Uttalelse til varsel om oppstart av detaljeregulering for Sagstugrenda - Gjøvik kommune

Transkript

1

2

3 Regionalenheten/ Kulturarvenheten Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår ref.: Lillehammer, 5. mai 2014 Deres ref.: Uttalelse til varsel om oppstart av detaljeregulering for Sagstugrenda - Gjøvik kommune Vi viser til epost av med oversendelse av varsel om oppstart av nevnte reguleringsplan. Dette er en felles uttalelse fra Regionalenheten og Kulturarvenheten. Reguleringsarbeidet skal legge til rette for bygging av eneboliger og flermannsboliger med nødvendig infrastruktur, veger og lekeplasser. I planprosessen vil adkomst fra Hommelstadvegen, Elvsvevegen og Sagstugrendavegen bli vurdert. Detaljreguleringen skal følge opp kommuneplanens arealdel og innebærer endring av gjeldende reguleringsplan for Viflatområdet. Området er avsatt i kommuneplanens arealdel til eksisterende boligområde, fremtidig boligområde og friområde. Merknader fra regionalenheten Vi forventer at man i planforslaget legger vekt på å avsette gode og tilstrekkelige arealer til barns lek og uteopphold jfr. Rikspolitisk retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (av 1989) I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Videre sies det i punkt 5.d. at det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatning. Videre forventer vi at det gjøres grundige vurderinger i forhold til universell utforming og tilgjengelighet for alle. Utfyllende regler for å sikre at utforming av adkomst til boligene, utearealer som gangstier, veger, adkomster og uteoppholdsområder skal utformes universelt bør tas inn i bestemmelsene ihht Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Henrik Natvig 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Henrik.Natvig@oppland.org

4 regler i TEK og Miljøverndepartementets rundskriv Tilgjengelighet for alle. Vi ber om at det angis en prosentandel av boenhetene som skal være universelt utformet. Vi minner om at det i pbl 5-1 nå er lagt større vekt på aktiv medvirkning i planprosesser. Vi forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget og hvordan man har lagt til rette for medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging for å kunne delta. Planframstilling Vi anbefaler at forslagsstiller oversender reguleringsforslaget med SOSI-fil og pdf-fil til kartverket, slik at kommunen sikrer seg at planforslaget oppfyller gjeldende SOSI-standard og nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Det vises til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kontrollen bør skje før vedtak og gjerne før høring slik at eventuelle feil og mangler er rettet opp før plankartet vedtas. Ved utlegging til offentlig ettersyn ber vi om at kartmateriale sendes Statens kartverk slik at kartet kan legges inn i en høringsbase i InnlandsGis, som er vårt saksbehandlingsverktøy ved planbehandling. Arealplaner kan sendes til planhamar@kartverket.no Merknader fra Kulturarvenheten Forholdet til verneverdig bebyggelse Innenfor planområdet er det registrert tre SEFRAK-registrerte bygninger, to på Sagstuen øvre (gnr/bnr 17/8) og et på Negård (gnr/bnr ), jf SEFRAK-id og Til Sagstuen øvre er det i tillegg registrert et bryggerhus, men ut i fra flyfoto synes dette å være revet. Fylkeskommunen har ikke kjennskap til byggenes beskaffenhet eller presise verneverdi. Det fremgår ikke forelagte planmateriale hvorvidt det er tenkt tiltak som berører de verneverdige bygningene. Vi ber imidlertid om at verneverdi og eventuelle konsekvenser for den verneverdige bebyggelsen synliggjøres i det videre planarbeidet. Bygningsvernrådgiver Trond Raddum ved Mjøsmuseet kan bistå med råd og veiledning. Vi tar forbehold om ytterligere merknader vedrørende bygningsvern når etterspurte presiseringer foreligger og når planen legges ut til offentlig ettersyn. Forholdet til automatisk fredete kulturminner Forelagte planområde er vurdert å inneha potensial for nyregistreringer av automatisk fredete kulturminner. Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune varsler med dette behov for kulturminneregistreringer innenfor planområdet før vi kan komme med en endelig uttalelse i saken, jf kulturminnelovens 9. Budsjett I sak nr. 23/96 fattet Fylkestinget i Oppland enstemmig vedtak om at Oppland fylkeskommune med hjemmel i lov om kulturminner 10 skal kreve refusjon av utgifter knyttet til forvaltningen av automatisk fredete kulturminner. Refusjonskravet omfatter den effektive tid medgått til behandling av den enkelte sak. Reisetid og diett er inkludert i kostnaden. Det samme gjelder effektiv tid brukt til arkivundersøkelser, C14-analyser og pollenprøver, skriving av befaringsrapport og brev. Kostnaden er for 2014 satt til kr 960,- pr. effektive time.

