Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 9. Trusler mot sykehuset

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 9. Trusler mot sykehuset"

Transkript

1 Rapport arbeidsgruppe strategiplan Gruppe 9 Trusler mot sykehuset Kristiansand Navn Sørlandet sykehus HF

2 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 2 av 32 INNHOLD 1. Innledning Sammendrag Om arbeidsgruppens arbeid Drøfting Innledende om drøfting Vurdering av verdier Innledning om verdier Verdier Nasjonalt perspektiv. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST, Arbeidet med verdiene Verdier oppsummert Vurdering av trusler Innledning om trusler Arbeidet med truslene Trusselen Nasjonalt perspektiv: Åpen trusselvurdering 2014, Politiets sikkerhetstjeneste Konferanse om ekstremisme Eksempler fra Norge og naboland Trusselen mot sykehus Lokalt perspektiv, Agder politidistrikt Trusler oppsummert Scenarioer og sikkerhetsmål Arbeidet med scenarioer Trusselaktør Tilgjengelighet Vurdering av sårbarheter for utvalgte scenarioer Innledning om sårbarheter Sårbarheter Nasjonalt perspektiv. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST Arbeidet med sårbarheter i SSHF Vurdering av risiko Vurdering og valg av strategi Innledning om strategivalg Gruppens anbefaling, strategivalg Vurdering av tiltak Innledning Vurdering av nye tiltak Verifisering Konklusjon Referanser Vedlegg... 32

3 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 3 av Innledning I mandatet til arbeidsgruppen står følgende om bakgrunn og arbeidsoppgaver: Bakgrunn: Flere tiltak ved trusler (security) er beskrevet i gjeldene beredskapsplan, og ved allerede implementerte tiltak. SSHF trenger likevel et strategisk fokus på nødvendig sikkerhet og beredskap ved mulige trusler mot sykehuset. HSØ har valgt ut SSHF til å lede et prosjekt som skal utarbeide en prosessveileder som kan benyttes i vurderingen av sikkerhetsnivå, hvordan risiko identifiseres, håndteres og eventuelle tiltak implementeres for å komme på et akseptabelt nivå. Arbeidsoppgaver: Vurdere sikkerhetsnivået ved SSHF Foreslå nye tiltak og plan for implementering Lage en samlet beredskapsplan Lage en opplærings- evt informasjonsplan For å bedre sikkerhetstilstanden, er det nødvendig å foreta grundige risikoanalyser, ha et bevisst forhold til hva som er akseptabel grad av risiko, og på dette grunnlag bestemme hva som er tilstrekkelig og akseptabel grunnsikring. En god risikovurdering gir grunnlag for å iverksette nødvendige og tilstrekkelige sikkerhetstiltak. I tillegg må risikoanalyser ligge til grunn for kompenserende tiltak utover grunnsikring ved høynet beredskap Sitatet er hentet fra Trusler og sårbarheter 2013, Samordnet vurdering fra E-tjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), side 15. Denne samordnede vurderingen er først og fremst ment som et innspill til private og offentliges risikohåndtering vedrørende virksomheter underlagt sikkerhetsloven. Men den sier også noe om mangelen på risikoforståelse og risikoerkjennelse i Norge, og som man kan anta også kan overføres til sykehus. Det har vært fokus på risikovurderinger i SSHF i mange år, da med utgangspunkt i utilsiktede hendelser, som for eksempel svikt i viktig utstyr. I 2011 ble det gjennomført et prosjekt som vurderte tilsiktede hendelser som trusler, vold og tyveri i sykehuset. Dette prosjektet ble avsluttet uten å ha vurdert de mer ekstreme hendelser som skyting, bombe- og terrortrussel og sabotasje. Arbeidsgruppen fortsatte arbeidet der 2011-prosjektet avsluttet, og vurdert de hendelseskategoriene som ikke tidligere i tilstrekkelig grad har vært vurdert. Som metodikk benyttet arbeidsgruppen 3 norske standarder (NS 5830:2012, Pr NS 5831 og Pr NS 5832) som veiledere i prosessen. Disse nye standardene omhandler risikohåndtering og risikoanalyse i forhold til tilsiktede uønskede handlinger.

4 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 4 av 32 Standardene er nye, og derfor i svært liten/ingen grad benyttet av andre. Arbeidsgruppen kjenner heller ikke til at andre sykehus har gjort tilsvarende vurderinger av risiko i forhold til tilsiktede uønskede handlinger. Det har vært en utfordring i prosessen. 4 sentrale momenter i gruppens arbeid har vært vurderinger av verdi, trussel, sårbarhet og risiko. I fortsettelsen, etter å ha vurdert disse fire faktorene, vurderte gruppen nye risikoreduserende tiltak.

5 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 5 av Sammendrag Omfanget av trusler mot personer som oppholder seg i sykehuset varierer, fra mindre alvorlige verbale trusler til bruk av skytevåpen og drap. Sykehuset har jobbet målrettet mot trusler og vold i flere år, og har et sikkerhetsnivå tilsvarende andre sykehus i Norge. Det strategiske fokuset når det gjelder Trusler mot sykehus omhandler de alvorligste tilsiktede uønskede handlingene som kan få direkte konsekvenser for menneskers liv og helse. Arbeidsgruppen valgte fire scenarioer: Trusler med skytevåpen, bombetrussel, gisseltaking Skyting inne i sykehuset, drap, bombe sprengt (eksplosjon) Bortføring av barn Telefonsentral eller strømforsyning settes ut av drift Nasjonal risikovurdering sier at terrortrusselen mot Norge er skjerpet, uten at det er noe som tilsier at dette gjelder for sykehus spesielt. Den største usikkerheten ligger sannsynligvis i trusselen fra aktører med ekstreme holdninger som opererer alene, eller en psykisk ustabil person. Dette, sammen med den generelle utviklingen i samfunnet, tilsier at sykehuset har behov for et strategisk fokus på nødvendig sikkerhet og beredskap ved mulige trusler mot sykehuset. Arbeidsgruppen har vurdert trusler mot sykehuset, kartlagt risiko og anbefalt tiltak for å oppnå foreslåtte sikkerhetsmål. Sikkerhetsmålene kan gi sykehuset retning og ambisjonsnivå for arbeidet. Sikkerhetsmålene: 1. Ingen uvedkommende skal komme inn på sykehuset på natt, 21-07, uten å bli oppdaget. Grunnsikringen skal gi en beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 2. Ingen uvedkommende skal komme inn i avdelinger markert som Rød sone 1 hele døgnet. Grunnsikringen skal gi en beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 3. Funn av mistenkelig gjenstander skal håndteres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte ihht prosedyre. 4. Våpen (skytevåpen, stikk/slagvåpen) som oppdages hos pasient, skal tas hånd om av sykehuset på en forsvarlig måte. 5. Alle ansatte skal kjenne rutine for opptreden ved truende hendelser 6. Alle ansatte skal kjenne sykehusets rutiner for evakuering 2 7. Uvedkommende skal ikke kunne ta seg inn i avdeling og bortføre barn. Grunnsikringen skal gi beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 1 Rød sone: Avlåste arealer hele døgnet, kun tilgjengelig for ansatte med adgangskort 2 Gjelder også i forhold til brann

6 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 6 av Tidsbegrensede (ekstraordinære) tiltak skal kunne etableres i løpet av 30 minutter og skal gi beskyttelse mot aktører med middels kapasitet/intensjon (og da ved hjelp av politi) hele døgnet. Arbeidsgruppens vurdering er at SSHF ikke innfrir de fleste målene. Årsaken kan være at målene er satt for høyt, at sykehuset ikke har vurdert effekten av dagens sikkerhetstiltak riktig, eller at det bør innføres nye sikkerhetstiltak. Arbeidsgruppen valgte å anbefale nye tiltak, for å gjøre sykehuset enda bedre forberedt til å kunne håndtere varierende risiko i fremtiden. De risikoreduserende tiltakene som foreslås retter seg både mot grunnsikringen, og beredskap. Beredskap er den forberedte evne til på kort varsel å kunne øke sikkerhetsnivået, håndtere en uønsket hendelse eller gjenopprette en tilfredsstillende tilstand etter en uønsket hendelse. Som grunnlag for arbeidet foreslår arbeidsgruppen følgende strategi: SSHF skal ha en tilgjengelighet som innebærer at personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov. Dette innebærer en brukerorientering og et ønske om å fremstå åpent og tilgjengelig for pasienter og besøkende. SSHF skal ha en grunnsikring tilpasset de verdiene sykehuset skal beskytte. SSHF skal ha en samlet beredskapsplan for security-hendelser, dvs for tilsiktede hendelser. SSHFs ansatte skal gis nødvendig kompetanse i å forebygge og håndtere tilsiktede uønskede hendelser. Det er viktig å presisere at arbeidsgruppen ikke har gjort en fullstendig ros-analyse av gapet mellom sikkerhetsmål og allerede etablerte risikoreduserende tiltak. Der det er nødvendig, er det foreslått at det gjennomføres ros-vurderinger. Arbeidsgruppen anbefaler: 1. De foreslåtte sikkerhetsmålene aksepteres. Dette gir et viktig signal om ambisjonsnivå. 2. Det besluttes at arbeidet med å implementere de foreslåtte tiltakene under detaljplanlegges og iverksettes. Adgangskontroll: o Utbygging av det elektroniske adgangskontrollanlegget ihht prinsippet om soneinndeling Rød sone: Avlåst arealer kun tilgjengelig for ansatte med adgangskort Gul sone: Områder som kan avlåses ved behov

