Grep og satsinger i utdanningssektoren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Grep og satsinger i utdanningssektoren"

Laurits Knudsen
8 år siden
Visninger:

1 Grep og satsinger i utdanningssektoren Even Fossum Svendsen, konst. fylkesutdanningssjef Lisbeth Pedersen, prosjektleder karrieresenter Rune Venås, eiendomsleder

2 Tema Strategisk grunnlag Skoleeierskapet Ledelse Kvalitet Faglig framgang og bedre resultat Samarbeid med arbeidslivet Skolehelsetjenesten Ny GIV Karriereveiledning Skolebygg og Ny tids skole

3 Mål og fokus strategisk grunnlag Faglig fremgang Flere gjennom Tydelig pedagogisk ledelse Tilbakemeldingskultur Kvalitet i lærebedriftene Mobbing skal være fraværende

4 Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte

5 Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte Sett i FoU-prosjektets perspektiv er Nord- Trøndelag fylkeskommune mest interessant fordi det er utviklet et helhetlig skoleeierperspektiv innenfor rammen av forventningsbasert ansvarsstyring

6 Hvordan lykkes som skoleeier? KS- rapport om arbeidet med å øke læringsutbytte Et sentralt virkemiddel for å bedre kvaliteten i opplæringstjenestene har blant annet vært å beskrive organisasjonskapasiteten til hver skole

7 PDCA layer I - School level CAF assessment Planning assessment/sag Assessment report Gathering documentation Strategic balance Customer/People surveys Plan of corrections Actions Receiving strategic objectives Action plans

PDCA layer II Education sector SAG leader seminar Assessment seminar Gathering assessments Carrying out surveys Gathering assessments report

8 PDCA layer II Education sector SAG leader seminar Assessment seminar Gathering assessments Carrying out surveys Gathering assessments report Quality/CAF introduction seminar Writing quality report Defining scorecard Gathering plan of corrections Management objectives Gathering Action plans Site visit

9 PDCA layer III - Political level Quality report Defining status Defining strategic objectives Receiving results Receiving scorecards

Managerial, political and quality interdependence Planning assessment/sag SAG leader seminar CAF assessment Assessment seminar Quality report Gathering assessments Assessment report Carrying out

10 Managerial, political and quality interdependence Planning assessment/sag SAG leader seminar CAF assessment Assessment seminar Quality report Gathering assessments Assessment report Carrying out surveys Gathering documentation Defining status Gathering assessments report Strategic balance Defining strategic objectives Quality/CAF introduction seminar Writing quality report Customer/People surveys Defining scorecard Receiving results Receiving scorecards Gathering plan of corrections Plan of corrections Management objectives Actions Site visit Gathering Action plans Receiving strategic objectives Action plans

kvalitetsutviklingssystemet, datagrunnlag, måloppnåelse til

11 Hovedrapportering fra sektor: Virksomhetsevaluering og datagrunnlag til fylkestinget/kvalitetsmelding Sentrale elementer fra kvalitetsutviklingssystemet, datagrunnlag, måloppnåelse til sektorledelse/skolebesøk Individuelle styringskart utarbeides etter skolebesøk, rapporteres til fylkesrådet

12 Kvalitet Utvikle systemer som gir økt og bedre tilgang på resultatdata Økt kunnskap om gjennomføring av kjerneprosesser Øke kunnskapen om riktige virkemidler Utvikle sektorens styringssystem Lære av andre for å oppnå gode resultat, f.eks. ved bruk av benchlearning og internasjonalisering

13 Strategi for ledelse Fokus på ledelse som fag og funksjon øker Mer profesjonell ledelse Større fokus på styring Betydningen av ledelse i forhold til resultater er avgjørende I praksis handler dette om ledelsesbevissthet og kompetanse Kunnskap om innholdet i, og ferdighet i bruk av den ledelsesmessige verktøykassen FT i 2008: Fokus på ledelse skal økes, og ledelsesbevisstheten i sektoren skal styrkes. Det skal stilles kompetansekrav for tilsetting av ledere, samtidig som det skal gis relevante kompetansetilbud innen ledelse.

14 1. Fokus på ledelse styrking av bevissthet 1.1 Kunnskap om egen ledelsespraksis Lederevalueringer, medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøundersøkelser, personalundersøkelser og CAF-evalueringer utgjør hovedtyngden av grunnlaget for å vite noe om hvordan egen ledelsesatferd oppfattes. 1.2 Kunnskap om egne resultat Grad av måloppnåelse på egne arbeidsmål/lederavtale og nøkkelresultat (politisk gitte mål; økonomiske mål, faglig fremgang, gjennomstrømming, etc) er vesentlig som grunnlag for å vite noe om hvordan egen ledelsespraksis bidrar til å nå resultater for våre brukere. 1.3 Refleksjon Tid for ledelse - arenaer for refleksjon om egen ledelsespraksis; egne samlinger, del av rektormøter/ledermøter, interne fora, konferanser etc. Men også enkeltstående input og hjelp til å finne egne løsninger og veier til utvikling. Alle ledere bør ha en samtalepartner/coach. 1.4 Code of conduct/ledelsesdokument Både utdanningssektoren og hver enkelt virksomhet skal avklare og innarbeide sin egen forståelse og holdning til hvordan ledelse skal utøves, forankret i fylkeskommunens visjon, misjon og verdigrunnlag samt sentrale føringer.

15 2. Relevante kompetansetilbud innen ledelse Ledelsesutviklingsprogram Grunnutdanning i ledelse (30 stp deltidsstudium på BI/HiNT). Påbygningsstudium i ledelse (30 stp deltidsstudium på BI/HiNT). Videreutdanning i ledelse (90 stp masterstudium på HiNT) Nasjonal skolelederutdanning (30 stp) fra høsten Kompetansekrav for tilsetting av ledere Det stilles krav om formalkompetanse innen ledelse på 30 stp som minimum, fortrinnsvis 60 stp for alle ledere i utdanningssektoren. Dette betyr at alle utlysninger skal reflektere et formelt krav om at slik kompetanse skal være innfridd ved tilsetting, subsidiært i løpet av en 2-års periode.

16 Faglig framgang Sammenheng mellom ferdigheter og gjennomføring Strategiutvikling i sektoren: - felles forståelse og kunnskap om riktige virkemidler - læring fra de som har fått det til - kontinuerlig fokus på resultater og virkemidler Det handler om: - økt konsentrasjon rundt riktig grep - økt presisjon for mål og forventninger - samhandling om læringsprosessene

17 Samarbeid med arbeidslivet Kvalitet i lærebedriftene Arbeidslivet er en viktig læringsarena i hele opplæringsløpet Videreutvikle samarbeid og samhandling Tett dialog mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene Gi barn og unge læring i en tett tilknytning til arbeidslivet

18 Skolehelsetjenesten Igangsatt et utviklingsprosjekt med mål om å drive mer forebyggende helsearbeid. Aktører: - Helse Nord-Trøndelag - Levanger og Verdal kommune - Levanger og Verdal videregående skole - Nord-Trøndelag fylkeskommune Kompetanseheving for kontaktlærere, rådgivere, sosialpedagogiske koordinatorer, miljøarbeidere etc. i 2011

19 Ny GIV Overgangsprosjektet Nasjonal satsing. Omfatter 50 % av ungdomskullet Tett oppfølging i 10. klasse, overgang og oppfølging på vg1 og vg2 Partnerskapsavtale mellom vgs og: Stjørdal kommune (1 ungdomsskole) Levanger kommune (3 ungdomsskoler) Verdal kommune (2 ungdomsskoler) Steinkjer kommune (2 ungdomsskoler) Organisering Egne kontaktpersoner i hver kommune En felles prosjektleder for kommunene En prosjektleder for fylkeskommune

20 Ny GIV OT/NAV-prosjektet 3 nasjonale innsatsområder: Utprøving av opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål Styrking av samarbeidsrelasjoner tidlig inn med oppfølging Kompetanseheving for ansatte i oppfølgingstjenesten Innhold: Utvikle gode opplæringsmodeller og tilby praktisk organisert opplæring Prøve ut modeller for opplæring i kombinasjon med praksisplass finansiert av NAV, deltidsarbeid eller lignende Implementere et oppdatert statuskodeverk og et indikatorsystem for oppfølgingstjenesten

21 Ny GIV Ny nasjonal statistikk Nytt indikatorsett: - Gjennomføring etter fem år - Årlige overganger i videregående opplæring - Frafall i videregående opplæring - Elever som slutter i løpet av skoleåret Nasjonale måltall

22 Karriereveiledning Evaluere prosjekt Karrieresenteret i Nord-Trøndelag (Fylkestingssak i desember 2011) Utvikle en modell for karriereveiledning i grunnopplæringen med temaene: - Faget Utdanningsvalg - Prosjekt til fordypning - Minoritetsspråklige - Faglige nettverk/fagutviklingssystem - Karrieresenterets rolle - Kvalitetsutviklingssystem for tjenesten

23 Skolebygg og Ny tids skole Sikre samarbeid om og kompetanse i krysningsfeltet mellom pedagogikk og arkitektur Samarbeid og samhandling mellom grunn- og videregående skole krever arenaer for dette Tverrfaglig perspektiv på framtidas fysiske læringsarenaer (Ny tids skole) Sterkere fokus på kunst og kultur nye krav til utforming og lokalisering Tenke fellesbygg som fremmer sambruk og knytte opplæringsnivå sammen invitere ulike aktører i lokalsamfunnet inn

24 Ny Tids Skole Læring Bygg Samfunn

25 NTS Arena En årlig interaktiv samling av interne og eksterne fagfolk innen opplæring, samfunn og bygg med det formål å ta pulsen på dagens kunnskapsbygg, diskutere utviklingstrekk og fremme ideer og innspill til politikere og egen organisasjon mht fysiske læringsarenaer framover

26 . NTS Arena: Forum, årlige innspill og kompetanseutvikling Input NTS Arena Output Nye ideer og innspill AG Spørsmål Info Hovedtema Styringsgruppe Ledelse Handlingsplan Utviklingsmål NTFKs ordinære planprosesser AG Nye krav Nye impulser Justering og status Gjennomføring Kommunikasjon

Like dokumenter

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse

Ledelse. i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag. Tid for ledelse Ledelse i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag Tid for ledelse A - Innledning Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag har høy bevissthet og stort fokus på ledelse. Gjennom de siste årene har vi jobbet med å