Punger ut etter legetabber

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Punger ut etter legetabber"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Juridisk satsning på fornybar energi Gro Hillestad Thune om menneskerettigheter på hjemmebane Oppsummerer etter tilsynet av advokatbransjen Grunnkurs i manipulasjon Juristene i Norsk pasientskadeerstatning Punger ut etter legetabber

2 5 Bli medlem av Diners Club Du får handlefrihet med Diners Club både på jobb og i private sammenhenger. Velger du to kort, kan du enkelt skille mellom jobbrelaterte og private utlegg. Vi gjør skillet enda tydeligere hvert kort får sin faktura. Begge kortene kan kombineres med SAS EuroBonus. Et privat tilleggskort er gratis, og kombinerer du dette med SAS EuroBonus kan du i tillegg opptjene EuroBonus Ekstrapoeng på de aller fleste kjøp. * * Unntakene er kontantuttak, kjøp av innenriks flybillett (begrenset av norsk lov) og kjøp av utenlandsreiser som har en innenriks tilslutning i billetten Som medlem av Norges Juristforbund er Diners Club gratis for deg det første året, deretter betaler du kun kr 145,- per år (ordinært kr 695,-). Bli Diners Club-medlem og motta spennende tilbud og eksklusive invitasjoner. Du får også en meget god reiseforsikring, og våre medlemmer nyter godt av tilgang til over 130 Diners Club flyplasslounger verden over. Gå inn på dinersclub.no for flere fordeler. Søk om DiNErS ClUB i DAG! kontakt Diners Club på e-postadresse for mer informasjon og søknadsskjema. Du kan også gå inn på medlemsrabatter/diners-club for søknadsskjema. ElEktRoniSk REgiStRERing Av foretak Velg raskeste vei Registrer foretak i Altinn. Da får du raskt en bekreftelse på SMS. Spar tid, penger og miljø.

3 Innhold Leder Gro Hillestad Thune Siden sist 6 Gro Hillestad Thune Mener menneskerettigheter ikke bare skal ta seg fint ut på papiret. 13 Går fra offentlig til privat 16 Pasientskadeerstatning Kjært møterom har mange navn Jobbsøkerkurs Arbeidstilsynet oppsummerer 16 Flere saker Norsk pasientskadeerstatning har vokst og det har også saksmengden for Elin Johnsen og de andre juristene Juristmangel i kommunene Kurs for kvinnelige jurister Manipulering Juristene i Røde Kors 29 Etter tilsyn Fortsatt utfordringer i advokatbransjen, sier Arbeidstilsynets Werner Dagsland. 44 Nye dommere i Høyesterett Satser på vindkraft Etter valget i Ukraina Ditt arbeidsliv 36 Manipulasjon Slik blir du manipulert. Og slik manipulerer du selv. Grethe Nordhelle er både advokat og psykolog. 54 Rådgiver Eirik Kollerøy Magne Skram Hegerberg Fag / Meninger / Debatt Trond Egil Hustad Jakobsen Geir Larsen 40 Røde Kors Charlotte Bayegan og de andre juristene i folkerettseksjonen synes de har drømmejobben. 58 Stilling ledig 63 Nytt om navn Gro Det er utrolig vanskelig å få aksept for at pasienter i psykiatrien trenger bedre menneskerettighetsvern. En viktig forklaring er at så mange helserettsjurister fastholder at menneskerettighetene er innarbeidet i norsk helselovgivning og at de derfor ikke kan krenkes hvis den etterleves Hillestad Thune

4 Norges Lover Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisinger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2010 og foreligger i salg fra medio mars. Utgivelse medio mars. Forhåndsbestill nå! Hovedutgave: ISBN Kr 820, Studentutgave ISBN Kr 420, > e-post: > ordretelefon:

5 Pasienter og jus Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. mars Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Redaksjonen avsluttet 16. februar 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.: Vi møter jurister på begge sider av bordet i saken om pasientskader lenger ut i bladet. Juristene som arbeider i Norsk pasientskadeerstatning får stadig flere saker, ikke minst etter at de har fått ansvaret også for private helsetjenester. I fjor fikk det offentlige organet inn 4000 saker. I år venter de Det krever både tid og folk. Antallet jurister har steget kraftig de siste årene. Men advokatene som representerer pasientene forteller om lang ventetid i mange saker. Advokat Edmund Asbøll sier at «suksessen med NPE har blitt NPEs største fiende». Saksmengden har kommet opp på et slikt nivå at dette har gitt for lang saksbehandlingstid mener han. Dette må gripes fatt i med tilføring av økte ressurser da pasientene er en brukergruppe som har svært liten tid å bruke på venting, sier Asbøll. Det er ikke mange år siden det bare var et fåtall jurister som arbeidet på dette feltet. I dag er pasientrettigheter styrket på en helt annen måte og godt er det. Advokat Steinar Winther Christensen har arbeidet med pasientskader og personskadeerstatning i tretti år. Han forteller om utviklingen på området. Det er klart det har vært en utvikling: hvis man går tilbake til før 1980, fantes det for eksempel ikke noe som het fødselsskader, forteller han. Jurister har vært med på drive rettsutvikling på pasientområdet. Selv om legene ikke alltid har vært like glad i at andre har blandet seg inn på deres domene. Jeg har sett tusenvis av journaler gjennom årene. Jeg har til gode å se at det er blitt notert om feil som er gjort i en journal, sier Steinar Winther Christensen. Synet på ansvar endres hele tiden. Vurdering av hva som er normalt og «noe en må regne med kan skje» står ikke stille. Man kan se for seg flere områder i samfunnet med mer ansvarliggjøring og rettsliggjøring. Les reportasjen om juristene som sitter midt oppe i disse problemstillingene. Juristkontakt har også snakket med juristene i Arbeidstilsynet denne gang for å få en oppsummering og status etter tilsynet av advokatbransjen. Da det ble kjent at dette tilsynet skulle i gang i fjor, var engasjementet stort i Juristkontakts spalter, men særlig på nettutgaven. Både Advokatforeningen og Juristforbundet, spesielt forbundets privatgruppe, hadde mange synspunkter. Ikke overraskende ble spørsmålet om arbeidstid og advokatfullmektiger heftig debattert. Nå er alle tilsynene gjort og sakene er i ferd med å avsluttes. Ifølge tilsynet har ingen av påleggene de kom med blitt påklagd. Arbeidstilsynet forteller at arbeidstid fortsatt er et prioritert tema for tilsynet. Vi har fått noen signaler om at stillinger omdefineres. Det har ikke vært vår hensikt å skape et slikt skille mellom fullmektiger og andre titler. Det at vi så på fullmektiger var bare for å begynne et sted. Det er det reelle innholdet i stillingen vi interesser oss for, ikke tittel på stillingen, sier juristene i Arbeidstilsynet. På spørsmål om inntrykket av bransjen, sier de at det som i kunnskapsbedrifter generelt er mange ambisiøse og velutdannede der mange unge arbeidstakere i begynnelsen av karrieren. Derfor må arbeidsgiver være bevisst på sitt ansvar, sier de. Det kan vel være et godt råd. Hvis ikke kan arbeidstakeren ende opp som pasient. Og det er altså ingen spøk i mange tilfeller. Juristene i NPE har forresten dette som et av sine viktigste pasientråd: Hold deg frisk. Ole-Martin Gangnes redaktør 5