7 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 7 av 32 Grønn sone: Tilgjengelig arealer på dagtid, normalt avlåst i tidsrommet o Etablere løsninger som sikrer tilstrekkelig kontroll på innpasseringer i tidsrommet Etablere nye prosedyrer og oppdatere eksisterende prosedyrer, for eksempel o Prosedyre for funn av mistenkelige gjenstander (ny) o Prosedyrer som omfatter våpen/farlige gjenstander (revideres) Kompetanseprogram o Oppdatere eksisterende kompetanseprogram for trusler og vold til også å omfatte tiltak i grunnsikringen, samt beredskap for å håndtere økt risiko. Vektertjenester o Sikre en tilfredsstillende vektertjeneste Risikovurderinger o Oppdatere ros-analyser i forhold til driftsrelaterte hendelser til også å omfatte security-hendelser. Beredskap o Utarbeide en samlet beredskapsplan for security-hendelser, som en del av foretakets samlede beredskapsplanverk o Komplettere planverk for å gjenopprette tilfredsstillende tilstand etter bortfall av teknisk infrastruktur (strøm, vann/vvs, data og telefoni). o Utarbeide en delplan for evakuering. I tillegg anbefales det mot slutten av planperioden: Revisjon av sikkerhetsmålene. En internrevisjon av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i SSHF.

8 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 8 av Om arbeidsgruppens arbeid Medlemmene i arbeidsgruppen var: Øyvind Grimestad (leder) Randi Torjussen (HVO) Merethe Krogstad Hoel (HTV Fagforbundet) Finn Otto Fjellestad (HTV Delta) Hans-Kristian Solberg (Fagavdelingen) Siren Eldor (Organisasjonsavdelingen) Lene H. Tryland (Medisinsk Serviceklinikk) Anne-Brit Riiser (Medisinsk klinikk) Edgar Sundbø (Klinikk for psykisk helse) Erik Vevling Sunde (Kirurgisk klinikk) Sandra Baldursson (Kirurgisk klinikk) Gruppen hadde 7 møter i tidsrommet Agendaen i møtene fulgte metodikken beskrevet i de norske standardene gruppen arbeidet etter; Planlegging/oppstartsmøte Vurdering av verdier Vurdering av trusler Valg av scenarioer Valg av sikkerhetsmål Vurdering av sårbarheter Vurdering av risikohåndtering En gjennomgang av sluttrapporten. I prosessen har arbeidsgruppen innhentet informasjon og vært i dialog med flere: Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, NSM Agder politidistrikt Universitetet i Agder Sykehuset i Telemark

9 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 9 av 32 De vesentligste publikasjonene arbeidsgruppen har benyttet, i tillegg til de 3 norske standardene, har vært: Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger, en veiledning fra NSM, PD og PST. Trusler og sårbarheter 2013, Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST 3 Åpen trusselvurdering 2013, Politiets sikkerhetstjeneste Åpen trusselvurdering 2014, Politiets sikkerhetstjeneste Sikringshåndboka, Forsvarsbygg Det finnes i tillegg til disse, flere rapporter og Stortingsmeldinger som omhandler samme tema. 3 For første gang ble det i 2013 utgitt en samordnet vurdering av trusler og sårbarheter, fra de 3 tjenestene PST, E- tjenesten og NSM. Vurderingen er et innspill til private og offentliges risikohåndtering vedrørende tilsiktede uønskede handlinger i form av terrorisme/- politisk motivert vold, etterretning, trusler i det digitale rom, trusler mot myndighetspersoner og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

10 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 10 av Drøfting 4.1 Innledende om drøfting Det er to begreper som er viktig å forklare innledningsvis. Det ene er grunnsikring, som er det sikkerhetsnivået SSHF har i det daglige. Dette kan være etablerte tiltak på bakgrunn av et strategisk valg, eller oppstått mer eller mindre tilfeldig. Det andre er beredskap, som er den forberedte evnen sykehuset har til å håndtere uønskede hendelser. Både i grunnsikringen og beredskap er det forebyggende og skadereduserende tiltak. 4.2 Vurdering av verdier En verdi er en ressurs, som hvis den blir utsatt for uønsket påvirkning vil medføre en negativ konsekvens for den som eier, forvalter eller drar fordel av ressursen Innledning om verdier En verdivurdering står sentralt i arbeidet med å innføre sikringstiltak i en virksomhet, og består av en kartlegging og rangering av virksomhetens verdier. Eksempler på verdier er liv og helse, fysiske gjenstander, sensitiv informasjon, omdømme. Alle verdier er ikke like viktig. En vanlig måte å rangere dem på, er å beskrive konsekvensen ved fravær av, eller skade på verdien.

11 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 11 av Verdier Nasjonalt perspektiv. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST, 2013 I den samordnede vurderingen av trusler og sårbarheter står det følgende om verdier (s. 4) De mest kritiske verdiene på nasjonalt nivå omfatter politisk krisehåndtering og forsvar av riket, befolkningens liv og helse, kritisk infrastruktur, økonomisk aktivitet av nasjonal betydning og nasjonens omdømme. Eksempler på konkrete utsatte verdier er høyteknologi til petroleumsindustri, maritim industri, forsvarsindustri, samt sensitive økonomiske og politiske vurderinger. Informasjon om krise- og beredskapsplanlegging innen disse områdene har potensielt høy verdi for trusselaktører. I tillegg er større menneskeansamlinger, som for eksempel idrettsarrangementer, konserter og trafikknutepunkt, verdier som kan være potensielle mål for terrorisme eller sabotasje Arbeidet med verdiene En grundig vurdering av verdier er en omfattende prosess. Arbeidsgruppen begynte bredt, og vurderingskriteriene, dvs de forhold verdiene skal vurderes opp i mot, var liv og helse og kritiske/understøttende funksjoner 4 Etter hver ble omfanget av verdiene redusert. Prosessen gruppen gikk igjennom for å velge aktuelle verdier: Prosessen: Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Eksempler på verdier fra NSM Supplerte/ Fant nye verdier i sshf Tar med verdier videre som er relevante ift liv & helse eller viktige driftsrelaterte funksjoner/ understøttend e funksjoner Grupperte verdiene i hovedgrupper for kunne behandle dem på et overordnet nivå. a)person b)viktige driftsrelaterte/ understøttende funksjoner c)mtu Vurderte hvilke områder som ansees tilstrekkelig ivaretatt i sshf allerede Verdien som tas med videre: Person Strøm Telekom Tabell 1Prosessen med verdivurderingene 4 Eksempler på andre vurderingskriterier er økonomi og omdømme m fl.

12 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 12 av 32 Kort begrunnelse for hvorfor noen verdier ble tatt ut av den videre prosessen: - IKT-avdelingen har bekreftet at det er tilstrekkelig fokus på ros-vurderinger, også i forhold til tilsiktede uønskede hendelser innenfor deres ansvars-området. Avdelingen mente derfor at det ikke var behov for å ta IKT inn i gruppens arbeid. - Teknisk avdeling har risikovurderinger innenfor gass og vann, men ikke i forhold til tilsiktede uønskede hendelser. Men også her ansees trusselen mot sabotasje å være så liten at arbeidsgruppen valgte ikke ta med disse områdene i det videre arbeidet. - Klinikk for psykisk helse har konkluderte med at KPH har tilstrekkelig fokus på egne pasienter, og at dette ikke bør være en del av gruppens arbeid. - MTU: Arbeidsgruppen, i samråd med MTA, vurderte trusselen mot MTU, og anså den som svært liten i forhold til tilsiktede handlinger. Derfor ble MTU tatt ut av prosjektet. - AMK: PTSS har en egen pågående risikovurdering av AMK. Tas derfor ikke med i den videre prosessen. I oppstarten av verdi-vurderingene fikk gruppen bistand fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. NSM har god kompetanse på sikring av objekter og informasjon, og kjenner de NSer arbeidsgruppen jobbet etter Verdier oppsummert Det er, som nevnt over, gjort mye ros-vurderinger på mange områder i sykehuset tidligere. Konsekvensene ved bortfall av/skade på slike verdier vil kunne ha tilnærmet samme konsekvens, uavhengig av om hendelsen er tilsiktet eller ikke. De verdiene som gruppen valgte å ta med videre i prosessen var person, strøm og telekom. 4.3 Vurdering av trusler En trussel er en mulig uønsket handling som kan gi en negativ konsekvens for en entitets sikkerhet Entitet Innledning om trusler En trusselvurdering er en beskrivelse av antatte trusselaktører, deres kapasitet og intensjon. Det er flere hensikter med en trusselvurdering. De mest vesentlige er at sykehuset ved å kjenne trusselen kan dimensjonere sikringstiltakene riktig, for det andre få en tidlig varsling og til sist få implementert tidsbegrensede sikringstiltak i tide ved økt trussel. 5 Entitet: Forenklet samlebegrep for et fysisk objekt, et individ, en organisasjon, en stat, en gruppering, en virksomhet eller en annen enhet som hensiktsmessig passer inn i den aktuelle sammenhengen

