Strategisk næringsregnskap for Bergenshandelen Tore Omholt Robert Ingvaldsen Hans-Martin Straume

Transkript

1 Strategisk næringsregnskap for Bergenshandelen Tore Omholt Robert Ingvaldsen Hans-Martin Straume [1]

2 Sammendrag 3 Del 1. Næringsfunksjonell analyse Innledning En systemmodell Nærmere om funksjonell analyse av et næringssystem Utvikling av senterformater: Multiplikatoreffekter Bergen som regionalt handelssentrum. Utviklingen Utviklingen i de enkelte bydeler og sentrumshandelens rolle Utviklingen i bykjernen Kjøpesenterutviklingen Bysenterets konkurranseevne og nye butikk- og senterformater Nye butikk- og senterformater Handel og turisme Senterstrukturen 26 Del 2. Handelsnæringens direkte virkninger Innledning Handelsnæringens betydning for sysselsetting Befolkningsfremskrivninger og sysselsetting Handelsnæringens skattebidrag Samlet verdiskaping i handelsnæringen 35 Del 3. Aktuelle fokusområder Fokusområde: Strategisk delplan for handelsnæringen i Bergen Fokusområde: Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Fokusområde: Utvikling av en bærekraftig senterstruktur Fokusområde: Utvikling av eldre strøksområder Fokusområde: Nettverk for utvikling og distribusjon av sjømatopplevelser Fokusområde: Handel og opplevelser knyttet til reiseliv 42 [2]

3 Sammendrag HANDELSNÆRINGEN I BERGEN - EN UNDERVURDERT NÆRING SOM MANGLER VEKST MEN MED ET STORT POTENSIALE Utredningen presenterer et strategisk næringsregnskap for handelsnæringen i Bergen, og går igjennom problemstillinger av næringsstrukturell natur: Hvorledes har handelsbalansen for Bergen (som et mål for Bergens posisjon som handelssentrum) utviklet seg? Etableres det nye, attraktive og innovative senterformater, finner det sted tilstrekkelig fornyelse i form av nyetableringer, etc. Videre ser vi på handelsnæringens betydning for sysselsetting og bidrag til offentlige skatter og avgifter. Et gjennomgående premiss for utredningen er at handelens hovedprodukt er attraktive og effektive butikk- og senterformater, inkludert handlegater, torghandel, varemagasiner, kjøpesentre, handelsparker, etc. Skal en by opprettholde sin posisjon som et regionalt handelssentrum, må det til en hver tid fornye seg og utvikle/vedlikeholde et attraktivt system av ulike butikk- og senterformater. Slik sett er handelsvirksomhet en form for næringsvirksomhet på linje med annen industri. Det er prinsipielt og historisk sett ingen forskjell mellom industrivirksomhet og detaljhandelsvirksomhet når det gjelder utvikling og grunnleggende drivkrefter. Problemet er at dette er lite forstått, særlig blant offentlige myndigheter. Selv når det gjelder handelens betydning som vekstnæring, hvor bysentrene etter hvert blir sentre for konsum, kultur og opplevelse, er forståelsen liten. Når det gjelder Bergens rolle som landsdelsenter for Vestlandet, viser våre beregninger at Bergen fremdeles har et betydelig handelsoverskudd for flere vareslag, hvor overskuddet utgjør 30-45% av befolkningens eget forbruk. Beregningene viser at Bergen sannsynligvis fremstår som Vestlandets senter for klær og skotøy, og en del andre spesialvarer, mens det for flere vareslag er tilbakegang eller stagnasjon sett over tiårsperioden Totalt sett har byen et lite handelsoverskudd og dette har vært omtrent uforandret i perioden. Ser vi på utviklingen i de enkelte bydeler og sentrumshandelens rolle, viser denne betydelige forskjeller mellom bydelene. Bergenhus bydel med Bergen sentrum har en dominerende posisjon for alle vareslag, men den er tydeligvis for nedadgående. Alle bydeler har stort sett balanse mellom forbruk og omsetning når det gjelder mat og drikkevarer. Når det gjelder [3]

4 varer som i stor grad omsettes i større kjøpesentre, inkludert klær og skotøy, viser Fana og Åsane en sterk posisjon med handelsoverskudd, mens det er tilsvarende underskudd i de fleste andre bydeler. Alt i alt synes kjøpesentrene å ta en større del av omsetningen, samtidig som handelen forskyver seg til de ytre bydeler. Det er bemerkelsesverdig at det i tiårsperioden vi studerer har vært lite utvikling av nye senterformater i Bergen, bortsett fra utbyggingen av Lagunen storsenter og Åsane senter. Det samme kan man si om utviklingen i bykjernen, selv om det er lansert ideer om Skostredet under tak og nytt innebygget torg. I tillegg er byplanleggingen nokså ensidig opptatt av områdene omkring Vågen. Et stort problem med senterstrukturen i bykjernen i dag er etter vårt syn den mangelfulle forbindelsen mellom områdene omkring Vågen/Torgalmenningen og Jernbanen/Bystasjonen med Bergen storsenter. Selv lokale myndigheter innrømmer at dette mellomliggende området utgjør en byplanmessig (og handelsmessig) temmelig død sone. I et strategisk næringsregnskap er vi også opptatt av næringens virkninger på sysselsetting, verdiskaping og bidrag til skatter og avgifter. Handelsnæringen i Bergen sysselsatte i 2008 i alt personer i heltidsstillinger, noe som utgjorde ca. 14% av alle sysselsatte i Bergen på dette tidspunktet. Til sammenlikning var ca. 9% av alle med arbeid ansatt i bygg- og anleggsnæringen og ca. 13% i industri. Ikke bare er handelsnæringen den viktigste næring i privat sektor når det gjelder sysselsetting, den øker også mest, og sysselsetter sammen med hotellnæringen langt flere kvinner enn annen industri. Sysselsettingen omfatter ikke agenturog engroshandel, som på landsbasis står for omtrent 30% av den totale sysselsetting knyttet til handelsvirksomhet. I tillegg bør vi ta i betraktning at næringen tradisjonelt har en stor andel deltidsansatte. Sammen med mulighetene for sysselsetting av kvinner betyr dette at næringen gir store muligheter for fleksibel sysselsetting av store grupper av arbeidssøkende som ellers ville ha vært arbeidsløse. Handelssnæringen er også den av de industrielle næringer som kan forvente sterk vekst i årene fremover. Tar vi utgangspunkt i SSBs befolkningsfremskrivninger, kan vi forvente økninger på mellom og nye arbeidsplasser frem mot år 2040, avhengig hvilke alternativer for nasjonal vekst som legges til grunn. [4]

5 Det er også grunn til å merke seg næringens bidrag til skatter og avgifter. Selv om bergverksdrift og oljeutvinning utgjør en større kilde til offentlige inntekter gjennom beskatning, er handelsnæringen også en betydelig bidragsyter i form av skatter og avgifter. For 2008 utgjorde den totale skatteinnbetalingen fra de sysselsatte i handelsnæringen i Bergen ca millioner kroner, mens statens inntekter fra arbeidsgiveravgift i næringen utgjorde omtrent 779 millioner kroner. I tillegg kommer så merverdiavgifter fra detaljhandelsomsetningen. Denne avgiften utgjorde i 2010 ca millioner kroner i Bergen. Ser vi på næringens bidrag til verdiskapingen i samfunnet, sto i 2008 handelsnæringen for ca. 8,8% av det totale bruttoproduktet i Norge, som i verdi utgjorde ca millioner kroner. SSB oppgir ikke disse dataene på kommunenivå, men et grovt anslag for bruttoproduktet for handelsnæringen i Bergen vil utgjøre ca millioner kroner for Analysen peker til slutt på en del aktuelle fokusområder. Disse representerer på mange måter en videre konkretisering av fokusområder nevnt i den strategiske næringsplanen for Bergensregionen for , og peker på handelsnæringens betydning i slike utviklingsprosesser: Strategisk delplan for handelsnæringen i Bergen Utvikling av en bærekraftig senterstruktur Samarbeid privat og offentlig sektor Nettverk for utvikling og distribusjon av sjømatprodukter Handel og opplevelser knyttet til reiseliv Utvikling av eldre strøksområder I disse områdene peker vi bl.a. på at en bærekraftig utvikling av handelsnæringen er avhengig styrking av både bydelssentre, nærsentre og Bergen sentrum. Et problem i denne sammenheng er ikke det at den offentlige sektor er negativ til handelsutvikling, men snarere at man ikke ser betydningen av og potensialet knyttet til handelsvirksomhet og utvikling av attraktive handlesteder og senterformater. En tradisjonell byplanlegging basert på areal- og reguleringsplanlegging gir etter vårt syn ikke grunnlag for noen oppfatning av handelsnæringen som et funksjonelt differensiert og geografisk integrert system, og dermed [5]

6 heller ikke noe grunnlag for helhetlig strategisk næringsplanlegging. Dermed ser man heller ikke så lett den rolle næringen kan spille når det eksempelvis gjelder utvikling av Bergen som en ledende kompetanseregion og arena for sjømatopplevelser. Det samme gjelder næringen betydning som samarbeidspartner for utvikling av et nettverk av reiselivs- og handelsdestinasjoner i Bergensregionen. [6]

7 Del 1. Næringsfunksjonell analyse 1.1 Innledning I denne utredningen presenterer vi en form for strategisk næringsregnskap for handelsnæringen. Dette kan ses på som en utvidet form for samfunnsregnskap, som er et verktøy for å synliggjøre hvor mye en bedrift i næringslivet bidrar med til samfunnet. Bidraget måles i verdiskaping, arbeidsplasser og skatter til det offentlige. Samfunnsregnskapet viser hva bedriften bidrar med direkte i form av ansatte, lønninger og skatter, men viser også de indirekte virkningene som følger hos leverandører av varer og tjenester til den bedriften man ser på. Sartor Storsenter var vel det første senter som la fram et eget samfunnsregnskap knyttet til et handelssenter. Hensikten med regnskapet er å vise hva de bidrar med lokalt, regionalt og nasjonalt. Selve regnskapet er enkelt satt opp og synes i hovedsak å være basert på NHO s modell, som utnytter regnskapstall fra bedriften og grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrå. Selve utregningene diskuteres ikke i Sartor rapporten, og de eksempler på samfunnsrettede aktiviteter som eksemplifiseres er ikke relatert til regnskapet rent analytisk. I hovedsak brukes regnskapet til å beregne hva skattene kan finansiere, eksempelvis 413 kommunalt ansatte, 202 sjukeheimsplasser, etc. for Sartors vedkommende. Dette kan kanskje ha en viss interesse næringspolitisk når man diskuterer senteretableringer og utvidelser av slike, men har etter vår mening mindre interesse når man diskuterer næringspolitiske spørsmål og utviklingsstrategier relatert til et næringssystem som detaljhandelen i Bergen. Man driver jo ikke handel i Bergen først og fremst for skape en karriere som skattebetalere for folk. Vi er interessert i en form for analyse som passer for et større næringssystem og hvor de næringspolitiske spørsmål i første rolle dreier seg grunnlaget for systemets verdiskaping og utvikling over tid: Systemets regionale posisjon og endringer i denne, utviklingen av ulike handlesteder (grad av innovasjon) og intern arbeidsdeling, dvs. fordeling mellom bydeler, og mellom ulike typer senterformater (kjøpesentre, stormarkeder, handlegater, etc.), i tillegg til mulige satsingsområder. [7]

8 1.2 En systemmodell For å illustrere denne type tankegang har vi laget en systemmodell som er vist i figuren på neste side. Modellen tar hensyn til to grunnleggende premisser når det gjelder de videre beregninger, orientert mot to spørsmål: Hva er det handelsnæringen egentlig produserer, og hvorledes skaffer vi oss relevant informasjon for strategiske analyser? a) Handelsnæringens hovedprodukt er attraktive og effektive senterformater, inkludert handlegater, torghandel, varemagasiner, kjøpesentre, handelsparker, etc. Hvis et sentrum skal opprettholde sin posisjon som et regionalt handelssentrum, må det til en hvert tid fornye seg og utvikle/vedlikeholde et attraktivt system av ulike senterformater. b) Skal vi skaffe oss informasjon som er relevant for næringspolitiske beslutninger, må vi få fram differanser som er meningsfulle og relevante. Å finne ut at handelen i Bergen bidrar eller kan bidra til å finansiere et visst antall sykehjemsplasser er lite opplysende for næringspolitiske formål. Det kan være viktigere å vise at handelen nå bidrar med flere arbeidsplasser enn industrivirksomhet, og at denne differansen øker; at handelsvirksomheten i ytre bydeler øker på bekostning av handelen i sentrum; at dette først og fremst skyldes etablering av kjøpesentre i ytre bydeler, men også manglende fornyelse i sentrum; etc. [8]

9 Figur 1: Funksjonell analyse av et handelssystem Drivkrefter/ System- Nærings- Samfunnsmessige Endringer beskrivelse strategiske mål resultater Befolkning Demografi Off.politikk og regulering Lokalisering arbeidsplasser Leverandørnæringer - Vareleveranser HANDELSSYSTEM - Vareutvalg - Funksjonell differensiering - Geografisk struktur Sysselsetning Handels-balanse Innovasjon Nasjonale ringvirkninger - Verdiskapning - Sysselsetting - Off. skatter LOKALE VIRKNINGER - Verdiskapning - Sysselsetting - Off. skatter Konkurrerende handelsformer Støttenæringer - Hotell- og restaur. - Utdanningsinstitusj. - Kultur og reiseliv Nyetableringer Påvirkning av handlevaner Miljømessige virkninger - Klimagasser - Tidsbruk Systemmodellen tar, som vi ser, sikte på å beregne de vanlige samfunnsmessige resultater, som sysselsetting og skatter til det offentlige. Nå går vi som nevnt ut fra at det ikke er noe sentralt næringspolitisk spørsmål om vi skal utvide eller innskrenke handelsvirksomhet til fordel for sykehjemsplasser og lignende. Vi har derfor i modellen lagt inn en del mellomliggende målvariable for å få fram problemstillinger av mer næringspolitisk natur: Hvorledes har handelsbalansen for Bergen (som et mål for Bergens posisjon som handelssentrum) utviklet seg, etableres det nye, attraktive og innovative senterformater, finner det sted tilstrekkelig fornyelse i form av nyetableringer, etc.? En positiv utvikling for hvert av disse forholdene vil jo også bidra til positive virkninger og ringvirkninger i et samfunnsregnskap. Modellen benytter en forholdsvis enkel beskrivelse av selve handelssystemet, hvor vi ser på to sentrale kjennetegn i tillegg til vareutvalg: a) Den funksjonelle differensiering av senterformater (Handlegater, torg, strøksgater, kjøpesentre, stormarkeder, etc.), og den geografiske strukturen eller integrasjon. Begge disse dimensjonene har vi et statistisk [9]

10 grunnlag for å operere med og få frem sentrale differanser. Statistisk sett kan vi således skille ut omsetningen i kjøpesentre i forhold til annen omsetning, og dette kan gjøres på bydelsnivå. I tillegg til funksjonelle differanser for hvert år, må det også være viktig å sammenlikne utviklingen over en viss tid, eksempelvis en 10 års periode. 1.3 Nærmere om funksjonell analyse av et næringssystem Handelens hovedprodukt er som nevnt attraktive og effektive senterformater. Slik sett er handelsvirksomhet en form for næringsvirksomhet på lik linje med annen industri. Det er prinsipielt og historisk sett ingen forskjell mellom industrivirksomhet og detaljhandelsvirksomhet når det gjelder faser i næringens utvikling og grunnleggende drivkrefter, noe som følgende figur med sammenlikning av utviklingsfaser siden 1850 tallet illustrerer: Figur 2: Historisk sammenlikning av industri- og handelsutvikling INDUSTRIUTVIKLING Håndverksproduksjon HANDELSUTVIKLING Kjøpmannshandel Vertikal integrasjon Skalaøkonomi basert på funksjonell organisering og spesialisering Vertikal integrasjon Skalaøkonomi basert på kjedeorganisering og spesialisering Integrert konsernorganisasjon Hovedsaklig breddeøkonomi Varehus og kjøpesentre Hovedsaklig breddeøkonomi Fleksibel spesialisering Agglomerasjonsøkonomi Lærings- og hastighetsøkonomi Fleksibel spesialisering Agglomerasjonsøkonomi Lærings- og hastighetsøkonomi [10]

11 Og drivkreftene er stort sett de samme: Muligheter for å utnytte det økonomer kaller skala- og breddeøkonomi, som igjen gir et godt grunnlag for det vi kan kalle hastighetsøkonomier, hvor foretakene spesialiserer seg på å få hurtig omløp av lagerbeholdning og omsetning pr. arealenhet. Problemet er at dette selv i dag er lite forstått, særlig blant sentrale og lokale myndigheter, selv om en del lokale myndigheter innser varehandelens betydning for lokal sysselsetting. Når det gjelder handelens betydning som vekstnæring, hvor bysentrene etter hvert primært blir sentre for konsum, kultur og opplevelse, er forståelsen også liten. I kommuneplanen for Bergen sentrum fra 2001 heter det bl.a. at sentrums rolle som landsdelsenter for Vestlandet skal styrkes, og at Bergens identitet og rolle som havneby og senter for maritim virksomhet skal sikres og videreutvikles, særlig med tanke på fiskerelatert virksomhet. Detaljhandelens rolle i denne utviklingen sies det lite eller intet om, selv om det i arealdelen til sentrumsplanen uttrykkes som et mål at det skal fokusere på livet i de offentlige rom med prioritering av opphold, handel og kultur, myke trafikanter, kollektivtransport og varelevering. Et unntak er kanskje planene for utvikling av Torget til et aktivt og attraktivt, helårs, utendørs fisketorg. En annen mangel ved offentlig planlegging er at den ofte i liten grad ser på senterstrukturen på en måte som også inkluderer bydelssentrene. En effektiv detaljhandel forutsetter en hensiktsmessig funksjonsdeling mellom bysenteret og andre typer lokalisering av senterformater, og som er tilpasset ulikheter mht. tilbud og etterspørsel etter varer. Dette kan illustreres med figuren under, som viser hvorledes lokalisering av varetyper og senterformater avgjøres av funksjoner relatert til bl.a. utvalg, varestørrelse, pris, kvalitet, med mer. [11]

12 Figur 3: Lokalisering av senterformater etter funksjon Et bysenter vil altså først og fremst være et senter for handelsvirksomhet orientert mot utvalgs- og småvarer som ikke krever biltransport. 1.4 Utvikling av senterformater: Multiplikatoreffekter Som antydet innledningsvis mener vi med senterformater ulike former for samlokalisering og koordinering av en gruppe utsalg. Et sentralt siktemål for en regional handelsdestinasjon må være løpende utvikling og etablering av formater som legger grunnlaget for økt verdiskaping, dvs. økt etterspørsel etter varer og attraksjon av kunder som ikke finner andre muligheter for å handle vareutvalget i de nye senterformatene, og hvor denne veksten i handelen har multiplikatoreffekter i form av leveranser til de nye sentrene og etablering av utsalg med et kompletterende vareutvalg, inkludert eksempelvis serviceaktiviteter og spisesteder. Mye av senere tids kjøpesenteretableringer tilfredsstiller ikke disse kravene, og fører stort sett til et redusert mangfold av varer basert på standard kjedeutsalg. [12]

13 Analysemetode Vårt opplegg for funksjonell analyse er en form for komparativ analyse orientert mot klarlegging av ulike differanser eller meningsfulle forskjeller, eksempelvis: Differansen mellom system og omverden, eller byen og omlandet, målt ved forskjellen mellom omsetning basert på innbyggernes eget forbruk, og omsetning relatert til handelslekkasje eller overskudd fra handel med besøkende til Bergen. Differanser når det gjelder omsetningen i bysentrum i forhold til de andre bydelene. Differanser i omsetningen til ulike typer formater, i første rekke kjøpesentre sammenliknet med andre former for omsetning. Analysene er i hovedsak basert på statistikk fra Statistisk Sentralbyrå SSB, i tillegg til annen statistikk. Det er ingen grunn til å legge skjul på at arbeidet med denne statistikken har bydd på en rekke problemer: I tillegg til ferietid i byrået som har sinket leveransene av data, har vi bl.a. vært nødt til å ta hensyn til at: Omsetningsstatistikken for detaljhandel ble lagt om i 2008, med det resultat at statistikken før og etter 2008 er vanskelig å sammenlikne. SSB kan stort sett ikke levere statistikk på kommunenivå lenger tilbake enn Byrået kan heller ikke levere statistikk på bydelsnivå for andre enn årene Byrået opererer med flere varianter når det gjelder måling av sysselsetting. I tillegg til flere andre problemer, har vi også sett det hensiktsmessig å foreta en rekke korreksjoner, bl.a. mht. ulikheter i kjøpekraft og prisendringer for varegrupper. Vi diskuterer dette nærmere etter hvert under de enkelte analysene. 1.5 Bergen som regionalt handelssentrum. Utviklingen I kommuneplanen for 2001 heter det at Bergen sentrums rolle som landsdelsenter for Vestlandet skal styrkes. En del av våre analyser har derfor gått ut på å vurdere Bergen som en regional handelsdestinasjon, hvor det er rimelig å forvente at handelsbalansen, dvs. forholdet mellom den totale omsetning og det innbyggerne selv forbruker, er positiv, i hvert fall for det [13]

14 vi kan kalle utvalgsvarer, dvs. klær, skotøy og andre spesialvarer. Som et mål på utviklingen i handelsbalansen bruker vi dekningsgraden, DG, definert som: En dekningsgrad på 100 antyder altså balanse mellom omsetning og forbruk. Kommunen har da intet handelsoverskudd og den er dermed ingen regional destinasjon eller landsdelsenter, men det har heller ingen handelslekkasje til nabokommunene. Problemet ligger i å beregne forbruk. Etter våre erfaringer er det vanskelig å bruke SSBs forbruksstatistikk, da denne er basert på helt andre grupperinger av vareslag enn detaljhandelsstatistikken, og utarbeides kun for husholdninger. Som et uttrykk for forbruk har vi derfor valgt gjennomsnittet av detaljhandelsomsetningen på landsbasis, og multipliserer dette med antall innbyggere i Bergen. For de varegrupper vi studerer hadde Bergen i 2010 en omsetning på totalt 20,5 milliarder kroner, en økning på 59,6 % fra Våre foreløpige beregninger av dekningsgrader for Bergen for de enkelte varegruppene er gjengitt i tabell 1: Tabell 1: Dekningsgrader for Bergen med detaljert inndeling DEKNINGSGRADER BERGEN Mat og drikke 104,0 104,3 103,9 106,0 Apotekvarer,kosmetikk med mer 101,2 93,4 102,4 101,6 Tekstiler og utstyrsvarer 128,9 105,7 92,9 100,6 Klær 134,8 134,5 132,7 134,3 Skotøy og lærvarer 130,4 138,0 129,5 132,2 Belysning, kjøkkenutstyr, møbler og innredn.art. 126,5 138,8 141,4 146,7 Elektr.husholdningsapp., radio, TV,musikkinstr. 126,5 126,0 115,8 127,8 Jern-, farge-, byggevarer 48,9 71,6 78,8 59,8 Bøker, papir, aviser og blader 127,0 128,9 121,1 131,6 Ur, foto, opt.art.,gull- og sølvvarer 117,9 114,1 103,7 108,7 Fritidsutstyr, spill og leker 181,4 185,5 201,8 138,8 Blomster og planter 107,2 128,6 134,5 138,2 Data-, kontormaskiner og telekom.utstyr 169,3 118,5 105,3 111,2 SUM 108,9 111,1 111,6 111,4 [14]

15 Et foreløpig inntrykk er at Bergen har et betydelig handelsoverskudd for flere vareslag, hvor overskuddet utgjør mellom % av eget forbruk. Totalt sett har byen et svakt overskudd. Denne beregningen tar imidlertid ikke hensyn til forskjeller i kjøpekraft sammenliknet med gjennomsnittet for landet, eksempelvis er det generelle inntektsnivå 7 % høyere i Bergen enn i resten av landet. Men dette gir ikke særlig utslag i dekningsgradene. Hovedinntrykket er at Bergen fremstår som Vestlandets senter for klær og skotøy, og spesialvarer, mens det for de øvrige vareslag er litt tilbakegang eller stagnasjon. En dekningsgrad på 134 for klær og skotøy er meget sterkt og betyr at handelsstanden i Bergen i 2010 omsatte for mer enn 800 millioner mer av klær og skotøy enn nødvendig for å dekke eget forbruk. Fra 2001 til 2010 økte for øvrig denne omsetningen med mer enn en milliard kroner, en økning på ca 54 % og langt mer enn en befolkningsøkning på 11 % skulle tilsi. Til sammenlikning kan det nevnes at Oslo i 2008 kun hadde en dekningsgrad på 119 for klær og skotøy. 1.6 Utviklingen i de enkelte bydeler og sentrumshandelens rolle Som for de fleste andre byer har utviklingen de senere tiår vært preget av utstrakt boligbygging, næringsetablering og befolkningsvekst utenfor bykjernen. Samtidig har det der funnet sted utstrakt etablering av kjøpesentre og stormarkeder. Det er derfor av interesse å se hvorledes handelen i Bergen fordeler seg på de enkelte bydeler. Som nevnt innledningsvis kan SSB bare skaffe statistikk på bydelsnivå for årene Selv om dette er et for kort tidsrom til å fange opp dynamikken i utviklingen, kan det si noe om handelsvirksomhetens fordeling internt i kommunen. En spesiell side ved handelsomsetningen er at det eksisterer til dels betydelige inntektsforskjeller mellom de enkelte bydelene som høyst sannsynlig virker inn på kjøpekraft og forbruk. Eksempelvis hadde innbyggerne i Fana og Ytrebygda et alminnelig inntektsnivå etter særfradrag som i 2004 og 2008 lå omkring 30 % over landsgjennomsnittet, mens bydelen Årstad hadde et nivå betydelig under landsgjennomsnittet. I analysene har vi derfor justert forbruket for disse forskjellene. [15]

16 Selve opplegget for kjøpekraftsjustering er basert på en forbruksanalyse fra SSB som viser sammenheng mellom inntektsnivå og utgifter til ulike varegrupper, gjengitt skjematisk i figur 4. En indeks på 100 representerer her landsgjennomsnittet. Vi ser av figuren at når inntektene øker over landsgjennomsnittet, øker forbruket eller utgiftene relativt sterkt, uansett varetype. Generelt sett synes det å være slik at omkring 40 % av merinntekten i forhold til landsgjennomsnittet går til forbruk. Tilsvarende sammenheng synes å gjelde for inntekter lavere enn landsgjennomsnittet, i alle fall ned til en viss grense. Figur 4: Inntektsnivå og forbruk Tabell 2 viser omsetning, forbruk og dekningsgrader for 2004 og 2008 for de enkelte bydeler,med unntak av bydelen Arna, hvor statistikken ikke tillater fordeling på varegrupper. Dette betyr at omsetning som i 2008 beløp seg til ca. 530 millioner, ikke er tatt med i analysen. [16]

17 Tabell 2: Handelsvirksomheten i bydelene 2004 og 2008 BYDELER: OMSETNING, FORBRUK OG DEKNINGSGRADER 2004 OG Mill.kr. Korrigert for forskjeller i kjøpekraft BERGENHUS Antall personer: Forbruk Omsetn. DG Forbruk Omsetn. DG Mat og drikke 920, ,7 189, , ,0 174,0 Apotekvarer,kosmetikk 114,0 265,7 233,0 141,0 305,5 216,7 Klær,skotøy,lærvarer 201, ,5 517,0 258, ,8 457,7 Hus og hjem 356,8 590,6 165,5 539,2 643,8 119,4 Spesialvarer 221,9 960,3 432,7 277, ,1 366,4 SUM 1 814, ,8 253, , ,2 217,5 FANA Antall personer: Mat og drikke 1 044, ,5 110, , ,2 98,2 Apotekvarer,kosmetikk 129,4 133,3 103,0 150,8 164,3 109,0 Klær,skotøy,lærvarer 228,2 357,1 156,5 276,9 472,4 170,6 Hus og hjem 405,0 450,9 111,3 576,9 563,7 97,7 Spesialvarer 251,9 250,9 99,6 297,0 371,2 125,0 SUM 2 059, ,7 113, , ,8 109,7 FYLLINGSDALEN Antall personer: Mat og drikke 777,2 617,2 79,4 916,3 790,4 86,3 Apotekvarer,kosmetikk 96,3 51,1 53,1 111,2 68,4 61,5 Klær,skotøy,lærvarer 169,8 57,9 34,1 204,2 115,3 56,5 Hus og hjem 301,3 69,7 23,1 425,3 110,9 26,1 Spesialvarer 187,4 78,4 41,8 218,9 118,8 54,3 SUM 1 532,0 874,3 57, , ,8 64,2 LAKSEVÅG Antall personer: Mat og drikke 938,7 899,1 95, , ,4 96,4 Apotekvarer,kosmetikk 116,3 71,7 61,7 138,9 94,7 68,2 Klær,skotøy,lærvarer 205,1 149,9 73,1 255,1 184,0 72,1 Hus og hjem 363,9 232,6 63,9 531,5 302,8 57,0 Spesialvarer 226,3 241,7 106,8 273,6 342,2 125,1 SUM 1 850, ,0 86, , ,1 86,5 [17]

18 YTREBYGDA Antall personer: Mat og drikke 641,7 498,9 77,7 846,1 987,5 116,7 Apotekvarer,kosmetikk 79,5 25,4 31,9 102,7 127,2 123,9 Klær,skotøy,lærvarer 140,2 23,9 17,0 188,5 19,2 10,2 Hus og hjem 248,8 409,3 164,5 392,7 440,9 112,3 Spesialvarer 154,7 354,3 229,0 202,2 531,4 262,9 SUM 1 264, ,8 103, , ,2 121,6 ÅRSTAD Antall personer: Mat og drikke 868,8 784,1 90, ,5 883,9 83,6 Apotekvarer,kosmetikk 107,6 73,6 68,4 128,3 77,7 60,6 Klær,skotøy,lærvarer 189,8 18,1 9,5 235,6 45,0 19,1 Hus og hjem 336,8 332,2 98,6 490,9 473,1 96,4 Spesialvarer 209,5 50,4 24,1 252,7 83,2 32,9 SUM 1 712, ,4 73, , ,9 72,2 ÅSANE Antall personer: Mat og drikke 1 044, ,2 104, , ,8 99,9 Apotekvarer,kosmetikk 129,4 104,4 80,7 150,2 129,0 85,9 Klær,skotøy,lærvarer 228,2 321,3 140,8 275,9 371,1 134,5 Hus og hjem 405,0 913,9 225,7 574, ,3 274,8 Spesialvarer 251,9 292,1 116,0 295,9 318,4 107,6 SUM 2 059, ,9 132, , ,6 143,4 TOTALT Forbruk Omsetn. DG Forbruk Omsetn. DG Mat og drikke 6 236, ,7 108, , ,2 108,4 Apotekvarer,kosmetikk 772,6 725,2 93,9 923,1 966,8 104,7 Klær,skotøy,lærvarer 1 362, ,7 144, , ,8 141,1 Hus og hjem 2 417, ,2 124, , ,5 116,5 Spesialvarer 1 503, ,1 148, , ,3 153,1 SUM , ,9 119, , ,6 118,8 Nå er det mye som tyder på at SSB's bydelsstatistikk er misvisende på flere punkter, slik at en del omsetningstall etter vår erfaring er for lave for enkelte bydeler. Dette kan ha sammenheng med at mye av omsetningen skjer i foretak med filialer i bydelene, men hvor foretaket er registrert i sentrum. All omsetning for slike foretak vil derfor bli registrert i Bergenhus bydel, og vi får derfor en viss overdekning for Bergenhus [18]

19 Men analysen bekrefter Bergen som et sentrum for klær og skotøy, og viser at dette også gjelder enkelte bydeler, bl.a. Fana. Mye av omsetningen her skyldes Lagunen storsenter, men dette viser også igjen at statistikken er mangelfull som antydet. Vi vet eksempelvis at Lagunen i 2007 alene hadde en omsetning av klær, skotøy og lærvarer på 575 millioner kroner, og en totalomsetning på millioner, og dette rimer dårlig med tallene i SSBs statistikk for bydelen, som viser en omsetning av klær, skotøy og lærvarer på 472 millioner for hele bydelen i Et interessant trekk er at flere bydeler er sterke på klær og skotøy, bl.a. Fana og Åsane, mens andre er tilsvarende svake. En annen varegruppe som er godt representert i flere bydeler er spesialvarer, som i stor grad omfatter en rekke typiske kjøpesentervarer, i tillegg til blomster og planter. Åsane bydel utmerker seg også med sterk og økende omsetning i varegruppen Hus og hjem, sannsynligvis pga. flere etableringer og utvidelser der i senere tid. Statistikken antyder også at et par bydeler synes å være lite utbygd når det gjelder handelsvirksomhet. Dette gjelder i første rekke Fyllingsdalen og Årstad. Når det gjelder Fyllingsdalen, mistenker vi at denne bydelen har en viss handelslekkasje til SARTOR senteret på Sotra i Fjell kommune. Vi har vanskelig for å finne noen annen forklaring på at Fjell kommune i 2008 hadde en omsetning pr. innbygger i detaljhandel på kr , som var større enn tilsvarende omsetning for Bergen kommune på kr Når det gjelder Årstad, har denne bydelen kjøpesenterdekning i liten grad, og mye av handelen går sannsynligvis til sentrum. 1.7 Utviklingen i bykjernen Bergenhus er en stor bydel og analysen av utviklingen i de enkelte bydeler viser en nokså markant tilbakegang for bydelen Bergenhus når det gjelder alle varegrupper. Spørsmålet er om dette også gjelder selve bykjernen, som er det vi vanligvis mener med Bergen sentrum? For å besvare dette spørsmålet, har vi fått omsetningsstatistikk for noen av de sentrale deler av sentrum, nemlig de deler som omfattes av postnumrene 5004, 5013 og Som vi ser av figur 5 dekker dette de sentrale handleområdene som Strandgaten, Torget og Torgalmenningen, og en del tilstøtende gater. [19]

20 Figur 5: Sentrale bydeler Av tabell 3 ser vi at også bykjernens andel av den totale omsetning i Bergen har vært i tilbakegang for samtlige varegrupper, selv om det er nokså svakt for klær og skotøy. Her bør vi ta hensyn til at omsetningen tross alt har økt for denne varegruppen med henholdsvis 26,9 % og 32,3 % for bykjernen og Bergen totalt. Tar vi så hensyn til at prisene på klær og skotøy falt med nærmere 19 % i samme periode, er Bergen sentrum og Bergen fremdeles i økende grad Vestlandets klessenter, hvor bykjernen har omkring 40 % av omsetningen. Men det skjer altså en svak forskyvning i retning kjøpesentrene i de ytre bydeler. Tabell 3: Omsetning i bykjernen 2004 og 2010 OMSETNING I BYKJERNEN 2004 OG Mill.kr Andel Bergen Bykjerne Bergen Bykjerne Bergen total total Mat og drikke 460, ,2 523, ,2 6,5 5,5 Apotekvarer,kosmetik med mer 148,1 791,1 182, ,1 18,7 16,3 Tekstiler og utstyrsvarer 35,0 176,1 18,3 206,8 19,9 8,8 Klær 622, ,2 797, ,5 36,3 35,1 Skotøy og lærvarer 129,0 302,4 156,6 393,2 42,7 39,8 Belysn., kjøkkenutst., møbler og 81, ,9 104, ,4 6,6 5,9 innredn. Elektr.hushold.app., radio, 261,9 971,8 158, ,7 26,9 13,7 TV,musikkinstr. Jern-, farge-, byggevarer 832,6 906,1 Bøker, papir, aviser og blader 330,2 116,7 341,8 34,1 Ur, foto, opt.art.,gull- og sølvvarer 144,7 426,0 453,3 34,0 Fritidsutstyr, spill og leker 96,1 637,6 152, ,3 15,1 12,3 Blomster og planter 11,1 339,5 465,4 3,3 Data-, kontormaskiner og telekom.utstyr 175,0 54,6 325,8 16,8 SUM , ,6 Bergen Storsenter 893,0 [20]

21 1.8 Kjøpesenterutviklingen Vår analyse av kjøpesenterutviklingen er basert på Andhøys senterstatistikk. Tabell 4 viser omsetningsutviklingen for kjøpesentrene i Bergen med over 2500 kvm. salgsareal for årene Tabell 4: Kjøpesenterutvikling SENTERUTVIKLING (mill.kr.) Salgs- Endring Bydel Salgsareal Omsetning areal % BERGENHUS Kløverhuset ,2 Galleriet ,2 Sundt ,4 Xhibition Bergen storsenter ,0 SUM ,0 03 FANA Nesttun senter ,9 Kilden senter ,6 Lagunen storsenter ,2 SUM ,5 04 FYLLINGSDALEN Oasen senter ,8 05 LAKSEVÅG Laksevåg senter ,0 Vestkanten ,0 SUM ,5 06 YTREBYGDA Fanatorget ,3 07 ÅRSTAD Sletten senter ,5 08 ÅSANE Åsane senter ,6 Arken ,0 Gullgruven senter ,6 SUM ,1 01 ARNA Øyrane Torg ,3 TOTAL SUM ,6 [21]

22 I tabell 5 ser vi nærmere på denne utviklingen og setter den i sammenheng med omsetningen totalt. Tabell 5: Utvikling av kjøpesentrenes andel av omsetningen KJØPESENTERUTVIKLING Mill.kr Antall Omsetn. Oms. Bydel Antall Omsetn. Oms. Bydel Endring sentre i kjøpes. totalt andel sentre i kjøpes. totalt andel kj.s.oms. Bergenhus , ,2 55,9 Øvrige bydeler , ,8 70,9 TOTALT , ,6 67,0 For årene økte omsetningen i kjøpesentrene med 67 %, mest i ytre bydeler utenom Bergenhus med 70,9 %. Samtidig økte kjøpesentrene sin andel av den totale omsetning i Bergen fra 50,1 til 55,6 %. Vi ser altså at det både skjer en økning i kjøpesentrenes andel av omsetning, både i de enkelte bydeler og i Bergen totalt, og at det skjer en forskyvning av kjøpesenterhandelen også i retning av de ytre bydeler. Samtidig har det også skjedd lite utvikling når det gjelder selve kjøpesenterformatet i de fleste bydeler. Av de større sentrene er det kun Åsane senter og Lagunen storsenter som står oppført med en vesentlig utvikling av salgsarealet. Dette bringer oss over på hva vi egentlig skal legge i begrepet innovativ utvikling av senterformater. Etableringen av eksempelvis Xhibition kan neppe betegnes som noen særlig innovativ etablering. 1.8 Bysenterets konkurranseevne og nye butikk- og senterformater La oss til slutt diskutere hva som kan være grunnlaget for en videre utvikling av Bergenshandelen. I utgangspunktet dreier det seg om konkurranseevnen til bysenteret og de enkelte bydelssentre. Figur 6 gjengir en vanlig måte å diskutere forhold som virker inn på konkurranseevnen til et bysentrum. [22]

23 Figur 6: Bysenterets konkurranseevne For så vidt kan de samme forhold sies å gjøre seg gjeldende for et bydelssenter. Når det gjelder bydelssentre, som i nyere tid i stor grad er preget av konsentrasjon og samlokalisering av et større kjøpesenter med flere, større stormarkedsformater, finner vi eksempler på dette i Lagunen, Åsane og Sartor storsentre. Samtidig skjer det her en endring av leietakermiksen i retning av større vektlegging av klær og mote. Vi har vanskelig for å se en tilsvarende fornyelse i Bergen sentrum. Kun ett senter er etablert i nyere tid, Xhibition, men dette senteret representerer som nevnt ingen fornyelse av senterformatet. Etableringen hadde ingen gjennomtenkt strategi (kilde: Diplomoppgave ved Handelshøyskolen BI 2008). I det følgende skal vi nøye oss med å kommentere et par av faktorene i figur 6 som påvirker bysenterets og Bergenshandelens konkurranseevne, nemlig betydningen av attraktive butikk- og senterformater Nye butikk- og senterformater En stor del av Bergens posisjon som handelssentrum var før og like etter krigen i en viss grad basert på større varemagasiner som Kløverhuset og Sundt, og som kombinerte massedistribusjon basert på skalaøkonomi med breddeøkonomi eller stort utvalg. Men i motsetning til andre europeiske varemagasiner, var de norske varemagasinene ikke fleksible nok da motene og etterspørselen etter varer endret seg etter krigen, bl.a. som en følge av utflytting til forstedene og økt yrkesdeltakelse blant kvinner. Mange av varemagasinene hadde [23]

24 også integrert bakover i bl.a. egen konfeksjonsproduksjon, og var av den grunn lite omstillingsdyktige overfor raske endringer i etterspørselen og økt konkurranse fra utlandet. Dette betyr ikke at det i dag ikke er muligheter og tegn til fornyelse i Bergen, både når det gjelder butikkformater og senterformater. Et par eksempler kan illustrere dette. Regnkompetanse Hvis det er noe man har kompetanse på i Bergen, må det være hvorledes man skal forholde seg til regnvær. Bergensbedriften Norwegian Rain ble startet som et dugnadsprosjekt i 2008 av gründeren Alexander Helle og skredder Michael T. Nartey. Selve etableringen illustrerer det vi innledningsvis omtalte som grunnlaget for økt verdiskaping: Innovative konsepter som skaper økte inntekter fra import og lokal merhandel, og som samtidig har multiplikatoreffekter i form av økt virksomhet og sysselsettingsgrunnlag for støttende aktiviteter, som skredderi og designbyråer. Skostredet under tak Tanken om Skostredet under tak og et nytt innebygget torg synes å være resultatet av en idedugnad i regi av Bergen Næringsråd. Her skal byens befolkning kunne kule han med utekonserter og kunst med fokus på det moderne uten at den historiske verdien av Middelalderbyen Bergen forsvinner. I dag består området av [24]

25 mange slitne hus og en del store gapende hull der det en gang sto en bygning. Planer av denne typen vekker tydeligvis interesse hos byens antikvariske myndigheter. En uttalelse fra byantikvar Siri Myrvoll antyder at det er veldig spennende å tenke sammen på denne måten. De har etablert et verdiskapingsprogram som skal gjøre Middelalderbyen enda mer synlig og som skal fremme næringsinteresser på historiens premisser. Byrådet for Byutvikling, klima og miljø deler begeistringen i følge et oppslag i Bergens Tidende i januar Hele området bør sees i sammenheng og det selvgrodde miljøet med musikk og antikviteter i Kong Oscarsgate er en naturlig del. I dette området er det mulig å få til noe fordi det er så få grunneiere. I de ytre bydeler er det vel Lagunen Storsenter som representerer noen særlig fornyelse av senterformatet, i det vi her ser er en utvikling i retning av det som noen ganger kalles nye bymaskiner, bl.a. med referanse til Sandvika Storsenter. Kjennetegnet på denne typer senterutviklig er tredelt: 1. Sterk utvidelse av salgsareal. 2. Innpassing av større butikkformater eller samlokalisering med stormarkeder. 3. Endring av leietakermiks, ofte med større vektlegging av fashion og fritidsartikler. Ser vi nærmere på Lagunen storsenter som vist på bildet, så ser vi at det har skjedd en betydelig utvidelse av det opprinnelige kjøpesenteret lokalisert øverst i høyre hjørne. Andre senterutviklinger av denne typen i nyere tid i Bergensområdet er Sartor senter, og sannsynligvis også etter hvert Åsane senter. Det som altså er et attraktive ved denne type senterutvikling er altså stor konsentrasjon av et bredt utvalg, men det for eiendomsutviklerne ligger videre muligheter til å realisere skala- og breddefordeler. Men dette er altså ingen aktuell utviklingsstrategi for bysentre. [25]

26 1.8.2 Handel og turisme Hvorledes er det så med Bergen og bysenterets evne til å tiltrekke seg turister og tilreisende? Vi har ikke noen statistikk over turistbesøk og turistenes handlevaner. Men som utgangspunkt er det rimelig å forvente at handelen i bysenteret vil få en omsetningsøkning i de typiske turistmåneder, dvs. 3. og 4. termin. Figur 7 viser imidlertid en annen situasjon. Figur 7: Terminvis omsetning i bydeler 2008 (mill.kr.) Figur 7 viser den terminvise omsetning for det vi mener er typiske turistvaregrupper, nemlig NACE 52.48, som omfatter ur, foto, optiske artikler, gull- og sølvvarer, fritidsutstyr og lignende. Som vi ser er det liten økning for Bergenhus, mens derimot sterk økning for de ytre bydeler i 3. og 4. termin. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med at denne varegruppen inneholder en god del av det vi kan kalle sommeraktuelle varer som de fleste kjøper, men det kan også bety at sentrene i de ytre bydeler tiltrekker seg en god del tilreisende fra de omkringliggende distrikter i Bergensregionen Senterstrukturen Ideelt sett bør etablering og utvikling av butikk- og senterformater sees i sammenheng med hele senterstrukturen i bykjernen, som bør være funksjonelt differensiert i forhold til sitt omland og plass i det regionale senterhierarki, og som i tillegg bl.a. bør være lett tilgjengelig og fremme kundestrøm og sirkulasjon mellom handlesteder og opplevelsespunkter. Historisk sett har Bergen blitt til rundt havnen Vågen. Gjennom 900 års historie har havnen vært byens viktigste transportåre og næringsgrunnlag. Havne aktivitetene er grunnlaget for byens internasjonale orientering og kulturelle særpreg. Det er derfor naturlig at mye av planene for byutvikling er rettet inn mot områdene omkring Vågen, slik det fremgår av reguleringsplanen for Vågen, kaiene og Bryggen fra Bl.a. pekes det på at kaiene rundt Vågen kan utvikles mht. hurtigbåttrafikk, reiseliv, torghandel, og kjerneområde i havnens [26]

27 funksjon som historie- og kulturbærer. Historisk sett er også almenningsstrukturen rundt Vågen interessant og en revitalisering av enkelte av disse almenningsområdene, slik det planlegges for Skostredet, er derfor viktig for handelsvirksomheten i sentrum. Men mange av de gamle almenningene har mistet sin betydning som handlesteder, bortsett fra Torgalmenningen og Vetrlidsalmennningen. I tillegg har vi Strandgaten som går på tvers av flere av disse almenningene. Området omkring Vågen er imidlertid bare ett av de to trafikknutepunktene i sentrum, og handelsmessig sett er det kanskje ikke det viktigste. Det er det etter vårt syn Jernbanen/Bysstasjonen med Bergen Storsenter som er. Det største problemet med senterstrukturen i dag er derfor etter vårt syn den mangelfulle forbindelsen mellom disse to primære knutepunkter i senterstrukturen, og som går på begge sider av Lille Lungårdsvann, med bl.a. Rådhuskvartalene, Marken og Kaigaten. Om Rådhuskvartalene heter det for øvrig i Kommunedelplan sentrum (s.53): Rådhuskvartalene er i dag preget av uavklart bruk av bygninger og av gater og uteanlegg med dårlig kvalitet Området ligger i dag som en buffer og en byplanmessig temmelig død sone i den viktige forbindelsen mellom hovedterminalene på Jernbanen/Bystasjonen og bykjernen. Det samme gjelder i prinsippet områdene langs Kaigaten og arealene omkring Lille Lungårdsvann med Festplassen. Dette området går man først og fremst forbi i allslags vær i det daglige behov for kontakt mellom terminaler, parkeringsanlegg og den attraktive bykjernen. Planen nevner derfor som en aktuell utfordring å utvikle Rådhuskvartalene, også med nye funksjoner, som et brohode for videre byutvikling og gode ringvirkninger i dette byplanmessige lite attraktive området. [27]

28 Del 2. Handelsnæringens direkte virkninger I del 2 vil vi forsøke å synliggjøre viktigheten av handelsnæringen gjennom å gjøre noen forholdsvis enkle sammenligninger med andre industrier. Vi diskuterer viktigheten av næringen lokalt i Bergen, og kommer også inn på viktigheten av næringen på et mer nasjonalt nivå. 2.1 Innledning Perioden fra slutten av 1990-tallet og frem til idag har vært preget av høy økonomisk vekst i Norge. I løpet av disse årene har vi også observert at produktivitetsveksten har variert sterkt mellom næringer. Eksempelvis har produktivitetsveksten i industrien klart blitt forbigått av veksten i varehandelen, noe vi ser klart i følgende figur fra statsbudsjettet for 2011: Figur 8: Produktivitetsvekst i utvalgte næringer. Den sterke produktivitetsveksten i Post og telekommunikasjon kan i stor grad tilbakeføres til IKT-utviklingen i perioden. Forskjellene i produktivitetsvekst kan ikke tilbakeføres til statlig næringsstøtte, det er noen få næringer som mottar det meste av den statlige støtten i Norge, jfr følgende figur fra statsbudsjettet: [28]

29 Figur 9: Støtte til ulike næringer i andel av budsjettet, målt i Mrd 2009-kr. Vanligvis ville vi også ha forventet å se forskjellen i produktivitetsvekst igjen i lønnsutviklingen. Det ser ikke ut til å gjelde i dette tilfellet, jfr figur under. Figur 10: Indeks for utviklingen i gjennomsnittlig månedlønn i perioden 1. kvartal kvartal (Kilde: SSB) Indeksen viser tydelig at lønnsnivået i industrien har hatt en relativt fordelaktig utvikling i de siste årene iforhold til utviklingen i varehandelen. Eksempelvis for perioden 1. kvartal 2008 [29]

30 1. kvartal 2009 økte lønningene i snitt med 2,6 % mer i industrien enn i varehandelen. Statistisk Sentralbyrå rapporterer at i 2010 var årslønnen i industrien målt per årsverk kr, mens årslønnen i varehandelen målt per heltidsansatt var kr. Perioden sett under ett viser klart at varehandelen totalt sett sakker akterut i lønnsutviklingen sammenlignet med industrien. En mulig forklaring kan være innføring av næringspolitiske tiltak i perioden, som kan ha virket til industriens fordel. En annen forklaring kan være at næringen har en stor andel deltidsansatte, i tillegg til at næringen ikke har prioritert utviklingen av mer kompetanse- og servicebaserte senterformater som ville ha krevd et høyere lønnsnivå. Når man diskuterer en nærings direkte virkninger er man hovedsakelig opptatt av parametre som sysselsetting, verdiskaping og virkninger fra skatter og avgifter. Dette er illustrert i figur 1: Funksjonell analyse av et handelssystem. Det vil selvsagt også finnes indirekte virkninger av en nærings aktiviteter, som f. eks etterspørsel etter varer og tjenester fra underleverandører. En velfungerende næringsklynge gir positive eksternaliteter ut i omkringliggende næringer. Vi ønsker å bevisstgjøre eksistensen av indirekte virkninger, men gjør ikke ytterligere forsøk på å dokumentere og tallfeste disse virkningene. Flere steder i denne analysen viser vi også til betydningen av såkalte multiplikatoreffekter for handelsnæringen i Bergen, eksempelvis når det gjelder utviklingen av regionale reiselivsdestinasjoner. I vår analyse av handelsnæringen i Bergen velger vi å hovedsakelig fremholde de direkte virkningene i den grad vi har tilgjengelige data. I de tilfellene vi finner det relevant gjør vi altså noen sammenligninger med andre viktige næringer i Bergen, og noen sammenligninger med Oslo. 2.2 Handelsnæringens betydning for sysselsetting Arbeid er samfunnets viktigste kilde til velferd. Har vi arbeidsledige i økonomien sløser vi med den viktigste ressursen vi har, og resultatet er tapt effektivitet Handelsnæringen i Bergen knyttet til detaljhandel og handel med motorvogner sysselsatte i 2008 i alt personer, ca 14% av alle sysselsatte i Bergen på dette tidspunktet. Sysselsettingen i næringen økte med personer fra 2000, til tross for at handelen omsetningsmessig nærmest sto på stedet hvil regnet i forhold til innbyggernes forbruk. [30]

31 Sysselsettingen omfatter ikke agentur- og engroshandel, som på landsbasis står for omtrent 30 % av den totale sysselsettingen knyttet til handelsvirksomhet. Men det gjør allikevel handelsnæringen til den største næringen utenomm offentlig helsevirksomhet, større enn andre industrinæringer. I tillegg bør vi ta i betraktning at næringen tradisjonelt har en stor andel deltidsansatte som ikke er regnet med her. I 2008 var ca 9% av alle med arbeid i Bergen ansatt i Bygg og Anlegg, og ca 13% i industrien. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sin sysselsettingsstatistikk er det to grupper som har flere sysselsatte enn handelsnæringen, disse to er offentlig administrasjon/forsvar/sosialforsikring og samlegrupperingen andre sosiale og personlige tjenester. Begge de to sistnevnte med ca sysselsatte per 4. kvartal Når vi ser på data fra SSB der man slår sammen varehandel og hotell- og restaurantnæringen ser vi klart at disse to næringene sammen har flere sysselsatte kvinner enn menn. Totalt sett ser vi at varehandel og hotell og restaurant er den viktigste gruppen her. Sysselsettingen i varehandel og hotell- og restaurant utgjør 16,6 % av den totale sysselsettingen i Bergen for menn og 19,3 % for kvinner. Sammenligner vi med Oslo ser vi at i hovedstaden finner vi flere menn enn kvinner sysselsatt i alle de tre utvalgte næringene. I Oslo kommune arbeider 19,2 % av de sysselsatte i varehandel og hotell- og restaurant, mens den tilsvarende andelen for kvinner er 18 %. Figur 11: Sysselsatte i ulike næringer i aldersgruppen år Bergen (SSB). [31]

32 De siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå indikerer at det i 2010 var totalt ansatte i Varehandelen i Bergen, noe som vil tilsvare ca 6,13 % av totalen i næringen. Både deler av industrien, bygg- og anleggsbransjen og varehandelen er konjunkturfølsomme næringer hvor vi vanligvis observerer redusert sysselsetting i perioder der aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien avtar. 2.3 Befolkningsfremskrivninger og sysselsetting Det kan være av interesse å beregne hvilke konsekvenser befolkningsutviklingen kan få for sysselsettingen i årene fremover. Tar vi utgangspunkt i SSB s befolkningsfremskrivninger, kan vi beregne forventet økning i sysselsetting for handelsnæringen i Bergen, forutsatt uforandret forbruk pr. innbygger. Disse beregningene er gjengitt i tabell 6, hvor vi også har tatt med befolkningsfremskrivningene. Tabell 6: Befolkning og sysselsetting BEFOLKNINGSFREMSKRIVNING OG SYSSELSETTING Sysselsetting Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Befolkning Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Som vi ser kan handelsnæringen forvente en betydelig økning i sysselsetting som følge av befolkningsøkning. Tar vi utgangspunkt i middels nasjonal vekst, kan dette bety en økning på arbeidsplasser frem mot 2025 og plasser frem mot Legger vi høy nasjonal vekst til grunn, kan økningen frem til 2040 bli hele plasser. 2.4 Handelsnæringens skattebidrag Offentlig forvaltnings totale inntekter i Norge i 2008 var milliarder kroner. Sum utlignet skatt i varehandelsnæringen var mill. kr. Tilsvarende tall for bygg- og anleggsvirksomhet og industrien var henholdsvis og mill. kr. Sum utlignet skatt [32]

33 totalt for alle næringer var mill.kr. Av disse mill. kr stod næringen Bergverksdrift og utvinning for hele mill.kr. Dette skyldes at denne næringen fanger opp utvinning av råolje og naturgass, oljeboring, engroshandel med olje og naturgass, rørtransport og finansieringsvirksomhet knyttet til utvinningen. Sum utlignet skatt fra øvrige næringer utgjorde altså mill.kr. Skattebidraget fra varehandelsnæringen utgjorde altså ca 15,6 % av den delen av utlignete skatten som ikke inneholder bidrag fra bergverksdriftog utvinning. Figur 12: Sum utlignet skatt utvalgte næringer. Mill.kr 2008, (Kilde: SSB) For nasjonaløkonomien er skatt på arbeid en vel så viktig inntektskilde som selskapsskatt. Ifølge SSB var offentlig forvaltnings totale inntekter i Norge i mill.kr. Av de inntektene staten hadde i 2008 kom ca 75 % fra skatter, og 25 % fra andre inntekter som f. eks formuesinntekter. I 2008 utgjorde utlignet selskapsskatt 313 milliarder kroner, mens den utlikete skatten for personer utgjorde 327 milliarder kroner. I den næringspolitiske diskusjonen i Norge er fokus ofte på hvor kraftig bedrifters overskudd skal beskattes. For velferden i samfunnet vårt er det åpenbart minst like viktig å være bevisst på beskatningen av lønnsinntekter og formue. Lavere skatter og avgifter utløser multiplikatoreffekter i økonomien som gjør at det ikke er et en-til-en forhold mellom en skattereduskjon og effekt på verdiskapingen. Basert på data fra Statistisk Sentralbyrå har vi beregnet en gjennomsnittslønn i næringslivet i Norge i 2008 til kr. Figuren under viser gjennomsnittslønnen i noen utvalgte næringer i forhold til dette gjennomsnittet. [33]

34 Figur 13: Avvik i lønnskostander fra gjennomsnittet for utvalgte næringer. Gjennomsnittslønn i en næring er et grovt mål på den enkelte sysselsattes lønn. Lønn vil variere innad i en bedrift og mellom bedrifter innad i en næring. Men målet brukes her hovedsaklig for å synliggjøre forskjeller. Bygg og anlegg ligger omtrent på gjennomsnittet, mens både Varehandel og Hotell- og restaurantvirksomhet ligger betydelig under. Gjennomsnittslønnen i varehandel var dette året kr, ca 15 % under snittet. Dette tallet kan være noe farget av endel deltidsansatte. For ordinære næringer var arbeidsgiveravgiften 14,1 % i 2008, fellesskatten var 28 %, minstefradraget og trygdeavgiften 7,8 %. Med disse satsene betalte en gjennomsnittsarbeider ca kr i skatt. En gjennomsnittsansatt i varehandelen kom ut med en skatt på ca Disse summene er svært omtrentlige, og påvirkes selvsagt f. eks av forhold som sivil status, personlige fradrag, lån- og formue, samt hvilken skatteklasse man plasseres i. Fra arbeidsgiver betales det i snitt litt i underkant av i arbeidsgiveravgift per ansatt, mens det tilsvarende tallet for en arbeidsgiver i varehandelen vil være ca Den totale skatteinnbetalingen fra de sysselsatte i handelsnæringen i Bergen vil da være ca mill. kr., mens statens inntekter fra arbeidsgiveravgift i næringen vil utgjøre omtrent 778,75 mill. kr. Tilsvarende tall for bygg- og anlegg i Bergen samme år vil være en skatteinnbetaling fra de sysselsatte på ca mill kr. og arbeidsgiveravgift på ca 670 milliarder kr. Varehandel og bygg- og anlegg er to næringer som ikke berøres av differensiering av arbeidsgiveravgift [34]

35 eller mottar spesiell næringsstøtte. Selv om siste del av 2008 var preget av finansuro antas tallene å være representative. Det største bidraget til offentlige avgifter er allikevel det indirekte bidraget som følger av merverdiavgiften, som igjen er en følge av kundenes innkjøp og forbruk av varer. Tar vi utgangspunkt i omsetningsstatistikken for 2010, som jo er grunnlaget for beregning av merverdiavgift, og beregner 14% av omsetningen av næringsmidler (post ) og 25% av de øvrige vareslag (post ), finner vi at detaljhandelen i Bergen krevde inn eller bidro med millioner i merverdiavgift i Vi finner det ikke særlig meningsfullt å gi oss ut på en videre utgreining om hvilket kvantum sosialforsikrings-og kollektive goder disse pengene kan bidra til. 2.5 Samlet verdiskaping i handelsnæringen Det mest brukte målet på samfunnets verdiskaping er Bruttonasjonalproduktet (BNP). Det kan fremholdes at Nettonasjonalproduktet (NNP) vil være et bedre mål på samfunnets reelle verdiskaping enn BNP. For å få frem NNP må BNP korrigeres for kapitalslit, en størrelse som er vanskelig å tallfeste. Et annet mål på verdiskapingen i en næring er næringens bruttoprodukt. SSB definerer bruttoprodukt på følgende måte: Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som verdien av produksjon minus verdien av produktinnsats. Enklere sagt er bruttoproduktet en nærings bidrag til BNP. Ideellt sett bør også dette korrigeres for kapitalslit. I 2008 stod handelsnæringen for ca 8,8 % av det totale bruttoproduktet i Norge, en verdi på ca mill kr. SSB oppgir ikke disse dataene på kommunenivå, men som et grovt anslag vil bruttoproduktet for handelsnæringen i Bergen utgjøre ca mill kr. i Det som i samfunnsøkonomien omtales som konsumentoverskuddet vil også være en del av samfunnets verdiskaping. Konsumentoverskuddet er konsumentens verdi av å få tilgang på et gode til en lavere pris enn den prisen han maksimalt vil være villig til å betale for godet. Denne typen verdier er viktige å huske på selv om de aldri finner veien til offentlige regnskap. [35]

36 Del 3. Aktuelle fokusområder Vi avslutter med å peke på en del aktuelle fokusområder som følger av den næringsmessige gjennomgangen. Disse representerer på mange måter en videre konkretisering av fokusområder nevnt i den strategiske næringsplanen for Bergensregionen, og peker på handelsnæringens betydning i slike utviklingsprosesser. En betydning som etter vårt syn er sterkt undervurdert når man tar i betraktning byens fremtidige rolle som senter for handel, kultur og opplevelser, og ikke først og fremst produksjonsvirksomhet. I det følgende vil vi fremheve seks fokusområder: Strategisk delplan for handelsnæringen i Bergen Samarbeid privat og offentlig sektor Utvikling av en bærekraftig senterstruktur Utvikling av eldre strøksområder Nettverk for utvikling og distribusjon av sjømatprodukter Handel og opplevelser knyttet til reiseliv Når det gjelder konkretisering av tiltak knyttet til disse områdene, anser vi at dette foreløpig ligger utenfor vårt mandat, selv om en del av områdebeskrivelsene i det følgende nevner flere typer aktuelle tiltak. 3.1 Fokusområde: Strategisk delplan for handelsnæringen i Bergen Det strategisk næringsregnskap vi hittil har presentert, som i realiteten er en form for handelsanalyse, kan utgjøre et viktig grunnlag for næringen til å reflektere over seg selv. Men vi mangler fremdeles viktig informasjon som grunnlag for en mer fullstendig strategisk delplan. Ikke minst mangler vi informasjon om handlevanene til befolkningen og andre grupper: Hvem er de (demografiske data), hvor kommer de fra, hvorledes kommer de til handlestedet, hva handler de ulike steder, hvorfor velger de ulike handlesteder?, etc. Et slikt datasett bør dekke de viktigste kundegrupper, i første rekke Bergens egne innbyggere, men også tilreisende fra nabokommuner og Bergensregionen ellers, turister, og andre, midlertidig bosatte, eksempelvis studenter. [36]

37 Selv om det kan være ønskelig å gjennomføre systematiske handlevanestudier, vil vi også peke på mulighetene til å utnytte det som eksistere av på stedet undersøkelser av kunder ved mange av de større kjøpesentrene i området. En systematisk bearbeiding av disse kan gi nyttig informasjon for alle parter og kanskje danne grunnlag for et felles informasjonssystem for handelsnæringen. I tillegg til handlevanestudier, bør det strategiske næringsregnskapet suppleres med andre typer systemrelevant informasjon, eksempelvis: Oversikt over bedriftsetableringer innenfor handel Rammebetingelser og hindringer for entreprenørskap Gjennomgang av planer for senteretableringer og utvidelser Siktemålet med en strategisk delplan er å legge grunnlaget for det vi kan kalle en form for kollektiv systembevissthet når det gjelder Bergenshandelen. Det hjelper lite med vakre intensjoner og fagre målsettinger hvis den enkelte investor ikke ser klinkende klart markedspotensialet og hva som utgjør lønnsomme butikk- og senterformater, samtidig som det er klart at dette utgjør en felles forståelse som gir grunnlag for tillit til fellesskapet. 3.2 Fokusområde: Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Den strategiske næringsplan for Bergensregionen har Næringsvennlig offentlig sektor som et eget fokusområde, hvor målsettingen er å samordne offentlige tjenestetilbud og rammevilkår for næringsutvikling. Dette er et område som også er aktuelt når det gjelder handelsnæringens utvikling. Problemet er ikke nødvendigvis at den offentlige sektor er negativ til handelsutvikling, men snarere at man ikke ser betydningen og potensialet knyttet til handelsvirksomhet og utvikling av attraktive handlesteder og senterformater. Skal dette potensialet realiseres, må det utvikles en form for felles forståelse når det gjelder næringsutvikling knyttet til handel, og det må institueres hensiktsmessige samarbeidsformer. Med felles forståelse mener vi en form for kollektiv systembevissthet hvor man begriper handelsnæringen som et funksjonelt differensiert system hvor ulike typer senterformater utvikles og lokaliseres etter sin hovedfunksjon. En slik form for systembevissthet understreker [37]

38 hvorledes de ulike aktører, både offentlige og private, og de funksjoner de utfører er gjensidig avhengige hverandre. Man kan derfor ikke uten videre, som det synes gjort i den strategiske næringsplan for Bergensregionen, legge til grunn en linjær prosess hvor næringsdrivende formulerer behov, de kommunale myndigheter følger opp med klarlegging av fokusområder, og det konkluderes med en serie strategiske tiltak nokså generelt formulert. Et hovedproblem når det gjelder samarbeidet mellom offentlig og privat sektor gjelder behov for å samordne ulike kulturer, tenkemåter og praksis. Den offentlige planlegging er i sin praksis fragmenterende, hvor næringsutvikling stort sett styres gjennom reguleringsplanleggingen som fokuserer på områder og prosjekter. Helhetlig planlegging på sin side er stort sett begrenset til arealplanleggingen, med unntak av infrastrukturplanlegging. Man får derfor ikke noen oppfatning av en næring som et funksjonelt differensiert system, og dermed ikke noe grunnlag for det vi kan kalle generisk strategisk planlegging. Som vi har påpekt flere ganger rammer dette særlig handelsnæringen. Det finnes flere opplegg for helhetlige samarbeidsformer mellom privat og offentlig sektor, i teorien ofte diskutert innenfor nye retninger vedrørende governance. Vi vil ikke gå nærmere inn på dette her, men igjen understreke betydningen av en strategisk delplan for handelsnæringen som en viktig forutsetning og redskap for slikt samarbeid. 3.3 Fokusområde: Utvikling av en bærekraftig senterstruktur Bærekraftig utvikling er et populært mantra i dagens planleggingsdiskurs, men begrepet i seg selv er forholdsvis uklart. For de sentrale myndigheter har vi inntrykk av at bærekraftig utvikling innenfor handel nærmest betyr at mest mulig handel bør skje til fots, med sykkel eller kollektivtransport. Større bilbaserte senteretableringer bør unngås. I denne sammenheng har man en tendens til å overse at veksten i kjøpesenteretableringer først og fremst reflekterer økte arealbehov knyttet til den generelle samfunns- og velstandsutvikling. En rekke andre forhold virker også inn på arealbehovet og etterspørsel etter stadig større utvalg av varer innenfor de fleste kategorier, bl.a. økt innvandring og tilsvarende variasjon i forbruksmønstre, økt levealder, endringer i livsstil, økt mangfold når det gjelder husholdningstyper, etc. [38]

39 Hvis man med bærekraftig utvikling sikter mot reduksjon av biltransport er det derfor viktig med en viss konsentrasjon i større sentre med bredt vareutvalg utenfor bykjernen, i tillegg til utvikling av et nettverk av attraktive nærsentre. Flere bydeler har svake sentre for handel, og stimulerer sannsynligvis til bilbasert handel andre steder. Figur 3 foran antyder en funksjonell sammenheng mellom lokalisering av ulike senterformater. Som vi har pekt på vil da senterformater i bykjernen naturlig nok være orientert mot handel etter utvalgs- og småvarer som ikke først og fremst krever biltransport, mens mer transportkrevende handel lokaliseres i de enkelte bydeler. En annen side ved en bærekraftig senterstruktur på sentrumsnivå gjelder at sentrumsstrukturen som helhet ikke bare må være lett tilgjengelig fra flere kanter, men også fremme intern sirkulasjon til fots eller med kollektivtransport, særlig mellom de viktigste knutepunkter for handel. I Bergen sentrum er som vi har pekt på forbindelsen mellom Torget/Vågen og Jernbanen/Bystasjonen mangelfull og lite tiltrekkende, noe som også understrekes i Kommunedelplan for sentrum Det er derfor en aktuell utfordring å utvikle Rådhuskvartalene, bl.a. som et grunnlag for handel og reiselivsopplevelser. Men dette reiser igjen spørsmål om hvorledes slik strøksutvikling kan organiseres. 3.4 Fokusområde: Utvikling av eldre strøksområder Bergen har unike muligheter når det gjelder utvikling av det vi kan kalle eldre strøksområder eller strøksformater. Noen slike aktuelle områder har vi allerede nevnt, bl.a.: Strøket med Skostredet og enkelte tilstøtende gater. Området mellom Torgalmenningen/Vågen og Jernbanen/Bystasjonen med Rådhuskvartalet og Marken. Det som kjennetegner et strøksområde eller strøkssenter er at det utgjør en klart avgrenset og miljømessig særpreget område, med en distinkt funksjonell og sosial karakter. For eksempel er Skostredet en gammel og tradisjonsrik gate, i et område som har forfalt både gate- og bygningsmessig. Likevel kan vi si at Skostredet er en spennende gate med stort [39]

40 potensiale. Delvis siden den ligger i sentrum, men kanskje mest fordi den fremstår som et interessant alternativ til de kjedeliserte sentrene med deres velkjente konsepter. Det som kjennetegner butikkene og spisestedene i Skostredet er at de er små og intime. Som regel er det innehaver som står i butikkene og butikkene drives mye av idealisme, for den gjennomsnittlige omsetningen er ikke spesielt høy i disse foretakene. Pga den lave omsetningen ønsker alle velkommen tiltak som øker kundetilstrømningen til området. Å få Litteraturhuset til Østre Skostrede vil være et positivt tiltak. Andre gode tiltak kan f. eks være å løfte kvaliteten på gatelegemet og å bedre lysforholdene for å gjøre det mer trivelig på kveldstid. Når det gjelder styring av utviklingen av denne type strøk dreier spørsmålet seg om å finne en form for partnerskap mellom offentlig og privat sektor som sikrer balansegangen mellom fornyelse og rimelige lokaler for uavhengige detaljister og tjenesteytere. En typisk organisasjonsprosess for denne type strøk starter ofte med identifisering av en ildsjel som kan fronte prosjektet, deretter sammensetting av en fokusgruppe, klarlegging av sentrale problemstillinger, gjennomføring av konsultasjoner på bred basis, etablering av et partnerskap, få på plass en handlingsplan, og så sette i gang. Men det må innrømmes at dette ikke er lett. Det synes å være alminnelig erkjent i faglitteraturen omkring byutvikling at introduksjon av BID (Business Improvement District) modeller, som ofte baserer seg på et samarbeid mellom større utbyggere og lokale myndigheter, egner seg dårlig for utvikling av denne type steder eller strøk, med mindre man sikter mot total renovasjon og fornyelse. Men dermed forsvinner strøkets autetentiske og historiske karakter. En alternativ tilnærming for å utvikle denne type områder kan derfor være å betrakte det som et økosystem som trenger beskyttelse mot standardiserende krefter utenfra. [40]

41 3.5 Fokusområde: Nettverk for utvikling og distribusjon av sjømatopplevelser En målsetting i den strategiske næringsplan for Bergensregionen er utvikling av Bergensregionen som en ledende kompetanseregion og global leverandør av sjømat av høy kvalitet og marine produkter av betydning for helse og velferd. Men igjen finner vi grunn til å påpeke at handelsnæringens betydning som strategisk aktør i en slik sammenheng er ignorert. Skal det ha noen hensikt å utvikle sjømatprodukter, må de distribueres, og det er i de ulike former for distribusjon at opplevelser skapes og kunnskap formidles. Som for de fleste næringer kan man også tenke seg sjømatnæringen som et funksjonelt differensiert system og nettverk med ulike aktører og senterformater, som illustrert i figur 8. På mange måter kan vi si at utviklingen av et slikt nettverk representerer utviklingen av et kulturelt felt, som ikke bare omfatter utvikling av et utvalg av sjømatprodukter, men også praksis, verdier og atferd, regler og normer, institusjoner og ideer som er medvirkende når sjømat handles, tilberedes og konsumeres på spesielle sosiale steder og i spesielle sosiale situasjoner. Ser vi spesielt på den handelsmessige side av utviklingen, kan den amerikanske dagligvarekjeden Whole Foods Market illustrere det vi kan kalle operasjonalisering av sanseopplevelser knyttet til omsetting av matvarer. Kjeden opererer senterformater som forener kvalitetsorientert, organisk matproduksjon med distribusjon av tradisjonelle dagligvarer. Kjerneverdiene bak dette konseptet uttrykkes i målsettingene om å selge naturlig og organisk mat av høyeste kvalitet, tilfredsstille og glede kjedens kunder, utvikle fornøyde og kompetente medarbeidere, skape verdier basert på vekst og overskudd, og ta ansvar for samfunn og miljø. I praksis skjer dette gjennom alliansebygging og hensiktsmessig infrastruktur, deltakende personalforvaltning og utvikling av et lærende miljø som videre grunnlag for å opprettholde konkurransefordelene. [41]

42 Figur 14: Nettverk for sjømatutvikling Rammebetingelser Samfunns- og produksjonsmessige endringer. Kulturelle holdninger og verdier. Offentlig regulering. Råstoffleverandører Oppdrettsbedrifter Lokale produsenter Produktutvikling Næringsmiddelprodusenter Restauranter Markedsføring Opplevelsesarenaer og senterformater Sjømatfestivaler Restauranter Dagligvaresentre Spesialforretninger Kjedens innkjøpere samarbeider med små matprodusenter, og har innkjøpskontorer både på vest- og østkysten av USA og et etablert nettverk av leverandører på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Ferdigmaten blir tilvirket hos en rekke regionale kommisjonærer og ved butikkenes egne kjøkkenavdelinger. Slike former for kjededrift krever andre typer av styringssystemer enn de tradisjonelle, men de blir ikke nødvendigvis mindre lønnsomme av den grunn. Det er kanskje på tide at norske dagligvarekjeder begynner å fokusere på opplevelser, miljø og utvikling av regionale spesialiteter, og Bergen kan jo være et godt sted å begynne. 3.6 Fokusområde: Handel og opplevelser knyttet til reiseliv En annen næring som prioriteres som et satsingsområde i den strategiske næringsplan for Bergensregionen er det vi kan kalle opplevelses-, kultur- og reiselivsnæringen. Men igjen tillegges handelsnæringen liten betydning. En grunn til dette kan være at man ofte fokuserer [42]

43 på den arketypiske turist, som kommer til Bergen for en eller to dager, ser på Bryggen, tar Fløibanen til topps, er kanskje innom et museum eller to, og så forsvinner til fjordene. Spørsmålet er om det blir noe særlig handel av dette. Vi har ikke tilgang på omsetningstall knyttet til turisme, men har sett på de terminvise variasjonene for Bergenhus bydel sammenliknet med de øvrige bydeler. Figur 9 viser de terminvise omsetninger for varegruppen NACE 52.48, som omfatter det vi forventer er typiske turistvarer, inkludert foto, optikk, gull- og sølvvarer, og fritidsartikler. Hvis omsetning knyttet til turisme er av særlig omfang, burde vi forvente en viss økning i denne omsetningen i sentrum, særlig i termin 3 og 4. Figur 15: Terminvis omsetning NACE (mill.kr.) Som vi ser av figur 15 er resultatet nærmest det motsatte av forventningen. Det er omsetningen i de andre bydelene som øker kraftigst under de mest typiske turistmånedene. Økningen i Bergenhus er beskjeden. Det kan være flere forklaringer på dette. En forklaring kan være at en stor andel av Bergens besøkende er besøkende fra nabokommuner og ellers fra Bergensregionen, som kommer med bil og som først og fremst handler i de større kjøpesentre. [43]

44 Mye tyder på at det kan lønne seg å se på turisme som ulike former for mobilitet som strekker seg fra det kortvarige til det langvarige. Mens den tradisjonelle turist kanskje besøker Bergen for 1-2 dager, kan for eksempel forretningsreisende og andre fagfolk komme til Bergen på midlertidige oppdrag av litt lengre varighet. Akademikere kan ta midlertidig ansettelse ved høyskoler og universiteter eller arbeide på forskningsprosjekter, mens kunstnere og mediefolk kan være engasjert i kulturprosjekter. Studenter blir her ofte lengre. I tillegg til endrede former for turisme endres også vanene til de som bor i byen mer permanent: Turisme blir mer og mer en integrert del av det daglige liv, hvor byens innbyggere konsumerer byen på samme måte som turistene. Dette betyr at skillelinjene mellom turister, innbyggere og andre brukere av byen oppløses, og det blir etter hvert lite hensiktsmessig for byen å basere sin attraksjonsverdi på å produsere flere attraksjoner for besøkende som er passive konsumenter. I stedet bør byen vurdere hvorledes turister selv kan skape særpregede opplevelser gjennom hvordan de samhandler med ulike aktiviteter i byen. Det gjelder altså å engasjere turister og andre tilreisende langs flere former for opplevelse eller opplevelses-dimensjoner slik som antydet i figur 16 (etter Pine,B.J. & Gilmore, J.H The experience economy. Harvard Business School Press). Figur 16: Opplevelsesformer Turisme er en prosess som oppmuntrer til læring. I økende grad vil erfarne turister være interessert i nye perspektiver på historie og byliv, og ha nye forbruksinteresser. Særlig som gjenbesøkende vil de ønske å bevege seg utenfor de tradisjonelle turistområder. Vi har foran pekt på muligheter formutvikling av nye senterformater i bykjernen som legger grunnlag for [44]