6 6 Juristkontakt

7 Mener menneskerettene ikke tas på alvor i Norge Menneskerettighetene er juridiske forpliktelser ikke bare høye idealer. De utfordres i enkeltmenneskers møte med personer som forvalter makt på samfunnets vegne. Også i Norge opplever mennesker at denne makten misbrukes. Det skjer ikke minst i psykiatrien, sier Gro Hillestad Thune. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Hun bør vite hva hun snakker om, advokat Gro Hillestad Thune. Få norske jurister har som henne engasjert seg for å skape større forståelse for at vi i Norge må bli mer bevisst på hva menneskerettighetene krever, og at det kan skje brudd på disse internasjonale forpliktelsene også i det godes navn. Det hun først og fremst har etterlyst er større kunnskap og bedre klageordninger. Engasjementet springer ut av 15 års erfaring som medlem av Den europeiske Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg. Kommisjonen ble nedlagt i 1999 i forbindelse med etableringen av en permanent domstol. Her hjemme har hun i en årrekke var tilknyttet Norsk Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Møtt med taushet For å synliggjøre utfordringene kom Hillestad Thune i fjor ut med en bok der hun dokumenterer krenkelser, overgrep og menneskerettighetsbrudd innenfor psykiatrien. Fra tilsynsmyndighetenes og politikernes side ble boka møtt med rungende taushet. Det samme var stort sett tilfellet i fagmiljøene, men med noen hederlige unntak, i følge henne selv. Fra tidligere pasienter og pårørende får hun fremdeles, og nesten daglig, bekreftelser på de problemene som presenteres i boka. Juristkontakt

8 Folk fra hele landet har skrevet og takket for at jeg hadde tatt opp forholdene. Mange forteller at de kjente seg igjen. «Det var akkurat slik jeg opplevde det selv da jeg var innlagt». Det er skremmende hvor mange som er livende redde for på ny å måtte søke psykiatrisk hjelp, sier Hillestad Thune. Hun legger til at det skjer mer bak lukkede dører enn hva de fleste vil høre om. Det har vært mange skandaler i norsk psykiatri, og hver gang blir det sagt at det skal ryddes opp. Hvorfor skjer det ikke? Både helsearbeidere og pårørende beskriver nedlatende og krenkende menneskebehandling som et hovedproblem. Det lar seg ikke løse enkelt ved lovendringer, omorganiseringer eller andre overordnede administrative grep. Dette er et lederansvar. Det er på høy tid at de ansvarlige på ulike nivåer erkjenner problemet og tar større ansvar for de pasientene som i dag utsettes for overgrep og menneskerettighetsbrudd. Ingen vet hvor mange det gjelder. Norske myndigheters manglende oversikt over menneskerettighetssituasjonen er et forhold vi stadig får kritikk for fra internasjo- Norske politikere må tydeligvis til Afrika for å kunne engasjere seg i menneskerettighetene Dårlige klagesystemer Vi er for naive i Norge. Alt for mange av oss glemmer at de som opptrer på velferdsstatens vegne også har makt over enkeltmennesker, og at slik makt kan misbrukes. Dessverre skjer også dette, uavhengig av det gode formål og de beste hensikter, sier Hillestad Thune engasjert. Vi har kontrollkommisjoner for de psykiatriske institusjonene og fylkeslegene som skal utføre selvstendige kontroller. Hvorfor fanger ikke disse opp overgrepene du påstår skjer? I mange av sakene jeg ser, fungerer ikke klagesystemene godt nok fordi man ikke greier å fange opp krenkende behandling. Og det er nettopp dette menneskerettighetsreglene skal forhindre. Illustrerende er at myndighetene lenge har erkjent at det brukes for mye tvang og makt mot pasienter i psykiatrien. Det betyr at klagesystemet ikke klarer å stoppe eller hindre bruk av unødvendig makt. De pasiennale tilsynsorganer, sier Hillestad Thune. Da en Sintef-rapport for et par år siden slo fast at tvangsinnleggelser og tvangsmedisinering, reimer og fotlenker, stadig oftere blir tatt i bruk i norsk psykiatri, fikk Hillestad Thune ytterligere en bekreftelse på det hun lenge hadde hevdet. Under et møte i Stortinget mellom de folkevalgte og brukerorganisasjonene i etterkant av rapporten, etterlyste hun at politikerne tok et større ansvar for at Menneskerettighetsloven etterleves. Hun mener andre europeiske land som Nederland, Danmark, Tyskland og Storbritannia har en ganske annen bevissthet rundt risikoen for menneskerettighetsbrudd i eget land. Norske politikere, både nåværende og tidligere, må tydeligvis til Afrika for å kunne engasjere seg i menneskerettighetene. Men det er også utfordringer her hjemme. Psykiatrien er viktig, men også menneskerettighetene til rusmisbrukere, utviklingshemmede, demente, asylsøkere og NAV-kunder har krav på oppmerksomhet. 8 Juristkontakt

9 tene som utsettes for makt, som de ansvarlige selv vurderer som unødvendig, kan jo med god grunn hevde at deres menneskerettigheter ikke respekteres, sier Hillestad Thune. I fjor mottok hun Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern. Det har i følge henne selv ikke gjort politikerne særlig mer lydhøre overfor kritikken hennes. Når Norge har tatt menneskerettighetene inn i lovverket på overordnet nivå, må jo dette forplikte politikerne og myndighetene. De må både sørge for nødvendig opplæring og også ta menneskers påstand om brudd på deres grunnleggende rettigheter på alvor. Fra tiden i Strasbourg lærte jeg at menneskerettighetene skal være til nytte for det enkelte mennesket, og ikke bare ta seg fint ut på papiret. Når nordmenn er så opptatt av menneskerettigheter alle andre steder, hvorfor butter det i mot her hjemme? Det er åpenbart mange grunner til det. Mange jurister hevder at oppgaven er løst ved at menneskerettighetene er innarbeidet i den øvrige lovgivning. Jeg tror også det er et problem at når det ryddes opp etter at det er blitt avslørt systematiske overgrep, er man Menneskerettighetene skal være til nytte for det enkelte mennesket, og ikke bare ta seg fint ut på papiret ikke flinke nok til å etterprøve om oppryddingen faktisk har skjedd. Et annet problem er at de som har ansvar for tilsyn og kontroll, har mest fokus på at de formelle kravene er oppfylt, og slår ofte ikke ned på krenkende handlinger. Det er utrolig vanskelig å få aksept for at pasienter i psykiatrien trenger bedre menneskerettighetsvern. En viktig forklaring er at så mange helserettsjurister fastholder at menneskerettighetene er innarbeidet i norsk helselovgivning og at de derfor ikke kan krenkes hvis den etterleves. Menneskerettighetsdomstolens praksis viser at det er en misforståelse. Så enkelt er det ikke på noe rettsområde, sier Hillestad Thune. Hun har tidligere tatt til orde for en egen menneskerettskommisjon i Norge, men uten å få gehør for dette i de politiske miljøene. Hun mener også at det akademiske menneskerettighetsmiljøet burde ta mer ansvar for de mennesker som trenger dette ekstra rettsvernet i Norge. Sett på som aksjonist Som medlem av Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg i 15 år, ble jeg respektert som jurist med godt juridisk skjønn. Her hjemme blir jeg nok ofte sett på mer som aksjonist enn som kompetent menneskerettighetsjurist. Kanskje er det omkostningen for å uttrykke seg på andre måter enn bare gjennom paragrafer. Men det jeg etter beste evne prøver å få frem, er egentlig helt elementært for enhver internasjonal menneskerettighetsjurist. Samtidig skjønner jeg jo at kritikk aldri er særlig velkomment, og spesielt ikke i et land med så høye ambisjoner nettopp på menneskerettighetsfeltet. Hva med undervisningen i menneskeretter av studentene ved universitetene i Norge? Jeg synes jusstudiene burde kunne gjøre studentene bedre forberedt på de oppgavene som møter dem i arbeidslivet. De trenger å lære mer om fagets praktiske sider, og ikke Juristkontakt