13 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 13 av Arbeidet med truslene Arbeidsgruppen har benyttet følgende kilder i trusselvurderingen: Trusler og sårbarheter 2013, Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST Åpen trusselvurdering 2013, Politiets sikkerhetstjeneste Åpen trusselvurdering 2014, Politiets sikkerhetstjeneste Ekstremisme Konferanse i Kilden 22. mai 2013 Eksempler fra naboland Møte med Agder politidistrikt Egne erfaringer og antakelser I prosjektet som jobbet med trusler, vold og tyveri i 2011, var fokuset på verbale trusler, og trusler med stikk- og slagvåpen, Dette er forhold som derfor ikke er vurdert i gruppens arbeid Trusselen Nasjonalt perspektiv: Åpen trusselvurdering 2014, Politiets sikkerhetstjeneste For innledningsvis å få et nasjonalt perspektiv på trusselen, benyttes den årlige trusselvurderingen som ble presentert i mars Fra innledningen i trusselvurderingen: Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen retter fokus mot forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale interesser i Vurderingens tidshorisont er derfor ett år frem i tid. I løpet av et år kan imidlertid uforutsette hendelser endre vurderingsgrunnlaget, og slike hendelser kan få stor betydning for trusselsituasjonen. Fra oppsummeringen i trusselvurderingen: Terrortrusselen mot Norge anses som skjerpet. Den største trusselen kommer fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. I løpet av det siste året har flere ekstreme islamister fra Norge, gjennom deltakelse i kamp og trening med militante grupper i utlandet, fått økt kapasitet til å gjennomføre terrorhandlinger. Enkelte av de som returnerer fra slike opphold, vil i 2014 representere en potensiell trussel mot norske interesser.

14 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 14 av 32 De organiserte ekstreme miljøene på høyre- og venstrefløyen i Norge fremstår først og fremst som et ordensproblem. Enkeltpersoner med vekslende voldsintensjon og varierende tilknytning til høyreekstreme miljøer, vil fortsatt være den største utfordringen. Det er økt risiko for at enkeltpersoner tilknyttet høyreekstreme miljøer vil utføre provoserende og truende handlinger rettet mot muslimer. Konfronterende og voldelige aksjoner fra venstreekstremister vil i hovedsak være rettet mot ytterliggående og ekstreme høyreorienterte personer og miljøer. Ekstreme miljøer, uavhengig av ideologisk forankring, tiltrekker seg ofte ustabile enkeltpersoner. Slike personer er vanskelige å avdekke, men kan likevel utgjøre en vesentlig del av trusselbildet i Norge. Myndighetspersoner vil fortsatt være symbolmål for ideologiske og politiske meningsmotstandere med vilje til å bruke vold. Trusler som fremsettes mot våre myndighetspersoner representerer sjelden en vilje til å utføre en voldelig handling. Trusler og andre truende ytringer kan imidlertid føre til at myndighetspersoner begrenser sine politiske ytringer Konferanse om ekstremisme 22. mai 2013 ble det i Kristiansand avholdt en nasjonal heldags-konferanse om ekstremisme i regi av Det kriminalitetsforebyggende råd, KS og politiet. Under konferansen var flere foredragsholdere på scenen, oppsummert fra noen av dem 6 : Petter Nesser, som har doktorgrad på fremveksten av militante islamistiske terrornettverk i Europa fra 1995 til 2010 og har jobbet som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt siden 2004, sa bla følgende: Trusselen mot Skandinavia har økt veldig siden Både nærvær av militære og karaktaturtegningene har bidratt til å fremskynde dette, sa han, da han tok for seg utviklingen av ekstremisme de siste årene. Han la også vekt på hvordan sosiale nettverk har gjort det enklere å rekruttere til, og vanskeligere å spore, de ekstremistiske miljøene. Jon Fitje Hoffmann, leder av analyseavdelingen i PST sa bla følgende: Når det gjelder ekstreme islamister, er vi mest bekymret for at de reiser til konfliktområder og kommer tilbake. Hvis de reiser til for eksempel Syria, kan de både få våpenopplæring og være med på tortur. Det senker terskelen for å bruke vold og kan bety at de utgjør en større trussel enn før de reiste. Men det kan også bety det motsatte; at de tar avstand, sa Jon Fitje Hoffmann. Han sa også at både høyreekstreme og anti-islamistiske grupperinger i dag preges av interne maktkamper og at oppslutningen om dem er lav. Samtidig var 6 Kilde: Kristiansand kommunes hjemmeside

15 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 15 av 32 han bekymret for at anti-islamistiske grupperinger kan flytte ut av sin virtuelle verden. Bekymringen her er at det kan bli mer bruk av vold. Vi frykter at personer vil gjøre det, sa Fitje Hoffmann. Han sa også at venstreekstreme har relativt liten oppslutning i Norge. Men et Europa i krise skaper grobunn for ekstremisme. Tap av framtidshåp gjør det lettere å ty til vold, og vi må forvente at problemet vil øke, sa lederen for analyseavdelingen i PST Eksempler fra Norge og naboland Hendelser tilsvarende de som er beskrevet i scenarioene har hendt tidligere i Norge eller våre nærmeste naboland. Noen eksempler: Juli 2001: Nyfødt baby kidnappet fra sykehus i Haugesund. Desember 2002: Drap på sykehuset i Arendal September 2008: Ti drept i skoleskyting i Finland April 2010: En sprengladning eksploderte på fasadeveggen til et forskningssenter ved universitetssykehuset i Malmø. November 2011: Alarm ved Oslo universitetssykehus Ullevål etter bombetrussel August 2012: 70 menn stormet Akuttmottaket ved Odense Universitetshospital på jakt etter innlagt pasient Mars 2013: Bombetrussel mot NAV i Haugesund September 2013: Flesland stengt etter bombetrussel Trusselen mot sykehus Lokalt perspektiv, Agder politidistrikt Arbeidsgruppen avholdt et møte med Agder politidistrikt for å få deres oppfatning av trusselen, for om mulig å trekke det nasjonale perspektivet ned til lokalt nivå, til Agder og sykehuset. Politiet understreket åpenhet og tilgjengelighet som verdier som er godt forankret i Norge, og det er ikke spesifikke forhold som tilsier at sykehuset bør begrense denne åpenheten på generelt grunnlag. Det er flere andre instanser i Norge, der det oppleves trusler og vold, men som fremdeles har en åpenhetskultur med stor grad av tilgjengelighet. Hendelser, tilsvarende som andre land har opplevd, som skyting i skoler, og kidnapping av barn, er hendelser vi sannsynligvis i fremtiden vil høre om med økende frekvens, også i Norge.

16 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 16 av 32 En gissel-situasjon anser politiet som mindre aktuell. Som regel oppstår en slik situasjon som en ikke tilsiktet følge av en annen hendelse, der gjerningsmannen føler seg truet og ser dette som en alternativ utvei ut av situasjonen. Politiet ser det ikke som en aktuell trussel å ramme sykehusets drift, som strøm, vann, kommunikasjon og lignende. Politiet understreket det store og økende antall oppdrag som er relatert til psykisk ustabile personer. Politiet anbefaler sykehuset å ha en viss grunnsikring, og godt forberedte planer for å være i stand til på kort varsel, å øke sikkerhetsnivået ved å iverksatte planlagte tiltak, samt ha en beredskapsledelse som kan håndtere ulike scenarioer Trusler oppsummert Trusselen for sabotasje rettet mot driftsrelaterte/understøttende funksjoner ansees som svært liten. En aktør som ønsker å ramme sykehuset på denne måten må ha en viss kapasitet, særlig i form av kompetanse, for å være i stand til å gjennomføre handlingen. En kan tenke seg at en aktør kan ha en intensjon om å ramme sykehuset på denne måten, men kapasiteten vil sannsynligvis være fraværende og trusselen dermed svært liten. Trusselen mot person, dvs pasienter, pårørende, besøkende, ansatte og andre er noe større, men fremdeles svært liten. Det nasjonale trusselbildet fokuserer på noen få kjente aktør-grupper, de ekstremt islamistiske miljøene, og ekstreme miljøer på høyre og venstrefløyen. Arbeidsgruppens oppgave har vært å vurdere den informasjonen som er tilgjengelig om trusselen nasjonalt og lokalt, og relatere denne til sykehuset. Arbeidsgruppen har ikke funnet at det er en spesifikk trussel mot sykehus generelt eller SSHF spesielt. Samtidig beskrives det i åpne trusselvurderinger at det er en viss usikkerhet. Det er en bekymring for at ukjente aktører uten forvarsel utfører handlinger samfunnet ikke er forberedt på. Det har Norge sett før, og det kan skje igjen. Den største trusselen som kan ramme sykehuset uten forvarsel, er sannsynligvis en aktør med ekstreme holdninger som opererer aleine eller en psykisk ustabil person. I noen tilfeller vil en trusselaktør tilkjennegi sin intensjon i forkant av en hendelse, og gi sykehuset et forvarsel. Det trengs liten kapasitet for å ramme sykehuset eller personer som oppholder seg i sykehuset. Det som gjør trusselnivået lavt er at det ikke er tilstrekkelig intensjon hos de potensielle aktørene.

