Kvalitetsmelding om grunnskolen

Transkript

1 Kvalitetsmelding om grunnskolen Sarpsborg kommune 2012 Tilstandsrapport med dokumentasjon av aktivitet og måloppnåelse i 2012.

2 Skolene Antall elever Skole / trinn: Sum Alvimhaugen barneskole Borgen barneskole Grålum barneskole Hafslund barneskole Navestad barneskole Hafslundsøy barneskole Hannestad barneskole Hornnes barneskole Ullerøy barneskole Jelsnes barneskole Kurland barneskole Lande barneskole Sandesundsveien barneskole Tindlund barneskole Sandbakken b- og u skole Varteig b- og u skole Grålum ungdomsskole Hafslund ungdomsskole Kruseløkka ungdomsskole Tindlund ungdomsskole SUM Elevtall ved GSI-registrering (Grunnskolens Informasjonssystem)

3 Forord Foreliggende tilstandsrapport er den 5 i rekken av rapporter om tilstanden i grunnskolen i Sarpsborg. Til rapporten som sådan har Sarpsborg kommune fått god omtale gjennom et evalueringsprosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet der det er foretatt en gjennomgang av kommunenes tilstandsrapportering. Rapportene fra Sarpsborg kommune har vært gjenstand for en særskilt vurdering og evalueringen viser at kommunen har funnet en form som samsvarer med intensjonene for denne rapporteringen viser på resultatnivå at kommunen fortsatt har en vei å gå i forhold til den enkelte elevs læringsutbytte. I 2012 ble det foretatt en grundig vurdering av nasjonale prøver og bruken av resultatene gjennom en egen forskningsrapport gjennomført av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten viser til at nasjonale prøver ikke er egnet til å måle skolers og kommuners resultater opp mot hverandre. NIFU påpeker at denne type sammenligninger i beste fall kan si noe om sosioøkonomiske forhold. Forskning påpeker at så mye som 30 % av resultatene kan henspeiles til familiebakgrunn. Nasjonale prøver og fokuset på resultater har imidlertid klart bidratt til et økt fokus på læringsutbyttet. Slik sett har prøvene hatt en positiv innvirkning. Det pågår mye godt og viktig utviklingsarbeid i Sarpsborgskolen. Kommunens administrasjon får relativt ofte henvendelser fra andre kommuner som har hørt om det arbeidet som pågår i kommunen og dette er en god indikasjon på at det er igangsatt viktige og gode tiltak. Dette er også tidligere påpekt fra bl.a. Høyskolen i Østfold som i ulike evalueringer har fulgt det arbeidet som pågår. Utviklingsarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg er forankret i det som foreligger av forskning innen det pedagogiske området. Endringer tar imidlertid tid og det er av avgjørende betydning at kommunen evner å holde fast på den retningen som er valgt. I 2012 har tre skoler deltatt i en nasjonal satsing om vurderingsarbeid som virkemiddel for økt læringsutbytte. Dette arbeidet har bidratt til ytterligere å sette fokus på hvordan den enkelte lærer utøver læringsarbeidet i klasserommet. I 2013 er det lagt til rette for at de øvrige skolene i kommunen skal få ta del i de positive erfaringene fra dette arbeidet. Selv om nasjonale prøver isolert sett ikke viser noen større fremgang så er det grunn til å peke på at det er tydelige indikasjoner på at det jobbes stadig bedre i skolene våre. Kvalitetsvurderingene viser dette og det er grunn til å peke på at gjennomføringsevnen i videregående skole er noe bedre for elever fra Sarpsborg enn for snittet i Østfold. Gjennom et eget prosjekt som er gjennomført i 2012 er det også satt ytterligere fokus på pedagogisk ledelse, dvs at ledelsen ved den enkelte skole bruker tid på å vurdere læringsarbeidet i klasserommet etter en særskilt metodikk der bl.a. elevenes oppfatning av læringsarbeidet vektlegges. Rådmannen har stor tro på at det metodiske og systematiske utviklingsarbeidet vil gi tydelige resultatforbedringer i årene fremover. Utfordringen er å finne gode indikatorer på denne forbedringen. Nasjonale prøver er ikke et egnet virkemiddel. Det er heller ikke mulig å sammenligne resultatene fra nasjonale prøver ved en og samme skole over tid da disse prøvene er såkalte normerte prøver. Det betyr at resultatene ikke er relatert til et fast utgangspunktpunkt. Sarpsborg kommune har i 2012 videreutviklet samarbeidet med Østfold fylkeskommune om det helhetlige utdanningsløpet. I 2013 vil det være mulig å innhente enda bedre informasjon om hvordan det går med våre elever i det videregående løpet, og det er kanskje på dette området det er mest å vinne også i forhold til å vurdere kvaliteten på Sarpsborgskolen. Sarpsborg Uno B. Larsen Kommunesjef oppvekst 3

4 Innhold Forord s Gjennomføring s Karriereveiledning Innledning s Overgang til videregående opplæring Sammendrag s Fullført og bestått videregående opplæring Skoleblikk s Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring 1. Fakta om grunnskolen s Elever og ansatte 5. System for oppfølging s Økonomi 5.1 Pedagogisk fagsenter 1.3 Spesialundervisning 5.2 Kvalitetsvurdering 1.4 Språklige minoriteter 5.3 Skolevandring 1.5 Voksne i grunnopplæringen 5.4 Kompetanseheving 1.6 Samarbeid mellom med andre 5.5 Program for nyutdannede 5.6 Læremiddelbasen 2. Læringsmiljø s Vurdering for læring 2.1 Trivsel og mobbing 5.8 Plan for språkstimulering og lesing 2.2 Motivasjon og mestring 2.3 Klasseledelse 6. Digitale tavler s Vudering for læring 2.5 Elevinnflytelse 7. Brukermedvirkning s Læringsresultater s Konklusjon s Nasjonale prøver 3.2 Karakterer 3.3 Grunnskolepoeng 4

5 Innledning Opplæringslovens sier at skoleeiere som en del av sitt oppfølgingsansvar skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Tilstandsrapporten skal gi skoleeier et konkret grunnlag for videre utvikling av kvaliteten i egne skoler og skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne på grunnskolens område. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt. Kvalitetsmelding om grunnskolen i Sarpsborg kommune: Denne kvalitetsmeldingen er laget for å vise resultatene for 2012 og for å konkretisere hvordan Sarpsborg kommune skal arbeide for å utvikle grunnskolen. Sarpsborg kommune har utarbeidet tilstandsrapport for grunnskolen i Sarpsborg kalt Kvalitetsmelding om grunnskolen de siste 4 årene. Det er i kvalitetsmeldingen gjort forsøk på å vise sammenhengen til grunnskoleområdets måltavler i handlingsplan for Sarpsborg kommune. Det er vist til historisk sammenheng og utvikling i Sarpsborg kommune og det er vist geografiske sammenligninger med Østfold og nasjonale resultater. Sarpsborg kommune har i hovedsak valgt ikke å offentliggjøre skoleresultater og sammenligninger mellom skolene i kommunen. Sarpsborg kommune har for å gi politikere, skoleledere, ansatte, foresatte og andre lesere en bred forståelse av kvaliteten i Sarpsborgskolen valgt å utvide den veiledende malen som Utdanningsdirektoratet har laget for tilstandsrapporten med en utførlig faktadel i tall og tekst. Videre er det laget et eget kapittel om gjennomføring med beskrivelse av tiltak og måloppnåelse rundt overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Sarpsborg kommunes eget system for oppfølging og videreutvikling av opplæringen, resultater, skoler og ansatte beskrives bredt i Kvalitetsmeldingen. Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform ligger til grunn for alle ambisjoner og vurderinger i kvalitetsmeldingen. Nytt av året er at det er opprettet en arbeidsgruppe av skoleledere og Utdanningsforbundet som har bidratt til utformingen av Kvalitetsmelding Enkelte av resultatene vil denne gang bli presentert ved hjelp av et nytt verktøy for fremstilling av resultater som skoleeier har anskaffet for dette formålet; PULS, Pedagogisk utviklings- og læringsspeil. Kvalitetsmeldingen beskriver både prosess- og resultatkvalitet. Resultatkvaliteten beskriver det en ønsker å oppnå med den pedagogiske virksomheten, det helhetlige utbyttet for elevene i skolen. Resultatkvalitet kommer til syne blant annet gjennom elevenes karakternivå og gjennomføring i videregående opplæring. Prosesskvalitet handler om virksomhetens indre aktiviteter, selve arbeidet med barnas oppvekst og læring. Prosesskvaliteten dreier seg både om arbeidsprosesser og organisering, det vil si handlinger som utføres for å ha høyest mulig kvalitet på tjenesten, som igjen fører til at resultatkvaliteten øker. 5

6 1. Sammendrag Med utgangspunkt i bystyrets vedtak om Kommuneplan for Sarpsborg, Handlingsplan med årsbudsjett og måltavler for 2012 er denne kvalitetsmeldingen om grunnskolen en oppsummering og evaluering av læringsresultater, læringsmiljø, ressursbruk og utviklingsarbeid i Kommuneplanen fremholder nødvendigheten av planmessig arbeid for bedring av levekårene i Sarpsborg kommune. Virkemidlene i slik levekårsforbedring skal bla være at; Sarpsborgskolen skal ha et innhold som gjør de unge motiverte og godt rustet til å ta høyere utdanning. Gjennom Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform har bystyret besluttet at det skal legges stor vekt på faglig utvikling av skoler og barnehager. Bystyrets vedtak innebærer en forsterking av det generelle kravet om at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs ferdigheter og forutsetninger. Verdifundamentet vil være en vesentlig faktor i dette utviklingsarbeidet. Medarbeidernes barnesyn og elevsyn er en vesentlig faktor for opplæringen og det må legges betydelig vekt på voksnes evne til å lede barn i arbeidet for fortsatt forbedring av opplæringstilbudet i kommunen. Elevtallet i Sarpsborgskolen er uforandret fra 2011 til Lærertettheten i Sarpsborgskolen er opprettholdt på samme nivå i 2012 som i Det betyr at gjennomsnittlig lærertetthet i Sarpsborg er bedre enn, eller lik lærertetthet i Østfold og på landsbasis og at det dermed er færre elever i gjennomsnitt pr lærerårsverk i Sarpsborg enn det er på landsbasis. Det økonomiske bildet er at Sarpsborg har noe høyere driftsutgifter pr elev enn gjennomsnitt for kommunene i Østfold, men lavere gjennomsnittlige driftsutgifter pr elev enn på landsbasis. På Elevundersøkelsen som måler elevenes læringsmiljø scorer elevene sitt læringsmiljø omtrent likt med gjennomsnitt for de øvrige Østfoldkommuner og landssnittet. Det er en utfordring at motivasjonen og opplevelsen av læringsmiljøet blir noe lavere etterhvert som elevene nærmer seg 10. trinn. Elevenes opplevelse av læringsmiljøet er stort sett positiv til og med 8.trinn, men det virker som det skjer noe med elevenes motivasjon og trivsel de to siste årene på ungdomsskolen. Det er bekymringsfullt at elevenes interesse for å lære synker for hvert år de går på skolen. Resultatene viser at elevene både på 5.trinn og 8.trinn på samme måte som i 2011 presterer litt under Østfoldgjennomsnitt på Nasjonale prøver. Det vises i denne Kvalitetsmeldingen for første gang til hvordan det har gått med elevene fra Sarpsborgskolen i videregående opplæring. Det vil si andelen elever som har fullført og bestått videregående opplæring fra ulike avgangskull i Sarpsborgskolen. Av elevene som gikk ut fra grunnskolen i 2009 og som i 2012 har gått 3 år i videregående skole er det 41% som har fullført og bestått alle fag på normert tid. Dette er tilsvarende andel som for Østfold og noe under landsgjennomsnitt. Av elever med mindre enn 40 grunnskolepoeng er det en større andel elever som har fullført og bestått i Sarpsborg enn i landet for øvrig. Kvalitetsmeldingen viser til og presenterer mange tiltak som er igangsatt i De største og mest omfattende hvor skoleeier er aktivt involvert er; - Prosjekt; Skolevandring - Plan for språkutvikling og lesing - Videreutdanning av leseveiledere - Egen kompetansestrategi for å sikre best mulig kompetanse i skolene - Vurdering for læring satsing 6

7 ----- Som eksempler på alt det gode utviklingsarbeidet som foregår i Sarpsborgskolen innledes kvalitetsmeldingen med et blikk inn i hverdagen på to av våre skoler. Varteig barne- og ungdomsskole kompetansedeling i system og læringsledelse i praksis Varteig barne- og ungdomsskole har inneværende skoleår deltatt på ulike tilbud om etter- og videreutdanning for lærere. Vi har hatt deltakere på videreutdanning for leseveiledere og i norsk. I tillegg har enhetsleder og en lærer deltatt på etterutdanning i Læringsledelse. Skolen har også satt kompetansedeling i system. Lærerne som gjennomfører etter- og videreutdanning har samtidig hatt ansvar for å dele innholdet i sine studier med kollegiet på felles planleggings- og utviklingstid. De har holdt innledninger om innholdet i studiet og igangsatt internt arbeid for at flere skal ta i bruk den nye kunnskapen de selv har tilegnet seg, hvordan man i fellesskap og individuelt kan bruke denne kunnskapen til beste for våre elever. Enhetsleder viser vei når kompetansedeling settes i system på Varteig barne- og ungdomsskole I klasse 4A blir teorien personalet har tilegnet seg om Læringsledelse omsatt til praksis. Klassen består av 26 elever. Elevene gikk fram til tredje klasse i to små klasser som ble sammenslått ved starten av dette skoleåret. Det er derfor jobbet mye med arbeidsro og selvstendig jobbing i klassen. To kontaktlærere deler ansvaret, og en av disse er alltid i klassen. De er sjelden sammen, og har derfor måttet jobbe tett sammen for å finne en felles plattform. Kurset i Læringsledelse har vært svært nyttig for å få til felles rammer og felles struktur på klassen de er sammen om. 7