10 minst de menneskelige utfordringene de vil møte som jurister innenfor ulike samfunnsområder. De unge ville blitt bedre forberedt til sin viktige oppgave hvis de i studietiden fikk mer hjelp til refleksjon, og til å bli bevisste lovenes funksjon i samfunnet. Jeg mener det også blir lagt for liten vekt på mellommenneskelige ferdigheter, for eksempel til å løse konflikter, som jo svært mange jurister driver med. Også undervisningen i menneskerettigheter kunne med hell vært gjort mer praktisk nyttig. Hva mener du med det? Vi har utviklet et samfunn som blir mer og mer regelstyrt. Jeg tror det er viktig at dagens studenter blir bevisst at lover og regler ikke i seg selv er målet, men skal tjene ulike samfunnsformål. Mange klager over at de innenfor offentlig sektor møter en svært rigid bokstavfortolking i situasjoner hvor det nok ikke hadde vært nødvendig. Helsesektoren er et godt eksempel på dette hvor «lovpålagt» mange steder fungerer nærmest som et hellig mantra. Jurister må fortelle helsearbeidere at det ikke nødvendigvis er i tråd med Stortingets ønske. Juristers ansvar En rekke forsvarsadvokater gikk nylig ut med en fordømmelse av Norges bruk av glattceller overfor varetekstfengslede. Når får vi en tilsvarende mønstring mot overgrepene i for eksempel psykiatrien? Før eller seinere kommer det nok til å bli protestert slik vi nå har sett det fra forsvarernes side. Mange advokater og andre jurister er klar over at det skjer overgrep også i psykiatrien. Jeg er optimist og tror sikkert de etter hvert vil oppdage at det kan styrke pasientenes sak, hvis menneskerettighetene blir påberopt i konkrete situasjoner. På den andre siden ville aldri en ansvarlig juriststand sluppet igjennom det nye kapittel 4A i pasientrettighetsloven som trådte i kraft 1. januar i fjor. Formålet er å yte nødvendig helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp. Ingen vil bestride at slike situasjoner må lovreguleres. Problemet er at disse nye lovbestemmelsene gir alle som er registrert som helsepersonell, mulighet for å iverksette svært inngripende tiltak overfor mennesker som er svært forsvarsløse, også mot de pårørendes vilje. Det er opp til helsearbeidere å vurdere om pasienten har samtykkekompetanse, og å gjennomføre de tiltakene de som helsearbeiderne selv mener er nødvendige. Eventuelt kan de tvangsflytte mennesker fra sitt eget hjem til en Det er helt uforsvarlig av Stortinget å gi så vide fullmakter til helse- tjenesten til bruk av tvang institusjon, sier Hillestad Thune. Hun mener hovedproblemet med loven er den manglende rettssikkerheten rundt denne typen situasjoner og handlinger. Jeg er overbevist om at når rekkevidden av disse lovreglene virkelig går opp for den norske advokatstanden, vil mange bli forskrekket, selv om reglene i utgangspunket ser både fornuftige og ufarlige ut, Jeg mener det er helt uforsvarlig av Stortinget å gi så vide fullmakter til helsetjenesten til bruk av tvang. I andre land har man etablert en eller annen form for rettslig prosedyre i slike situasjoner. Når jeg forteller jurister i andre land om reglene, blir de både forbauset og forskrekket over Norges manglende bekymring for at også denne typen makt i det godes navn, vil kunne misbrukes. Husk at dette i utgangspunktet er mennesker som både er hjelpeløse og forsvarsløse, sier Hillestad Thune. Hun er nokså sikker på at hvis Stortinget hadde sørget for en vurdering av disse nye reglene fra en erfaren og kompetent internasjonal menneskerettighetsjurist, ville loven i dag sett helt annerledes ut. Mer tvang Men oppstår det ikke av og til situasjoner der mennesker ikke nødvendigvis vet sitt eget beste? Ingen bestrider det. Men vi må alltid huske på at slike handlinger likevel alltid er krenkende og nedverdigende, selv om hensikten er den beste. Jeg synes samfunnet beveger seg i en farlig retning når stadig flere situasjoner møtes med tvang og makt. Det går klart fram av den nye loven at frivillige tiltak skal forsøkes før det benyttes tvang. Det er imidlertid ingen systematisk kontroll med hvorvidt dette blir fulgt, og ingen faste rammer for klagebehandlingen i situasjoner hvor pårørende opplever seg overkjørt på urimelig måte, sier Hillestad Thune. Hun var leder av Forbrukerrådet fra 1977 til Samtidig drev hun egen advokatpraksis i Oslo. Hun møtte som vara til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Akershus i perioden , og altså medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen fra 1984 til -99. Hun var en av dem som tok initiativet til å opprette en krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. Da hadde hun deltatt i en observatørgruppe fra OSSE i Hun har holdt kurs for jurister på Balkan, i samarbeid med Norsk Folkehjelp, mens hun i dag stort sett underviser i menneskerettigheter på høgskoler, i organisasjoner og kommuner. Staten har gode advokater i Norge, så brukersiden trenger mer kompetanse, ikke minst jurister som kan gå i dialog med representantene for myndighetene, sier Gro Hillestad Thune, og vifter med en bunke brev fra fortvilete pasienter og pårørende, som ber om hennes hjelp fordi de mener menneskerettighetene deres er krenket. 10 Juristkontakt

11 Siden sist Lovutvalg skal se på tvangsbruken i psykiatrien Åtte av ti pasienter i psykiatrien tvangsinnlegges uten at det er fare for pasientens eller andres liv. Helseministeren vil granske tvangsbruk i psykiatrien, melder TV2. Vi er jo ikke fornøyd med at bruken av tvang ikke i tilstrekkelig grad er blitt redusert sånn som har vært den nasjonale målsettin Krever at Nedkvitne-saken ankes Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, professor emeritus Henning Jakhelln, stipendiat ved institutt for offentlig rett Anine Kierulf, jusprofessor Jan Fridthjof Bernt og professor i offentlig rett Anne Robberstad krever i et brev til Forskerforbundet at Nedkvitne-saken blir anket. De mener ifølge Dagens Næringsliv at dommen, som avviste den avskjedigete historieprofessoren Arnved Nedkvitnes søksmål mot Universitetet i Oslo, er uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer. Universiteter og høyskoler vil ifølge denne dommen kunne avskjedige vitenskapelig ansatte uten at det blir adgang til å vurdere om inngrepet er rimelig, alle forhold tatt i betraktning, sier Anine Kierulf til Dagens Næringsliv. gen. Men vi har et fokus og et arbeid på dette nå som er todelt, sier Anne-Grethe Strøm Erichsen. Det ene er at Regjeringen nå nedsetter et lovutvalg for å se på lovverket og praksisen rundt tvangsbruken. Etiske, faglige og rettslige sider skal granskes nærmere. Det andre er at vi har en nasjonal strategi på dette området, hvor helseforetakene skal fokusere på dette og vil vurdere nasjonale tiltak, sier Strøm-Erichsen. Uholdbar uenighet Det er slett ikke uproblematisk når likestillings- og diskrimineringsombudet kommer til stikk motsatt konklusjon enn Justisdepartementet, mener Hege Skjeie, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, i en kronikk i Dagens Næringsliv. Bakgrunnen er likestillings- og diskrimineringsombudets juridiske vurdering av hijab i politiet, der ombudet og Justisdepartementet er uenige. Det enkleste er selvsagt å si seg «uenig» i vurderingen, og la det bli med det. Men det har andre omkostninger. Det er riktignok ingen bombe at det er strid om rett og galt, også blant jurister. Men en varig uenighet mellom ombud og departement om lovforståelsen på diskrimineringsfeltet, er likevel uholdbar, mener hun. Juristarbeidsplasser slukker lyset Kl 20.30, lørdag 27. mars, slukker lysene i Høyesterett, Justisdepartementet, Oslo tinghus, justisbygget i Kristiansand og tinghuset i Tromsø. Det gjør det også i advokatfirmaet Schjødt. De er nemlig alle med i den symbolske og verdensomspennende klimakampanjen «Earth Hour», som varer én time. Mørkleggingen er en del av en kampanje i regi av miljøorganisasjonen WWF, for å be verdens politikere gjøre det de kan for å stanse klimaendringer og spare energi. Kampanjen ble første gang arrangert i Norge i Rundt to millioner nordmenn deltok den gang. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Når det gjelder styreansvaret er det et faktum at hvis loven her skulle tas på ordet, ville ingen ta på seg styreverv her i landet overhodet.» (H.r. advokat F.M. Bugge i debatten «Styremedlem gallionsfigur eller arbeider?») Juristkontakt for 30 år siden «Vi husker alle de TV-programmene som de juridiske studentene laget for en del år tilbake, Retten er satt. Det var god og for mange veiledende underholdning. Skuespillerprestasjonene var til dels imponerende. Rolleinnlevelsen var for flere av de medvirkende nærmest fullkommen. Det begynner å bli lenge siden nå, og vi spør oss om studentene ikke lenger har det overskudd som skal til.» (Juristforbundet vil ha «Retten er satt» tilbake på TV) Juristkontakt for 20 år siden «Advokatyrket i Sovjet-Unionen er i prinsippet, og har vært, en fri profesjon. For å kalle seg advokat må man bli opptatt i et av de til sammen 170 advokatkollegier som eksisterer i unionen. I Moskva, som er det største kollegium, er det fordelt på 30 såkalte konsultasjonskontorer. Gennadiy Sharov leder et av dem. Han mener det sovjetiske system på mange måter er mer demokratisk en det norske.» (Moskva-advokat på norgesbesøk er heller ikke imponert «over tempoet og grundigheten i norsk rettspleie» etter å ha observert en sak i Oslo tinghus) Juristkontakt for 10 år siden «Når det gjelder penger er det en Oslo-avis som år etter år ringer om omsetningstall og advokatinntekter. Er det virkelig dette omverdenen ønsker å vite om oss? Hvor kommer denne interessen fra?» (Høyesterettsadvokat Pål Lorentzen i debatt om advokater og inntjening) Vi ov ersetter juridiske dokumenter for justisdepartementet, ov er 100 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet. tlf: , e-post: Juristkontakt

