BIONÆR. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Foreløpig programplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIONÆR. Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Foreløpig programplan"

Transkript

1 BIONÆR Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer Foreløpig programplan

2

3 Norges forskningsråd 201x Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Grafisk design omslag: Foto/ill. omslagsside: Trykk: Opplag: Oslo, mnd år ISBN xxxxx-x (trykksak) ISBN xxxxx-x (pdf) 3

4 Innhold Innhold BIONÆR... 1 Forskning og innovasjon for bioproduksjon og foredling... Feil! Bokmerke er ikke definert. Foreløpig programplan Innhold Sammendrag Bakgrunn Strategiske perspektiver Faglige perspektiver Mål for programmet Tverrgående perspektiver, arbeidsformer og virkemidler Arbeidsformer Virkemidler i programmet Forholdet til relaterte virkemidler i Forskningsrådet Forholdet til Innovasjon Norge og næringsfondene Internasjonalt samarbeid Kommunikasjon og formidling Budsjett Organisering

5 1 Sammendrag 2 Bakgrunn I denne programplanen beskrives rammene for BIONÆR. Programmets tematiske avgrensning vil være jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder samt sjømat og marin biomasse, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Ny tematikk kan framfor alt knyttes til kretsløpstankegangen i bioøkonomien. Avgrensningen tilsvarer en fornyet tilnærming til Matprogrammet og Natur og nærings temaer 1. BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon 2 som fremmer Norge som et mer biobasert samfunn. Norske biobaserte verdikjeder har offentlige rammebetingelser som griper mer inn i ulike deler av virksomheten enn tilfellet er i andre næringer. Gjennom ulike reguleringer og støtteordninger spiller forvaltningen en aktiv rolle overfor næringslivet. Myndighetene engasjerer seg også aktivt når det gjelder innrettingen av forskningsinnsatsen innenfor bionæringene. Dette skjer av hensyn til næringenes behov for grunnleggende kunnskap som næringslivet ikke finansierer, og fordi forvaltningen har behov for kunnskapsstøtte til regulering og myndighetsutøvelse. Det biobaserte næringslivet omfatter dermed en lang rekke verdikjeder med ulike forutsetninger og en del motstridende interesser. Mange næringsorganisasjoner viser stor grad av aktørnærhet overfor Forskningsrådet, og deltakelsen i utforming av premisser for forskningsinnsatsen er betydelig. Disse forutsetningene stiller spesielle betingelser for organiseringen av Forskningsrådets innsats for bionæringene. BIONÆR vil ta inn over seg behovet for involvering og dialog med næringene og myndighetene. Programmet vil bli innrettet med arbeidsformer deretter. Matprogrammet gjennomførte i en foresightprosess sammen med representanter for næringsliv, forskning og interesseorganisasjoner. Resultater fra denne prosessen danner et viktig fundament for BIONÆR. En av refleksjonene i foresighten var at samarbeid og arbeidsdeling mellom norsk og internasjonal forskning blir viktigere. BIONÆR skal arbeide aktivt i lys av Forskningsrådets internasjonale strategi og innovasjonsstrategi. Den internasjonale strategien gir tydelige føringer for å oppnå koordinerte satsinger, gjennom integrering av internasjonale aktiviteter i tilsvarende nasjonale aktiviteter. Innovasjonsstrategien legger stor vekt på at norske bedrifter skal delta i forskningsaktiviteter og på at forskningsresultater skal komme til nytte for næringsliv og offentlig sektor. 1 Prosjektporteføljene til de to programmene skal videreføres i BIONÆR. 2 Innovasjon er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte. 5

6 2.1 Strategiske perspektiver Bioøkonomi Framveksten av konseptet bioøkonomi danner det strategiske bakteppet for etableringen av BIONÆR. Økt bevissthet omkring globale samfunnsmessige utfordringer (tilgang på mat, utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer, bærekraftig forvaltning av naturressursene, bioenergi og biobaserte produkter, sysselsetting og konkurransekraft) aktualiserer forskning og innovasjon som underbygger et mer biobasert samfunn. BIONÆR skal innrettes for at norske bionæringer skal utvikle seg og bidra i dette globale perspektivet, i en kunnskapsbasert bioøkonomi. BIONÆR skal arbeide for å finne sin rolle blant de mange virkemidlene som bidrar i utviklingen av bioøkonomien. Forskningsrådet har de seinere år hatt en rekke satsinger med relevans for bioøkonomien. Disse adresserer blant annet matproduksjon, akvakultur og fiskerier, landbruk, skogbruk, miljø, energi og bioteknologi. I det norske virkemiddelapparatet satses det på bionæringer, for eksempel i Innovasjon Norge og i næringsfondene. Bioøkonomien innbefatter bærekraftig arealbruk, produksjon og omdannelse av biomasse til mat-, helse- og fiberprodukter, og industrielle produkter og energi. Fornybar biomasse inkluderer ethvert biologisk materiale (landbruksbasert, skogbasert og dyrebasert, inkludert fisk) som produkt i seg selv eller for anvendelse som råmateriale. EU, OECD og en rekke enkeltland har de siste årene laget strategier for bioøkonomien 3. Konseptet er førende for Horizon 2020 EUs 8. rammeprogram for forskning, og det ligger til grunn for arbeidet med flere av de store fellesprogrammene (JPIer) 4. Figuren gir en skjematiskoversikt over bioøkonomien. 3 EU (2010): «The European Bioeconomy in 2030, Delivering Sustainable Growth by Addressing the Grand Societal Challenges». OECD (2009): «The Bioeconomy to 2030 Designing a Policy Agenda». Tyskland: «Innovation Bio-economy» (2010 Bio-economy Council Report), Danmark (2009): «Agreement on Green Growth», Finland (2009): «Using Natural Resources Intelligently», Irland (2009): «Developing the Green Economy un Ireland». 4 FACCE, Oceans, HDHL 6