8 Med 26 elever i felles klasse har det vært krevende for elevene å holde konsentrasjonen, ha arbeidsro og gi rom for individuelle tilpasninger. Prinsippet med «Timeout» er tatt i bruk. Elevene kan velge 2 x 5 min pause hver dag, etter eget behov. De kan velge å være ute eller inne. Ute kan pausen brukes til en luftetur eller toalettbesøk - inne kan den brukes til å lese eller slappe av i sofaen vi har på grupperommet. «Timeout» gjennomføres enkeltvis, og kun når klassen har jobbetid. Klassen har visuelle, differensierte arbeidsplaner med fargene rosa, blå, oransje og lilla i stigende vanskelighetsgrad- og mengde. Planen har fokus på strukturen i timene, og angir mål for timen og arbeidsøkten. Elevene evaluerer seg selv under oppsummering av timen eller arbeidsøkten. Evalueringen skjer ved bruk av tommelen eller gjennom en Post-Itlapp hvor de får beskjed om å skrive svar på et spørsmål knyttet til målet de har jobbet med. Tre viktige sider ved læringsarbeidet er å komme raskt inn til timen, finne fram bøker og komme raskt til ro. For å kunne huske dette har klassen skaffet seg huskat(t)en Mjaurits (huskat - les: husk at), som henger framme i klasserommet. Ved ukeslutt får de elevene som har klart å overholde disse 3 målene hver time (de kan få 5 kryss i løpet av uken) en Mjaurits (kort med en katt på), ved 5 Mjaurister får de en premie. På slutten av dagen er det av og til passkontroll ved døra. Det innebærer at et antall elever stoppes i døra på vei ut. Elevene får et kontrollspørsmål som handler om det de har jobbet med den dagen. Svarer de rett, slipper de ut Dette synes elevene er veldig artig. Det er fokus på at elevene lærer med hele seg, og det jobbes med ulike arbeidsmetoder og utfordringer for elevene. Det er derfor tilgjengelig ulike konkretiseringsobjekter i klasserommet, for eksempel trylleboks til multiplikasjonsstykker. Det arbeides kontinuerlig med å utvikle slike objekter. Lærerne har hatt stort utbytte av etterutdanningskurset i Læringsledelse, og nå høster elevene fruktene av det! 8

9 Hannestad barneskole - Vurdering for læring - Hannestad barneskole er en av tre skoler i Sarpsborg som for tiden deltar i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Hannestad barneskole gjennomførte intern kvalitetsvurdering i Rapporten som pedagogisk fagsenter utarbeidet etter kvalitetsvurderingen pekte blant annet på elevvurdering og elevmedvirkning som områder der skolen har utviklingspotensiale. Skolens personalgruppe har valgt ut konkrete punkter fra rapporten man ønsker å ta tak i. På alle trinn jobbes det nå bevisst med vurdering for læring. Personalet mener at den største gevinsten i dette arbeidet er at man i større grad tar i bruk elevenes ressurser. Elevene er selv med på å formulere vurderingskriterier. Både lærere og ledelse har hatt mange gode opplevelser med modne og reflekterte samtaler med elevene. Hittil har skolen fokusert på underveisvurdering i form av; - Elevenes egenvurdering. - Kameratvurdering. - Tilbakemelding fra lærer. Utsagn fra lærere: - Jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan elevene skal lære få dem til å tenke sjøl, reflektere. - Jeg tenker nøyere over hva jeg må spørre om for å sette i gang refleksjon hos elevene. - Tilbakemeldingen fra elevene viste meg at de hadde et reflektert forhold til det å bestemme selv. - Det har vært veldig interessant og nyttig å høre elevenes tilbakemeldinger. Utsagn fra elever: - Jeg får se tydelig hva jeg kan og ikke kan. - Jeg skjønner hva jeg må jobbe med. - Jeg får lov til å være med å bestemme. - Jeg liker å vite selv hva jeg trenger. - Vi lærer av hverandre. - Jeg skjønner bedre feilene mine. Utsagn fra elever om hvordan skal de skal jobbe for å nå sine læringsmål: - Jeg må gjøre flere av de oppgavene jeg syntes er vanskelige. - Jeg må jobbe hardt og konsentrert. - Jeg må følge bedre med i timen, så det ikke går inn det ene øret og ut det andre. - Når du har bestemt noe selv, er det lettere å følge det. 9

10 1. Grunnskolen i Sarpsborg Her gis opplysninger om antall elever, lærere og assistenter i Sarpsborgskolen. 1.1 Antall elever og ansatte i 2012 Indikator og nøkkeltallsutvikling Antall elever Antall lærere Antall lærere med kontaktlærerfunksjon Årsverk for undervisningspersonale Antall assistentårsverk i undervisningen Lærertetthet trinn, Sarpsborg 13,3 13,7 13,1 13,1 13,0 Lærertetthet trinn, Østfold 13,7 13,4 13,3 13,1 13,2 Lærertetthet trinn, Nasjonalt 13,2 13,0 13,1 13,0 13,1 Lærertetthet trinn, Sarpsborg 14,1 15,0 14,4 14,4 14,2 Lærertetthet trinn, Østfold 14,0 14,5 14,7 14,3 14,2 Lærertetthet trinn, Nasjonalt 14,4 14,4 14,4 14,5 14,6 Kilde: Skoleporten/Udir. Indikatoren antall elever viser tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober dette skoleåret. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren lærertetthet beregner gjennomsnittelig antall elever pr lærerårsverk som benyttes til undervisning. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet ved skolene: Lærertetthet trinn Alvimhaugen barneskole 7,7 11,1 7,2 7,5 8,0 Borgen barneskole 15,4 14,8 14,2 13,9 13,3 Grålum barneskole 12,6 15,7 15,0 14,1 14,3 Hafslund barneskole 11,6 11,8 10,8 13,5 11,1 Hafslundsøy barneskole 13,3 13,7 12,8 12,5 12,3 Hannestad barneskole 13,8 14,7 15,0 14,9 16,1 Hornnes barneskole 15,8 17,3 14,6 14,2 15,2 Jelsnes barneskole 10,3 9,7 10,2 10,9 10,2 Kurland barneskole 13,3 12,9 12,4 12,0 12,2 Lande barneskole 14,6 13,9 17,6 16,0 14,4 Navestad barneskole 10,3 10,3 10,7 10,6 9,3 Sandbakken barne- og ungdomsskole ,3 13,7 16,9 Sandesundsveien barneskole 12,3 12,7 12,3 11,2 11,2 Tindlund barneskole 16,4 16,2 14,5 14,2 14,0 Ullerøy barneskole 12,0 12,2 12,0 10,1 10,5 Varteig barne- og ungdomsskole 15,2 14,5 13,7 14,0 13,9 Lærertetthet trinn Grålum ungdomsskole 15,4 17,6 14,9 13,8 14,5 Hafslund ungdomsskole 12,0 12,3 11,7 12,4 12,1 Kruseløkka ungdomsskole 13,8 15,4 15,0 17,1 15,6 Sandbakken barne- og ungdomsskole 16,3 15,3 15,7 12,5 16,0 Tindlund ungdomsskole 16,7 17,2 17,5 17,4 16,7 Varteig barne- og ungdomsskole 14,0 15,3 15,7 15,9 14,0 10

11 Utviklingstrekk: Årsverk til undervisningspersonale og dermed lærertetthet totalt sett er nærmest uforandret i Sarpsborgskolen totalt sett fra 2011 til Lærertetthet er ikke knyttet til indikatoren antall lærere. Pr er det registrert 97 elever hjemmehørende i Sarpsborg kommune som får sin opplæring ved private grunnskoler i Østfold. I tillegg får 57 elever sin grunnskoleopplæring som gjesteelever i andre kommuner. Den relativt store variasjonen i antall lærere fra 2010 til 2012 kan hovedsakelig forklares med forbedret rapporteringspraksis, spesielt på området morsmålslærere/to-språklige faglærere. Sammenlignet med Østfold og landet forøvrig har Sarpsborg en noe høyere lærertetthet, dvs færre elever i gjennomsnitt pr lærerårsverk enn både Østfold og landet for øvrig på 1.-7.årstrinn. På årstrinn har Sarpsborg og Østfold høyere lærertetthet enn landet for øvrig. God lærertetthet gir mulighet til tett oppfølging av elever. Imidlertid viser flere forskningsarbeider og studier (blant annet Bonesrønning og Iversen 2008, 2010) at det er liten sammenheng mellom lærertetthet og resultater eller at man i de fleste sammenhenger ikke kan se klare positive utslag og effekt på elevenes skoleprestasjoner.ved høy lærertetthet. Den manglende sammenhengen kan ha sin årsak i at lærer ikke endrer sin undervisningspraksis om han forholder seg til store eller små grupper. (J. Hattie). 1.2 Økonomi Tabellen under viser utgifter pr. elev. Indikator og nøkkeltallsutvikling * Østfold Nasjonalt Driftsutgifter per elev Lønnsutgifter per elev Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 81,2 81, ,1 82,1 80,0 79,3 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev * Foreløpige tall i KOSTRA 15.mars Endelige tall for 2012 presenteres av Statistisk sentralbyrå 15.juni Andel av skolenes driftsutgifter til grunnskolelokaler og skoleskyss er ikke spesifisert. Å sammenligne ressurssituasjonen for skoler, kommuner og fylker bør gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjonen påvirkes av ulike forhold som skolestruktur og kommunestørrelse.(skoleporten/udir). Utviklingstrekk: Driftsutgifter pr elev viser at Sarpsborg har noe høyere driftsutgifter pr elev enn gjennomsnitt for kommunene i Østfold, men lavere gjennomsnittlige driftsutgifter pr elev enn på landsbasis. Gjesteelever i andre kommuner med og uten enkeltvedtak samt elever i private skoler med enkeltvedtak utløste i 2012 refusjonskrav på i alt 16 millioner kroner, hvorav ca 10 millioner gjelder spesialundervisning. For å ha kontroll med ressursbruken til gjesteelever er det innført en ordning der det kreves en redegjørelse for hvordan ressursen til opplæring etter enkeltvedtak er planlagt disponert og hvordan opplæringen vil bli organisert for gjesteelever fra Sarpsborg i andre kommuner. Veien videre: Det er viktig at grunnskolen opprettholder og forsterker fokuset på endringsarbeidet knyttet til opplæringen og på å utvikle og ta i bruk nye metoder og arbeidsmåter. Opplæringen skal planlegges og gjennomføres i forhold til de elevene læreren har og de rammeforutsetningene som er gitt. Pedagogisk fagsenter skal forsterke innsatsen rettet mot å få etablert alternative læringsmetoder og større variasjon og bruk av konkretiseringsmateriell i opplæringen. 11

12 1.3 Spesialundervisning Pr fikk 417 elever (6,5% av elevene) i grunnskolen i Sarpsborg kommune spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette er en økning på 21 elever fra Elever med spesialundervisning fordelt etter årstrinn Trinn Sum Gutter Jenter Antall Antall Antall Endring Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB I tillegg til elever i tabellen over betalte Sarpsborg kommune i 2012 refusjon til spesialundervisning for 49 elever fra Sarpsborg som fikk sin skolegang som gjesteelever i andre kommuner eller ved privatskoler. Måloppnåelse: Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning blir fulgt opp i form av jevnlige vurderinger ihht en individuell opplæringsplan som viser målsettinger og arbeidsmåter i tillegg til samtaler med den enkelte elev og foresatte. Halvårsrapporter skal gi et godt grunnlag for videre utvikling. Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning omfattes av skolens vurderingspraksis så langt som mulig. Elevene kan fritas fra nasjonale kartleggingsprøver etter enkeltvedtak og etter avtale med foresatte. Fritak bør bare benyttes unntaksvis. De fleste elever ved enhet spes.ped tiltak vil være fritatt for nasjonale prøver og eksamener grunnet store og sammensatte fysiske og psykiske funksjonshemminger. Veien videre: Det skal fortsatt være et mål å redusere omfanget av spesialundervisning og antall enkeltvedtak ved at skolene blir dyktigere til å tilrettelegge og tilpasse opplæringen for den enkelte elev. Kunnskapsdepartementet er opptatt av at den tilpassede opplæringen skal bli bedre og at spesialundervisning først og fremst skal brukes som en ekstra sikring for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens ordinære tilbud. Dette samsvarer med innrettingen på det endringsarbeidet som pågår i Sarpsborgskolen. Departementet viser til at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak. 12

13 1.4 Språklige minoriteter Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk kan ha rettigheter etter 2.8 i Opplæringsloven til de har tilstrekkelige kunnskaper til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Vedtak om slik opplæring fattes etter delegert fullmakt av rektor. Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og foresatte har klagerett. Pr fikk 597 (9,3%) elever særskilt norskopplæring i grunnskolen. Dette er en liten reduksjon på 22 elever fra Elever med særskilt norskopplæring fordelt etter årstrinn Trinn Sum Antall Antall Antall Endring Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB Særskilt norskopplæring gis av norsklærer på hjemskolen fortrinnsvis med videreutdanning på området. Opplæringen følger til vanlig Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. *** Pr fikk 419 (6,5%) elever i Sarpsborgskolen morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring i totalt 28 ulike språk. Dette er en liten reduksjon på 10 elever fra De største språkgruppene i grunnskolen var i 2012 polsk, kurdisk, arabisk, albansk, bosnisk og somalisk. Innenfor disse språkgruppene gis det opplæring til mellom 40 og 70 elever pr. språk. Morsmålsopplæring Morsmåls- og tospråklig fagopplæring Tospråklig fagopplæring Annen opplæring jfr. oppl.l. 2-8, Antall Antall Antall Endring Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem, Udir/SSB Tospråklig fagopplæring blir gitt av tospråklig lærer/morsmålslærer. Den foregår i eller ute av klassen. Opplæringen følger læreplanene i fag. Opplæring i morsmål gis av tospråklig lærer/morsmålslærer utenom skoletid. Opplæringen følger læreplan i morsmål for språklige minoriteter og gis som støtte i den første lese- og skriveopplæringen. Veien videre:norsksenteret vil fremstå som en mottaksskole med oppgave å organisere opplæringen for nyankomne elever som vil ha behov for et særlig innføringstilbud ved bosetting i Sarpsborg. Norsksenteret får i oppdrag å tilrettelegge den tospråklige opplæringen i større grad med utgangspunkt i skjerpede kompetansekrav for morsmålsopplæringen og med større vekt på språkutvikling og lesing enn det som har vært gjort tidligere. Den tospråklige fagopplæringen skal i langt større grad enn tidligere være innrettet på elevens språkutvikling og må organiseres slik at elevene inngår i et fellesskap. Den enkelte grunnskole skal fortsatt ha ansvar for å tilrettelegge opplæringen i grunnleggende norsk for denne elevgruppen. Sum 13