12 forslag på navn. Siden sist «Sosialistiske» og «borgerlige» dommere I forbindelse med Høyesteretts avgjørelse (Sælleg). De to siste dommerne i flertallet er om rederiskatten, har Aftenposten funnet også utnevnt av Ap-statsråder. Det gjelder ut at samtlige av de fem dommerne som Tønder (Storberget) og Tjomsland (Gjesteby). En undersøkelse fra i fjor konklu stemte for staten og mot rederne i sin tid ble utnevnt av Ap-statsråder. Det gjelder dommerne Matningsdal (Valla), Flock lige regjeringer er mer tilbøyelig til å derte med at dommere utnevnt av borger (Faremo), Stabel (Harlem), Endresen og stemme til fordel for private enn hva dommere utnevnt av sosialistiske regjeringer Indreberg (Storberget). Og fire av de seks dommerne som stemte «for rederne», er er. Tilsvarende har Ap-utnevnte dommere utnevnt av borgerlige statsråder i Venstre en tendens til å dømme i statens favør, og Høyre nemlig Utgård og Øie (Dørum), skriver Aftenposten. Skoghøy (Aure) og justitiarius Tore Schei Advokater og justisminister uenige om klageadgang Det er en kø av hele utlendingssaker i Utlendingsdirektoratet (UDI), hvor av klageadgangen. Advokatforeningen er ue og tar blant annet til orde for å innskrenke over 7000 personer har ventet mer enn ett nig. Det største problemet er organiseringen, og ikke reglene, sier leder for fo år på svar, melder Aftenposten. Justisminister Knut Storberget uttaler at det store reningens rettssikkerhetsutvalg, Arild antallet undergraver hele asylinstituttet, Humlen. Mer etikk takk Filosof Henrik Syse og dekan på juridisk fakultet i Oslo Hans Petter Graver, samlet fullt hus da det ble invitert til etikkdebatt for jurister i slutten av januar. «Juristenes definisjonsmakt i etikkdebattene» var tema, og Syse etterlyste blant annet flere «refleksjonsrom» for jurister. Det må være tid til å snakke om det som er viktigst når det er dårlig tid og stress. Det er en fare for at man kan bli altfor innelukket og ikke ser seg selv utenfra, sa Syse. Hans Petter Graver fastslo at «jurister uten etikk er farlig» og pekte på at juristers tendens til å skille jus så skarpt fra politikk og moral lett kan bidra til å fjerne etikkperspektivet. 17. mars skal Juristforbundet velge ny leder og nytt styre. Forbundets valgkomité er nå i gang med å finne kandidater, og sier de ønsker Feil narkotikapolitikk Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund slakter nå norsk narkotikapolitikk. Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på, og jeg kan ikke, i motsetning til dem som først nå innser narkokrigens svære og nytteløse omkostninger, unnskylde meg Valgkomiteen i mål Juristforbundet valgkomité er i mål med arbeidet for å finne kandidater til forbundets styre foran representantskapsmøtet 17. mars. Det opplyser valgkomiteens leder Leif Lie. Representantskapet skal da velge forbundet nye leder, samt tre «frie» plasser i Juristforbundet skal velge ny leder og nytt styre med at jeg ikke kunne vite bedre, sa han i et foredrag han holdt om bruken av straff i narkotikabekjempelsen. Det skriver Aftenposten. Han mener at politikernes begrunnelse, at strafferegimet har hatt preventiv virkning og at forslagene vil føre til vesentlig større problemer, motsies av virkeligheten. Norsk narkotikapolitikk er etter min mening en virkelighetsresistent misgjerning, sier han styret. Resten av styreplassene utnevnes av de ulike seksjonene i forbundet. Interessen har vært stor. Denne gang skrev vi til seksjonene og ba om navn. Vi er nå ferdig med intervjuene av kandidater, sier Lie. Navnene på kandidater blir offentlig når innkalling til representantskapsmøte skjer formelt, opplyser Leif Lie. kandidater Valgkomiteen ønsker mange forslag på dyktige Tyskland og Sveits i krangel om stjålet kontoinformasjon Den tyske regjeringen vurderer å betale en informant 2,5 millioner euro for informasjon om påståtte skattesnytere med penger skjult i Sveits. Sveitsiske myndigheter mener dette ville være lovstridig. Vi ønsker å få tak i denne informasjonen dersom den er relevant, uttalte den tyske forbundskansleren Angela Merkel etter et møte om saken, melder Spiegel Online ifølge euobserver.com. Datainformasjonen som skal være tilbudt tyske myndigheter skal ifølge Financial Times Deutschland komme fra en IT-spesialist med forbindelse til British HSBC Private Bank i Genéve. Han tilbød tilsvarende informasjon til franske myndigheter i august i fjor. Den tyske finansministeren, Wolfgang Schauble, sier at man utreder hvordan man kan få fatt i informasjonen på en lovlig måte og at man vil følge samme oppskrift som da man fikk informasjon fra banker i Lichtenstein i Den gang sporet tyske skattemyndigheter opp 180 millioner euro. I Sveits protesterer man kraftig og viser til at informasjonen er tyvgods. Leif Lie leder valgkomiteen som nå Valg av kurs Av Ole-Martin Gangnes ønsker navneforslag på kandidater, både til styreleder og til styreplasser. Det kommende representantskapsmøtet i Juristforbundet blir viktig Nåværende leder av Juristforbundet, Kari Østerud, stiller ikke til gjenvalg som leder av forbundets hovedstyre. 12 Juristkontakt Flere plasser på valg også på andre områder. Det nåværende hovedstyret ber representantskapet ta stilling til veien videre for forbundet, og foreslår en Østerud har sittet som leder i to del hovedområder for prioriteringer. perioder. velges. Jeg har vært leder av hovedstyret i fire år og har sittet i hovedstyret i Det er på Juristforbundets representantskapsmøte i Oslo 17. mars, forbundets nye styre og styreleder skal Det dreier seg om å utrede muligheter for å bygge ut tjenestetilbudet, hvordan medlemmene oppfatter Valgkomiteen, under ledelse av åtte år. Det er nok. Men det har vært Juristforbundet, om det er aktuelt en veldig interessant tid, sa hun til Juristkontakt i fjor. med endringer i organisasjonsstrukturen, politisk kurs innen områder som Leif Lie, ønsker forslag til kandidater. Etter Advokatforeningens utmelding vil hovedstyret i Norges Juristforbund bestå av åtte medlemmer Fem av styreme rettspolitikk og rettshjelp, det skal På spørsmål om etterfølgeren var klar, svarte hun: diskuteres utdannings Det nes a bundet

