i naturvitenskapelige undersøkelser? 4. Feltarbeid kan bidra til å utvikle evne til samarbeid og til å styrke de sosiale relasjonene i en elevgruppe.

4 5. Feltarbeid kan gi naturopplevelser og bidra til positive holdninger til friluftsliv og miljøvern. 1.2 Deduktiv metode Vi har valgt en deduktiv tilnærming til dette stoffet, ettersom elevene skal samle såpass mye informasjon på en strukturert måte. Vi vurderer at de har behov for et teoretisk grunnlag for at vi skal få mest mulig ut av feltarbeidet. Denne tilnærmingen kan gi anledning for at elevene opplever at teorien stemmer. Undervisningen vil derfor bli delt i fire deler: Forarbeid med begreper Feltarbeid Etterarbeid Muntlig presentasjon med digitale hjelpemidler 2 Undervisning: feltarbeid i og ved innsjøen 2.1 Forarbeid med begreper Vi har valgt å gjennomgå et utvalg viktige begreper knyttet til økologi: økosystem, abiotiske og biotiske faktorer, art, populasjon, organisme, produsenter, konsumenter, nedbrytere, næringskjeder og næringsnett. VØL Undervisningen starter med at elevene får utdelt et VØL-skjema tilknyttet begrepene over. På denne måten får de også et overblikk over hva de skal lære om i perioden som kommer. Lærer styrer en klassesamtale som fanger opp hva elevene kan og ønsker å lære mer om. Dersom mulig, kan dette gjøres via popplet.com, en nettside som samler elevenes tanker i et felles tankekart som vises på smartboarden. Lesing De ulike skoler kan bruke sine lærebøker i naturfag eller andre ressurser. Elevene vil møte lesing i forarbeidet. Her vil vi jobbe aktivt med lesing i naturfag for å få tak i

5 begrepene vi skal jobbe med. Her er et utvalg av mulige leseaktiviteter til klasserom og leselekser: Leseaktivitet med rollekort: grupper på fem elever, ulike roller til hver i gruppen. Elevene leser en læreboktekst med med ulikt blikk. Samtale i gruppen etterpå. Les og lær bort: Vi deler teksten i to. Elevene leser hver sin del mens de skriver tilstrekkelig nøkkelord til å kunne gjenfortelle innholdet til sidemannen etterpå. Sidemannen skal i sin tur skrive nøkkelord av det den andre gjenforteller. Finn ord i teksten: Skumles og strek under/registrer alle ord som har eksempelvis øko eller næring i seg. Les deretter setningene ordene står i og sammenfatt det viktigste som teksten forteller rundt disse ordene. Begrepskort: Sirkel i midten til selve begrepet. Tre sirkler rundt ordet hvor elevene skal tegne en tegning de assosierer med ordet, sin egen forklaring til ordet og ordet i en setning de har funnet i en tekst. Begrepsspill: Alias, hotseat (forklare begreper) og digitale spill som Kahoot og Jeopardy kan brukes for å sprite opp begrepslæringen. Aktivitet Elevene får utdelt fargede ark der hver farge representerer en type økosystem. De skal jobbe individuelt med å lage en næringskjede med minst fem arter. Etterpå skal elevene med samme farge/økosystem samarbeide i en gruppe for å laget et næringsnett. 2.2 Feltarbeid Skolene våre har selvsagt ulike lokalområder, noe vi må ta høyde for og tilpasse oppgaven nærmere for hvert område. Dette feltarbeidet skal kunne brukes i og ved saltvann (vedlegg 2), ferskvann (vedlegg 1), i skog- og myrområder.

6 Arbeidet går ut på å undersøke og beskrive området som et økosystem. Elevene skal finne ut hva som vokser og lever langs vannet, hver gruppe får et område på ca. 5x5 meter å konsentrere seg om. Mål for feltarbeidet: Gjøre undersøkelser og samle inn planter og dyr Finne ut hvilke faktorer som påvirker hva som vokser og lever langs vannet Spille inn ca. 1 minutts film der de abiotiske faktorene i området forklares Lag en digital presentasjon om funnene gruppen har gjort. Ta bilder underveis og bruk de i presentasjonen. Grupper og oppgaver Elevene blir delt inn i grupper på 3-4 elever. Hver gruppe har en gruppeleder som har hovedansvar for at alle deltakerne deltar, gjør det de skal, samarbeider og hjelper hverandre. Hver gruppe får oppgaveteksten hvor oppgavene er delt inn i fire hoveddeler. Tre av oppgavene hører til feltarbeidet. Elevene må skrive logg fra feltarbeidet og prosjektet videre. Her må de blant annet svare på om de selv har vært en god samarbeidspartner. Oppgave 1 - abiotiske faktorer Elevene skal beskrive de abiotiske faktorene i området gruppen skal jobbe på. Her skal de måle opp ca 5x5 meter. Elevene skal lage et kart der de markerer trær, busker og steiner i tillegg til andre faktorer de legger merke til. Her skal de også merke av kompassretningen. Kartet skal være i målestokk 1:25. I denne oppgaven skal elevene også spille inn en liten film vha. mobil eller skolens eget utstyr. I filmen skal de beskrive området med egne ord og si noe om grunnen, lysforhold, fuktighet osv. Én på gruppen filmer med mobilen, de andre forklarer. Oppgave 2 - trær Elevene skal med egne ord beskrive hva som kjennetegner blader (og eventuelle frukter) fra trærne de kan se fra området. De skal registrere omtrentlig høyde på treet, stammetykkelse, fuktig eller tørr mark, om treet vokser enkeltvis eller i klynge. Lærer har med et utvalg av bøker og plakater (fra f.eks. naturfag.no) hvor elevene kan lete etter

7 navn på artene de finner. Her er det viktig at elevene tar bilder (tips: Snapchat med mulighet for tekst på bildene). Flere arter kan identifiseres i etterarbeid på skolen. Oppgave 3 - planter og småkryp Her skal elevene merke opp 1m 2 innenfor gruppens område der det er flest mulig ulike arter. Her skal de se etter både planter og småkryp. De kan også grave noen cm ned i jorden se hva dere finner der. De tar bilder, bruker plakatene eller bestemmelsesduk til å finne artsnavnene. Her skal de i etterarbeidet lage en eller flere mulige næringskjeder der noen av artene er med. Næringskjeden kan også inneholde dyr de ikke ser (fugl, mus el.l.) Oppgave 4 digital presentasjon Elevene kan velge å lage presentasjonen i power point eller et annet program. Dette skal være med: Forside med overskrift og navn på alle i gruppen Lenke til filmen der dere forklarer de abiotiske faktorene Bilder av arter dere fant med tekst til Eksempler på næringskjeder Oppsummering om hva dere har lært Vurdering Før muntlige presentasjoner får elevene ta frem igjen VØL-skjemaet og tenke over hva de nå har lært etter perioden. Dette skjemaet får lærer inn. Elevenes læringsutbytte blir til slutt vurdert med individuell karakter. VØL-skjema, elevenes logg og sluttevaluering av opplegget (i logg), lærers observasjoner under og etter feltarbeid, samt elevenes muntlige presentasjoner vil danne grunnlag for lærererens evaluering av undervisningen. Hvilke erfaringer er gjort som blir nyttig for annet/lignenede feltarbeid? Hvordan kan undervisningen endres til det bedre? I denne oppgaven vil naturfagundervisningen også vurderes i lys av Marions fem begrunnelser for feltarbeid i skolen. Elevene vil få oppgitt disse punktene over hva som vurderes: Hvordan akkurat du jobber i gruppen og bidrar til å få prosjektet ferdig. Filmen med forklaring av området til gruppen.

8 Den digitale presentasjonen, om den er oversiktlig og lett å forstå. Muntlig presentasjon av prosjektet, at dere viser hva dere har lært. Vedlagt oppgaven har vi lagt skjema for registrering av biologisk mangfold i og ved saltvann (Vedlegg 2). 3 Evaluering av undervisningen Vi har valgt å vurdere opplegget i lys av Marions fem begrunnelser for feltarbeid. 3.1 Vis til læreplanen Som tidligere nevnt i oppgaven leste vi kompetansemålet vi har tatt for oss som at det legger opp til feltarbeid i lokale områder, kjent for elevgruppen. Vi vurderer at evne til å undersøke og registrere faktorer i et økosystem i nærområdet, best kan utvikles ved at elevene får gjøre dette praktisk på egenhånd, snarere enn å reprodusere andres funn fra nettet eller i bøker. 3.2 Teorien stemmer I samtaler med gruppene, i etterkant av feltarbeidet (ifm. Ortuvannet, vedlegg 1) med påfølgende etterarbeid og presentasjoner, gav mange av elevene uttrykk for at dette hadde vært givende. Flere begrunnet dette med at de både lærte og forsto begreper i faget bedre når de selv fikk samle inn materiale, måle, registrere og «oppleve» det de skulle lære om, men at det var bra at noen av fagordene hadde blitt introdusert på forhånd. Da kunne de få øvd seg på å bruke disse nye ordene med gruppen under feltarbeidet og ikke minst se hva ordene betydde. Noen mente at dette hjalp dem å huske lærestoffet bedre. Det kom også fram at for en del av elevene hadde naturfagsundervisningen på barneskolen båret preg av mye innendørs teori. En av elevene sa rett ut at han hadde lært svært lite på denne måten og var glad for nye arbeidsformer med, ifølge ham, større læringsutbytte.

