Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Formannskapet. Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg:

Transkript

1 TYDAL KOMMUNE Dato: Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. John Paulsby ordfører

2 Saksliste PS 75/12 PS 76/12 PS 77/12 PS 78/12 Innhold REFERATER VERTSKOMMUNEAVTALE FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM VÆRNESREGIONEN DMS BUDSJETTJUSTERING ANSVARSOMRÅDE 3, HELSE, SOSIAL OG OMSORG. FALLRETTIGHETER HYNNA - DELING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA, JORDLOVAS 12 OG KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM IHT KONSESJONSLOVEN FOR RETTIGHETER PÅ EIENDOMMENE 165/3 OG 164/1 Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2012/ / /347 PS 79/12 SALG AV KOMMUNAL BOLIG 2011/982 PS 80/12 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER ETTER HTA KAP. 3, 4, OG 5 - GODKJENNING AV RESULTAT 2012/28 PS 81/12 KJØP AV UTSTYR PÅ NEATUN 2011/722

3 PS75/12Referater RS73/12Møteprotokollformannskap RS74/12ReferatframøteriPNLegevaktogPNHelseogomsorgiVR5.sept :00:00STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune RS75/12Meldingomdelegertvedtak-Søknadomstøtte tilovervåkingsutstyr/kameraanlegg :00:00tydalbil-elektro AS

4 TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 21/ Formannskapet 76/ Kommunestyret 60/ Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS Vedlegg: Vertskommuneavtale om Værnesregionen DMS Saksopplysninger Værnesregionen distriktsmedisinske senter DMS er det interkommunale distriktsmedisinske senteret for kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Driften av dette senteret er basert på tidligere politiske vedtak om interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS mellom kommunene Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal. Til grunn for dette samarbeidet ble det lagt en prosjektrapport fra en interkommunal prosjektgruppe. Det er behov for en samarbeidsavtale som regulerer samarbeidet mellom kommunene. På bakgrunn av dette er det nå utarbeidet forslag til en samarbeidsavtale. Den vedlagte samarbeidsavtalen er basert på vedtak i alle kommunene om at det interkommunale samarbeidet skal organiseres etter kommuneloven 28 c vertskommune med felles folkevalgt nemnd. Utkastet til samarbeidsavtale for Værnesregionen DMS legges med dette frem til politisk behandling. Samarbeidsavtalen datert 23.april 2012 har følgende hovedpunkter: Politisk styring

5 Her beskrives sammensetning og arbeidsmetode for den felles folkevalgte nemnda. Den felles folkevalgte nemnda vil ha følgende sammensetning: Tydal kommune 2 representanter Selbu kommune 2 representanter Stjørdal kommune 5 representanter Meråker kommune 2 representanter Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Under dette punktet beskrives hvilken myndighet og oppgaver de enkelte kommunene må delegere til den folkevalgte nemnda. Denne myndigheten må nemnda delegere videre til rådmann i vertskommunen med unntak av følgende punkt: Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Den folkevalgte nemnda vil ikke ha myndighet til å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda vil heller ikke ha myndighet til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Vertskommunens ansvar Under dette punktet er det satt opp hva som er vertskommunens ansvar. Hovedpunktet her er å drifte Værnesregionen DMS basert på delegasjoner fra folkevalgt nemnd. Skal vertskommunen kunne ivareta sitt ansvar må den folkevalgte nemnda delegere sin myndighet til rådmann i vertskommunen. Dette er derfor inntatt i forslaget til vedtak i denne saken. Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar Under dette punktet er det satt opp hvilke oppgaver deltakerkommunene selv må ivareta. Det er følgende: A. Vedta planer for den enkelte kommune. B. Anlegge eller motta søksmål. Koordinering i Værnesregionen Flere interkommunale enheter som skal samarbeide med 3 forskjellige helseforetak og fire ulike kommuner krever koordinering. I dette punktet beskrives det hvordan koordineringen av de interkommunale enhetene skal foregå. Organisering av Værnesregionen DMS Under dette punktet beskrives organiseringen av Værnesregionen DMS. Tjenesten organiseres som en tjeneste under en enhetsleder. Denne delegeres fullmakt

6 fra rådmannen i vertskommunen via en samhandlingsleder. Denne organiseringen vil kunne bli endret i løpet av Rapportering Værnesregionen DMS rapporterer til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til felles folkevalgt nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. Finansiering I avtalens pkt. 10, er det foreslått at vertskommunens utgifter til lønn og driftskostnader (kurs/ kompetanseheving/ IKT) fordeles mellom kommunene. Det er videre foreslått at fordeling av ugiftene på de enkelte kommunene utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekt samlet. Klageinstans. Under dette punktet har en beskrevet saksgangen for klager. Det opprettes en interkommunal klagenemnd oppnevnt av kommunestyrene i deltakerkommunene. Det oppnevnes 1 person fra hver deltakerkommune til å delta i denne klagenemnden. Klagebehandlingen ellers skal skje i henhold til gjeldende lovverk. Dette innebærer at hvis klagen ikke etterkommes til gunst for brukeren skal klagesaken sendes til Fylkesmann i det fylket pasienten er bosatt. Evaluering. Dagens ordning med interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS ble vedtatt i kommunene i Det foreslås derfor at det foretas en evaluering av dette samarbeidet i Vurdering Værnesregionen DMS har fungert som interkommunal enhet i ca. 1 år. Begrunnelsen for å gå inn i samarbeidet var at kommunene med dette skulle stå bedre rustet i forhold til samhandlingsreformen, slik som tidligere utskrivning fra sykehus og større krav til kompetanse i kommunene. For kommunene med St. Olavs hospital som lokalsykehus har bruken av DMS hittil vært begrenset. Tydal hadde pr ikke hatt innleggelser ved DMS. Dette har sannsynligvis sammenheng med at det er først nå at St. Olavs hospital er kommet med på eiersiden av DMS, og at muligheten til overføring av pasienter til DMS ikke har vært kjent ved avdelingene der. Når dette blir kjent og innarbeidet forventes det at flere pasienter fra Sør-Trøndelag vil bli overført DMS. For pasienter fra Nord-Trøndelag er DMS mye brukt, og det er gode tilbakemeldinger på dette tilbudet fra brukerne. Samarbeidet om DMS har likevel hatt positive effekter for tjenestene i Tydal. Knyttet opp til DMS deltar vi i nettverk for fagutvikling innen kreftomsorg, KOLS og lungesykdommer og diabetes. I tillegg blir DMS benyttet til hospitering. Nytt videokonferanseutstyr gjør det mulig å

7 delta på undervisning sammen med DMS, og på denne måten delta i undervisning rettet inn mot spesialisthelsetjenesten. Den nye samarbeidsavtalen er utformet med tanke på at tjenesten skal beholde dagens organisering og behandlingstilbud. I tillegg er det inntatt delegasjoner som gjør det mulig å etablere et tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold ved institusjonen. I henhold til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester skal kommunene ha et slikt tilbud, dette trer i kraft fra Vedlagte samarbeidsavtale datert 23.april 2012 vil legge et godt grunnlag for videre interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS og utvikling av denne enheten. En vil på bakgrunn av dette foreslå at vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS datert 23.april 2012 vedtas og legges til grunn for det interkommunale samarbeidet om denne enheten Rådmannens innstilling A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS datert 23.april 2012 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 6: a) Plass i institusjon, herunder sykehjem og b) Avlastningstiltak 3. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. 4. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 5. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og bokstav a og b. 6. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie

8 og omsorgsstatistikk. 10. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges fram av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 10 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. c. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. d. Fra Tydal kommune oppnevnes.. til klagenemnden. e. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur A. Vedlagte samarbeidsavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS datert 23.april 2012 godkjennes og legges til grunn for samarbeidet. B. Tydal kommune delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 6: a) Plass i institusjon, herunder sykehjem og b) Avlastningstiltak 3. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. 4. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 5. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av

9 prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og bokstav a og b. 6. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 10. Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges fram av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 10 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. c. Det etableres en klagenemnd med en representant fra hver deltakende kommune. d. Fra Tydal kommune oppnevnes.. til klagenemnden. e. Rapportering skjer i henhold til bestemmelser i samarbeidsavtalen.

10

11 Vertskommuneavtale (KL s 28 c felles folkevalgt nemnd) om Værnesregionen DMS mellom Tydal kommune Selbu kommune Meråker kommune og Stjørdal kommune (vertskommune) Vedtatt i: Tydal kommune.2012 Selbu kommune.2012 Meråker kommune.2012 Stjørdal kommune april

12 Innhold: 1. FORMÅL 3 2. POLITISK STYRING DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET OG OPPGAVER 4 4. BEGRENSNINGER I DEN FOLKEVALGTE NEMNDAS MYNDIGHET 5 5. VERTSKOMMUNENS ANSVAR 5 6. OPPGAVER SOM FALLER UTENFOR VERTSKOMMUNENS ANSVAR: 6 7. KOORDINERING I VÆRNESREGIONEN 6 8. ORGANISERING AV VÆRNESREGIONEN DMS 7 9. RAPPORTERING FINANSIERING KLAGEINSTANS EVALUERING OPPSIGELSE ENDRING AV AVTALEN MISLIGHOLD TVISTER IKRAFTTREDELSE OG VARIGHET KOMMUNESTYRETS GODKJENNING 9

13 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) 1. Formål Kommunene er etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålagt ansvar for å sørge for at personer som bor eller oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. For på best mulig måte å ivareta de oppgaver og den myndighet som kommunene er gitt, inngås avtale om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven 28 c for drift av Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS). Formålet med avtalen er og: Legge forholdene til rette for et kostnadseffektivt og nyskapende Værnesregionen DMS. Legge forholdene til rette for et likeverdig samarbeid mellom deltakerkommunene. Formålet med å etablere et interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS gjennom inngåelse av denne avtalen er: Å skape en helhetlig tiltakskjede for pasienten og således sikre et helhetlig pasientforløp. Oppnå en bedre kostnadseffektivitet for kommunene og samfunnet for øvrig. 2. Politisk styring. Det opprettes en folkevalgt nemnd i vertskommunen. Nemnda opprettes med følgende sammensetning: Tydal kommune 2 representanter Selbu kommune 2 representanter Stjørdal kommune 5 representanter Meråker kommune 2 representanter Medlemmene velges for fire år med en funksjonstid som følger valgperioden. Nemnda velger selv leder og nestleder. Leder og nestleder har samme funksjonstid som valgperioden. Nemnda behandler saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil for eksempel være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter, årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Vertskommunens rådmann er sekretær for nemnda og har møte- og talerett i nemnda. Saker som rådmannen i vertskommunen skal fremme for behandling i folkevalgt nemnd skal først sendes til arbeidsutvalget AU i 3

14 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) Værnesregionen til orientering/uttalelse før rådmannen legger saken frem for nemnda. Vertskommunen organiserer arbeidet selv ut fra de oppgaver den etter avtalen skal løse. 3. Den folkevalgte nemndas myndighet og oppgaver Kommunene delegerer følgende myndighet og oppgaver til den folkevalgte nemnda: 1. Myndighet til å utføre tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 2. Myndighet til å utføre tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, punkt 6: a) Plass i institusjon, herunder sykehjem og b) Avlastningstiltak 3. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. 4. Myndighet til å yte tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5, 1. ledd: kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. 5. Myndighet til å treffe beslutninger som underinstans i klagesaker som ikke er av prinsipiell betydning og klagesaker hvor vedtaket er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og bokstav a og b. 6. Myndighet til å kreve vederlag av pasient og bruker for opphold i institusjon hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til kommuneadministrasjonen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å treffe beslutninger om utlevering av opplysninger til statens helsetilsyn og fylkesmannen hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Myndighet til å utføre rapportering til SSB og årlig KOSTRA rapportering herunder registrering av individuell pleie og omsorgsstatistikk IPLOS hjemlet i lov av 18. mai 2001 nr 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger 4

15 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) (helseregisterloven) og forskrift av 17.februar 2006 nr 2004 om pseudonymt register for individbasert pleie og omsorgsstatistikk. 10.Myndighet til å behandle saker av prinsipiell karakter med utøvelse av politisk skjønn for lovpålagte oppgaver. Dette vil være virksomhetsplan, Budsjett, tertialrapporter og årsmelding i tillegg til saker av prinsipiell karakter som nemnda selv initierer eller som legges frem av rådmannen i vertskommunen. Den felles folkevalgte nemnda delegerer sin myndighet med unntak av myndighet anvist i pkt 10 videre til rådmannen i vertskommunen. Dette inkludert myndighet til å ta stilling til og behandle klager som underinstans i saker som ikke er av prinsipiell betydning. Stjørdal kommune er vertskommunen. 4. Begrensninger i den folkevalgte nemndas myndighet Det ligger utenfor den folkevalgte nemndas kompetanse å ta ut søksmål eller inngå forlik i forbindelse med eventuell rettstvist knyttet til myndighet eller oppgaver som ligger til nemnda. Nemnda har ikke kompetanse til å utøve instruksjonsrett knyttet til arbeidsgiverrollen. Det er videre vertskommunen som eier og treffer beslutninger knyttet til den alminnelige løpende forvaltningen av bygningsmasse og utstyr. 5. Vertskommunens ansvar Vertskommunen ved rådmannen skal: Være arbeidsgiver for ansatte, administrasjon og leder ved Værnesregionen DMS Drifte Værnesregionen DMS basert på delegasjoner fra den politiske nemnden. Stille til disposisjon bygg og utstyr for Værnesregionen DMS. Stille til disposisjon nødvendige støttefunksjoner for drift av Værnesregionen DMS Utarbeide regnskap for drift av Værnesregionen DMS. Regnskapet føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. Være partsrepresentant ved eventuelle rettssaker og tvister som knytter seg til oppgaver som ligger til nemnda og hvor Stjørdal kommune er rett saksøker/saksøkt. 5

16 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) Utarbeide en virksomhetsplan med mål og resultatkrav. Planen skal beskrive de tiltak som planlegges for å få en god måloppnåelse, herunder forventet ressursinnsats. Inngå nødvendige kontrakter /avtaler for drift av Værnesregionen DMS på vegne av deltakerkommunene. Ha arkivansvar forværnesregionen DMS. For øvrig foregår arkivering i henhold til arkivloven. Organisere kunde- og publikumskontakt for alle kommuner i forbindelse med de oppgaver som er lagt til vertskommunen, herunder veiledning, utarbeide relevant informasjonsmateriale m.m. Annet arbeid som står i naturlig sammenheng med avtalens virkeområde, herunder innkjøp av utstyr, konsulenttjenester m.m. 6. Oppgaver som faller utenfor vertskommunens ansvar: Deltakerkommunene ivaretar selv følgende oppgaver: a. Vedta planer for den enkelte kommune. b. Anlegge eller motta søksmål 7. Koordinering i Værnesregionen I påvente av endelig organisering av helse og omsorgsarbeidet i Værnes regionen er det opprettet en stilling som samhandlingsleder for de ulike samarbeidsområdene i helse og omsorgssamarbeidet. Samhandlingslederen er ansvarlig for og skal samordne de tiltak som det samarbeides om og rapportere på disse til rådmannen i vertskommunen. Samhandlingsleder delegeres ansvar for fag, personal og økonomi samla for samarbeidsområdene. Samhandlingsleder kan delegere videre ansvar for fag, økonomi og personal til enhetsleder for de virksomhetene som har enhetsleder i Funksjonen til samhandlingsleder er: Samordne tjenestetilbudet fra de interkommunale enhetene i helse og omsorgsarbeidet. Ha den formelle kontakten med rådmannen i vertskommunen. Være bindeleddet mellom helse og omsorgsarbeidet i Værnesregionen og helse og omsorgsledelsen i den enkelte deltakerkommune med ansvar for å informere og involvere om både drift og utvikling. Ha ansvar sammen med enhetsledere for å ivareta brukermedvirkning ift. Samarbeidsområdene. 6

17 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) Ha ansvar sammen med enhetsledere for å involvere tillitsvalgte og vernetjenesten ift. Samarbeidsområdene. Være overordna kontaktledd mellom Værnesregionen og tilhørende helseforetak (inklusive oppfølging av særavtaler med helseforetakene). Ledelse og oppfølging av enhetsledere for de interkommunale samarbeidsområdene på vegne av rådmannen i vertskommunen. Det oppnevnes et fagråd innenfor helse og omsorg i Værnesregionen. Dette fagrådet består av deltakerkommunenes leder av helse og omsorgstjenestene. Fagrådet kan knytte til seg øvrig kompetanse etter behov. Samhandlingsleder er sekretær for fagrådet. Fagrådets funksjon: Koordinerende og rådgivende organ. Fagrådet har ikke beslutningsmyndighet, men uttalerett i spørsmål av særlig betydning som berører alle kommuner i daglig drift og utvikling av de felles interkommunale samarbeidsområdene, herunder fastsettelse av budsjett. Saker som krever politisk behandling forberedes av enhetsleder i samarbeid med samhandlingslederen og legges fram via rådmannen i vertskommunen. Medlemmene av fagrådet har ansvar for å melde inn saker. Medlemmene av fagrådet har ansvar for både å innhente informasjon og å bringe ut informasjon til fagmiljøene/enhetene i egen kommune. Det skal avholdes samarbeidsmøte for Værnesregionen DMS minst årlig, eller når en av kommunene ber om det. 8. Organisering av Værnesregionen DMS Værnesregionen DMS organiseres som en tjeneste under samhandlingsleder og ledes av en enhetsleder som delegeres ansvar for drift, personal og økonomi. Vertskommunen har ansvar for tilsettinger i tråd med vanlige prosedyrer. Organiseringa kan bli endra som en følge av en samla gjennomgang og organisering av samarbeidsprosjekt i Værnesregionen som skal gjennomføres i løpet av

18 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) 9. Rapportering. Værnesregionen DMS rapporterer til rådmannen i vertskommunen. Rådmannen rapporterer over virksomheten inkludert regnskap til politisk nemnd pr. tertial og avlegger årsrapport. Tydal, Selbu, Meråker, og Stjørdal skilles ut som egne distrikt i f.h.t. rapportering til Fylkesmannen i Nord, - og Sør Trøndelag, SSB/ Kostra og annen statlig rapportering. 10. Finansiering. Vertskommunens utgifter til tjenesten vedr. lønn, opplæring, veiledning, kurs, kontorutgifter finansieres gjennom innbetaling fra deltakerkommunene. Fordeling av ugiftene på de enkelte kommunene utredes og vedtas i egen saksutredning for alle samarbeidsprosjekt samlet. Betaling skjer ved a-kontobeløp pr og Avregning foretas innen utgangen av januar påfølgende år. 11. Klageinstans Det opprettes en klagenemnd som blir klageinstans. Klagenemnden oppnevnes av kommunestyrene i deltakerkommunene jfr. kommuneloven 28 g. Klage på lovpålagte tjeneste skal mottas og behandles av Værnesregionen DMS. Hvis klagen ikke etterkommes til gunst for pasienten sendes klagen videre til Fylkesmannen i Nord eller Sør Trøndelag for behandling avhengig av pasientens bosted. 12. Evaluering Med bakgrunn i målsettingen i denne avtalen skal det legges opp til en gjennomgang og drøftelse av fellestjenesten i løpet av Oppsigelse Dersom deltagerne er enige om det kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning, jf. KL s 28 i. Den enkelte kommune kan med 2 års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i vertskommunesamarbeidet. Ved uttreden eller oppløsning vil den enkelte kommune selv overta ansvaret for de oppgaver som omfattes av samarbeidsordningen. Ved uttreden av avtalen bortfaller kommunens forpliktelse til å betale utgiftsdekning regnet fra 1. januar påfølgende år etter uttreden har skjedd. 8

19 Samarbeidsavtale Værnesregionen distriktsmedisinske senter (DMS) 14. Endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom minst en av kommunene i samarbeidet fremsetter krav om det. Endringer krever enighet. 15. Mislighold Dersom en av kommunene vesentlig misligholder sine forpliktelser etter denne avtalen, kan de øvrige kommunene ved enstemmighet beslutte at kommunen skal utelukkes fra samarbeidet. De øvrige kommunene kan da kreve sitt økonomiske tap dekket av den kommunen som misligholder avtalen. Dersom vertskommunen vesentlig misligholder sine forpliktelser, opphører samarbeidet med øyeblikkelig virkning. 16. Tvister Eventuell uenigheter mellom partene for den del av avtalen som er rettslig forpliktende skal søkes løst i minnelighet. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstolene. Verneting i slike saker skal være vertskommunens verneting. 17. Ikrafttredelse og varighet Avtalen trer i kraft fra undertegnelse. 18. Kommunestyrets godkjenning Kommunestyrets godkjenning Avtalens gyldighet forutsetter godkjennelse av kommunestyret selv i den enkelte kommune, jfr. KL s 28 e. Avtalen er ikke gyldig før samtlige kommuner har akseptert avtalen. Denne avtalen er utstedt og undertegnet i 4 fire- eksemplarer, hvorav partene beholder 1 ett eksemplar hver. Tydal kommune Dato, sted: Ordfører Selbu kommune Dato, sted:.. Ordfører Meråker kommune Dato, sted: Ordfører Stjørdal kommune Dato, sted:.. Ordfører 9

20 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 2012/231-3 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 23/ Formannskapet 77/ Kommunestyret 59/ Budsjettjustering Ansvarsområde 3, helse, sosial og omsorg. Saksopplysninger I følge økonomireglementet og kommuneloven skal budsjettjusteringer legges fram løpende gjennom hele året. Vurdering Det foreslås følgende budsjettjustering for ansvarsområde 3. Ansvarsområde 3101 Administrasjon HSO Konto Beløp 1300 Kjøp av tjenester fra staten 250 Et sentralt virkemiddel i samhandlingsreformen er kommunal medfinansiering når innbyggerne bruker spesialisthelsetjenesten. Dette trådte i kraft fra Under budsjettarbeidet forelå det kun foreløpige tall basert på kommunens forbruk av spesialisthelsetjeneste for 2009, disse tilsa en årlig sum på kr. De månedlige akontobeløpene for første halvår ble basert på tall fra andre tertial Fra august økes disse beløpene ytterligere slik at prognosen nå er en årssum for 2012 på kr. Det er ikke budsjettert med, og har heller ikke så langt påløpt utgift for utskrivningsklare pasienter i tilhørende Tydal.

21 Rådmannens innstilling Budsjettet for ansvar 3101 justeres med kr. Beløpet bevilges fra disposisjonsfondet. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur Budsjettet for ansvar 3101 justeres med kr. Beløpet bevilges fra disposisjonsfondet.

22 TYDAL KOMMUNE Arkiv: V62 Arkivsaksnr: 2012/347-2 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 63/ Formannskapet 78/ Fallrettigheter Hynna - Deling etter plan- og bygningslova, jordlovas 12 og konsesjon på erverv av fast eiendom iht konsesjonsloven for rettigheter på eiendommene 165/3 og 164/1 Vedlegg: Søknad om konsesjon for utleie av fallrettigheter tilknyttet gnr 165 bnr 3 og gnr 164 bnr 1 i Tydal kommune Søknadsskjema - fallrettigheter gnr 164 bnr 1 Søknadsskjema - fallrettigheter gnr 165 bnr 3 Avtale mellom Hynna Kraft AS og grunneierne Brønnøysundregistrene - firmaattest 165/3 - Søknad om opprettelse av 3 festetomter Saksopplysninger Hynna kraft AS søker i brev mottatt den om fradeling av fallrettigheter og konsesjon for Stor-Hynna og Litj-Hynna på eiendommene 164/1 og 165/3. Søknaden gjelder leie av fallretter mellom kote 417 og kote 265 i Hynnavassdraget. Hynna Kraft AS har fått konsesjon for utbygging av småkraftverk i vassdraget av NVE. Den søker Opplysningsvesenets fond også om opprettelse av 3 festetomter til hhv kraftstasjoner og trafostasjon. Grunneierne har leid ut sine fallretter til Hynna kraft AS i 60 år. Etter 60 år overtar falleierne kraftverket vederlagsfritt eller de kan forlenge avtalen. Hynna kraft skal, i følge søknaden, utvikle kraftverket sammen med grunneierne og bidra med kompetanse og kapital slik at prosjektet kan bli realisert. Det vil etter planene bli etablert et utbyggingsselskap som skal eie og drive kraftverket.

23 Kraftverket skal ha en årlig middel kraftproduksjon på 13,4 GWh. Vilkår i konsesjonen er blant annet at det i tiden skal det slippes 150 l/s fra hvert av inntakene i Stor- og Litj- Hynna. I tiden skal det slippes 50 l/s fra hvert av inntakene i Stor- og Litj-Hynna. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi. Landbrukseiendommene Eier av 164/1, Thomas Angells Stiftelser har ca dekar produktivt skogareal i Tydal, mens Opplysningsvesenets fond som eier 165/3 har ca dekar produktiv skog. Begge eiendommer er rene skogeiendommer. Opplysningsvesenets fond søker også om opprettelse av 3 festetomter på 2,1 da for kraftstasjonstomt for Hynna (1), 1,5 da for kraftstasjonstomt for Litj-Hena kraftverk (2) og 1,5 da til transformatorstasjon for Hynna og Litj-Hena kraftverk (3). Litj-Hena handler for så vidt om en annen konsesjonssak, men vi velger å ta med kraftstasjonstomt i denne saken siden det gjelder samme eier. Vurdering Saken skal vurderes etter jordlova, konsesjonslova og plan og bygningslova. Utvalg for areal, miljø og teknikk (AMT) skal gi uttalelse og Tydal formannskap avgjør konsesjonssaker. Saken blir ikke vurdert etter naturmangfoldlova siden det allerede er gitt konsesjon for utbygging. Deling etter jordlova Ut i fra at leietiden overskrider 10 år jf jordloven 12, må saken behandles som en delingssak. I tillegg er det søkt om opprettelse av tre festetomter. Jordlovas 12 bestemmer at eiendom som er eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og parter i sameie. Leie og bruksretter til del av eiendommen, krever også etter omstendighetene samtykke. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Vilkårene for å samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi Samfunnsinteresser av stor vekt Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling i bygda, er å regne som samfunnsinteresse av stor vekt. Som eksempel på samfunnsinteresser kan nevnes idrettsanlegg, industritiltak, sysselsetting, kulturhensyn etc. Avtalen som er inngått vil styrke de enkelte landbrukseiendommenes inntektsgrunnlag. Videre vil en utbygging bidra med et tilskudd til kraftforsyningssituasjonen. I en kort periode vil det ha sysselsettingseffekt. Etter vår vurdering har tiltaket en samfunnsmessig interesse, fordi det bidrar til å øke kraftproduksjonen og det har dermed en verdi for allmennheten. I Tydal produseres det pr i dag årlig over 1000 GWh.

24 Er deling forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi? Utleie av fallrettigheter vil være den beste økonomiske måten å utnytte vannkraftressursene på, for den enkelte eiendom. Fradelingen er også forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommene kan gi. Det vil styrke eiendommens inntektsgrunnlag og vil ikke føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket i området. Vi ser at avtalen gir eiendommene en god inntekt i forhold til de ressurser som blir stilt til rådighet. Konklusjon deling etter jordlova Tiltaket har en verdi for allmennheten og representerer en samfunnsinteresse av stor vekt. Fradelingen er også forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommene kan gi. Det vil styrke eiendommens inntektsgrunnlag og vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Deling etter plan- og bygningslov Saken må også behandle setter plan- og bygningslovas 20-1 m. Etter plan- og bygningslovas 21-2 skal søknaden angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet på kart (se vedlegg). Konklusjon deling etter plan- og bygningslov Vi kan ikke se at opprettelse av nye festetomter er i strid med gjeldende arealbruk. Det er gitt konsesjon for utbygging fra NVE og opprettelsen av festetomter er et en naturlig følge av dette. Konsesjon Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Konsesjonslovens regler om konsesjon gjelder også stiftelse og overdragelse av leierett og annen lignende bruksrett over fast eiendom med mindre retten er stiftet for en tid av høyst 10 år. Søknaden omfatter fallretter mellom kote 417 og kote 265 i Hynnavassdraget. Søkerne og deres formål med ervervet danner utgangspunktet for vurderingen av en konsesjonssøknad. Avgjørelsen skjer etter en individuell og konkret vurdering. Etter 9 i lov om konsesjon for erverv av fast eiendom skal det gjøres vurderinger i forhold til areal som skal brukes til landbruksformål. I dette tilfellet gjelder saken leie av fallrettigheter, altså ikke erverv av areal som skal brukes til landbruksformål, og en rekke punkter som man vanligvis vurderer (pris, skikkethet osv) skal derfor ikke vurderes. Tydal kommune skal likevel forsikre seg om at ervervet er et ledd i at fallrettighetene er tenkt brukt til det formålet som er oppgitt i søknaden. Firmaet Hynna kraft AS er opprettet for å prosjektering, investering og drift av småkraft i Tydal kommune. Vi har ingen grunn til å tvile på at ervervet er tenkt brukt som omsøkt. De rettigheter som erverves er ikke til hinder for fortsatt utnyttelse av landbrukets produksjonsarealer på resterende del av eiendommene. Konklusjon - konsesjon Tydal kommune finner ikke grunnlag for å nekte konsesjon for Hynna kraft AS sin leie av fallrettigheter på eiendommene 164/1 og 165/3. De rettigheter som erverves er ikke til hinder for fortsatt utnyttelse av landbrukets produksjonsarealer på resterende del av eiendommene.

25 Rådmannens innstilling 1. Tydal kommune tillater i medhold av jordlovas 12 fradeling av fallrettigheten i elva Hynnvassdraget fra eiendommene 164/1 og 165/3 som omsøkt. 2. I henhold til jordlova og plan- og bygningslovas 20-1 m, gis det samtykke til opprettelse av tre festetomter som omsøkt. 3. Tydal kommune gir samtidig Hynna kraft AS konsesjon for leie av fallretter i Hynnavassdraget på eiendommene 164/1 og 165/3 i medhold av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom som omsøkt. 4. Tillatelsen forutsetter at rettigheten leies ut til Hynna kraft AS for en leietid på 60 år med mulighet for forlengelse. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Tydal kommune tillater i medhold av jordlovas 12 fradeling av fallrettigheten i elva Hynnvassdraget fra eiendommene 164/1 og 165/3 som omsøkt. 2. I henhold til jordlova og plan- og bygningslovas 20-1 m, gis det samtykke til opprettelse av tre festetomter som omsøkt. 3. Tydal kommune gir samtidig Hynna kraft AS konsesjon for leie av fallretter i Hynnavassdraget på eiendommene 164/1 og 165/3 i medhold av lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom som omsøkt. 4. Tillatelsen forutsetter at rettigheten leies ut til Hynna kraft AS for en leietid på 60 år med mulighet for forlengelse.

26 Tydal kommune 7590 TYDAL Postboks 535 Sentrum 0105 Oso Vår dato: Deres dato: Vår ref Deres ref: Merk: Gradering: /189-4 KMS Kontoradresse: Rådhusgata 1-3 T&efon: Faks: Org.nr Tydalsskogene Soknad om konsesjon for utleie av falfrettigheter tilknyttet gnr 165 bnr 3 og gnr 164 bnr 1 i Tydal kommune Det vises til vedlagte konsesjonssøknader for utleie av fallretter i Hynna tilknyttet gnr 165 bnr 3 og gnr 164 bnr 1 i Tydal kommune. Grunneiere er Opplysningsvesenets fond (gnr 165 bnr 3) og Thomas AngelIs stiftelser (gnr 164 bnr 1). Søker er Hynna Kraft AS som skal bygge og drifte kraftverk i Hynna. Det er ønskelig å tinglyse avtalen om leie av nødvendig grunn og rettigheter på de respektive eiendommer, se vedlagte kopi, og for at dette skai være mulig må Hynna Kraft AS ha konsesjon. Vedlagt er altså konsesjonssøknader samt kopi av avtalen med grunneierne. Det vil bli søkt om opprettelse av en festetomt for kraftstasjon, men denne sendes inn separat. Vi håper på rask behandling. Ta kontakt dersom det er spørsmål. Med hilsen Opplysningsvesenets fond ss Kitty Moss Sørensen Advokat Vedlegg

27 Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Tydal kommune (den kommune der eiendommen ligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordfzireren innen fire uker etter at avtalen er inngått elfer erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet innehokler. Skjøte, kjøpekontrakt, leekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) 1 Hynna Kraft AS Adresse 2 Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Telefonnr. (8 siffer) E-postadresse Overdragerens navn 4 Thomas Angells stiftelser Adresse 5 Bispegata 4, 7013 Trondheim Eiendom men(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) 6 Fallrettigheter, gnr 164 bnr 1 i Tydal kommune Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Fødselsnr. (11 siffer) OrganIsasjonsnr. (9 siffer) Kjøpesurn/ leiesum pr. ar (ved ary eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlIg verdi 15 % av kraftverkets bruttoomsetning Kjøpesum for løsøre Kommune 8 Tydal Arealets størrel5e 9 Gjelder fal1retter, ikke landareal Fylke Sør-Trøndelag Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog 10 Beskriveise av nåværende bebyggelse på elendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller clårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, m iddels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår AntaIl etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) 11 Bygning (type) Bygning (type) Grunnflate i m Grunnflate i m Byggeår Bygg eår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller darlig) Antali etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller darlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflatel m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Annen bebyggelse Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fas ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF-359 B Elektronisk utgave av Strtens kndbrubfarraltning NOISNI>17! Arleadrund Aettl,~

28 Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Det opprettes en festekontrakt på kraftverkstomten på gnr 165 Nei bnr 3, men denne er ennå ikke fradelt. Eier eller leler søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom i andre komm uner? 14 Ja I tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) Søknaden gjelder leie av fallretter mellom kote 417 og kote 265 i HynnavassdrageL 1 Tydal kommune. Erververens planer for bruk av elendom men Hynna Kraft AS har fått konsesjon for utbygging av småkraftverk i 16 vassdraget. Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr, på søkerens tidligere eiendom 18 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) ig Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 ett år og deretter selv bebo eiendommen i minst 5 fem år i sammenheng? Ja Nei 21 Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja I tilfelle hvilke: Gnr 164 bnr 1 Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller sam boere 22 Dato Overdrager 17. ni 1 s undwkrift INGFWE I rn Underretning om avgjørelsen bes ndt: :k't7r irer7rce Opplysningsvesenets fond, pb 535 Sentrum, 0105 Oslo GL01-10.PrL Bilagsfortegnelse: Avtale om overdragelse av fallretter. Konsesjonsvedtak fra NVE Skjemaet er tilgjengelig på internett: under «Skjema» og htt ://blanketter.dss.de.no Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. SLF-359 B 2-2

29 Eventuelle tilleggsopplysninger: Se vedlagte brev. RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses-onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tlllatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrlge eler. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. A. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd elendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt tll annet enn landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær familie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i 4 første ledd nr. 1-4 og 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder elendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbollg, eller har bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. B. Kort om saksgangen Kom munen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på www. slf.derino og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen.

30 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppginavn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen fiere gårds- og bruksnummer, må aue oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt o.i.). I felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for eiendommen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendommen, skal leiesummen per år oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendommen ved arv eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det kårytelser på eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel på kårytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). Kårforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysninger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om påregnelig varighet, forutsettes å gå frem av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersom [øsøre følger med i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut felt 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. I felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen 0.1. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppg1s hvilke bygninger som i dag er oppfort på eiendommen (f.eks bolighus, kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter o.l.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (feks, god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett 0.1. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kom muner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendom men blir brukt i dag. For landbrukseiendommer skal det fremgå om eiendommen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. 1 felt 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri. Feltene Skal eiendommen du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendom men. I felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jordog skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. felt 19 må du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen, jf punkt A, må du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi nærmere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlava). [ felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige - personer under 18 år eller umyndiggjorte må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger.

31 Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfr(tt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjernaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i Tydal kommune (den kommune der eiendommen ligger) Søknad om konsesjon skal sendes tll ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådig het over e(endommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) 1 Hynna Kraft AS Fødselsnr_ (11 siffer) Adresse Organisasjonsmt (9 siffer) 2 Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Telefonnr. (8 siffer) E-postadresse Overdragerens navn 4 Opplysningsvesenets fond Fødselsnr. (11 siffer) Adresse Organisasjonsnr. (9 siffer) 5 Postboks 535 Sentrum, 0105 Oslo Elendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.i.) 6 Fallrettigheter, gnr 165 bnr 3 i Tydal kommune Kjøpesum/ leiesurn pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av verdi Kjøpesum for løsøre 7 15 % av kraftverkets bruttoomsetning Kommune 8 Tydal Arealets størrelse 9 Gjelder fallretter, ikke landareal Fylke Sør-Trøndelag Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal Hvis skogbrukspian foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog 10 Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri 0.1.) BygnIng (type) Grunnflate i m Byggear Antall etasjer Teknisk tistand (god, middels eller dårtg) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etaser Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk thstand (god, middels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tlstand (god, rn iddels eller dårlig) 11 Bygning (type) Grunnfrate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, rniddels eller dårlig) Bygning (type) Grunnflate i m Bygg eår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) BygnIng (type) Grunnflate i m Byggeår Antall etasjer Teknisk tilstand (god, mddels eller dårlig) Annen bebyggelse Med sikte på å redusere næringstvets oppgaveptkter, kan opplysninger som avgis i dette skjerna i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF-359 B Elektronisk utgave av Steterts LandbruksformItning Norurglan AFieultiraf Autherriey

32 Rettigheter som ligger t I eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren. hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen9 13 Jå I tilfelle hvilke' Det opprettes en festekontrakt på kraftverkstomten, men denne Nel er ennå ikke fradelt. Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom andre komm uner? 14 Ja I tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan elendommen brukes i dag (gjelder ervervet landbrukseiendom. beskriv eiendommens drift) Søknaden gjelder leie av fallretter mellom kote 417 og kote 265 Hynnavassdraget i :ydal kommune. 16 Erververens planer for bruk av eiendommen Hynna Kraft AS har fått konsesjon for utbygging av småkraftverk i vassdraget. Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på søkerens tidligere eiendom 18 Søkerens kvalitikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) Vil søkeren forpiikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 ett år og deretter selv bebo eiendommen 19 i minst 5 fem år sammenheng9 Ja Nei 21 Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen. jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja Nei I tilfelle hvilke Gnr 165 bnr 3, 12 og 36, Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller sam boere gnr 168 bor 2 og gnr 169 bnr 6. Dato Dato 22 Overdragerens underskrift 0 plysningsvesenets fond T) Hans P. 3jer_ing Underretning om avgjørelsen bes sendt: Opplysningsvesenets fond, pb Søkerens underskrift Hynna Kraft AS //'(-' &? Harald M. Glomdal 535 Sentrum, 0105 Oslo Bilagsfortegnelse. Avtale om overdragelse av fallretter. Konsesjonsvedtak fra NVE Skjemaet er tilgjengelig på internett: under «Skjema» og htt ://blanketter.dss.de Spørsmal om utfylling kan rettes til kommunen. no SLF-359 B

33 Eventuelletilleggsopplysninger Se vedlagte brev. RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses.onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle ervery av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, ary, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er fornge eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kom munen der eiendommen ligger. A. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og frluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær familie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i 4 første ledd nr. 1-4 og 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på wwiv.slf.dep.no under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til komm unen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. B. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på wvvw.slf.dep.no og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap. og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen.

34 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mufig. Dette kan bl.a, bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeies et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere gårds- og bruksrummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skai festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt 0.1.). I felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for elendommen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendommen, skai leiesum men per år oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendommen ved ary eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det kårytelser på eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel på kårytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). Kårforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysnriger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om påregnelig varighet, forutsettes å gå frem av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersom løsøre følger med i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut feit 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. I felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. GjeIder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på uiike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen 0.1. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus, kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter 0.1.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendom men) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f. eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, alimenningsrett, slåtterett 0.1. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. For landbrukseiendommer skal det fremgå om eiendommen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. I felt 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri. Feltene Skal eiendom men du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendommen. I felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jordog skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. I felt 19 må du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen, jf punkt A, må du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi nærmere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). I felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom I kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i feit 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige - personer under 18 år eller umyndiggjorte må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger.

35 AVTALE mellom HYNNA KRAFT AS og Grunneierne LEIE AV NØDVENDIG GRUNN OG RETTIGHETER FOR BYGGING OG DRIFTING AV Hynna kraftverk Rett kop S b.

36 1. PARTENE Det er inngått avtale mellom Hynna Kraft AS org. nr , heretter kalt Rettighetshaver, og følgende grunneier(e): heretter kalt Grunneierne. Når avtalen heretter omhandler både Rettighetshaver og Grunneierne betegnes dette som "Partene". 2. AVTALENS FORMAL Grunneierne eier og disponerer alle relevante bruksretfigheter og fallrettigheter, og har grunnbokshjemmelen til eiendommene nevnt under pkt 1. Eiendommene er vist på vedlagte kart (vedlegg 1). Rettighetshaver ønsker å bygge et kraftverk som utnytter fallene i Litj-Hynna fra ca. kote 417, og Stor-Hynna fra kote 406,5 til ca. kote 265, i Tydal kommune, jf. konsesjon datert 25. aug Denne avtalen regulerer Partenes rettigheter og plikter ved utbygging og bruk av fallet til kraftproduksjon. 3. LE1E AV FALLRETTIGHETER 3.1 Omfang Grunneieme gir ved denne avtale Rettighetshaver rett til å utnytte fallet mellom kote 417 og 265 i Hynna vassdraget i Tydal kommune. Avtalen gir Rettighetshaver rett til å lede vannet ut av sitt leie gjennom tunnel, kanal eller andre ledninger over, under eller forbi grunneiernes eiendom. Avtalen gir Rettighetshaver rett til å foreta enhver regulering av vassføringen i vassdraget som Rettighetshaver finner nødvendig. Kraftverket har en prosjektert årlig midlere kraftproduksjonpå 4,5 MW. Fallhøyden er målt til 141,5 m fra kote 406,5 til GWh og installert effekt på 3.2 Falleie Basis falleie Basisleien pr år er 15 % av kraftverkets bruttoomsetning eksklusiv grønne sertifikater. Fra og med det sjette clriftsåret kan falleierne kreve basisleien satt til 19%. Dette avhenger av at kraftverket får dekket sine kostnader og avdrag samt ikke kommer i strid med covernant krav fra ekstern långiver. Rettighetshaver kan sette ned basisleien de fem første driftsårene, men ikke lavere enn til 5 %. 2

37 Nedsettelse av basisleien kan bare skje dersom kraftverket ikke klarer sine forpliktelser mot leverandører og eksterne långivere eller kommer i strid med covernant krav fra ekstern långiver. Bonus falleie Når strømprisen overstiger 40 øre/kwh, utbetales bonusleie i tillegg til basisleie. Bonusleien varierer med strømprisen etter en skala som vist under. Bonusleien beregnes som et påslag i prosent av basisleien. Med strømpris menes et års snittpris på den samlede mengden strøm som er solgt fra kraftverket, med fradrag for elsertifikater og andre støtteordninger. Intervallene i tabellen justeres hvert 5. år etter endringen i konsumprisindeksen. Godt 'ørelse for elsertifikater Grunneierne får utbetalt 50 prosent av inntektene av elsertifikater, eller tilsvarende støtteordninger, etter fradrag for skatt og eventuelle kostnader knyttet til en slik støtteordning. Forfall m.v. Årlig samlet fallrettsleie, herunder godtgjørelse for elsertifikater, fordeles mellom fallretteierne etter hvor stor prosentandel de eier av de samlede fallrettigheter kraftverket utnytter, og forfaller til betaling hvert år 30 dager etter at Rettighetshavers årsregnskap er fastsatt av generalforsamlingen. For prosentvis eierfordeling av fallrettighetene, se vedlegg BRUKSRETT TIL GRUNN M.V. 4.1 Omfang - Generelt Rettighetshaver skal ha bruksrett til grunn for kraftstasjon, atkomst (veier), tunneler/rørgater, ledninger og inntaksdammer i den utstrekning det er nødvendig for å gjennomføre bygging og drift av kraftverket. 4.2 De enkelte rettigheter Grunn til etablering av: Kmftstasjon: Kraftstasjonen skal plasseres på gar 165, bnr 3 som vist på vedlagte kart. For kraftstasjonen skal det opprettes egen festekontrakt. Veier Tunneler/rørgater Ledninger: Det gis rett til å legge strømførende ledninger og styrekabler i grunnen. Inntaksdammer: Det skal etableres to inntaksdammer som vist på vedlagte kart, en på gar 164, bnr 1 ogénpågnr 165 bnr 3 3