7 Bioøkonomien gir mulighet til å knytte primærnæringene og tilhørende etablerte og nye verdikjeder inn i en fremtidsrettet kontekst. Verdikjeder krysser hverandre, og enkeltsektorer ses i en større sammenheng. Det legges til rette for samarbeid på tvers av sektorer. Perspektivet fokuserer på komplette kretsløp/verdikjeder med effektiv, bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser. Verdiskaping og positive samfunnseffekter står i fokus. Det ligger store muligheter i å utvikle nye produksjonsformer for ulike typer biomasse, nye biomassebaserte produkter og tjenester, samt i utnyttelse av avfall og restråstoff som ressurser. Nye teknologier muliggjør dette i større grad enn før. Både landbrukssektoren og fiskeri- og havbrukssektoren i Norge har avgiftsfinansierte næringsfond. Samlet omfang av disse er ca. 300 mill. kroner (inkl. basisbevilgning til Nofima). Fondsmidlene brukes til å finansiere forskning til fellesformål i næringene. Det er et mål at alle aktuelle offentlige finansieringsmuligheter komplettere hverandre og sikre næringene et mest mulig helhetlig tilbud. På grunn av fondenes omfang er det viktig for BIONÆR å ha god dialog og godt samarbeid med dem, for å sikre strategisk samordning. 2.2 Faglige perspektiver De faglige perspektivene for BIONÆR preges av de overordnede visjonene for bioøkonomien og de globale utfordringene. Selv om produksjon av mat og andre biobaserte produkter alltid vil påvirke miljøet, vil konsumenter og samfunn kreve at virksomhet i stadig mindre grad bidrar til klimaendringer og miljøbelastende utslipp, men i stedet fremmer bærekraft. Det vil være nødvendig å anvende et bærekraftig perspektiv i all kunnskapsbygging for biobaserte næringer og for forvaltning av arealbruk, primærproduksjon og foredling. Muligheter knyttet til nye typer bioråstoff og foredling av dette til produkter krever kunnskapsbygging med basis i nye teknologier. Bedre utnyttelse av de samlede bioressursene kan oppnås gjennom kryssanvendelse 5 av råstoff og varer mellom ulike (biobaserte) verdikjeder. Tenkingen må skifte spor fra lineære verdikjeder som ender opp med avfall, til visjonen om total utnyttelse av bioråstoffet i et samlet kretsløp, og med høyest mulig verdiskaping som resultat. Følgende overordnede faglige temaer vil falle inn under BIONÆRs ansvarsområde: a) Arealbruk, jord- og skogbruk, ny biomasse De biobaserte næringene må arbeide i retning mer produktiv, ressurseffektiv og robust biomasseproduksjon. Jordbruk, skogbruk, andre typer biomasse samt arealbruk og forvaltning av de biobaserte naturressursene inngår. Økt næringsmessig arealbruk og produksjon av biomasse skaper press på arealforvaltningen. Utnyttelse av skog, utmarksressurser og kulturlandskap skal skje på en måte som balanserer næringsutvikling med vern av disse ressursene og hensynet til biodiversitet. Norge har betydelige ubenyttede skogressurser. Skog bidrar positivt i klimaregnskapet. Det er et overordnet politisk mål å holde ved like et bærekraftig og klimariktig landbruk over hele landet. For å produsere nok mat, fôr og annet biobasert råstoff må produksjonssystemene optimaliseres og integrere agronomiske og miljømessige aspekter. Godt tilpassede, friske dyr og plantematerialer er et nødvendig utgangspunkt for lønnsomme næringer med minst mulig miljøpåvirkning. Eksisterende og fremtidig biomasseproduksjon og restråstoff må utnyttes optimalt langs hele verdikjeden, til mat, fôr, 5 Kryssutnyttelse og kryssanvendelse omfatter bruk av ressurser fra en næring/verdikjede på et annet næringsområde. 7