13 Dobbelt så mange til det private Jurister går fra offentlig til privat sektor Mens 16 % av de juristene som skiftet jobb i 2008 gikk fra offentlig til privat sektor, var det bare rundt halvparten så mange som gikk andre veien. Juristforbundet tror årsaken er lønnsgapet men det kan også handle om ledelse. En av dem som har gått fra offentlig til privat virksomhet er Astrid Flesland. Av Henrik Pryser Libell Det er flere jurister som bytter jobb fra det offentlige til det private, enn andre veien. Det viser tall fra Norges Juristforbund. Nesten én av fire jurister byttet jobb i De fleste dem byttet jobb internt, innen både offentlig- og privat sektor. Men 16 % av dem skiftet jobb fra offentlig til privat sektor. Samtidig var det bare halvparten så mange jurister som gikk den andre veien. Tendensen med strøm fra offentlig til privat virksomhet kan også leses av i medlemsstatistikk fra Juristforbundet, der andelen som er ansatt i privat sektor har vokst de siste årene. Astrid Flesland har arbeidet både i Datatilsynet og departement nylig begynte hun som advokatfullmektig i arbeidsgiverforeningen for samvirkeforetak, Samfo. Hun er dermed en av de mange juristene som har gått fra offentlig til privat sektor. Randi Flesland gikk fra Datatilsynet til advokatfullmektigjobb i Samfo. Hun er en av mange jurister som skifter fra offentlig til privat sektor. Jeg ville skifte jobb og så ikke spesielt etter privat sektor. Jeg tror at mange i privat sektor ikke skjønner hvor gøy det kan være å jobbe i det offentlige, men det er ikke tvil om at det offentlige som regel har problemer med å konkurrere på lønn, sier hun. Jeg opplever nå mindre byråkrati og mer selvstendighet. Det er ikke lenger noen som leser gjennom brevene mine før jeg sender dem ut, med mindre jeg selv ber om det. Kan ikke helt sette fingeren på det, men jeg opplever en mer fleksibel hverdag mer frihet under ansvar kanskje?, sier Flesland. Da jeg søkte jobb nå, opplevde jeg at jeg var attraktiv både i det offentlige og i det private. Men da jeg arbeidet i det offentlige, var det slik at søkere med kun bakgrunn fra det private ikke nødvendigvis var attraktive for oss. Man ønsket jurister som også hadde erfaring fra forvaltningen. Det er nok slik at mange tror man bør jobbe i det offentlige når man har familie med små barn. At det er der de gode ordningene er. Men i det private er man som regel helt på høyden på dette området, sier Astrid Flesland. Generelt viser tallene at jurister er en «stillingsmobil» gruppe som ofte bytter jobb, enten innad i stat og kommune eller innad i det private, og fra den ene til den andre sektoren. Ser Juristkontakt

14 man på statlig sektor alene, bytter også én av fire jurister jobb. Men de langt fleste, 90 %, bytter til andre jobber innen staten. Tallene er basert på Juristforbundets lønnsundersøkelse og det gjelder et utvalg av 6000 jurister. Hundre tusen Forhandlingssjef Mette-Sofie Kjølsrød i Norges Juristforbund tror lønn er hovedforklaringen på at det likevel er større glidning mot privat sektor enn mot offentlig når man ser på jurister som skifter sektor. I snitt er det flere hundre tusen kroner i forskjell på lønnen til en akademiker i privat og offentlig sektor etter en del år, sier hun. Startlønnen er ofte lik. I tillegg er det en myte at staten har flere sosiale goder og er mer familievennlig enn privat sektor. Det kommer an på hvilken del av privat sektor du sammenlikner med. Men mange bedrifter i privat sektor er ofte mer fleksible enn det offentlige på løsninger med hjemmekontor og andre tekniske ordninger som gjør det lett å kombinere jobben med familieliv. Det gjelder arbeidstiden også. Mange private virksomheter har også sykelønns permisjon og pensjonsordsordninger som er konkurransedyktige med tilvarende ordninger i det offentlige. Hun noterer seg også det høye tallet på jurister som skifter jobb generelt. For statens del tror jeg det skyldes at det å skifte jobb er lønnsfremmende. Det gir en ny forhandlingsposisjon. Jeg vil tippe glidningen først og fremst skjer på saksbehandlernivå. Kanskje i det første tiåret man arbeider i det offentlige. I tillegg til lønn, kan karrieremål være en del av forklaringen. For mange som jobber i det offentlige kan det å skifte til det private være med å skape den karriereutviklingen som de ønsker seg. Kan forskjellen skyldes at juris- Greta Torbergsen i Akademikerne sier juristene er arbeidsmessig mobile. Opplæringsetat Han noterer seg også at mobiliteten antakelig er størst i noen bransjer og noen virksomheter i staten. Skatteetaten er for eksempel blant de mer lukrative. Iblant fungerer den nærmest som en «opplæringsetat» for de store rådgivnings- og revisjonsfirmaene, som bevisst vet å rekruttere fra det offentlige. Firmaer som vil lokke jurister over fra det offentlige spiller ikke bare på lønn, men de er ofte flinkere til å lede kompetansemedarbeidere og de tør å synliggjøre at virkster trengs mindre i offentlig sektor enn før? Nei, det tror jeg ikke. Alle undersøkelsene våre tilsier at jurister flest får interessante oppgaver å jobbe med. Men de stedene der de ikke gjør det, risikerer man jo å miste juristen over til det private. Er det økende behov for jurister i privat sektor? Det er vel grunn til å tro at økende rettsliggjøringen av samfunnet gir økt behov for jurister generelt sett. Jeg vil forøvrig anta at mye av mobiliteten skjer i de store byene, sier hun. Dårlig ledelse Advokatfullmektig Roar Thun Wægger i Juristforbundet er ansvarlig for NJ-Privat i Norges Juristforbund. Om mobiliteten generelt sier han: Jeg er overrasket over hvor liten mobiliteten er mellom sektorene. Jeg ville trodd mobiliteten var mye større. Lønn er helt klart én grunn til strømmen mot det private, men jeg tror en annen viktig forklaring er dårlig lederskap i offentlig sektor. Det er ofte et lederskap som ikke leder. Det er en Kan ikke helt sette fingeren på det, men jeg opplever en mer fleksibel hverdag kultur i staten for å lede gjennom et hierarkisk system. Det er lagt en plan, og den skal følges. Og det er en dårlig modell for kompetansemedarbeidere som jurister. I privat sektor opplever jeg at ledere er bedre på å nyttiggjøre seg medarbeidere med høyere utdanning, blant annet fordi de har et ferskt og kritisk blikk på virksomheten. Forslag fra dem kan føre til forbedringer i driften. Jurister i det offentlige på et visst nivå har derimot svært begrenset handlingsrom, sier Wægger. Han snakker av erfaring. Da han tidligere jobbet i Skatteetaten, forsøkte han å foreslå en mer presis kontrollmetode, som var bedre egnet til å treffe riktige objekter for kontroll. Mange lyttet, men ingen tok det inn over seg. Når forslag kommer fra toppen, da er det ja og amen, men når forslag kommer fra lenger ned, er det glasstak, mener han. Tror du juristglidningen mot det private skjer på et visst nivå, under «glasstaket»? Min erfaring er at jurister oftest forlater det offentlige på saksbehandlernivå. Ofte er de utålmodige etter å få brukt hodet og faget sitt mer i den stillingen de har, sier Wægger. 14 Juristkontakt