38 Ovennevnte rettigheter er inntegnet på vedlagte kart (vedlegg 2). 4.3 Nærmere om veier I den utstrekning konsesjonsbetingelsene ikke er til hinder for det skal alle anleggsveier som bygges av eller for Rettighetshaver i forbindelse med kraftverket stilles til disposisjon for berørt Grunneier. Dersom Grunneiers bruk av veiene påfører veiene ekstraordinær skade, skal Grunneier utbedre eller erstatte disse. Rettighetshaver skal ha rett til å benytte Grunneiers veier i området for bygging, drifting og vedlikehold av kraftverket. Rettighetshaver er pliktig til å bistå vedlikeholdet av disse veiene i henhold til veglovens bestemmelser. Dersom Rettighetshavers bruk av veiene påfører veiene ekstraordinær skade, skal Rettighetshaver utbedre eller erstatte disse. 4.4 Vederlag For alle rettigheter nevnt under pkt 4.2, med unntak av krafistasjon og inntaksdammene, anses vederlaget betalt gjennom falleien. For perioden fra inngåelse av denne avtale frem til året kraftverket blir satt i produksjon, skal det likevel betales særskilt for nevnte rettigheter. Vederlaget fastsettes til kr ,- per år, og fordeles forholdsmessig mellom Grunneierne i samsvar med prosentvis eierfordeling av fallrettighetene. For inntaksdammen på gnr 164, bnr 1 skal Grunneier Thomas Angells stiftelser ha en årlig leie på kr ,- For inntaksdammen på gnr 163, bnr 3 skal Grunneier Opplysningsvesenets fond ha en årlig leie på kr ,- For grunn til kraftstasjonen på gnr 163 bnr 3 skal Grunneier Opplysningsvesenets fond ha en årlig leie på kr ,- i samsvar med inngått festekontrakt (vedlegg 3). Det årlige vederlaget for grunn til inntaksdammene og kraftstasjonen justeres hvert 5. år etter endringen i konsumprisindeksen. Vederlaget forfaller til betaling 1. juli hvert år, og gjelder for det aktuelle år. Første år betales en forholdsmessig leie med bakgrunn i tidspunktet for inngåelse av denne avtale. Vederlaget skal betales uoppfordret. Også oppregulering i samsvar med forrige avsnitt skal skje uoppfordret. 5. AVTALENS VARIGHET Avtalen tar til å gjelde fra den er undertegnet. Avtalen gjelder i 60 år. Etter 60 år overtar falleieme kraftverket vederlagsfritt. Falleier kan velge å forlenge avtalen i nye 60 år. Dersom kraftverket ikke lenger kan brukes til foluiålet kan falleier kreve at installasjonene fjernes i h t avtalens punkt MILJØHENSYN M.V Rettighetshaver skal ved sin utøvelse av rettigheter etter denne avtale ta hensyn til miljøet og Grunneiers bruk og interesser i området. Rettighetshaver skal i denne sammenheng konsultere berørte Grunneiere på forhånd om utformingen av bygninger og anlegg, samt tidspunkt og gjennomføringsplan for større anleggs- og byggearbeider. 4

39 Anleggsvirksomhet og drift av kraftverket skal skje på en måte som ikke unødvendig forstyrrer fiske og jakt i området. Sprengninger og større anleggsarbeider skal derfor ikke skje i jaktperioden eller en periode to uker forut for denne, dersom ikke berørt Grunneier samtykker eller det er oppstått en nødssituasjon. 7. TINGLYSNINIG M.M. Avtalen tinglyses på den enkelte Grunneiers eiendom. Hvis det er behov for tilleggsdokumentasjon eller tinglysning på andre eiendommer for å sikre rettighetene i henhold til denne avtalen, er Grunneierne forpliktet til å bistå med dette. Rettighetshaver dekker alle omkostninger med denne Avtale, slikt som oppmåling, kartforretning tinglysing m.v. 8. OVERDRAGELSE AV RETTIGHETER OG PLIKTER ETTER DENNE AVTALE Rettighetshaver kan overdra eller pantsette sine rettigheter etter den Avtale. Avtalen må i tilfelle overdras sammen med festekontrakten nevnt i pkt 4.2 og vedlagt denne kontrakt (vedlegg 3). For forpliktelser oppstått før avtalen er overdratt, hefter Rettighetshaver og ny rettighetshaver solidarisk overfor Grunneierne. Grunneiernes retti.leter og plikter etter denne avtale følger eiendomsretten til de berørte eiendommer. Ved eiendomsoverdragelse følger avtalen eiendommen. For forpliktelser oppstått før hjemmelen til eiendommen er overført til ny eier, hefter Grunneier og ny grunneier solidarisk overfor Rettighetshaver. 9. OPPSIGELSE 9.1 Grunneiers oppsigelse Grunneier kan si opp Avtalen fra et årsskifte med minst 3 måneders skriftlig varsel dersom: (i) Beslutning om bygging av kraftverket ikke er tatt innen 2 år etter at alle nødvendige konsesjoner og andre offentlige tillatelser er gitt; (ii) Kraftverket ikke er bygget innen 4 år etter at det er besluttet bygget; (iii) Konsesjonen er bortfalt etter bestemmelsene i vannressursloven 27; (iv) Kraftverket har vært kontinuerlig ute av drift over en periode på minst 10 år, eller (v) Kraftverket er nedlagt permanent Slik oppsigelse fra Grunneier medfører ikke at avtalen opphører mellom Rettighetshaver og eventuelle øvrige Grunneiere, men falleie og vedelag justeres forholdsmessig. 9.2 Rettighetshavers oppsigelse Rettighetshaver kan si opp avtalen fra et årsskifte med minst 3 måneders skriftlig varsel. Dersom en grunneier har sagt opp avtalen etter pkt 8.1 kan Rettighetshaver innen to måneder 5

40 etter at oppsigelsen er mottatt si opp avtalen også for de øvrige Grunneierne. Oppsigelsen overfor de øvrige grunneierne har virkning fra samme tidspunkt som oppsigelsen gitt i medhold av pkt AVTALENS OPPHØR Med mindre partene er enige om noe annet, skal Rettighetshaver ved opphør av Avtalen for egen regning og risiko fjerne alle bygninger installasjoner mv. som Rettighetshaver har latt oppføre på eiendornmen. Installasjonene skal være fjernet innen rimelig tid. I tilfelle Avtalens opphør skyldes oppsigelse fra Rettighetshaveres side, skal installasjonene være fjernet innen Avtalens opphør. Dersom Rettighetshaver ikke har fjernet installasjonene innen rimelig tid, kan de berørte Grunneiere f.jerne installasjonene, og kreve nødvendige kostnader dekket av Rettighetshaver. I stedet for fjerning, kan Grunneierne i et slikt tilfelle velge åbeholde alle eller deler av installasjonene vederlagsfritt. 11. TVISTER Enhver tvist om forståelsen av denne avtalen skal forsøkes løst ved minnelighet. Dersom minnelig løsning ikke oppnås skal tvisten avgjøres ved de alminnelige domstoler. * * * Denne avtalen utferdiges i 3 eksemplarer, hvorav Partene beholder hvert sitt eksemplar. Rettighetshaver Gneier den (6 1.4'4 d en.69/..12, Hynna Kraft AS Thomas Angells stiftelser Grunneier Opplysningsvesenets fond Q,1/4.(skswSVESENET's 6 P. Neng

41 Vedlegg i til Avtale mellom Hynna Kraft AS og Grunneierne om leie av nødvendige grunn og rettigheter for bygging og drifting av Hynna Kraftverk Basert på følgende data: Følgende data er lagt til grunn Enhet Litihymna Storhymna Sum Konsesjonssøknad NedbørFelt til inntak km2 22,4 26,2 48,6 48,7 Midlere vassføring (NVE-atlas) m'is 0,791 1,064 1,855 1,885 Lifihymna Storhymna Fallmeter Konsesjonssøknad Kåtehøyde inntak m.o.h Fallhøyde m Kôtehøde samløp m.o.h Fallhøyde m 45 Kåtehøyde kraftstasjon m.o.h Er fallbrøken regnet ut slik: Falleffekt = fallhoyde*vaseføring Litihymna Storhymna Hymna Sum Fordeling % Falleffekt TA 0,5 90 0,791=35, ,5 451,855.41,738 77,333 30,9 Falleffekt OF 0,5*90`0,791.35,595 1,0*90*1,064.95,76 0,5*451,655=41, ,1 250,426 Da midlere vassføring er basert på NVE atlas og ikke faktiske vannmålinger er partene enige om å basere endelig fastsettelse av fallbrøk på faktiske vannmålinger utført av felles valgt leverandør for beregning av fallbreken. Skulle partene ikke bli enige om endelig falleierbrøk er partene enige om å fremme sak for jordskifteretten for endelig fastsettelse av fallbrøken. Falleierne er enige om å legge foreløpig fallbrøk til grunn inntil endelig fallbrøk er fastsatt slik: Thomas Angells stiftelser: 31% Opplysningsvesenets fond: 69% Det skal skje et pro & contra oppgjør for fortidig fordeling av falleie i strid med endelig falleierbrøk. Trondheim/Oslo, Th mas Anneils stiftelser Opplysningsvesenets fond 4 I \.,.(5141t\IGSVSENT.9 Hns P, Rjerring 4/4 ADVOKAT

42 frilyle41. Vedlegg 2 Kart avtate mellom Hynna KraftAS og grunnelerne Opplysningsvesenets fond og Thomas Angells stiftelser om leie av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drifting av Hynna kraftverk HYNNA KRAFT AS HYNAIA KRARVERK OVERSIKT cit Norc9nsult

