HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET"

Transkript

1 HØSTENS VALG OG DET NORSKE DEMOKRATIET I historisk lys Ved Trond Nordby Første punkt i hoveddisposisjon: (I) DET POLITISKE SYSTEM

2 (1)TRENGER VI EN GRUNNLOV? - Ordet «konstitusjon» (i) Vid definisjon: Konstitusjon=statsforfatning (ii) Snevrere definert: Konstitusjon=grunnlov -Det er viktig å ha en grunnlov som er tyngre å forandre enn for eksempel vanlige lover slik at den unndras kortsiktig, taktisk spill. - Innholdet i Grunnloven: (i) Fastsetter i hovedtrekk statsinstitusjonene, avgrenser myndighetsområdene og forholdet mellom dem. (ii) Definerer visse menneskerettigheter. (iii) Gir endringsregler for Grunnloven (forsinkende prosedyre og kvalifisert flertall). (iv) Uttrykker nasjonale og kristne symbolverdier.

3 Andre viktig innslag i statsforfatningen (i) Stortingets forreretningsorden (reglement som hvert storting vedtar). (ii) Konstitusjonell sedvanerett (innslag av en uskreven forfatning). Tre kriterier: (a) Fast praksis, (b) som har vært utøvd i lang tid, (c) og som inngår i den alminnelige rettsoppfatning. Spørsmålet er Hvor fast, hvor lenge, akseptert av hvem? [(d) Også et fjerde kriterium er brukt: ordningens godhet.] Parlamentarismen var lenge (helt til 2007) konstitusjonell sedvanerett.

4 (2) 1814-GRUNNLOVENS IDÉGRUNNLAG - Halvt eneveldig tilpasset en til dels autonom kongemakt. Arveprinsen (til Danmarks trone) lot seg velge til Norges konge. Han levde i det gamle eneveldets forestillingsverden. - Samtidig preget av tidens liberale tanker, spesielt av tallsfilosofene Rousseau og Montesquieu. Rousseau og folkesuvereniteten Montesquieu og prinsippene om maktfordeling og maktbalanse

5 (3) GRUNNLOVEN OM STORTINGET-UTØVENDE MYNDIGHET - Kompetansegrensene mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet ble trukket skarpt, samtidig som hver av de tre statsmaktene fikk midler til å kontrollere og binde hverandre. - Det tilkom Stortinget å bevilge penger til statens utgifter og fastlegge skatter, toller og avgifter. Slik læren om maktbalansen tilsa, fikk Stortinget myndighet til å kontrollere det regjeringen gjorde som utøvende organ ved å gå gjennom statens regnskaper, statsrådsprotokoller og inngåtte traktater. - Begrenset kontroll så lenge Stortinget kom sammen bare hvert tredje år. - Kongens hadde rett til, etter egne vurderinger, til å nedlegge veto overfor vanlige lover. - Grunnlovsvetoet var uavklart (ingen ting stod i Grunnloven).

6 (4) OVERGANGEN TIL PARLAMENTARISME - Hva er parlamentarisme? 1. Parlamentsflertallet er avgjørende hva slags regjering landet skal ha. Norge og Danmark praktiserer negativ parlamentarisme, i motsetning til positiv parlamentarisme (bla. Sverige og Finland der parlamentet voterer over regjeringsdannelsen). 2. Regjeringen og dens medlemmer har et uavkortet ansvar for myndighetsutøvelsen. Monarken sitter med vesentlig symbolske funksjoner (i hvert fall i Norge siden 1905). 3. Respekten for mistillitsvotumet, regnet som den "definitoriske" dimensjon, er ivaretatt. I Danmark og Norge får det partiet/de partiene danne regjering som minst sannsynlig blir møtt av et mistillitsvotum i parlamentet. 4. Regjeringen fungerer som et kollegium (gjelder Norge fra 1884). 5. Som sagt hadde Norge lenge innslag av en uskreven konstitusjon.

7 Et overblikk I førparlamentarisk tid var Stortinget uten innflytelse over hvem som satt i Regjeringen («Kongens Råd»), og statsrådene kunne verken møte i Stortinget for å ta del i debattene der eller for å svare på spørsmål fra representantene (begrenset mulighetene til å drive effektiv kontroll). Skiftet av styreform kom ikke som følge av et enkeltvedtak, og skiftet ble ikke gjennomført i 1884, slik den gjengse oppfatningen lenge har vært. Overgangen fra konstitusjonelt monarki til parlamentarisme strakk seg over flere tiår uten at det lå noen samlet plan til grunn. Skiftet ble gjennomført rett etter unionsoppløsningen i 1905 og i tilknytning til kongeskiftet. Mistillitsvotumet er benyttet kun tre ganger (1928, 1933 og 1963). I én forstand ble sluttstrek satt i 2007, uten at det som i sammenliknede perspektiv kan kalles «normalformen» (vurdert mot andre starer med parlamentarisme), er etablert. Norge mangler særlig innsettingsvedtak («investitur») og oppløsningsrett.

8 Utgangspunktet i 1814-Grunnloven En ytterligere demokratisering lå som en iboende mulighet i grunnloven. Framfor alt var reglene for stemmerett og valgbarhet, sammenlignet med samtidige konstitusjoner, svært liberale. Presset nedenfra økte etter hvert som underklassene («allmuen») tok rettighetene i bruk. Den bondeopposisjonen som markerte seg på 1830-tallet, var mest opptatt av å begrense statlig virksomhet og overføre myndighet til et kommunalt nivå. Formannskapslovene av 1837 var viktige som forutsetning for mobiliseringen. Under fanen «Folkestyre» økte presset sterkt rundt Stortinget ble gjort til sentrum for periferiens opprør.

9 1884 tillagt for stor vekt Før1884 gikk de færreste inn for fullt utviklet parlamentarisme. Heller ikke Johan Sverdrup gjorde det. De som gikk inn for parlamentarisme, så for seg en flertallsparlamentarisme. Derfor oppstod det usikkerhet da topartisystemet gikk i oppløsning. I 1872 sa Sverdrup: «[...] i det øieblik, at al magt og kraft samles her i denne sal til afgiørelse af samfundets høieste og vigtigste anliggende, gaar der en stor vækkelse ud over landet [...]» Han hevdet at reformen ville gjøre hele folket «medinteresseret, medhandlende og medansvarligt», og presiserte at «der kan ikke længer regjeres uden Storthinget, der maa regjeres med Storthinget...» Han snakket også om «Ministeransvarlighed», og understreket hvor lite hensiktsmessig det er «at kritisere Statsraaderne, naar ikke Vedkommende er tilstede og kan forsvare sig». Sverdrup resonnerte på liknede måte i 1880 og i 1884.

10 Siste fase Konsulatsaken ble et nasjonalt symbol og en brekkstang i kampen for større autonomi i utenrikspolitikken. Unionskongen Oscar II avviste «den moderne avgud som heter parlamentarismen» og han nektet å hylle «valgurnens majestet». Straks han nedla veto mot norsk konsulatvesen, ble oppmerksomheten vendt mot den konstitusjonelle siden av saken. Ingen benektet Kongens formelle veto i ordinære lovsaker, derimot hadde striden stått om hvor den reelle myndigheten og ansvaret for sanksjonsnektelsen lå hos unionskongen eller den norske Regjeringen. I tilknytning til konsulatsaken utviklet Venstre en ny «kontrasignaturlære» (læren om medunderskriften i statsrådsmøter). Representanter fra Høyre hevdet lenge at denne medunderskriften var en formalitet som bekreftet at dokumentet samsvarte med Kongens beslutning. Juristen Frede Castberg står bak følgende treffende formulering (1963):»Det parlamentariske regime [...] forutsetter også at kongens makt utøves i harmoni med hans rådgivere. Med andre ord: Kongen må utøve sin myndighet i overensstemmelse med sin parlamentariske regjering.»

11 De lange linjer Johan Sverdrups regjeringsdannelse var en konsekvens av den langvarige konflikten mellom opposisjonen og den konservative embetsmannsregjeringen, av riksrettsstriden og dannelsen av de første partiene, Høyre og Venstre. De færreste politikere på den tiden ville ha parlamentarisme, heller ikke Johan Sverdrup gjorde; De som talte for parlamentarismen, forutsatte to partier som i Storbritannia, der to store partier dominerte, og da Venstre ble splittet i 1888, stod tilhengerne rådville. I årene fram mot 1905 fortsatte Kongen å blande seg inn i regjeringsdannelsen. Men siden da har han fungert mest som en gammeldags telefonsentral. 20. Februar 2007 ble parlamentarismens grunnprinsipp respekten for mistillitsvotumet brakt inn i Grunnlovens 15.

12 Fravær av innsettingsvedtak I 1908 gav Gunnar Knudsen en pragmatisk begrunnelse for hvorfor han ikke, i samsvar med praksis i de fleste parlamentariske stater, bad om et positivt støttevedtak til sin egen regjering (dvs. «innsettingsvedtak»): «Det er en selvfølge, forekommer det mig, at naar man har en saadan situation, saa maa man i al rimeligheds navn underkaste de hidtilværende parlamenterariske læresetninger en revision.» I ettertid er det blitt praksis at nytiltrådte statsministre gjør som Gunnar Knudsen. De tiltrer etter en vurdering av styrkeforholdene i Stortinget, og blir sittende til regjeringen enten taper i valg, får et mistillitsvotum mot seg eller av må søke avskjed av andre grunner («negativ parlamentarisme»).

13 Fravær av oppløsningsrett Blant Vestens parlamentarisk styrte land er Norge alene om å mangle oppløsningsrett (i en eller annen form) med nyvalg. Myndigheten til å skrive ut nyvalg kan være lagt til statsoverhodet (Portugal og Tyskland), eventuelt til statsministeren eller til regjeringen (Danmark, Storbritannia og Sverige). Parlamentet har adgang til å oppløse seg selv (Israel og Østerrike). Knyttet til bestemte situasjoner som etter mistillitsvotum (Belgia og Tyskland) eller ved grunnlovsendringer (Belgia, Danmark og Nederland). Det nye parlamentet er enten valgt for resten av en ordinær valgperiode (Sverige)[kalt «faste valgperioder»]) eller for en ny valgperiode (Danmark) [kalt «flytende valgperioder»]).

14 Sentrale begreper Mistillitsvotum, negativt flertall og kabinettsspørsmål Antall mandater (faste plasser) i Stortinget har variert over tid. Siden 1921 har Norge praktisert forholdstallsvalg. I dag St. Laguës modifiserte metode, som betyr at hver av listenes stemmetall divideres med 1, osv. For tiden velges 169 representanter fra de i alt 19 fylkene. Av disse blir 150 valgt som såkalte distriktsrepresentanter, 19 som utjevningsrepresentanter. Det skal velges en utjevningsrepresentant fra hvert valgdistrikt. Sperregrense (gjelder for tildeling av utjevningsmandat). Flerpartisystem (i Skandinavia til forskjell fra topartisystem) Ettpartiregjeringer med flertall, ettpartiregjeringer i mindretall. Flertallskoalisjoner, mindretallskoalisjoner

15 (II) HVA SKJER NÅ? (forts. hoveddisposisjon) (1) DET NYVALGTE STORTINGET - Konstitueringen og Stortingets åpning som etter Grunnloven faller på første hverdag ( Første Søgnedag ) i oktober - Under åpningen holder Kongen en trontalen (2) REGJERINGSDANNELSEN - Det partiet/de partiene danner regjering som det er minst sannsynlig Stortinget umiddelbart feller ved et mistillitsvotum. - Avtroppende statsminister har en nøkkelrolle - Ordningen åpner for taktiske manøvrer

8 Det politiske systemet i Norge

8 Det politiske systemet i Norge 8 Det politiske systemet i Norge Maktfordeling I Norge har vi en tredeling av makten: - Stortinget er den lovgivende makten. - Regjeringen er den utøvende makten. - Domstolene er den dømmende makten. Politiske

Detaljer

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch

Norsk parlamentarisme under flertalls- og mindretallsregjeringer: Et komparativt perspektiv. Temaer. Bjørn Erik Rasch Norsk parlamentarisme under flertalls- og : Et komparativt perspektiv Bjørn Erik Rasch Temaer - Er den norske formen for parlamentarisme særegen? - Hva er grunnene til mindretallsparlamentarisme? - Hva

Detaljer

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag

Innhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag 622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT?

POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT? POSITIV PARLAMENTARISME OG OPPLØSNINGSRETT? Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 678 Leveringsfrist: 25. november 2011 kl. 12.00 Til sammen: 15 660 ord 20.11.2011 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Maktfordeling og folkesuverenitet

Maktfordeling og folkesuverenitet Maktfordeling og folkesuverenitet En studie av debatten om oppløsningsrett på 2000-tallet Siri Eilen Gyland Mikalsen Masteroppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Vår

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre.

Stortinget, Regjeringen og domstolene skulle styre uavhengige av hverandre. Grunnloven 1814 I 150 år før 1814 regjerte danskekongen eneveldig i Norge. All makt lå hos kongen. I 1814 ble nordmenn enige om at makten måtte deles, og man kom frem til en tredeling av makten inspirert

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett)

Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Gjennomgang av fakultetsoppgave i konstitusjonell rett (statsforfatningsrett) Høsten 2010 Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. innledning 1.1. oppgaven gir frihet til å disponere forskjellig 1.2. oppgaven gir

Detaljer

Oppløsningsrett og investitur

Oppløsningsrett og investitur Oppløsningsrett og investitur En analyse av Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Ola Granholt Masteroppgave Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 1. juni 2007 2 3 FORORD Arbeidet med å komme i mål

Detaljer

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Trykte vedlegg: - Brev fra fylkesordfører til fylkesrådet av med forespørsel om utredning. Hamar, Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Saknr. 10/4996-2 Ark.nr. 025 Saksbehandler: Birgit Aasgaard Jenssen POLITISK STYRINGSFORM I HEDMARK FYLKESKOMMUNE MULIG ENDRING AV MODELL Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Infrastruktur og kommunikasjon

Detaljer

Lettlest om folkestyret i Norge

Lettlest om folkestyret i Norge Lettlest om folkestyret i Norge Innhold Demokrati... 3 Folkestyre... 3 Demokratiske tradisjoner... 3 Deltakelse i demokratiet... 4 Valget... 5 Stortingsvalget... 5 Valgdistrikter... 5 Partiene... 5 Stortinget...

Detaljer

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.

De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget. Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet

Detaljer

8 Det politiske systemet i Noreg

8 Det politiske systemet i Noreg 8 Det politiske systemet i Noreg Maktfordeling I Noreg har vi ei tredeling av makta: - Stortinget er den lovgivande makta. - Regjeringa er den utøvande makta. - Domstolane er den dømmande makta. Politiske

Detaljer

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814

Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Norge: Historien om et lykkelig land og folk? En gjennomgang av Norges historie med vekt på tiden etter 1814 Hva er viktig når vi skal presentere et lands historie? I skolebøker kan vi ofte finne «Spøk-modellen»:

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI2001

Demokratispørsmål i DRI2001 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014

FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE. Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRETS UTVIKLING I NORGE Norskkonferansen VOX 19. Mai 2014 FOLKESTYRE Presentasjon Side 2 FOLKESTYRETS FORUTSETNINGER Stemmerett ved valg Styrkeforholdet mellom statsmaktene Ytringsfrihet og organisasjonsfrihet

Detaljer

Översikter och meddelanden

Översikter och meddelanden Översikter och meddelanden Bør parlamentariske regjeringer ha ubegrenset oppløsningsrett? 1. Innledning I Norge finnes det ingen mulighet til å oppløse parlamentet og arrangere nyvalg, og landet skiller

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:2 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:2 ( ) Innst. S. nr. 191 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra

Detaljer

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn

Grunnlovsforslag 18. ( ) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal. Dokument 12:18 ( ) Bakgrunn Grunnlovsforslag 18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal Dokument 12:18 (20112012) Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Saksfremlegg Saksnr.: 10/3471-1 Arkiv: 030 Sakbeh.: Kari Jørgensen Sakstittel: GRUNNTREKK I EN FORMANNSKAPSMODELL OG EN PARLAMENTARISK STYRINGSMODELL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017 Personell kompetanse : Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Delegasjon Læringskrav: Studenten

Detaljer

Översikter och meddelanden

Översikter och meddelanden Översikter och meddelanden Bør parlamentariske regjeringer ha ubegrenset oppløsningsrett? 1. Innledning I Norge finnes det ingen mulighet til å oppløse parlamentet og arrangere nyvalg, og landet skiller

Detaljer

Dokument nr. 12:10. ( ) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl

Dokument nr. 12:10. ( ) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl Dokument nr. 12:10 (2003-2004) Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl Grunnlovsforslag fra Inge Lønning, Jan Tore Sanner, Martin Engeset og André Dahl om endringer

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 102 ( ) og Ot.prp. nr. 45 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 102 ( ) og Ot.prp. nr. 45 ( ) Besl. O. nr. 101 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 102 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

9 Forslag fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer av Grunnloven 54, 68, 71 og 112. (Oppløsningsrett)

9 Forslag fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer av Grunnloven 54, 68, 71 og 112. (Oppløsningsrett) 28 Dokument nr. 12 9 Forslag fra Per-Kristian Foss og Inge Lønning om endringer av Grunnloven 54, 68, 71 og 112. (Oppløsningsrett) Til Stortinget Vi tillater oss hermed å fremsette og begrunne et grunnlovsforslag

Detaljer

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...

Kapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid... 490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................

Detaljer

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT

STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: LOVGIVENDE OG UTØVENDE MAKT BRUK GRUNNLOVSTEKSTEN AKTIVT EMNEOVERSIKT DAG 1 (ca.) Introduksjon

Detaljer

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Til læreren TIL LÆREREN Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Hvor mye bestemmer egentlig kongen? Hvorfor kan vi velge

Detaljer

19.03.93 GG. Protokoll 2/93

19.03.93 GG. Protokoll 2/93 Protokoll 2/93 19.03.93 GG Beslutning truffet av Bedriftsdemokratinemndas arbeidsutvalg, bestående av Bjørn Haug, Gunnar J. Hansen og Arnhild D. Gjønnes, 19. mars 1993. Sak 5/87 Orkla AS Nemnda fattet

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI3010

Demokratispørsmål i DRI3010 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI3010, 26. august 2009 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI3010 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta

Detaljer

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Til læreren TIL LÆREREN Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Hvor mye bestemmer egentlig kongen? Hvorfor kan vi velge

Detaljer

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner.

Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Til læreren TIL LÆREREN Høsten 2017 er det Stortingsvalg i Norge. Det er en fin anledning til å arbeide med og snakke om samfunnsfaglige emner. Hvor mye bestemmer egentlig kongen? Hvorfor kan vi velge

Detaljer

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.

Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende. EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014

Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

Makt og styring i ulike stater

Makt og styring i ulike stater Kapittel 12 Makt og styring i ulike stater «Demokrati oppstår når en tilstreber frihet og likhet for alle borgere,» sa den greske filosofen Aristoteles på 300-tallet f.kr. Han er kjent som den første som

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/321-2 Arkiv: 000 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: 06.03.2014 Grunnlovsfesting av det lokale selvstyret - Henstilling til Stortinget Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Reglement vedr byrådsdannelser - søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om å ta i bruk den praksis Oslo kommune har utviklet på dette området

Reglement vedr byrådsdannelser - søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om å ta i bruk den praksis Oslo kommune har utviklet på dette området Dato: 29. april 2010 Byrådssak 269/10 Byrådet Reglement vedr byrådsdannelser - søknad til Kommunal- og regionaldepartementet om å ta i bruk den praksis Oslo kommune har utviklet på dette området BJOL SARK-022-200701143-16

Detaljer

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet

Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Forvaltningsrett JUS 2211 Delegasjon, organisasjons- og instruksjonsmyndighet Inger-Johanne Sand, IOR Høsten 2017 O Personell kompetanse : Grunnloven, lover, forskrifter, Delegasjon Organisasjonsmyndighet

Detaljer

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015

Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,

Detaljer

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen»

«Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» «Rådmannsmodellen roller, ansvar og samarbeid i kommunen» Plankonferansen Bodø Hilde Bjørnå, prof. Vår lokale styreform sett utenfra Ser man internasjonalt på vår struktur så er vi og Finland klassifisert

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

Grunnlovsforslag nr. 14

Grunnlovsforslag nr. 14 Grunnlovsforslag nr. 14 (2007 2008) Grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen, Øystein Djupedal, Hill-Marta Solberg, Olav Akselsen, Berit Brørby, Lodve Solholm, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad Dokument nr.

Detaljer

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan

Demokrati og lokalvalg. Jon Helge Lesjø Samplan Demokrati og lokalvalg Jon Helge Lesjø Samplan 17.09.2015 Demokratiteori Folkestyre som representativt demokrati eller konkurransedemokrati valgdemokratiet Deltakerdemokrati Dialogdemokrati Den parlamentariske

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange

Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering. Carl I. Hagen og Jan Glendrange Hvordan få gjennomslag for BILs mål? - Situasjonen etter valget - Påvirkningsarbeid mot en flertallsregjering Carl I. Hagen og Jan Glendrange Situasjonen etter valget - tydelig polarisering av norsk politikk

Detaljer

KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK

KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK KM 16/00 Endringer i regler om nominasjon og utnevning av biskop - VEDTAK Kirkerådet har i brev av 29.08.00 fått oversendt justert utkast til regelverk om nominasjon m.v. ved utnevning av biskop for Kirkemøtebehandling.

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier

Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier 1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret

Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN

GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN GULATING LAGMANNSRETT Adresse Bergen Tinghus Tårnplass 2 Postboks 7414 5020 BERGEN Statsministerens kontor Postboks 8001 Dep 0030 Oslo Deres referanse: 2003/01022/MS/aa Dato: 02.06.2004 Makt- og demokratiutredningen

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Makt- og demokratiutredningen

Makt- og demokratiutredningen Hadi Lile Makt- og demokratiutredningen NOU 2003: 19 Bok: «Makten og demokratiet: en sluttbok fra Makt- og demokratiutredningen» av Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad og Per Selle (kapittel 7) www.sv.uio.no/mutr/

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo. Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke

,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo. Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke ,,... Kirke- og kulturdepartementet Postboks 8030 dep 0030 Oslo Vedr. høringsuttalelse om forholdet mellom Stat og Kirke På vegne av menighetsrådet i Skoklefall menighet, Borg bispedømme, oversendes vedlagte

Detaljer

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene

Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fylker og kommuner - de regionale og lokale styringsnivåene Fagstoff JAN-ARVE OVERLAND, RAGNHILD TØNNESSEN Vi bor alle i en kommune, og vi er daglig avhengige av de tjenestene som kommunen gir oss på nær

Detaljer

Arbeidsgruppen ønsker at spørsmålet om byrådsdannelse /valg av byråd behandles og debatteres som egen sak i bystyret den 25. september.

Arbeidsgruppen ønsker at spørsmålet om byrådsdannelse /valg av byråd behandles og debatteres som egen sak i bystyret den 25. september. Byrådssak 203/13 Prinsipper for dannelse/valg av byråd i Bergen BJOL ESARK-022-200701143-32 Hva saken gjelder: Byrådet avga mars 2013 innstilling til bystyret vedr nytt reglement for byrådet. Den videre

Detaljer

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT

VEDTEKTER og VALGREGLEMENT VEDTEKTER og VALGREGLEMENT FOR NORSK HOTELLHØGSKOLES UNION VED NORSK HOTELLHØGSKOLE Vedtatt av Norsk Hotellhøgskoles Union Innhold Kapittel 1 Formål 1.1. Norsk Hotellhøgskoles Union 1.2. Norsk Hotellhøgskoles

Detaljer

Parlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv

Parlamentarisme. Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 08.06.2017 Parlamentarisme Styringsordning i Oslo kommune i et rettslig perspektiv 1. Parlamentarisme i kommunal sammenheng -Hva det er, hvorfor, utviklingen 2. Parlamentarisme i Oslo kommune -Organisasjonskart

Detaljer

Konsekvenser av en mulig sammenslåing av Agder-fylkene.

Konsekvenser av en mulig sammenslåing av Agder-fylkene. Statsråden Aust-Agder fylkeskommune Serviceboks 606 Ragnvald Blakstads v. 1 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 09/309-14 SOP 19.02.2010 Konsekvenser av en mulig sammenslåing av Agder-fylkene. Jeg viser

Detaljer

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen Fagseminar plan- og byggesak 6. og 7. november 2007 Seniorrådgiver Christian Piene Gundersen Hva gjør Sivilombudsmannen? Rettslig kontroll med

Detaljer

Motstandsfolket. Del 3 Svak styring, sterk motstand

Motstandsfolket. Del 3 Svak styring, sterk motstand 15. april 2007 Motstandsfolket Del 3 Svak styring, sterk motstand For å forstå den fulle virkningen som politiseringen av samfunnet har hatt for svekkelsen av statens institusjoner, må vi se den i sammenheng

Detaljer

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017

Dosent Ingun Sletnes. Organiseringen av staten 14. februar 2017 Dosent Ingun Sletnes Organiseringen av staten 14. februar 2017 Utgangspunkter Utgangspunktet konstitusjonelt er at Kongen, dvs. regjeringen, leder statsforvaltningen, jf. Grl 3 og Grl. 27 flg. Stortingets

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget.

Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget. KM 8.1.4/09 BM 35/09 Presesfunksjonen Det vises til tidligere behandling av saken i Bispemøtet (sak BM 18/05, 28/07, 18/08, 29/08 og 3/09) og arbeidsutvalget. Som det fremgår av brevet fra Kirkedepartementet

Detaljer

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis

Detaljer

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett

Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Fakultetsoppgave praktikum i statsforfatningsrett Innlevering og gjennomgang: Se semestersiden Våren og sommeren 2006 arrangerte norske og svenske nynazister felles demonstrasjoner i flere byer i Sverige.

Detaljer

Vedlagt oversendes spørreskjema i utfylt stand, samt to vedlegg som inneholder flertalls- og mindretallskommentarer til spørsmålene.

Vedlagt oversendes spørreskjema i utfylt stand, samt to vedlegg som inneholder flertalls- og mindretallskommentarer til spørsmålene. DEN NORSKE KIØ iiibjugn prestegjeld _BoO Kultur - og kirkedepartementet, Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato : 29.11.06 Vår ref. Me 008/131.06 HØRINGSUTTALELSE NOU 2006: 2 Staten og Den norske

Detaljer

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak.

De ulike punktene eller paragrafene ble det på demokratisk vis stemt over. Noen av punktene alle enige i, mens andre er det et flertall bak. Om oss selv og arbeidet med Klassens grunnlov: Vi som med dette leverer forslag til Klasens grunnlov er 23 elever i gruppe 1 på 9.trinn ved Frosta Skole i Nord-Trøndelag. Som en del av fagene samfunnsfag

Detaljer

Demokratispørsmål i DRI3010. Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati. Hovedpunkter av rettslig regulering.

Demokratispørsmål i DRI3010. Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati. Hovedpunkter av rettslig regulering. Demokratispørsmål i DRI3010 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI3010, 1. september 2010 Herbjørn Andresen, Afin Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver

Detaljer

REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/ og vedtatt i kommunestyret 26/ )

REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/ og vedtatt i kommunestyret 26/ ) REGLEMENT FOR BARN OG UNGES KOMMUNESTYRE I NES KOMMUNE (Revidert av BUK 05/09 2017 og vedtatt i kommunestyret 26/09 2017) 1. Formål Gjennom barn og unges kommunestyre (BUK) skal barn og ungdom i Nes: 1.

Detaljer

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned

Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to

Detaljer

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). /d: LOV- 1992-09-25-107 :d/ Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Page i of 5 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11. Kommunalt og fylkeskonimunalt foretak. Overskriften

Detaljer

Franck Orban, forskningsgruppe AreaS. Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen.

Franck Orban, forskningsgruppe AreaS. Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Franck Orban, forskningsgruppe AreaS 2017 vs. 1958 1. Brytningstid med tanke på økonomi og teknologi I 1958: overgang fra jordbrukssamfunn til industrialisert økonomi, forbrukersamfunn, individualisme

Detaljer

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll

Innholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva

Detaljer

Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen Kontroll og tilsyn - noen plass i demokratiet? Av stortingsrepresentant Anders Anundsen, leder Kontroll- og konstitusjonskomiteen Politikkens utgangspunkt - for en enkel sjel fra Stavern Engasjert i politikk

Detaljer

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål

Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål Høring endring av politiloven 19 annet ledd - forslag om utnevning av visepolitimestere på åremål 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endring i lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Folkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling

Folkevalgtopplæringen 19. januar Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Folkevalgtopplæringen 19. januar 2017 Bjørn Ølberg Seniorrådgiver Byrådsleders avdeling Hva er delegasjon? Delegasjon representerer en effektiv måte å styre på. Ledelsen kan ikke løse alle oppgaver selv.

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:7 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:7 ( ) Innst. S. nr. 209 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:7 (1999-2000) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra Gunnar Skaug,

Detaljer

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:14 ( )

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:14 ( ) Innst. S. nr. 100 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:14 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING SAK 11/15 VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal tok i 1992/1993 initiativ til eit prosjekt for å utgreie event. eit meir forpliktande interkommunalt samarbeid. Prosjektet

Detaljer

A. Medlemmer: Medlemskap i faggruppen er åpent for medlemmer i NSF som imøtekommer de krav til medlemskap som faggruppa for øvrig fastsetter.

A. Medlemmer: Medlemskap i faggruppen er åpent for medlemmer i NSF som imøtekommer de krav til medlemskap som faggruppa for øvrig fastsetter. Vedtekter for NSFs faggruppen for sykepleiere innen psykisk helse og rus Vedtatt på GF 8. mai 2012 (Etter NSFs mal vedtatt på Landsmøte 2011) 1 Navn Faggruppen for sykepleiere innen psykisk helse og rus,

Detaljer