14 1.5 Voksne i grunnopplæringen Norsksenteret organiserer eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne (fra fylte 16 år) etter Opplæringsloven 4A-1. Enheten har også ansvaret for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter introduksjonsloven. Enhet spesialpedagogiske tiltak organiserer spesialpedagogisk voksenopplæring etter Opplæringsloven 4A-2. Opplæringen gis som enetimer og, eller gruppeundervisning på bakgrunn av sakkyndig vurdering fra PPT og utarbeidet Individuell Opplæringsplan. Det utarbeides individuelle rapporter for å synliggjøre måloppnåelse og læringseffekt. Måloppnåelse: Antall deltakere i grunnopplæringen for voksne i 2012 var voksne mottok i 2012 spesialpedagogisk opplæring innenfor grunnskolens område. Veien videre: Norsksenteret vil gjennomføre en brukerundersøkelse i 2013 for å innhente brukernes egne vurderinger av opplæringen. 1.6 Samarbeid mellom grunnskolen med andre instanser: Alternative læringsarena Enhet spesialpedagogiske tiltak har ansvar for koordinering av opplæringen for elever med store hjelpebehov og gir bistand i vanskelige elevsaker som krever samarbeid med og hjelp fra andre instanser. Enheten organiserer opplæring til 68 elever pr Elevene har skoleplass i en av de 6 forsterkede avdelingene og har skoletilhørighet og klassetilhørighet ved den skolen den forsterkede avdelingen er knyttet til. I tillegg er det etablert to alternative læringsarenaer, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet. I 2012 ble det etablert eget tilbud til hørselshemmede elever. Det er igangsatt organisasjonsmessige endringer innenfor det spesialpedagogiske feltet. Bystyret har i tidligere handlingsplaner uttrykt at det må være et mål å redusere omfanget av forsterkede avdelinger. Det foretas budsjettreduksjoner på dette området som forventes tatt ut gjennom organisatoriske tiltak. Skoleåret 2012/2013 er det testet ut bruk av nettbrett (ipad) for førskolebarn og elever med særskilte tilretteleggingsbehov. Så langt er det gjort gode erfaringer med bruk av nettbrett. Nettbrett er tatt i bruk i forhold til arbeid med grunnleggende ferdigheter i henhold til Kunnskapsløftet, til kommunikasjon med foresatte og i forbindelse med planlegging av undervisning. Veien videre: Enhet spesialpedagogiske tiltak utvikles videre i retning av å bli et kommunalt kompetansesenter for spesialpedagogiske tiltak. Arbeidet med å reorganisere tilbudet i forsterkede avdelinger/alternative læringsarena fortsetter. Det skal fortsatt være et mål å redusere omfanget av spesialundervisning, antall enkeltvedtak og bruk av alternative læringsarena ved at skolene blir dyktigere til å tilrettelegge og tilpasse opplæringen for den enkelte elev. 14

15 Mobilt Pedagogisk Team ble etablert som et tiltak/tilbud under enhet spesialpedagogiske tiltak fra skolestart høsten Formål med mobilt pedagogisk team har vært å bistå skolene i konkrete saker om elevgrupper og enkeltelever; å være støttespillere for skolene i håndtering av kompliserte/sammensatte saker. Mobilt pedagogisk team har siden oppstart vært inne i klasser hvor det har vært utfordringer med miljøet. De har samarbeidet med skoler om tilrettelegging for elever med spesifikke og sammensatte vansker samt veiledning av skolepersonale i utarbeidelse av rammer, planer og strukturer. Totalt 15 av 18 skoleenheter og 3 av 8 alternative læringsarenaer har siden skolestart høsten 2012 søkt bistand fra mobilt pedagogisk team. Totalt har teamet vært involvert i 46 unike saker. 10 av disse sakene har vært i forhold til skolevegring i tillegg har 17 saker vært i forhold til arbeid med enkeltelever. I 9 saker har det vært arbeidet med klassemiljø. Norsksenteret Norsksenteret samarbeider med skolene hovedsakelig om den særskilte språkopplæringen for flerspråklige elever etter opplæringsloven 2.8. Enheten har ansvar for å skaffe tilveie morsmålslærere som i samarbeid med skolene fordeles til de skoler og årstrinn som har elever med enkeltvedtak om slik opplæring. De yngste elevene kan få anledning til å lære å lese og skrive på morsmålet. Det er alltid lettere å gjøre dette på et språk eleven forstår. Eldre elever har til dels store utfordringer knyttet til fagene i skolen når opplæringen skjer på norsk. Morsmålslærerne kan bidra til et bedre faglig utbytte ved å forberede eleven på morsmålet om hva faglæreren vil ta opp i klassen den påfølgende uken. Skolene gir generelt uttrykk for at morsmålslærerne er viktige i forhold til elevens opplæring. Mange skoler understreker også betydningen av våre læreres bidrag i kommunikasjonen med foresatte. Pedagogisk psykologisk tjeneste Mandat for pedagogisk psykologisk tjeneste er hjemlet i Opplæringslovens 5-6. Tjenesten har to primære arbeidsområder. Dette er: Organisasjons- og kompetanseutvikling for å legge opplæringa bedre til rette for elever med særlige behov. Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever dette. PPT hadde pr ; 623 aktive saker som krever sakkyndig vurdering, veiledning av personalet, møter med foresatte og aktuelle instanser. Dette er en økning på 7 saker fra foregående år. PPT har mottatt 217 nye henvisninger i 2012 mot 164 foregående år. PPT har oppnevnt egne kontaktpersoner for den enkelte skole. Disse deltar på tiltaksteammøter. Her foregår samtaler og veiledning med skolens personale før en eventuell henvisning. Kontaktpersoner er til stede på skolen ukentlig eller hver 14. dag. PPT har arrangert; - frokostmøter for enhetsledere på barne- og ungdomsskolen med informasjon og drøfting aktuelle temaer, utfordringer. - fellesmøter for skolenes koordinatorer for spesialundervisning og enhetsledere. - kurs, som blant annet; Når lesing blir vanskelig, Metodikk om ord og begrepslæring og Lese -og stavetrening PPT har sammen med skoler deltatt i prosjektene; Beredskapsteam mot mobbing /Kommunenes sentralforbund og Læringsmiljø, språk og lesing / Atferdssenteret og Universitetet i Oslo. 15

16 Barnevernet: Skolene har i 2012 sendt bekymringsmelder om 43 barn til barnevernet. Dette tilsvarer 8 % av bekymringsmeldingene til barnevernet i Antall meldinger fra skolen til barnevern har gått ned fra Dette til tross for at antall bekymringsmeldinger totalt har økt. Det er særlig meldinger fra ungdomsskolen som har hatt en nedgang. Når barnevernet har undersøkelser på barn og deres familie i en sak spørres det ofte om opplysninger fra skolen som de er pliktig til å svare på. I en undersøkelsessak kan også skolen bli innkalt til nettverksmøte for å drøfte problemstillinger sammen med barnevern og familie. Dette for å finne frem til målsettinger og løsninger på et tidlig tidspunkt. Barnevernet hadde i løpet av barn som mottok hjelpetiltak. De fleste av disse går i Sarpsborgskolen. Samarbeidet kan bestå i ansvarsgruppemøter, nettverksmøter, samarbeidsmøter, instansmøter og evalueringsarbeid sammen med familie og barnevern. Når kommunen lykkes i endringsarbeid overfor barn og unge og deres familier som er i en vanskelig situasjon er det som regel et godt samarbeid som ligger til grunn. Barnevernet legger stor vekt på nettverksarbeid og da er gjerne skolen en viktig aktør. 78 fosterbarn (under 18 år) bor i Sarpsborg kommune. Dette er både kommunens egne barn og barn som blir plassert fra andre kommuner. Dette betyr at de fleste av disse barna går i Sarpsborgskolen. I de fleste av disse sakene er det samarbeid mellom barnevern og skole. Dette samarbeidet er svært nødvendig for at barna skal lykkes i sin skolegang. Barnevernet har gode erfaringer med samarbeid med skolene omkring akuttplasseringer av barn. I disse tilfellene står det om liv og helse (jfr Lov om barneverntjenester) som gjør at barn må akutt beskyttes. Barnevernet er opptatt av at barn i slike situasjoner blir så godt ivaretatt som mulig og det er i de fleste tilfeller slik at en kjent fra skolen blir med i plasseringen. Et av satsningsområdene til barnevernet i 2012 var kompetansedeling og økt samarbeid mellom barnehager, skoler og barnevern. Utgangspunktet, hva gjør skolen konkret når man er bekymret for et barn, hvilke tegn bør de voksne se etter, hva skjer i barneverntjenesten? Alle skoler har fått tilbud om besøk fra barneverntjenesten for informasjon og drøfting rundt temaet. I underkant av halvparten av skolene har benyttet seg av dette tilbudet. Fra skoler hvor det allerede er opprettet gode samarbeidsrelasjoner mot barnevernet opplever barnevernet å få flest henvendelser og bekymringsmeldinger. 16

17 2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om elevenes læringsmiljø som gjennomføres nasjonalt på 7. og 10. trinn hvert skoleår. I Sarpsborg kommune gjennomføres undersøkelsen på alle trinn fra 5.trinn til 10.trinn. Elevundersøkelsen gir elevene mulighet til å si sin mening om hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. Samtidig får skolene viktig informasjon som kan bidra til å skape et bedre læringsmiljø for elevene. En analyse av elevundersøkelsen 2012 på nasjonalt nivå viser at elever som opplever å bli mobbet er uendret på nasjonalt nivå. Det er bare 4 promille av skolene som er mobbefrie over en periode på tre år. Dette viser at alle må jobbe kontinuerlig og systematisk for å holde skolen mobbefri over tid. Presentasjonen av kommunens resultater gjøres i år ved hjelp av verktøyet PULS. Lav skåre fra elevene illustreres med rødt. Høy skåre illustreres med grønt. Skåre som ligger mellom høy og lav verdi illustreres det med gult. Det tilstrebes at intervallet mellom de høye og lave verdiene skal være så stor at forskjellen kan anses som signifikant. 2.1 Trivsel og mobbing: I følge Læringsplakaten og opplæringsloven skal skolen sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal altså unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Opplæringsloven understreker altså behovet for tilhørighet og trygghet samt fravær av mobbing og annen krenkende atferd. I tillegg fokuserer loven på helse og læring. En tenker at et godt psykososialt miljø kan være helsefremmende og bidra til bedre læring. Den generelle delen av Læreplanverket bygger på en forestilling om at fremgangen til den enkelte eleven både avhenger av hvordan lærerne fungerer i samarbeid med hver enkelt elev, og hvordan lærerne får elevene til å fungere i samarbeid med hverandre. Læreplanen legger altså vekt på det sosiale fellesskapet. En tenker at et slikt fellesskap hever kvaliteten på hver elevs læringsarbeid. Resultatene viser at den sosiale trivselen er meget høy i Sarpsborgskolen. Tabellen under viser også at det er lite mobbing og også lite mobbing på nett. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Skolene i Sarpsborg arbeider aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet (Opplæringsloven, 9a-3). Resultater for indikatoren mobbing er i presentasjonsverktøyet PULS synliggjort på samme måte som for de øvrige indikatorene slik at 5,0 er beste oppnåelige resultat. (Her er det tidligere benyttet presentasjon fra Skoleporten hvor 1,0 har vært beste resultat). Grenseverdiene for grønn skåre er i presentasjonsverktøyet satt meget strengt på mobbing siden det er for mye med bare ett tilfelle. 17

18 Resultatene viser at det på 5 trinn er grunn til å sette fokus på hvordan et godt læringsmiljø fritt for mobbing skapes og opprettholdes. I følge resultatene forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatene viser at mobbingen avtar med alderen, noe som også de nasjonale analysene viser. Elever i tidlig ungdomsalder opplever utfordringer på mange områder av livet sitt. Skolene må likevel arbeide målbevisst med å finne mestringsarenaer. Den praktiske tilrettelegging man kan gjøre på ungdomstrinnet gjennom arbeidslivsfag og de nye valgfagene gir teoritrøtte elever en ny mulighet. Målet for skolene bør være å ligge på grønn skåre på disse variablene. Resultatene viser at det er noe igjen på 9 og 10 trinn på mobbing på nett og noe igjen på de laveste trinnene for mobbing generelt. Lite av nettmobbing foregår på skolen. Problemene som følger etter slik mobbing på fritiden trekkes imidlertid inn i skolen. Skolene har blitt anmodet av Politiet om å anmelde alvorlige tilfeller av mobbing. Det viktigste er at skolene etablerer gode rutiner for å ha klare kriterier på hva mobbing er og hvordan det håndteres hvis det skulle oppstå. 2.2 Motivasjon og mestring: Et av hovedpoengene i Læringsplakaten er å utvikle en skole som makter å skape og opprettholde elevens motivasjon for skolearbeidet (Dale/Wærness 2007). En elev som sier at han eller hun «virkelig ønsker å arbeide med dette», er motivert. Motivasjon innebærer også at aktiviteten er målrettet (Pintrich & Schunk 2002). Elevenes mål gir arbeidet drivkraft og retning. Motivasjonen vedvarer når de blir stilt overfor nye oppgaver som de er i stand til å mestre, enten alene eller med hjelp. Skolen stimulerer elevenes lærelyst når de erfarer at de lykkes i sitt arbeid. Når elevene forventer at de lykkes, vil ikke et enkelt nederlag i øyeblikket virke truende. Da er elevene mer utholdende når de møter motgang. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Målet for skolene bør være å ligge på grønn skåre på disse variablene. Det er noe igjen før dette er en realitet. Resultatene viser at elevenes motivasjon synker for hvert år de går på skolen. Dette er en utfordring som finnes alle steder i landet, ikke bare i Sarpsborg. De fleste skolene i Sarpsborg har de tre siste årene arbeidet mye med å utvikle verktøy og metoder for å tilpasse stoffet til den enkelte elev. Nytt materiale er innkjøpt og flere skoler tilbyr elevene intensivkurs i mestring av de grunnleggende ferdighetene. Det er en utfordring at motivasjonen og opplevelsen av faglig utfordringer blir noe lavere etterhvert som elevene nærmer seg 10 klasse. Elevenes opplevelse av læringsmiljøet er stort sett positiv til og med 8.trinn, men det virker som det skjer noe med elevenes motivasjon og trivsel de to siste årene på ungdomsskolen. Det er bekymringsfullt at elevenes interesse for å lære synker for hvert år de går på skolen. Mange lærere i Sarpsborgskolen har fått kompetanseheving i klasseledelse. Prosjekt «skolevandring» (omtalt annet sted i denne rapporten) har også hatt fokus på klasseledelse. 18

19 2.3 Klasseledelse: Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Ledelse handler om samarbeid, og lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Målet for skolene bør være å ligge på grønn skåre på disse variablene. Det er viktig å ha fortsatt fokus på både faglig og sosial struktur i timene. Også på variablene som kan knyttes til klasseledelse er tendensen synkende skåre jo lengre elevene går i skolen. Det er også for mange elever som opplever uro og forstyrrelser i timene. 2.4 Vudering for læring: Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Underveisvurdering skal gis løpende som veiledning til eleven. Informasjon om hva eleven kan og hva eleven må jobbe mer med, brukes til å tilrettelegge opplæringen til eleven. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen er det vurdering for læring. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Målet for skolene bør være å ligge på grønn skåre på disse variablene. Spesielt bør det settes fokus på indikatorene læringsmål og vurdering og faglig veiledning på ungdomsskolen for å forsterke innsatsen på disse områdene. Indeksen trygghet er ikke målt på ungdomsskolen. Når elevene på ungdomstrinnet møter karakterer vil det for noen være en tøff opplevelse. Erfaringen er at vurderingen på barnetrinnet ofte gir elever og foresatte urealistiske forventninger til prestasjoner og vurderinger eller karakterer når elevene starter på ungdomstrinnet. 19

20 2.5 Elevinnflytelse: Elevmedvirkning i grunnskolen er fastsatt i opplæringslovens kapittel 11. Elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i sin egen læringsprosess og til å bedre kommunikasjonen mellom lærere og elever og mellom elever. Målsetningen er å legge til rette for mer selvstendighet, noe som skjer når elevene får utvikle sin evne til å arbeide mot langsiktige mål og ha realistiske ambisjoner på egne vegne. Da kan elevmedvirkning føre til økt motivasjon og dermed bedre læringsresultater (Dale, Wærness 2003). I hvilket omfang og hvordan elevene skal delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen, avhenger av hvilke elever det er snakk om, hva de arbeider med, hvilke rammer skolen har og så videre. Det er viktig at deltakelsen innebærer reell innflytelse, samtidig som at elevene utvikler en forståelse for at opplæringen må organiseres slik at det er realistisk å nå de målene som er satt. Lærerens oppgave er å sikre at målene er realistiske og i overensstemmelse med læreplanen. Medvirkning og medbestemmelse forutsetter aktive, deltakende elever. Elevmedvirkning betyr ikke at eleven skal bestemme og foreta alle valg på egen hånd (Dale/Wærness 2003:122). Eleven trenger kunnskap for å kunne foreta kompetente valg, som innebærer at eleven velger fremgangsmåter som kan bidra til økt læring. Dette betyr ikke valgfrihet på en slik måte at eleven har mulighet til å velge minste motstands vei. Figuren under viser at elevinnflytelsen oppleves lav på ungdomsskolen. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Målet for skolene bør være å ligge på grønn skåre på disse variablene. Det er imidlertid viktig at elevene gis et realistisk bilde av hva medbestemmelse og elevdemokrati kan være i et opplæringsløp slik at elevene gir sine svar i lys av dette. Veien videre: Det er den enkelte elevs opplevelse av forholdene i sitt læringsmiljø som har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling. Alle ansatte på skolen skal framstå som tydelige voksne og samtidig legge vekt på å etablere et godt forhold til elevene. Retten til et godt psykososialt læringsmiljø innebærer at alle elevene skal oppleve å bli godt likt av lærere og andre ansatte på skolen. Tiltak som skal videreutvikle læringsmiljøet i Sarpsborgskolen; Etterutdanning i læringsledelse videreføres for lærere på: 5.-7.trinn i og for lærere på trinn i Videre satsing på Vurdering for læring med 13 nye skoler. Skolene skal samarbeide i nettverksgrupper og med representanter fra Pedagogisk fagsenter. Satsingen organiseres som skolebasert kompetanseutvikling. Videreføring av Skolevandring; ledelse tett på og med observasjon og veiledning av lærerne. Grundig analyse av resultatene fra elevundersøkelsen; o Hva er det barneskolene gjør siden resultatene gjennomgående er bedre på barneskolen? Har ungdomsskolene noe å lære her? o Er resultatet likt fordelt på ungdomsskolene eller er det enkeltskoler som utmerker seg positivt? Hva gjør disse? Har øvrige skoler noe å lære her? 20

21 2. Læringsresultater Ambisjonsnivået for læringsresultatene i Sarpsborg kommune har skoleeier satt svært høyt. Det høye ambisjonsnivået må oppfattes å være en offensiv målsetting som det arbeides metodisk, målbevisst og langsiktig for å nå. Under presenteres læringsresultater for Sarpsborg kommune i Dette gjøres gjennom grunnskolepoeng, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og nasjonale prøver. I analyse og vurdering av Sarpsborgskolen for 2012 er det i denne kvalitetsmeldingen gjort et forsøk på å fokusere noe mer enn tidligere på prosesskvalitet. Det vil si virksomhetenes indre aktiviteter, selve arbeidet med barnas oppvekst og læring. Om arbeidsprosesser og organisering og de handlinger som utføres for å ha høyest mulig kvalitet på tjenesten, som igjen fører til at resultatkvaliteten øker. Forskning viser klare sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske status og elevenes skoleresultater. Familiebakgrunn kan forklare omtrent 30 % av forskjellene i karakterer mellom enkeltelever på grunnskolenivå (Hægeland m.fl 2004/2010). Basert på en analyse av kommunens sosioøkonomiske forutsetninger, som utdanningsnivå, inntekt, arbeidsledighet og folkehelse, er det også tidligere pekt på at Sarpsborg har et utfordrende utgangspunkt (Arve Negaard, 2011). I de to foregående kvalitetsmeldingene har resultater fra kartleggingsprøver i lesing og regning på årstrinn vært presentert. Utdanningsdirektoratet sier i veiledningsmaterialet til kartleggingsprøvene; at "Resultater fra kartleggingsprøver skal ikke rapporteres eller sendes til Utdanningsdirektoratet, slik som nasjonale prøver. Kartleggingsprøvene skal bare gi informasjon om elever under eller rundt bekymringsgrensen, slik at læreren og skolen kan vurdere om det er behov for spesielle tiltak for disse elevene. Elever og foreldre skal få tilbakemelding om resultater fra kartleggingsprøvene. Hensikten med prøvene er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene er derfor ikke egnet som rapportering til systemnivå, og gir ikke god nok informasjon om elevenes samlede kompetanse eller skolenes kvalitet.» På dette grunnlag vil resultater fra kartleggingsprøvene på 1.-3.årstrinn ikke bli lagt frem i Kvalitetsmelding om grunnskolen for

22 3.1 Nasjonale prøver. Nasjonale prøver i lesing og regning gjennomføres om høsten, rett etter skolestart, på 5., 8. og 9. trinn. Elevene på 9. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn, slik at skolene har mulighet til å sammenligne resultatene. Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres på 5. og 8. trinn. Prøvene i engelsk og regning er elektroniske, mens lesing er papirprøve. Intensjonen med Nasjonale prøver er at de skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning og gjøre norsk skole bedre i stand til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I april 2013 ble rapporten; «Evaluering av nasjonale prøver som system», Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) lagt frem. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Dette er den første omfattende evalueringen av hvordan nasjonale prøver brukes i norsk skole. Elever og skoleledere har svart på spørsmål gjennom spørreskjema og intervju. Det kommer blant annet fram at prøvene ikke er godt egnet til å gi elevene tilbakemelding på hvordan de ligger an faglig, som er ett av formålene med prøvene. Veiledningsmateriellet skal gi lærerne grunnlag for å gi tydeligere og spissede tilbakemeldinger om hva eleven kan jobbe med for å bli bedre, men lærere mener i intervju at de ikke har tid til å gå inn på hver enkelt elevs resultater på den måten som veiledningsmateriellet legger til rette for. NIFU mener også at prøvene ikke holder som kvalitetsmål i skolen fordi resultatene forenkles før de presenteres for offentligheten. Gjennomsnittsverdiene tar ikke høyde for variasjonen innenfor mestringsnivåene og kan være direkte misvisende sammenlignet med faktiske prøveresultater. Dette kan gi seg svært uheldige utslag når grupper sammenliknes, for eksempel skoler innenfor samme kommune. Over 80 prosent av barneskolene i Norge har dessuten så få elever at sammenlikninger sjelden gir mening, står det i rapporten. Mange lærere opplever at prøvene gir dem kunnskap om elevene som de enten har fra før, eller som de kunne skaffet seg gjennom andre kartleggingsprøver som de mener gir dem mer konkrete tilbakemeldinger om hva de kan gjøre for å utvikle den enkelte elevs læringsresultater i riktig retning. Evalueringsrapporten sier at nasjonale prøver ikke kan si noe om en skole er god eller dårlig og ikke er egnet til å sammenlikne skoler. Slike rangeringer kan i beste fall si noe om hvilken skole som har de flinkeste elevene, men de sier ingen ting om hvor de beste lærerne befinner seg. Elevene kommer nemlig ikke til skolen som blanke ark, men bringer med seg sine forutsetninger for læring, først og fremst i form av sin sosiale bakgrunn. Elevsammensetningen har dermed stor betydning for skolens rangering på de nasjonale prøvene. NIFUs evaluering av nasjonale prøver viser at prøvene kan ha betydning for både arbeidshverdagen og for hvordan skolen arbeider langsiktig med å forbedre elevenes læringsresultater. Dette forutsetter imidlertid at lærerne på den enkelte skole opplever å være del av et kollektiv som samarbeider med ledelsen om den pedagogiske utviklingen av skolen. Hvordan fastsettes mestringsnivåene? For 5. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå. 22

23 For lesing er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet satt til 2,0 for 5. trinn og 3,1 for 8. trinn. Gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn vil variere fra år til år siden disse følger de samme poenggrensene som for 8. trinn. For 2012 er gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn 3,5. For regning er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet 2,0 for 5. trinn og 3,1 for 8. trinn. Gjennomsnittlig mestringsnivå for 9. trinn vil variere fra år til år siden disse følger de samme poenggrensene som for 8. trinn. I 2012 er gjennomsnittlig mestringsnivå 3,4 for 9. trinn på regneprøven. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2012 på nasjonalt nivå; Jenter presterer fremdeles noe bedre enn gutter i lesing. Økningen i andelen elever som fritas stagnerer. Det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor til i år, både i fylker og i de 12 største kommunene. Det skiller 10 prosentpoeng mellom fylkene med høyest og lavest andel av elevene på laveste mestringsnivå, på begge trinn. Det er færre kommuner i år enn i fjor som har gjennomsnittlig mestringsnivå som ligger over nasjonalt nivå. Det er lite endring i mestringsnivå for de 12 største kommunene. På 5. trinn er det kun marginale endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå fra i fjor. Bærum, Asker og Oslo ligger 0,2 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen ligger 0,1 mestringsnivå under nasjonalt nivå. På 8. trinn går gjennomsnittlig mestringsnivå i Fredrikstad, Sandnes og Trondheim tilbake med 0,2 fra i fjor. Asker og Bærum ligger 0,4 mestringsnivå over nasjonalt nivå, og Sarpsborg og Fredrikstad ligger 0,2 mestringsnivå under nasjonalt nivå. Les mer på: publ_121029%20(2).pdf Analyse av nasjonale prøver i regning 2012 på nasjonalt nivå; Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i Guttene presterer noe bedre enn jentene på nasjonale prøver i regning, men kjønnsforskjellene er små. Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på de laveste mestringsnivåene. Det er en svak økning i andelen elever som fritas fra nasjonale prøver i regning. Det er kun små endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå for de 12 største kommunene fra 2011 til 2012 på 5. trinn. Ingen av kommunene går opp eller ned med mer enn 0,2 mestringsnivå. På 5. trinn har 5 av de 12 største kommunene gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå. På 8. trinn er det også kun små endringer fra i fjor for de 12 største kommunene. Kun 4 av de 12 største kommunene har gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå. Les mer på: _Udirno_endelig.pdf 23

24 Her følger noen eksempler på oppgaver til nasjonale prøver: Leseferdighet 8.trinn: Bruk eventyret «Slangen, hesten og frosken» når du svarer på spørsmålene som kommer etterpå. Hvorfor skrek frosken til slangen? A-Han syntes synd på slangen. B-Han var imponert over slangen. C-Han var redd for at slangen skulle skade seg. D-Han syntes slangen var dårlig til å ri. Hva er den mest sannsynlige grunnen til at slangen ikke red sånn som frosken gjorde? A-Han forsto ikke hva frosken sa. B-Han gadd ikke forsøke. C-Han var ikke skapt sånn som frosken. D-Han hadde ikke trent lenge nok. Hvilket ord beskriver best hvordan slangen følte seg til slutt? A-deprimert B-overlegen C-sint D-glad 24

25 Regneferdighet 5.trinn: Regneferdighet 8.trinn: 25

26 Resultater nasjonale prøver 2012: I Handlingsplan 2012 for Sarpsborg kommune er det for å kunne gjøre enkle sammenlikninger med landet for øvrig satt resultatmål for leseferdighet og regneferdighet på 5.trinn, 8.trinn og 9.trinn på nasjonale prøver som gjennomsnittskåre for Sarpsborgskolen. Den enkelte skoleenhet vil i sin årsrapportering svare for sine resultater samt sette mål og utarbeide tiltak for veien videre. Gjennomsnittskåre gir et lite nyansert bilde. Det er derfor i tabellene under gjennomgående vist prosentandel elever i Sarpsborgskolen på de ulike mestringsnivåene tre nivåer for 5.trinn og fem nivåer for ungdomstrinnet. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum. Utviklingen i Sarpsborg de siste fem årene er gjengitt grafisk. Sammenlikningstall for Østfold og Norge for året 2012 er vist. Måloppnåelse og utviklingstrekk: Resultatene viser at relativt mange (for mange) av elevene på 5.trinn befinner seg på mestringsnivå 1 i både engelsk, lesing og regning. Tilsvarende få elever befinner seg på høyeste mestringsnivå. Det er på disse to mestringsnivåene Sarpsborg avviker mest fra det nasjonale gjennomsnittet. På nivå 2 er det tilnærmet samme andel elever i underkant av 50%. Dette betyr at Sarpsborg har en utfordring med å løfte en andel elever fra mestringsnivå 1 til mestringsnivå 2 og en andel elever fra mestringsnivå 2 til mestringsnivå 3. Det har over lang tid blitt gjort mye godt arbeid i så måte ute i Sarpsborgskolene. En del av dette arbeidet omtales i denne kvalitetsmeldingen. Resultatene fra 8. og 9.trinn viser mye av det samme bildet, i tillegg til at det er få elever på mestringsnivå 5. «Skolebidragsfaktoren» dvs. den fremgang som kan tilskrives skolens gode læringsarbeid vil ikke nødvendigvis vises gjennom resultater på nasjonale prøver. Fritak og fravær: Opplæringsloven gir åpning for fritak fra nasjonale prøver etter bestemte kriterier. I 2012 ble en andel elever fritatt fra nasjonale prøver eller deltok ikke av andre årsaker, for eksempel sykdom. Det er noe høyere andel fritak (og evt fravær) i Sarpsborg enn på landsbasis på de fleste indikatorer. Trinn: 5.trinn 8.trinn 9.trinn Prøve: engelsk lesing regning engelsk lesing regning engelsk lesing regning Sarpsborg 6,5% 6,8% 4,8% 3,2% 5,0% 3,0% - 4,6% 2,7% Østfold 4,7% 5,8% 3,9% 1,9% 3,4% 2,1% - 4,0% 2,3% Norge 4,2% 5,4% 3,8% 2,6% 3,5% 2,6% - 4,3% 3,1% Veien videre: De nasjonale prøvene skal benyttes som en del av underveisvurderingen for den enkelte elev og for gi kunnskap om hvilke elever som trenger særskilt oppfølging. Det skal vektlegges spesielt å redusere andelen elever på laveste mestringsnivå på de nasjonale prøvene. Det er fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet utfyllende veiledningsmateriell til bruk for lærere og skoleledere samt materiell til oppfølging av den enkelte elev og elevens prestasjoner på prøvene. Videre må opplæringen tilpasses den enkelte elev slik at eleven gis mulighet til å utvikle sin kompetanse til et høyere nivå. I løpet av 2013 vil det bli satt i gang samlinger for leseveilederne på skolene med faglig påfyll og støtte i forhold til leseutfordringer ved egen skole for å styrke veilederne i oppfølgingsarbeidet. I tillegg vil det bli igangsatt kurs for 3.trinns lærere, og deretter 2. og 1.trinns lærere, med tema Hva bør en god leseopplæring inneholde? Dette som tiltak for så tidlig som mulig å sikre at alle elevene får med seg den grunnleggende leseferdigheten. Skolene må sikre at rammebetingelsene som gis ved nasjonale prøver er slik at elevene faktisk får anledning til å vise hva de kan. Resultatene fra nasjonale prøver 2012 følger under. 26

27 Nasjonale prøver 5.trinn engelsk: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 29,9 26,3 Mestringsnivå 2 49,8 49,2 Mestringsnivå 3 20,3 24,5 Nasjonale prøver 5.trinn lesing: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 31,3 27,6 Mestringsnivå 2 46,1 47,3 Mestringsnivå 3 22,6 25,1 Nasjonale prøver 5.trinn regning: OBS! Grafen har annen rekkefølge på mestringsnivåer feil i kilden. Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 2 49,4 49,8 Mestringsnivå 3 19,1 24,5 Mestringsnivå 1 31,5 25,6 27

28 Nasjonale prøver 8.trinn engelsk: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 10,8 9,6 Mestringsnivå 2 23,1 19,9 Mestringsnivå 3 42,9 41,4 Mestringsnivå 4 15,7 19,1 Mestringsnivå 5 7,4 9,9 Nasjonale prøver 8.trinn lesing: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 9,1 7,6 Mestringsnivå 2 22,8 20,5 Mestringsnivå 3 40,3 38,9 Mestringsnivå 4 19,8 22,7 Mestringsnivå 5 8,0 10,3 Nasjonale prøver 8.trinn regning: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 7,5 6,1 Mestringsnivå 2 26,1 21,8 Mestringsnivå 3 41,5 39,7 Mestringsnivå 4 16,6 20,2 Mestringsnivå 5 8,3 12,2 28

29 Nasjonale prøver 9.trinn lesing: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 4,8 4,4 Mestringsnivå 2 14,3 13,3 Mestringsnivå 3 35,5 33,1 Mestringsnivå 4 27,7 28,6 Mestringsnivå 5 17,6 20,5 Nasjonale prøver 9.trinn regning: Sarpsborg 2012 Østfold Norge Mestringsnivå 1 4,5 3,4 Mestringsnivå 2 18,1 15,0 Mestringsnivå 3 39,4 36,1 Mestringsnivå 4 22,2 24,4 Mestringsnivå 5 15,8 21,1 29

30 3.2 Karakterer 10.trinn Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen utgjør sluttvurderingen i grunnskolen. Denne vurderingen skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutning av opplæringen, og vurderingen skal være fundert i målene i læreplanverket. Standpunktkarakterer er en intern vurdering gjort av elevens lærere på den enkelte skole. Eksamenskarakterer er en ekstern vurdering hvor en sensor som ikke kjenner eleven gir sin vurdering. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Standpunktkarakterer - skriftlige fag - 10.trinn: Fag / år: Østfold 2012 Nasjonalt 2012 Engelsk 3,6 3,7 3,5 3,7 3,8 3,9 Matematikk 3,3 3,3 3,2 3,3 3,4 3,5 Norsk hovedmål 3,7 3,8 3,7 3,7 3,8 3,9 Norsk sidemål 3,4 3,3 3,3 3,6 3,5 3,7 Kilde: Skoleporten/Udir Eksamenskarakterer skriftlige fag - 10.trinn: Fag / år: Østfold 2012 Nasjonalt 2012 Engelsk skriftlig 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,8 Matematikk skriftlig 3,2 3,2 2,9 2,8 3 3,1 Norsk hovedmål skriftlig 3,2 3,3 3,3 3,3 3,5 3,4 Norsk sidemål skriftlig 3,1 3, ,2 3,3 Kilde: Skoleporten/Udir Måloppnåelse og utviklingstrekk: Det er positiv utvikling i standpunktkarakterer for de skriftlige fagene engelsk, matematikk og norsk sidemål. Bak gjennomsnittstallene er det fortsatt til dels store variasjoner mellom skolene. Tabellen viser at resultatene ved eksamen ligger noe under resultatene for Østfold og landet for øvrig. Matematikk er det faget der det spesielt er behov for ekstra innsats og fokus for å bedre elevenes kompetanse og resultater. 30

31 3.3 Grunnskolepoeng 10.trinn Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Jente 2012 Sarpsborg kommune 37,7 38,1 37,2 38,5 40,9 36,1 Østfold 38,5 38,4 39,0 39,1 41,2 37,1 Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0 42,0 38,0 Kilde: Skoleporten/Udir Gutt 2012 Måloppnåelse og utviklingstrekk: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for avgangselever på 10.trinn i Sarpsborg kommune i 2012 er 38,5. Resultatet er en god fremgang fra 37,2 poeng i Sarpsborg kan vise til større fremgang i grunnskolepoeng siste år enn både Østfold og landet for øvrig. Det er store ulikheter i grunnskolepoeng mellom gutter og jenter Mens jentene scorer 40,9 poeng i gjennomsnitt oppnår guttene 36,1 poeng. Det er også slik at jenter i Sarpsborg skårer nærmere gjennomsnitt særlig for Østfold, men også nasjonalt enn hva guttene gjør. Det kan også pekes på at over tid ser det ut til å være en forbedring i oppnådde grunnskolepoeng, og differanse til Østfold og nasjonalt er mindre enn tidligere. Veien videre: Norsk hovedmål og matematikk fremstår som særlige områder hvor det er ønskelig med bedre resultater, spesielt fordi disse to fagene er vesentlige og kritiske suksessfaktorer for å lykkes med videre utdanning. Funksjonelle og sterke lesere som i tillegg kan uttrykke seg godt skriftlig, har langt bedre muligheter for å møte nye utfordringer i videregående opplæring. Likeså elever som godt behersker regneartene og grunnleggende matematikk. Det er startet et samarbeidet mellom ungdomsskolene ift læreplananalyse og utvikling av felles vurderingskriterier for å sikre en likere og bedre vurdering. Arbeidet videreføres. NY Giv - med fokus på grunnleggende ferdighet forventes å ha positiv effekt og gi resultater også i form av forbedrede karakterer på 10.trinn. Skolene skal sette i verk tiltak for elever med manglende grunnleggende ferdigheter i basisfagene. Dette vil føre til at flere elever scorer høyere også i fagene norsk og matematikk. Helhetlig vurderingspraksis, samarbeid skole/hjem, bedre faglig veiledning og tidlig innsats skal gis fokus på den enkelte skole. 31

32 4. Gjennomføring 4.1 Karriereveiledning 10.trinn. Denne indeksen viser elevenes vurdering av i hvilken grad de er fornøyd med informasjonen de får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg. På en skala fra 1 til 5 hvor 5 er beste skåre. Sarpsborg Østfold Nasjonalt I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? Kilde: Skoleporten/Elevundersøkelsen 3,8 3,7 3,6 Utviklingstrekk: Tabellen viser at elevene i Sarpsborgskolen er noe mer fornøyd med den informasjon de får på ungdomsskolen enn sine medelever i Østfold og i landet for øvrig. Karriereveiledning inngår i den satsing Sarpsborg kommune gjør for å bidra til at elevene søker til og fullfører videregående skole. 4.2 Overgang til videregående opplæring Tabellen under viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring samme året som uteksaminering fra grunnskolen. Indikator og nøkkeltall * Sarpsborg kommune 96,6 97,6 Fredrikstad kommune 98,2 97,5 Halden kommune 96,7 95,7 Moss kommune 97,4 95,6 Østfold 97,2 97,0 Nasjonalt 97,7 97,8 Kilde: SSB/Kostra *Foreløpige tall pr Offisielle tall for 2012 presenteres av Statistisk sentralbyrå 15.juni Utviklingstrekk og måloppnåelse: Det er en fremgang i antall elever som er registrert med direkte overgang til videregående opplæring fra 2011 til Mål for 2012 i handlingsplan for Sarpsborg kommune var at 98 % av elevene som avslutter ungdomsskolen dette året skulle gå direkte over i videregående opplæring. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for 2012 indikerer en overgangsandel direkte til videregående opplæring fra Sarpsborg kommune på 97,6 %. Tilsvarende tall for Østfold er 97,0 % og nasjonalt gjennomsnitt er 97,8 %. Kun de elever som fyller 16 år i statistikkåret blir regnet med som avgangselever. Elever som har avsluttet 10.trinn i Sarpsborg kommune og begynner i en privat videregående skole, eller som begynner på en videregående skole i et fylke utenfor Østfold telles ikke med i statistikkgrunnlaget. Dette betyr at det er flere Sarpsborg-elever enn 97,6 % av avgangskullet som faktisk begynner i en videregående skole. 32

33 4.3 Fullført og bestått videregående opplæring Tabellene under viser hvordan det går med avgangselevene i 10. trinn i videregående opplæring. Avgangskull 10.trinn år i vgo til 2012, fullført innenfor 3 år ( ) Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått: Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Vg1 73,9% (484) 76% 81,8% Vg2 65% (426) 68,5% 74,4% Vg3 eller fag-/svenneprøve 41,1% (269) 42,2% 47,8% Tabellen under viser samme elevkull. Hvordan gjennomføringsandelen har vært i forhold til grunnskolepoeng. Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Vg3: Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Mindre enn 30 grunnskolepoeng) 5,4% 1,6% 3,6% 30 - <40 grunnskolepoeng) 29% 25,9% 27,6% 40- < 50 grunnskolepoeng) 70,2% 70,1% 71,8% Mer enn 50 grunnskolepoeng) 81,5% 84,6% 89,3% Utviklingstrekk og måloppnåelse: Resultatene viser siste kull som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid, 3 år. I dette kullet er det en noe mindre andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring fra Sarpsborg enn gjennomsnittlig for Østfold. Tabellen viser at av de elevene som hadde 40 i grunnskolepoeng eller lavere etter 10.trinn har en større andel fullført og bestått fra Sarpsborg enn fra Østfold og landet for øvrig. Avgangskull 10.trinn år i vgo til 2012, fullført innenfor 4 år ( ) Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Vg1 76,7% 78,4% 83,5% Vg2 70,8% 71,5% 75,3% Vg3 eller fag-/svenneprøve 54,4% 52,4% 60,7% Tabellen under viser samme elevkull. Hvordan gjennomføringsandelen har vært i forhold til grunnskolepoeng. Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Vg3 Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Mindre enn 30 grunnskolepoeng 14,5% 16,2% 16,5% 30 - <40 grunnskolepoeng 47% 42,4% 48,2% 40- < 50 grunnskolepoeng 81,8% 74,5% 80,4% Mer enn 50 grunnskolepoeng 94% 86,8% 93,1% Utviklingstrekk og måloppnåelse: I dette kullet, som til nå har hatt fire år til å fullføre videregående opplæring er andelen fullført og bestått noe høyere i Sarpsborg enn i Østfold. Her viser tabellen at for elever med 40 grunnskolepoeng eller mer har elever fra Sarpsborg en høyere grad av fullført og bestått enn Østfold og landet for øvrig. 33

34 Avgangskull 10.trinn år i vgo til 2012 fullført innenfor 5 år ( ) Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Vg1 75,6% (496) 76,9% 82,7% Vg2 70,4% (462) 70% 75,8% Vg3 eller fag-/svenneprøve) 54,4% (357) 58,7% 65,3% Tabellen under viser samme elevkull. Hvordan gjennomføringsandelen har vært i forhold til grunnskolepoeng. Andel elever, lærlinger eller lærekandidater som har fullført og bestått Vg3 Sarpsborg kommune Østfold Nasjonalt Mindre enn 30 grunnskolepoeng 25,4% 21,9% 22,9% 30 - <40 grunnskolepoeng 51,4% 50,9% 56,2% 40- < 50 grunnskolepoeng 77,2% 81,3% 83,5% Mer enn 50 grunnskolepoeng 96% 93,6% 92,9% Kilde: PULS / VIGO Utviklingstrekk og måloppnåelse: I dette årskullet som har hatt 5 år på gjennomføring av videregående skole har Sarpsborg bedre gjennomføringsandel for elever med mindre enn 30 grunnskolepoeng og for elever med mer enn 50 grunnskolepoeng. For elever med mer enn 50 grunnskolepoeng er gjennomføringsandelen 96%. Veien videre: Hensikten med analyse er å avdekke mønstre, slik at skoleeier og skoleledelse kan gjennomføre tiltak for å motvirke en negativ utvikling, eller få bekreftet at den nåværende utviklingen gir gode resultater. For ytterligere å forbedre andelen elever som fullfører og består videregående opplæring skal grunnskolenes arbeid for elevenes arbeidsmiljø, trivsel, motivasjon og medvirkning videreføres og forsterkes. Videre skal de utprøvde tiltakene for bedre gjennomføring i videregående opplæring som det vises til i neste kapittel videreutvikles på ungdomstrinnet. Det må være viktig i det videre arbeidet å stille tydelige krav og forventninger, og sikre at elevene har eierskap til egen læring og utviklingsprosess. Dette gjør de bedre rustet til å møte skoleslag med mindre oppfølging og tilrettelegging av voksne. 34

35 4.4 Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring Her beskrives kort tiltak i ungdomsskolene som er gjennomført og videreutviklet i 2012 for å bedre overgangen til og gjennomføringen i videregående opplæring. Tiltakene er tidligere beskrevet i Kvalitetsmeldingene for 2010 og Utdanningsvalg med elevbedrift som obligatorisk metode. Forsøk med Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. o Kruseløkka usk og Grålum usk er med i sitt tredje og siste forsøksår. Fra skoleåret 2012/13 har også de øvrige fire ungdomsskolene i Sarpsborgskolen startet opp med Arbeidslivsfag på sin skole, dog er disse utenom det nasjonale forsøket. Forsering av fag - tilbud om fag fra videregående opplæring for elever på ungdomstrinnet o Samtlige 6 elever på Grålum usk og Varteig usk som forserte i fagene engelsk eller matematikk skoleåret 2011/12 på vg1 på St Olav og Greåker vgs fikk forsere videre da de begynte på videregående høsten o 5 elever på 10.trinn fra Hafslund usk, Grålum usk og Kruseløkka usk startet opp med forsering i engelsk eller matematikk på St Olav skoleåret 2012/13 o I august ble det vedtatt ny nasjonal forskrift som utvidet mulighetene slik at det nå i prinsippet kan forseres i alle fag på videregående skole. Elevene i Sarpsborgskolene får foreløpig tilbud om forsering i matematikk og/eller engelsk. System for god overgang fra ungdomsskole til videregående skole o De ulike skjemaene for overføring av elevinformasjon med brev til elev/foresatte er blitt oversatt til flere av de språkene elever på 10.trinn representerer (flerspråklige elever) for at dialogen rundt overgangen skal ha god kvalitet. Lektor 2 ordningen; Et nasjonalt forsøk der målet er å øke elevenes motivasjon for realfagene ved å involvere fagpersoner og fagmiljøer fra arbeidslivet direkte i undervisningen. o Hafslund ungdomsskole har for tredje året på rad deltatt i det nasjonale forsøket med et opplegg som heter «Fagdag på Borregaard» for 10.trinnselever og lærere. o Sandbakken ungdomsskole har to år på rad deltatt i det nasjonale forsøket med ulike samarbeidspartnere fra det private næringsliv og temaer innenfor matematikk. Samarbeidet med Borregaard ble høsten 2012 utvidet med utgangspunkt i Kunnskapsfabrikken på Borregaard, der deres ambisjon er å klare å ta i mot alle 10.klasse elevene i Sarpsborgskolen i løpet av hvert skoleår. Borregaard lager årsplan i samarbeid med ungdomsskolene. Ny GIV er en tre-årig nasjonal satsning med mål om å etablere et varig samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Prosjektet er nå er inne i sitt siste år. Ny GIV har et særlig fokus på grunnleggende ferdigheter og svakt presterende elever på 10.trinn. Elevene følges i overgangen til videregående opplæring. Veien videre: De tiltakene som nå er godt etablert, videreutvikles ytterligere og vedlikeholdes. Det er et mål å sy tiltakene sammen i en type handlingsplan/årshjul slik at det synliggjøres for lærerne og elevene hvordan et mangfold av tiltak henger sammen, delvis med ulike formål, men likevel mot felles mål: Økt grad av gjennomføring i videregående skole og flere som tar høyere utdanning., flere som kommer i arbeid som etterspørres, og som igjen skaper verdier for Sarpsborgsamfunnet. Den vellykkete satsningen på karriereveiledning og Ny GIV samt pedagogiske virkemidler som entreprenørskap, utdanningsvalg og arbeidslivsfag i tråd med de innsatsområder som beskrives i handlingsplan for Sarpsborg kommune skal opprettholdes og videreføres. 35

36 5. System for oppfølging I dette kapittelet presenteres kommunens eget system for oppfølging og kvalitetsutvikling. Dette består av; Pedagogisk fagsenter Kvalitetsvurdering, grunnskolen i Sarpsborg kommune Skolevandring Kompetanseheving Program for nyutdannede og nytilsatte Læremiddelbasen Leseplan for Sarpsborgskolen Vurdering for læring nasjonal og lokal satsning 5.1 Pedagogisk fagsenter Pedagogisk fagsenter arbeider hovedsakelig innenfor følgende fire områder: o Kvalitetsvurdering i skoler og barnehager, o program for nyutdannede og nytilsatte pedagoger, o kompetanseheving av personalet i skoler og barnehager samt o utlån fra læremiddelbasen og veiledning i bruk av alternative læremidler og konkretiseringsmateriell. 5.2 Kvalitetsvurdering Kvalitetsvurderingssystemet for skoler i Sarpsborg kommune skal være til hjelp og støtte for den enkelte enhet i planlegging og utforming av det pedagogiske utviklingsarbeidet. Systemet er et tiltak for å bekrefte god praksis og tilstand i barnehager og skoler. Hensikten er også å avdekke kvalitetsavvik, utviklings - og forbedringsområder samt legge til rette for systematisk og målrettet arbeid med kvalitetsutvikling. Kvalitetsvurderingssystemet gir nyttig informasjon til kommuneområdet om kvalitetstilstanden og graden av helhetlig praksis i Sarpsborg kommunes barnehager og skoler. Kvalitetsvurderingssystemet baserer seg på opplæringsloven andre ledd som sier at skoleeier skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i lover og forskrifter overholdes. Systemet skal sikre oppfølging av disse vurderingene, og sikre oppfølging av resultatene fra de nasjonale kvalitetsvurderingene som departementet gjennomfører med hjemmel i opplæringsloven I tillegg baserer systemet seg på Forskrift til opplæringsloven 2-1, som sier at; Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Skoler er gjenstand for kvalitetsvurdering hvert femte år. Rapportinnholdet og oppsummeringen i den årlige kvalitetsmeldingen bør og kan ikke sammenlignes fra et år til et annet år, men vil være et godt verktøy for videre utvikling på den enkelte skole og for en mer helhetlig utvikling av Sarpsborgskolen over tid. Pedagogisk fagsenter står for kvalitetsvurderingene. Kvalitetsvurderingene baserer seg på et sett kriterier og kjennetegn på god praksis, og skolenes vurderingsrapporter peker på skolens positive sider og skolens utviklings- og forbedringspunkter i forhold til kjennetegnene på god praksis. Det følgende sammendraget baserer seg på kvalitetsvurderinger som er gjennomført ved fire skoler i 2012 og gir ikke noe helhetlig og fullstendig bilde av Sarpsborgskolen. 36

37 2012: Det ble gjennomført kvalitetsvurderinger ved tre barneskoler og en barne- og ungdomsskole i Den siste vurderingen i 2012 ble oppstarten på en ny runde med kvalitetsvurderinger, dvs. at alle skolene våre nå har vært igjennom en kvalitetsvurdering. I perioden vi har hatt kvalitetsvurderinger, har vurderingsteamet opplevd at det har skjedd en positiv utvikling i skolene i forhold til holdningen til at den enkelte lærers opplæringspraksis ikke i like stor grad er et privat anliggende. Vi opplever en større åpenhet for å dele og utvikle egen praksis hos de ansatte. Skolene har også i mye større grad utarbeidet felles rammer og malsett for praksis, og satt endringsarbeid på dagsordenen. To skoler har året 2012 blitt vurdert i forhold til tilpasset opplæring og de to andre valgte læringsledelse. Klasseledelse, vurdering og tilpasset opplæring er nært knyttede faktorer i en opplæringssituasjon, og blir berørt i alle vurderingene, men med varierende tyngde i forhold til tema. Hovedfunnene under kvalitetsvurderingene viser at lærerne i stor grad er trygge i forhold til sin utøvelse av lederskap og har gode relasjoner til elevene sine. Elevene oppgir at de trives på skolen. Vi ser at det jobbes mye med sosial samhandling i skolene og dette synliggjøres ofte i klasserommene. Lærerne har i stor grad lik struktur på timene; oppstart, aktivitet(er) og avslutning. Lærerne er generelt gode på oppstart av timer. Det blir hilst på elevene når lærerne møter dem for første gang i løpet av dagen, og hva elevene skal lære i timen og hva de skal arbeide med blir fortalt, ofte i tilknytning til mål for timen. Det er tydelige rutiner og rammer i læringsmiljøet, og både observasjoner og tilbakemeldinger fra elever og lærere viser at det generelt er god arbeidsro under opplæringen. Noe uro i overgangssituasjoner har blitt observert. I de faglige avslutningene av timene er det utviklingspotensial. Dette går spesielt på å avsette god nok tid til oppsummering og repetisjon av timens faglige innhold, og å sjekke ut med elevene hva de har lært og forstått. Lærerne benytter til dels varierte aktiviteter og arbeidsmåter i opplæringen, og de bruker stort sett tiden etter oppstart og faglig gjennomgang på å hjelpe elevene i deres arbeid. Lærerne er gode på dialoger om ulike temaer og flinke til å involvere elevene som aktive bidragsytere i samtaler. To av skolene benyttet seg en del av læringsvenn, dvs. at elevene drøfter/snakker sammen i par før temaet tas i plenum. Under kvalitetsvurderingene har vi observert til dels mye formidling fra lærerne. Det har i mindre grad vært tilrettelagt for at elevene skulle få trening i og mulighet til å være aktive i sin egen læringsprosess gjennom medvirkning og valg. Det er oftest slik at alle i klassen gjør det samme til samme tid, og lærerne bestemmer hva og hvordan. Det er viktig at lærerne gjennom opplæringen bidrar til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i sin egen læringsprosess og sitt eget læringsmiljø. Under kvalitetsvurderingene har vi observert at elevene i løpet av en dag blir møtt med til dels varierte aktiviteter og arbeidsmåter, og opplæringen veksler mellom formidling og dialog, individuelt arbeid og elevsamarbeid. Samtlige skoler benyttet engelsk- og matematikkverk som legger opp til nivådifferensiering. Vi observerer også at tilpasning av lekser på ukeplaner/læringsplaner gjennom en justering av mengde og vanskegrad på oppgaver for enkeltelever er utbredt. Skolene som ble besøkt i 2012 var kommet ulikt i forhold til å variere organiseringen av opplæringen, for å ivareta variasjon og tilpasninger. Noen benyttet aktivt stasjonsundervisning med ulike læringsaktiviteter og en lærerstyrt stasjon hvor man lettere kan følge opp enkeltelever ut fra deres eget ståsted. Andre lot elevene jobbe på ulike stasjoner, men uten å utnytte muligheten til selv å komme tettere på enkeltelever. Noen trinn har vært flinke til å samarbeide og organisere grupper på tvers av klasser ved enkelte temaer for lettere å kunne imøtekomme elevenes ulike behov. Skolene virker generelt gode på trinnsamarbeid. Lærerne samarbeider om bl.a. elever, ukeplaner, læringsmål og vurderingskriterier. En skole ga uttrykk for at de hadde blitt flinkere til å benytte skolens menneskelige ressurser på en fleksibel måte til det beste for elevene. 37

38 Vi har sett at det ved skolene dette året har vært et økende fokus på begreper og begrepsinnlæring enn tidligere år. Vi antar at dette kan ha sammenheng med innføringen av plan for språkstimulering og leseutvikling, og en økt bevissthet av viktigheten for begrepsforståelsen i læringsarbeidet. En annen positiv tendens er en mer utvidet bruk av læringsstrategier i læringsarbeidet med elevene. Bruk av ledende og lukkede spørsmål og oppgaver (let-og finn-svar spørsmål/oppgaver) er en utbredt form, og også vanligst ved bruk av engangsbøker. Det må i større grad trenes på i det daglige arbeidet at elevene selv tolker, reflekterer og gjør vurderinger i møte med tekster og temaer. Vi har observert minimalt med åpne og rike oppgaver, som i større grad oppfordrer til bruk av både kunnskap, ferdigheter og kreative evner. Alle disse aspektene blir bl.a. målt ved nasjonale prøver i lesing. Alle skolene hadde et system for elevkartlegging; et viktig grunnlag for å kunne tilpasse opplæringen best mulig. Analysene av kartleggingene opplever vi i enda større grad kunne brukes til å justere og sette retning for opplæringen. Vi har gjennomgående sett at ukeplaner/læringsplaner har mål innen enkelte eller alle fag. Skolene er på god vei til å utvikle tydelige og konkrete mål som gir retning for opplæringen. Ved to av skolene opplevde vi at de fleste lærerne klargjorde målene for opplæringen med elevene ved oppstart av timen. Vi har observert noen lærere som tar elevene med i refleksjon rundt målene og benytter kriterier og kjennetegn på måloppnåelse i arbeidet. Vi har blitt fortalt av flere lærere at bruk av læringsmål har skjerpet dem i forhold til å bli mer bevisste på hva elevene skal lære og tydeligere i tilbakemeldingspraksisen. Allikevel ser vi en tendens til at målene i større grad tar opp i seg et faglig innhold, enn de ferdigheter kompetansemålene rommer. Tilbakemeldingspraksis på elevenes oppgaver og produkter, både underveis i læringsøktene og etter lengre tidsspenn, er godt ivaretatt. Det vi oftest har etterlyst er tilbakemeldinger i forhold til prosessen eleven var inne i; hvordan eleven løste oppgaven og hvilke strategier eleven brukte i arbeidet sitt, og hvordan eleven regulerte og styrte egen læringsaktivitet. Dette er viktig i forhold til elevenes prosess med å bli kjent med egne strategier og øker evnen til å ta bevisste valg. Flere klasser ved skolene som i år har hatt kvalitetsvurdering, har latt elevene vurdere seg selv og hva de har lært i forbindelse med en uketest. En annen utbredt egenvurdering er i forhold til rutiner og oppførsel. Å legge til rette for at elevene i større grad kan komme med sin mening og informasjon knyttet til egne presentasjoner må ivaretas i større grad enn i dag. Veien videre: Kvalitetsvurderingsrapportene følges opp i den enkelte enhet gjennom oppsummeringsmøter og lederavtaler på kommuneområdet. I lederavtalen, som hvert år inngås mellom enhetsleder og kommunesjef Oppvekst, innlemmes punkter som omhandler utviklingsområder og tiltak fra kvalitetsvurderingsrapporten for skolen og som enheten velger å prioritere. Rapportene fra kvalitetsvurderingene i skolene er med og danner grunnlaget for planlegging og gjennomføring av interne og eksterne kompetanseutviklingstiltak for kommuneområdets pedagogiske personale. 38

39 5.3 Skolevandring Sarpsborg kommune har i 2012 deltatt med alle sine skoler i samarbeidsprosjekt om pedagogisk lederutvikling av skoleledere læringsledelse med skolevandring og elevmedvirkning, med deltakelse fra totalt 40 skoler i kommunene Sarpsborg, Andebu, Hå, Molde og Tjøme. Har arbeidet systematisk med kompetanseutvikling innenfor læringsledelse. Den overordnede intensjonen i dette prosjektet har vært å utforske prosedyrer som kan ivareta skoleledernes viktigste oppgave; Ledelse av læring. Målområder i prosjektet har vært: Underveisvurdering, inklusive elevenes egenvurdering og tilbakemelding fra elevene Bruk av kognitive strategier, dialog, spørsmål og klargjøring, repetisjon og oppsummering Etablering av normer og regler i klasserommet Tydelighet og struktur i opplæringen Positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev Før skolevandring ble det avtalt kjennetegn for god praksis i hele personalet eller på de trinnene som har vært involvert ved den enkelte skole. Etter skolevandring ble det gjennomført en systematisk utviklingsdialog hvor lærerens egenrefleksjon møtte elevenes tilbakemeldinger og ledernes observasjoner. Måloppnåelse: Skolevandring gir ledelsen kunnskap om og en god mulighet til å følge opp satsningsområder ved skolen. Metoden gir god innsikt i det som skjer i klasserommet og ledere kommer tettere på opplæringen. Skolevandring gir også ledelsen legitimitet i den pedagogiske samtalen med læreren. Veien videre: Alle skoler i Sarpsborg skal gjennomføre skolevandring (dvs at enhetsleder og teamledere gjennomfører en systematisk vurdering av læringsarbeidet). Skolevandringen skal inneholde følgende elementer: - Ledelse og medarbeidere skal drøfte kjennetegn for god praksis innenfor et avgrenset satsingsområde. - Ledelsen skal gjennomføre systematiske evalueringssamtaler med elevene der hovedfokus er elevenes oppfatning av læringsarbeid og læringsutbytte. - Skolene må selv etablere effektive arbeidsformer for å sikre at skolevandringen omfatter en så stor del av skolen som mulig. - Basert på elevenes tilbakemeldinger i elevundersøkelsene bør klasseledelse ha et relativt stort fokus. 39

40 5.4 Kompetanseheving: Kompetanse for kvalitet i Sarpsborgskolen, Strategiplan for etter- og videreutdanning er et ledd i den overordna kommunale planen Kompetansestrategi mot 2020 En strategi for å rekruttere, beholde og utvikle medarbeidere i Sarpsborg kommune med mål å sikre at Sarpsborg kommune har nødvendig kompetanse for å løse dagens oppgaver og møte framtidens utfordringer. Bystyret gjorde vedtak om å legge evaluering av etter- og videreutdanning til Kvalitetsmelding om grunnskolen. Gjennomført etter- og videreutdanning for lærere og ledere i Sarpsborgskolen. Høsten 2012 er totalt 74 lærere og ledere studenter innenfor ett av de 5 prioriterte satsingsområdene i tiltaksplanen for 2012/13 i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet i Sarpsborgskolen , der kommunen bruker eksterne aktører og kjøper oppdragsstudium for ett skoleår av gangen. 45 tar videreutdanning innenfor fagene Matematikk, norsk, utdanningsledelse og leseveiledning og skal avlegge eksamen våren tar etterutdanning i Læringsledelse; en kursrekke med forelesninger, samt veiledning i nettverksgrupper gjennom hele skoleåret. Inneværende skoleår er kursrekken for kontaktlærere på trinn. Studentene evaluerte i november 2012 samtlige studier. Skåren indikerer stor grad av tilfredshet i forhold til blant annet innhold, organisering, forelesere, studiested, større faglig trygghet og relevans i forhold til det daglige arbeidet med elevene. Evalueringen avdekker at det er en utfordring å sette kompetansespredning inn i et system, altså dele ny kunnskap med resten av personalet på egen skole. 23 lærere og ledere har tatt videreutdanning i egen regi innenfor et bredt spekter. Disse studiene er ikke initiert eller finansiert av skoleeier. Måloppnåelse: Til tross for at mange lærere mangler den formelle kompetansen med 60stp, var påmeldingstrykket både til norsk og matematikk dårlig. 7 lærere fra Sarpsborg meldte seg til 25 plasser i matematikk, og 6 lærere til 25 plasser i norsk. Kommunen solgte 4 plasser til andre kommuner. 25 lærere fra 16 skoler startet høsten 2012 på en ettårig utdanning for leseveiledere. Utdanningen gis for at alle skolene skal ha en ressursperson med leseveiledningskompetanse for å jobbe med implementeringen av kommunens plan for språkstimulering og lesing. Det er gitt tilbud om videreutdanning innen utdanningsledelse. 8 studenter deltar. Det store faget på etterutdanningsfronten i strategiplanen er læringsledelse. Studiet vil sette lærerne i stand til å utnytte verktøy og metoder for å utøve bedre lederskap i opplæringssituasjoner. Målgruppen for skoleåret 2012/2013 er 2-3 kontaktlærere fra trinn. Studiet har samlet 33 studenter fra 12 enheter. 5 skoleledere har fulgt studiet. Underveisevalueringen viser at studentene er generelt godt fornøyd med tilbudet og læringsutbyttet. Lærere i Sarpsborgskolen har også tilbud om kompetansehevingskurs og veiledning i regi av PPT og Pedagogisk fagsenter i forhold til matematikkvansker, lese- og skrivevansker, lese- og skriveutvikling og utfordrende adferd/klassemiljø. Det er gjennomført kurs og veiledninger ut imot enhetene innen implementering av ny plan for språkstimulering og lesing og «vurdering for læring», SmartBoard og GeoGebra. Det er etablert nettverk for lærere i de nye valgfagene og arbeidslivsfag. I forhold til innkjøp av ny pedagogisk programvare er det gjennomført kurs i regi av programvareleverandører. 40

41 Veien videre: Strategiplanen Kompetanse for kvalitet i Sarpsborgskolen beskriver veien videre innen etter- og videreutdanningen for lærere og ledere i Sarpsborg kommune. Videreutdanningstilbudene i norsk og matematikk har samlet få deltagere i forhold til studieplasser, og det er grunn til å se på årsaker til den lave interessen fra enhetene og lærerne som har mottatt tilbudet. I forhold til de nyetablerte nettverkene for lærere med valgfag og arbeidslivsfag, ser man viktigheten med å jobbe aktivt for at disse skal bli en god arena for deling og erfaringsutveksling i årene som kommer. Lærere som underviser i nye fag, trenger støttespillere i forhold til å dele gode ideer, erfaringer rundt vurdering, og samarbeide rundt utforming av felles årsplaner, læringsmål og vurderingskultur. Enhetene må sette et større fokus på at lærere og ledere som deltar i kompetansehevingstiltak deler erfaringer og ny kunnskap med kolleger og ledelse ved egen enhet. 41

42 5.5 Program for nyutdannede og nytilsatte lærere i Sarpsborg kommune Forskning viser at det er tydelig behov for systematisk veiledning og oppfølging de første årene pedagogene er i arbeidslivet. God veiledning er viktig for utvikling av kompetanse, følelse av mestring og trivsel slik at man velger å fortsette i yrket. Program for nyutdannede og nytilsatte pedagoger er etablert for å ivareta kommunens ansvar og baserer seg på føringer i St. melding 11 og Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform for Sarpsborg kommune. Programmet skal bidra til trygghet og solid kompetanse for den utfordrende oppgaven pedagogene står overfor i sitt arbeid med å sikre at barn og unge lykkes i Sarpsborg kommune. Programmets hensikt er å gi pedagoger i Sarpsborg et felles fundament å bygge sin praksis på. Pedagogisk fagsenter har utviklet og gjennomfører programmet i samarbeid med Høgskolen i Østfold. Andre samarbeidspartnere har vært PPT, Barnevern og Barne- og familieteamet. Programmet inneholder en oppstartdag og en kursrekke på 4 samlinger Sentrale temaer har vært: Samarbeidsarenaer Voksenrollen - Danning -Tilpasset opplæring - Barns medvirkning - Pedagogisk dokumentasjon og vurderingspraksis og læringsplattformen Fronter Det gis planmessig oppfølging av nyutdannede og nytilsatte fra lokal mentor eller fadder på den enkelte barnehage/skole. Måloppnåelse: Barnehage - og skoleåret 2011/2012 gjennomførte 35 pedagoger program for nyutdannede og nytilsatte i Sarpsborg kommune, 11 var nyutdannede og 24 nytilsatte. 8 enheter hadde nyutdannede pedagoger. I barnehage- og skoleåret 2012/2013 gjennomførte 35 pedagoger program for nyutdannede og nytilsatte i Sarpsborg kommune, 12 var nyutdannede og 23 nytilsatte. 10 enheter har hatt nyutdannede pedagoger. Alle disse enhetene har etablert en lokal mentorordning og utarbeidet en plan for sitt mentorarbeid. Evalueringen av programmet for nyutdannede og nytilsatte for skole og barnehage året 2011/2012 viste at pedagogene er fornøyd med de ulike tiltakene i programmet. Tilbakemeldinger fra deltagerne ble tillagt vekt i utarbeidelsen av programmet for 2012/ Veien videre: Tilbakemeldinger fra deltagerne og våre erfaringer tilsier at vi for neste år vil legge ytterligere vekt på å vinkle innholdet mot praksisnære tiltak som pedagogene kan dra direkte nytte av i sin hverdag. Det vil innebære et mer grundig og dypere dykk i utvalgte deler innenfor temaene og mindre overordnet stoff. I tillegg vil det muligens kunne bli gitt ekstra tilbud til nyutdannede som føler at de har behov for enda dypere dykk innenfor enkelttemaer. Neste år vil Mobilt Team komme inn som en ny kommunal samarbeidspartner på lik linje med PPT, Barnevern og Barne- og familieteamet. Det blir viktig å få ut informasjon om deres arbeid og hvordan pedagogene kan dra nytte av Mobilt team i sitt arbeid. Høgskolen i Østfold har igangsatt et veiledernettverk for skoleeier, skoleledere og lærere som vi håper vil bli en god arena for kompetanseheving gjennom faglig oppdatering og erfaringsutveksling deltagerne imellom. Vi håper det kan gi oss gode innspill for nytenkning og videreutvikling av programmet framover. 42

43 5.6 Læremiddelbasen Læremiddelbasen ved Pedagogisk fagsenter har materiell og læremidler til utlån for barnehager og skoler. Konkretiseringsmateriell og opplæringspakker er samlet i kasser etter temaer og fagområder. Det gis veiledning og tips til hvordan materiellet kan brukes i opplæringen. Egne sider på læringsplattformen Fronter med presentasjon og informasjon om læremidlene gjør at det er mulig å gjøre seg kjent med materiellet som er til utlån. Der finner man også lenker til andre ressurser i tilknytning til utstyret. Nyheter annonseres godt synlig på Fronter Måloppnåelse: I 2012 har læremiddelbasen hatt totalt 728 utlån. Dette er en økning på ca 10 % fra Det arbeides aktivt ut mot barnehager og skoler for å øke utlån ytterligere. På ulike kurs som har vært gjennomført for ansatte i skoler og barnehager har ulikt materiell og utstyr vært presentert og trukket fram. I 2012 har det først og fremst vært innkjøp av og vært utarbeidet nytt utstyr og læremidler knyttet til språk og leseplanen og natur, miljø og teknikk. Det kommer også stadig forespørsler fra enhetene i forhold til materiell de ønsker at vi skal kjøpe inn/ utarbeide noe på. Høsten 2012 ble det innledet et samarbeid med Borregaard, og deres Kunnskapsfabrikk. Samarbeidet omhandler i denne omgang utvikling av 7 undervisningskasser/kofferter fra Borregaard. Koffertene skal gi elever og lærere innblikk i arbeidsområdene og historien til Borregaard i lokal og internasjonal sammenheng. Dette omfavner Borregaards produktutvikling, historie og innvirkning på Sarpsborg by. Energi og teknologihistorie inngår også som temaer i materiellet fra Borregaard. Veien videre: Innkjøp og utarbeidelse av læremidler og konkretiseringsmateriell knyttet til fagområdet samfunnsfag samt læremidler og konkretiseringsmateriell i forhold til språk, begreper og lesing til implementeringen av språk og leseplanen vil være et prioritert område for For ungdomstrinnet arbeides det for at Læremiddelbasen skal kunne tilby læremidler som kan knyttes til ulike valgfag som fra 2012 ble gjeninnført på ungdomstrinnet. Dette med tanke på å skape mestring og motivasjon gjennom en mer praktisk innfallsvinkel på opplæringen. 43

44 5.7 Vurdering for læring nasjonal og lokal satsing Sarpsborg kommune deltar i den nasjonale satsingen «Vurdering for æring» med det pedagogiske personalet på Hannestad barneskole, Tindlund barneskole og Tindlund ungdomsskole; totalt 90 ansatte og 950 elever. Elever lærer best når de: 1) forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2) får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3) får råd om hvordan de kan forbedre seg 4) er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Vurderingen danner grunnlag for tilpasset opplæring. Læringsmål som konkretiserer kompetansemålene i læreplanen skal brukes til å klargjøre de faglige forventningene til elevene og danne grunnlaget for vurderingen av elevene. Gjennom kvalitetsvurderingene i Sarpsborgs grunnskoler har man sett at to områder har gått igjen som utviklings- og forbedringsområde på samtlige besøkte skoler. Disse områdene er: vurdering som redskap for læring og elevmedvirkning/-involvering. Begge områdene ble løftet fram i Kvalitetsmelding om grunnskolen både for 2010 og Kommunal målsetting og satsing To barneskoler og ungdomsskolen som mottar elever fra disse er valgt som deltakerskoler. Utgangspunktet er å utvikle en felles og enhetlig vurderingskultur, som vil gi helhet og sammenheng i elevenes læringsarbeid fra trinn. I felles satsing for å utvikle en lederpraksis som sikrer best mulig læringsledelse i klasserommet, har skolelederne fått forsterket sin oppgave som faglige ledere og pådrivere gjennom skolevandring og utviklingsdialoger med lærerne. For deltagerskolene har det vært naturlig å se dette i sammenheng med satsingen Vurdering for læring, og derfor ha spesiell fokus på ledelse av vurderingsarbeidet gjennom skolevandring og dialog. Deltakelse i den nasjonale satsingen Vurdering for læring har, så langt, gitt flere gode arenaer for kompetanseheving og forståelse for vurdering som redskap for læring i deltagerskolene. Gjennom systematisk og planmessig satsing, hvor elevenes læring er det sentrale, har skoleeier, skoleledere, lærere og elever fått gode muligheter til å øke sin vurderingskompetanse og videreutvikle sin vurderingspraksis. Det har vært et stort trykk på de tre deltagerskolene og deres lærere, men vi opplever at dette har ført til en endring av holdning og klarere bevissthet rundt hva vurderingens hensikt er og hvordan den kan føre til bedre læring hos elevene. Ressurspersonene ved skolene har stilt krav og signalisert forventninger til lærerne, noe som har vært avgjørende for utviklingen. At satsingen har blitt gjennomført som en skolebasert kompetanseheving hvor alt pedagogisk personale er deltakende har vært avgjørende, men også gitt utfordringer i forhold til enkeltlæreres endringsvilje. Vi opplever at lærerne generelt har vært positive og fulgt opp med utprøving og deling av egen praksis. Vi har fått gjenfortalt uttalelser fra elever som viser at lærerne har lykkes med vurderingsprosessene i læringsarbeidet. Vurdering er et vanskelig og krevende utviklingsområde som vil ta tid. Det handler ikke bare om en ny måte å gjøre noe på, men en ny måte å tenke på og en endring av lærerrollen. Veien videre: Den nasjonale satsingen «Vurdering for læring» avsluttes i 2013, og prosessen med en videreutvikling av satsingen lokalt er allerede i gang. Erfaringer og kompetanse skal spres til alle de øvrige skolene i Sarpsborg i løpet av skoleåret Målsetting er at alle skolene i Sarpsborg praktiserer vurdering for læring i alle fag. Hver deltakerskole setter sine egne delmål. Skolene må utvikle seg ut fra sitt ståsted men i tråd med de fire prinsipper for god underveisvurdering. 44

45 5.8 Plan for språkstimulering og lesing Forskning viser at det er behov for systematisk arbeid innen språk og leseopplæring. Sarpsborg kommune har gjennom utarbeidelse av «plan for språkstimulering og lesing som grunnleggende ferdighet tatt grep for systematisk oppfølging av leseopplæringen. Planen dekker hele opplæringsløpet fra 1-åringen og ut ungdomsskolen og er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra PPT, barnehage, barneskole, ungdomsskole og pedagogisk fagsenter. Språk- og leseplanen er utformet med en teoridel der ferdighetsområdene blir presentert og forklart, en kartleggingsdel med oppfølging av språk- og leseutvikling, en mål- og tiltaksdel for alle trinnene fra barnehage og ut ungdomsskolen og en språk- og lesetrapp som tar for seg læringsmålene i hvert ferdighetsområde fra barnehage og ut ungdomsskolen. Som et ledd i implementeringsprosessen startet 25 lærere på et leseveilederstudium høsten Måloppnåelse: Det har vært mange positive tilbakemeldinger på planens oppbygning og brukervennlighet. Statistikken på Fronter forteller at tiltaksdokumentene er i bruk. På læremiddelbasen har utlånet på materiell knyttet til språk- og leseplanen økt. Veien videre: Skoleleder skal sammen med leseveiledere drive implementeringsarbeidet på egen skole fra høsten Det gjennomføres en ny runde med videreutdanning av språk- og leseveiledere i skolen. Med to leseveiledere på hver skole vil implementeringsarbeidet av språk- og leseplanen bli mindre sårbart. Implementeringsarbeidet har et 5 års perspektiv. Språk- og leseplanen skal være synlig til stede i alle barnehagers og skolers virksomhetsplaner og årsplaner og kollegiale språk- og lesesamtaler er en naturlig del i skolenes årshjul. 45

46 6. Digitale tavler i Sarpsborgskolen I løpet av de siste årene har Sarpsborg kommune gjennomført en stor satsning på interaktive tavler i barnehager og skoler. Dette er tavler som er koblet til pc og projektor. Tavlene er trykksensitive. Det innebærer at man står ved tavlen og styrer det som skjer på pc- en Tavlen viser det samme som vises på pc- skjermen og styres enten ved bruk av fingeren, eller egne penner som hører til tavlene. Pedagogisk fagsenter tilbyr kurs i bruk av digitale tavler. Digital kompetanse Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet og arbeidet med dette bør starte tidlig. Bruk av digitale tavler gir barna anledning til å ta i bruk pc- verktøyet på en naturlig måte sammen med andre barn. Tavlene kan brukes til tegning, lek med begreper, bilde- og filmfremvisning og som bildestøtte ved eventyrfortellinger. Man kan vise bilder man har tatt med fotoapparatet, scanne fra bøker og vise stoff fra Internett. Aktivisering av elever Tavlene er et godt verktøy f eks i forbindelse med stasjonsundervisning. Elevene jobber med samme tema på ulike måter i løpet av en arbeidsøkt, og en av stasjonene kan være å løse oppgaver på den digitale tavla. Det er enkelt å lagre en gruppes arbeid og gjøre klart for neste, og det er enkelt å tilpasse oppgavenes vanskegrad og mengde i programvaren som hører til tavlene. Dette gir gode muligheter for tilpasning for elevene. Samarbeid De store tavlene inviterer i stor grad til samarbeid. Ved tavla kan elevene stå sammen og drøfte, løse oppgaver og lære av hverandre. Ved at man kan dra bilder og objekter rundt på skjermen kan man prøve seg fram med forskjellige løsninger, og diskutere underveis. 46

47 Tavlene er godt egnet til samarbeid om produksjon av ulike presentasjoner. Dersom en gruppe elever skal bygge opp en fortelling med lyd, bilde og tekst er det en god hjelp å kunne gjøre det på en skjerm der alle ser hva som gjøres, og alle kan bidra i prosessen. Gjenbruk og deling Alle opplegg og oppgaver som brukes på tavlene vil være digitale og derfor egnet til lagring og deling. Et opplegg laget innenfor et tema vil kunne lagres på skolens fellesområde, til glede og nytte for andre som skal jobbe med samme tema. Pedagogisk fagsenter har lagt til rette for at man kan sende inn opplegg man har laget for deling til alle ansatte gjennom læringsplattformen Fronter. Dokumentkamera En tilleggsenhet til tavlene som brukes flere steder er dokumentkamera. Med dokumentkameraet kan man vise bilde av bøker og gjenstander direkte opp på tavla. På denne måten kan elevene vise arbeidene sine i en skrivebok til hele klassen på en enkel måte. Med kameraet kan man også studere objekter i 3D. Det er spennende å kunne snu på bilder og betrakte fra flere vinkler Oppdaterte læringsressurser Ved å bruke tavlene med pc tilkoblet internett vil man til enhver tid kunne bruke helt oppdaterte kart, oppslagsverk og digitale læringsressurser. De fleste læreverk har i dag digitale ressurser i tillegg til bøker, både informasjonsstoff og oppgaver, og ved å koble disse til tavlen vil man i større grad kunne benytte ressursene i fellesskap og i grupper. 47

48 7. Brukermedvirkning: Foreldreundersøkelsen i grunnskolen Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med KS (kommunenes sentralforbund), Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen utviklet en brukerundersøkelse for foreldre/foresatte til barn i grunnskolen. Foreldreundersøkelsen er frivillig og skolen eller skoleeier bestemmer selv om den vil gjennomføre undersøkelsen. I Sarpsborg kommune gjennomføres foreldreundersøkelsen ved alle skoler hvert år. Undersøkelsen er rettet mot elevenes foresatte, og oppfordrer dem til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes av skoler og skoleeiere som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet på skolen og samarbeidet med foreldre og foresatte. De foresatte tar stilling til spørsmål innenfor 8 områder: dialog og medvirkning, kjennskap og forventning, støtte fra foreldre/foresatte, utviklingssamtale/konferansetime, fysisk miljø og materiell på skolen, trivsel, læring og utvikling og læringsforholdene på skolen. Det presenteres resultat fra ett område av Foreldreundersøkelsen; dialog og medvirkning. Svarene fordeler seg prosentvis slik: Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Sarpsborg kommune Vår ,62 Sarpsborg kommune Vår ,93 Kilde: Rapportportalen/Udir. Årstrinn Prosent 1. trinn 11,50% 2. trinn 10,95% 3. trinn 9,48% 4. trinn 9,94% 5. trinn 13,62% 6. trinn 11,68% 7. trinn 10,86% 8. trinn 10,95% 9. trinn 6,62% 10. trinn - Svært Noe Noe Svært Nøytral fornøyd fornøyd misfornøyd misfornøyd a) Kommunikasjonen mellom hjem og skole. 45,89% 37,21% 7,29% 7,94% 1,66% b) Interessen som lærerne viser for mine/våre synspunkter om barnets læring og utvikling. 50,23% 30,38% 13,11% 4,71% 1,57% c) Hvor ofte du/dere får anledning til å diskutere undervisningsmåtene med lærerne. 18,54% 30,95% 31,70% 13,53% 5,28% d) Mulighetene for innflytelse på læringstilbudene til barnet. 14,95% 25,98% 40,19% 13,18% 5,70% e) Måten du/dere blir tatt i mot på dersom du/dere har behov for kontakt med skolen. 57,56% 24,45% 13,65% 3,04% 1,29% f) Hvor raskt du/dere kan få møte med kontaktlærer. 52,19% 19,07% 25,02% 2,60% 1,12% g) Hvor raskt du/dere kan få møte med skolens ledelse. 26,51% 17,83% 50,57% 2,74% 2,36% Måloppnåelse og utviklingstrekk: 80% av de foresatte er fornøyd med sin skole når det gjelder måten de blir tatt imot dersom de har behov for kontakt med skolen. De spørsmål hvor størst andel foreldre svarer at de er misfornøyd er på spørsmålene om hvor ofte de får anledning til å diskutere undervisningsmåtene med lærerne og om de har mulighet for innflytelse på læringstilbudene til barnet. 48

49 Brukerundersøkelse skolefritidsordningen 2012: Det ble høsten 2012 gjennomført brukerundersøkelse blant foresatte i skolefritidsordningen. Spørreundersøkelsen er elektronisk basert og den er utarbeidet og administrert av KS / bedrekommune.no. Dette er tredje gang SFO ene i Sarpsborg har gjennomført denne brukerundersøkelsen. Undersøkelsen er tidligere gjennomført i 2009 og Brukerne har tatt stilling til spørsmål innenfor 8 kategorier som vist under. Brukerne har tatt stilling til hvert av spørsmålene på en skala fra 1-6, hvor 6 er svært fornøyd. Diagrammet under viser resultater med utgangspunkt i de totalt 48 kommuner som har benyttet undersøkelsen i Måloppnåelse og utviklingstrekk: Det gikk ved utgangen av 2012 ca 1470 barn i skolefritidsordningene i Sarpsborg kommune. Andel registrerte svar var 33%. Dette er en nedgang i svarprosent fra 36% i Respektfull behandling peker seg i 2012 ut som det området brukerne er mest fornøyd med. Her skårer Sarpsborg likt med snitt for de 48 kommuner som har benyttet undersøkelsen i Ellers skårer brukerne i Sarpsborg bedre enn landsgjennomsnittet på flere av indikatorene Den totale brukertilfredsheten har gått opp fra 4,3 i 2009 til 4,5 i 2011 og til 4,6 i I 2011 hadde Sarpsborg samme gjennomsnittsresultat totalt som landet forøvrig. I 2012 har resultatet for Sarpsborg økt til 0,1 poeng bedre enn landsgjennomsnitt. Veien videre: Hovedfokus videre må bli å øke deltakelse både på foreldreundersøkelsen om grunnskolen og brukerundersøkelse for skolefritidsordningen. Brukerundersøkelser er viktige instrumenter for kvalitetsutvikling av våre tjenester. Det er nå viktig at hver enkelt skole og SFO analyserer og iverksetter tiltak for bedre deltakerandel. Brukerundersøkelsene skal behandles i skolenes rådsorganer og skolene skal benytte resultatene fra alle brukerundersøkelser aktivt i sitt forbedrings og utviklingsarbeid ved den enkelte skole. 49