PAMA. Proffice Arbeids Markeds Analyse

Transkript

1 Rapport 6 Desember 2007 PAMA TM Proffice Arbeids Markeds Analyse 1222 norske bedriftsledere om lønnsforhandlinger, lønnspress, ansattes lojalitet til bedriften og utfordringer knyttet til åpenhet rundt kollegers lønn. Dette sett i lys av dagens stramme arbeidsmarked yrkesaktive nordmenn over 18 år om reforhandling av lønn, forhandlingsstrategi og holdninger til eget og kollegers lønnsnivå. Kartlegging av de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet. Visendi AS har i oktober/november 2007 gjennomført en undersøkelse på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice. Halvparten av bedriftslederne mener årets lønnsforhandlinger ved nyansettelser har vært hardere i år enn i fjor. 56 prosent har opplevd ansatte som truer med å forsvinne om de ikke får bedre lønn. 37 prosent medgir å ha ansatte som tjener uforholdsmessig mye sammenlignet med andre fordi de er gode på reforhandling av lønn. 57 prosent opplever at de ansattes lojalitet til bedriften er lavere i år enn for cirka ett år siden. 2 av 3 yrkesaktive nordmenn mener lønnen de har i dag er urettferdig. 1 av 3 har søkt, eller vil søke, jobb andre steder for å få et forhandlingskort når de skal reforhandle lønn i egen bedrift.

2 Leder: Selgers marked Kampen om arbeidskraften er beinhard og i mange bransjer er det definitivt arbeidstakers marked for tiden. Stadig flere nordmenn er blitt klar over nettopp dette, og benytter seg av muligheten til å øke lønnen sin. Dette reiser noen problemstillinger og klare utfordringer. Både for arbeidstaker og arbeidsgiver. For hvor hardt skal man som arbeidstaker presse på for økt lønn? Hvor viktig er lønn for jobbtilfredsheten? Og hvor langt skal man som arbeidsgiver strekke seg i budrunden, for å sikre seg at den ansatte blir værende? Begge parter gjør klokt i å tenke nøye gjennom dette, for alt tyder på at det bare kommer til å bli mer av denne typen forhandlinger fremover. En tredjedel av de spurte arbeidstakerne i undersøkelsen vår sier de faktisk har søkt, eller planlegger å søke andre jobber, med den hensikt å bruke et jobbtilbud til å presse opp lønnen i nåværende jobb. Ikke rart da at et flertall av arbeidsgiverne sier de opplever stadig tøffere lønnsoppgjør. Spørsmålet er om de skal sitte stille og vente på at ansatte er ute på arbeidsmarkedet, på jakt etter stadig sterkere forhandlingskort i form av jobbtilbud for eksempel fra en konkurrent, eller om de skal forholde seg mer aktivt. Jeg tror de i mange tilfeller må gjøre det siste. For selv om planen til en ansatt i utgangspunktet ikke er å bytte jobb, vil en annen arbeidsgiver kunne klare å lokke henne over, hvis man viser at man verdsetter henne høyere. Og da kan det være for sent, for å ikke si for dyrt, å forsøke å overtale henne til å bli. Likeledes gjør arbeidstaker lurt i å tenke nøye gjennom hvordan de skal begrunne kravet om lønnshopp. Om det er fordi andre tjener bedre, eller fordi egne prestasjoner tilsier det. Og dersom man lykkes med å åpne lommeboken til arbeidsgiveren bør man i hvert fall være klar over én ting: Jo mer man klarer å få jekket opp lønnen sin, dess større forventninger vil enhver arbeidsgiver ha til arbeidsinnsats, effektivitet og oppnådde resultater. Hilsen Per Bergerud adm. direktør Proffice i Norge Trender i bemanningsbransjen: Rekordutleie av vikartimer men lavere vekst Bransjetall fra Bemanning i NHO Service viser at norske bedrifter leide inn 11,2 millioner timer arbeidskraft i 3. kvartal 2007, en økning på 20,2 prosent sammenlignet med tilsvarende kvartal i Den høye aktiviteten i norsk næringsliv fortsetter å gjenspeile seg i bemanningsbransjen. I 3. kvartal i år ble det leid ut 11,2 millioner vikartimer. Aldri tidligere har det vært leid ut så mange timer i løpet av et kvartal, selv om den prosentvise veksten har avtatt litt det siste året sammenlignet med året før. Lager, logistikk og transport-sektoren hadde flest utleide timer i 3. kvartal, med 1,9 millioner. Kontor og administrasjon ligger like bak, med 1,8 millioner timer. Størst vekst det siste året har tekniske tjenester hatt, med en vekst på 81,8 prosent. Også bygg og anlegg har vokst mye, mens kontor og administrasjon har hatt den svakeste veksten på bare 5,8 prosent. 18 av 19 fylker har økt antall utleide timer det siste året, bare Sogn og Fjordane har hatt en nedgang i markedet. Møre og Romsdal har den største veksten, på 97,8 prosent, Buskerud den nest største på 55,6 prosent. Når det gjelder totalt antall utleide timer, er det fortsatt Oslo og Akershus som ligger på topp med til sammen 4,0 millioner timer. Antall ansettelser til faste stillinger i bemanningsbransjen endte på 2139 i 3.kvartal Det tilsvarer en vekst på 30 prosent fra 3. kvartal Likevel, det ble foretatt flere fastansettelser både i 1. og 2. kvartal i år. Dette skyldes at det er forholdvis rolig på rekrutteringsmarkedet i juli og i begynnelsen av august. 2 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet

3 Bedriftsledere i ny norsk undersøkelse: Krevende lønnsforhandlinger og illojale medarbeidere Halvparten av norske bedriftsledere mener årets lønnsforhandlinger ved nyansettelser har vært hardere i år sammenlignet med i fjor, og enda flere opplever at ansatte truer med å forsvinne om de ikke får bedre lønn. Nesten 9 av 10 bedrifter regner med at flere ansatte vil forsvinne i løpet av de kommende 12 månedene. Det viser en ny landsdekkende undersøkelse blant over 1200 bedrifter i Norge. Det siste året har i stor grad vært preget av et tøft arbeidsmarked for arbeidsgivere og et godt marked for arbeidstakere. En rekordlav arbeidsledighet gjør jakten på kvalifiserte medarbeidere stadig vanskeligere, i alle fall innen utvalgte bransjer. I følge tall fra Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) har ikke arbeidsmarkedet vært strammere på 20 år. Ved utgangen av oktober var det registrert helt arbeidsledige, noe som tilsvarer kun 1,7 prosent av arbeidsstyrken. Proffice sin ferske undersøkelse viser at dagens arbeidsmarked får konsekvenser for lønnsforhandlinger i bedrifter her i landet. 6 av 10 bedriftsledere mener at årets lønnsøkninger er høyere sammenlignet med i fjor. Dagens arbeidsmarked reflekterer høy selvsikkerhet hos arbeidstakere, noe de mest pågående også tjener på. 37 prosent av de spurte lederne medgir at de per i dag har ansatte som tjener uforholdsmessig mye sammenlignet med andre ansatte, fordi de kjenner sin markedsverdi og er gode på reforhandling av lønn. Særlig ser vi at dette er tilfelle i store bedrifter med over 500 ansatte. Tøft lønnspress for arbeidsgiver Norske bedriftsledere har det siste året opplevd lønnspress fra ansatte, som legitimerer kravet med et godt arbeidsmarked. 56 prosent har opplevd at medarbeidere truer med å forsvinne om de ikke får bedre lønn, og store bedrifter opplever det i større grad enn mindre. Nesten like mange har opplevd at medarbeideren banker i bordet med et bedre tilbud fra en annen bedrift, med oppfordring om å matche dette tilbudet. Andre igjen kommer med argumenter som at de vil tjene mer i en tilsvarende stilling i en annen bedrift. Så mange som 2 av 3 bedriftsledere har hørt dette. Ser vi på de ulike bransjene er det små forskjeller med unntak av sektoren undervisning og kunnskapsformidling: Her er det færrest bedriftsledere som opplever å bli stilt til veggs av medarbeidere med denne type argumenter. Resultatene fra undersøkelsen viser at de ansattes lojalitet til bedriften er lavere i år sammenlignet med for ett år siden; 57 prosent av de spurte underskriver på det, og blant bedrifter innen finansiell tjenesteyting og forsikring er prosentandelen så høy som 69. Det er naturlig å forvente at mange ansatte kjenner sin markedsverdi, og vet å dra nytte av dette i et arbeidsmarked der den generelle frykten for å bli arbeidsløs er lavere enn kanskje noen gang tidligere. Da er også fallhøyden ved å kreve høyere lønn lav, og egen vinning settes høyere enn lojaliteten til arbeidsgiver. Det refereres til tilsvarende stilling hvor man tjener mer Det refereres til andre i samme bransje hvor man tjener mer Vedkommende vil forsvinne om lønnen ikke økes. Begrunner det med et godt arbeidsmarked Vedkommende hevder han/hun er tilbudt en annen jobb med høyere lønn. Kan arbeidsgiver matche tilbudet? Ulike former for trusler/utpressing 15 % 50 % 56 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Fig. 1.1: Andel bedrifter som har opplevd følgende forhandlingsargumenter fra medarbeidere som ønsker høyere lønn 61 % 65 % Bedrifter ansetter gjerne folk i lavkonjunkturer og høykonjunkturer, og lønner deretter. Særlig i høykonjunkturer, slik som nå, med mangel på dyktig arbeidskraft, er det mer vanlig å forsøke å hente inn folk fra andre bedrifter. Da må man gjerne betale en høy pris om vedkommende skal la seg overtale til å bytte arbeidsgiver. Ulik lønn for likt arbeid rettferdig? Undersøkelsen viser at 35 prosent av de spurte har headhuntet ansatte fra andre bedrifter det siste året. Tallet øker i takt med størrelsen på bedriften; i bedrifter med over 500 ansatte har hele 44 prosent headhuntet nye medarbeidere. Bransjemessig er det flest Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 3

4 innen finansiell tjenesteyting og forsikring, og eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, som har headhuntet i størst grad. Ser vi på landstallene igjen, mener over halvparten av de spurte at det er riktig at en headhuntet medarbeider får en høyere lønn enn sine kolleger til tross for at de utfører samme arbeidsoppgaver. Jo flere medarbeidere bedriften har, jo sterkere mener lederne at dette er rettferdig. I mange tilfeller fører slike situasjoner til at eksisterende medarbeidere blir stående igjen med en lavere lønn enn de nyankomne til tross for at arbeidsinstruksen er mer eller mindre identisk. Dersom dette blir kjent, kan det bli en utfordring for bedriftens generelle lønnsnivå. Dette ifølge 3 av 10 spurte bedriftsledere i undersøkelsen, men det er store bransjeforskjeller: Innen finansiell tjenesteyting og forsikring er tallet dobbelt så høyt, mens det er halvparten så lavt innen undervisning og kunnskapsformidling. Store bedrifter har også større problemer med dette enn mindre bedrifter. Som årsaker til hvorfor kunnskap om andres lønn er en utfordring, legger de fleste kort oppsummert vekt på følgende: Medarbeidere sammenligner lønninger. Noen vil garantert finne sin egen lønn provoserende og urettferdig lav i forhold til kollegaens. Dette gjelder spesielt i tilfeller der kollegene har tilsvarende arbeidsoppgaver og stillingsinstruks. Lengde på utdanning og arbeidserfaring sees gjerne på som irrelevant i slike tilfeller. Forutsatt at stillingsinstruksen og arbeidsmengden er omtrent lik: De som tjener minst vil naturlig nok tjene like mye som de som tjener mest. De vil dermed presse egne lønninger opp, noe som igjen vil kunne gå utover fortjenesten til firmaet. Får de ikke høyere lønning blir de misfornøyde og umotiverte. Det taper bedriften på. En del ansatte mangler selvinnsikt, og mener de gjør en bedre jobb enn kollegaen som tjener mer. De ser ikke at kompetansenivået er forskjellig, og får dermed urealistiske forventninger til eget lønnsnivå. Dette kan føre til misfornøyde, misunnelige, utilfredse og i verste fall mindre produktive medarbeidere. Etterutdanning som lokkemiddel Undersøkelsen viser at hele 87 prosent av respondentene regner med at opptil flere ansatte vil forsvinne i løpet av det kommende året. Mest sannsynlig er ikke alle disse potensielle oppsigelsene kjærkomne. Så hva gjør bedriftslederne når de er i ferd med å miste en ansatt de ønsker å beholde? I følge undersøkelsen mener et flertall at det å tilby etterutdanning kan være et lokkemiddel, mens en stor andel rett og slett velger å øke lønnen. Tilby etterutdanning Tilby høyere lønn i samme stilling Tilby ny tittel/stilling med høyere lønn Tilby frynsegoder Har ikke råd til å være med på budrunde Annet tiltak Vet ikke Fig 1.2: Hvilke av følgende tiltak er foretaket villig til å igangsette for å beholde en fortsatt ønsket ansatt som har fått jobbtilbud med høyere lønn et annet sted? (flere svar mulig) Bedrifter som tilbyr etterutdanning er opptatt av at kunnskapen som tilegnes faktisk kommer bedriften til gode, og ikke i verste fall havner i en konkurrerende bedrift. For å garantere dette, svarer 48 prosent av de bedriftene som har en etterutdanningspraksis at de har inngått en skriftlig avtale om at arbeidstakeren blir i bedriften et bestemt antall år etter avsluttet utdanning. Videre svarer 27 prosent at de har en avtale om at arbeidstaker refunderer hele eller deler av kostnaden til etterutdanning, dersom arbeidsforholdet blir avsluttet innen en bestemt frist. Aller strengest på dette med tilbakebetaling av penger, er bedrifter innen sektorene transport, lagring, kommunikasjon, finansielle tjenester og forsikring. FAKTA OM UNDERSØKELSEN 16 % 23 % 22 % 27 % 46 % 52 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av Visendi AS på oppdrag for Proffice, i oktober/november bedriftsledere deltok, og resultatene ble inndelt etter bedriftens størrelse, bransjesektor og geografiske plassering. 7 % 4 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet

5 Ny undersøkelse blant nordmenn: 2 av 3 er misfornøyde med lønnen Så mange som 64 prosent av alle yrkesaktive nordmenn mener lønnen de har i dag er urettferdig. 1 av 3 har søkt, eller vil søke, jobb andre steder for å få et forhandlingskort når de skal øke lønnen i sin nåværende stilling. Det viser en ny, landsdekkende undersøkelse, gjennomført av Visendi AS, blant 1038 nordmenn over 18 år. Til tross for at et flertall av bedriftslederne her i landet mener at årets lønnsøkninger er høyere sammenlignet med i fjor, mener et flertall av alle yrkesaktive nordmenn at lønnen de har er urettferdig lav. Særlig er det kvinner som er misfornøyde; her mener 7 av 10 at lønnen er urettferdig mens tallet for menn er 6 av 10. Så hvem er ansvarlig for at lønnen endres? Undersøkelsen viser at 21 prosent av de spurte har reforhandlet lønn hos sin nåværende arbeidsgiver i løpet av det siste året, mens 8 prosent vurderer å gjøre det. 13 prosent mener det er arbeidsgiver som endrer lønn, og hele 52 prosent svarer at reforhandling av lønn skjer kollektivt. Får høyere lønn uoppfordret Videre svarer 1 av 4, eller 24 prosent, at de har blitt tilbudt høyere lønn uten å ha bedt om det. I aldersgruppen 16 til 34 år er andelen hele 33 prosent. Som begrunnelser for denne uoppfordrede lønnsøkningen sier halvparten at det dreide seg om en kollektiv lønnsøkning, mens 34 prosent mener det skyldes egne prestasjoner. At arbeidsgivere uoppfordret tilbyr enkelte ansatte høyere lønn, kan være et signal om at de velger å agere offensivt i det konkurranseutsatte arbeidsmarkedet, ved å vise medarbeidere anerkjennelse for kanskje dermed å skape lojalitet. Og at det er behov for slike tiltak er lite tvilsomt. Ser vi tilbake på bedriftsundersøkelsen på foregående side fikk vi bekreftet at lojaliteten, ifølge arbeidsgiverne, er på hell, i alle fall sammenlignet med for ett år siden. henholdsvis 39 og 26 prosent. Rent aldersmessig er trenden også mye mer tilstedeværende hos arbeidstakere i alderen 18 til 44 år enn i høyere aldersgrupper. Kollegers lønn motivasjonsbrems Undersøkelsen gjennomført for Proffice viser også at 7 av 10 arbeidstakere mener å vite hvor mye sine nærmeste kolleger tjener, enten fordi de har konfrontert vedkommende, eller på grunn av tariffavtale. Men ikke alle er nødvendigvis enige i at lønningene er fortjent: 3 av 10 mener de har kolleger som har en urettferdig høy lønn i forhold til arbeidsinnsatsen som ytes, og i Oslo og Akershus er denne tendensen enda sterkere. Videre svarer 43 prosent at kollegers urettferdig høye lønn påvirker egen jobbmotivasjon, og nesten like mange mener det går direkte utover lojaliteten til arbeidsgiveren. Prinsippet om lik lønn for likt arbeid står sterkt hos norske arbeidstakere. Hele 9 av 10 mener at slik bør det være. Samtidig mener over halvparten at lønn er personlig og resultatbasert og dermed en forhandlingssak. Jobbtilbud som pressmiddel En del arbeidstakere er såpass offensive at de søker, eller vurderer å søke, jobb andre steder med det formål å få et jobbtilbud som kan brukes som forhandlingskort overfor sin nåværende arbeidsgiver. På landsbasis velger 32 prosent denne taktikken, og trenden er betraktelig sterkere blant menn enn hos kvinner; Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 5

6 Utsyn: Så ulikt kan det være Stadig flere ansatte i Norge går til sjefen, slår i bordet og krever høyere lønn for å forbli i organisasjonen. Selv i bedrifter som benytter seg av ufaglært arbeidskraft, blir det stadig vanskeligere å skaffe nye medarbeidere. Bare 50 mil fra Svinesund og en fergetur, er situasjonen en ganske annen. Storkoalisjonen ledet av kansler Angela Merkel er i ferd med å slå sprekker som følge av striden omkring en lovfestet minstelønn for alle arbeidstakere. Tyskland, som i åttiårene før Jernteppets fall hadde de høyest betalte industriarbeiderne i hele Europa, med de beste sosiale ordninger og lengste ferier, har vært gjennom en kraftig kalddusj de siste årene. Særlig de ufaglærte, og dem er det mange av, ikke minst i det tidligere Øst-Tyskland. Det som har fått striden til å blusse opp, er hvorvidt en lovfestet minstelønn og her snakkes det om en nedre grense på omkring 9 Euro, eller cirka 70 norske kroner, som det skal betales inntektsskatt av vil øke arbeidsløsheten. Stridens kjerne har så langt vært konkurranseutsettelsen av postombæringen, der private selskaper har startet konkurrerende virksomhet med postbud som tjener ned mot 6 Euro timen (knapt 50 kroner) som er omtrent på linje med sosialhjelpsatsene. De private postselskapene mener fagforeningen Ver.di og det tyske Sosialdemokratiske partiet (SPD) står i ledtog med den tidligere monopolisten Deutsche Post AG i å presse lønningene i konkurrentbedriftene oppover, for å få vekk konkurransen. Selv om arbeidsløsheten er på vei ned i Tyskland, viser de siste tallene (oktober) at knappe 3,5 millioner mennesker står uten arbeid. Dessuten er Tyskland, med direkte grense og førsteklasses motorveier mot lavkostnadsland som Polen og Tsjekkia, sterkt utsatt for utflagging, noe som fører til et stadig press på lønningene til ufaglærte. I de fleste EU-land er det i ferd med å bli regler for minstelønn, men minstelønnen for en luxemburger er over 17 ganger høyere enn for en bulgarer. De nordiske EU-landene og Tyskland har til nå ikke slike minstelønnsatser. Her er satsene: Luxemburg... 9,08 Irland... 8,65 Frankrike... 8,44 Storbritannia... 8,20 Belgia... 8,08 Nederland... 8,08 Hellas... 3,80 Malta... 3,46 Spania... 3,42 Slovenia... 3,12 Portugal... 2,41 Tsjekkia... 1,76 Ungarn... 1,51 Slovakia... 1,46 Polen... 1,43 Estland... 1,38 Litauen... 1,21 Latvia... 0,99 Romania... 0,66 Bulgaria... 0,53 Satsene er hovedsakelig fra 1. januar Kilde: Hans-Böckler-Stiftung, Tyskland 6 PROFFICE Det nordiske bemanningsselsskapet

7 Sysselsetting: Venter sterk lønnsvekst Årets lønnsoppgjør var godt for arbeidstakerne. Ekspertene regner med solide lønnshopp også i Lønnsveksten tiltar, og det er utsikter til høyere prisstigning, kunne sentralbanksjef Svein Gjedrem fortelle etter forrige rentemøte i Norges Bank. Han får følge av de fleste andre toneangivende makroøkonomene i Norge. De venter en fortsatt sterk lønnsvekst fremover. Prognoser fra både Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og NHO indikerer en lønnsvekst på mellom 5 og 5,9 prosent i Den kraftige veksten skjer samtidig som ledigheten har falt kraftig over lengre tid. Tall fra NAV viser at det i andre kvartal i 2007 var hele flere sysselsatte enn samme periode året før. Slik situasjonen er i dag har det aldri vært flere i arbeid, og så langt er det ikke tegn til at denne sysselsettingsveksten vil avta. Både i privat og offentlig sektor meldes det om en rekke ubesatte stillinger, og stort behov for flere ansatte. Isolert sett tilsier den grunnleggende økonomiske sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel etter en vare, i dette tilfelle arbeidskraft, at prisen (det vil si lønnen) på varen øker. Med en økonomi på høygir, og til dels mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer, skulle det tilsi en nærmest eksplosiv lønnsvekst. Når det ikke har skjedd, henger det sammen med at også tilbudssiden i arbeidsmarkedet har økt. Gjennom økt arbeidsinnvandring har tilbudet av ledige hender økt, og dermed dempet noe av lønnsveksten. Ifølge siste halvårsrapport fra NHO benytter så mye som to tredjedeler av norske bedrifter seg av utenlandsk arbeidskraft, og sjeføkonom Tor Steig sier bedrifts-norge er helt avhengig av fortsatt import av arbeidskraft til neste år. Uten økt arbeidsinnvandring og tjenesteimport vil det bli svært utfordrende å unngå kostnadspress og svekket konkurranseevne, sa han da han presenterte NHOs siste halvårsrapport Jan 1999 Juli Jan Juli Jan Juli Jan Juli Jan Juli Jan Juli Jan Juli Jan Juli Trend Sesongjustert Jan 2007 Fig. 2.1: Utviklingen i sysselsettingen fra januar 1999 til juli 2007 (sesongjustert, tre måneders glidende gjennomsnitt. Tall i 1000.) Kilder: SSB, Norges Bank og NHO Det nordiske bemanningsselsskapet PROFFICE 7

8 Proffice er den nordiske bemanningsspesialisten. Drevet av viljen til å være først med de beste produktene, hjelper vi våre kunder med innovative og fremgangsrike løsninger. Våre bemanningsspesialister jobber innen personalutleie, rekruttering, samt karriere- & utviklingsprogram. Proffice Utleie Ved at vi raskt, sikkert og kostnadseffektivt leier ut kompetent personal til kundene våre, gir vi dem optimal handlingsfrihet, fleksibilitet og mulighet til raske omstillinger. Dette forsterker vi ytterligere ved å spesialisere oss innen disse områdene: Økonomi/Regnskap/IT, Kontor/Kundeservice, Industri/Logistikk, Bygg/Anlegg. Proffice Rekruttering De beste til å ansette spesialister er selv spesialister. Hos Proffice Rekruttering samarbeider kundene våre med rådgivere som kjenner deres bransje, stillingskategori og utfordringer. I tillegg strekker vi oss langt for at kundene skal bli fornøyde også i perioden etter ansettelse. Derfor tilbyr vi bransjens desidert beste garanti! Våre produkter for fremgangsrike rekrutteringer: Proffice Toppleder, Proffice Spesialist og Proffice Ekspress. Forretningside Med stor kunnskap og engasjement leverer vi effektive bemanningsløsninger til bedrifter og organisasjoner i Norden. Vi tilbyr også mennesker den enkleste veien til ny jobb. Fakta om Proffice-konsernet Etablert 1960 Over 100 kontorer i Sverige, Norge, Finland og Danmark Notert på Stockholmsbørsens nordiske liste, Small Cap-Industries Ansatte 2006: ca årsverk Markant vekst: 1994: MSEK 128, 1999: MSEK 1.388, 2006: MSEK Fakta om Proffice i Norge Etablert i Norge i 1985 Landsdekkende med over 30 avdelingskontorer i Norge Over 2000 konsulenter i utleieoppdrag hver dag ISO 9001-sertifisert Markant vekst: 1997: MNOK 115, 2000: MNOK 316, 2006: MNOK 680 Den norske virksomheten omfatter også selskapene Tennebø & Partners AS og Dfind AS. Visjon Proffice skal bli det mest fremgangsrike bemanningsselskapet i Norden. Verdier Mot, Driv, Handlingsfrihet, Nærhet Proffice AS Prinsensgate 5, Boks 828 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: E-post: info@proffice.no Kontaktperson PAMA TM Per Bergerud, adm. direktør Telefon: E-post: per.bergerud@proffice.no