9 3.3 Naturvitenskapelig arbeidsmetode Dette feltarbeidet bidro antakelig ikke direkte til å styrke elevenes evne til å utføre naturvitenskapelige undersøkelser. Men likevel kan det hevdes at dette feltarbeidet representerer et skritt på veien mot å gjøre elevene i bedre stand til å gjøre undersøkelser basert på naturvitenskapens metoder og tenkemåter. Noe som vil si at elevene kan (Marion og Strømme, s. 139, som viser til Millar (2001): - foreslå en problemstilling som kan bli undersøkt på naturvitenskapelig vis - utvikle en fornuftig plan for innsamling av data som kan kaste lys over problemstillingen - bruke dataene som er blitt samlet til å utvikle et holdbart resonnement for å underbygge en konklusjon Med dette for øye spør Marion og Strømme om elevene kan gis flere frihetsgrader for å gi dem mulighet til å arbeide mer utforskende, men spør samtidig om de er i stand til dette. De antyder videre at elevene trenger å øves i f.eks. feltregistrering og måling før de gradvis gis større frihet ifm. feltaktiviteter. Feltarbeidet som ble gjort i tilknytning til denne oppgaven kan sies å være nettopp i denne «førfasen». Elevene fikk en mer eller mindre detaljert oppskrift på hva de skulle gjøre, men det mer langsiktige målet er å gi dem mer frihet etter hvert. Dette feltarbeidet kunne imidlertid gi dem nødvendig øvelse i registrering og måling før de selv kan være med på å velge fremgangsmåter. Det kan riktignok tilføyes at elevene fikk være med å foreslå hvilket utstyr som kunne brukes i forbindelse med undersøkelsen i forkant av feltarbeidet. Bakgrunnen for å ikke gi elevene for stor grad av frihet ligger også i at det fort kan bli «for mye» gitt at elevene nylig har begynt på ungdomsskolen. I tillegg til det faglige trenger de å finne seg til rette sosialt, i denne sammenhengen både i en klasse og i en mindre gruppe. Elevene kommer dessuten fra ulike barneskoler hvorfra det er vanskelig å ha full oversikt over i hvilken grad de har blitt opptrent i metoder som kan brukes ifm. feltarbeid, og ikke minst hvilket grunnlag dette skulle danne for å gi elevene et visst antall frihetsgrader. Elevenes modenhet spiller også inn når slike valg skal tas. Konkrete instruksjoner/oppskrifter i en slik sammenheng kan kanskje være mer hensiktsmessige enn å gi elevene mer frihet? Se vedlegg 1 for oppgaven elevene fikk på Ortun skole.

10 3.4 Evne til samarbeid og utvikling av sosiale relasjoner i elevgruppen En læringssituasjon der elevene blir vant til å jobbe sammen med ulike læringspartnere mener vi er med på å styrke samarbeidsevnene deres. Det sosiale samholdet i klassen vil også utvikles i og med at elevene blir bedre kjent på denne måten. Spesielt i elevgrupper som er nye for hverandre vil feltarbeid oppleves på en positiv måte av de fleste elever. De får mulighet til å snakke og diskutere innenfor rammer som er litt annerledes enn i klasserommet. Dette kan selvsagt også gjøre sitt til at det faglige kommer litt i bakgrunnen i noen elevgrupper. Vi mener at en kombinasjon av undervisning i klasserommet og for eksempel feltarbeid er med på å gjøre undervisningen variert og spennende for elevene. Om vi velger å bruke egenvurdering etter at et slikt arbeid er gjennomført har vi også mulighet til å få et inntrykk av hva elevene sitter igjen med både faglig og på andre områder. 3.5 Positive holdninger til friluftsliv og miljøvern Det er vanskelig å vurdere i hvilke grad dette feltarbeidet alene har påvirket elevenes holdninger til friluftsliv og miljøvern. Vi har observert positive og engasjerte elever i arbeid, noe som kan gi grobunn for videre interesse og engasjement. Vi tenker at denne oppgaven alene ikke er nok for å utvikle positive holdninger, men sett i en større sammenheng kan det tenkes at den kan være med å bidra. Eksempelvis oppsto en diskusjon blant elevene om nedhoggingen av regnskogen i arbeidet med næringskjeder og næringsnett. Diskusjonen startet hos en elev som gjerne allerede hadde interesse for temaet, men dette engasjementet kan smitte over på medelever og vennekrets. Dersom vi hadde koblet oppgaven tettere opp mot menneskelig miljøpåvirkning, rødlister og miljøvern kunne vi kanskje i større grad ha sett hvordan dette påvirket elevenes holdninger i et så kort perspektiv.