8 biobaserte produkter og energi. Bioenergiproduksjon kan komplettere utnyttelsen av bioressursene og slik bidra til et sluttet kretsløp. b) Mat Konsumentenes bevissthet rundt mat og måltidsopplevelser er økende, og tilgang på trygg mat av høy kvalitet er viktig. Bedre kosthold og sunne matprodukter kan spare samfunnet for store summer over tid, i tillegg til å gi forbrukerne en bedre hverdag. En bærekraftig, innovativ og konkurransedyktig næringsmiddelindustri med reduserte kostnader og høy produktkvalitet krever kunnskaper om forbrukerpreferanser, riktige prosesser, teknologier, metoder for analyse og sporing mm. Reduksjon av svinn, økt holdbarhet og bedre utnyttelse av alt restråstoff fra matproduksjon og konsum i hele kretsløpet skal bidra til økt lønnsomhet og beskyttelse av klima og miljø. Norge har store havressurser og et særlig ansvar for å produsere trygg sjømat av god kvalitet. Utnyttelse av potensialet for økt videreforedling av norsk sjømat skal bidra til realisering av visjonen «Norge - verdens fremste sjømatnasjon». Gode rammebetingelser innenfor nærings- og handelspolitikk er grunnleggende viktig for norske matnæringer. Sjømat eksporteres til over 150 ulike land, mens landbruksbaserte matprodukter primært selges på det norske markedet. Her ligger mange utfordringer som forutsetter aktiv utvikling av kunnskapsgrunnlaget. c) Tre Tre er et miljøprodukt. Det binder CO 2 og er relativt lite kraftkrevende å prosessere. Norge har betydelige muligheter for produksjon av produkter og anvendelser av tre med høyere verdi. Trebaserte produkter og verdikjeder, fra skog til marked, representerer kunnskapsutfordringer. Bransjen har nå muligheter til å fremme bruk av tre i forhold til substitutter, både ved nye konstruksjoner, nybygg og rehabilitering, og i innrednings- og møbelmarkedene. Det er behov for kunnskap som styrker innovasjon, verdiskaping og markedsorientering i hele verdikjeden. d) Nye bio-baserte produkter Nye biobaserte produkter kan utvikles gjennom raffinering/foredling av alle typer biomasse. I dag konkurrerer biobaserte komponenter med kjemisk framstilte og petroleumsbaserte stoffer. Det er et betydelig verdiskapingspotensial knyttet til foredling av marint restråstoff. Emballasje basert på biologisk materiale er en produktgruppe med vekstpotensial. e) Tjenester Det fins betydelig muligheter for nye tjenester knyttet til mat og fiberproduksjon. Videre kan tjenesteutvikling baseres på kulturlandskap, fellesgoder, identitet og livskvalitet. Eksempler kan være reiseliv (turistfiske og jakt, bygdeturisme, mattradisjoner og turisme, naturguiding m.m.), sports- og familiedyr, rekreasjons-, omsorgs- opplærings- og utdannings- og helsetjenester. Det dreier seg om kunnskapsproduksjon til strategiutvikling, kompetansebygging, prosesser, produkter og tjenester. 8

9 3 Mål for programmet BIONÆRs ansvarsområder er: Jordbruks-, skogbruks- og naturbaserte verdikjeder Sjømat, fra råstoffet tas opp av havet og fram til konsument. Hovedmål: BIONÆR skal utløse forskning og innovasjon for verdiskaping i norske biobaserte næringer Programmet skal: 1. Styrke og utvikle kunnskap og kompetanse på utvalgte områder for bærekraftige 6 norske bionæringer forskningsbasert innovasjon i biobaserte bedrifter og forvaltning 2. Anvende nyskapende arbeidsformer som involverer forskningsaktører, næringsliv, forvaltning og interesseorganisasjoner 3. Øke næringenes og forvaltningens utbytte av kunnskap og kompetanse gjennom samspill og formidling 4. Delta i internasjonalt samarbeid for å styrke kunnskapsbygging og innovasjon på prioriterte områder 4 Tverrgående perspektiver, arbeidsformer og virkemidler BIONÆR er et næringsrettet program, med et fokus på videreutvikling av eksisterende næringer og tilrettelegging for ny næringsvirksomhet i Norge. Dette innebærer fokus på ressursgrunnlag, råvareproduksjon, foredling og konsum knyttet til landbruks- og naturbaserte verdikjeder, samt på sjømat. Videre inkluderer BIONÆR forskning for produksjon og utnyttelse av biomasse som tidligere ikke, eller i liten grad, er vektlagt. Eksempler på slik biomasse kan være alger, mikrobielle produkter og restråstoff. Kunnskap for forvaltning og politikkutforming vil være viktig i BIONÆR. Innovasjon og høyere verdiskaping vil i mange tilfeller kreve endring av reguleringer og andre rammebetingelser, samt tilpasning av insentiver. Forutsetningene for kommersialisering av forskningsbasert kunnskap er viktig. Følgende tverrgående perspektiver skal gjelde for all forskningsinnsats i BIONÆR: Bærekraftig produksjon og forbruk, utslippsreduksjoner og tilpasning til klimaendringer. Styrket ressurseffektivitet i eksisterende og nye typer biomasseproduksjon og full utnyttelse av alle biologiske ressurser gjennom kretsløpet. Fokus på reduksjon av svinn og kasting av mat, og på restråstoff som ressurs. 6 Begrepet bærekraft inkluderer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. 9

10 Videreutvikle og initiere nye, verdiskapende kryssanvendelser mellom ressursstrømmene. Videreutvikle eksisterende og initiere nye prosesser, produkter og tjenester. Økt verdiskaping og konkurranseevne i bionæringene gjennom markedsorientering og innovasjon i alle deler av verdikjedene. Faglige innsatsområder i programmet (innholdet i disse vil bli utviklet nærmere): a) Arealbruk, jord- og skogbruk, ny biomasse b) Mat c) Tre d) Nye bio-baserte produkter e) Tjenester 4.1 Arbeidsformer Komplekse samfunnsutfordringer og raske endringer stiller nye krav til forskningen. I tillegg til at forskningen må gå dypere inn i problemstillinger som knytter seg til næringenes særegne utfordringer, må den forholde seg til en rekke skjæringsfelter mot samfunnet. Samspillet mellom forskning, teknologi og samfunn utfordrer det tradisjonelle synet om at forskning og politikk skal skilles klart fra hverandre. Forskningens oppgave vil ikke lenger begrenses til å være bidragsyter til løsning av allerede identifiserte samfunnsproblemer. Tvert i mot virker forskning og teknologi mer direkte inn i samfunnsutviklingen. Blant annet med dette som bakgrunn må kunnskapsutviklingen for å realisere bioøkonomien bære større preg av tverrfaglighet og samarbeid. Det må legges til rette for nye konstellasjoner og samspillsformer innbyrdes mellom forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringer/bedrifter, myndigheter og forbrukere. Dette fordrer nye tilnærminger til ledelse og styring av forsknings- og innovasjonsprosesser, samt eksperimentering med nye arbeidsmåter, møteplasser og nettverk. Dialogarenaer I tråd med utvikling av fagområdene og tilhørende forskningspolitikk vil BIONÆR legge til rette for nye arbeidsformer. Det vil bli etablert faste fora for dialog med deltakelse fra næringsaktører, næringsorganisasjoner, forskningsmiljø og aktuelle myndigheter. Videre vil det bli gjennomført mer ad-hoc-pregede workshops og seminarer knyttet til spesifikke utfordringer og problemstillinger. Det er aktuelt å anvende ulike foresight-metoder for utforskning og utvikling av alternative perspektiver og veivalg som grunnlag for beslutninger om prioriteringer i programmet. De nevnte dialogarenaene vil bidra til prioritering av tema forut for årlige utlysninger av midler til langsiktig kompetansebygging. Fra disse arenaene vil BIONÆR også kunne motta innspill til disponering av midler for de nærmeste årene framover. Dialogarenaene vil bli arrangert i samarbeid med næringsfondene og representanter fra andre relevante programmer i Forskningsrådet. Det skal være tydelig og forutsigbart for alle interessenter hvordan dialog, samarbeid og strategier bygges i BIONÆR. Programmets styre og administrasjon vil avgjøre sammensetning og funksjonsform for de faste dialogforaene i samråd med næringsfondene. 10

11 4.2 Virkemidler i programmet Langsiktig kompetansebygging Utfordringene som nevnes her vil kreve samarbeid om kunnskapsbygging på tvers og nye konfigurasjoner av kompetanse. Innovative prosjekter og kunnskapsbygging for bioøkonomien vil måtte preges av helhetlige og flerfaglige tilnærminger. Det tas sikte på at den langsiktige forskningen i BIONÆR hovedsakelig organiseres i store, tverrfaglige prosjekter. Prosjektene kan eksempelvis adressere primærproduksjon, innovasjon, verdiskaping, markedsorientering, aspekter rundt klima- og forbrukerrelaterte utfordringer i ulike kombinasjoner. Store, tverrfaglige prosjekter kan videre favne både næringsrettet forskning og mer strategisk grunnforskning. De vil også kunne integrere kunnskapsbygging for både næringens og forvaltningens behov. Prosjektene må organiseres på en måte som stimulerer til god informasjonsflyt internt i prosjektet og til aktiv dialog med brukerne. I løpet av programperioden vil en vurdere etablering av ulike former for nettverk mellom store tverrfaglige prosjekter og mindre, spissere prosjekter innenfor samme tema. Når det gjelder forskningsmessig mer avgrensede problemstillinger vil disse kunne integreres i de store prosjektene i BIONÆR. Denne typen problemstillinger vil også kunne adresseres i internasjonalt samarbeid. Dessuten kan andre arenaer (virkemidler) som fri prosjektstøtte og Regionale forskningsfond søkes om finansiering til slike formål. Unntaksvis vil enkelte, spesielle forskningsbehov kunne utlyses som prosjekter med et mindre omfang og noe kortere varighet. Brukerstyrt forskning BIONÆR vil videreføre innsatsen for brukerstyrt forskning fra Matprogrammet og Natur og næring. Gjennom innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) vil BIONÆR stimulere til økt forskningsinnsats i bedriftene i alle deler av verdikretsløpene. IPN-prosjekter skal foregå innenfor programmets rammer, men ut over dette vil det normalt ikke stilles tematiske krav til innholdet. 5 Forholdet til relaterte virkemidler i Forskningsrådet Bioøkonomien skal følges opp bredt i Forskningsrådet. BIONÆR vil utgjøre et viktig element, men andre tematiske programmer, så vel som programmer for generiske teknologier, har også betydelige roller. Systematisk og tett samarbeid og et mest mulig sømløst tilbud vil bli et sentralt suksesskriterium for Forskningsrådet. Felles dialogtiltak mot brukere, strategiutvikling og utlysning av midler er aktuelle tiltak. Innenfor sjømatfeltet vil strategisk og løpende samarbeid med Havbruksprogrammet og Havet og kysten få en sentral plass, blant annet for å bidra til realisering av visjonen «Norge verdens fremste sjømatnasjon». Mat og helse er et sentralt innsatsområde i BIONÆR. Samarbeid med Folkehelseprogrammet og Miljø, Gener og Helse vil være viktige partnere i arbeidet på området. Renergi vil bli en viktig samarbeidspartner når det gjelder verdikjeden bioenergi. Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) har ansvar for forskning som ikke faller inn under noen av Forskningsrådets næringsrettede programmer. Grensesnittet mot BIONÆRs ansvar for primærproduksjon, foredling mm av biologiske ressurser vil være gjenstand for 11

12 løpende samarbeid. Miljø 2015 og Norklima har ansvar for flerfaglig og tverrvitenskapelig miljø- og klimaforskning på et generelt plan. Disse programmene har viktige grenseflater mot BIONÆR i miljø- og klimaspørsmål knyttet til de biobaserte kretsløpene. Overlappende problemstillinger vil angripes gjennom løpende dialog og gjennom samarbeid om felles utlysninger. BIONÆR legger opp til et tett og systematisk samarbeid med generiske programmer innenfor ny teknologi. Særlig aktuelt for biobaserte næringer er bioteknologiforskningen som skjer i programmet BIOTEK2021. Også mulighetsrommet mot programmene for nanoteknologi (NANO2021) og IKT vil bli utforsket nærmere med sikte på planmessig samarbeid. 6 Forholdet til Innovasjon Norge og næringsfondene Det er viktig at BIONÆR og alle offentlige virkemidler innenfor bioøkonomikonseptet kan utfylle hverandre og trekke i samme retning. Det er etablert samarbeid med Innovasjon Norge (IN) på dette området, bl.a. mot INs tresatsing og Marint verdiskapingsprogram. Samarbeid på andre relevante områder bør etableres. Det nye programmet skal ha dialog og relevant samarbeid med de regionale forskningsfondene (RFF) og Skattefunn. Innenfor matfeltet er det to store fond: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/ Forskningsmidlene over jordbruksavtalen (FFL/JA) og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Innenfor skogbruket disponerer tre ulike fond (Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Skogbrukets verdiskapingsfond) til sammen ca. 13. mill. kroner årlig. Fondene har stor betydning for næringene. BIONÆR vil videreutvikle samarbeidet og koordineringen med alle fondene for å oppnå god arbeidsdeling og en helhet til beste for næringene. Med FFL/JA vil det bli etablert felles strategiprosesser. Det er hensiktsmessig å gjennomføre felles dialogmøter med næring og forskningsmiljø for innspill til prioritering av forskningstema. Representanter for FFL/JA og BIONÆR vil drøfte og avklare innsatsområder og arbeidsdeling, både tematisk og når det gjelder bruk av virkemidler. Målet er å unngå overlapp og gi et helhetlig tilbud. FHF har etablert rådgivende faggrupper i prioriteringsarbeidet for fondets innsatsområder. Systemet fungerer meget godt, og BIONÆR ønsker å koble seg på faggruppenes arbeid for å sikre dialogen med marin næring. 7 Internasjonalt samarbeid Aktivt internasjonalt samarbeid og god arbeidsdeling nasjonalt-internasjonalt er et sentralt premiss for å møte de globale utfordringene gjennom bioøkonomien. BIONÆR vil legge stor vekt på dette. Internasjonalt samarbeid skal nyttes aktivt når dette gir økt kvalitet i kunnskapsbyggingen, eller bidrar til mer og bedre innovasjon i næringslivet. BIONÆRs innsats for internasjonalt samarbeid vil følge opp Forskningsrådets internasjonale strategi. Norge deltar i flere europeiske fellesprogrammer (JPI - Joint Programming Initiatives) som grenser opp til BIONÆR. Sentralt står «Agriculture, Food Security and Climate Change», «Healthy and Productive Seas and Oceans» og «A Healthy Diet for a Healthy Life». Administrasjonen av BIONÆR vil overlappe og/eller samarbeide med 12

13 Forskningsrådets administrasjonen av disse fellesprogrammene, med sikte på riktig arbeidsdeling og riktige initiativ. Virkemidlet for institusjon-til-institusjonssamarbeid benyttes når det er særlig ønskelig å bygge opp relasjoner mellom norske fagmiljø og institusjoner i utvalgte land for å styrke kunnskapsbyggingen i Norge. BIONÆR vil løpende vurdere om det er behov for særskilte tiltak for å stimulere til internasjonalt deltagelse. Posisjoneringsstøtte er et aktuelt virkemiddel til dette formålet. Programmet skal ha et skarpt fokus på internasjonalt samarbeid i egen prosjektportefølje. Innretning og omfang vil bli vurdert foran hver utlysning og uttrykt gjennom utlysningsteksten. Det viktigste virkemidlet for internasjonalt samarbeid i BIONÆR vil være deltagelse i fellesutlysninger på tvers av landegrenser; ERA-net nettverk av programmer mellom land, nordiske utlysninger (der utlysningene ofte organiseres ved hjelp av de nordiske organisasjonene Nordforsk og Nordic Innovation) og bilaterale utlysninger i regi av programmet selv eller som en del av utlysninger arrangert sentralt i Forskningsrådet. Også mobilitetsinitiativ for enkeltforskere kan være aktuelt i BIONÆR. Ved oppstarten deltar BIONÆR i fire ERA-net. Dette er WOOD WISDOM tre, skog og materialer, SUSFOOD bærekraftig matproduksjon («post farmgate»), CORE organic II Økologisk produksjon av mat og ANIWHA Dyre- og fiskehelse og -velferd. I tillegg vil programmet knyttes til et ERA-net i verdikjeden for fisk (under etablering). BIONÆR skal ha en ambisiøs holdning til deltagelse i utlysninger i eksisterende og nye ERA-net. BIONÆR deltar i nordisk samarbeid gjennom Nordisk komite for jordbruks- og matforskning (NKJ) og ulike initiativ fra Nordisk Innovasjonssenter. Det nordiske samarbeidet vil søkes utviklet særlig på områder av spesiell nordisk art eller for forskningsområder som ikke lenger har kritisk masse i Norge. BIONÆR vil engasjere seg i bilaterale utlysninger, og også ta initiativ til slike. Det vil bli lagt vekt på utvikling av riktige kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bilaterale utlysninger. EUs Rammeprogram for forskning; FP7 og Horizon 2020 vil stå sentralt for BIONÆR. Det vil bli lagt opp til god informasjon til brukerne om hva som skjer i Rammeprogrammet innenfor programmets område (Tema 2 the knowledge based bioeconomy). BIONÆR vil arbeide for best mulig arbeidsdeling med finansieringsmulighetene i rammeprogrammet. Videre vil en bidra til å bygge opp norske forskningsmiljøer med høy nok kvalitet til å delta i rammeprogrammet. 8 Kommunikasjon og formidling Både i Norge og Europe er det en erkjennelse at bruken av forskningsresultater i næringsog samfunnsutvikling ikke står i forhold til investeringene i kunnskapsbygging. Effektiv resultatutnyttelse og spredning av forskningsresultater er en betydelig utfordring. Kommunikasjon og formidling vil derfor stå sentralt i BIONÆRs virksomhet. Aktuelle målgrupper for formidlingstiltak: næringene forskningsmiljøene forvaltningen og myndighetene interesseorganisasjoner og samfunnet for øvrig 13

14 andre deler av Forskningsrådet og andre deler av virkemiddelapparatet internasjonale samarbeidspartnere Det er aktuelt å inngå samarbeid med rådgivningstjenester, fagfora og bransjeorganisasjoner for å styrke bruken av forskningsresultater i næringene. Forskningsrådets møteplassfunksjon vil videreutvikles og styrkes i programmets arbeid for å bidra til god kommunikasjon og formidling. Nettverksbygging og utvikling av dynamiske samarbeidsformer i forbindelse med etableringen av større, mer tverrfaglige prosjekter vil også bidra til kunnskapsoverføring. 9 Budsjett Budsjettet for BIONÆR vil i 2012 ligge på rundt 210 mill. kr. LMD finansierer ca. 152 mill. kr (her ligger en usikkerhet), FKD ca. 36 mill. kr, NHD ca. 10 mill. kr, KD ca. 10 mill. kr og MD ca. 2 mill. kr. 10 Organisering Programstyret oppnevnes av divisjonsstyret for innovasjon i henhold til mandat gitt for handlingsrettede programmer. Daglig drift av programmet vil ivaretas av Forskningsrådets administrasjon ved Avdeling for bionæringer. 14

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes

Detaljer

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) Strategi for forskningsstyrenes arbeid 2018 2022 Innhold Innledning... 3 Mål og delmål... 5 Delmål: Brukernytte...

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder Havbruksprogrammet Norsk havbruksnæring en forskningssuksess Norge er en av verdens ledende produsenter av laks Internasjonalt ledende forskningsmiljøer

Detaljer

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

Store programmer som virkemiddel

Store programmer som virkemiddel HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping 1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge

Detaljer

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger Aud Skrudland Programstyreleder Kunnskapsgrunnlag og signaler HAV21: «Stø kurs mot nye muligheter» Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping Innlegg på Møteplass Marin 20. april ved Departementsråd Jørn Krog FKDs 1999-strategi Fra næringsreguleringer

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd Portefølje marine arter i HAVBRUK 50 000 000 40 000 000 30 000 000 Torsk,

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU

Detaljer

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket

FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Oppfølging av Melding om Kystskogbruket FOU, innovasjon og trebruk et utviklingsprosjekt i Kystskogbruket Det grønne skiftet - muligheter for vekst i skog og trenæringa av Kirsti Haagensli En verdiskapende

Detaljer

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for

Detaljer

Matproduksjon og mattrygghet

Matproduksjon og mattrygghet Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009

Norsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,

Detaljer

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold 1 Kollegaforum 2018 Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold ths@forskningsradet.no 20.11.2018 2 20.11.2018 Kolumnetittel Agenda 1 Virkemiddelaktørene

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø Forskningens rolle i MAREANO: Forskningsrådets medvirkning og muligheter for finansiering Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø 3. oktober 2006 Mareano Forskningsrådet Norge trenger

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Innovasjon i havbruk teknologi for marin biomasseproduksjon TEKMAR 2004, Trondheim 17. 18. november Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem? Avdelingsdirektør

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue Mål med seminaret Skape en møtearena Bidra til helhetlig tenkning Bidra til bedre prioriteringer

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag? Forskningsrådet er involvert på mange områder 900 millioner til Innovasjonsprosjekter i næringslivet utlyses i 2015 Søknadsfrist

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator Havbruksprogrammet Figure A1.1 - World production (million tonnes) from capture fisheries and aquaculture Excluding aquatic plants Source

Detaljer

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for innovasjon og bærekraft Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig Bidra til sterke og nyskapende forskningsmiljøer

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet

Detaljer

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder

Humaniora og utfordringsdrevet forskning. Vidar Skagestad, avdelingsleder Humaniora og utfordringsdrevet forskning Vidar Skagestad, avdelingsleder Forskningsrådet gir i dag rom for finansiering av humanistisk forskning- langs mange akser I åpne arenaer og satsinger I mer tematiske

Detaljer

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder

Natur og næring(2006) økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring(2006) 2008 2011 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder Natur og næring Fra 01.01.08 et sammenslått program med utvidelse Arealprogrammet Treprogrammet

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Bioøkonomi for Innlandet Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet. Vedtak i felles fylkesting (mars -15) Fylkeskommunene i Hedmark og

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Thomas Breen Bioøkonomi er den nye økonomien hvor fornybare biologiske ressurser utnyttes med bioteknologi og andre teknologier for mat, helse, materialer, kjemikalier

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor 1 Samskaping for innovasjon i offentlig sektor Forskningens rolle for utvikling av offentlige tjenester og forvaltning Ane Marte Rasmussen, avdelingsdirektør Et møte mellom utfordringer og muligheter Økende

Detaljer

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/1195 Dato 25. januar 2019 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2019 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 1 2. Mål, strategiske

Detaljer

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering

Detaljer

Programplan 2012 2021. Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR

Programplan 2012 2021. Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR Programplan 2012 2021 Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR Om programmet Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR BIONÆR samler Forskningsrådets forsknings-