17 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 17 av Scenarioer og sikkerhetsmål Arbeidet med scenarioer På bakgrunn av vurdering av verdier og trusler valgte gruppen seg ut fire scenarioer. Et scenario kan beskrives konkret, med en aktørs kapasitet, intensjon og fremgangsmåte. De scenarioene arbeidsgruppen valgte kan imidlertid inneholde flere typer aktører med ulik grad av kapasitet, intensjon og fremgangsmåte. Dette er gjort med hensikt, fordi hendelsene innenfor hvert scenario har tilnærmet samme behov for risikoreduserende tiltak. Det er 3 scenarioer som retter seg mot personer som oppholder seg i sykehuset, og ett som er rettet mot driftsrelaterte funksjoner. For å belyse behovet for god beredskap for å håndtere svikt på bla disse to områdene (strøm og telekom) valgte arbeidsgruppen å ta med disse to hendelsene i ett scenario. Scenario: Trusler med skytevåpen, bombetrussel, gisseltaking I tillegg, under denne hendelseskategorien, tas med trusler og vold mot myndighetspersoner og andre personer eksponert i media, og som for tiden er pasienter eller pårørende/besøkende. Hendelser der trusselaktøren benytter skytevåpen for å true oppstår sjelden, men har stort skadepotensiale. Risikoen for bombetrussel er lav, men litt høyere enn bombeeksplosjon. I følge politiet forekommer det bombetrusler, men bomber sprenges sjelden/aldri i Norge, i etterkant av en trussel. En gisselsituasjon vil mest sannsynlig forekomme når en gjerningsmann uforutsett er kommet i en trengt situasjon, og neppe som en planlagt handling. Scenario: Skyting inne i sykehuset, drap, bombe sprengt (eksplosjon) Drap og bombeeksplosjon vil sannsynligvis være målrettet, en gjerningsperson med tilstrekkelig kapasitet og intensjon til å utføre handlingen. Sykehuset kan få signaler på forhånd, og dermed øke beredskapen. Eller situasjonen kan oppstå uten forvarsel. Scenario: Bortføring av barn Barn tatt ut av avdelingen mot sykehusets vilje Scenario: Telefonsentral eller strømforsyning settes ut av drift (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd)

18 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 18 av Trusselaktør For å kunne definere ambisjonsnivå for sikringen av sykehuset, må aktørens kapasitet og intensjon beskrives. En detaljert beskrivelse av ulike aktørers kapasiteter og intensjoner blir for omfattende og uhensiktsmessig. Arbeidsgruppen har derfor tatt utgangspunkt i Sikringshåndboka sine illustrasjoner, og påført Lav, Middels og Høy for å gruppere aktørene på en hensiktsmessig måte. Dette er kun ment som en veiledende illustrasjon. En aktør i kategorien Lav vil f eks kunne være enkeltstående, evt psykisk forstyrret, person som handler impulsivt eller uten lengre tids forberedelse. Hevn kan være et motiv. Aktøren kan ha våpen (eks kniv), og verktøy for å ta seg inn gjennom låste dører/vinduer (eks skrutrekker el brekkjern). Han har sannsynligvis ikke inngående kunnskaper om sykehuset og sykehusets sikkerhetstiltak. Beskrivelse av aktører: (Fra Sikringshåndboka, Lav, Middels og Høy er påført av arbeidsgruppen) Tilgjengelighet Sett i lys av samfunnets ønske om åpenhet og tilgjengelighet inn i bla sykehus, er det hensiktsmessig å differensiere de forebyggende tiltakene til ulike tider av døgnet. Risikoen for person (pasient, pårørende, ansatt) skal være den samme hele døgnet, men tiltakene vil variere dag/kveld og natt. Dag/kveld: Stor aktivitet, mange ansatte, våkne pasienter, høy beredskap hos politi. o Sykehuset kan i dette tidsrommet sammenligne seg med offentlige kontorer, kjøpesentra osv. Natt: Liten aktivitet, få ansatte, pasientene sover, lavere beredskap hos politi. o Sykehuset bør ha redusert tilgjengelighet (økt adgangskontroll) for å opprettholde trygghet for pasienter, pårørende og ansatte. I tillegg har gruppen lagt til grunn prinsippet om at Personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov, i arbeidet med vurdering av tilgjengelighet. De fleste sikkerhetsmålene er relevante i forhold til alle scenarioene.

19 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 19 av 32 Sikkerhetsmål Et sikkerhetsmål skal beskrive hva virksomheten ønsker å oppnå med sikringstiltakene. Eksempler på dette kan være å forhindre alle uønskede hendelser mot de viktigste verdiene, eller å kunne motstå bare de mest sannsynlige og skadelige typer angrep. Hvilke mål virksomheten setter seg med sikringstiltakene vil ha betydning for hvilke kostnader det medfører å beskytte seg. Fastsettelse av mål er en forutsetning for å kunne velge riktig strategi, og for å vurdere om tiltakene har den effekt de var tiltenkt 7. Gruppen valgte sikkerhetsmål som vil ha god effekt på risikoen i forhold til scenarioene. Sikkerhetsmål: 1. Ingen uvedkommende skal komme inn på sykehuset på natt, 21-07, uten å bli oppdaget. Grunnsikringen skal gi en beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 2. Ingen uvedkommende skal komme inn i avdelinger markert som Rød sone 8 hele døgnet. Grunnsikringen skal gi en beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 3. Funn av mistenkelig gjenstander skal håndteres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte ihht prosedyre. 4. Våpen (skytevåpen, stikk/slagvåpen) som oppdages hos pasient, skal tas hånd om av sykehuset på en forsvarlig måte. 5. Alle ansatte skal kjenne rutine for opptreden ved truende hendelser 6. Alle ansatte skal kjenne sykehusets rutiner for evakuering 9 7. Uvedkommende skal ikke kunne ta seg inn i avdeling og bortføre barn. Grunnsikringen skal gi beskyttelse mot aktører med lav kapasitet/intensjon. 8. Tidsbegrensede (ekstraordinære) tiltak skal kunne etableres i løpet av 30 minutter og skal gi beskyttelse mot aktører med middels kapasitet/intensjon (og da ved hjelp av politi) hele døgnet. 7 Fra: En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger ) 8 Rød sone: Avlåste arealer hele døgnet, kun tilgjengelig for ansatte med adgangskort 9 Gjelder også i forhold til brann

20 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 20 av Vurdering av sårbarheter for utvalgte scenarioer Sårbarhet er manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller å oppfylle en ny stabil tilstand dersom en verdi er utsatt for en uønsket påvirkning Innledning om sårbarheter En sårbarhetsvurdering er en beskrivelse og vurdering av i hvilken grad det er mulig for ulike trusselaktører å utføre en uønsket handling, uten å bli stanset eller påvirket, samt evnen til å oppnå en ny, stabil tilstand etter handlingen. Både de permanente og de forberedte/tidsbegrensede tiltakene vurderes Sårbarheter Nasjonalt perspektiv. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST 2013 Om sårbarhetsbildet (s. 12) NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) konkluderer med at sikkerhetstilstanden for 2012 ikke er tilfredsstillende. Dette begrunnes med økt registrert uønsket aktivitet mot viktige norske verdier. Det finnes fortsatt markante sårbarheter relatert til teknologiske, menneskelige og organisatoriske forhold i de enkelte virksomheter. Det observeres en fortsatt stor interesse mot norske verdier, ofte uten at virksomheter underlagt NSMs tilsyn har iverksatt tiltak som gjenspeiler det reelle risikobildet Arbeidet med sårbarheter i SSHF Først listes en del av de tiltakene sykehuset i dag har etablert, og som har en effekt på scenarioene. Listen er ikke uttømmende. Deretter vurderes effekten av tiltakene opp i mot sikkerhetsmålene. Og til slutt oppsummeres sårbarheten for det enkelte scenario Beskrivelse av eksisterende tiltak, forebyggende og skadereduserende for de 4 ulike scenarioene De fleste tiltakene som sykehuset i dag har etablert, har effekt på alle 4 scenarioene. Det er uklare skiller mellom forebyggende og skadereduserende tiltak. Det er derfor ikke lagd et skille mellom disse dem. Tiltak deles tradisjonelt inn i 3; teknologiske, menneskelige og organisatoriske. Teknologiske sikringstiltak: Fysiske, elektroniske og logiske 10 sikringstiltak. Organisatoriske sikringstiltak: Policyer, regelverk, instrukser, veiledninger og annet som skriftlig eller muntlig regulerer atferd og/eller anvendelse av teknologiske sikringstiltak. 10 Logiske: Tiltak for sikring av informasjon som lagres eller overføres elektronisk