11 Bilder fra Ortun skole, 8. trinn. Fig. 1. Elevene studerer småkryp fra fallfellen. Fig. 2. Avlesning av ph-måling gjort i Ortuvannet. Fig. 3. Innsamling av biologisk materiale fra Ortuvannet og måling av siktedyp.

12 Fig. 4. I klasserommet. Identifisering av plantearter og småkryp som ble samlet inn og fotografert. Fig. 5. Fra elevpresentasjonene.

13 4. Avslutning Det er viktig å ha en god balanse mellom teori og praksis i naturfag. I denne typen oppgave mener vi at elevene trenger et teoretisk grunnlag for å ha best mulig utbytte av feltarbeidet. Samtidig gjør feltarbeidet at teorien fester seg bedre, og at elevene får en positiv opplevelse som igjen kan øke interessen for faget. Konklusjonen vår er at feltarbeid i hovedområdet Mangfold i naturen styrker elevenes læring i det aktuelle temaet.

14 Vedlegg1 Feltarbeid for 8. trinn på Ortun skole Livet i og ved Ortuvannet Mål: Kunne undersøke og beskrive Ortuvannet og området rundt som et økosystem (Mål fra læreplanen, LK06: - undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene) Gjøre undersøkelse. Se under. Følg fremgangsmåten. Lag en fin PowerPoint om funnene gruppen har gjort. Bruk gjerne bilder som du/dere har tatt underveis. Undersøkelsen består av tre deler. Gruppen din må gjøre to av disse. A er obligatorisk. I tillegg skal gruppen velge B eller C: A) Abiotiske faktorer ALLE B) Planter og dyr i strandsonen ELLER C) Alger og dyr i de frie vannmassene Fremgangsmåte: A) Abiotiske faktorer Utstyr: Papir og blyant, kompass, ph-papir, termometer, sikteskive, båt Lag en tegning over innsjøen og omgivelsene. Ta med elver og bekker ut og inn av vannet. Sett på himmelretning. Mål ph. Sammenlikn med ph i springvann. Mål temperatur. Fra en båt bestemmer du siktedypet. Hvilken farge har vannet? Bestem om dette er en næringsfattig eller næringsrik innsjø eller om det er et myrvann.

15 B) Planter og dyr i strandsonen. Utstyr: Plastpose til å samle planter i, flora, glass til dyrefelle, spade, pinsett, boks til å ha dyr i Planter: Finn ut hvilke planter som vokser i vannet Hvilke planter og trær vokser i strandsonen? Dyr: Sett opp en fallfelle til småkryp i nærheten av Ortuvann. Se s. 260 i boken. Må gjøres på onsdag og tømmes på torsdag. Finn ut hvilke småkryp dere har funnet. Bruk bestemmelsesnøkkel og insektsbøker. Lag en eller flere næringskjeder der ett eller flere av småkrypene er med. C) Alger og dyr i de frie vannmassene Utstyr: Gummibåt, håv, boks til å ha prøven i, pinsett, lupe, bestemmelsesnøkkel for småkryp og bunndyr Let etter småkryp mellom gress og siv i vannkanten. Se etter fugleliv. Fra en båt senker du håven mot bunnen. Trekk rolig opp. Ha innholdet i en boks. Undersøk innholdet i en lupe. Tegn eller ta bilde av noen av organismene du finner. Finn ut hvilke dyr dere har funnet. Bruk bestemmelsesnøkkel og insektsbøker. Lag en eller flere næringskjeder der ett eller flere av småkrypene er med. PowerPointen skal inneholde: Forside med overskrift og navn på alle i gruppen Innholdsfortegnelse Sidetall Bilder av planter, dyr og fugler med tekst Fortell hva dere har lært Kilder

16 Vurdering med karakter: Dette ser vi på: Alle punktene må være gjort grundig. PowerPointen må være ryddig og forståelig.

17 Vedlegg 2 Planter i og ved saltvann Hovedgrupper av alger Rødalger Grønnalger Brunalger Ålegress Løse Fastsittende Arter, slekter eller grupper av algar. Kryss av for fastsittende (F) og lause (L) Sjelden Vanlig Dominerende F L F L F L Blomsterplanter Sjelden Vanlig Dominerende Er det en eller få arter som dominerer fullstendig? Hvilken art? Er det lokale forhold som påvirker algene i det området dere har undersøkt?

18 Kildehenvisninger Bøker Kvammen, P. I., Lie, S., Nyhus, G.C, Vedum, T.V. og Ødegaard, T.. (2014) Oppdag naturen. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Marion, P. V., Strømme, A. (red.). (2015) Biologididaktikk. 2. utg. CAPPELEN DAMM AS. Nettsteder Utdanningsdirektoratet [Udir] ( ). Læreplan i naturfag - kompetansemål etter 10. trinn, Utdanningsdirektoratet [Internett]. Tilgjengelig fra: [Lest ] [Lest ]