NCC Roads AS. Masseuttak Espedalen. Samfunnsmessige virkninger. Rapport

Transkript

1 NCC Roads AS Masseuttak Espedalen Samfunnsmessige virkninger Rapport

2 8484 Oppdragsgiver: NCC Roads AS Rapport nr.: 8484 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Masseuttak Espedalen, samfunnsmessige virkninger Erik Holmelin Kjell Vernor Dato:

3 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger Innhold SAMMENDRAG 7 1 NCC ROADS UTVIKLINGSPLANER FOR MASSEUTTAKENE I ESPEDALEN UTVIKLINGSPLANER FOR NCC ROADS MASSEUTTAK I ESPEDALEN NCC ROADS DRIFT I ESPEDALEN I DAG VIKTIGE PROBLEMSTILLINGEN I DEN SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSANALYSEN VURDERINGSGRUNNLAG FOR SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER 16 2 BOSETTING, NÆRINGSLIV OG NÆRINGSMILJØER I FORSAND OG LOKALT I ESPEDALEN FORSAND, EN VELSTÅENDE KRAFTKOMMUNE I RYFYLKE BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSLIV I FORSAND 18 3 VERDISKAPING I ÅRLIGE VARE- OG TJENESTELEVERANSER TIL NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN BEREGNING AV VERDISKAPING I VARE- OG TJENESTELEVERANSER VARE- OG TJENESTELEVERANSER I DRIFTSFASEN KONSEKVENSER FOR VERDISKAPING AV EN OPPRETTHOLDELSE AV NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN 24 4 KONSEKVENSER AV NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN FOR NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING BEREGNINGSMETODIKK SYSSELSETTINGSVIRKNINGER AV NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN KONSEKVENSER FOR NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING AV EN OPPRETTHOLDELSE AV NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN 29 5 ANDRE LOKALE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AV NCC ROADS VIRKSOMHET VIRKNINGER PÅ KOMMUNAL ØKONOMI I FORSAND SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER AV NÆRINGSTRANSPORTER TILKNYTTET NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN OPPSUMMERING AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV NCC ROADS VIRKSOMHET I ESPEDALEN HVA SKJER DERSOM RESSURSTILGANGEN BEGRENSES 32 REFERANSER 35 3

4 8484 4

5 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger Forord Agenda Kaupang AS har vært engasjert av NCC Roads AS, som underkonsulent for Ecofact AS, for å gjennomføre en studie av samfunnsmessige virkninger av bedriftens planer om et utvidet masseuttak i Espedalen i Forsand kommune. Studien inngår som en delstudie i NCC Roads konsekvensanalyse for tiltaket, der Ecofact har vært hovedkonsulent. Foreliggende rapport tar utgangspunkt i NCC Roads planer for utvidelse av det eksisterende masseuttaket i Espedalen. Disse planene omfatter grusmasser som ventes å sikre eksisterende drift ved anleggene i mer enn 40 år framover. Rapporten beregner samfunnsmessige virkninger i Forsand kommune av dagens driftsnivå, herunder lokal verdiskaping i vare- og tjenesteleveranser og lokale næringsmessige og sysselsettingsmessige konsekvenser, og sammenlikner disse virkningene med et nullalternativ der driften opphører. Videre beregnes økonomiske virkninger for Forsand kommune av NCC Roads drift ved anleggene i Espedalen. En ser også nærmere på lokale virkninger av næringstransporter i Espedalen, og på hva som skjer dersom NVV Roads bare får reguleringsmessig tilgang til et eller to av de tre aktuelle områdene for nye masseuttak. Agenda Kaupang AS sender med dette ut en sluttrapport fra prosjektet. Rapporten er skrevet av samfunnsøkonom Erik Holmelin. MBA Kjell Vernor har fungert som prosjektrådgiver med ansvar for kvalitetssikring av vårt arbeid. Stabekk, 27. mars 2017 Agenda Kaupang AS 5

6 8484 6

7 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger Sammendrag NCC Roads planer for fortsatt drift i Espedalen NCC Roads AS, avdeling Helle, har i mange år drevet uttak av sand- og grusmasser i Espedalen i Forsand kommune i Rogaland, rundt 3 mil sørøst for Stavanger. Sand og grusressursene her har en kvalitet som gjør dem meget godt egnet for bruk i vegbygging og som tilslag til betong, noe som klassifiserer dem som en ressurs også i nasjonal og regional sammenheng. Uttatte masser i Espedalen blir fraktet på lastebil til Helle nede ved fjorden, for videre behandling og utskiping. NCC Roads, avdeling Helle har 11 egne ansatte pluss 3 innleide, og en omsetning i 2015 på nær 30 millioner kr. Sand og grusressursene på de båndlagte områdene i Espedalen er i ferd med å ta slutt, så NCC Roads ønsker regulering av nye områder i tilknytning til de eksisterende grustakene, slik at driften kan fortsette i mer enn 40 år framover. Samlet planlagt masseuttak er beregnet til vel 17,3 millioner kubikkmeter. Årlig uttak av masser i dag er rundt kubikkmeter, tilsvarende tonn, men dette masseuttaket må trolig økes med rundt 2,5 % pr år for å opprettholde sysselsettingen ved NCC Roads virksomhet i Espedalen. Masseuttakene i Espedalen medfører langsiktig arealavståelse og betydelige støy og trafikkulemper for grunneierne i området. Samtidig får imidlertid berørte grunneiere leieinntekter på mer enn 2 millioner kr pr år for arealer som brukes til masseuttak, og bruker disse inntektene som tilskudd til gårdsdriften. Regulering av nye områder for masseuttak i henhold til NCC Roads planer, vil etterhvert bringe anleggsvirksomheten nærmere bebyggelsen, og øke ulempene for bosatte og for gårdsdriften. Først på mer enn ti års sikt, når deler av bebyggelsen må rives eller flyttes, vil konsekvensene for gårdsdriften og for grunneierne imidlertid bli vesentlig større enn i dag. Hvordan en slik flytting skal gjennomføres i praksis, er det for tidlig å si noe sikkert om, da dette vil være avhengig av framtidige grunneieres ønsker og interesser. Utredningstema og vurderingsgrunnlag De viktigste tema som blir belyst i den samfunnsmessige konsekvensutredningen er hvilken verdiskaping i vare og tjenesteleveranser og hvilke næringsmessige og sysselsettingsmessige virkninger, fortsatt drift i ved NCC Roads anlegg i Espedalen vil gi nasjonalt, regionalt og særlig lokalt i Forsand kommune. Dette sett i forhold til et null-alternativ der driften avvikles. Videre hvilke virkninger fortsatt drift vil gi på kommunal økonomi i Forsand, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser tungtrafikken på vei og skipstrafikken med sand og grusmasser, gir i lokalsamfunnet i Espedalen. De samfunnsmessige virkningene er utredet ved hjelp av samfunnsmessige planleggingsmodeller som kvantifiserer virkningene så langt det er mulig. For bruk i en samlet konsekvensutredning er i de viktigste samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket, så langt det er mulig, kategorisert etter nærmere kriterier i et ni-trinns vurderingssystem, som går fra Meget stor positiv konsekvens (++++), via Ingen konsekvens/ubetydelig (0) til Meget stor negativ konsekvens (----). Lokale forhold rundt virksomheten i Espedalen Forsand kommune ligger i Ryfylke, om lag tre mil sørøst for Stavanger. Kommunen hadde rundt innbyggere, etter en jevn vekst på et par hundre innbyggere de siste 25 år. Denne befolkningsveksten ventes å ville fortsette omtrent på samme nivå, også i årene framover. Kommunesenteret Forsand er eneste tettsted i kommunen med rundt 500 innbyggere. I Espedalen bor det rundt 250 innbyggere. Forsand kommune hadde i 2015 rundt 540 arbeidsplasser til en yrkesaktiv befolkning på omtrent 600. Forsand er en viktig kraftkommune med en årlig kraftproduksjon på mer enn 1,5 terrawatt- 7

8 8484 timer. Grustak med tilhørende steinindustri og bygg og anleggsvirksomhet, er store næringer i Forsand. Virkninger på verdiskaping og sysselsetting For å beregne virkningene av NCC Roads virksomhet i Espedalen på verdiskaping, næringsliv og sysselsetting, tar man utgangspunkt i NCC Roads, avdeling Helles driftsregnskap for 2015, og beregner nasjonal, regional og lokal verdiskaping av denne driften. Ut fra dette beregnes sysselsettingsmessige virkninger av verdiskapingen ved hjelp av planleggingsmodeller på nasjonalt og regionalt nivå. Med regionalt nivå menes Rogaland fylke. En ser også på virkningene lokalt i Forsand. Driftsregnskapet for NCC Roads avdeling Helle for 2015, med tillegg av kostnader for skipstransport av ferdig behandlede masser til markedet, viser en nasjonal verdiskaping på vel 42 millioner kr. På regionalt nivå i Rogaland er verdiskapingen beregnet til nær 37 millioner kr, mens den lokalt i Forsand var nær 16 millioner kr i Ved fortsatt drift ventes en liknende verdiskaping også i årene framover. Sett i forhold til den totale verdiskapingen nasjonalt og regionalt, blir dette svært lite, og klart innenfor det kriteriesystemet definerer som Ingen konsekvens/ubetydelig (0). På lokalt nivå i Forsand blir virkningene mer betydningsfulle, og vurderes som en Liten positiv konsekvens (+). Ved hjelp av nasjonale og regionale planleggingsmodeller er sysselsettingseffektene av denne verdiskapingen beregnet til 56,5 årsverk på nasjonalt nivå, 43,5 årsverk på regionalt nivå i Rogaland, og 23,5 årsverk lokalt i Forsand kommune. Sett i forhold til den totale sysselsettingen på nasjonalt og regionalt nivå, må dette uten videre klassifiseres som Ingen konsekvens/ubetydelig (0) i henhold til kriteriesystemet. På lokalt nivå i Forsand, der man bare har rundt 540 arbeidsplasser, blir de næringsmessige og sysselsettingsmessige virkningen av NCC Roads drift imidlertid viktige, og klassifiseres i henhold til kriteriesystemet som en Stor positiv konsekvens (+++). Virkninger av NCC Roads virksomhet i Espedalen for kommunal økonomi Skatter av næringslivets overskudd tilfaller staten, og personskatter til kommunen fra ansatte i bedriftene balanseres i beste fall av kostnader til barnehager, skole og helsetjenester for de ansatte og deres familier. Den viktigste inntektskilden for kommunen av næringslivet er derfor kommunal eiendomsskatt. Forsand kommune har innført eiendomsskatt på verker og bruk med 0,7 % av bedriftenes industritakst. Til sammen mottar Forsand kommune årlig hele 44,5 millioner kr i eiendomsskatt fra sitt næringsliv, i all hovedsak fra kraftverkene i kommunen. Til sammen dekker dette rundt 30 % av kommunebudsjettet. NCC Roads driver et stort grustak i Forsand kommune, men dette er i liten grad en kapitalkrevende virksomhet, så industritaksten og dermed også eiendomsskatten er lav, bare rundt kr pr år. Sett i forhold til kommunens totale eiendomsskatt blir dette helt marginalt, og klassifisert som Ingen konsekvens/ubetydelig (0), selv om kr pr år ved saldering av kommunebudsjettet, naturligvis likevel er positivt. Virkninger av NCC Roads virksomhet i Espedalen for næringstransport Virkninger av utbyggingstiltakene på vegsystemene i Espedalen og på støy, utredes i andre rapporten. Her ser en bare på virkningene av næringstransporter. Dette dreier seg dels om lastebiltransport fra uttaksområdene oppe i Espedalen til Helle, og dels om skipstransporten fra Helle til markedet. Årlig uttak av sand- og grusmasser i Espedalen er rundt kubikkmeter masser, tilsvarende rundt tonn pr år. Et gjennomsnittlig lastebillass er ifølge bedriften rundt 30 tonn. Antall 8

9 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger lastebillass pr år blir dermed vel , eller lass pr vanlig virkedag. Siden bilene skal opp igjen for å hente mer, blir antall næringstransporter pr dag omtrent det dobbelte. Disse næringstransporten fordeler seg i hovedsak på to veier, en på hver side av Espedalen. I tillegg kommer det et mindre antall næringstransporter med ferdig bearbeidede masser og annet gods til og fra NCC Roads anlegg på Helle. Transport av sand og grus er tungtransport som medfører en betydelig belastning både for trafikksikkerhet og for lokalbefolkningen som er bosatt langs veiene. Denne tungtransporten har foregått på omtrent samme nivå i en årrekke. Likevel er det klart at utbyggingsalternativet som viderefører og øker denne tungtransporten i årene framover, gir en belastning på lokalsamfunnet som ikke lenger vil være tilstede i nullalternativet, der driften avvikles. Hvor stor denne belastningen i realiteten er, kan avgjort diskuteres, da en mangler et egnet vurderingskriterium. Samlet har en imidlertid vurdert denne belastningen på lokalsamfunnet til en Middels negativ effekt (--). Transport av ferdig bearbeidede masser fra anlegget på Helle, skjer i all hovedsak i store kvanta på skip. Disse skipsanløpene skaper aktivitet ved NCC Roads anlegg på Helle, men berører ellers verken det regionale nivået eller lokalsamfunnet på Helle i noen særlig grad. Utbyggingsalternativets belastning regionalt og på lokalsamfunnet når det gjelder disse skipstransportene vurderes som Ingen konsekvens/ubetydelig (0). Oppsummering av samfunnsmessige virkninger Fortsatt drift av NCC Roads virksomhet i Espedalen gir som en har sett ovenfor samfunnsmessige virkninger på nasjonalt nivå. I forhold til det totale aktivitetsnivået i Norge, blir dette likevel så lite at virkningene av prosjektet uansett må kategoriseres som Ingen konsekvens/ubetydelig (0) i forhold til kriterietabellen i tabell 1.1. Samfunnsmessige konsekvenser av NCC Roads virksomhet i Espedalen på regionalt og lokalt nivå, er oppsummert i tabell S1. Tabell S.1: Oppsummering av samfunnsmessige konsekvenser Samfunnsmessige virkninger Regionalt Lokalt Verdiskaping 0 + Næringsliv og sysselsetting Kommunal økonomi 0 0/(+) Lastebiltransport 0 -(--) Skipstransport 0 0 En ser av tabellen at på regionalt nivå i Rogaland, er konsekvensene av NCC Roads virksomhet i Espedalen gjennomgående svært små, så små at de i henhold til kriterietabellen og utvist skjønn vurderes som Ingen konsekvens/ubetydelige (0). Dette skyldes at virkningene blir svært små sammenliknet med den samlede aktivitet som ellers foregår i fylket. På lokalt nivå i Forsand kommune, ser en av tabell S.1 at de samfunnsmessige konsekvensene av NCC Roads virksomhet i Espedalen varierer betydelig, avhengig av utredningstema. Virkninger på verdiskaping er som en ser vurdert som en Liten positiv konsekvens (+), mens virkningene på næringsliv og sysselsetting er vurdert som en Stor positiv konsekvens (+++) i henhold til kriterietabellen. Virkningene på kommunal økonomi i form av eiendomsskatt er i henhold til kriterietabellen vurdert som så små at det framstår som Ubetydelige (0), men er selvsagt likevel positive. De samfunnsmessige virkningene av tungtransporten med lastebil er på skjønnsmessig grunnlag vurdert som Svak negativ konsekvens (-) på grensen til Middels negativ konsekvens (--), mens skipstransporten berører lokalsamfunnet på Helle så lite at den er vurdert som Ingen konsekvens/ubetydelig (0). 9

10 8484 Hva skjer dersom ressurstilgangen begrenses Utviklingsalternativet til NCC Roads baserer seg på reguleringsmessig tilgang på tre områder med sand- og grusressurser, Løland (1), Nedre Espedal (2) og Nedre Espedal (5). Får selskapet tilgang på alle tre områdene, har man et ressursmessig driftsgrunnlag i år framover, med samfunnsmessige konsekvenser av driften som vist ovenfor, og en stabil lokal sysselsettingseffekt i Forsand på nær 24 årsverk pr år. Dersom ressurstilgangen begrenses til et eller to av disse områdene, blir tidsperspektivet for videre drift i Espedalen kortere. Dersom NCC Roads bare får reguleringsmessig tilgang på nye sand- og grusressurser på område 1, Løland, vil man i tillegg til rundt 3 års avsluttende drift på de to nåværende uttaksområdene, ha ressursgrunnlag for ytterligere rundt 20 års drift. Deretter må virksomheten avvikles. Dersom NCC Roads bare får reguleringsmessig tilgang på ressursene i område 2, Nedre Espedal, vil man i tillegg til rundt 3 års avsluttende drift på de to nåværende uttaksområdene, ha ressursgrunnlag for ytterligere 29 års drift. Får selskapet bare tilgang til ressursene i område 5 Nedre Espedal, har man bare grunnlag for 13 års videre drift, mens NCC Roads har grunnlag til års videre drift om selskapet får reguleringsmessig tilgang på sand- og grusressursene i alle de tre omsøkte områdene. Samfunnsmessige konsekvenser av de ulike utbyggingsalternativene Tabell S.1 ovenfor viser samfunnsmessige konsekvenser i dag av NCC Roads virksomhet i Espedalen. Disse samfunnsmessige konsekvensene vil fortsette på omtrent samme nivå hvert år i årene framover, så lenge driften pågår. Sett over hele den framtidige driftsperioden, vil imidlertid de samfunnsmessige konsekvensene akkumulere seg, og gi større virkninger i lokalsamfunnet jo lenger driften varer. Dette gir en forskjell i samlede lokale samfunnsmessige konsekvenser mellom de ulike utbyggingsalternativene, som vist i tabell S.2. Tabell S.2 Samfunnsmessige konsekvenser ved de ulike utbyggingsalternativ Samfunnsmessige virkninger Område 1 Område 2 Område 5 Område Verdiskaping ++ ++(+) Næringsliv og sysselsetting +++(+) Kommunal økonomi + + 0/(+) +(+) Lastebiltransport -- --(-) Skipstransport Hvor mye de samfunnsmessige konsekvensene forsterker seg når man ser dem samlet over tid, blir nødvendigvis en skjønnsmessig vurdering. Når det gjelder lokale virkninger på verdiskaping, næringsliv og sysselsetting og kommunal økonomi i Forsand, så vil de positive konsekvensene av NCC Roads drift øke jo større ressursgrunnlag selskapet får tilgang til, og jo lengre den framtidige driftsperioden dermed kan vare. Når det gjelder belastninger for samfunnet av lastebiltransport og skipstransport, gjelder akkurat det samme. Både de positive og de negative lokale samfunnsmessige konsekvensene av NCC Roads virksomhet i Espedalen vil dermed forsterke seg med økende ressursgrunnlag og økt framtidig driftsperiode. Dermed blir det også en forskjell mellom de ulike utbyggingsalternativene som vist i tabell S.2. 10

11 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger 1 NCC Roads utviklingsplaner for masseuttakene i Espedalen 1.1 Utviklingsplaner for NCC Roads masseuttak i Espedalen Espedalen ligger i Forsand kommune, rundt 30 km i luftlinje sørøst for Stavanger. Dalen strekker seg fra Øvre Espedal, langs Espedalsvatnet og videre nedover rundt 6 km til Helle nede ved fjorden. Fra Helle er det rundt 8 km til kommunesenteret Forsand. Sørvest for Espedalsvatnet, er det store grusressurser av en kvalitet som gjør dem velegnet til veg og betongformål. Dette gjør ifølge Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), og Regionplan for byggeråstoff i Ryfylke (Rogaland fylkeskommune 2013) disse forekomstene til en ressurs av nasjonal interesse. NCC Roads, avdeling Helle har i dag masseuttak i to områder i Espedalen, på Løland og i Nedre Espedal. Her har det vært drift i flere tiår. Uttatte grusmasser blir kjørt på lastebil til NCCs behandlings- og sorteringsanlegg på Helle. Herfra blir ferdig behandlede masser skipet videre med båt. Grusressursene i de to eksisterende uttaksområdene er i ferd med å ta slutt, og NCC Roads ønsker å sikre framtidig drift gjennom utvidelser av områdene for masseuttak. En oversikt over eksisterende uttaksområder og planlagte utvidelsesområder, er vist i figur 1.1. (Ref.1) Figur 1.1. Uttaksområder i drift og aktuelle utvidelsesområder i Espedalen Figur 1.1 viser de to masseuttakene som er i drift, på Løland og Nedre Espedal, og videre de tre planlagte utvidelsesområdene område 1 på Løland, område 2 på Nedre Espedal og område 5 rett sør for Espedalsvatnet. De planlagte utvidelsesområdene har til sammen sand- og grusressurser for mer enn 40 års drift, og planlegges utnyttet i etapper. Sand- og grusressursene på de tre 11

12 8484 områdene har noe forskjellig kvalitet og egenskaper. Det er derfor ønskelig fra NCC Roads side med drift på flere områder samtidig. Særlig gjelder dette i område 1 og 2. Utviklingsplaner for område 1, Løland Sand- og grusressursene i det eksisterende uttaksområdet på Løland er i ferd med å ta slutt, det er bare masser igjen til tre års drift, så dette er det området der utvidelsen planlegges å starte først. Figur 1.2 viser en 3-D modell av dagens situasjon i området. (Ref.1.) Figur D modell for dagens situasjon på Løland Figur 1.2 viser dagens situasjon på Løland. Planområdet omfatter 199 dekar. Første etappe av utvidelsen her vil skje vestover fra eksisterende uttaksområde mot gårdsbruket, men fortsatt et stykke unna dette. Denne utvidelsen vil gi sand- og grusressurser i nesten ti år til, og berører ikke bygningsmassen på gården. Senere utvidelser vil medføre at gården må flyttes vestover mot veien. Etter at masseuttakene er ferdige om vel 40 år vil arealene bli tilbakeført til jordbruksarealer. Utviklingsplaner for område 2, Nedre Espedal Uttaksområde 2 omfatter hele flaten i Nedre Espedal der det i dag er bebyggelse og dyrka mark, til sammen 254 dekar. Område 2 ønskes utnyttet i etapper med oppstart på rundt ti års sikt. Figur 1.3 viser en 3-D modell av dagens situasjon i området. En ser også dagens uttaksområde i nordøst. En ser av figur 1.3 at det innenfor område 2 er et betydelig antall bygninger, 36 i alt, herunder flere bolighus og driftsbygninger. Første etappe (fase 2 i tabell 1.1 nedenfor) i utnyttelse av området vil skje fra sørvest, og vil sammen med mer grus fra Løland, gi nye sand og grusmasser for rundt ti års videre drift. Denne utvidelsen vil berøre to eiendommer som vil bli flyttet til et annet sted i området. Etter at massene er tatt ut vil området bli tilbakeført til jordbruksarealer, og bygningene vil om ønskelig bli flyttet tilbake igjen. I etappe 2 (fase 3 i tabellen), på års sikt, vil videre utvidelse av masseuttakene skje nord for eksisterende bebyggelse, uten å berøre denne. Først i etappe 3 (fase 4 i tabellen), på års sikt vil det bli nødvendig å flytte størsteparten av bebyggelsen til reetablerte områder andre steder i området. Etter at grusressursene er tatt ut om rundt 40 år, vil resten av området også bli tilbakeført til jordbruksarealer, og bygningene kan om ønskelig bli flyttet tilbake igjen. 12

13 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger Figur D modell for dagens situasjon på område 2, Nedre Espedal Utviklingsplaner for område 5, Nedre Espedal Område 5, nord for eksisterende uttaksområde i Nedre Espedal, omfatter 420 dekar og består i hovedsak av dyrkbar, skrinn snaumark og lynghei, lauvskog og noe innmarksbeite. Området har bare en hytte som bebyggelse. Område 5 planlegges først utnyttet i siste fase av prosjektet, altså på rundt 40 års sikt, etter at sand- og grusressursene i område 1 og 2 omtrent er ferdig utnyttet. Også dette området vil bli tilbakeført til landbruk etter at massene er tatt ut. En 3-D modell av hele planområdet når alle massene er tatt ut, områdene er tilbakeført til jordbruk, og bebyggelsen er reetablert på området, er vist i figur 3.4. Figur D modell av planområdet etter at masseuttaket er avsluttet og området er tilbakeført til jordbruk 13

14 8484 Merk på figur 3.4 at både antall bygninger og plasseringen av disse bare er en tenkt skisse. Hvor mange av grunneierne innenfor planområdet som vil ønske å flytte tilbake etter tilbakeføring til jordbruksareal, og hvor de måtte ønske å plassere sine bygninger, vil først bli avklart utover i prosjektet. Planlagte uttak av sand- og grusmasser over tid Planlagte uttak av sand- og grusmasser på de tre områdene i de ulike fasene av prosjektet, framgår av tabell 1.1. (Ref.1) Tabell 1.1. Planlagt uttak av sand- og grusmasser etter område og tidsperiode. Uttaksmengder 1000 m 3 Område 1 Område 2 Område 5 Sum 1000 m m m m3 Fase 1, 0-10 års sikt Fase 2, års sikt Fase 3, års sikt Fase 4, års sikt Fase 5, mer enn 40 års sikt Sum masseuttak Tabellen viser planlagte masseuttak i 1000 kubikkmeter etter planområde og tidsfase. En ser at i fase 1, på 0 10 års sikt, planlegges det bare tatt ut masser i område 1, Løland, i tillegg til at driften avsluttes på nåværende uttaksområde i Nedre Espedal. I de tre neste tiårene vil det være område 2, Nedre Espedal som vil stå for de største masseuttakene, mens driften fortsetter også på Løland. Først i fase fem, på mer enn 40 års sikt, vil det være aktuelt å ta ut sand- og grusmasser i området 5, Nedre Espedal. Samlet planlagt masseuttak er beregnet til vel 17,3 millioner kubikkmeter, fordelt med 5,4 millioner på område 1, vel 8,6 millioner på område 2 og nær 3,3 millioner kubikkmeter på område 5. Gjennomsnittlig mulig årlig uttak av sand- og grusmasser over 46 år er beregnet til kubikkmeter pr år. Årlig uttak av masser i dag er rundt m 3, tilsvarende tonn. Dette uttaksnivået må imidlertid trolig økes med rundt 2,5 % pr år for å opprettholde sysselsettingen ved NCC Roads virksomhet i Espedalen. En slik økning er lagt inn i beregningene nedenfor. NCC Roads forhold til grunneierne i planområdet I Espedalen har det vært drevet sand- og grusuttak i flere tiår, i nært samspill med gårdsdriften i området. Masseuttakene medfører langsiktig arealavståelse og betydelige støy og trafikkulemper for grunneierne i området. Samtidig får imidlertid berørte grunneiere leieinntekter for arealer som brukes til masseuttak, for tiden vel 5 kr pr tonn uttatt masse, og bruker disse som tilskudd til gårdsdriften. I 2015 betalte NCC Roads rundt 2,1 millioner kr i grunnleie til to berørte grunneiere. Regulering av nye områder for masseuttak i henhold til NCC Roads planer, vil både på Løland og i Nedre Espedal etterhvert bringe anleggsvirksomheten nærmere bebyggelsen, og øke ulempene for bosatte og for gårdsdriften. De første ti årene vil dette etter planen i hovedsak bare berøre Løland, der ny drift fortsatt vil være i god avstand fra bebyggelsen. Konsekvensene for bosatte på gården og for gårdsdriften vil i denne perioden øke, men neppe være av avgjørende betydning for bosettingen. Først på mer enn ti års sikt, når deler av bebyggelsen på Løland må flyttes vestover mot veien, vil konsekvensene for gårdsdriften bli vesentlig større. I Nedre Espedal kan man i tillegg til å avslutte driften på nåværende uttaksområde, ta ut masser tilsvarende dagens drift i mer enn 10 år sørvest for hovedtyngden av bebyggelsen, ved flytting av to bygninger. Deretter kan man ta ut masser tilsvarende dagens drift nord for bebyggelsen i rundt 14

15 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger 10 år til uten ytterligere flytting av bygninger. Tidligst på mer enn 20 års sikt (30 40 år i henhold til planen ovenfor, der også drift på Løland inngår), er det aktuelt å flytte resten av bebyggelsen. Hvordan en slik flytting skal gjennomføres i praksis, er det for tidlig å si noe sikkert om, da dette vil være avhengig av framtidige grunneieres ønsker og interesser. Noen grunneiere vil trolig velge å selge sin eiendom og sine hus og flytte ut av området. Andre vil trolig velge å beholde sin eiendom, men midlertidig flytte de av sine hus som lar seg flytte, og selge resten til takst. Disse forhold vil måtte avgjøres gjennom privatrettslige avtaler mellom grunneierne og NCC Roads etter hvert som det blir aktuelt. 1.2 NCC Roads drift i Espedalen i dag NCC Roads er et stort nasjonalt anleggsfirma med hovedvirksomhet innenfor veibygging, men også virksomhet innenfor beslektede områder som grustak, mineralsk industri mv. Selskapet hadde i 2015 en samlet omsetning på nær 1,9 milliarder kr. Hovedkontoret ligger i Oslo. NCC Roads AS, avdeling Helle, driver i dag sin virksomhet dels oppe i de to uttaksområdene på Løland og i Nedre Espedal, og dels ved knuse- og sorteringsverket på Helle. I tillegg driver selskapet transport av uttatte sand- og grusmasser fra uttaksområdene til Helle på lastebiler, dels i egen regi og dels gjennom innleide transportører. Driften i uttaksområdene skjer ved avrensking av terrenget med gravemaskin. Avrenskede masser blir lagt i deponi for senere bruk til revegetering. Uttatte grus og sandressurser blir grovbearbeidet i uttaket for transport med lastebil til Helle. Her blir massene siktet og mikset til rett kvalitet og lagt i silo i påvente av eksport på skip. NCC Roads AS, avdeling Helle, har i dag 11 egne ansatte pluss tre fast innleide. Sysselsettingen er fordelt med 5 personer i uttaksområdene, 4 i transport og 5 ved knuse- og sorteringsverket på Helle. Avdelingens omsetning var i 2015 nær 30 millioner kr. Ferdig behandlede masser eksporteres i hovedsak på skip fra Helle, i stor grad til Bergensområdet. Lokalt leverer NCC også betongtilslag til Forsand Betong som ligger 300 meter unna NCCs anlegg. Dette gir Forsand Betong et klart konkurransefortrinn i markedet, og er ifølge bedriften en forutsetning for bedriftens lokalisering. Bedriften produserer betongelementer til landbruk og industri, skiltfundamenter mv. Forsand Betong har i dag 10 ansatte. Bedriftens omsetning var i 2015 på rundt 12 mill kr, men er noe høyere i dag. 1.3 Viktige problemstillingen i den samfunnsmessige konsekvensanalysen Konsekvensanalysen vil ifølge vedtatt planprogram datert september 2015 utrede virkningene av to alternativer, (Ref.2): - Et 0-alternativ der NCC Roads drift i Espedalen og på Helle avvikles i løpet av 3-4 år, og eksisterende masseuttak tilbakeføres til landbruksjord, og - Et utviklingsalternativ der masseuttakene i Espedalen utvides i etapper som beskrevet ovenfor, og der NCC Roads virksomhet i Espedalen og på Helle fortsetter omtrent med dagens antall ansatte i en lang periode framover For Forsand kommune og for lokalsamfunnet i Espedalen, er det forskjellene mellom disse alternativene som er interessant. I den samfunnsmessige konsekvensanalysen er det i henhold til planprogrammet utviklingsalternativets virkninger på næringsliv, sysselsetting, kommunal økonomi og transport som skal utredes. Disse forhold holdes opp mot 0-alternativet, der virksomheten avvikles. Andre beslektede forhold som virkninger på landbruksvirksomhet, nærmiljø og trafikksystemer, vil bli utredet i separate studier. 15

16 8484 For den samfunnsmessige konsekvensutredningen gir dette følgende hovedproblemstillinger: - Hvilken verdiskaping i vare og tjenesteleveranser vil fortsatt drift i ved NCC Roads anlegg i Espedalen gi nasjonalt, regionalt i Rogaland og lokalt i Forsand kommune - Hvilke næringsmessige og sysselsettingsmessige virkninger vil fortsatt drift i henhold til utviklingsalternativet gi nasjonalt, regionalt og lokalt i Forsand kommune - Hva skjer dersom ressurstilgangen på nye områder begrenses - Hvilke virkninger vil fortsatt drift i henhold til utviklingsalternativet gi for kommunal økonomi i Forsand - Hvilke samfunnsmessige virkninger vil tungtransporten av sand og grus fra uttaksområdene til Helle gi lokalt i Espedalen - Hvilke samfunnsmessige virkninger vil eksport av ferdig behandlede masser på skip gi lokalt på Helle Disse problemstillingene vil bli utredet nærmere nedenfor. Merk at økonomiske virkninger av kjøp av grunn, flytting av bygninger, bygging av nye hus mv., ikke blir berørt i den samfunnsmessige konsekvensutredningen, da dette er forhold av privatrettslig karakter som må avgjøres gjennom avtaler mellom NCC og grunneiere, på det tidspunkt det måtte bli aktuelt. 1.4 Vurderingsgrunnlag for samfunnsmessige konsekvenser Vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser av utviklingsalternativet, skjer i forhold til et nullalternativ som her er nedleggelse av NCC Roads virksomhet i Espedalen. Med utgangspunkt i NCC Road, avdeling Helles regnskap og virksomhet i 2015 forsøker en så langt som mulig å kvantifisere virkningene av fortsatt drift av masseuttakene, og relatere disse virkningene til nullalternativet, slik at positive og negative konsekvenser av fortsatt drift framkommer. Beskrivelsen av disse konsekvensene gis dels i form av symboler (+/0/-) og dels gradsmessig (grad av positiv/ubetydelig/negativ). Kriteriene kan visualiseres i form av en konsekvensmatrise som vist i figur 1.5. Vurderingskriteriene som blir anvendt i den samfunnsmessige konsekvensutredningen framgår av tabell 1.2. Tabell 1.2: Kriterietabell for vurdering av konsekvenser Symbol Gradsbeskrivelse Vurderingskriterium ++++ Meget stor positiv konsekvens > +10 % av dagens verdi +++ Stor positiv konsekvens + (5-10 %) av dagens verdi ++ Middels positiv konsekvens +( 2,5-5 %) av dagens verdi + Liten positiv konsekvens + (0,5-2,5 %) av dagens verdi 0 Ingen konsekvens/ Ubetydelig + /- 0,5 % av dagens verdi - Liten negativ konsekvens -( 0,5-2,5 %) av dagens verdi -- Middels negativ konsekvens -(2,5-5 %) av dagens verdi --- Stor negativ konsekvens -(5-10 %) av dagens verdi ---- Meget stor negativ konsekvens < -10 % av dagens verdi 16

17 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger Figur 1.5 Kriteriematrise for konsekvensvurdering. Kilde Statens Vegvesen Konsekvenser beregnes på regionalt nivå i Rogaland og på lokalt nivå i Forsand, og relateres til kriterietabellen i den grad det gir mening. Nasjonale virkninger av masseuttakene blir også utredet, men blir her alt for små i forhold til det samlede nasjonale aktivitetsnivået til å kunne relateres til kriterietabellen på en fornuftig måte. Merk ellers at ikke alle samfunnsmessige konsekvenser lar seg kvantifisere på en egnet måte. Der dette ikke er mulig gis det i stedet en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i kriterietabellen. Konsekvensene behandles for hvert hovedemne, og oppsummeres i en konsekvenstabell til slutt i rapporten. 17

18 Bosetting, næringsliv og næringsmiljøer i Forsand og lokalt i Espedalen 2.1 Forsand, en velstående kraftkommune i Ryfylke Forsand kommune ligger i Ryfylke, rundt tre mil sørøst for Stavanger. Kommunen har et landareal på vel 700 km 2 og strekker seg langs Lysefjorden og Høgsfjorden. Mye av landarealet består av fjellområder. Befolkningen på personer , bor i hovedsak langs Høgsfjorden og i Espedalen. Kommunesenteret Forsand har nær 500 innbyggere i tettstedet. Andre tettsteder over 200 innbyggere finnes ikke i kommunen. Lokalt i Espedalen bor det ifølge kommunen rundt 250 personer, hvorav litt under 200 personer i nedre del av dalen. Fra Forsand har man vært avhengig av ferge over Høgsfjorden for å komme til Jæren. Det er det snart slutt på. Ryfast-tunellen på Rv 13, som skal knytte Ryfylke til Jæren, er under bygging og ventes åpnet i Reisetiden fra Forsand til Stavanger vil da bli vesentlig kortere. Forsand kommune er en av Norges større kraftkommuner, blant andre med et av Norges største kraftverk i Lysebotn. Til sammen produseres det årlig i Forsand nær 1,5 TWh (terrawatt-timer), tilstrekkelig til husstander med et normalt årlig forbruk på KWh. Kraftproduksjonen gir kommunen store kraftinntekter i form av eiendomsskatt (44,5 mill kr i 2016), naturressursskatt (18 mill kr) og konsesjonsavgifter (10 mill kr). I tillegg har kommunen tilgang på rimelig konsesjonskraft til lokalt forbruk. Til sammen dekker kraftinntektene rundt 30 % av kommunens budsjett. 2.2 Befolkningsutvikling og næringsliv i Forsand Forsand kommunen hadde en befolkning på personer. En oversikt over befolkningsutviklingen de siste 25 år og prognoser videre framover, framgår av tabell 2.1. Tabell 2.1. Befolkningsutvikling i Forsand , med framskriving til Kilde SSB Befolkning per 1 januar Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Befolkningsstatistikk Forsand ,2 % 0,1 % 1,1 % 1,4 % 1,2 % 0,9 % Gjennomsnitllig årlig befolkningsendring Befolkning per 1 januar SSBs framskriving alt MMMM Forsand ,1 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % 0,3 % 0,7 % En ser av tabell 2.1 at befolkningen i Forsand har økt jevnt de siste 25 år, fra personer i 1991 til ved inngangen til I gjennomsnitt gir dette en vekst på 0,9 % pr år. Etter årtusenskiftet har veksten vært godt over 1 % pr år, omtrent som landsgjennomsnittet. SSBs framskriving MMMM for 2015 viser fortsatt befolkningsvekst i Forsand også i årene framover, slik av befolkningen i kommunen vil være rundt i Vekstraten ventes imidlertid å avta noe over tid. Lokalt i Espedalen bor det ifølge kommunen rundt 250 personer, fordelt med vel 50 i Øvre Espedal og resten fra Løland og Nedre Espedal til Helle. Sysselsettingen i Forsand i 2008 og i 2015 etter bosted, arbeidssted og hovednæring, framgår av tabell 2.2. Tabellen viser først sysselsetting etter bostedskommune, deretter sysselsetting etter 18

19 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger arbeidskommune, og til slutt differansen mellom disse, som gir et bilde av netto innpendling til kommunen. En ser av tabellen at Forsand høsten 2015 hadde 605 bosatte yrkesaktive personer, omtrent det samme som i Til disse kunne kommune tilby 539 arbeidsplasser, etter en økning på 18 siden Dette gir kommunen en egendekning av arbeidsplasser, antall arbeidsplasser delt på antall bosatte yrkesaktive, i 2015 på ca. 89 %, og en netto utpendling fra kommunen på 66 personer i Tabell 2.2. Sysselsetting i Forsand 2008 og 2015 etter bosted, arbeidssted og hovednæring. Kilde SSB Forsand Sysselsatte personer etter bosted Sysselsatte personer etter arbeidssted Næringsfordeling etter arbeidsted Netto innpendling Endring Endring Endring Endring Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 % 9,5 % -2,6 % Bergverksdrift og utvinning ,8 % 5,6 % -0,2 % Industri ,1 % 14,1 % 1,0 % Elektrisitet, vann og renovasjon ,5 % 2,0 % -0,5 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % 8,3 % 0,5 % Varehandel, reparasjon av motorvogner ,1 % 5,0 % 1,9 % Transport og lagring ,1 % 5,2 % -0,9 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,9 % 1,3 % -0,6 % Informasjon og kommunikasjon ,3 % 0,2 % -2,1 % Finansiering og forsikring ,0 % 0,0 % 0,0 % Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift ,0 % 1,1 % 0,2 % Forretningsmessig tjenesteyting ,5 % 0,7 % -1,8 % Off.adm., forsvar, sosialforsikring ,1 % 9,1 % 2,0 % Undervisning ,4 % 9,3 % -1,1 % Helse- og sosialtjenester ,5 % 25,2 % 2,8 % Personlig tjenesteyting ,3 % 2,2 % 0,9 % Uoppgitt ,6 % 1,1 % 0,5 % Totalt ,0 % 100,0 % 0,0 % Ser en videre på arbeidsplassene i kommunen, finner man forholdsvis små endringer fra 2008 til Landbruket har her som andre steder hatt nedgang i sysselsettingen, men står fortsatt sterkt i kommunen med vel 50 arbeidsplasser. Bergverk er også en stor og stabil næring med 30 arbeidsplasser, elektrisitet og vannforsyning har 11 arbeidsplasser, mens industrivirksomhet har 76 arbeidsplasser i Forsand, og vekst de siste årene. Ellers står bygge- og anleggsvirksomhet sterkt i kommunen med 45 arbeidsplasser, mens transport og lagring har 28. Verdt å merke seg er også at varehandel har 27 arbeidsplasser og en betydelig vekst de siste årene. Andre næringer har hatt betydelig nedgang i sysselsettingen, særlig informasjon og kommunikasjonsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Veksten i sysselsettingen de senere år har ellers kommet i offentlig sektor som i 2015 til sammen sysselsatte 235 personer, eller 44 % av totalsysselsettingen i kommunen. Det klart største industrielle næringsmiljøet i Forsand er sandtak- og steinindustriklyngen. Kommunen har to store sand og grustak, og to industribedrifter som produserer betongelementer og benytter seg av det store konkurransefortrinnet nærliggende tilgang på råstoff gir dem. På Forsand driver Forsand Sandkompani AS masseuttak fra Forsandmoen, med produksjonsanlegg nede ved fjorden. Her behandles sand og grus til ønsket kvalitet. I tillegg produseres tørrmørtel i datterselskapet Mørtelverket. Årsproduksjonen er rundt tonn. Selskapet hadde en årsomsetning på rundt 65 millioner kr i 2015, og har vel 20 ansatte. Forsand Sandkompani AS var inntil nylig lokalt eiet, men er nå kjøpt opp av Ølen Betong AS. På Forsand ligger også betongelementprodusenten Bjørn Hansen AS, som produserer betongelementer til industribygg, forretningsbygg, broer mv., basert på råvarer fra Forsand Sandkompani. Bjørn Hansen AS er en stor bedrift i Forsand, med årsomsetning i 2015 på 118 millioner kr og vel 80 ansatte. 19

20 8484 På Helle, har man tilsvarende NCC Roads virksomhet, med Forsand Betong som henter sine råvarer derfra, som beskrevet ovenfor. Til sammen hadde den lokale steinklyngen i Forsand en omsetning i 2015 på rundt 225 millioner kr, og ga sysselsetting til rundt 125 personer. Dette alene er rundt 20 % av totalsysselsettingen i Forsand, så at sandtak- og steinindustriklyngen er viktig er det ingen tvil om. SSBs pendlerstatistikk for 2015 viser ellers at 330 personer bosatt i Forsand, vel halvparten av de yrkesaktive, arbeider i egen kommune. Resten pendler ut, 95 personer til nabokommunen Strand, 5 til Hjelmeland og 7 til Gjesdal. Stor er også utpendlingen til Sandnes med 54 personer og Stavanger med 60, mens 11 personer bosatt i Forsand arbeider på kontinentalsokkelen. Omvendt viser pendlerstatistikken at hele 173 personer pendler inn til Forsand fra Strand. Dette viser at Forsand og Strand er tett sammenknyttet, og langt på vei har et felles arbeidsmarked. Annen innpendling til Forsand er liten. Det er i hovedsak bare registrert 9 personer fra Hjelmeland og 16 fra Sandnes. 20

21 Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger 3 Verdiskaping i årlige vare- og tjenesteleveranser til NCC Roads virksomhet i Espedalen 3.1 Beregning av verdiskaping i vare- og tjenesteleveranser NCC Roads virksomhet i Espedalen er viktig, fordi denne virksomheten gir betydelige vare- og tjenesteleveranser og skaper verdifulle sysselsettingseffekter, både nasjonalt, regionalt i Rogaland og særlig lokalt i Forsand. For å kunne beregne disse virkningene, er det nødvendig å gjøre forutsetninger om forventede nasjonale, regionale og lokale andeler av verdiskapingen i vare- og tjenesteleveransene til NCC Roads virksomhet i kommunen. En er her særlig opptatt av verdiskapingen fordi det er verdiskapingen og ikke kostnadene ved leveransene som gir sysselsettingseffekter og virkninger for næringslivet. For å beregne verdiskapingen på nasjonalt nivå, har man tatt utgangspunkt i kostnadssiden av NCC Roads, avdeling Helles regnskap for 2015 (Ref.3), lagt til eksportkostnadene for sand og grus fra anlegget, og trukket ut direkte import av varer og tjenester fra utlandet. Nøyaktig det samme har en gjort på regionalt nivå i Rogaland og lokalt i Forsand, der en anslår regionale andeler av den norske verdiskapingen, og lokale andeler av denne igjen. 3.2 Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen Beregning av vare og tjenesteleveranser til NCC Road, avdeling Helles virksomhet i 2015 Basert på driftsregnskapet for NCC Road, avdeling Helle i 2015, og på beregnede årlige eksportkostnader ut fra anlegget, er årlige driftskostnader beregnet til 42,7 millioner 2015-kr, eksklusive avskrivinger, selskapsskatter mv. Bedriften mener at man med fortsatt drift kan regne med omtrent tilsvarende driftskostnader i årene framover. En beregning av norsk, regional og lokal verdiskaping i vare- og tjenesteleveranser til drift av virksomheten, er vist i tabell 3.1. Administrasjonskostnader, overhead mv. Administrasjonskostnadene til drift av NCC Roads anlegg i Espedalen er en 100 % norsk leveranse, med anslagsvis 55 % regional andel av verdiskapingen fra Rogaland ifølge bedriften, i sin helhet lokalt på Helle. Resten tilfaller NCC Roads hovedkontor i Oslo. Lønn og personalkostnader Dette er en ren lokal leveranse fra virksomheten i Espedalen, med 100 % nasjonal, regional og lokal andel av verdiskapingen. Maskinkostnader Noen reservedeler mv. er produsert i utlandet, så maskinkostnadene har bare rundt 90 % norsk verdiskaping. Regional andel av dette er trolig bare rundt 25 %, hvorav halvparten lokalt i Forsand. Bedriften bruker lokale leverandører der det er mulig, på reparasjoner mv. Energikostnader Energikostnadene er dels elektrisitetskostnader til drift av anlegget på Helle, og dels dieselkostnader til frakt av masser fra uttakene til knuseverket. Norsk andel av verdiskapingen i disse leveransene er 100 %. Selskapet nyter godt av relativt billig konsesjonskraft fra lokal kraftproduksjon, så regional andel av verdiskapingen er 45 %, hvorav 80 % lokalt i Forsand. 21

22 8484 Underentreprenører NCC Roads leier inn en underentreprenør til drift av masseuttaket på Nedre Espedal, og i tillegg to underentreprenører som fakter uttatt masse fra uttaksområdene til Helle. Alle disse er lokale, så dette er 100 % norsk, regional og lokal verdiskaping. Transportkostnader Transportkostnadene er kostnader til eksport av sand- og grusmasser fra NCCs anlegg på Helle til brukere, i stor grad i Bergensområdet. Transporten utføres av et rederi lokalisert på Karmøy, og er i hovedsak betalt av kjøper, slik at de ikke belaster NCCs regnskaper. Dette er 100 % norsk og regional verdiskaping, men bare med 5 % lokal verdiskaping, tilsvarende det NCC Roads betaler for eksporten. Andre driftskostnader Dette er en samlepost som omfatter flere kostnadskomponenter, herunder kommunal eiendomsskatt, kjøp av lokale varehandelsprodukter, kjøp av tjenester lokalt mv. Dette vil være 100 % norsk og regional verdiskaping, med anslagsvis 80 % lokal andel fra Forsand. Leiekostnader land Grunneierne i området der massene tas ut er lokale, så dette er en ren nasjonal, regional og lokal verdiskaping. Til sammen gir disse vurderingene en norsk, regional og lokal verdiskaping av NCC Roads, avdeling Helles virksomhet i 2015, som vist i tabell 3.1. Tabell 3.1 Beregnede norske, regionale og lokale vare- og tjenesteleveranser til drift av NCC Road, avdeling Helles virksomhet. Millioner 2015-kr. Driftskostnader Norsk verdiskaping Regional verdiskaping Lokal verdiskaping Drift NCC Roads, avdeling Helle Mill 2015-kr (%) Mill 2015-kr (%) Mill 2015-kr (%) Mill 2015-kr Administrasjonskostnader, overhead mv 2,1 100 % 2,1 55% 1,2 100% 1,2 Lønn og personalkostnader 6,4 100 % 6,4 100% 6,4 100% 6,4 Maskinkostnader mv 5,1 90 % 4,6 25% 1,1 50% 0,6 Energikostnader 2,4 100 % 2,4 45% 1,1 80% 0,9 Underentreprenører 3,2 100 % 3,2 100% 3,2 100% 3,2 Transportkostnader 20,9 100 % 20,9 100% 20,9 5% 1,0 Andre driftskostnader 0,5 100 % 0,5 100% 0,5 80% 0,4 Leiekostnader land 2,1 100 % 2,1 100% 2,1 100% 2,1 Sum årlige driftskostnader 42,7 99% 42,2 86% 36,5 43% 15, Nærmere om verdiskapingen i driftsleveransene til NCC Roads virksomhet i Espedalen Til sammen gir beregningene i tabell 3.1, norske vare- og tjenesteleveranser av NCC Roads virksomhet i Espedalen på 42,2 millioner 2015-kr. Dette utgjør hele 99 % av de totale driftskostnadene, og viser at uttak av sand- og grusressurser i all hovedsak er en nasjonal virksomhet.. Rundt 36,5 mill 2015-kr eller 86 % av den norske verdiskapingen, kom i 2015 regionalt i Rogaland, og ventes også å gjøre det i årene framover. Rundt 15,7 millioner 2015 kroner, kom ifølge beregningen lokalt i Forsand. I årene framover venter man med fortsatt drift, en lokal verdiskaping i Forsand omtrent på dette nivå, justert for prisstigning. De beregnede vare- og tjenesteleveransene til av NCC Roads, avdeling Helles virksomhet, fordeler seg på hovednæring som vist i figur 3.1 og tabell

23 Mill 2015-kr Masseuttak Espedalen, Samfunnsmessige virkninger 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 Bergverk Industri Overnatting/Servering Varehandel Kraft og vannforsyning Offentlig tj.yt. Bygg og anlegg Transport Landbruk 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Norsk verdiskaping Regional verdiskapning Lokal verdiskaping Figur 3.1 Norsk, regional og lokal verdiskaping av NCC Roads virksomhet i Espedalen fordelt på næring. Mill 2015-kr. Tabell 3.2 Norsk, regional og lokal verdiskaping av NCC Roads virksomhet i Espedalen fordelt på næring. Mill 2015-kr. Regional Norsk verdiskaping Drift NCC Roads, avdeling Helle verdiskapning Lokal verdiskaping Foretningsmessig.tj.yt 0,1 0,1 0,1 Landbruk 2,1 2,1 2,1 Transport 23,2 23,2 3,3 Bygg og anlegg 5,1 2,1 1,5 Offentlig tj.yt. 0,1 0,1 0,1 Kraft og vannforsyning 0,9 0,9 0,9 Varehandel 0,4 0,4 0,1 Overnatting/Servering 0,1 0,1 0,1 Industri 2,7 0,0 0,0 Bergverk 7,6 7,6 7,6 Totalt 42,2 36,5 15,7 På nasjonalt nivå ser en at hovedtyngden av verdiskapingen kommer innenfor transportvirksomhet. Rundt 20 millioner kr av dette er skipstransport av ferdig behandlede masser ut fra NCC Roads anlegg på Helle. Vel 3 millioner kr skyldes transport av masser fra uttaksområdene og ned til Helle. Andre næringer med stor nasjonal verdiskaping er som en ser bergverksvirksomheten selv, med 7,6 millioner 2015-kr. Bygg og anlegg hadde videre en nasjonal verdiskaping på 5,1 millioner kr, mens industri hadde en nasjonal verdiskaping på 2,1 mill kr og landbruk en verdiskaping på 2, kr som følge av leie av grunn. Resten av den nasjonale verdiskapingen fordelte seg som en ser av tabell 3.2 med mindre beløp på en rekke andre næringer. På regionalt nivå i Rogaland, ser en mye av det samme bildet. Transport av ferdig behandlede masser fra Helle var også en regional leveranse fordi rederiet som drev denne transporten er registrert på Karmøy. Bergverksvirksomheten er også regional, det samme gjelder grunnleien, 23

24 8484 mens leveransene fra bygg og anleggsnæringen er lavere enn på nasjonalt nivå, som følge av at NCC Roads hovedkontor ligger i Oslo. Ellers er mye det samme som nasjonalt. Mye mer interessant er den lokale verdiskapingen i Forsand av NCC Roads virksomhet i Espedalen i En ser her av figur 3.1 og tabell 3.2 at lokalt hadde bergverksdriften selv naturlig nok den største lokale verdiskapingen i 2015, med 7,6 millioner kr. Nest største næring var transportvirksomhet, i hovedsak transport fra uttaksområdene ned til Helle. Ellers ser en at landbruk også lokalt fikk 2,1 millioner kr i grunnleie, bygg og anlegg fikk lokalt en verdiskaping på 1,5 millioner kr, mens kraft og vannforsyning fikk en lokal verdiskaping i 2015 på 0,9 millioner kr, som følge av elektrisitetsleveranser. Resten av den lokale verdiskapingen fordeler seg som en ser på en rekke andre næringer. Den beregnede nasjonale verdiskapingen av NCC Roads virksomhet i Espedalen er basert på den produksjonen selskapet hadde i Selskapet regner med et liknende uttaksvolum av masser, og en liknende verdiskaping også i årene framover. Dersom virksomheten i Espedalen blir lagt ned opphører denne verdiskapingen, men behovet for egnede masser til betong og vegformål i Bergensområdet blir fortsatt det samme, så dette vil trolig bare føre til større uttak av masser og større verdiskaping ved grustak andre steder i landet. Det er dermed tvilsomt om den nasjonale verdiskapingen i praksis vil bli merkbart påvirket av at NCC Roads avdeling Helle blir nedlagt. På fylkesbasis i Rogaland har man i dag mangel på sand og grusmasser med en kvalitet som i Espedalen, så her har man få muligheter til å øke produksjonen andre steder. Nedgangen i verdiskaping i Rogaland hvis NCCs virksomhet i Espedalen opphører er derfor trolig reell. Helt sikkert er det at den årlige verdiskapingen lokalt i Forsand kommune vil bli redusert med rundt 15,7 millioner kr som beregnet ovenfor, dersom NCC Roads virksomhet i Espedalen opphører. Her kan en nedleggelse av sand- og grusuttaket også få enda større konsekvenser ved at Forsand Betong som er nabobedriften til NCC Roads anlegg på Helle, og kjøper rimelige råvarer til sin betongelementproduksjon fra NCC Roads, mister sitt største konkurransefortrinn og må legge ned eller flytte. Da forsvinner enda 12 mill kr i verdiskaping fra næringslivet i Forsand, samtidig som sandtak- og steinindustriklyngen i Forsand svekkes ytterligere. 3.3 Konsekvenser for verdiskaping av en opprettholdelse av NCC Roads virksomhet i Espedalen Konsekvensene for verdiskaping av opprettholdelse av NCC Roads virksomhet i Espedalen i henhold til utviklingsalternativet, er i tabell 3.2 beregnet til rundt 42 millioner kr pr år på nasjonalt nivå, 37 millioner kr regionalt i Rogaland, og nær 16 millioner kr pr år lokalt i Forsand. Sett i forhold til den totale verdiskapingen på nasjonalt nivå (2 800 milliarder kr) og regionalt nivå (236 milliarder kr), som foreligger i nasjonalregnskapet og i det regionale nasjonalregnskapet for Rogaland, er dette uten videre helt marginalt, og klart innenfor det kriterietabellen i tabell 1.2 definerer som Ingen konsekvens/ubetydelig (0). På kommunalt nivå foreligger det ingen statistikk som viser lokal verdiskaping. Man har dermed ingen lokal verdiskaping en kan relatere virkningene av utviklingsalternativet til. Det en vet er imidlertid at i Forsand kommune er den lokale verdiskapingen svært stor som følge av en lokal kraftproduksjon på nær 1,5 TWh. Dette påvirker også i høy grad virksomheten lokalt i kommunen som følge av store kommunale inntekter i form av eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og billig konsesjonskraft. Hadde man hatt et godt mål for den kommunale verdiskapingen hadde en trolig funnet at NCC Roads virksomhet i Espedalen hadde vært et sted mellom Ubetydelig (0) og Liten positiv konsekvens (+). Noen mulighet til å beregne dette har man imidlertid ikke, så en må i stedet bruke skjønn. Ser en på verdiskapingen i Forsand utover kraftproduksjonen, vurderer en det slik at NCC Roads 24