ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Anita Tøien Johansen Vår dato: Vår referanse: /3152 Deres dato: Deres referanse: Stiftelsen Steinerskolen i Ås ved styrets leder Haugerudveien Ås ENDELIG TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Stiftelsen Steinerskolen i Ås Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 19 Innholdsfortegnelse Innled ning Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Stiftelsen Steinerskolen i Ås Styrets sammensetning Rettslig e krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglementet Søknadsskjema Vedtak og avslag om inntak Oppsummering og konklusjon Rett og nødvendig kompetanse i virksomhet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Tilstandsrapport Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Utdanningsdire ktoratets observasjoner og vurderinger Oppsummering og konklusjon Kompetansekrav ved ansettelse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav ved ansettelse Krav til spesialkompetanse Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang

3 Side 3 av 19

4 Side 4 av 19 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner ette r denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Steinerskolen i Ås, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. Tema for tilsynet - Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten Det overordnede tema for dette tilsynet er Styrets ansvar for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak, jf. 3-1 Krav til rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, jf. 5-1 andre ledd bokstav i Utarbeidelse og drøfting av tilstandsrapporten, jf. 5-2 tredje ledd Krav til virksomhetsbasert vurdering, jf. forskrift til privatskoleloven 2-1 Kompetansekrav ved ansettelse, jf. privatskoleloven 2-1 og 4-2 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Stiftelsen Steinerskolen i Ås ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon.

5 Side 5 av 19 En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsd irektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følge s opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adress at for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

6 Side 6 av 19 Kort om Stiftelsen Steinerskolen i Ås Steinerskolen i Ås er lokalisert i Ås kommune i Akershus fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddsberettiget i Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget «anerkjend pedagogisk retning». Skolen er per i dag godkjent for inntil 126 elever. Per 12. juni 2013 hadde skolen til sammen 79 elever, fordelt på 2. til 10. trinn. I tillegg til kontroll av skolens årsregnskap førte Utdanningsdirektoratet tilsyn med skolen i 2010, med tema "elevenes rettssikkerhet - styrets ansvar".

7 Side 7 av 19 Styrets Rettslige sammensetning krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i privatskoleloven 5-1. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Utdanningsdirektoratets tilsyn er begrenset til en kontroll av hvorvidt selskape t har oppnevnt styret i henhold til selskapets egne vedtekter. Denne kontrollen gjennomføres ved å sammenstille dokumentasjon fra skolen med opplysninger fra Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt en redegjørelse for hvem som utgjør styret ved Steinerskolen i Ås. Redegjørelsen oppgir ikke navnet på styremedlemmene, men dette fremgår av styreprotokollene som Utdanningsdirektoratet har fått oversendt. Styreprotokollene viser at styrets sammens etting er i samsvar med opplysningene fra Enhetsregisteret og skolens vedtekter. Utdanningsdirektoratet legger derfor til grunn at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d, og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offe ntlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1

8 Side 8 av 19 første ledd. Kravene om inntak til offentlige skoler er fasts att i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglement et skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prior itert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortl øpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare inf ormasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at «det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kri terier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene». I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke, i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegn elighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. Utdannin gsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt Steinerskolen i Ås sitt inntaksreglement, søknadsskjema, referat som viser styrets vedtakelse av inntaksreglementet, samt en redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for søkere. Vi har også mottatt skolens skjema for inntaksbekreftelse og avslag.

9 Side 9 av 19 Inntaksreglementet Steinerskolen i Ås har et inntaksreglement som er vedtatt av styret. Reglementet er gjort tilgjengelig for potensielle søkere på skolens nettside. Verken i inntaksreglementet eller på skolens nettsted kommer det fram at skolen opererer med noen søknadsfrist for opptak. Direktoratet legger derfor til grunn at det er løpende opptak ved skolen. Ved løpende opptak skal skolen ta opp alle søkere som fyller inntaksvilkårene, så lenge skolen har kapasitet. Inntaksreglementets prioriteringskriterier blir bare aktuelle å bruke den dagen skolens kapasitet er nådd, og det er flere søkere den dagen som konkurrerer om plass. Det fremgår av inntaksreglementet at Ste inerskolen i Ås har to prioriteringsgrunnlag: Om barnet har eldre søsken på skolen og dato for mottakelse av søknaden. Utdanningsdirektoratet anser at prioriteringskriteriene i utgangspunktet både er objektive og saklige, og derfor i samsvar med privatskol eloven. Så lenge skolen opererer med løpende opptak kan søknadstidspunkt som prioriteringskriterium imidlertid virke noe uhensiktsmessig. Rangering etter prioriteringskriteriene er jo bare aktuelt mellom søknader som kommer inn samtidig og på den dagen sko lens maksimale kapasitet er nådd, og for disse vil søknadstidpunktet være likt. Det mangler dessuten et siste avgjørende kriterium, for eksempel loddtrekning, dersom alt annet er likt. Dessuten fremgår det ikke i hvilken rekkefølge prioriteringene skal gjø res. Utdanningsdirektoratet anser på bakgrunn av dette at prioriteringsrekkefølgen ikke er regulert fullt ut i dagens reglement. Dette innebærer et brudd på privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Skolens prioriteringsregler må være klare, slik at søkeren kan forutberegne sin rettsstilli ng og inntaket blir saklig og rettferdig. Videre fremgår det av skolens "inntaksprosedyre" at skolen tilbyr foresatte en samtale med inntakskomiteen. Samtalen er i følge skolens inntaksreglement for å gi foreldrene "informasjon om skolens faglige og pedagogiske egenart". Det går frem at forhold rundt barnet ikke skal være tema for disse samtalene, med mindre foreldrene har et sterkt ønske om det. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at det ikke er tillatt å innhente informasjon om barnet før vedtak om inntak eller avslag er gitt. Dette er fordi innhenting av slik informasjon vil være egnet til å sile søknadene ut ifra usaklige hensyn. Dersom samtalene er frivillige og har som formål utelukkende å gi foreldrene informasjon om skolen, er de imidlertid ikke lovstridige. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at samtalene er frivillige og brukes først og fremst til informasjon fra skolen til de aktuelle søkerne, og har derfor vurdert at praksisen for slike samtaler ved Steinerskolen i Ås ikke er i strid med privatskoleloven. Det fremgår av inntaksreglementet at "skolens styre har mulighet til å stoppe inntaket i forhold til bestemte klasser og for et definert tidsrom. Inntaksstopp vil da gjelde for alle søkere". Steinerskolen i Ås har opp gitt at de aldri har gitt avslag på søknad. Utdanningsdirektoratet vil likevel understreke at dersom muligheten i inntaksreglementet skal brukes, må styret beslutte øvre antall elever per trinn per skoleår før søknadsfristen har utløpt, og gjøre dette tilg jengelig for potensielle søkere. Styret har i tilbakemeldingen til foreløpig tilsynsrapport skrevet at de påleggene som gjelder inntaksreglement, søknadsskjema og praksis ved inntaket vil bli rettet opp, men Utdanningsdirektoratet har ikke fått informasjo n som tilsier at dette enda er gjort.

10 Side 10 av 19 Søknadsskjema I søknadsskjemaet til Steinerskolen i Ås ber skolen om informasjon om barnet og foreldrene. Blant annet ber skolen om barnets personnummer. Dette er ikke nødvendig for å vurdere om barnet skal få opptak ved skolen. Dersom skolen har behov for barnets personnummer, kan dette innhentes etter at vedtak om inntak er gjort. Videre spør skolen om barnet har søsken og eventuelt søknenes alder. Skolen vektlegger i sine prioriteringsregler om barnet har eldre søsken ved skolen. Det vil derfor være nødvendig å be om informasjon om dette, men slik spørsmålet står nå er det ikke begrenset til å gjelde søsken ved skolen. Informasjonen som etterspørres er derfor mer omfattende enn det som er nødvendig for å avgjøre om barnet skal få skoleplass. Skolen sitt søknadsskjema er derfor i strid med privatskoleloven 3-1 første ledd, andre punktum fordi det bes om informasjon som ikke er nødvendig for å avgjøre om barnet skal få opptak ved skolen. Vedtak og avslag om inntak Det følger av privatskoleloven 3-1 sjette ledd at beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. Etter forvaltningsloven 23 første ledd innebærer dette for det første at vedtak om avslag og inntak skal gjøres skriftlig. Steinerskolen i Ås oppga i informasjonen som ble gitt i forbindelse med tilsynet at inntak til nå er blitt gjort muntlig. I tilbakemeldingen fra skolen til den foreløpige tilsynsrapporten opplyser skolen imidlertid at skriftlig tilbakemelding om vedtakene er praksis. Skolen har også lagt ved dokumentasjon som viser dette. Basert på informasjonen gitt i forbindelse med foreløpig tilsynsrapport legger utdanningsdirektoratet til grunn at skolen s praksis er i samsvar med privatskoleloven 3-1 sjette ledd jf. forvaltningsloven 23 første ledd. Utdanningsdirektoratet har mottatt skolens maler for brev om inntak og avslag. I tillegg har vi mottatt eksempler på svarbrev fra 2010, 2011 og I både malen og brevene opplyses det om at eleven er/ikke er tatt inn ved skolen. Steinerskolen i Ås begrunner sine vedtak om avslag, jf. forvaltningsloven at 24. Det følger av forvaltningsloven 27 tredje ledd at det i vedtaket skal "gis opplysning om klag eadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage". Skolen opplyser i sine vedtak om inntak og avslag at Fylkesmannen er klageinstans og at fristen for klage er tre uker. Fremgangsmåten for klage går imidlertid ikke frem av vedtakene. Dette innebærer et brudd på privatskoleloven 3-1 sjette ledd, jf. forvaltningsloven 27. Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Ås har et inntaksreglement som er vedtatt av styret. Reglementet har to prioriteringsgrunnlag som skal gjelde ved overs øking, men disse er ikke tilstrekkelig klare, og det går ikke frem i hvilken rekkefølge det skal prioriteres. Det mangler dessuten et siste avgjørende kriterium dersom alt annet er likt. Dette innebærer et brudd på privatskoleloven 3-1 tredje ledd.

11 Side 11 av 19 I søknadsskjemaet til Steinerskolen i Ås ber skolen om informasjon som ikke er nødvendig for å vurdere om barnet skal få opptak ved skolen. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1 første ledd, andre punktum. Skolens mal for inntak og avslag gir ikke opplysn ing om den nærmere fremgangsmåte ved klage. Dette er et brudd på privatskoleloven 3-1 sjette ledd, jf. forvaltningsloven 27. Rett og nødvendig kompetanse i virksomhet Rettslige krav Styrets ansvar Det følger av privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav i) at skolens styre skal sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten. Videre skal styret ha et system som gir blant annet undervisningspersonale ved skolen mulighet til nødvendig kompetanseutvikling. Dette er viktig for å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen, og for at personalet skal kunne holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Bestemmelsen viser at det er styret som har ansvaret for kompetanseutviklingen i skolen. Dette gjelder båd e etter - og videreutdanning av det pedagogiske personalet. Bestemmelsen har to hovedformål. For det første skal den sikre at skolen til en hver tid har tilstrekkelig kompetanse. For det andre skal kravet sikre at undervisningspersonell gis mulighet til kom petanseutvikling. Mulighet for kompetanseutvikling anses å bidra til å gi og opprettholde motivasjon hos personalet, noe som i tillegg til kompetanse er en viktig faktor for elevprestasjon. For at styret skal kunne sørge for rett og nødvendig kompetanse må styret ha oversikt over hvilken kompetanse undervisningspersonalet i skolen har. Videre må styret ha foretatt en vurdering av hvilken kompetanse det er behov for i deres skolevirksomhet. For å sikre en riktig vurdering av skolens behov, samt å sikre at un dervisningspersonalet gis mulighet til kompetanseutvikling, må det innhentes synspunkter fra undervisningspersonalet i denne vurderingsprosessen. Styret må ha en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. Der vurderingen av skolens kompetanse avdekker et behov for ytterligere kompetanse, må styret vedta planer for kompetanseutvikling. Det er dessuten styret som er ansvarlig for at vedtatte kompetanseutviklingstiltak gjennomføres. Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurde ringer Utdanningsdirektoratet har mottatt en kopi av skolens kompetanseutviklingsplaner for de to siste årene, styreprotokoller fra de tre siste årene, stillingsutlysninger og ansettelseskontrakter fra de fem siste årene, samt en oversikt over de pedagogis k ansattes kompetanse. Vi har også mottatt utfylte egenvurderingsskjemaer fra skolens styre, ledelsen og lærergruppa. Styret ved Steinerskolen i Ås kan dokumentere en oversikt over hvilken kompetanse personalet i skolen har. Styreprotokollene viser at styr et har en systematisk tilnærming til vurderingen av behovet for kompetanseutvikling. Oppfølging av

12 Side 12 av 19 kompetanseutviklingssystemet og utviklinger i lærerstaben er faste punkter på styremøtene. Synspunkter fra undervisningspersonalet innhentes i følge egenvurd eringsskjemaene gjennom diskusjon på kollegiemøter og høringer på lærermøtene før kompetanseplanen blir vedtatt i styret. Styret bruker kunnskap om den siste utviklingen i skolen og samfunnet i vurderingen av skolens kompetanseutviklingsbehov, og vedtar årlige kompetanseutviklingsplaner. Planene viser hvilke utviklingstiltak som planle gges og når. Undervisningspersonalet oppgir i egenvurderingsskjemaet at de har tilgang til disse planene. Skolen har flere ansatte som mangler faglig og/eller pedagogisk kompetanse. Derfor vil arbeidet med både videreutdanning og nyansettelser være svært viktig for elevenes læringsutbytte. I 2012 stoppet arbeidet med videreutdanning noe opp, men i 2013 ser det imidlertid ut til at styret igjen har et økt fokus på kompetanseheving. Skolens arbeid med kompetanse, særlig innenfor naturfag og musikk, viser at kompetansetiltak som er besluttet blir gjennomført. Oppsummering og konklusjon Styret ved Steinerskolen i Ås har et syst em for kompetanseutvikling, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd bokstav i. Tilstandsrapport Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-2 tredje ledd at styret skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i gjeldende lover og forskrifter og forutsetningene for godkjenningen, blir oppfylt. Styret skal ha et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører med hjem mel i 7-2 tredje ledd. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Det er videre fastsatt i privatskoleloven 5-2 annet ledd, bokstav i at styret ska l drøfte den årlige tilstandsrapporten. Kravet til at det skal utarbeides en tilstandsrapport ble tatt inn i privatskoleloven og opplæringsloven som en oppfølging av St.meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, for å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for kv aliteten i opplæringen. Formålet med utarbeidelse av en tilstandsrapport er at skolene skal iverksette tiltak der det avdekkes behov for det. Det fremgår av forarbeidene til privatskoleloven at den informasjonen som er påkrevet å inkludere i rapporten, er informasjon som skoleeier kan finne på skoleporten/udir.no. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en mal for tilstandsrapporten som er ment å gjøre utarbeidelsen av tilstandsrapporten enklere for skoleeierne. Det er imidlertid ikke obligatorisk å bruke den ne malen. Kravet til tilstandsrapport er ikke ment å begrense omfanget av styrets forsvarlige system for vurdering og oppfølging av kravene i privatskoleloven for øvrig. Utarbeidelse av tilstandsrapport vil ikke være tilstrekkelig til å oppfylle kravet ti l forsvarlig system. For å oppfylle kravet til tilstandsrapport i privatskoleloven 5-2 må det utarbeides en tilstandsrapport årlig. Tilstandsrapporten må vise resultater fra nasjonale

13 Side 13 av 19 kvalitetsvurderinger som er gjort tilgjengelig for skolene via Skolepo rten. I rapporten må skolene ha inkludert tall og indikatorer knyttet til de tre kvalitetsmålene: læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I tillegg må det i rapporten reflekteres rundt betydningen av og årsaken til resultatene fra de nasjonale kvalitetsv urderingene. Resultatene må knyttes opp mot skolens virksomhet. For å oppfylle kravet til drøftelse av tilstandsrapporten i styret, må styret motta tilstandsrapporten årlig. Styret må deretter ha en reell drøfting av tilstandsrapporten, og vurdere behov for tiltak på bakgrunn av rapporten. Dersom bestemmelsen skal oppnå sin hensikt om at tiltak skal iverksettes der det avdekkes behov for dette, er det nødvendig at styret ikke bare drøfte resultatene og vurderingen av disse, men at styret også bruker denne informasjonen til å vurdere om det er behov for tiltak. Dersom det vurderes at det er behov for tiltak, er det styrets ansvar å sørge for at tiltakene gjennomføres. Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styret har i sin tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten opplyst at det finnes elementer til en tilstandsrapport, men at disse ikke er sammenfattet. Styret opplyser at de nå vil gjøre dette, men Utdanningsdirektoratet har ikke fått opplysninger om at dette er gjort. Steinerskolen i Ås utarbeider ikke en tilstandsrapport årlig. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2. Virksomhetsbasert vurdering Rettslige krav Det er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 2-1 at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organiseringen, til retteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til å nå de målene som er fastsatt i den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskoleloven 2-3. Et av formålene med skolebasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. I tillegg er skolens vurdering av egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen et relevant grunnlag for styrets tilstandsrapport. Det er styret som er ansvarlig for at den skolebaserte vurderingen gjennomføres i tråd med forskriftens krav. For at styret skal kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp i mot målene i læreplanen, må det være etablert en rutine for hvordan og når den skolebaserte vurderingen skal foretas. Rutinen må sikre at den skolebaserte vurderingen foretas jevnlig, og som et minimu m må frekvensen for vurderingen være satt i system. Den skolebaserte vurderingen må inneholde både kartlegging og analyse. Dette innebærer for det første at skolen må ha foretatt en vurdering av hvilke kilder som kan gi informasjon om oppnåelse av kompetan semålene i læreplanen. Deretter må det vurderes hva kilden/informasjonen indikerer når det gjelder gradene av måloppnåelse. Analysen må knytte informasjonen og vurderingen opp i mot skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæring. Det m å altså reflekteres rundt hva som er årsaken til både tilfredsstillende og eventuelt utilfredsstillende måloppnåelse. For at den skolebaserte vurderingen skal gi et godt grunnlag for utvikling, er det nødvendig med tilstrekkelig medvirkning og involvering fra undervisningspersonalet.

14 Side 14 av 19 Særlig nå det gjelder vurderingen av årsak til eventuell utilfredsstillende måloppnåelse, er synspunkter fra undervisningspersonalet nødvendig. Det er viktig at den skolebaserte vurderingen knyttes tett opp til gjennomføringen av opplæringen, og det er lærerne som har førstehånds kunnskap om dette. Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt skolens gjeldende plan for skolebasert vurdering, styreprotokoller fra de tre siste år, skolen s oversikt over det pedagogiske personalet, stillingsinstruks for lærerne, samt utfylte egenvurderingsskjemaer fra skolens styre, ledelsen og lærergruppa. Dokumentasjonen viser at Ste inerskolen i Ås har oversikt over hvilke mål som er fastsatt i Steinersko lens læreplan. Hver lærer utarbeider årlig en årsoversikt, der vedkommende gjennomgår kompetansemålene. De lager også års - og periodeplaner, som styret blir informert om. Steinerskolen i Ås bruker KSS/KFF sitt system for skolebasert vurdering. Rapportene fra dette systemet tas jevnlig opp i styremøtene, og tiltak for forbedring iverksettes på bakgrunn av resultatene som kommer frem av rapportene. På styremøtet 22. januar 2013 satte for eksempel styret ned to hovedområder for videre arbeid med skolebasert vu rdering. Disse er blitt fulgt opp på senere styremøter. Skolen har foretatt en vurdering av hvilke kilder som skal gi informasjon om i hvilken grad målene som er fastsatt i læreplanen er nådd. Styreprotokollene viser at skolen bruker denne informasjonen ti l å vurdere måloppnåelse, og foretar vurderinger av organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen opp i mot de funn de har gjort. Egenvurderingsskjemaene viser at det er bred medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Lærergrup pen er for eksempel med på arbeidet gjennom vurdering av organisasjonsformen i slutten av skoleåret og jevnlig gjennom lærermøter og plandager. Lærernes stillingsinstruks viser at de skal levere evalueringer av måloppnåelse jevnlig gjennom året. Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Ås har et system for skolebasert vurdering jf. forskrift til privatskoleloven 2-1. Kompetansekrav ved ansettelse Rettslige krav Krav ved ansettelse Det følger av privatskoleloven 4-2 første og annet ledd at ko mpetansekravene fastsatt i 10-1 i opplæringsloven med tilhørende forskrift gjelder for undervisningspersonalet ved skoler godkjent etter privatskoleloven. Med hjemmel i 4-2 tredje ledd er det adgang til å fastsette alternative kompetansekrav for underv isningspersonalet i skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning. Det er ikke fastsatt alternative krav for skoler godkjent på grunnlag av montessoripedagogikk.

15 Side 15 av 19 Det følger av 4-2 annet ledd at det bare kan ansettes søkere som ikke tilfreds stiller kompetansekravene, dersom det ikke finnes søkere som oppfyller disse kravene. Søkere som ikke oppfyller kompetansekravene, kan dessuten bare tilsettes midlertidig. Med mindre en kortere tilsettingsperiode er avtalt, følger det av privatskoleloven at en midlertidig tilsetting varer til og med 31. juli. Krav til spesialkompetanse For skoler godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, gjelder det i tillegg til kompetansekravet i privatskoleloven 4-2, et krav om spesialkompetanse relatert ti l den pedagogiske retningen. Kravet til spesialkompetanse utledes av privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet et eget rundskriv om spesialkompetanse for undervisning spersonalet i montessoriskoler, rundskriv Kravet til skoler som er godkjent på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, er at minst 50 prosent av undervisningspersonalet må ha spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Kravet relaterer seg til stillingsprosent som undervisningspersonalet, ikke til antall ansatte som har spesialkompetanse. For montessorigrunnskoler kan andelen på 50 prosent bestå av en skjønnsmessig vurdering av om lag 10 prosent, hvor forhold som blant annet intensjonsavtaler om utdanning, realkompetanse under fem års varighet, mentorordninger, pedagogiske veiledere og internopplæring kan vurderes. Kravet til spesialkompetanse innebærer at minimum 40 prosent av undervisningspersonale (beregnet ut fra stillingsprosent) må ha vide reutdanning i montessoripedagogikk eller realkompetanse på minimum fem år. Videreutdanningen må være gjennomført ved NOKUT-godkjente utdanningsinstitusjoner for å kunne regnes som spesialkompetanse innen montessoripedagogikk. Andre anerkjente etterutdannin ger kan også vurderes som tellende spesialkompetanse. Utdanningen må ha et omfang på minimum 60 studiepoeng, eller tilsvarende ett års varighet. Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt en kopi av skolens sti llingsutlysninger og ansettelseskontrakter fra de fem siste årene, og en oversikt ove r de pedagogisk ansattes kompetanse med navn, ansettelsesdato, stillingsprosent, om stillingen er fast eller midlertidig, samt en oversikt over faglig kompetanse, pedagogi sk kompetanse og relevant yrkeserfaring. Krav ved ansettelse Steinerskolen i Ås sine stillingsutlysninger fra de siste fem årene viser at skolen stiller krav om formell kompetanse og steinerkompetanse. Likevel viser skolens oversikt over de pedagogisk ansa tte og deres arbeidskontrakter at tre personer er blitt ansatt i fast stilling, selv om de mangler formell og/eller pedagogisk kompetanse. I skolens tilbakemelding blir det påpekt at det for to av de ansatte uten formell og/eller pedagogisk kompetanse er lite som skal til før kravet er oppfylt. Det er likevel i strid med privatskoleloven 4-2 første ledd jf. opplæringsloven 10-1 med tilhørende forskrift, at dette personalet ble ansatt i fast stilling før utdanningen var fullført.

16 Side 16 av 19 Krav til spesialko mpetanse Utdanningsdirektoratet har mottatt en oversikt over faglig og pedagogisk kompetanse til det pedagogiske personalet. Det fremgår av denne at 71 prosent av de ansatte har enten mer enn fem års realkompetanse fra en steinerskole eller tilstrekkelig utdanning i steinerpedagogikk. Steinerskolen i Ås oppfyller derfor kravet til spesialkompetanse jf. privatskoleloven 2-1 og Ot.prp. nr. 37 ( ). Oppsummering og konklusjon Steine rskolen i Ås har ansatt tre personer i fast stilling selv om disse per sonene mangler faglig og/eller pedagogisk kompetanse. Dette er i strid med privatskoleloven 4-2 første ledd. Skolen har tilstrekkelig kompetanse i steinerpedagogikk, jf. privatskoleloven 2-1. Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som fr amgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Inntak - reglement, søknadsskjema og praksis ved inntak 1. Styret ved skolen skal sørge for at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Styret skal sørge for at skolen fjerner kravet om barnets personnummer i søknadsskjemaet. b. Styret skal sørge for at det går klart frem av inntaksreglem entet at prioriteringsreglene bare kommer til anvendelse ved oversøking. 2. Styret ved skolen skal sørge for at inntaksreglementet viser hvordan søkere prioriteres ved oversøking, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at rekkefølgen mellom prioriteringsreglene er klart angitt. 3. Styret ved skolen skal sørge for at det ved beslutninger om inntak eller avslag på inntak fattes enkeltvedtak som oppfyller forvaltningsloven kapittel IV og V, jf. privatskolelov en 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at skolens vedtak gir opplysninger om fremgangsmåten for klage. Tilstandsrapport 4. Styret skal sørge for at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i skolen knytt til læringsre sultat, frafall og læringsmiljø, jf. privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Styret må sørge for at det årlig utarbeides en tilstandsrapport for skolen.

17 Side 17 av 19 b. Styret må sørge for at tilstandsrapporten viser resultater fra nasjonal e kvalitetsvurderinger. c. Styret må sørge for at tilstandsrapporten viser skolens vurdering av resultater fra nasjonale kvalitetsvurderinger. d. Styret må sørge for at tilstandsrapporten viser tall og indikatorer knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. 5. Styret skal drøfte den årlige tilstandsrapporten, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd bokstav k. Pålegget innebærer følgende: a. Styret må sørge for at de mottar tilstandsrapporten årlig. b. Styret må sørge for at de drøfter tilstandsrapp orten. c. Styret må sørge for at de vurderer behov for tiltak på bakgrunn av tilstandsrapporten. d. Styret må sørge for at de behov for tiltak som er vurdert blir gjennomført. Kompetansekrav ved ansettelse 6. Styret skal sørge for at undervisningspersonale t ved skolen har nødvendig kompetanse, jf. privatskoleloven 4-2. Pålegget innebærer følgende: Styret skal sørge for at søkere som ikke oppfyller kompetansekravene bare blitt tilsatt midlertidig. Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Stiftelsen Steinerskolen i Ås bekrefte dette ved en erklæring, vedlagt dokumentasjon på at lovbruddene er rettet, til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn slik erkl æring er Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse.

18 Side 18 av 19 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vise s det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Anita Tøien Johansen rådgiver Kopi: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Dokumentet er elektronis k godkjent.

19 Ingen dokumentasjonskrav. Side 19 av 19