15 omheten trenger deres kunnskap. I tillegg kommer også bedriftens omdømme, jobbens status, sentrale og moderne lokaler og andre forhold som mange i det offentlige ikke har. Hva med de som går andre veien, fra det private til staten? Lønn er det neppe da. Det jeg tror trekker jurister til staten er store fagmiljøer. Noen av effektene med de store omorganiseringer i staten de siste årene har vært å skape kompetansemiljøer. Det som også skyver jurister vekk fra det private kan være kravet til mengdearbeid i det private. På et visst nivå er ikke privat sektors lønn så mye bedre at det er verdt resultatpresset. Ofte, hvis du sitter som advokat i store rådgivningsfirmaer, tjener du bare litt mer enn seniorrådgiver i staten. For mange blir da fritiden viktigere. Mobile Greta Torbergsen, seniorrådgiver i hovedsammenslutningen Akademikerne, sier at organisasjonen registrerer den samme glidning mot privat sektor som Juristforbundet gjør, og at den gjelder alle akademikerne i det offentlige, særlig i staten. Juristene er mobile arbeidsmessige. De står i en spesiell situasjon, fordi de har et veldig velfungerende alternativt arbeidsmarked utenfor staten. Faggrupper som politi, tollbetjenter, fengselsbetjenter og så videre er mer knyttet til staten. Selv samfunnsvitere hadde inntil for få år siden et mindre opplagt marked utenfor staten. Men etter jurister har privat sektor et evig sug. Slik har det alltid vært og vil alltid være. Så man kan kanskje slutte av dette at når jurister velger seg sektor, er det ofte et mer bevisst valg enn for mange andre akademikergrupper. I alle fall i de store byene, hvor utbudet av jobber er stort og variert, sier Torbergsen. Likevel er det slik at staten fungerer som en opplæringsinstitusjon for privat sektor, siden det i stor grad er nyutdannede som velger seg staten som arbeidsplass. Etter noen år forsvinner de over til privat sektor, som kan tilby helt andre betingelser, både på lønn og andre arbeidsvilkår. Og har de først gått til privat sektor er de tapt for staten. Vi vet ikke helt sikkert hva som gjør at folk bytter sektor, men alle undersøkelser tyder på at det er en myte at det private er mindre familievennlig enn det offentlige. Lønn derimot, er helt klart høyest i det private. Det er ikke uvanlig at en akademiker går opp kroner i lønn hvis man skifter fra stat til privat sektor. Det er jo dessuten få måter å påvirke lønnen sin i det offentlige gjennom måten du utfører arbeidsoppgavene på. Lønnen avhenger av de sentrale oppgjørene, sier hun. Turnover Er det et ulikt behov for jurister som kan forklare dette? Samvirkesenteret inviterer til Tirsdag 20. april, kl Coop Norge SA, Kirkegt. 4, Oslo Torsdag 22. april, kl RICA Hotel Hamar Olrudsenteret, Hamar Staten finner nye måter å gjøre ting på. Der det før var jurister, kan det komme inn andre grupper som er uten jusutdanning, kanskje med annen utdanning og eventuelt lang erfaring. Men dette er unntakene. Det er stor etterspørsel etter jurister i staten. I hvilke virksomheter er det størsts etterspørsel? Vi har ikke tall på det, men det er helt åpenbart at enkelte statlige virksomheter har høyere turnover enn andre. NAV er en av dem. Men noen jurister går også fra det private til offentlige. Hva kan det skyldes? Det som trekker til staten, tror jeg er arbeidsoppgavene og at man får være med på å påvirke og utvikle staten. Ofte gis det mye tillit og ansvar tidligere i karrieren i det offentlige, særlig på lavere nivåer. Informasjonskurs om samvirke Lov om samvirkeforetak Fra BA til SA tilpasning til samvirkeloven Hvordan etablere et samvirkeforetak? For fullstendig program, se Deltakeravgift kr Påmelding innen tirsdag 6. april til Samvirkesenteret e-post tlf Juristkontakt

16 Økning i oppgavene for Norsk pasientskadeerstatning Siden i fjor gjelder den offentlige pasientskadeerstatningsordningen også det private helse-norge. Dermed havner det enda flere saker på skrivebordene til juristene i det statlige organet Norsk pasientskadeerstatning. NPE har vokst fra to til 120 ansatte på tyve år og juristene er den største faggruppen. I år ansatter de ytterligere ni saksbehandlere. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 16 Juristkontakt

17 F. v.: Cathrine Tanbo, Bård Rannem, Elin Johnsen og Kristine Singsaas. I forgrunnen «husskjelettet» med kallenavnet Ari Behn. Med over fire tusen saker i året tar juristene her stilling til alt fra operasjonen av en inngrodd tånegl og en skeiv stortå til alvorlige fødselskader med varige hjerneskader, forklarer jurist og seksjonsleder Elin Johnsen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE behandler erstatningssaker pasienter reiser på grunn av ulike typer feilbehandling. Fra 1. januar 2009 gjelder pasientskadeerstatningsordningen i Norge for alt helsepersonell i landet, også i privat sektor. Dette er den siste av de store utvidelsene av pasienterstatningsordningen, siden den startet som en prøveordning for de somatiske sykehusene i 1988, med to kun to saksbehandlere i NPE. Forut for utvidelsen til det private, ble ordningen utvidet til psykiatriske sykehus og kommunelegetjenesten i 1992, og til all resterende helsehjelp i det offentlige i Hver utvidelse har ført til et behov for flere jurister og flere saksbehandlere til å vurdere klagene. Utvidelser og økt fokus på pasienters rettigheter vis a vis helsevesenet utover 1990-tallet og 2000-tallet, har ført til at saksmengden har vokst så enormt at to saksbehandlere har blitt 120. I år skal tallet opp med ni til, takket være ekstramidler over statsbudsjettet til prosjekt «Køfri», som skal bygge ned den store restansen veksten i pasientklager har skapt. I fjor fikk vi inn 4000 saker. I år venter vi Det krever tid og folk, sier Johnsen. 700 millioner i året Tidligere var det forsikringsselskapene som vurderte pasienterstatningssa- ker i det private helsemarkedet. Nå er det staten som skal være et domstolsliknende organ også for dette feltet. Det har gitt flere papirer på skrivbordene til juristene i NPE. 47 av saksbehandlerne er jurister. To av dem er Elin Johnsen og seniorrådgiver Line Duesund Svendsen. Juristenes oppgave skal blant annet være å sørge for at organet fungerer som et nøytralt og domstolslignende organ som behandler hver sak likt. Vi er til for både pasienten og sykehuset, sier Johnsen. Saksbehandlerne på NPE mottar dokumentasjon fra begge parter, forhører seg med eksperter og fatter så vedtak om en erstatning innvilges eller ei, og hvor mye den skal være på. Innebærer økte erstatningskrav en slags «amerikanisering» av norsk helsevesen? Juristkontakt

18 Da pasienten våknet fra narkosen hadde allerede legene skademeldingsskjemaet til NPE klart Det skjer en økende bevissthet om rettigheter fra pasientens side, men nettopp for å unngå «amerikanske tilstander» har myndighetene innført en statlig erstatningsordning. Etter pasientskadeloven av 2003 klager pasienten dessuten på institusjonen, ikke den enkelte lege, slik det ofte er i USA. Før den nye loven kom i 2003, måtte feilen skyldes uaktsomhet dersom pasienter skulle få erstatning etter feilbehandling og pasienten måtte anklage den enkelte lege eller andre ansvarlige. I dag reiser pasienten sak mot institusjonen som sådan, og kan få erstatning, ikke bare for legetabber, men også for systemsvikt. Det er staten som betaler erstatning hvis den blir tildelt, ikke sykehuset eller legekontoret. Sykehusene må betale egenandeler ved hver skadeerstatning, men med et maksimumstak på kroner. Selve erstatningen kommer fra statsbudsjettet. Til sammen utbetaler staten, etter behandling i NPE, rundt 700 millioner kroner i året. Tøff påkjenning Vedtakene som fattes kan naturlig nok føre til kontroverser og få stor oppmerksomhet i media. Som for to år siden, da debatten gikk høyt i etterkant av NPEs utmåling av erstatning til en kreftpasient. Pasienten skulle etter vedtaket få en engangserstatning på kroner for en legetabbe han ble tilkjent erstatning for. Men fordi prognosen hans var blitt verre, han var bare forventet å leve i to år til, bestemte NPE at erstatningen skulle være kroner i stedet. Mannens advokat, Jan Inge Thesen, krevde i stedet 1, 1 millioner for- di kreften hadde spredd seg. Stridens kjerne var skadeerstatningslovens paragraf 3-9, et unntak fra hovedregelen om å betale hele erstatningen i et engangsbeløp. Pasienten fikk over seks tusen sympatierklæringer på nettsamfunnet Facebook, og saken ble blant annet diskutert på tv-programmet Tabloid. Leder i arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen (SV), gikk ut i VG og kalte NPEs behandling av saken «bøllete og hjerterå» og leder Harald T. Nesvik (Frp) i Stortingets Helse- og omsorgskomité mente det var et «forferdelig signal». Mediekjøret rundt saken var en ganske tøff påkjenning, sier Johnsen. I januar år leverte Høyre et lovforslag i Stortinget om slette unntaksparagrafen. Øvre tak Utmåling av erstatning avhenger blant annet av skadens omfang, utgiftene den påfører pasienten og inntektstapet man lider. Er det et øvre tak for inntektstap? Hvis man for eksempel er Røkke, får man da millioner i årlig inntekt som erstatning? Hvis du har så stor fallhøyde som Røkke, burde du kanskje sikre deg gjennom private forsikringer. For den statlige ordningen finnes et nedre og et øvre tak, svarer Johnsen og Duesund Svendsen. Det nedre taket er på 5000 kroner. Men det øvre vil de ikke tallfeste hvor ligger. De største utbetalingene i 2008 og 2009 ligger imidlertid på rundt ti millioner. Mange av de største utbetalingene har gått til barn som har fått store skader under fødslene. Pengene er ment å dekke barnets behov som følge av skaden. En ansvarssak hos NPE tar som regel et år i snitt. Vi må innhente uttalelser fra behandlingsstedet, pasienten, og til slutt må en spesialist utrede, forklarer Johnsen. I mange saker er det ansatte leger og sykepleiere på NPE som er spesia- Det skjer en økende bevissthet om rettigheter fra pasientens side, sier Elin Johnsen. listen, i noen tilfeller må leger utenfra konsulteres. Så det er altså leger som vurderer legers tabber? Ja, men vårt inntrykk er ikke at legene beskytter hverandre. Tvert imot er de kritiske til hverandre fordi de vil at faget utøves korrekt, svarer Johnsen. Når påklagede hendelsen gjelder et felt der legemiljøet i Norge er for lite, henter juristene inn ekspertuttalelser fra utlandet. Et eksempel er når saken gjelder hjertetransplantasjoner, som kun foregår på Rikshospitalet og bare kan utføres av en håndfull spesialister. Legetabber Syv av ti saker hos NPE ender med avslag. Den vanligste årsaken til avslag er at det er grunnskaden som er årsaken til 18 Juristkontakt

19 plager pasienten krever erstatning for, og ikke behandlingen, sier Johnsen og Duesund Svendsen. Ifølge de to juristene, som har jobbet i NPE i henholdsvis åtte og fem år, skjer avslag ofte i ortopedisakene (beinbrudd og skjelettskader), som utgjør 40 % av sakene. Ortopedifeltet fyller opp en hel seksjon alene. De andre seksjonene er stort sett inndelt etter kroppsdeler eller skadetyper. Seksjon 2 jobber for eksempel med kreft, mage og tarm, psykiatri, legemidler og øyeskader, mens seksjon 3 jobber med rygg, gastro, hjerte og kreft, øre, nese, hals og saker fra utlandet. Den nest vanligste typen sak som kommer til NPE er kreft og gastro (magetarm). NPE-juristene kan få alt fra relativt enkle til svært kompliserte saker på bordet. Noen eksempler er saker der kreftspredning er oppdaget for sent. I andre saker kan en lege ha oversett brudd på røntgenbilder. I en alvorlig sak hadde en pasient fått slag under en bypass operasjon. En slange som skulle suge ut luft, ble ved en feil satt til å trekke inn luft i stedet. Resultatet var at pasienten ble lammet på venstresiden, forklarer Johnsen. I en annen alvorlig sak skulle en pasient operere en brist i akillessenen, men legene skar i feil fot. Dette oppdaget de først da de skar i den friske akillessenen. Da pasienten våknet fra narkosen hadde allerede legene skademeldingsskjemaet til NPE klart, sier Johnsen. Inhabile Også relativt enkle operasjoner kan medføre store skader. Selv et relativt enkelt gynekologisk inngrep kan gi skade på tarm eller infeksjon, noe som kan gi langvarig behandling og noen ganger varig skade, forklarer Johnsen. Operasjon av hallux valgus, skeiv stortå, er heller ikke ufarlig. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) Forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Behandler erstatningskrav fra pasienter som har blitt påført skade etter behandlingssvikt innen helsevesenet, ved å avgjøre om erstatningssøker har krav på erstatning, fastsette erstatningens størrelse og dessuten bidra med statistiske data om saker. Antall ansatte: Antall jurister: 47 (28 leger) Det er en klar overvekt av kvinnelige jurister i NPE og alderssnitt på år. Antall saker: (2009) ca Utbetalte i fjor 758 millioner kroner i erstatninger Viktigste lover: Pasientskadeloven, Lov om skadeerstatning Gjennomsnittlig saksbehandling fra sak kommer inn og fram til vedtak er ifølge NPE selv, 430 dager. Juristveksten i NPE: 1988: 1 jurist av 2 ansatte, 2003: 39 jurister av 80 ansatte, 2008: 44 jurister av 99 ansatte, 2009: 47 jurister av ca 120 ansatte. Pasientskadenemnda (PSN) PSN behandler klager på vedtak fattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Flere kvinner operere stortåen, blant annet for å kunne passe inn i smale sko. Men det er en stor risiko med all behandling. Risikoen for plager er stor selv om det man retter opp er lite. Man kan til og med ende opp med plager selv om behandlingen har vært korrekt, sier Johnsen, som selv sier hun ville tenkt seg om flere ganger før hun frivillig legger seg under legekniven. Nå gjennomføres det jo tusenvis av operasjoner hvert år, og bare en brøkdel havner her. Vi kan nok få et skjevt inntrykk av helsevesenet, men trøster oss med at det går bra i de aller fleste tilfeller. Tenk hvor mange Pasientskader Siden 1988 har NPE mottatt i overkant av saker og utbetalt 4,5 milliarder kroner i erstatning saker har blitt ferdig utredet, og 35 % av klagerne fikk medhold i sitt krav om erstatning. De utbetalte erstatningsbeløpene varierer fra til 10 millioner kroner. Gjennomsnittlig utbetaling i 2008 var kroner NPE er et av flere fagmiljøer på personskadeerstatning, sammen med forsikringsselskapene og mange advokatkontorer. Mange av dem samles på det årlige personskadeerstatningsrettskurset i Sandefjord, med ca deltakere. NPE-juristenes pasientråd Vær sunt skeptisk til om du trenger operasjoner. Selv relativt enkle inngrep har et skadepotensial. Skaff mest mulig informasjon fra leger og sykehus, og gjerne skriftlig. Ta egne symptomer på alvor. Gå til legen med symptomene og si fra aktivt. Sørg for å få alt av symptomer inn journalen, det kan være bevis siden. Bytt lege hvis du ikke blir hørt hos den du har Les om problemer på internett, men vær kritisk til kilden Og ikke minst: Hold deg frisk konsultasjoner som blir foretatt i helsevesenet i løpet av ett år, og hvor få av dem som havner her, sier hun. Skulle hun eller en av de andre 120 NPE-ansatte selv måtte søke pasienterstatning, er de inhabile til å søke i eget system. Juristene på NPE må i stedet søke Helse- og omsorgdepartementet direkte. Les om pasientenes advokater Juristkontakt