21 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 21 av 32 Menneskelige sikringstiltak: Tiltak rettet mot enkeltmennesker og grupper. Dette er psykologiske og sosiologiske tiltak som påvirker adferd og reell evne til å bruke teknologiske sikringstiltak og følge organisatoriske sikringstiltak. Det kan også være tiltak som iverksettes av individer og/eller grupper for å hindre en uønsket hendelse, i fravær av teknologiske og organisatoriske tiltak. Denne kategorien er særlig viktig, da de to andre kategoriene raskt kan bli virkningsløse om mennesket svikter. Eksisterende tiltak forebyggende og skadereduserende T- tiltak Adgangskontroll: (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Fjernsynsovervåking: (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Overfallsalarmer: Flere enheter har overfallsalarmer tilknyttet vektertjenesten ved SSA og SSK. Ved SSF overføres alarmen til kollegaer med alarmtelefon i andre avdelinger. Skadereduserende tiltak: Enkelte poster har overfallsalarmer. Ved SSA og SSK er disse tilknyttet vektertjenesten. Ved SSF er de tilknyttet kollegaer med overfallsalarmer på andre poster. Eksempler på tiltak ved andre lokasjoner (utenom SSA, SSK og SSF): Elektronisk adgangskontroll og fjernsynsovervåking. Overfallsalarmer tilknyttet kollegaer på andre poster og eksterne vaktselskap. Rutiner for når dører skal være låst O- tiltak Instruks for vekters vaktrunder Kompetanseprogram for foreb og håndtering for truende hendelser. Prosedyrer på foretaksnivå: Sykehuset har flere prosedyrer på foretaksnivå som omhandler temaet. Eksempler på disse er: Kartlegging, risikovurdering og oppfølging - vold, trusler og traumatiske hendelser Prosedyre for bruk av overfallsalarmer Sykehusets interne regler for adferd og opphold i sykehuset SSHF-Prosedyre for håndtering av våpen med mer Delplan for brann/eksplosjon, terror/trusselsituasjon og evakuering

22 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 22 av 32 Skadereduserende: SSHF har planer som omfatter oppgaver til stedlig og overordnet beredskapsledelse. Flere av planene skal også benyttes i forhold til de beskrevne scenarioene. Hele døgnet: SSA og SSK har etablert vektertjeneste. M- tiltak (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Ved SSK er vekters vaktlokale etablert godt synlig i Hovedinngangen. Det gir inntrykk av et visst sikkerhetspreg I tillegg gir plasseringen vekterne mulighet til å opparbeide seg personkunnskap, og til å ta kontakt med uønskede personer. Ved SSA er vekters vaktlokale i Vestibylen, men tilbaketrukket og lite synlig for publikum. Vekter har ikke oversikt over inn-/utpasseringer. Vektertjenesten er mottakere av overfallsalarmene, og ved alarm etableres en åpen linje mellom alarmutløser og vekter. Dette gir vekter mulighet til å vurdere situasjonen før han møter opp, og evt kontakte politiet. Det er etablerte rutiner for at vekter kan tilkalles i en tidlig fase, før situasjonen eskalerer. SSF har ikke vektertjeneste, og har heller ikke etablert avtale med vaktselskap. De større vaktselskapene har forsøkt å etablere seg i Flekkefjord, men uten hell. I Flekkefjord er det kollegaer som varsles ved utløst overfallsalarm. Dag (07-21): SSA/SSK: Synlig vektertjeneste Natt (21-07): SSA/SSK: Vekterne går vaktrunder ute og inne, og kontrollerer at bygningen er lukket og låst (dører og vinduer) før natt. SSF: Teknisk vakt går lukke/låserunde i helgene. Innpasseringer på natt: (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Fastvakter i forbindelse med økt risiko (natt): Vekter sitter fastvakt når det er økt risiko for trusler og vold, fra pasient eller hans besøkende, eller ved mistanke om at posten kan bli oppsøkt av uvedkommende. (Kan ikke låse av enhetene, kun låste ytterdører) SSA og SSK har en vekter på natt, og dermed ikke kapasitet til å sitte fastvakt i mer enn ca minutter (akuttfasen), inntil avdelingen har skaffet fastvakt.

23 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 23 av 32 Andre parallelle hendelse som brannalarm og heisalarm må prioriteres. Kompetanse hos ansatte: Sykehuset har utviklet et Kompetanseprogram for forebygging og håndtering av truende hendelser på post. Programmet gjennomføres i enhetene, av vektertjenesten og Arbeidsmiljøtjenesten i samarbeid, og tilbys enheter som har gjennomført risikovurdering og som ønsker mer kompetanse. Skaderduserende: Vekter er kjentmann for politiet Vurdering av sårbarheter for scenario Trusler med skytevåpen, bombetrussel, gisseltaking I vurderingen av sårbarhet, har arbeidsgruppen vurdert forholdet mellom sikkerhetsmål og eksisterende tiltak. Sårbarheten øker når flere sikkerhetsmål ikke er oppfylt. Det er viktig å presisere at arbeidsgruppen ikke har gjort en fullstendig ros-analyse av gapet mellom sikkerhetsmål og allerede etablerte risikoreduserende tiltak. Der det er nødvendig, er det foreslått at det gjennomføres ros-vurderinger. (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Vurdering av sårbarheter for scenario Skyting inne i sykehuset, drap, bombe sprengt (eksplosjon) I vurderingen av sårbarhet, har arbeidsgruppen vurdert forholdet mellom sikkerhetsmål og eksisterende tiltak. Sårbarheten øker når flere sikkerhetsmål ikke er oppfylt. Det er viktig å presisere at arbeidsgruppen ikke har gjort en fullstendig ros-analyse av gapet mellom sikkerhetsmål og allerede etablerte risikoreduserende tiltak. Der det er nødvendig, er det foreslått at det gjennomføres ros-vurderinger. (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Vurdering av sårbarheter for scenario Bortføring av barn I vurderingen av sårbarhet, har arbeidsgruppen vurdert forholdet mellom sikkerhetsmål og eksisterende tiltak. Sårbarheten øker når flere sikkerhetsmål ikke er oppfylt. Det er viktig å presisere at arbeidsgruppen ikke har gjort en fullstendig ros-analyse av gapet mellom sikkerhetsmål og allerede etablerte risikoreduserende tiltak. Der det er nødvendig, er det foreslått at det gjennomføres ros-vurderinger.

24 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 24 av 32 (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Vurdering av sårbarheter for scenario Telefonsentral eller strømforsyning ute av drift I vurderingen av sårbarhet, har arbeidsgruppen vurdert forholdet mellom sikkerhetsmål og eksisterende tiltak. Sårbarheten øker når flere sikkerhetsmål ikke er oppfylt. Det er viktig å presisere at arbeidsgruppen ikke har gjort en fullstendig ros-analyse av gapet mellom sikkerhetsmål og allerede etablerte risikoreduserende tiltak. Der det er nødvendig, er det foreslått at det gjennomføres ros-vurderinger. (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) 4.6 Vurdering av risiko Risiko er et uttrykk for forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet overfor den spesifiserte trusselen. En risikovurdering innebærer en viss grad av subjektive vurderinger, bl a fordi det er vanskelig å anslå trusselaktørens kapasitet og intensjon. Arbeidsgruppen har benyttet informasjon fra verdi-, trussel- og sårbarhetsvurderingene, og sammenstilt dette i en vurdering av risiko for de valgte scenarioene. Den risikoen arbeidsgruppen beskriver i dette kapittelet, er det vurderte gapet mellom sikkerhetsmål og eksisterende sikkerhet og beredskap, både i forhold til en permanent grunnsikring og de forberedte, tidsbegrensede tiltak som skal håndtere en økt risiko.

25 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 25 av 32 Generelt tilsier den informasjonen arbeidsgruppen har hatt tilgjengelig at trusselen er liten. Verdien er imidlertid stor, det handler om mennesker i en sårbar situasjon, som forventer trygghet under oppholdet på sykehuset. Det er noen usikkerhetsmomenter i vurderingene: Det antas at politiet prioriterer sykehuset ved alvorlige hendelser. Men der politiet opplever samtidige hendelser og må prioritere, er det uvisst hvor raskt bistanden kommer. Et annet usikkerhetsmoment er ansattes kompetanse. Sykehuset har gode erfaringer med at uønskede hendelser som er inntrådt, f eks brann i sengepost, håndteres på en svært god måte av dem som er nærmest åstedet. Arbeidsgruppen antar at målrettet opplæring har vært en medvirkende årsak til dette. Det kan derfor godt være at også andre uønskede hendelser vil bli håndtert bra av ansatte på jobb, og særlig dersom det iverksettes målrettet opplæring. Sykehuset har beredskapsledelser som skal kalles sammen ved hendelser som beskrevet i scenarioene. Usikkerhetsmomentet her er at beredskapsledelsene har mest erfaring med eksterne hendelser, mindre med interne, der sykehuset selv er åstedet. På bakgrunn av det som er oppsummert under hvert scenario i forrige kap ( ), gjenstår det risiko på følgende områder: a) Det er for enkelt å komme inn i sykehuset på natt, og bevege seg rundt på poster uten å bli oppdaget/tilsnakket. Dette gjelder for aktører med lav kapasitet/intensjon. Dette medfører en risiko for at en aktør kan ta seg inn og utføre en handling som beskrevet i scenarioene. b) Det er mangler i den elektroniske skallsikringen utvendig og inne i bygninger. Dette øker risikoen for at uvedkommende kan ta seg inn i bygg, og gjemme seg i områder som ikke benyttes f eks kveld/natt, helg.

26 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 26 av 32 c) Funn av en mistenkelig gjenstand vil bli håndtert på ulike måter, avh av hvem som oppdager gjenstanden først. Dette innebærer en risiko for at hendelser blir håndtert feil. d) Det er sannsynlig at mange ansatte ikke kjenner rutiner for opptreden ved truende hendelser, skyting, bombeeksplosjon, stort strøm-bortfall etc. Dette medfører en risiko for at slike hendelser ikke blir håndtert godt nok i en tidlig fase. e) Sykehuset har ikke planer for å etablere konkrete sikkerhetstiltak ved økt trussel/mistanke om økt trussel. Det er derfor en risiko for at tiltak som kunne forhindret en uønsket hendelse, ikke blir etablert tidlig nok. (Informasjon unntatt off, ihht offl ledd) Det er med andre ord risiko både i grunnsikringen og beredskapen som bør håndteres. 4.7 Vurdering og valg av strategi Innledning om strategivalg Virksomheter har tradisjonelt fire ulike strategier å velge mellom når risiko skal håndteres 11. Disse er å unnvike problemet, overføre risikoen til andre, akseptere risikoen eller redusere/fjerne den. De fire strategiene viser ulike måter å håndtere uønsket risiko på. Man kan velge en strategi, eller kombinasjon av flere. En unnvikelse innebærer å la være å gjøre en aktivitet. Da fjernes verdien og dermed også risikoen. Overføring innebærer å overlate en aktivitet til andre i stedet for å gjøre den selv. Aksept betyr at virksomheten aksepterer risikoen og tar kostnaden/tapet om det kommer. Den risikoen som ikke kan overføres, unnvikes eller aksepteres må søkes redusert eller fjernet gjennom permanente eller tidsbegrensede tiltak, mao som en del av grunnsikringen eller beredskapen. Det er vanskelig å se for seg at sykehuset kan unnvike eller overføre risiko. Derfor blir alternativene å akseptere eller redusere den risikoen som er beskrevet i pkt Gruppens anbefaling, strategivalg Samfunnets ønske om åpenhet og tilgjengelighet inn i sykehuset på den ene siden, og sykehusets behov for sikringstiltak for å opprettholde trygghet for pasienten på den andre siden, er verdier som må vurderes opp i mot hverandre, og dette er vanskelige avveininger. Fra alle kildene gruppen har brukt, fremheves åpenheten som en viktig samfunnsverdi, og arbeidsgruppen har ikke fått noen signaler om at den bør begrenses i betydelig grad. Samtidig understrekes det at det er en viss usikkerhet med tanke på trusselen. Aktører velger fra tid til annen nye mål, og man forsøker å ta lærdom av andres erfaringer når egen virksomhet skal sikres. 11 Fra: En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger )

27 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 27 av 32 Dersom arbeidsgruppen hadde vurdert den samlede risikoen for større, hadde gruppen foreslått flere tiltak som del av grunnsikringen. Men det gruppen har fått av informasjon tilsier at de fleste nye tiltakene er plassert inn i kategorien beredskap. Sykehuset skal ha som hovedmålsetting, og skal jobbe kontinuerlig for at hendelser som beskrevet ikke skal forekomme. (Informasjon fjernet. Unntatt off, ihht offl ledd) Følgende tiltak retter seg mot grunnsikring og beredskap. a) Det er for enkelt å komme inn i sykehuset på natt, og bevege seg rundt på poster uten å bli oppdaget/tilsnakket. Dette gjelder for aktører med lav kapasitet/intensjon. Dette medfører en risiko for at en aktør kan ta seg inn og utføre en handling som beskrevet i scenarioene. b) Det er mangler i den elektroniske skallsikringen utvendig og inne i bygninger. Dette øker risikoen for at uvedkommende kan ta seg inn i bygg, og gjemme seg i områder som ikke benyttes f eks kveld/natt, helg. c) Funn av en mistenkelig gjenstand vil bli håndtert på ulike måter, avh av hvem som oppdager gjenstanden først. Dette innebærer en risiko for at hendelser blir håndtert feil. d) Det er sannsynlig at mange ansatte ikke kjenner rutiner for opptreden ved truende hendelser, skyting, bombeeksplosjon, stort strøm-bortfall etc. Dette medfører en risiko for at slike hendelser ikke blir håndtert godt nok i en tidlig fase. e) Sykehuset har ikke planer for å etablere konkrete sikkerhetstiltak ved økt trussel/mistanke om økt trussel. Det er derfor en risiko for at tiltak som kunne forhindret en uønsket hendelse, ikke blir etablert tidlig nok. Flere av tiltakene her vil også kunne ha en risikoreduserende effekt på den risikoen gruppen har anbefalt akseptert (f og g). 4.8 Vurdering av tiltak Innledning Arbeidsgruppen har vurdert ulike tiltak som ansees relevante for å håndtere den risikoen gruppen har anbefalt redusert (a e). Noen tiltak er vurdert for å oppnå en akseptabel grunnsikring, mens de øvrige er beredskap, inkl tidsbegrensede tiltak som kan etableres ved økt risiko. Flere av tiltakene vil ha effekt på alle fire scenarioene. De vurderte tiltakene skiller ikke mellom forebyggende og skadereduserende tiltak.

28 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 28 av Vurdering av nye tiltak De strategiske målene som omhandler tilgjengelighet, grunnsikring, beredskap og kompetanse gjelder for hele foretaket. Men tiltakene vil variere, og de må vurderes i samarbeid med berørte avdelinger gjennom ros-analyser. I tillegg vil det kunne være ulike meninger i avdelinger om hva som er ønskelige tiltak for å oppnå det samme sikkerhetsmålet. I enkelte avdelinger kan menneskelige tiltak (ansatte) foretrekkes som et sikkerhetstiltak fremfor teknologiske sikkerhetstiltak (adgangskontrollerte dører). Derfor må dette vurderes i samarbeid med berørte avdelinger. Dette er de tiltakene som gruppen ser på som de vesentligste å vurdere for å få en akseptabel grunnsikring og beredskap. Forslagene gjelder SSA, SSK og SSF, med lokale tilpasninger etter behov i øvrige bygg i SSHF. 1. Adgangskontroll: a) Grunnsikring: Revitalisering av soneinndelingene i sykehuset, adgangskontroll ihht policy Personer skal kunne komme dit de har behov, når de har behov. Rød sone: Avlåst arealer kun tilgjengelig for ansatte med adgangskort Eks kulverter, kontorarealer, laboratorier, Intensivavd, Operasjonsavd, Akuttmottak (?) flere? Gul sone: Områder som kan avlåses ved behov Eks sengeposter Grønn sone: Tilgjengelig arealer på dagtid, normalt avlåst i tidsrommet Øvrige arealer Soneinndelingene må etableres i samarbeid med berørte enheter. Elektronisk adgangskontroll utbygd ihht soneinndeling. Elektronisk adgangskontroll på enkelte pasientrom Elektronisk adgangskontroll inn til poster/avdelinger. Innføre rutine for kontroll av ID-kort mot ansatt-lister. Samt rutine for at ledere årlig sjekker om de som har tilgang til deres avdeling faktisk har behov for det (gjelder kun utvalgte enheter). Alle ansatte bærer synlig ID-kort b) Kontroll med innpasseringer på natt. Det må vurderes løsninger ved SSA, SSK og SSF. SSA: Finne løsninger i området Legevakt/Akuttmottak, vurdere vekterbemanningen og evt flytte hovedinngangen på natt. SSK: Øke vekterbemanningen på natt vil redusere antall døråpninger via telefon (fjernåpning). SSF: Må vurderes nærmere. Det anbefales at vekterbemanningen i SSHF vurderes i sammenheng med øvrige tiltak.

29 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 29 av Nye prosedyrer: Etablere prosedyre for funn av mistenkelige gjenstander Gjennomgang av etablerte rutiner vedr våpen/farlige gjenstander i sykehus o KPH har egne rutiner. Det bør vurderes om disse kan legges på foretaksnivå. 3. Gjennomgang og oppdatering av Kompetanseprogrammet (innhold/utøvelse) Kompetanseprogrammet mot trusler og vold (fra 2011-prosjektet) kan utvides til å omfatte flere av de momentene som er beskrevet i rapporten, både securityog safety-hendelser. Det bør vurderes på nytt hvilke enheter som skal gjennomgå et fornyet kompetanseprogram. 4. Vektertjeneste: Sikre en tilfredsstillende vektertjeneste 5. Beredskap En samlet beredskapsplan for security-hendelser må utarbeides som et resultat av beslutninger om valg av strategi og tiltak. Planen bør være en del av foretakets samlede beredskapsplanverk. Driftsenheten bør utarbeide fullstendig oversikt over sårbarheter med planer for beredskapstiltak innen sine ansvarsområder. Utarbeide matrise for beredskapsnivå-security (se under) med tilhørende tiltak. Sikre at kriseledelsen på berørte nivåer har kompetanse til å håndtere store, interne hendelser Utarbeide plan for evakuering av hele/deler av sykehus Utarbeide planer som beskriver handling og mulige tiltak ved økt risiko for tilsiktede uønskede handlinger, for eksempel: o Fjerne biler som er parkert inntil sykehuset, og sperre av evt områder der dette er mulig. o Plan for endret parkeringsmønsteret (x m fra sykehusvegg etc) o Plan for å sluse alle inn/utpasseringer til en dør o Kontroll av post og varer o Flytte gjenstander som kan brukes til å skjule sprenglegemer. o Økt bruk av utvendig belysning o Plan for økt kontrollaktivitet 6. Beredskap for bortfall av teknisk infrastruktur Driftsenheten og Sykehuspartner må ha planer for å gjenopprette tilfredsstillende tilstand etter bortfall av teknisk infrastruktur (strøm, vann/vvs, data og telefoni. Øvrige avdelinger: Beredskap for å drive nødvendig tjeneste under bortfall av