43 Brønnøysundregistrene Firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Stiftelsesdato: Registrert i Foretaksregisteret: Foretaksnavn: Annet foretak iflg. særsk. lov OPPLYSNINGSVESENETS FOND Forretningsadresse: Kommune: Land: Postadresse: Telefon: E-postadresse: Daglig leder/ adm.direktør: Styre: Styrets leder: Nestleder: Styremedlem: Varamedlem: Rådhusgaten OSLO 0301 OSLO Norge Postboks 535 Sentrum 0105 OSLO ovf@ovf.no Egil Kristian Sundbye Marvin Wiseth Skyåsvegen TRONDHEIM Bjørg Tysdal Moe Marit Arnstad Gunnar Mathisen Jan Olav Aarflot Kari Anne Døli John Egil Rø Jahn-Oluf Skonnord Knut Kvidaland Ellen Martha Blaasvær Helge Aarseth Signatur: Styrets leder alene eller Signatur hver for seg: Marvin Wiseth Egil Kristian Sundbye Hans Paul Bjerring Eli Selstad Rett. kopi ekreftes g iit)? C65 Prokura: Prokura hver for seg: Knut Melbye Riksen Harald Magne Glomdal Anne Søfferud Barbo Bernt Arnfinn Aas Judy-Ann Velle Hafredal Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 1 av 2

44 EE Brønnøysundregistrene Kopi av firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Stiftelse Stiftelsesdato: Registrert Foretaksregisteret: Foretaksnavn: THOMAS ANGELLS STIFTELSER Forretningsadresse: Bispeg TRONDHEIM Kommune: 1601 TRONDHEIM Land: Norge Telefon: E-postadresse: firmapost@thomasangell.no Grunnkapital NOK: ,00 Daglig leder/ adm.direktør: Inge Nordeide Styre: Styrets leder: Kjell Buer Jonsvannsveien TRONDHEIM Styremedlem: Lars Bjarne Tvete Jens Nicolai Jenssen Varamedlem: Berit Rustad Prokura: Prokura hver for seg: Inge Nordeide Kjellrun Ingjerd Strøm Revisor: Godkjent revisjonsselskap Organisasjonsnummer REVISJONSSELSKAPET MAGNE VOLDEN AS Vestre Rosten TILLER Vedtektsfestet formål: Oppfylle intensjonene i Thomas Angells testamente, datert 1762 med senere 3 Codiciler, datert kl 15:47 Brønnøysundregistrene Side 1 av 2

45 EE Brønnøysundregistrene Kopi av firmaattest henholdsvis , og Dette vil særlig omfatte utleie av innskuddsfrie leilighete mennesker til sosialt tilpassede rimelige husleier i Thomas Angells Hus og i Kjøpmannsgt 6, samt legge forholdene til rette for et godt sosialt og trygt miljø for beboerne. Det påligger Stiftelsene et særskilt ansvar å ivareta Thomas Angells Hus kl 15:47 Brønnøysundregistrene Side 2 av 2

46 . EE Brønnøysundregistrene Kopi av firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Aksjeselskap Stiftelsesdato: Registrert i Foretaksregisteret: Foretaksnavn: HYNNA KRAFT AS Forretningsadresse: Kommune: Land: c/o Opplysningsvesenets Rådhusgata OSLO 0301 OSLO Norge Fond Postadresse: c/o Opplysningsvesenets Postboks 535 Sentrum 0105 OSLO Fond Telefon: Aksjekapital NOK: ,00 Styre: Styrets leder: Harald Magne Glomdal Vekterveien OSLO Styremedlem: Inge Nordeide Ola Kulseth Odd Roar 225e Signatur: To styremedlemmer fellesskap.styrets i leder alene. Re v is o r: Godkjent revisjonsselskap Organisasjonsnummer PRICEWATERHOUSECOOPERS AS Dronning Eufemias gate OSLO Vedtektsfestet formål: Prosjektering, investering og drift av småkraft i Tydal kommune kl 15:47 Brønnøysundregistrene Side 1 av 1

47 Aif Tydal kommune 7590 TYDAL Vår dato: Deres dato: Vår ref. 12/189-6 KMS Deres ref: Merk: Gradering: Postboks 535 Sent um 0105 Oslo Kontoradresse: Rådhusgata 1-3 Telefon: Faks: Org.nr Tydalsskogene - gnr 165 bnr 3 - søknad om fradeling og oppmåling av 3 festetomter Det vises til vedlagte søknadsskjema med søknad om fradeling og oppmåling av tre festetomter. Som kjent skal det bygges småkraftverk i Hynna og Litj-Hena, og i den forbindelse søkes det om fradeling av tomter til hhv kraftstasjoner og trafostasjon. Tomtene skal festes bort til Hynna Kraftverk AS og Litj-Hena Kraftverk AS. Vedlagt er søknad om fradeling og oppmåling samt kart over tomtene. Nøyaktig plassering vil bli påvist på oppmålingsforretning. Dersom oppmåling ikke rekkes i år bes det om at det opprettes matrikkelnummer før oppmåling slik at tinglysing av festekontrakter kan bli gjennomført, jf. matrikkelforskriften 25. Håper på rask behandling. Ta kontakt med undertegnede dersom det er spørsmål. Med hilsen Opplysningsvesenets fond (fin }10S.:<-1,,S; Kitty M'oss Sørensen Vedlegg

48 Sflridcart nrkge Irie Rekvisisjon av oppmålingsforretning Søknadspliktige tiltak etter pb bokstav m Vedlegg J: Kommunens sak-fjournalnr. Oppdragnr. t N.<1 A- Rkvisis0ii av opnmafingsforretrerdi ved opprene1se eller ekdring ev ma1ikkelenhe1. Lfisettefse av opprnølingsforfetning eaer ob sisie ledd. n a 6.,21..w..;ket dato for forreiningen i C i Kommentarer til avkryssingene A og B med begrunnelse for seknad i pkt. Søknad om metnkulering rned utsafi apørnalingsforfelning af. rnatrikkelloven 5 andre (edd. forskriften 25). Konffrui nen setler en f6s1for når Qppmaliugsforretninerb Skal vfese full1ri rtris:en er rnakkrmak 2 Jr fra filletefsesda1o). Det søkes fradelt tre separate festetomter (som må få hver sine festenummer). Formålet med festetomtene er at det skal inngås festekontrakt med Hynna kraftverk og Litj-Hena kraftverk om kraftstasjonstomter samt felles transformatorstasjon. Under!krat/Faktbraødresse Registreit eier/fester Opplysningsvesenets fond Fakturaadresse Postboks 535 Sentrum Postnr. Poststed 0105 Oslo 5 V -ese Ev. org.nr Sted Oslo Telefon Faks Dato r2b 241 E-postadresse ovf@ovf.no Underskrift 0 * Gjelder filtaket/forretningen "arealoverføring", underskriver andre aktuelle parter på side 2 VoIlednfng I brbk-av rokvislsjon for astknapilktige Sakstype A tatak Utfylt rekvisisjon vedlegges byggesøknaden (vedlegg J) i underskrevet stand. Avkryssing for sakstype A medfører iverksetting av arbeid med oppmåfingsforretning fra det tidspunkt fillatelse om oppretting eller endring av rnatrikkelenhet etter pbl 20-1 pkt. m gis eller at vedtatt forhåndsbetalt gebyr er betalt. Det kan etter rnatrikkellovas 35 avtales matrikkulering ut over leveringstiden på 16 uker, men ikke lengre enn 2 år. Oppmålingsforretningen tar utgangspunkt i relevante saksdokumenter fra byggesaken. Sakstype B Sakstype C Utfylt rekvisisjon vedlegges byggesøknaden (vedlegg J) i underskrevet stand. Avkryssing for sakstype B medfører at iverksetting av arbeid med oppmålingsforretning, ut fra søkers valg jf. pbl 21-9, utsettes i inntil tre år fra det tidspunkt tillatelse etter pbl 20-1 pkt. m gis. Oppmålingsforretningen tår utgangspunkt i de relevante saksdokumentene fra byggesaken. det tidvspunid: rakvirenten p;nakef i iwxkseite oporaingsforretnhig, mo en kopi rakvisisionen, ansket iverksettingsfidspunkt, saks- oç journainummer samt rekvirentens adresse og underskritt, påføres rekvisisjonen og sendes inn til kommunen på nytt med avkryssing i boks A. N13! Ved oversittelse av fristen jf. pb siste ledd, faller tillatelsen etter pb bokstav m bort Utlyit rekvisisjon vediegges byggesøknaden (vediegg j) i underskrevet stano. Aykryssing for sakstype C innebærer at rekvirenten samtidig med søknad om opprettelse eller endring av matrikkelenhet etter plan- og bygningsloven, søker om matrikkelføring med utsettelse av oppmålingsforretning etter matrikkellovens 6 med tilhørende forskrift 25, i innfil to år. NB! Kommunen er ansvarlig for iverksetting av oppmålingsforretningen når fristen Standard Norge. Byggblankett 6880 Fastsatt av Statens kartverk jull 2010, utgave 1 Side 1 av 2

49 2. Speæfikasjon av matdkke(enhet(or) soni søkos opprettet I i Opprrnnerg elendom(mer) i 1 Gru.:Bnr. )Festenr. Areal ;,I nadelt ar ::1/4ei Pa rsell Arbål ca da 2,1 da 165/3 165/3 ca da 1,5 da ca da 1,5 da Ny eiend ern 1ForrnaUuaeringsgruppa "Arcal 1 2,1 da Kraftstasjonstomt for Hynna kraftverk 1,5 da Kraftstasjonstomt for Lift-Hena kraftverk 1,5 da Transformatorstasjon for Hynna og Lift-Hena kraftverk Navn oe adresse på registrert eler Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond Opplysningsvesenets fond * Formål/Næringsgruppe = se opplysningsblanketten side 2 ** Arealstatus = a) Egen eiendom, b) Tilleggsareal (ved tilleggsareal angi Gnr/Bnr til mottakereiendom), c) Sammenslåing (ved sammenslåing oppgi på egen linje areal og nr. på parseller i ny Norge. Byggblankett 5880 Fastsatt av Statens kadverk juli 2010, utgave 1 Side 2 av 2

50 pc Målestokk 1:10000

51 7 N ' - 7. \ LC Hynna kraftstasjon Målestokk 1:2000

52 _ - J Litj-Hena kraftstasjon Målestokk 1:2000

53 s lo NeSSel ;r1 --- Litj-Hena trafestasjon Målestokk 1:2000

54 EE Brønnøysundregistrene Firmaattest Organisasjonsnummer: Organisasjonsform: Stiftelsesdato: Registrert i Foretaksregisteret: Annet foretak iflg. særsk. lov Foretaksnavn: OPPLYSNINGSVESENETS FOND Forretningsadresse: Kommune: Land: Postadresse: Telefon: E-postadresse: Rådhusgaten OSLO 0301 OSLO Norge Postboks 535 Sentrum 0105 OSLO ovf@ovf.no Daglig leder/ adm.direktør: Egil Kristian Sundbye Styre: Styrets leder: Marvin Wiseth Skyåsvegen TRONDHEIM Nestleder: Styremedlem: Varamedlem: Bjørg Tysdal Moe Marit Arnstad Gunnar Mathisen Jan Olav Aarflot Kari Anne Døli John Egil Rø Jahn-Oluf Skonnord Knut Kvidaland Ellen Martha Blaasvær Helge Aarseth Signatur: Styrets leder alene eller Signatur hver for seg: Marvin Wiseth Egil Kristian Sundbye Hans Paul Bjerring Eli Selstad Rett.kopi bekreftes Prokura: Prokura hver for seg: Knut Melbye Riksen Harald Magne Glomdal hrnr= A2aE Judy-Ann Vslic "Aafrecal \\ - Utskriftsdato Organisasjonsnr Side 1 av 2

55 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/982-5 Saksbehandler: Arne Rokkones Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk 62/ Formannskapet 79/ Salg av kommunal bolig Vedlegg: Verdi- og lånetakst Rønningen 6 Bud på Rønningen 6 Saksopplysninger Bakgrunn: I brev av 19. oktober 2011 forespør leietaker av Rønningen 6 om denne boligen kan være aktuell å selge, i svar til leietaker bekreftes det at boligen kan selges i følge tidligere kommunalt vedtak. Tydal kommune har tidligere solgt boligeiendommer til ansatte som leier. Det er avholdt takst og eiendommen er utlyst for salg. Vurdering Boligen som er bygd i 1970 er uten kjeller og har ikke gjennomgått vesentlig renovering, unntatt etter en vannlekkasje i 2005 som førte til at gulvene på kjøkken og bad måtte skiftes med tilhørende oppussing av de berørte rommene, bruk og normal slitasje gjennom alle år tilsier også at boligen bærer preg av dette. Vedlikeholdet av kommunale utleieboliger blir mangelfullt grunnet sammenhengende utleie og mangel på midler, vedlikehold av boligene må som oftest gjennomføres i perioder boligene ikke er utleid og blir da så omfattende at andre utleieboliger blir rammet.

56 I kommunens vedlikeholdsplan står denne boligen oppført med utvendig vedlikeholdsbehov kalkulert til kr Salg av eldre boliger med stort vedlikeholdsbehov kan derfor være gunstig, boligen som nå vurderes solgt har tidligere også vært utlyst for salg. Salgstakst på boligen er kr , i taksten er det tatt hensyn til boligens tilstand og det er vurdert i forhold til andre boligsalg i senere tid. I Tydal er markedet for salg av bolig lite og interessen for denne boligen gjenspeiler nok dette, det har meldt seg få interesserte og det har kommet inn bare et bud. Innkommet bud er på kr Saksbehandleren har vurdert det innkomne bud så lavt at det ikke kan aksepteres, salg av kommunale boliger til en slik pris, og i forhold til foreliggende takst, vil ytterligere forverre markedet for salg av private boliger i kommunen. Det kan ikke være riktig at kommunen bidrar til dette. Et slikt nivå på omsetting av boligeiendommer vil også i liten grad bidra til bygging av nye boliger. Kommunen har også et ansvar for å opprettholde et stabilt og forsvarlig prisnivå på boliger som omsettes i kommunen. Etter saksbehandlers vurdering vil det på nåværende tidspunkt ikke være riktig å selge kommunale boliger under % av veiledende takst. Konklusjon: Boligeiendommen Rønningen 6 med tilhørende ½-part i garasje selges ikke for mottatte tilbudssum da den anses for lav, ca. 30 % av takst. Det vil ikke være riktig å selge kommunale boliger så langt under takst. Rådmannens innstilling Boligeiendommen Rønningen 6 selges ikke for mottatte tilbudssum. Behandling i Utvalg for areal, miljø og teknikk Innstilling i Utvalg for areal, miljø og teknikk

57

58

59

60

61

62 Tydal Kommune Mrk: Anbud Rønningen Tydal Tydal 6.august 2012 BUD PÅ RØNNINGEN 6. Viser til annonse i Selbyggen den 20. juli 2012 der Tydal kommune annonserer salg av Rønningen 6. Jeg vil herved legge inn et bud på kr på denne boligen. Hvis det skulle komme inn høyere bud, så går jeg ut ifra at jeg får anledning til å komme med ytterligere bud. Ber om at jeg blir holdt løpende orientert i saken, og ber om at jeg får en skriftlig tilbakemelding om at mitt bud er mottatt! Med hilsen Siri Stuesjø 7590 Tydal Tif: epost: siri@tydalsnett.no

63 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 510 Arkivsaksnr: 2012/28-20 Saksbehandler: Frank Lysø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 80/ Lokale lønnsforhandlinger etter HTA kap. 3, 4, og 5 - godkjenning av resultat Protokoller fra forhandlingene legges frem i møtet. Saksopplysninger De lokale 4.A.a forhandlingene ble gjennomført den 6. september 2012, det ble fordelt kr , med virkningsdato den Den totale potten i kap. 4 var på kr ,-. De lokale kap. 5 forhandlingene ble gjennomført den 6. september 2012, det ble fordelt kr ,-. De lokale kap. 3 forhandlingene ble gjennomført den 6. september 2012, de ble fordelt kr ,-. Vurdering Den totale potten det skulle forhandles om i kap 4.A.1 var på kr ,-. Denne ble overskredet med kr ,-. Potten på kr ,- er et minimum som skal fordeles i kap. 4.A.1. De lokale forhandlingen er et viktig virkemiddel for å møte utfordringene med å beholde og rekruttere arbeidstakere, dette har også hatt betydning for forhandlingsutvalgets vurderinger for kap 3, 4 og 5. Forhandlingene ble gjennomført på en god og ryddig måte fra begge parter. Det vises for øvrig til Forhandlingsreglementet for Tydal kommune Rådmannens innstilling

64 Formannskapet godkjenner forhandlingsresultatet

65 TYDAL KOMMUNE Arkiv: U04 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Olav Harry Østby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/ Kjøp av utstyr på Neatun Saksopplysninger Tydal kommune vedtok i FS møte den og i KS møte den enstemmig at Neatun, 181/179 i Tydal kjøpes for kr omkostninger. Beløpet ble belastet disposisjonsfondet. Eiendommen ble kjøpt med tilhørende utstyr. Det var dog slik at fem ulike gjenstander, eller driftstilbehør tilhørte siste driver på Neatun, nemlig Bergljot L.Rotvold. Disse objektene er følgende; anskaffelseskost Dobbel kaffetrakter Solarium solseng m/myntbox Tørketrommel AEG Vaskemaskin Whirlpool Steamovn Metos m/utstyr Totale kostnader ved kjøp kr I tillegg kommer kostnader ved montering og installasjon på til sammen kr Sum for alle fem objekter inkludert montering: kr Vurdering Det er ført forhandlinger med tidligere driver. Alt bortsett fra solariumet er anskaffet i I realiteten har utstyret hatt tre effektive driftsår. Utstyret er fint behandlet, og spesielt steamovnen er av meget god kvalitet, i følge tidligere driver. Etter et søk på finn.no, er det absolutt en reell markedsverdi på solariumet, når dette verdsettes til kr