5 Kostnadene til behandling av ovennevnte sak er beregnet som følger: F o ra rb e id 1 tim e (r) á k r B e fa rin g 8 tim e r á k r E tte ra rb e id 5 tim e r á k r C 1 4 -p rø v e 1 s tk á k r T O T A L T Vi gjør oppmerksom på at det blir fakturert reell tidsbruk og kostnader ved undersøkelsen med bakgrunn i en fastsatt timepris på kr. 960,- Hvis det under arbeidet skulle vise seg at kostnadsrammen blir for liten vil tiltakshaver bli kontaktet. Forutsatt skriftlig bekreftelse innen oppsatt frist, vil kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune gjennomføre registreringen innen Uttalelse vil bli gitt etter at undersøkelsen er gjennomført. Vi ber om skriftlig bekreftelse på at betingelse inkl. budsjettet er akseptert innen Bekreftelse og aksept kan sendes på e-post til postmottak@oppland.org med kopi til saksbehandler oystein.r.andersen@oppland.org. Den videre behandlingen av saken vil stå i bero inntil bekreftelsen er mottatt. Fakturering vil skje månedlig etterskuddsvis. Vi minner om at tiltaket ikke kan iverksettes før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart, jf. lov om kulturminner 8 og 9. Med hilsen Kristin Loe Kjelstad teamleder plan og miljø Regionalenheten Kjell Marius Mathisen Fylkeskonservator Kulturarvenheten Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift i hht. interne rutiner. Mottaker Adresse Post Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Statens vegvesen Region Øst Postboks LILLEHAMMER Asplan Viak AS Falsens gt HAMAR

6

7

8 Asplan Viak AS avd. Hamar Falsens gate HAMAR Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Saksbehandler: Deres dato: Kristin Hasle Haslestad Deres ref.: NVEs innspill ved varsel om oppstart - Detaljregulering for Sagstugrenda - Gjøvik kommune, Oppland Vi viser til varsel om oppstart datert På grunn av redusert bemanning innenfor arealplan ved regionkontoret i februar, mars og april, ser vi oss nødt til å besvare alle varsler om planoppstart med en standardtekst. Vi håper dere ved å benytte tilgjengelige digitale kartverktøy som NVE Atlas, Skrednett, NGUs løsmassekart med flere, kan plukke ut de tema nedenfor som er relevante for deres reguleringsplan. Flomfare Dersom det finnes vassdrag innenfor planområdet, må det i samband med reguleringsarbeidet gjøres en vurdering av flomfare og hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt dersom det er relevant mhp. utbygging. Kravene til sikkerhet i forhold til flom er gitt i byggteknisk forskrift (TEK 10) 7-2, og er for boligbygg sikkerhet i forhold til en 200-års flom. Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker, og meter på hver side av elver, for å dekke områder med potensiell flomfare, jf. NVE 2/2011 ( under Flaum og skred og deretter Arealplanlegging). Områder som er utsatt for en 200-års flom + sikkerhetsmargin på 0,5 meter, eller alternativt en sone på 20 meter på hver side av bekker og meter på hver side av elver, skal i henhold til pbl 12-6 avmerkes som hensynssone flomfare på plankartet, og tilknyttes bestemmelser som enten forbyr utbygging eller bestemmer at utbygging bare er tillatt på bestemte vilkår som avbøter flomfaren. Inngrep i eller langsmed vassdrag Vi vil anmode om at man prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag, men dersom dette ikke er mulig må tiltakene beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget (biologisk mangfold, friluftsliv, flomforhold, erosjon m.v) og eventuelt avbøtende tiltak. Dette for at tiltakene skal kunne avklares i forhold til vannressurslovens bestemmelser. NVE mener i prinsippet at E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

9 Side 2 bekker bør være åpne, og følge sine naturlige løp. Åpne bekker har verdi for biologisk mangfold, naturopplevelse og som landskapselement, og gir mindre fare for flomskader enn lukkede bekker. Nye bruer og kulverter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs. de må kunne ta unna en 200-års flom + sikkerhetsmargin. Vi vil også påpeke viktigheten av at eksisterende kantvegetasjon tas vare på (jf vannressurslovens 11). Skredfare NVE anbefaler at man i utgangspunktet unngår utbygging i områder med skredfare. Potensielt skredutsatte områder fremgår av aktsomhetskartene for snøskred (dimensjonerende skredtype) på Skrednett. Vi gjør oppmerksom på at potensielt skredutsatte områder som omfatter skrenter under 50 meter ikke fremgår av Skrednett. Kravet i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan er at reell fare skal være utredet, og tilstrekkelig sikkerhet ivaretatt (jf TEK ) før utbygging kan starte. Sikkerhetskravet for utbygging for ulike tiltak er gitt i TEK10 kpt 7. Skredutsatte områder skal vises som hensynssone skred (jf pbl 12-6) og tilknyttes bestemmelser (jf pbl 12-7) som ivaretar det hensynet sona er ment å vise. Våre retningslinjer NVE 2/2011 Retningslinjer for flaum- og skredfare i arealplanar ligger tilgjengelig på under Flom og skred Arealplanlegging, og vi ber om at disse legges til grunn i det videre planarbeidet. Med hilsen Stein Nordvi regionssjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.

10 Til Asplan Viak v/ Nils- Ener Lundsbakken Falsensgt Hamar Bybrua, 29.april 2014 SAK: INNSPILL TIL PLANARBEIDET FOR OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR SAGSTUGRENDA GJØVIK KOMMUNE. Viser til brev fra dem vedrørende overnevnte sak. Undertegnede er eier av eiendommen Hommelstadvegen 20, 2822 Bybrua, med gårdsnr/bruksnr: 15/62 og 17/63. Jeg har følgende innspill til planarbeidet; 1. Har husholdningsvann fra brønn som ligger 16,5 meter fra vår eiendom. Det er viktig at brønnen sikres mot forurensing ved utbygging. I følge skjøte er det avgitt grunn til brønn. 2. Ved vårt boområde går det en sti som munner ut bak vår eiendom, som blir flittig brukt av skolebarn, turgåere og mosjonister i perioden var, sommer og høst, slik at det ved utbygging finner en god balanse mellom boligbygging og ferdsel i natur. På den måten kan man fortsatt ivareta trivsel og bolyst. Med vennlig hilsen Iver Erling Støen Hommelstadvn.20, 2822 Bybrua Tlf:

11

12

13 Nils-Ener Lundsbakken Fra: Tore Wentzel-Larsen Sendt: 5. mai :01 Til: Nils-Ener Lundsbakken Kopi: EEVI BECK; Randi Wentzel-Larsen; Anne Gry Lilleeide; Pål Erik Lilleeide Emne: Merknad til "Varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Sagstugrenda - Gjøvik kommune" Hei Jeg viser til brev datert Slik jeg oppfatter det vedlagte kartet er det et "innhakk" på høyre side slik at mi tomt, Viflatveien 9, 11,13, er utenfor det område som er omfattet av reguleringsplanarbeidet. Det samme ser ut til å gjelde tomt (også fordelt på flere bruksnummer) lenger oppe tilhørende Eevi Beck, mens tomt lenger nede tilhørende Sigurd Lilleeides dødsbo ser ut til å være innbefattet. Det som i første omgang er viktig å få avklart er om dette er riktig oppfattet, og om dette gjelder hele tomtenes arealer, eller om området som er omfattet av reguleringsarbeidet går på tvers av tomtegrensene. I tillegg om reguleringsarbeidet vil kunne ha betydning for de tomtene som vil ligge umiddelbart inntil det området som er omfattet. kopi: Eevi Beck, Pål Erik Lilleeide, Anne Gry Lilleeide med vennlig hilsen Tore Wentzel-Larsen Brochmanns gate 7, 0470 Oslo epost tore.wentzellarsen@gmail.com mobiltelefon

14 Nils-Ener Lundsbakken Fra: Bjørn Skogstad - Privat <bjorn.skogstad@online.no> Sendt: 16. april :16 Til: Nils-Ener Lundsbakken Kopi: aglille@hotmail.com Emne: Reguleringsarbeid Sagstugrenda - Gjøvik kommune Henviser til mottatt varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Sagstugrenda i Gjøvik kommune. Vi er eiere av tomt 15/56 og har planer om å bebygge/selge denne tomta i disse dager. Vi er derfor naturlig nok svært opptatt av hva reguleringen av området vil bety for oss. Det vi er spesielt opptatt av er byggegrenser og adkomst siden tilkobling til kommunalt vann og avløp allerede er bekreftet av kommunen med en pris per boenhet. Vi håper derfor at reguleringsarbeidet vil resultere i at dagens byggegrenser justeres i hht nedgradering av Odnesveien til FV151 (fra rv 33), og at adkomsten til tomten blir mest mulig hensiktsmessig og får minst mulig innvirkning på arealet som blir tilgjengelig for boligbygging. Hadde satt pris på en bekreftelse på at mail er mottatt og lest. Eier av tomt 15/60 er satt på kopilista. Mvh For Marit Bente S Skogstad og Bjørn Jørgen Storskogen. Bjørn Skogstad. Mobil e mail bjorn.skogstad@online.no 1

15 Nils-Ener Lundsbakken Fra: Lars Petter Olsen Sendt: 6. mai :56 Til: Nils-Ener Lundsbakken Emne: Varsel om oppstart av reguleringarb. Sagstugrenda Viser til brev ang. varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Sagstugrenda Gjøvik Kommune. Vi ønsker at det blir opparbeidet gangfelt videre fra Engelstad og opp til Varde idrettsplass. Dette pga at det ferdes mange barn etter denne veien nå i dag, og det vil bli økende da det blir bygget flere boliger i Bybrua. De bruker veien både til og fra skole/barnehage, til Coop butikken og til Varde idrettsplass. Vennlig hilsen Linda Marina Myrvang. 1

16

17

18

19 Asplan Viak AS - Hamar Falsens gate HAMAR Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs innspill ved varsel om utvidelse av plangrense - Detaljregulering for Sagstugrenda - Gjøvik kommune, Oppland Vi viser til varsel om utvidelse datert Vi ga våre innspill i saken i brev datert og vi opprettholder dette innspillet ved dette varsel om utvidelse av planområdet. I tillegg legger vi ved vår sjekkliste som kan være til hjelp for utsjekking av våre ansvarsområder i en reguleringsplanprosess. Med hilsen Stein Nordvi regionsjef Kristin Hasle Haslestad senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Vedlegg:1 Kopi: Asplan Viak AS - Hamar v/nils-ener Lundsbakken E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