Detaljer

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant

Detaljer

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bodø 2. februar 2017 Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Aud Skrudland Leder av programstyret Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Stø kurs mot nye muligheter Videreføre vinnerresept Møte nye utfordringer

Detaljer

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet

Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Bioøkonomi i Innlandet det grønne skiftet Erik Lagethon, Oppland fylkeskommune Nasjonalt og internasjonalt fokus Hva er bioøkonomi for oss? «Bioøkonomi - bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse

Detaljer

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes

Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter. Knut Moksnes Hvordan få gjennomslag for prosjekter? Norsk Landbrukssamvirkes målretta arbeid for nye prosjekter Knut Moksnes Lov om forskningsavgift på landbruksprodukter Avgift på alle landbruksprodukter fra 2001

Detaljer

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer

Detaljer

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Relevante virkemidler i Forskningsrådet Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden? Aud Hove - fylkesvaraordførar Regjeringa sin bioøkonomistrategi Kjente ressurser uante muligheter Samarbeid på tvers av sektorer, næringer og

Detaljer

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon i offentlig sektor Forskning og innovasjon i offentlig sektor Policy for Forskningsrådets arbeid for innovasjon i offentlig sektor Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem 09.10 2012 Forskningskonferanse Statens vegvesen Prosessen

Detaljer

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri

Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri Forskning for en verdiskapende næringsmiddelindustri Innledning NTP Food for Life er svært glad for at den nye meldingen til Stortinget om landbruk og mat også har fokus på behovet for forskning og innovasjon

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd

2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/672 Dato 9. februar 2018 Statsbudsjettet 2018 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2018 I dette tildelingsbrevet fremkommer

Detaljer

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres

Detaljer

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik Havbruk en forskningssuksess (I) Halvparten av total norsk sjømatproduksjon Viktig eksportnæring Ledende

Detaljer

Programplan BIONÆR. Gjelder fra Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR

Programplan BIONÆR. Gjelder fra Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR Programplan BIONÆR Gjelder fra 2018 Program Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIONÆR Norges forskningsråd 2018 Norges forskningsråd Besøksadresse: Drammensveien 288 Postboks 564 1327

Detaljer

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter

Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Bjørn Haugstad Forskningspolitikk og finansiering: utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Administrasjon Forskningspolitiske prioriteringer Nasjonale strategier Bioteknologi (KD) Nanoteknologi

Detaljer

Organisering av FoU for helse og omsorg

Organisering av FoU for helse og omsorg Forskning for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren i Forskningsrådet 7. desember 2009 Trond Knudsen Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet Organisering av FoU for helse og omsorg Vitenskapsdivisjonen:

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016

JPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan

Detaljer

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD RFFs Årskonferanse 4. juni 2014 Fagdirektør Geir Bekkevold UD (gb@mfa.no) Ny organisering EØS- og EU-minister SMK/Samordningsminister Vi er alle europaministre Pådriveransvar 2 Ny organisering Team Norway

Detaljer

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler

Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler Hva er et Joint Programming Initiative? Gudrun Langthaler 29.03.2011 Konsekvensene av klimaforandringene Cordis.europa.eu Matsikkerhet og -trygghet Energiforsyning og sikkerhet Tu.no Helse og velferd Ideen

Detaljer

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department

Detaljer

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Byforsk Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016 Bakgrunn for Byforsk Folk flest lever i byen. Byene spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et bærekraftig samfunn. Byutfordringer

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet og akademisk frihet Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015 Forskningsrådet i det forskningspolitiske systemet 15 departementer UD KLD ASD OED

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Tildelingsbrevet utfyller de føringer og mål som ligger i Prop. 1 S ( ) fra Landbruks- og matdepartementet.

Tildelingsbrevet utfyller de føringer og mål som ligger i Prop. 1 S ( ) fra Landbruks- og matdepartementet. Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/382-12.1.2017 Tildelingsbrev til Norges forskningsråd I dette tildelingsbrevet meddeles Landbruks- og matdepartementets styringssignaler

Detaljer

Bionær bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Programplan. Divisjon for energi, ressurser og miljø

Bionær bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer. Programplan. Divisjon for energi, ressurser og miljø Bionær 2012 2021 - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer Programplan Divisjon for energi, ressurser og miljø Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark?

Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Innovasjon i offentlig sektor muligheter i Finnmark? Finnmarksdagan, Kirkenes 9. februar 2018 Jan S. Dølør, Norges forskningsråd, regionansvarlig Finnmark INNOVASJON Et møte mellom utfordringer og muligheter

Detaljer

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Thomas Breen Visjon Innlandet et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge Videreutvikling av bioøkonomi kreves for å møte de store samfunnsutfordringene

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer