Den norske modellen rigget for fremtiden?

Transkript

1 Den norske modellen rigget for fremtiden? Kristin Clemet Ringerike,

2 Hva har skjedd de siste 25 år? Internett Mobiltelefoner Sovjetunionen borte Kina, India, Brasil Råvareprisfall og -vekst Fra 12 til 27 land i EU Farget president i USA TV2 Homofile får gifte seg Fødselspermisjoner Norge ble flerkulturelt Terror på norsk jord Kunnskapstjenester

3 De store utfordringene nå Megatrenden: Maktforskyvning fra vest til øst Verdensøkonomien i endring Befolkningsvekst Klimaforandringer Økt migrasjon Sterk teknologisk utvikling Tjenesteøkonomi og kunnskapssamfunn Voksende middelklasse

4 Velstanden brer seg: 2000 Fremvoksende økonomier anno

5 Velstanden brer seg mer: 2010 Fremvoksende økonomier anno 2010

6

7 Tro på fremtiden Men fremtidstroen flytter seg fra vest til øst / sør

8 Europeisk krise vs. nordisk suksess

9 Den nordiske modellen - Liberale, sterke demokratier - Konsensusdrevne politiske institusjoner - Svært åpne markedsøkonomier - Velferdsstater - Stor offentlig sektor - Universelle ytelser - Skattefinansiering - Koordinerte forhandlinger - Åpen for endringer - Gradvis mindre distinkt

10 Den nordiske suksessen: Høy vekst, sjenerøs velferdsstat. Hvorfor? Små lønnsforskjeller? Produktivitetsfremmende velferdsstat? Arbeidslinjen? Gunstig skattesystem? Høy tillit? Omstillingsdyktig? Trepartssamarbeidet? Velfungerende kapitalisme?

11 Kapitalistiske velferdsstater Norge Sverige Danmark Finland Economic Freedom of the World Index of Economic Freedom International Property Rights Index Global Competitiveness Report Newsweek Economic Dynamism Trade and Development Index KOF Index of Globalization

12 Det har ikke alltid gått bra: Krise på slutten av 70-tallet Planøkonomien spilte fallitt Etter krigen: Fullmaktslover Kleppepakker og Motkonjunkturpolitikk Stagflasjon For høye skatter Stivbente reguleringer Industridød og økt gjeld

13 Frihetsrevolusjon på 80-tallet Mediemarkedet Lukkeloven Etableringsloven Kredittmarkedet Moderniseringsprogram for offentlig sektor Skattelettelser Boligmarkedet

14 Igjen tid for forandring? Ingen krise på kort sikt i Norge Ingen kriseforståelse i Norge Annerledeslandet: Høye eksportinntekter, lave importpriser, lav prisvekst, lave renter, høy lønnsvekst, økt privat forbruk, lav arbeidsledighet, stor arbeidsinnvandring, pensjonsfond men: Todelt økonomi, svekket konkurranseevne og svekket produktivitet Liten ideologisk debatt om velferdsstaten Men bedre å være føre var?

15 Norge forandrer seg Mot 2030: Hva kan vi vente oss? 2028: 6 mill innbyggere: Voksesmerter? Sterk vekst i byene, særlig Oslo: Press på infrastruktur, boliger, velferd og service? Fra 0,6 til 1,4 mill. innvandrere: God integrering? Bedre økonomi enn andre land: Flere innvandrere med høy utdanning? Flere bor alene: Mindre boliger? Flere eldre: Større omsorgsbehov? Flere som tilhører andre trossamfunn enn den norske kirke: Konflikt eller dialog? Velferdsstaten under press: Kamp om ressursene? Kunnskapssamfunn: Flere akademikere? Flere som faller utenfor? Teknologisk utvikling: Overraskende løsninger?

16 BT Hva mener politikerne?

17 Utfordringene Demografi: Eldrebølgen skaper et stort finansierings-og arbeidskraftbehov Velferdsordningene vs. arbeidslinjen: Ca. 25 prosent av arbeidsstyrken står utenfor arbeidslivet Innvandring: Problem og/eller mulighet? Globalisering: Greier Norge den globale kunnskapskonkurransen? Legitimitet: Holder velferdsstaten det den lover?