30 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 30 av 32 strøm eller telefoni 7. Risikovurderinger og oversikt over sårbarheter Oppdatere ros-analyser i forhold til driftsrelaterte hendelser til også å omfatte security-hendelser. De tiltakene som er en del av grunnsikringen, og de forberedte, tidsbegrensede tiltakene som kan etableres ved økt risiko, anbefales satt inn i en matrise. Dette vil gjøre det enklere å plukke tiltak fra matrisen, tiltak som passer til den aktuelle situasjonen, og det vil gi beredskapsledelsen og de utøvende, f eks vektertjenestene, en felles forståelse av situasjonen og forventede tiltak. De anbefalte beredskapsnivåene må ikke forveksles med gul og rød ihht delplan eksterne hendelser. Eksempel på matrise, med beredskapsnivå og tiltak 12. Nivået høy er ikke vurdert. De tiltakene som er foreslått etablert som en del av grunnsikringen vil kunne forebygge aktører med lav kapasitet og intensjon, I tillegg vil tiltakene forebygge flere uønskede hendelser som i media omtales som hverdagskriminalitet ; truende hendelser, trusler og vold, samt tyverier fra pasienter og sykehus. 12 Fra Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. En veileder fra NSM, PD og PST. Tilpasset SSHF

31 Rapport arbeidsgruppe 9 strategiplan Side 31 av Verifisering Det arbeidet som gruppen nå har gjennomført, har vært i hjulet Risikovurdering og valg av strategi og tiltak. Det er viktig at dette arbeidet implementeres i sykehusets årshjul for sikkerhets- og beredskapsarbeid, og bli gjenstand for årlig forbedring. Når tiltakene er gjennomført, må det verifiseres om de er etablert på en måte som faktisk bidrar til effektiv måloppnåelse, og at det er en hensiktsmessig sammenheng mellom tekniske, organisatoriske og menneskelige tiltakene. Mot slutten av perioden anbefales en ny vurdering av sikkerhetsmål på bakgrunn av de erfaringer sykehuset har fått etter implementeringen av nye tiltak. I regi av Helse Sør-Øst skal det i 2014 og 2015 utarbeides en prosessveileder, som en hjelp i arbeidet med å risikovurdere helseforetak i forhold til tilsiktede, uønskede hendelser. Når denne veilederen kommer sommeren 2015, kan den gi videre innspill til arbeidet med security i SSHF. 5. Konklusjon Vurdering av risiko for tilsiktede handlinger må nødvendigvis inneholde en viss grad av skjønnsmessige vurderinger, og ballansen mellom åpenhet og trygghet har vært vesentlig i vurderingene. Risikoen kan ikke elimineres, men den kan reduseres både i form av tiltak i grunnsikringen og beredskapen. Arbeidsgruppen har vurdert risikoen for alvorlige tilsiktede handlinger mot sykehuset og personer som oppholder seg i sykehuset, foreslått sikkerhetsmål og listet flere tiltak som vil kunne bidra til redusert risiko. De tiltakene gruppen har vurdert er beskrevet i pkt I sammendraget i kap 2 er gruppens anbefalte tiltak beskrevet. Arbeidsgruppen har lagt vekt på politiet anbefalinger om å ha en risikobevissthet som viser seg i en grunnsikring, som er den sikkerheten sykehuset har i det daglige, og en beredskap for å motstå en varslet hendelse, eller håndtere en hendelse, f eks skyting eller bombetrussel.

Prosjekt Sikkerhet i sykehus

Prosjekt Sikkerhet i sykehus Prosjekt Sikkerhet i sykehus Styremøte, 15.10.15 Øyvind Grimestad Sikkerhetssjef SSHF 48 29 51 30 Dirmøte HSØ 22.08.13 FUNN Gir disse oss et nivå for sikkerhetsarbeid på sykehus? Mandatet Prosjektet utarbeider

Detaljer

Regionalt beredskapsseminar Sikkerhet i sykehus

Regionalt beredskapsseminar Sikkerhet i sykehus Regionalt beredskapsseminar Sikkerhet i sykehus Hva er det reelle trusselbildet? Konkrete hendelser Sikkerhetssjef Gry Strand Oslo universitetssykehus HF Agenda Formål med sikkerhetsarbeidet Utfordringsbildet

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007

UGRADERT TRUSSELVURDERING 2007 Politiets sikkerhetstjeneste utarbeider hvert år en trusselvurdering med beskrivelse av forventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder. Trusselvurderingen som er gradert, bygger på ulike kilder, inkludert

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. En veiledning i egenbeskyttelse for offentlige og private virksomheter

Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. En veiledning i egenbeskyttelse for offentlige og private virksomheter Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning i egenbeskyttelse for offentlige og private virksomheter Veilederen beskriver en generisk prosessmetode for at virksomhetene selv skal

Detaljer

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

RISIKOVURDERING. Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET RISIKOVURDERING Jan Fosse Seksjonssjef Avdeling Sikkerhetsstyring NSM SLIDE 2 INNHOLD Risikovurdering og sikkerhetsstyring Verdivurdering Trusselvurdering Valg av scenarier Sårbarhetsvurdering Sammenstilling

Detaljer

Trusler og sårbarheter 2013. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST

Trusler og sårbarheter 2013. Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST Trusler og sårbarheter 2013 Samordnet vurdering fra E-tjenesten, NSM og PST 1 FAKTA Etterretningstjenesten (E-tjenesten) er Norges utenlandsetterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt Forsvarssjefen,

Detaljer

Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering

Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering Krav til utførelse av Sikringsrisikovurdering 1. Hensikt Forebygging av viljeshandlinger mot jernbanen handler om å beskytte de fysiske objektene vi har ansvaret for, informasjonen og mennesker som reiser

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Sikkerhet i sykehus. En veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst

Sikkerhet i sykehus. En veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst Sikkerhet i sykehus En veileder for helseforetakene i Helse Sør-Øst 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og beskrivelse av prosjektet... 3 1.2 Hensikt... 4 1.3 Sammenhenger med andre fagområder...

Detaljer

Objektsikkerhet. Sikkerhetsloven gir krav til beskyttelse av både informasjon( 12) og objekt( 17b).

Objektsikkerhet. Sikkerhetsloven gir krav til beskyttelse av både informasjon( 12) og objekt( 17b). KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Fagseminar Helsfyr hotell, Oslo Torsdag

Detaljer

Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Sikring innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Sikkerhetsmessig verdivurdering

Sikkerhetsmessig verdivurdering For DECRIS 12 juni 2008 Sikkerhetsmessig verdivurdering Stein Henriksen Stab Navn Navnesen stein.henriksen@nsm.stat.no Avdeling www.nsm.stat.no navn.navnesen@nsm.stat.no www.nsm.stat.no 1 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET

VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET VERDIVURDERING OBJEKTSIKKERHET Sikkerhetsmåneden, oktober 2014 Bjørn Egeland Seniorrådgiver Seksjon for objektsikkerhet SLIDE 1 Γνώθι Σεαυτόν «Kjenn deg selv» Overlegen krigføring er å vinne uten strid

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING

NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING Kristoffer Polak, Standard Norge 2015-04-13 NS 5831 og NS 5832 NS 5831 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE MOT TILSIKTEDE UØNSKEDE HANDLINGER KRAV TIL SIKRINGSRISIKOSTYRING NS 5832 SAMFUNNSSIKKERHET BESKYTTELSE

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret

Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret Forsvarssjefen fastsetter Direktiv Krav til sikkerhetsstyring i Forsvaret til bruk i Forsvaret Oslo, 10. desember 2010 Harald Sunde General Forsvarssjef

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2009 politiets sikkerhetstjeneste Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder 1 for det kommende

Detaljer

Risikohåndtering. Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT

Risikohåndtering. Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT Risikohåndtering Sikkerhetsrådgiver Thomas Haneborg 8. Mars 2013 UGRADERT Agenda Hvem er vi? Risikoanalyse Verdier Trussel Sårbarheter Sikringsteori Begreper og definisjoner i dette foredraget er hentet

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad

Sør-Øst politidistrikt. Politiet i Vestfold. Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni Politiførstebetjent Thorleif Rustad Sør-Øst politidistrikt Politiet i Vestfold Håndtering av trusler og vold i barnehager, 16.juni 2016. Politiførstebetjent Thorleif Rustad TEMA: - STATUS PLANVERK OG BEREDSKAP I BARNEHAGEN - ØVELSER OG ANDRE