20 Pasientadvokater Erfarne advokater på pasientskadefeltet mener ord- Jeg har sett tusenvis ningen med et offentlig av journaler gjennom erstatningsorgan har styrket årene. Jeg har til gode å se pasientvernet, men de er at det er blitt notert om feil likevel kritiske til mye av som er gjort i en journal praktiseringen. Det gjelder Steinar Winther Christensen både saksbehandling og erstatningssummer. Av Ole-Martin Gangnes Advokat Steinar Winther Christensen har arbeidet med pasientskader og personskadeerstatning i tretti år. Han mener ordningen med Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda har et forbedringspotensial. Ordningen representerer en klar forbedring av pasientvernet og vi har en god dialog, men enhver ny ordning blir reflektert av den praksisen den har. Jeg har flere kritiske synspunkter på praktiseringen. Det gjelder blant annet saksbehandlingstiden. Dersom en ser på de sakene vi har ved vårt advokatkontor, så har mange av dem tatt altfor lang tid. Selve mengden saker som kommer til NPE har økt og det har vært for dårlig bemanning. Dessuten tar det lang tid å finne både sakkyndige og journaler. Vi har saker som går over så mye som fire fem år. Det er for lenge. Bakteppet med ordningen var jo en ambisjon om et bedre vern og raskere oppgjør, uten fokus på skyld. Man kan ikke si at alle ambisjonene er oppfylt, sier Winther Christensen til Juristkontakt. Han er også kritisk til valg av sakkyndige i en del tilfeller. Det er mange navn som går igjen og systemet kan virke noe autoritært. Man skal være klar over at mange av vurderingene er basert på skjønn, men ulike spesialister kan komme fram til helt forskjellige konklusjoner. Og de juridiske og medisinske vurderingene flyter sammen. Så legene har makten? De har bukten og begge endene. Det kan jeg si etter tretti år på dette feltet. Svikt og skyld Winther Christensen ønsker en debatt om begrepet svikt noe som er sentralt i vurdering av pasientskader. Det er ulike bedømninger av hva en svikt er. Skyldperspektivet, som en skulle bort fra, kommer lett inn i sakene. En opererer jo fortsatt med skyld når svikt blir det samme. De sakkyndige fornemmer det, og ofte trekkes helsepersonell inn på den måten. Sviktbegrepet brukes uheldig når det rettes søkelyset mot behandleren. Det er en feil forståelse av loven. Dessuten: hovedregelen er at det skal ha forekommet svikt, men det finnes også en rimelighetsregel om stor og uventet skade. Denne praktiseres for strengt. Alt i alt medfører det at to av tre får avslag hos NPE. Noen av disse får likevel medhold i klageorganet Pasientklagenemnda (PSN) og noen fortsetter til domstolene. Vi har mange saker i flere av dem går vi rettens vei og vi får medhold i ti, femten saker i året, sier han. Steinar Winther Christensen peker også på at journaler ikke alltid forteller hele sannheten. Jeg har sett tusenvis av journaler gjennom årene. Jeg har til gode å se at det er blitt notert om feil som er gjort i en journal. NPE legger stor vekt på Faksimile: Dagbladet Februar 2010 NRK: Et foreldrepar saksøker Haukeland universitetssjukehus fordi datteren ble hjerneskadd ved fødselen for sju år siden. Foreldrene mener datteren kunne vært frisk, som tvillingsøsteren Maria. Pasientskadenemnda fastholder at sykehuset ikke har gjort feil under fødselen. Januar 2010 NRK: En pasient fra Sogn og Fjordane får erstatning etter en kneoperasjon ved Lærdal sjukehus. Norsk pasientskadeerstatning mener infeksjonene pasienten fikk under operasjonen ikke skulle ha skjedd. Det er ikke fastsett hvor stor erstatning pasienten får. 20 Juristkontakt

Punger ut etter legetabber

Punger ut etter legetabber JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 2 2010 44. ÅRGANG Juridisk satsning på fornybar energi Gro Hillestad Thune om menneskerettigheter på hjemmebane Oppsummerer etter tilsynet av advokatbransjen

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV

Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A.

06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007. Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd på diskrimineringsloven fra A. Dok. ref. Dato: 06/1051-24/LDO-//RLI 18.06.2007 ANNONYMISERT FULLTEKSTVERSJON AV SAKEN Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage på brudd

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL

Rettssikkerhet. ved tvang. Legal protection in the event of commitment to mental health care. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Legal protection in the event of commitment to mental health care Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 3. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-01878-U, (sak nr. 2012/1454), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013)

Innst. 474 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:114 S (2012 2013) Innst. 474 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:114 S (2012 2013) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Etiske regler. for. CatoSenteret

Etiske regler. for. CatoSenteret for CatoSenteret Utgave 1 - november 2012 Hvorfor etiske regler God etikk på CatoSenteret handler om at vi skal kunne stå for de valgene vi gjør i jobben. Verdigrunnlaget for CatoSenteret har 5 kjerneord:

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM

Bokmål. Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet SOM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen. en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Bokmål Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen en kort orientering om oppgaver og virksomhet S OM Forord Det skjer av og til at offentlige myndigheter forsømmer pliktene sine, begår

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern

Velkommen som medlem av. kontrollkommisjon. i psykisk helsevern Velkommen som medlem av kontrollkommisjon i psykisk helsevern Du har nettopp blitt oppnevnt som medlem i en kontrollkommisjon for de kommende fire årene. Du skal ta fatt på et arbeid som er ansvarsfullt

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune

RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV. Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune RECOVERYVERKSTEDER I MØTE MED NAV Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Asker kommune Innholdsfortegnelse Forord s. 03 Hva er Nav? s. 04 Når kan Nav være til hjelp? s. 04 Før,

Detaljer

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse

Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag og anonymisert versjon av ombudets uttalelse Sammendrag En mann som kommer fra Sudan hevder at Nav diskriminerte ham på grunn av nasjonal opprinnelse i forbindelse med utbetaling av sykepenger.

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter

Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem

Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag. 5. november 2014. Advokat Frode Elgesem Innlegg på Lucy Smiths barnerettighetsdag 5. november 2014 Hvilke nasjonale rettsmidler bør finnes for barn i Norge? Advokat Frode Elgesem I vår familie som alle andre familier kommer barnas rettigheter

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle poster i skademeldingen må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig, også om du beskriver legemiddelskaden og følger av

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015.

BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. 1 BEGRUNNELSER FOR STRAFF: INNLEGG PÅ KONFERANSEN TIL KRIMINALOMSORGENS UTDANNINGSSENTER (Krus) 14. OKTOBER 2015. Professor emeritus og medlem av Politisk Utvalg i KROM, Thomas Mathiesen Kjære venner,

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN

DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN DOM OM KAPITALISERINGSRENTEN KREUTZER-SAKEN Oslo, 4. februar 2015 Advokat Jarl R. Henstein, Advokatfirmaet Riisa & Co 1 Problemstillinger for HR 1. Størrelsen på den generelle kapitaliseringsrenten 2.

Detaljer