18 Eldrebølgen Inndekningsbehov i Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilde: St. meld. nr. 1 (

19 Eldrebølgen Inndekningsbehov i Prosent av BNP for Fastlands-Norge gitt videreføring av utviklingen så langt Kilde: Civita-notat, nr

20 Arbeidslinjen

21 Antall mottakere av uføretrygd

22 Skjult ledighet

23 Mulige årsaker som diskuteres Dårligere helse? Endringer i arbeidsstyrken? Høy sysselsettingsrate og inkluderende arbeidsliv Brutalisering av arbeidslivet? Skjult arbeidsledighet? Normer og holdninger? Feil med «systemet»? Trygdejuks?

24 «Det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved sykefravær reduserer det totale sykefraværet.»

25 Innvandring Brochmannutvalget en «game changer»?

26 Innvandring til Norge

27 Brochmann-utvalget Enkelte innvandrergrupper har lavere arbeidsdeltakelse enn befolkningen generelt Enkelte innvandrergrupper er ulønnsomme for offentlige kasser Eksport av velferdsgoder Behov for omlegging av velferdspolitikken: Aktivisering av stønadsmottakere Fra kontantytelser til tjenester Graderte ytelser utnytte restarbeidsevne Raskere og bedre integrering i arbeidslivet Tiltak mot sosial dumping

28 Hvem lønner seg for offentlige kasser? (i henhold til Statistisk Sentralbyrå) Nordmenn: Nei Gjestearbeidere: Ja Arbeidsinnvandrere: Ja, hvis de opprettholder høy sysselsetting Flyktninger og asylsøkere: Nei Familiegjenforente fra fattige land: Nei Familiegjenforente fra EØS: Usikkert Etterkommere og barn av etterkommere: Nei hvis de blir som nordmenn

29 Migrasjon: Lønnsomt for hvem? Verden? Bidrar høyst sannsynlig til utvikling og mindre fattigdom Mottakerlandet? Avhengig av hvem som kommer og hvor mye de arbeider Mottakerlandets offentlige kasser? (SSB) Avhengig av hvem som kommer og hvor mye de arbeider Avsenderlandet? Høyst sannsynlig Avsenderlandets offentlige kasser? Høyst sannsynlig, hvis alternativet er arbeidsledighet Migranten? Ja: Sosial jumping i stor skala Migrantens etterkommere? Avhenger av avsenderlandets utvikling

30 Migrasjon = sosial jumping

31 Legitimitet

32 Små forskjeller i norsk politikk

33 Velferdspolitikken etter 1980 ( Den nyliberale perioden ) UiO: Ingen store privatiseringsforsøk tverrpolitisk enighet om de små UiO: NPM og andre omstillinger på 80-tallet i liten grad ideologisk drevet Civita: Ingen vesentlige forskjeller i regjeringenes vilje til å bevilge til velferd siste 20 år FAFO: Ingen tydelige signaler om en velferdspolitikk som rokker ved grunntrekk i den norske velferdsmodellen siste 15 år Men alle partier mer bekymret for finansiering, utenforskap, fattigdom, kvalitet og effektivitet Tydeligere arbeidslinje, mindre sjenerøse ordninger og sparing Endringene er nødvendighetsdrevet ikke ideologisk drevet

34 Ideologiske forskjeller? Det skal lønne seg å jobbe Samfunnet bygges nedenfra Alle skal få være med å bygge samfunnet (offentlig privat) Valgfrihet Maktspredning og maktbalanse

35 Velferdsstaten må reformeres uansett Gode vilkår for verdiskaping og vekst: Forskning, utdanning, infrastruktur, skatt Incentiver til mer og flere i arbeid: Arbeidsmiljøloven, økonomiske incentiver, innvandring, produktivitetsfremmende utdanning Privat og offentlig tjenesteproduksjon: Samarbeid, arbeidsdeling, ideell/kommersiell Valgfrihet: Mellom offentlige tilbud, mellom offentlige og private tilbud Effektivisering av offentlig sektor: Helsevesen, kommunestruktur, forvaltningspolitikk

36 Svært godt utgangspunkt God og åpen økonomi Gode velferdsordninger Utdanning for alle Like rettigheter, likestilling, kort maktavstand, tillit. Grunnfestet demokrati Rom for å være mer solidariske, hvis vi vil

37 Den nye norske modellen

38 Den nye norske modellen

39

40