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet Nasjonalt risikobilde Har utkommet i 2011, 2012, 2013 og 2014 Katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Hovedhensikt bidra til økt risikoforståelse og

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

VEILEDER I TERRORSIKRING

VEILEDER I TERRORSIKRING VEILEDER I TERRORSIKRING Fylkesberedskapsrådet Hordaland, 14.01.16 Håvard Walla Seniorrådgiver SLIDE 1 BAKGRUNN VEILEDER En veiledning: sikkerhetsog beredskapstiltak mot terrorhandlinger (2010) Tre-logo

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Veileder og mal for utarbeidelse av sårbarhetsvurdering (PFSA) for havneanlegg

Veileder og mal for utarbeidelse av sårbarhetsvurdering (PFSA) for havneanlegg Veileder og mal for utarbeidelse av sårbarhetsvurdering (PFSA) for havneanlegg Sveinung Hustoft Grethe Westre Seniorrådgiver Haugesund, 29.11.2016 Plan for denne økten Krav til sårbarhetsvurdering Kort

Detaljer

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Agenda Bakgrunn for SoB-arbeidet i utdanningssektoren Ansvar ROS-vurderinger Beredskapsplan Øvelser Nasjonalt risikobilde Analyse av «skoleskyting» Forventninger

Detaljer

TERRORSIKRING. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015)

TERRORSIKRING. En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015) TERRORSIKRING En veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (2015) Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Forord

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

OBJEKT DOKUMENTTITTEL

OBJEKT DOKUMENTTITTEL OBJEKT DOKUMENTTITTEL 000 Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb.av Kontr.av Godkj. av Tittel OBJEKT DOKUMENTTITEL Sider: xx Produsert av: Prod. dok.nr : Rev: Prosjekt: «prosjekt nr- prosjektnavn» Parsell:

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Sikkerhetskultur Olav Thon Gruppen

Sikkerhetskultur Olav Thon Gruppen Sikkerhetskultur Olav Thon Gruppen Ola Stavnsborg Sikkerhetssjef konsern Olav Thon Tidligere: Leder og deleier Pegasus Kontroll Sikkerhetssjef Varner Gruppen Opplæring Securitas Politiet Beredskapstropp

Detaljer

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet

Erfaringer og kunnskap. Snorre Nordstrand og Edle Utaaker. Arbeidstilsynet Erfaringer og kunnskap Snorre Nordstrand og Edle Utaaker Mål for revisjonene i sykehusene Styrket partssamarbeid i sykehusene Styrket systematisk og forebyggende HMS-arbeid i sykehusene Økt forståelse

Detaljer

Sikkerhetslov og kommuner

Sikkerhetslov og kommuner Sikkerhetslov og kommuner Krav, problem og mulige løsninger Odd Morten Taagvold 12. Juni 2013 Innhold 1. Trusselbilde sett fra nasjonale myndigheter 2. Hva er «Lov om forebyggende sikkerhet» (sikkerhetsloven)?

Detaljer

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER

RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER RISIKOANALYSE- METODER FOR TILSIKTEDE HANDLINGER Oblt. Leif D. Riis Avdelingssjef, Analyse og sikring Maren Maal Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt NKSB-konferansen, 12-13. oktober 2016 Innhold Bakgrunnen

Detaljer

VEILEDER I TERRORSIKRING

VEILEDER I TERRORSIKRING VEILEDER I TERRORSIKRING Beredskapskonferansen: "Urban terrorisme og hverdagssikkerhet" Vitenfabrikken i Sandnes, 2. november 2016 En veiledning: sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger (2010)

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Sårbart eller robust? Sårbart: Flere funksjoner satt ut av spill Hele virksomheten truet Kostnad på 26. mill Ca. 6.000 m2 ble flomskadet Flere måneder før alle lokaler

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

Byrådssak 1191 /15. Klassifisering av informasjonssystemer i Bergen kommune ESARK

Byrådssak 1191 /15. Klassifisering av informasjonssystemer i Bergen kommune ESARK Byrådssak 1191 /15 Klassifisering av informasjonssystemer i Bergen kommune LIBR ESARK-1727-201512221-1 Hva saken gjelder: Byråden for finans, eiendom og eierskap legger i denne saken frem en rapport som

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

3.1 Prosedyremal. Omfang

3.1 Prosedyremal. Omfang 3.1 Prosedyremal Formål Hensikten med denne planen er å planlegge hvordan Midt-Telemarkkommunene skal forebygge og håndtere uønskede hendelser, samt å beskytte kritiske tjenester og systemer mot negative

Detaljer

Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse. Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV

Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse. Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV Beredskapsarbeid i sykehus Organisering og ledelse Else-Marie Ringvold, Beredskapssjef, SiV Sykehuset i Vestfold Organisering av spesialisthelsetjenesten Begrepet sykehusberedskap i utvikling Organisering

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge

Risiko- og sårbarhetsanalyser. Med særlig fokus på barn og unge Risiko- og sårbarhetsanalyser Med særlig fokus på barn og unge Risiko- og sårbarhetsanalyser Systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet Forebyggende tiltak for å begrense risiko og sårbarhet Tiltak

Detaljer

Tema for tilsyn 2011

Tema for tilsyn 2011 Funn på tilsyn 2011 11. januar 2012 Johannes Sjo Steinsvåg Seksjon for beredskap Tema for tilsyn 2011 Standard tilsyn: Drift og ggjenoppretting gunder ekstraordinære forhold Risiko- og sårbarhetsanalyser

Detaljer

DET DIGITALE TRUSSEL- OG RISIKOBILDET

DET DIGITALE TRUSSEL- OG RISIKOBILDET DET DIGITALE TRUSSEL- OG RISIKOBILDET SIKKERHETSKONFERANSEN DIGIN Kristiansand, 22. september 2015 Roar Thon Fagdirektør sikkerhetskultur Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 Illustrasjon: colourbox.com Trussel-

Detaljer

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring

Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering

Detaljer

Tiltak ved Pågående livstruende vold - skole

Tiltak ved Pågående livstruende vold - skole Tiltak ved Pågående livstruende vold - skole Utarbeidet: 28.3.2016 Godkjent av: Revidert: 30.3.2016 Saksbehandler: Forebyggende arbeid Bli kjent med skolens tekniske løsninger/bygninger/område Varslingsmuligheter

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste

åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste åpen trusselvurdering 2014 politiets sikkerhetstjeneste INNLEDNING Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder. Vurderingen

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 54-2016 Samlet risikovurdering for pasientreiseområdet 2016 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Kjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015

Kjetil Tveitan. Underdirektør, Folkehelseavdelingen. Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand 1. september 2015 Anbefalinger til landets vannverk om sikkerhets- og beredskapstiltak etter objektsikkerhetsforskriften og drikkevannsforskriften. Veien videre for drikkevannsforskriften. Kjetil Tveitan Underdirektør,

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal FFI-forum 16. juni 2015 Oppdrag Vurdere to tilnærminger til risikovurdering som FB bruker Gi en oversikt

Detaljer

SIKKERHETSINFORMASJON Bergen Havn

SIKKERHETSINFORMASJON Bergen Havn SIKKERHETSINFORMASJON Bergen Havn ( International Ship and Port Facility Security Code ) Vårt mål er at Bergen Havn skal være Norges sikreste havn Det betinger: Security tiltak (forebyggende) Security

Detaljer

Strategi for Informasjonssikkerhet

Strategi for Informasjonssikkerhet Strategi for Informasjonssikkerhet Vedtatt 2015 Informasjonssikkerhet og personvern en naturlig del av Bergen kommune Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 Visjon 3 Innledning 4 Begreper 5 Nasjonalt

Detaljer

BEBY /15 1. RISIKOANALYSE. Bergen bystyre. Sikkerhet ved møteavvikling i Det gamle Rådhus ESARK-0221-201124881-86. Hva saken gjelder:

BEBY /15 1. RISIKOANALYSE. Bergen bystyre. Sikkerhet ved møteavvikling i Det gamle Rådhus ESARK-0221-201124881-86. Hva saken gjelder: BEBY /15 Bergen bystyre Sikkerhet ved møteavvikling i Det gamle Rådhus MAHO ESARK-0221-201124881-86 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget behandlet i møte 14. april 2015 saken «Sikkerhet ved avvikling

Detaljer

SIKRING i et helhetsperspektiv

SIKRING i et helhetsperspektiv SIKRING i et helhetsperspektiv Semac er eid av Nokas Group. Nokas er Nordens ledende sikkerhetskonsern med virksomhet i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet leverer sikkerhetsløsninger til over 150.000

Detaljer

Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger

Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger 1 Sikkerhetstenking i vannbransjen noen innledende bemerkninger Ø Vann i springen en selvfølge! Ø Hovedplaner for vannforsyning med hovedmål SIKKER VANNFORSYNING Ø Stor fokus de senere år både knyttet

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

FYSISK SIKRING HVA ER DET?

FYSISK SIKRING HVA ER DET? FYSISK SIKRING HVA ER DET? NSM Sikkerhetskonferansen 2017, Oslo Sjefingeniør Rolf Jullum SLIDE 1 HVILKEN SITUASJON BEFINNER DU OG DIN VIRKSOMHET SEG I? For å bestemme riktig beskyttelse og sikringstiltak,

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer