Faglig avgrensing og budsjettmessige konsekvenser for 2008 Strategiske instituttsprogram (SIP)

Transkript

1 Næringsrettede kompetansefelt Faglig avgrensing og budsjettmessige konsekvenser for 2008 Strategiske instituttsprogram (SIP) Bioteknologi Bioteknologi inkluderer områdene genteknologi, metoder innenfor molekylærbiologi, fermenteringsteknologi, separasjonsteknologi basert på biologiske prinsipper. Genteknologi er den sentrale delen av moderne bioteknologi, men bioinformatikk, statistikk og proteomikk blir stadig viktigere forutsetninger for å gjennomføre prosjekter basert på resultatene fra de store genomprosjektene. Norske bedrifter innen bioteknologi er i stor grad nyetablerte SMB med om lag halvparten innen analysesektoren. Andre arbeidsområder er innenfor det marine, terapi/legemidler og bioproduksjon. Innkomne søknader vil bli vurdert sammen med søknader til andre relevante bioteknologi virkemidler, spesielt programmet Grunnleggende næringsrettet bioteknologi og FUGE. Det prioriteres derfor ikke noe spesielt tema. Det er ikke det rom for nye prosjekt i Kontaktperson i Forskningsrådet: Steinar Bergseth, tlf: , epost: stb@forskningsradet.no Materialteknologi Materialteknologi inkluderer materialvitenskap og materialteknikk og omfatter kunnskap, metoder og teknikker knyttet til fremstilling, bearbeiding, fabrikasjon og gjenvinning av materialer, basert på grunnleggende forståelse av materialenes funksjons- og bruksegenskaper. Norge har sterke industrielle miljøer innen lettmetaller, plast og nisjer av funksjonelle materialer. Materialteknologi er, som IKT og bioteknologi, et generisk område med stor aktivitet internasjonalt. Innovasjoner knyttet til materialer er en forutsetning for mange fremskritt innen områder som IKT, transport, offshore, romfart, medisinsk teknologi, miljøteknologi og fornybar energi. I 2008 er det om lag 2,5 mill kroner til nye prosjekter. Forskningsrådet har etablert programmet Nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT). For prosjekter som faller inn under NANOMAT vil det være egne utlysninger. Kontaktperson i Forskningsrådet: Astrid Brenna, tlf: , epost: ab@forskningsradet.no Dag Høvik, tlf: , epost: dah@forskninngsradet.no

2 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi inkl mikroteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) betegner en bred kategori av teknologier som anvendes for innhenting, lagring, behandling, presentasjon og overføring av data og informasjon. Utviklingen i de underliggende teknologiene muliggjør stadig nye anvendelser som reiser nye problemstillinger, og aktualiserer tverrfaglig forskning og samarbeid mellom IKT og andre kunnskapsområder. Tre teknologiområder som er sentrale for realisering av IKT-produkter og IKT-anvendelser vil likevel stå i fokus: Mikroteknologi og mikrosystemer Kommunikasjonsteknologi, kommunikasjons- og informasjonsinfrastruktur Programvareteknologi og informasjonssystemer En hovedtendens i IKT-utviklingen er at innovasjoner i økende grad skjer på tvers av det som før var tydelig adskilte teknologi- og fagområder. Forskning og kompetanseutvikling må ta hensyn til dette. Solid kompetanse innen IKT har stor betydning for norsk verdiskaping. Dette skjer både gjennom bidrag til næringsutvikling innenfor det globalt ekspanderende IKT-næringen, og ved at produktivitet og innovasjonsevne i andre deler av næringslivet styrkes gjennom avansert og offensiv utnyttelse av IKT som verktøy. I 2008 er det om lag 8 mill kroner til nye prosjekter. Kontaktperson i Forskningsrådet: Tronn Espeli, tlf: , epost: te@forskningsradet.no Energi Energi favner kunnskapsområder innen produksjon, transport, handel/omsetning og bruk av energi samt fremstilling av utstyr. I tillegg omfattes samfunnsvitenskapelige kunnskapsområder som er av betydning for å utvikle rammebetingelser som sikrer en samfunnsøkonomisk (inkl. miljømessig) forsvarlig utvikling av virksomheten. I 2008 er det ikke rom for nye prosjekt. Forskningsrådets vekstforslag vil kunne gi rom for noen prosjekter. Kontaktperson i Forskningsrådet: Trude Dypvik, tlf: , epost: tdy@forskningsradet.no Harald Rikheim, tlf.: , epost: hri@forskningsradet.no Petroleum Petroleum omfatter leting og ressurskartlegging, oppstrøms produksjon av olje og gass samt prosessering, transport og integrerte operasjoner. Målgruppen er norske energiselskaper, oljeselskaper, leverandørindustri og myndigheter som skal kunne høste av en relevant kunnskapsbase på internasjonalt nivå. For 2008 prioriteres feltutbygging i arktiske strøk, gasskonvertering og LNG. I 2008 er det rom om lag 10 mill kroner til nye prosjekter. Forskningsrådets vekstforslag vil kunne gi rom for ytterligere noen prosjekter. Kontaktpersoner i Forskningsrådet: Are Carlson, tlf: ,

3 epost: Nasjonalt viktige kompetansefelt som omfatter: Produktivitet, markedsføring og kompetanseledelse Produktivitet er å kunne utnytte alle relevante kunnskaper og virkemidler i best mulig kombinasjon for å oppnå størst mulig verdiskaping i en virksomhet innenfor en begrenset ramme av ressursforbruk. Markedsføring handler om relasjonen mellom tilbyder og kunde og omfatter hvorfor og hvordan markedet etterspør, hva som etterspørres, hvordan man som tilbyder kan nå markedet for å dekke etterspørselen og å analysere og tolke data markedsinformasjon. Kompetanseledelse eller kunnskapsforvaltning handler om forståelse, utvikling og utnyttelse av kunnskap og kompetanse i verdiskapingssammenheng. Under det samlede kompetansefeltet dekkes felt som automatisering, produksjonsteknikk, logistikk, industriell økologi, produktutvikling/design, helse/miljø/sikkerhet, forskning om effektive organisasjonsformer og fleksibel produksjon, forandringsledelse og læring i bedrift og nettverk, markedsføring, kunnskapsforvaltning, intellektuell kapital og verdiskaping. Organisasjon/læring/samarbeid i et kompetanseperspektiv inngår også. Bedrifter av alle slag trenger kompetanse på produktivitet, markedsføring og kompetanseledelse for å utvikle og utnytte sine menneskelige, økonomiske og teknologiske ressurser. For 2008 er det ingen spesielle tema som prioriteres. Kontaktpersom i Forskningsrådet: Sven Samuelsen, tlf: , epost: ssa@forskningsradet.no Helge Rynning, tlf: , epost hr@forskningsradet.no Prosessteknologi Prosessteknologi omfatter teknologi for transport, overføring og kjemisk, fysikalsk eller termisk transformasjon av masse og energi. Fagområder som er sentrale er: Kjemisk reaksjonskinetikk, enhetsoperasjoner (spesielt separasjonsteknikk), katalyse(inkludert enzymteknologi), væskemekanikk, termodynamikk, grunnleggende organisk kjemi, grunnleggende uorganisk kjemi, polymerkjemi, teknisk kybernetikk, prosessystemteknikk (som innbefatter prosess- modellering, -dynamikk, -utforming, -optimalisering, m.m.) og fysikk og prosessmetallurgi. Den primære målgruppen er norsk prosessindustri, som omfatter produsenter av farmasøytiske produkter og andre fin- og spesialkjemikalier, produsenter av gjødsel, metaller og andre bulkkjemikalier samt treforedlingsindustrien. Målgruppen består av 2400 bedrifter med omlag ansatte fordelt over hele landet. Disse har en total årlig omsetning på rundt 180 mrd kroner og eksporterer for rundt 150 mrd kroner. Dette viser at prosessindustrien har stor betydning i nasjonaløkonomisk sammenheng. Det tekniske fundamentet for denne bransjen er for en stor del grunnleggende kjemi og fysikk.

4 For 2008 er det ingen spesielle tema som prioriteres. Kontaktperson i Forskningsrådet: Tronn Hansen, tlf: , epost: th@forskningsradet.no Marin teknologi Marin teknologi er det vitenskapelige og ingeniørmessige grunnlag for å konstruere, bygge og operere fartøyer, konstruksjoner, herunder oppdrettsanlegg og andre innretninger på og under havets overflate. Sentrale deltema innen marin teknologi er: Marine konstruksjoner statistisk beskrivelse av havmiljø, konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk, sjøbelastninger, fremdrift, sjøegenskaper, bygging og produksjon. Marine systemer systemteknikk rettet mot maskineri- og fartøyutforming, design- og produktutviklingsprosesser, drift og operasjon av fartøyer og konstruksjoner. Marin infrastruktur i kystsonen og på havbunnen, fundamentering, forankring. Logistikk teknologi hvor sjøtransport og marine operasjoner inngår i logistikk-kjede Navigasjonssystemer, marin kybernetikk, systemer og utstyr for overvåking og styring. Høy kompetanse innen marin teknologi har betydning for utvikling av tre av de mest konkurransedyktige norske næringsklyngene: Sjøtransport og maritime aktiviteter (maritim), petroleumsutvinning til havs (offshore) og utnyttelse av marine biologiske ressurser (sjømat). Forskningsrådet vil legge vekt på å utvikle en portefølje av aktiviteter som gir en helhetlig oppfølging av forskningsutfordringene innen kompetansefeltet. Det legges vekt på at nye prosjekter utfyller igangværende aktiviteter. Kontaktperson i Forskningsrådet: Sigurd Falch, tlf: , epost: sf@forskningsradet.no Bygg- og miljøteknikk Sentrale fagfelt er: Konstruksjonsteknikk, Geoteknikk og Ingeniørgeologi, Arkitektur, Bygg -teknikk og -prosess, Anleggsteknikk, Vassbygging, Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU), Kart og oppmåling. Utfordringene i kompetansefeltet er knyttet opp mot bærekraftig planlegging, bygging, og drift av samfunnets fysiske infrastruktur, som bygg til alle formål, veianlegg, havner, kraftverk, vannforsyning og avløp, baner, flyplasser og offshore konstruksjoner. En velfungerende fysisk infrastruktur er en forutsetning for velferdssamfunnet. Aktørene er i verdikjeden fra byggherren med sine rådgivere, til utførende entreprenører, håndverkere og leverandører av materialer, komponenter og utstyr. For 2006 prioriteres prosjekter som studerer ressursanvendelsen i bygg og anlegg i brukstiden. Ingen spesielle tema prioriteres..

5 Kontaktperson i Forskningsrådet: Jørn Lindstad, tlf: , epost: jli@forskningsradet.no For 2008 er det om lag 18 mill kroner til nye prosjekter