20 Sjekkliste for reguleringsplan - vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags- og energiressurser samt forebygging av skader fra flom- og skred. Kommunene har et ansvar for å ta hensyn til disse temaene i arealplanleggingen. Denne sjekklisten kan brukes til hjelp for vurderinger, men er ikke uttømmende. Når det gjelder flom- og skredfare viser vi til at det skal utarbeides en ROS-analyse for alle planer, jf. pbl 4-3 og DSB veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen. ROS-analysen må inneholde en begrunnet vurdering av om det er fare for flom, erosjon eller skred, og en konklusjon på om det er tilfredsstillende sikkerhet i henhold til TEK10. Når det gjelder vassdrag og energianlegg er det noen typer tiltak som vil ha behov for avklaring i forhold til sektorlovverk (vannressursloven og energiloven). Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Er det vassdrag i planområdet? Styring av arealbruken bort fra vassdragene er det beste virkemiddelet for å ta vare på vassdragsmiljø og begrense vassdragsrelatert fare. Kan området være flomutsatt? Dersom planområdet er innenfor 20- metersbeltet langs bekk eller 100- metersbeltet langs elv så bør flomfare vurderes. På flate elvesletter vil flommen ha større utstrekning. På grunn av klimaendringer forventes økt flomvannføring med minst 20% i små nedbørfelt og kystvassdrag. I noen regioner vil også flommene øke i store vassdrag. Hvordan skal planen ta hensyn til natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser i 100- metersbeltet langs vassdrag, jf. pbl 1.8? Generelt er det viktig å holde vassdrag åpne og bekkelukking frarådes. Dersom det planlegges tiltak som berører allmenne interesser i vassdrag eller grunnvann, må konsekvensene av dette beskrives, som grunnlag for ev. konsesjonsvurdering eller samordning etter vannressursloven. Hvilke alternative løsninger eller avbøtende tiltak er mulig for å ivareta vassdrag? I verna vassdrag bør en vurdere differensiert forvaltning etter PRP for verna vassdrag. Finnes det flomsonekart i planområdet? Utenfor kartlagte områder kan en første vurdering baseres på observasjoner fra tidligere flommer, lokalkunnskap og kartanalyse. Ved tvil må det gjøres en fagkyndig utredning. Det må vises særlig aktsomhet langs bratte og masseførende vassdrag. Eventuelle kulverter, bruer og bekkelukkinger som kan gå tett, bør kartlegges. Vil utbyggingen medføre økt overvann og raskere avrenning til vassdrag? Vil havnivåstigning og stormflo ha betydning for flomvannstand i vassdrag med utløp i sjø? Alle vassdrag, inkludert åpne og lukka bekker, bør merkes tydelig i plankartet og reguleres til arealformål 3, 5 eller 6, jf Bestemmelser om byggegrense til vassdrag, kan differensieres ut fra konkrete vurderinger av allmenne hensyn, for eksempel m langs hovedvassdrag og 20 m langs bekker. Forutsetninger for og ev. avbøtende tiltak ved vassdragsinngrep må innarbeides i bestemmelser. Forvaltning etter RPR for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller eller vises som hensynssone. Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor flomutsatte områder. Flomutsatte areal skal vises som hensynssone og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK En avstandsgrense på 20 m fra bekker vil normalt dekke fare for flom og flomskred Alternative flomveier for lukkede bekker bør vises som hensynssone i planen Det kan fastsettes bestemmelser om lokal overvannshåndtering. Karttjenesten NVE Atlas Arealplanlegging og vassdragsmiljø Vannressursloven Verneplan for vassdrag RPR for vernede vassdrag Flomsonekart utarbeidet av NVE Krav til flomsikkerhet i TEK10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Retningslinjer for flomberegninger Fakta: Hvordan ta hensyn til klimaendringer Fakta: GIS finner flomveiene Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer DSBs Havnivåveileder

21 Tema i planen Hvilke vurderinger bør gjøres Innarbeiding i plan Linker til mer informasjon Kan området være skredutsatt? Å ha kunnskap om skredfare, og ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge skredulykker. På grunn av klimaendringer forventes økt hyppighet av skred i bratt terreng, men fareområdene vil ikke nødvendigvis bli større. Er det konsesjoner for vassdrags- eller energianlegg i området? Nettanlegg og trafoer som krever anleggskonsesjon etter energiloven er unntatt fra plan- og bygningsloven. Ligger planområdet innenfor aktsomhetsområder for snøskred, steinsprang eller jord- og flomskred? Finnes det kvikkleiresoner eller marine avsetninger i planområdet? Undersøk om det er lokal informasjon om grunn- og terrengforhold som tilsier skredfare. Vurder behovet for fagkyndig utredning ut fra planlagt arealbruk og tiltakskategorier. Sjekk om det planlegges ny arealbruk i konflikt med etablerte eller planlagte høyspentlinjer, trafoanlegg, dammer, rørgater eller andre anlegg for energiforsyning og -overføring. Er anleggseier varslet? Ny bebyggelsen bør i utgangspunktet plasseres utenfor skredutsatte områder. Skredutsatte områder vises som hensynssone i planen og tilknyttes bestemmelser som ivaretar sikkerheten gitt i TEK Hvis det ikke er tilstrekkelig sikkerhet må avbøtende tiltak beskrives og innreguleres i planen. Ansvar for fremtidig tilsyn og vedlikehold av sikringstiltak må avklares. Anlegg for energiforsyning og -overføring skal reguleres som teknisk infrastruktur etter 12-5 nr.2, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som skal vises som hensynssone. Andre energianlegg, som dammer og kraftverk, bør reguleres til byggeområde. NGUs løsmassekart Krav til skredsikkerhet i TE10 Retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar (rev.) Veileder 8/2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng Veileder 7/2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred.pdf Faktaark: Identifisering av skredvifter Skogsveger og skredfare Planloven og energianlegg Oversikt over konsesjoner som er gitt eller under behandling Bebyggelse nær høyspentanlegg Hensynssoner for kraftledninger Ut fra ressurshensyn må NVE prioritere å gi innspill og uttalelser til overordnede planer, planer som omfatter områder med vesentlig flom- eller skredfare, saker av prinsipiell betydning og planer med problemstillinger som kommunen har vansker med å avklare selv. Vi ønsker at kommunene velger ut planer som det er særlig behov for hjelp fra NVE til å vurdere, og tar tidlig kontakt med oss om disse sakene. For at NVE skal ha grunnlag for uttalelse må høringsdokumentene inneholde planbeskrivelse, ROS-analyse, plankart og bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger som er gjennomført i forbindelse med planarbeidet. NVE kan fremme innsigelse på grunnlag av manglende utredning eller innarbeiding av hensynet til flom- eller skredfare, eller manglende avklaring mot vannressursloven eller energiloven. Mangel på uttalelse eller innsigelse fra NVE rokker ikke ved kommunes selvstendige ansvar for å sørge for at disse hensynene er ivaretatt i planarbeidet.

22 Asplan Viak v/nils-ener Lundsbakken Falsens gt Gjøvik Eidsiva Nett AS Org.nr Tlf Pb 4100, 2307 Hamar Deres ref.: Saksbehandler: Vår ref.: Dato: N-E Lundsbakken A. Dalseg EE_n Vedrørende: VARSEL OM UTVIDELSE AV PLANGRENSE FOR REGULERINGSARBEID FOR SAGSTUGRENDA GJØVIK KOMMUNE Kommentarer til arbeidet Eidsiva Nett AS har nettanlegg i form av bygg, linjer og kabler, samt avkjøring til Viflat transformatorstasjon innenfor planområdet. Det er viktig at våre interesser ivaretas slik at våre anlegg og tilgangen til de er sikret også etter at reguleringsplanen er vedtatt. Dette er viktig for å sikre strømforsyningen til våre kunder samt sørge for at feilretting og vedlikehold kan skje uten unødvendige forsinkelser. Øvrig informasjon Før graving settes i gang i området, vil Eidsiva Nett etter forespørsel påvise eventuelle eksisterende kabler. Alle kostnader som utbyggingen forårsaker på vårt nett, bekostes av utbygger. På forespørsel utarbeider Eidsiva Nett et pristilbud på ombygging basert på de opplysningene vi mottar fra utbygger. En eventuell bestilling av kostnadsoverslag eller prosjektering rettes til kundeservice@eidsivaenergi.no sammen med spesifikasjoner på hva som ønskes, samt kart og ellers nødvendig underlag. Med vennlig hilsen Eidsiva Nett AS Anders Dalseg Planingeniør Seksjon Nettutvikling NB! Ved svar på dette brevet benyttes referanse: EE_n123792

23

24

25

26 Kulturarvenheten Asplan Viak AS Hamar Falsens gt HAMAR Vår ref.: Lillehammer, 7. august 2014 Deres ref.: Reguleringsplan for Sagstugrenda i Gjøvik kommune - Uttalelse etter gjennomførte kulturminneregistreringer og oversendelse av befaringsrapport Vi viser til brev fra Asplan Viak, datert , med varsel om oppstart av reguleringsplan for Sagstugrenda i Gjøvik kommune. Vi viser videre til vår uttalelse av samt til øvrig korrespondanse i saken. Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune gjennomførte den den varslede befaringen av forelagte planområde. Herved oversendes befaringsrapport fra registreringen. Samtidig oversendes faktura på gjennomført befaring. Forholdet til kulturminner Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Det ble imidlertid registrert rester etter en plass, trolig en husmannsplass fra etter-reformatorisk tid. Husmannsplassen er synlig i form av to hustufter, en sammenrast steingard og et felt med rydningsrøyser. Kulturminnene er ikke formelt vernet i henhold til kulturminneloven, men kan inneha lokal verneverdi. De forteller en viktig del av historien om tidligere tiders bosetning ved Sagstugrenda. Fylkeskommunen vil derfor anbefale at kulturminnene bevares så langt det lar seg gjøre, gjerne i tilknytning til grøntformål i planen, men det er Gjøvik kommune sitt ansvar å vurdere i hvilket omfang denne type kulturminner skal ivaretas. Kulturminnene kan eventuelt reguleres med hensynssone C, Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturminner og kulturmiljø jf PBL 12-5 og 11-8 bokstav C. Forholdet til verneverdig bebyggelse Innenfor planområdet er det registrert tre SEFRAK-registrerte bygninger, to på Sagstuen øvre (gnr/bnr 17/8) og et på Negård (gnr/bnr17/17 ), jf SEFRAK-id og Til Sagstuen øvre er det i tillegg registrert et bryggerhus, men dette er revet og erstattet med en ny garasje. Våningshuset er restaurert de seinere årene, men har beholdt mye av det opprinnelige arkitektoniske uttrykket. SEFRAK-bygget på Negård er i større grad endret i takt med tiden for å imøtekomme dens funksjon som bolig. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Øystein Rønning Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Oystein.R.Andersen@oppland.org

27 På gnr/bnr 17/95 ligger restene etter et gammelt bensinsatasjonsanlegg med tilhørende verksted (gnr/bnr 17/29). Verkstedet er fremdeles i bruk, mens et mindre servicebygg er eneste rest etter bensinstasjonen. Som sentrumsfunksjon forteller anlegget en viktig del om tettstedets historie og utvikling. Både SEFRAK-bygg og bensinstasjonanlegg kan inneha lokal verneverdi, og Gjøvik kommune bør vurdere hvorvidt disse skal reguleres til bevaring i planen. For å synliggjøre bygningenes verneverdi i plankartet kan byggene eventuelt markeres med juridisk linje Bygg, kulturminner, med mer som skal bevares (SOSIkode 1210). Bensinstasjonsanlegget kan alternativt reguleres med hensynssone C, Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturminner og kulturmiljø jf PBL 12-5 og 11-8 bokstav C. Vi vil komme med en endelig uttalelse når reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn. Med hilsen Kjell Marius Mathisen Fylkeskonservator Øystein Rønning Andersen Konservator/arkeolog Brevet er iht. interne rutiner godkjent og sendes ut uten underskrift. Vedlegg: Befaringsrapport datert (dok ) Kopi til: Gjøvik kommune, Postboks 630, 2810 GJØVIK Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen Region Øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Vedlegg Befaringsrapport fra kulturminneregistreringer i forbindelse med reguleringsplan for Sagstugrenda, gnr 15, 16 og 17 med diverse bnr, Gjøvik kommune

28 Kulturarvenheten GNR/BNR. Gnr 15, 16 og 17 med diverse bnr GÅRDS-/BRUKSNAVN KOMMUNE-/FYLKESNR FYLKE KOMMUNE Gjøvik FORNMINNE-/SEFRAKNR. EIER/BRUKER, ADR GJELDER Befaringsrapport fra kulturminneregistreringer i forbindelse med reguleringsplan for Sagstugrenda, gnr 15, 16 og 17 med diverse bnr, Gjøvik kommune FLYFOTO KARTREF./UTM INNBER./RAPPORT/REG. VED Øystein Rønning Andersen VÅR REF.: DATO 6. august 2014 Bakgrunn Reguleringsplan for Sagstugrenda i Gjøvik kommune. Befaring for å avklare planens forhold til kulturminner i henhold til kulturminnelovens (kml) 9. Befaring Befaringen ble gjennomført den av arkeolog Lars Pilø og Øystein Rønning Andersen ved Kulturarvenheten, Oppland fylkeskommune. Sistnevnte er rapportansvarlig. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner under befaringen. Nyere tids kulturminner På Myrejordshagen, gnr 16 bnr 23, er det registrert restene etter en gammel plass med blant annet to hustufter, en sammenrast steingard og et felt med rydningsrøyser, jf vedlagte kart. Restene etter bosetningen, muligens en gammel husmannsplass, er vurdert å være etter-reformatoriske, dvs fra etter 1536, og er således ikke automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Øystein Rønning Andersen 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr: E-post: postmottak@oppland.org E-post: Oystein.R.Andersen@oppland.org

29 Verneverdig bebyggelse Innenfor planområdet er det registrert tre SEFRAK-registrerte bygninger, to på Sagstuen øvre (gnr/bnr 17/8) og et på Negård (gnr/bnr17/17 ), jf SEFRAK-id og Til Sagstuen øvre er det i tillegg registrert et bryggerhus, men dette er revet og erstattet med en ny garasje. Våningshuset er restaurert de seinere årene, men har beholdt mye av det opprinnelige arkitektoniske uttrykket. SEFRAK-bygget på Negård er i større grad endret i takt med tiden for å imøtekomme dens funksjon som bolig. Bilde: SEFRAK-registrert våningshus (id ) på gnr/bnr 17/8 sett mot henholdsvis NØ og V (t.h.). Foto: Øystein Rønning Andersen På gnr/bnr 17/95 ligger restene etter et gammelt bensinsatasjonsanlegg med tilhørende verksted (gnr/bnr 17/29). Verkstedet er fremdeles i bruk, mens et mindre servicebygg er eneste rest etter bensinstasjonen. Bilde: Gammelt bensinstasjonsanlegg på gnr/bnr 17/29 og 17/95.

30 Konklusjon Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune gjennomførte en befaring av forelagte planområde for Sagstugrenda den Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner under befaringen. Restene etter en mulig husmannsplass ble imidlertid registrert på gnr/bnr 16/23. Innenfor planområdet ligger det tre SEFRAK-registrerte bygg samt restene etter et nedlagt bensinstasjonsanlegg. Øystein Rønning Andersen

31 Vedlegg: Kart

32