PINGVINEN. Gratulerer UNN! Knut Schrøder, Helga Jentoft og Sigurd Haldorsen gir deg et historisk tilbakeblikk UNN

Transkript

1 UNN 2011 PINGVINEN HELSEMAGASINET UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Nordlandsklinikken 50 år UNN Breivika 20 år Åsgård 50 år Direktøren for det hele Gratulerer UNN! Knut Schrøder, Helga Jentoft og Sigurd Haldorsen gir deg et historisk tilbakeblikk Aktiv og hjerteoperert sstoff fra side Direktøren for det hele Ryggdekning / lakseeffekten og andre effekter / møteallergikeren

2 PINGVINEN oktober LEDER Intern omdømmebygging Den siste uka har hundrevis av UNN-medarbeidere bidratt til å løfte organisasjonen ut av hverdagen og inn i festmodus. suka med feiring av jubilantene Longyearbyen, Åsgård, Nordlandsklinikken og Breivika har igjen vist at UNN-kulturen blomstrer. Det er lenge siden jeg har sett så mange smilende mennesker i korridorene og i kantina. Hvor mange av våre ansatte som har vært engasjert og i aksjon i forbindelse med jubileumsuka, er umulig å fastslå eksakt. Men det er nok snakk om flere hundre ja-mennesker ut fra arbeidsoppgavene som er utført. Dette har folk gjort på toppen av den ordinære jobben, og det er utført med et smil om munnen. UNNs ledelse kan være stolt av å ha en arbeidsstokk som byr på seg selv på denne måten. Et sykehus er først og fremst et sted hvor man behandler pasienter og yter helsehjelp til befolkningen. Det er i møtet mellom den enkelte pasient/pårørende og de av våre medarbeidere som jobber direkte med pasientene, at UNNs samfunnsmessige omdømme bygges eller får en brist. Det viktigste er at UNN leverer kvalitet i pasientbehandlingen og folkeskikk i møtet med pasienter og pårørende. For verden utenfor våre vegger betyr det derfor ikke så mye at vi har feiret og vist oss frem på andre arenaer enn operasjonsstua og poliklinikkene. Internt har jubileumsfeiringa derimot vært et stort omdømmeprosjekt. Jeg tør påstå at enkelte avdelinger bevisst har grepet muligheten til å vise seg frem mer enn andre. Og jeg tror ikke jeg tråkker på noen tær når jeg fremhever UNN-kjøkkenet i Breivika som spesielt gode. Mat og drikke er viktige ingredienser i festlig sammenheng. Storsatsingen på sushi og sjokolade til hele folket i kantina, tre dager til ende, var et dristig valg. Men for en suksess det ble sushibiter forsvant i en fei, sjokoladebordene bugnet av søte fristelser og det var om å gjøre å komme seg i kantina tidlig på dagen for å få smake på godsakene. Vi har aldri hatt maken til omsetning i kantina. Men dette har vi likevel ikke tjent penger på, tvert imot. Det er ikke alt som kan måles i penger, hvisket lederen for matforsyninga, Stein Fredriksson til meg og smilte fra øre til øre i køen foran sushidisken. Som avrunding på det store jubileumsåret er det duket til ansattefest 25. november. Da blir Kulturhuset ryddet for alt annet og UNN kommer til å prege bygningen fra kjeller til loft. Det blir revy, det blir musikk fra forskjellige band og artister, det blir god mat og leskende drikke. Medarbeidere fra Harstad og Narvik ønskes spesielt velkommen til Tromsø for å være med denne kvelden. Du kan lese mer om festen på intranett. Velkommen til stor jubileumsfest i Kulturhuset i Tromsø fredag 25. november. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Renate Alsén Øvergård Fotograf Marius Fiskum viktor Stein Annonser: annonser@mediateam-reklame.no Tips: Jan Fredrik Frantzen Pingvinen@Unn.no Forskning Ryggdekning Behandling med kortisonsprøyte har ingen effekt på isjias-pasienter. Nå vil man finne mer presise diagnoser for ryggpasienter, slik at de kan få riktig behandling. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Å sprøyte kortison inn i korsryggen på isjias-pasienter for å lindre smerte er en sjelden behandlingsform i Norge, men veldig vanlig i land som USA, England og Tyskland. I de nasjonale anbefalingene for ryggbehandling fra 2002 anbefalte man epidural injeksjon, men i 2007 ble anbefalingen fjernet fordi effekten av behandlingen ikke var godt nok dokumentert, sier Trond Iversen, overlege ved ryggsenteret ved UNN. Iversen er førsteforfatter av en artikkel som nylig ble publisert i BMJ, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrift. Studien undersøkte effekten av injeksjonsbehandling på pasienter med langvarige isjias-smerter, og konkluderte med at metoden ikke kan anbefales. Vi tror imidlertid at noen ryggpasienter vil ha nytte av injeksjonsbehandling. Utfordringen framover blir å finne metoder for å diagnostisere ryggpasientene med større presisjon. Da vil vi kunne vite sikkert hvem som vil være best tjent med injeksjon, hvem som bør opereres og hvem som bør gå inn i et strukturert behandlingsopplegg hos fysioterapeut. Overraskende resultater Vi hadde i overkant av 500 isjiaspasienter til undersøkelse og valgte ut 116 pasienter som hadde kroniske smerter og ikke var egnet for operativ behandling. Pasientene ble tilfeldig inndelt i tre grupper og gitt behandling ved seks, 12 og 52 uker, forteller Iversen. Den ene gruppa fikk behandling med aktivt medikament, den andre fikk saltvann og den tredje fikk en narreinjeksjon. Det finnes studier som sier at det å føre inn et stort volum saltvann i ryggraden vil bidra til å løse opp betennelsesreaksjoner. I forarbeidet til prosjektet forventet vi en klar forskjell mellom dem som fikk aktiv behandling og dem som fikk en narreinjeksjon. Vi var litt mer i tvil når det gjaldt den gruppa som fikk saltvann, men vi Jeg vil gjerne skryte av UNNs tilrettelegging for studien. Uten den faglige og tekniske støtten vi fikk fra Klinisk forskningssenter og Forskningsposten så hadde det ikke vært mulig å gjennomføre denne studien, sier Trond Iversen. «Det ser ut som at nesten samme hva slags behandling man gir ryggpasienter, så opplever de bedring i løpet av det første året.» trodde også at disse pasientene ville oppleve bedre resultater enn dem som fikk narreinjeksjon. Iversen og kollegene ble derfor veldig overrasket da de satte seg ned for å analysere datamaterialet. Ikke på noe tidspunkt i behandlingsforløpet var det noen forskjell mellom gruppene, og alle pasientene opplevde forbedring. Dersom man sammenligner effekten av alle typer ryggbehandling etter ett år, enten det er operasjon, injeksjon eller fysioterapi så er resultatet ganske likt. Det ser altså ut som at nesten samme hva slags behandling du gir til isjaspasienter, så opplever de en bedring. Riktig diagnose Ifølge Iversen mangler helsevesenet gode metoder for å gi isjias-pasientene en mer spesifikk diagnose enn «isjias» og «korsryggsmerter». Innenfor den relativt store diagnosen «isjias» finnes det tre, fire undergrupper, hvorav én vil være egnet for operasjon, én for injeksjonsbehandling, én for trening og fysioterapi og så videre, sier Iversen, som nå jobber med to nye artikler om kriterier for førstegangsundersøkelse som kan si noe om pasientens prognose. Ryggomsorgen i Norge bærer preg av prøving og feiling, og mange blir stående fast med feil behandlingstilnærming. Rygg plager er én av de viktigste grunnene til at folk blir sykmeldt, og koster samfunnet milliarder kroner i året. Dersom man bare brukte én milliard på å endre litt på pasientforløpet, tror jeg man kunne spare seg for store utgifter. Injeksjonsbehandling For isjias-pasienter som ikke blir operert, finnes det tre behandlingsalternativer: 1. smertestillende og betennelsesdempende medisin, 2. fysioterapi og fysisk aktivitet, 3. injeksjon av kortison i ryggen. Injeksjonsbehandling består i å sette en kombinasjon av kortison og et svakt bedøvelsesmiddel i området rundt den verkende nerven i ryggen. Det er blitt forsket på denne behandlingsformen, men ingen av studiene har gitt noe klart svar på hvorvidt den har en effekt på pasienter med langvarige isjiassmerter.

3 4 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Aktuelt Stolt arbeidstaker I hvert nummer presenterer Pingvinen en utenlandsk UNN-medarbeider Møteallergikeren Internasjonalen Tre dager i uka er psykisk utviklingshemmede Julie Sandnes i fullt arbeid på habiliteringsavdelingen ved UNN Tromsø. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto: Den jobben er hun stolt over å ha. Alternativet hadde blitt å sitte hjemme og se TV, eller høre på musikk. Det er det jeg gjør de dagene jeg ikke er her. Det blir litt kjedelig, forteller Julie Sandnes. På avdelingen har hun en allsidig dag. Hun koker kaffe, lager lunsj, bretter mapper, henter og bringer post og henter ting på forsyningsavdelingen. Ved habiliteringsavdelingen har hun vært i halvannet år. I dag finner vi henne i full sving med lunsjen til de andre ansatte. Jeg liker å holde på med det. Det er gøy. Spesielt fredagene. Da steiker jeg vafler. «Varig tilrettelagt arbeid» Sandnes fikk arbeid ved UNN gjennom tilbudet «Varig tilrettelagt arbeid» til NAV. Det kom i stand etter at avdelingsleder Per Wilhelmsen kom med en forespørsel. Jeg så at det var mange psykisk utviklingshemmede som var på dagsenter, og som godt kunne hatt arbeid. Og dermed kom Julie hit, og det er vi godt fornøyd med. Det tok ikke lang tid før hun var godt kjent ved UNN og hadde satt seg inn i arbeidsoppgavene, sier Wilhelmsen. Rådgiver i HR, Finn Morten Helland berømmer at ledere i UNN tenker på IA (Inkluderende Arbeidsliv) utover de vanlige rammene. Dette er et godt eksempel på at IA ikke bare dreier seg om oppfølging av sykmeldte. Julie Sandnes er i full sving med dagens lunsj på habiliteringsavdelingen. Arbeid over tid Helland tror at en slik inkluderende holdning kommer av arbeidet med IA over lang tid. Til daglig har det riktignok vært hovedfokus på tilrettelegging for egne medarbeidere som har helseproblemer, men vi ønsker at det også skal kunne gis mulighet for arbeidstakere med redusert funksjonsevne som står utenfor arbeidslivet, sier Helland. Han tenker at siden UNN er Nord- Norges største bedrift, kan det være flere områder hvor det er kan være mulig å inkludere arbeidstakere som Sandnes. Vi har på en måte mange bedrifter i bedriften, som kjøkken, kantine, tekniske avdelinger, renhold, transport, pasienthotell og husøkonom, for å nevne noe. Kanskje det finnes flere steder ved UNN hvor lederen sammen med de ansatte kan vurdere om de kan gjøre noe lignende som habiliteringsavdelingen har fått til, sier Helland. Navn: Stephan Haase Fra: Tyskland Stilling: Kardiolog Tid ved UNN: Ett år Favorittsted i Narvik: Narvik marina (båtforeningen), hvor han har båten sin. Stephan Haase er forundret over at nordmenn kan diskutere samme problemstilling tre ganger i løpet av ett og samme møte uten å komme nærmere en løsning. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Dere har mange møter her i Norge. Folk snakker og snakker i møtene, ofte uten resultater. Dét er veldig forskjellig fra hvordan vi gjør det i Tyskland. Der må vi være effektive, og har ikke tid til å snakke om samme problemstilling tre ganger. Hvor i Tyskland er du fra? Jeg er fra et lite sted omtrent ti mil nord for Berlin. Og hva jobber du som? I Tyskland hadde jeg privatpraksis og jobbet med kardiologi og diabetologi, men her ved UNN Narvik gjør jeg også andre ting. Jeg jobber blant annet litt med gastroenterologi. Hvorfor kom du til Norge? Jeg hadde vært i Norge på ferie minst én gang i året de siste femten årene, så jeg liker Norge veldig godt åpenbart. Hvilke steder besøkte dere? Vi har vært mye i området rundt Bergen og helt opp til Trondheim, men aldri lenger nord enn det. Den første gangen jeg var i Nord-Norge var for litt over et år siden. Er det annerledes her oppe? Nja. Nordmenn sier at det er litt kaldere her, og det stemmer kanskje, jeg vet ikke. På sommertid er det sikkert riktig. Vi trives nå i alle fall veldig godt her. Hvorfor ble det Narvik? Det var tilfeldig. Jeg hadde lyst til å flytte til Norge og søkte på en stilling som var utlyst i et medisinsk tidsskrift i Tyskland, og jeg tok kontakt med et firma som spurte meg om jeg kunne tenke meg å jobbe i Nord-Norge. Jeg og min kone diskuterte om vi hadde lyst, og tenkte «hvorfor ikke?». Det eneste vi visste var at vi ville bo ved kysten. Vi er begge glad i å fiske, ser du. Hvilke andre ting driver dere med? Vi liker å gå tur i fjellet og så liker vi alpinsport, så Narvik passer oss veldig godt. Ellers sykler jeg mye når det ikke er snø på bakken, cirka ti mil per uke fra april til oktober. I tillegg spiller vi volleyball på samme lag. Hvordan var det å lære seg norsk, da? Vi gikk begge på et intensivt språkkurs og det gikk helt fint. Jeg har ikke inntrykk av at det er spesielt vanskelig for tyskere å lære seg norsk, for det er mange forbindelser mellom tysk, engelsk og norsk. Språkene ligner, altså. Ligner nordmenn og tyskere også? Jeg kommer fra det gamle Øst-Tyskland og mentaliteten til folk der er ikke så forskjellig fra den folk har i Norge. Hvordan da? Der jeg kommer fra så snakker man ikke så mye, men før man snakker så tenker man seg godt om før man sier noe. Og når man snakker så kan man regne med at det er dét personen mener også NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Vi er totalleverandør Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Helseservice engros AS Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygieneprodukter Postboks 114, 8455 Stokmarknes Telefon Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no fagtrykkide.no Lær alt mellom himmel og hav godfisk.no - Bernt Raanes På en konferanse kan du lære alt mellom himmel og På en konferanse kan du lære alt mellom hav. Vi tror at det er nettopp der i flott nordnorsk himmel og hav. Vi tror at det er nettopp der natur at du lærer best. Frisk luft og ferske impulser. i flott nordnorsk natur at du lærer best. Mellom fjord og fjell, himmel og hav. Frisk luft og ferske impulser. Mellom fjord og Velkommen fjell, himmel til kurs & og konferanse hav. Velkommen i unike omgivelser! til kurs & I perioden konferanse desember i unike 2011, omgivelser! januar og februar 2012 oppnår du særlig gode priser. Bestilling: post@malangenbrygger.no

4 6 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Hovedsak Aktiv og hjerteoperert Hjerteoperert i storform De rolige veiene gjennom heimbygda Dalbotn passer godt som treningsarena for Arnold Reinfjord. Arnold Reinfjord (70) har hatt noen tøffe år med bypass-operasjon og utskifting av hofter. Men Vasaloppet i Sverige deltok han i likevel. Renate alsén øvergård Tekst viktor stein foto «Jeg spurte legen hvordan i all verden dette kunne ha seg. Jeg trener jo aktivt, røyker ikke, og mine foreldre og besteforeldre hadde ikke hjerteproblemer «Jeg har den egenskapen at jeg er sta. Har jeg bestemt meg for noe, så gjennom fører jeg det, sier 70-åringen fra Sømna i Nordland. Og i mål kom han. Midt på resultatlista av deltakere på Vasaloppet i Sverige. To år tidligere, i 2009, ble den aktive mannen hjerteoperert. Hele livet har han holdt et høyt tempo med trening. Gått på ski om vinteren, syklet om sommeren og gått i fjellet. Så begynte det å bli tyngre og tyngre. Han fikk raskt blodsmak i munnen når han trente, og han kjente et trykk over brystet. 20 prosent åpning Svigerdatteren som er helsesøster anbefalte han å gå til legen sin i Sømna. Derfra ble han sendt til Sandnessjøen for å ta en sykkeltest, og da ble det fort avgjort at han måtte til UNN Tromsø. Det var på høy tid du kom, sa legen, etter at de hadde undersøkt meg. Da hadde jeg bare 20 prosent åpning i blodåren til hjertet. Jeg fikk ikke dra fra UNN før jeg var operert, forteller Helgelendingen som fikk sjokk med det samme. Jeg spurte legen hvordan i all verden dette kunne ha seg. Jeg trener jo aktivt, røyker ikke, og mine foreldre og besteforeldre hadde ikke hjerteproblemer. Men han mente at det kunne ligge langt tilbake i genene, forteller han. Prekær situasjon Reinfjords datter, svigersønnen og barnebarnet kjørte de 90 milene nordover for å være sammen med ham disse dagene. De ville ikke at jeg skulle gå gjennom dette alene. Jeg hadde en reaksjon de første dagene, men så gikk det over. Man må ha en positiv innstilling her i livet. Når jeg var ved UNN så var vi ofte ute og gikk tur mens jeg ventet på operasjonen. s

5 s 8 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Hovedsak Aktiv og hjerteoperert Han var ved godt mot igjen før operasjonen, selv om bypass er et større inngrep. Min situasjon var mer prekær, så det holdt ikke med å legge inn en stent, slik de gjør ved utblokkinger. Bypass-operasjon går ut på at man åpner brystkassen og syr inn en eller flere årer, som tas fra et annet sted på kroppen. Dermed kan blodet ledes forbi de trange partiene. Blodårene tok de fra beina mine. Trening er livet mitt Syv-åtte dager etter operasjonen var Sømna-mannen hjemme igjen og ute på tur. Da gikk han tre kilometer. Jeg måtte jo komme meg i vigør. Å holde meg i form, det er jo livet mitt, forklarer Reinfjord, som i tillegg til hjerteoperasjonen har gjennomgått to operasjoner tidligere der han skiftet ut hoftene. Og i mars gikk han altså Vasaloppet. Sønnen hans har gått skiløpet i mange år, og Reinfjord bestemte seg for å bli med i år. Da han forlot Sømna hadde han ikke meldt seg på, men han har gått løpet før, og visste litt om hvordan det foregår; de som ikke har plass kan kjøpe seg startnummer fra personer som av en eller annen grunn likevel ikke kan stille. Jeg gikk bort til starttavla og der stod det et startnummer til salgs for 2000 kroner. Det var dyrt så jeg bestemte meg for å vente litt. Da kom det en nordmann og fortalte at svogeren hans var blitt syk, og at jeg kunne overta hans startnummer for 700 kroner, forteller Reinfjord. Krampe Og da var det bare å stille til start. Ni mil fra Sälen til Mora. Han hadde bestemt seg. Dette skulle han gjennomføre. Etter seks mil fikk jeg krampe i beina. Jeg roet ned, og så begynte jeg på igjen. Krampen kom og gikk, men det gikk bra til slutt, sier han. Noen konkurranse ga han seg derimot ikke ut på. Nei, dette var bare en konkurranse med meg selv. Jeg havnet midt på resultatlista, og dét er jo ikke så dårlig med tanke på at det ikke er klassedeling, og her deltar 16-åringer mot 70-åringer. Advarsler fikk han nok av på forhånd. Men jeg hadde bestemt meg. Reinfjord er ikke fremmed for å delta igjen. Jeg håper jo at jeg får gå i alle fall ett Vasalopp til hvis formen holder. Må være en plussvariant En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf post@bardufosstun.no Bardufoss Hotell tlf post@bardufosshotell.no Bardufosstun Bardufoss Hotell Siden hofteoperasjonen er det mye bedre for meg å trene på ski enn å løpe og jogge, sier Arnold Reinfjord som gleder seg til den tradisjonelle skikarusellen i lysløypa i Kvervet snart starter opp igjen. Han var sjøl en av initiativtakerne til at arbeidet med det flotte lysløypeanlegget til Sømna IL ble startet opp på begynnelsen av 1970-tallet. Under en bypass-operasjon er det alltid et stort team tilstede. Minimumsbemanningen under en slik operasjon teller syv; to kirurger, en anestesilege, en anestesisykepleier, en perfusjonist (medisinsk ingeniør som betjener hjerte- og lungemaskinen) og to operasjonssykepleiere. Her fra en bypassoperasjon ved UNN Tromsø nylig. Mange som har vært gjennom bypassoperasjoner opplever at de får påtrykk fra pårørende om å slappe av og trappe ned på aktiviteten. Det er godt ment, men virker mot sin hensikt. Renate alsén øvergård Tekst og foto Tvert i mot, hjertet er sprekere og tåler større belastninger enn før operasjonen, sier Kristian Bartnes, overlege ved hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling. Han mener at en passiv livsførsel kan ødelegge et godt resultat. Etter en bypass-operasjon har hjertet vesentlig bedret blodtilførsel. Det er dermed beskyttet mot hjerteinfarkt. To måneder etter inngrepet er brystbeinet grodd, og man kan fra da av ha et høyere aktivitetsnivå enn før. Mens man i årene før operasjonen risikerte infarkt ved store belastninger, er det som regel nå trygt å hugge ved og gå på ski. Imponerende Men han synes Reinfjord har vist en imponerende prestasjon. Han må være en plussvariant. Reinfjord viser hva viljestyrke og utholdenhet har å si. At han har vært i god fysisk form, og trent aktivt i forkant, gjør at han hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre når han først måtte gjennom denne operasjonen. Ved UNN tar de i mot 600 pasienter i året til hjertekirurgi. Mesteparten av disse er bypass-operasjoner. Dag Sørlie, som opererte Reinfjord, var den som starta opp hjertekirurgien i Nord- Norge, og tok denne teknologien hit. Han har lært opp de fleste av oss, kommenterer Bartnes. På 80-tallet ble mange pasienter sendt til London for å få slike operasjoner; det var den såkalte «hjertebroen». I dag trenger ingen å reise til utlandet. Vi har god kapasitet på hjertekirurgi i Norge. Maksimal ventetid er noen få uker. Når det haster utføres inngrepet som øyeblikkelig hjelp. Hjerteteknologi For de som går igjennom det, oppleves det nok som et svært inngrep. Det høres jo litt dramatisk ut, som når man i Reinfjords tilfelle får høre at hjertet stod stille i 42 minutter og at hjerte- og lungefunksjonen var erstattet av en hjerte- og lungemaskin i 65 minutter. Hjerte- og lungemaskinen Bartnes nevner er forutsetningen for at man i det hele tatt kan drive hjertekirurgi. Han forteller at hjertekirurgien har gitt oss teknologi som kan brukes i andre sammenhenger. Som ved drukning, ekstrem nedkjøling, blodpropp i lungene og alvorlig hjertesvikt. Øker blant kvinner For mange er hjertesykdommen det Hjertekiriruiske inngrep Årlig utføres det 4652 hjertekirurgiske inngrep i Norge (2009). 600 av dem ble utført ved UNN. I forhold til folketallet er det et stort antall av de hjertekirurgiske inngrepene på landsbasis, er coronar bypasskirurgi. eneste som begrenser muligheten til å leve et vanlig liv. Når eldrebølgen kommer vil vi møte stadig flere mennesker som har et stort krav til livsutfoldelse der hjertesykdom er den eneste flaskehalsen som hindrer dem i dette. De vil ha stor nytte av denne type kirurgi. Den gir dem ikke bare flere dager, men også bedre dager, sier Bartnes. Nå viser det seg imidlertid at hyppigheten av hjertesykdommer blant menn går ned. For kvinner er det dårligere nyheter. Vi er over toppen når det gjelder menn. Men for kvinnene har vi ennå ikke nådd toppen. Hjerteinfarkt hos middelaldrende kvinner øker, opplyser Bartnes. Alderen til hjertepasientene er fra slutten av 30-årene og oppover. Gjennomsnittet er 66 år. 28 prosent av de som mottar hjertekirurgi er kvinner. RICA ROCKER JULA INN FREDAG 16. DES KL Aldersgrense 18 år

6 PINGVINEN oktober FULL OVERSIKT! UNN 2011 Rå meny Kåre Walin Huglen og de andre på kjøkkenet har boltret seg i spennende råvarer under feiringen. Foto: Yngve Sæbbe Olsen, Gaute Bruvik og Rød Tråd Perspektiv 20 år gamle Marita Thomassen Hagensen var den aller første som ble født på sykehuset i Breivika Nord-Norges største avis gir deg hele nyhetsbildet. Alle viktige hendelser i lokalmiljøet følges tett av våre journalister. Den fyldigste dekningen av politikk, næringsliv, idrett og kultur får du i Nordlys! La Nordlys gi deg full oversikt! Bli abonnent og få 3 måneder for kun 575,- Bestill på eller Begge foto: Jan Fredrik Frantzen Nordlys kan du lese både som papiravis og i vår prisbelønte digitale utgave. Alle abonnenter inviteres til å delta i vårt populære fordelsprogram. Husker du Et rikt indre liv LakseeffekteN

7 12 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Husker du? UNN 2011 «Folk fikk troen på at det gikk an å få til et universitetssykehus i Nord-Norge, ikke bare i Oslo. Sigurd Haldorsen» utbyggingsstyret satte nordnorsk deltakelse som et overordnet mål. Få trodde at nordnorske firma kunne gjennomføre et så stort og komplekst prosjekt. Motstanden var stor sørpå, men vi stod fast på at vi måtte ha nordnorske firma, slik at vi kunne få bygd opp kompetansen her i landsdelen med tanke på utbygging, forbedringer og vedlikehold. Flere små firma i landsdelen slo seg sammen, slik at de kunne legge inn anbud. Til sammen 400 nordnorske firma ble involvert i byggeprosessen, forteller Haldorsen. Tre markante skikkelser gjenoppfrisker minner fra byggeprosessen til sykehuset i Breivika: Knut Schrøder, Helga Jentoft og Sigurd Haldorsen. 20 år etter åpningen av sykehuset i Breivika møttes tre markante skikkelser fra byggeprosessen til en uformell jubileumsfrokost i kafé Evert. Roy-Morten Østerbøl og Renate A. Øvergård Tekst Marius Fiskum Foto Sykehuset har holdt seg godt, sier Sigurd Haldorsen da han ankommer bygget han var utbyggingsdirektør for i ti år. Tidligere sykehusdirektør Knut Schrøder gjør entré like etterpå. Til sist kommer utbyggingskonsulenten fra byggeprosessen, Helga Jentoft, men hun er den eneste av de tre som ennå ikke har blitt pensjonist. De tar alle plass ved et ferdigdekket frokostbord rett ved Pingvinen-scenen. Kaffekoppene blir så vidt rørt før de tre tidligere samarbeidspartnerne begynner å minnes tiden da Breivika kun besto av lyng og myrer. I 1968 vedtok Stortinget at det skulle bygges nytt sykehus i Tromsø. Først i 1991 stod bygget ferdig. Veien mot nytt universitetssykehus ble altså lang. Motstanden var til tider stor og tøff, men på tross av dette ble målet nådd. Jeg har levd etter regelen at det er bedre med tilgivelse enn tillatelse, sier Schrøder. Og det har du levd etter til det fulle! humrer Haldorsen. Jentoft må inn å megle før første munnfull med laks og eggrøre. Husk at Knut var den rette personen for å bygge opp driften på sykehuset i byggeprosessen. Vi hadde aldri klart det uten ham. I den rollen han hadde så var det umulig å bare tenke på budsjettet. Heldigvis hadde «Vi planla og planla. Jeg satt til og med i en komité der vi diskuterte fargen på dolokkene. Knut Schrøder.» vi Sigurd til å gjøre den jobben. Allerede under bygginga visste de at sykehuset ville bli for lite. Den første planen til det som ble kalt MI-prosjektet (medisinske institusjoner) var på kvm. Men det ble for dyrt og stort for myndighetene. Gjennom flere nye planer og prosesser så ble sykehuset stadig mindre. I 1982 kom Kåre Willoch fram til at vi hadde planlagt for mye, og arealet redusert til kvm, sier Schrøder. Vi planla og planla. Jeg satt til og med i en komité der vi diskuterte fargen på dolokkene. Ja, dere ler, men det er sant, forsikrer han alle rundt bordet. Staten satte en ny kostnadsramme på 654 millioner. Og den holdt vi, sier Haldorsen. Vi burde «juksa» mer, kommenterer Schrøder. Bygningen i Breivika var til den dags dato det største byggeprosjektet på norsk jord. Og de klarte kunststykket å holde budsjettrammene både for bygg, interiør og utstyr. Vi oppnådde faktisk fylketstingets takk for dette, sier Haldorsen og tar fram bevisene fra dokumentmappen sin og legger dem mellom tallerknene på bordet. Joda, det fikk vi, Sigurd. Men vi fikk ikke lov til å fordele de 500 millionene som var avsatt til utstyr over flere år, slik at vi unngikk å kjøpe utstyr som vi visste ville bli avleggs kort tid etter, sier Schrøder. Joda, dere kunne fordele pengene ut over en viss tid, svarer Haldorsen. På det punktet er vi nok litt uenig, parerer Schrøder. Dere har rett begge to, men dere snakker om to forskjellige tidsløp, sier Jentoft. Men jeg har rett, konkluderer Schrøder. Da spaden ble stukket i jorda 1.mars i 1984 hadde mangt et hinder blitt forsert. Tvilen meldte seg sørfra da Skepsisen i sør førte til en enda større drivkraft for samarbeidspartnerne i nord. Noen ganger følte jeg at de betraktet oss som undermåls. De forlangte for eksempel to korridorsjakter som de har på Rikshospitalet, ler Jentoft og skjenker seg mer kaffe. Kritikken ble gjort til skamme. 94 prosent av all spesialistbehandling for våre pasienter foregår i dag i Nord- Norge, sier Schrøder og får umiddelbar støtte. Folk fikk troen på at det gikk an å få til et universitetssykehus i Nord-Norge, ikke bare i Oslo, sier Haldorsen. Det er ikke for ingenting vi har en flygende pingvin i logoen. De sa det var umulig, men vi skulle vise dem at vi kunne få pingviner til å fly. Vi realiserte UNN ved hjelp av flere bølger med entusiaster, forteller Schrøder. Haldorsen minnes historien om da sykehuset fikk sin første MR-maskin. Det ble startet en innsamlingsaksjon for å få en UNN Breivika 1. mars 1984 ble det første spadestikket tatt i Breivika Det var den gangen det største byggeprosjektet noensinne på norsk jord Prosjektet var et samarbeid mellom Troms fylkeskommune og de medisinske fagmiljøene på sykehuset og universitetet Ti år tok det til sammen med planlegging, prosjektering og bygging 15. oktober 1991 var det offisiell åpning med Kong Harald til stede s

8 s 14 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober MR-maskin til Tromsø. I Oslo mente de at det ikke var behov for dette i Nord-Norge. De hadde jo allerede tre sørpå. Da vi endelig fikk MR-maskinen så måtte vi ta ut en hel yttervegg, forteller Jentoft. Enda kjøpte vi den letteste av dem, sier Schrøder. Breivika ble valgt fordi det allerede var bestemt at universitetet skulle dit. Det var en guds lykke, ellers hadde vi havnet borte på Strandveien uten utbyggingsmuligheter, sier Schrøder. Og utbygging har det blitt til gangs. Vi planla sykehuset slik at det blant annet kunne bygges i høyden, forteller Jentoft. Det første vi gjorde da vi flyttet inn var jo å bygge om. Rødbrakka, pasienthotellet og to etasjer til på toppen av D-fløya kom i etterkant, forteller Schrøder. Hva kunne vært gjort bedre fra begynnelsen av? Størrelsen først og fremst. Vi skulle også planlagt sykehuset enda mer fleksibelt, sier Jentoft. Det oppstod også en rekke utfordringer som vi ikke tenkte på i For eksempel at sykehuset trengte kreft-, nevro-, plastikk- og geriatriavdelinger. Og vi la altfor mye vekt på senger. Før betydde sykehus antall senger. Hadde et sykehus over 500 senger, så fikk overlegene og sjefssykepleierne mere lønn. Klart det var viktig da. Økonomisjefene var opptatt av at vi skulle holde sengene varme også i jule- og nyttårshelgene. Ja, det ble jukset mye med det der, smiler Haldorsen. Nei, det var ikke juks. Vi måtte Helga Jentoft Utbyggingskonsulent under byggeprosessen fra 1984 til Koordinerte arbeidet mellom utbyggerne og direktørens stab. bare bevise at det var behov for alle sengene. Før lå en hjertepasient på sykehuset i tre uker. I dag kommer de med fly, får stent og så reiser de hjem dagen etter, svarer Schrøder. Flyttinga fra Strandveien til Breivika var i seg selv et stort prosjekt. Hele flytteprosessen tok fire uker, og var planlagt ned til minste detalj. Og alle ansatte måtte pakke sitt; ingen kom og pakket for dem. Faktisk var det noen som hadde sorgreaksjoner etter flyttingen. På forhånd hadde vi blitt advart mot slikt fra Kristiansand. Flere ansatte dro bort til Strandveien og satt i tomme lokaler med stearinlys og mimret om dagene som var forbi, forteller en lettere oppgitt Schrøder. Et nytt sykehus betydde omlegging av rutiner, struktur og ansvar for veldig mange ansatte. Store omstillinger som dette er ikke alltid like lett, sier Jentoft. Alle var heller ikke fornøyde med størrelsen på kontorene. Da sykehuset stadig minket i størrelse under planleggingen, måtte kontorstørrelsene ned. Åtte til ti kvadratmeter var det professorene fikk utdelt. Alle var informert og hadde akseptert forholdene på forhånd, sier Haldorsen. Akseptert og akseptert. Mange var vant med større saker og sammenlignet med hvordan det var på Rikshospitalet, minnes Schrøder. Underveis hadde Jentoft 34 brukergrupper å holde styr på. Alle ville ha et ord med i laget om hvordan sykehuset skulle bli. Mange stod på for seg og sine, men tenkte ikke på at da fikk jo naboen mindre. Vi var nødt å ha en styring på dette ellers hadde vi aldri kommet i havn, forteller Jentoft. «Da vi fikk MR -maskinen måtte vi Samarbeidet mellom fylkeskommunen og sykehuset beskriver de som meget godt. Vi hadde klare linjer mellom oss, og det gjorde at vi klarte å komme trygt i havn, forteller Haldorsen fornøyd. En annen milepæl var i 2002 da staten tok over UNN fra fylkeskommunen. Det har ikke vært ukomplisert, synes de. Jeg synes reformen var en riktig avgjørelse den gangen, men jeg synes det har ført til et mer byråkratisk system, og det var jo ikke meningen, sier Schrøder. Ja, nå har vi fått to ekstra etasjer med byråkrater, nikker Jentoft. Men framtiden er de alle positive til. UNN vil få en lysende fremtid med den nye A-fløya og pasienthotellet, flytte på en hel vegg for å få den inn»» Helga Jentoft. Sigurd Haldorsen Fylkeskommunens utbyggingsdirektør fra 1980 til UNN Breivika De opprinnelige planene for et nordnorsk sykehus var på kvadratmeter Etter MI (Medisinske institusjoner) ble skrinlagt så ble arealet redusert til kvadratmeter I 1982 endte arealet på kvadrat Cirka 400 nordnorske firma var involvert i byggeprosessen Sju år gikk til selve byggeprosessen Total kostnad ble til slutt 1,8 milliarder kroner mener Schrøder bestemt. Jeg tror det blir viktig for UNN å få kommunene til å ta over flere av pasientene, men da må kommunene få en annen økonomisk hverdag, sier Haldorsen. Den 15. oktober 1991 var det offisiell åpning med Kong Harald tilstede. Det var en stor dag og ett av høydepunktene var Tove Karoline Knutsens fremføring av UNNs egen sang «Drømmen kan du alltid eie». De tre frokostgjestene har alle sine spesielle minner fra åpningsdagene. Jentoft ler godt når hun forteller om en morsom episode fra den første omvisningen hennes til byens befolkning. I starten var det vanskelig å få dører til alle rom, så da vi hadde omvisning var det ikke dører på toalettene ved hovedinngangen. Noen pensjonister syntes dette var meget underlig. Jeg svarte spøkefullt at det var toaletter for dem med klaustrofobi. «Dere har nå tenkt på alt», svarte pensjonistene imponert. Knut Schrøder Sykehusdirektør fra 1984 til Feiret med ungdommen SMI-skolen stilte med pauseunderholdning fra Kulta ved Vegard Krane og Åse Lill Bjørklund. Barne- og ungdomsklinikken brukte en av jubileumsdagene til å vise seg fram for skoleelever. Det håper de kan hjelpe til med rekrutteringa til helsefag. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Vi har invitert 250 skoleelever som vi presenterer oss for. Vi håper det kan bidra til å rekruttere helsepersonell, sier undervisningskoordinator ved BUPA (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling), Mariann Sundstrøm. Elevene kom fra Grønnåsen og Langnes skole, og fra Barne- og ungdomsarbeiderfaget ved Breivang videregående skole. Gjennom foredrag i Store auditorium fikk de vite litt om SMI-skolen (et undervisningstilbud til de elever som til enhver tid er lagt inn ved UNN-BUPA), hvordan det er å jobbe ved barneavdelingen og informasjon om spiseforstyrrelser for å nevne noe av programmet. Ellers var det forskjellige stands de kunne oppsøke. Dette er del to av jubileumsfeiringen for vår del. Vi har dette arrangementet, i tillegg til at vi deltar på helsefilmfestivalen, sier Sundstrøm. Hun forteller at det har vært en fin erfaring for de ansatte å jobbe fram disse arrangementene. Vi er mange enheter i klinikken og dette har ført til at vi har jobba på tvers og blitt godt kjente med hverandre, sier Sundstrøm. Spesialsykepleier Ingvild Andersen, spesial sykepleier Marit Pettersen og overlege ved barneavdelingen Claus Klingenberg viste fram hvordan de kan jobbe på nyfødt intensiv. Å stå her sammen med Marita gir begrepet tid ekstra dimensjoner for meg, sa Andreassen som hadde på seg samme røde hatt på som på åpningen for tjue år siden. Overrasket styrelederen Under åpningen av jubileumsuka i Breivika fikk publikum en hyggelig overraskelse, nemlig besøk av den aller første som ble født på sykehuset. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto 20 år gamle Marita Thomassen Hagensen ble født den 1. oktober Hun har vokst opp på Senja, men bor nå i Tromsø hvor hun studerer pedagogikk. Det var utrolig artig å få invitasjon til åpningen av jubileumsuka. Jeg har gledet meg hele uka til dette. Jeg syns sykehuset er veldig flott. Om framtiden tror jeg det blir viktig for UNN å satse på nye ting, fortalte Marita som selv planlegger å bli danser og dansepedagog. For styreleder Jorhill Andreassen var tid et viktig tema under hennes åpningstale, og derfor syntes hun det var ekstra artig å få hilse på Marita. Når jeg ser på Marita så syns det er veldig tydelig at UNN er et nytt sykehus. Hun setter virkelig tiden i perspektiv for meg. 20 år er selvfølgelig en god stund, men samtidig er det faktisk veldig kort. For meg symboliserer Marita framtiden til UNN, sa styreleder Jorhill Andreassen. Åpningen av jubileumsuka fant sted i kafeen ved hovedinngangen mandag 11. oktober. Nærmere hundre personer fikk med seg taler, sang og musikk i seansen som var vakkert innhyllet i ettermiddagssol. Tove Karoline Knutsens fremførte UNNs egen sang «Drømmen kan du alltid eie», skrevet av Arvid Hanssen i anledning åpningen for 20 år siden.

9 16 PINGVINEN oktober 2011 Festspillet Åsgårdspell ble arrangert på festplassen på nedsiden av Åsgård. Helt topp arrangement, selv om vi ikke hadde godværet med oss, sier kultursjefen. FRANK LANDE TEKST FRODE ABRAHAMSEN FOTO Tidligere Idol-deltaker, Anne Nymo Trulsen, var en av mange artister som deltok på Asgårdspell lørdag 17. september. Det var flott vær under barneforestillingen tidlig på dagen, men så begynte det å regne og vi fikk ikke den folketilstrømningen som vi hadde håpet på, sier Råger Ellingsen. Kultursjefen er likevel glad for at de arrangerte konsertene lørdag 17. september, fordi det ikke var blitt arrangert Åsgårdspell siden tiårs jubileet for Breivika i Den første festivalen var i 1979 og så ble det gjentatt i 1980 og I år var anledningen at Åsgård er 50 år og sykehuset i Breivika er 20 år. Barneprogrammet besto av tre innslag, det første var med Stina Fagertun og Anita Barth Jørgensen som framførte barnefortellinger. Deretter gikk Ragne Noer Lie på scenen og sang noen låter av Terje Nilsen. Hun er veldig flink. Til slutt fikk Nord Norsk Visegruppe avslutte med låter rettet inn mot barn og unge. Brobygging Det går lang tid mellom hvert Åsgårdspell, men Ellingsen mener de må bli flinkere til å ha mindre arrangementer litt oftere. Vi må bruke dette området på nedsiden av Åsgård, og om det ikke blir Åsgårdspell så i alle fall åpne arrangement hvor pasienter, ansatte, pårørende og hvem som helst i byen og omegn kan komme og være med på konserter. Slike arrangementer bygger bruer mellom befolkningen og psykiatrien. Knalltilbud på Toyota Prius og Auris HSD Regi og dramatisering: Ivar Tindberg Nypremiære: 17. november Anbefales fra 7 år For mer informasjon: SCENE VEST halogalandteater.no Prius Executive PrivatLeie fra 2.946,- pr mnd inkl mva og met.lakk. * Auris HSD Advance PrivatLeie fra ,- * pr mnd inkl mva og met.lakk. Kampanjerente 1,95%* Prius Executive fra: ,- Auris HSD Advance fra,- inkl frakt- lev. og reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. *Gjelder modell: Prius Executive 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: Gjelder modell: Auris HSD Advance 1.8: Nom. rente: 1,95%. Startleie: ,-. Total leiekostnad: ,-. Periode/kjørelengde 36 mnd/ km. Tillegg for tingl./etabl. gebyr 3 738,- inkl i total leiekostnad. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx Prius: fra 0,39 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,005 g/km. Auris HSD: 0,38 l/mil, fra 89 g/km, fra 0,006 g/km. Avbildet modeller kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil. Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Åpent: man-ons , tors , fred , lør Garantert kvalitet 5 ÅR/ km TOYOTA GARANTI med Ketil Høegh Maryon Eilertsen Kristian Fr. Figenschow jr. Ole Martin Aune Nilsen / Jens Petter Olsen Kristine Henriksen Espen Østman Malin Soli Marius Lien Med flere...

10 18 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Et rikt indre liv UNN 2011 Et sykehus blir aldri ferdig. Derfor er innholdet i UNN Breivika laget av vegger som er lette å slå ned. FRANK LANDE TEKST MARIUS FISKUM FOTO Hva jeg ville ha gjort annerledes hvis jeg fikk bygge Breivika på nytt i dag? UNNs direktør Tor Ingebrigtsen lener seg tilbake i stolen som står plassert midt på gulvet i kontoret i sjuende etasje i D-fløya. Da Breivika sto ferdig i 1991 var underlaget stolen står på et punkt i løse lufta, omtrent tre meter over det som for 20 år siden var D-fløyas tak, men som for ti år siden fikk ny funksjon som gulvet til fløyas sjette etasje. Jeg tror ikke jeg ville ha gjort noe annerledes. Selv om det ble gjort en veldig god planleggingsjobb, ble det uansett nødvendig å gjøre endringer i sluttfasen. Det dukket opp nye behov, nye behandlingsmuligheter, og nye tilbud som måtte etableres umiddelbart etter at vi hadde flyttet inn. Det kan være verdt å merke seg at det simpelthen ikke er mulig å bygge et sykehus helt ferdig. Den nye A-fløya byr på nøyaktig den samme selvmotsigelsen: Når den står ferdig så vil den likevel ikke være ferdig. Vi har også nå noen framskrivinger av behov basert på blant annet alderssammensetning i befolkningen, og forventet faglig utvikling. Derfor er det så viktig å lage fleksible sykehusbygg. Det ble gjort med Breivika og vi skal gjøre det med A-fløya. Fleksibilitet er én av Breivikas positive personlighetstrekk, mener Ingebrigtsen: Det er et bygg det er lett å gjøre endringer i. Det er kun det ytre skallet som er betongvegger, all innmaten er laget av lettvegger som enkelt kan justeres, flyttes og endres på. Breivika ble ikke så stort som man ønsket i planleggingsfasen? Nei, det ble bygd for trangt i 1991 og det ble bygget for få kontorer. Det tydeligste symptomet på dét er disse brakkene vi har stående utenfor som fungerer som kontorer. Kontorene er vel også veldig små? Joda, men vi skal ikke ha flere kvadratmeter i drift enn høyst nødvendig, fordi det er slik vi sikrer at mest mulig penger går til pasientbehandling. Det er en vanlig misforståelse at en kvadratmeter er gratis så snart den er bygget. Slik er det imidlertid ikke. Den skal vaskes, males, varmes opp og kjøles ned. Tor Ingebrigtsen begynte å jobbe ved Regionsykehuset i Tromsø i Strandveien i november 1990, og ble som ung assistentlege med på flyttelasset til nevrokirurgisk avdeling ut i Breivika. Jeg var på nevrokirurgen fra 1991 til 2005 og i den perioden var jeg avdelingsleder de siste åtte årene. Ingebrigtsen tiltrådte som UNNs administrerende direktør i En av de største oppgavene som ventet ham på skrivebordet var den nye klinikkstrukturen. Vi hadde et stort underskudd som gjorde det umulig å investere i utstyr og få lån til å bygge ut A-fløya. Jeg vurderte hovedårsaken til underskuddet som at vi hadde for mange små enheter med døgnkontinuerlige vaktordninger. Derfor slo vi sammen tidligere selvstendige enheter til større klinikker og større avdelinger. Det aller viktigste grepet vi tok i omstillingen var kanskje at vi slo sammen mange sengeposter til færre og større sengeposter, slik at det ble færre enheter med døgnkontinuerlig bemanning. Klinikkstrukturen gjelder for hele UNN, også for sykehusene i Narvik og Harstad, noe Ingebrigtsen mener er en fordel fordi det gir dem muligheten til helhetlig ressursbruk og kapasitetsstyring. Det gjør det også mulig å lage felles fagsystemer med felles rutiner og prosedyrer som gjør at pasientene får mer likeverdig tilbud enn før, uavhengig av hvor de blir behandlet. «UNN må på banen og ta ansvar både for kapasitet og innhold i de helsefaglige utdanningene på en mye mer aktiv måte enn vi har gjort de siste ti årene.» Direktørens kontor er stort og fint, men Ingebrigtsen sitter sjelden her inne. Så hva driver han egentlig med om dagene? Han flytter seg fra sitteseksjonen og bort til PC-en og kalenderen for å gjenskape hvordan forrige uke artet seg. Skal vi se... Mandag før lunsj gikk med til driftsplanleggingsmøter. Etter lunsj gikk resten av dagen med til å intervjue søkere til stillinga som programsjef for et utviklingsprosjekt for nye IT-løsninger. Tirsdag før lunsj: Det ukentlige ledermøtet med klinikksjefene og stabslederne. Etter lunsj: Oppfølgingsmøter med Helse Nord. Onsdag: Holdt foredrag for 60 ledere i Harstad kommune om UNNs erfaringer med omstilling. Torsdag: Styremøte i Oslo universitetssykehus. Fredag var jeg i styringsgruppemøte i A-fløya prosjektet. Deretter et uformelt møte med de tillitsvalgte. Ingen uker er identiske, men i grove trekk er det omtrent slik de ser ut. Det høres litt langdrygt ut med all møtevirksomheten? Mye av arbeidet jeg gjør peker langt fram i tid og krever planlegging nå. UNN hadde tidligere en direktør som gikk mye rundt og var til stede i avdelingene. Jeg har valgt å fokusere på noen langsiktige utviklingsprosesser som jeg tror er veldig viktige for UNN i et fem til ti års perspektiv: utbyggingsprosjektene våre, Samhandlingsreformen og det å få på plass en robust økonomistyring som gjør oss i stand til å utføre utbyggingsprosjektene. Samhandlingsreformen vil medføre at UNN skal omfordele arbeidsoppgaver til primærhelsetjenesten og spisse sitt eget tilbud enda mer. UNN skal bistå kommunene i å beherske oppgaver som UNN da skal gjøre mindre av. Det vil bety mer utadrettet virksomhet for mange av UNNs fagfolk. Det andre vi kan si helt sikkert, er at det blir mer omlegging til dagbehandling for pasientene, spesielt innenfor de kirurgiske fagene. Vi går over til dagbehandling av tilstander som man tidligere oppfattet krevde langvarige innleggelser. Hvorfor skjer dette nå? For det første fordi vi nå har faglige nyvinninger som gjør det mulig. For det andre er vi blitt mer klar over at det er litt risikabelt å være på sykehus. På sykehus kan man få infeksjoner, blodpropp og komplikasjoner, slik at jo mer som kan gjøres uten innleggelse, desto bedre er det for pasientens helse. For det tredje så vil kommunene i økende grad bli i stand til å ta seg av en større andel av pasientforløpet. UNNs største utfordring framover vil være å ha tilstrekkelig tilgang til kompetent helsepersonell. Det er en skam at vi ikke i større grad har lyktes med å utdanne spesialister til de nordnorske sykehusene. UNN må på banen og ta ansvar både for kapasitet og innhold i de helsefaglige utdanningene på en mye mer aktiv måte enn vi har gjort de siste ti årene. A-fløya og det nye pasienthotellet løser behovene for utvikling av og kapasitet i UNN sine region- og universitetssykehusfunksjoner. Samtidig er det sånn at vi kommer til å ha et behov for utvikling og kapasitetsøkning også i lokalsykehusfunksjonene. Mye av den utviklingen skal skje i Harstad og Narvik. Det neste som er viktig for oss å få til nå er finansieringen av et nytt sykehus i Narvik. Åsgård er 50 år. Hvordan ser Åsgårds framtid ut? Vi lager areal- og vedlikeholdsplaner for hvordan vi skal bruke bygningsmassen i Harstad og på Åsgård i årene framover. Vi skal lage gode strategiske koblinger mellom det vi mener er framtidens behov for utvikling av pasientbehandlinga og utvikling av bygningsmassen. Det dreier seg om kontinuerlig utvikling av de to byggene, slik at de er hensiktsmessige for framtiden. Det er umulig å legge en plan i dag som skal gjøre oss helt ferdige med ombygging og endringer og omstilling og behov for omfordeling av budsjettmidler. Det eneste sikre jeg kan si om de neste 20 årene er at det blir kontinuerlige forandringer.

11 Fri Bruk Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Med Fri Bruk er det gratis å betale varer og tjenester med Visa-kortet ditt. Med Fri Bruk er det ingen gebyrer ved betaling av regninger i nettbank, telefon- og mobilbank. Les mer på Intensivsykepleiere, Operasjons- og intensivklinikken. Faste stillinger og vikariater ved oppvåkningsseksjonen og intensivseksjonen. Kontakt: Birgith Jørgensen Nerskogen (avd.leder), tlf / , Ann Iren Lein (oppvåkn), tlf eller Astrid Dalum (intensiv), tlf Miljøterapeut/sykepleier/vernepleier/ barnevernspedagog/sosionom/helsefagarbeider, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Faste stillinger og vikariater, hel- og deltid, ved Nordlandsklinikken, Narvik, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Lisa Augensen, tlf / eller Jørn Fridfeldt, tlf / Psykologspesialist/psykolog, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Nordlands klinikken, Narvik, Avd. for rusbehandling. Kontakt: Lisa Augensen, tlf / eller Jørn Fridfeldt, tlf / Sykepleiere, Rehabiliteringsklinikken. Fast 50% stilling på natt ved Rehabiliteringsmedisinsk døgn enhet, Tromsø, Fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avd. Kontakt: Geir Nilsen, tlf / eller Arne Wilhelmsen, tlf / Sekretær, Hjerte- og lungeklinikken. Vikariat ved Kontortjenesten. Kontakt: Rannveig Enoksen, tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling og vikariat ved Nevrologisk og nevrofysiologisk avd. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Sykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Gastro lab, Sykepleieavdelingen. Kontakt: Elisabeth Blomli, tlf / eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Allmennpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Rehabiliteringsposten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Berit Augdal, tlf , Eivind Eckhoff, tlf eller Ragnhild Viken, tlf Overlege, Longyearbyen sykehus. Vikariat for spesialist i allmennmedisin. Kontakt: Søren Nissen, tlf / Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Fast stilling og vikariat ved Nevrologisk og nevrofysiologisk avd. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Portør, Portørsentralen. Fast stilling. Kontakt: Kjell Arne Hanssen, tlf Hygienesykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat ved Smittevernsenteret - arbeidssted Narvik. Kontakt: Hilde Isaksen, Seksjonsleder Kvinneklinikken Narvik, K3K-klinikken. Fast stilling. Kontakt: Ingard Nilsen, tlf Du finner flere stillingsannonser, fullstendige annonsetekster, samt lenke til elektronisk søknadsskjema, på eller Bank. Betaling. Og deg. Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg Lang erfaring Trygghet Kvalitet Lokal tilhørighet Stort utvalg LundbL ad Media a S Stor leverandør av hytter til Målselv Fjellandsby og Målselvfossen! Stor Hamco leverandør Bygg av hytter stor leverandør til Målselv Fjellandsby av hytter og i Nord-Norge Målselvfossen! TROMSØ Murmansk Oulo Stockholm Riga Skal du videre? Fra Riga reiser du direkte til hele Europa og deler av Asia. Fra Stockholm flyr man direkte til de aller fleste europeiske storbyer. God reise! Mallorca Bourgas Antalya Mer informasjon på Realiser dine hytteplaner! Bestill vår hyttekatalog i dag! Las Palmas Kreta Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon: Hamco Bygg AS 9302 Rossfjordstraumen Telefon:

12 22 PINGVINEN oktober på jubileum Sagaen om Åsgård psykiatri, som begge hadde bistillinger ved Åsgård. Hva betød universitetet for Åsgård? Det betød veldig mye. Professorene brakte forskningsbasert kunnskap om behandlingsmetoder inn i den enkelte avdeling, og satte også i gang forskningsprosjekter. Unge leger og psykologer ble trukket med, flere fikk en akademisk karriere og er tilbake på Åsgård som overleger og professorer. Utradisjonelt på lerret Har du deltatt på noe under jubileet? Den nye klinikkstrukturen gir muligheter til en mye mer enhetlig utvikling og styring av alle de psykiatriske spesialisthelsetjenestene. Men kvaliteten på helsetjenestene våre er på langt nær god nok, og alle enheter sliter med å rekruttere godt kvalifisert personell, sier Vidje Hansen. Fra lensmann Oxaas koloni til Distriktpsykiatriske sentra på hvert nes. Vidje Hansen tegner de siste 150 årene i den nordnorske psykiatriens historie. FRANK LANDE TEKST OG FOTO I 1859 var Norges første helsedirektør, Ludvig Dahl, i Lyngen og inspiserte en privatpleie hos lensmann Oxaas. Virksomheten ble stort sett beskrevet i positive ordelag, men det ble også rapportert om legemlig tuktelse, bruk av lenker og «temmelig dristige eksperimenter», forteller Vidje Hansen, forskningsleder for psykiatri ved Åsgård. Styreleder Jorhill Andreassen tente fakkelen utenfor hovedinngangen for ti år siden, og fikk æren igjen i år. Direktør Tor Ingebrigtsen nøyde seg med å være tilskuer. I 1848 vedtok Stortinget den første sinnssykeloven, etter mange rapporter og klager over de uverdige forholdene de sinnssyke levde under. I 1855 fikk Norge sitt første asyl da Gaustad åpnet, og med det fikk man psykiske lidelser inn i medisinfaget. Nord-Norge måtte vente i ytterligere 50 år før Rønvik asyl ble åpnet i Bodø i Det ble raskt for lite og i 1924 kom vedtaket om at det skulle bygges et psykiatrisk sykehus for Troms og Finnmark. Byggingen av Åsgård ble påbegynt i 1957, og ble bygget som et tradisjonelt asyl, med streng kjønnsdeling og lange opphold. 50 års-jubilanten Det vil alltid være flere hverdager enn festdager, men denne uka skal det feires, sa styreleder Jorhill Andreassen da hun ønsket velkommen til Åsgårds 50 årsdag. Faglig utvikling På slutten av 1950-tallet kom sosialpsykiatrien, som la vekt på de sykdomsfremkallende forholdene i samfunnet, og de negative virkningene av langvarige opphold på de store psykiatriske sykehusene. I 1961 fikk man en ny lov om psykisk «Åsgård hadde vært en faglig spydspiss, men var i 1985 blitt et faglig» konkursbo. helsevern hvor man la vekt på for- og ettervern slik at unødvendige reinnleggelser skulle unngås. Dette var en spire til en mer poliklinisk og utadvendt psykiatri. Deretter kom 68-generasjonens leger og psykologer til Åsgård. De ønsket en mer desentralisert og poliklinisk psykiatri. Mange var skeptiske til medisinering og diagnoser. Da Universitetet i Tromsø åpnet i 1973 fikk Tromsø to professorer i FRANK LANDE TEKST OG FOTO Åsgård sykehus ble åpnet 11. oktober 1961, og det er nesten på dagen 50 år siden, sa styreleder i UNN, Jorhill Andreassen, da hun ønsket alle velkomne til Åsgård mandag 10. oktober. Feiringen begynte utenfor hovedinngangen hvor kvinnekorpset Tromsøtamburene smalt i gang festen på skarptrommene sine. Andreassen stilte Åsgård i motvind Åsgård ble organisert i tre kjønnsblandede avdelinger som skulle betjene hvert sitt opptaksområde. De tre regionsavdelingene hadde ulike muligheter rent arealmessig, noe som førte til personalflukt mellom avdelingene, sier Hansen. De moderne prinsippene for desentralisert poliklinisk behandling førte til færre og kortere innleggelser, men dette kom i konflikt med finansieringssystemet, som var basert på liggedøgn. Troms fylkeskommune forlangte at Åsgård skulle avgi ett av byggene til somatikken, i stedet for å pusse opp. Fagfolk ga opp og reiste sørover. Den eneste akuttavdelingen på Finnmarksavdelingen brant ned i januar 1980, og ytterligere oppsigelser førte til et fullstendig sammenbrudd på sommeren. Den moderne organiseringen, som hadde gjort Åsgård til en spydspiss for ny psykiatri, varte bare i fem år, og i 1985 var sykehuset blitt et faglig konkursbo. Seilene snudde seg da fylkeskommunene bevilget mer penger og staten i 1990 kom med en nasjonal handlingsplan for psykisk helsevern, hvor det ble bevilget 500 millioner til ulike utdanningstiltak. Stortingsmelding 25 dannet grunnlaget for en opptrappingsplan i 1998 som skulle tilføre psykiatrien 24 milliarder over en periode på ti år. Trenger fagfolk Opptrappingsplanen ga en betydelig forbedring av psykiatrisk helsetjeneste, men nå er opptrappingen avsluttet. Staten har gitt helseforetakene beskjed om at psykiatrien ikke lenger skal skjermes fra nedskjæringer. Direktøren sier at det skal skje uten reduksjon i tilbudene, men dét er det veldig få fagfolk som tror er mulig. Jeg våger påstanden om at vårt samlede tilbud til pasientene i Nord-Norge ligger på et nivå som aldri ville ha vært akseptert i somatikken, sier Vidje Hansen. seg opp ved fakkelen sammen med UNNs direktør, Tor Ingebrigtsen. Jeg sto her for ti år siden og nå står jeg her igjen, og det har skjedd mye i mellomtiden. Nå skal vi se om vi får til et samarbeid mellom styret og ledelsen i å tenne denne fakkelen, sa Andreassen og tente fakkelen utenfor hovedinngangen. Da er jubileumsuka åpnet! Det jeg sier er kontroversielt og det er en tung industri jeg kjemper mot, men jeg tror jeg gjør mer nytte for meg nå som filmskaper enn jeg gjorde som psykoterapeut, sier Daniel Mackler. Her sammen med Carina Håkonsson. Filmskaperen og psykoterapeuten Daniel Mackler taler dagens psykiatri midt i mot. Nå reiser han verden rundt med sitt budskap og sine filmer. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Under Helsefilmfestivalen viste Daniel Mackler to av sine filmer; Take These Broken Wings og Healing Homes. Gjennom filmene dokumenterer han virksomheter som tilbyr et alternativ til tradisjonell psykiatri og behandling. Den første filmen handler om schizofreni, og Mackler tar opp medisinbruken innen psykiatrien. Folk kan bli friske fra psykiske lidelser uten medisinering. Det gjelder også schizofreni som er en sykdom som helsevesenet sier man aldri kan bli frisk av fordi den sitter i hjernen. Jeg er dypt uenig. De som mest sannsynlig blir friske av denne sykdommen er de som aldri blir medisinert, sier amerikaneren. Kritisk til medisiner Mackler har kommet fram til sine synspunkter gjennom observasjoner han gjorde gjennom jobben som psykoterapeut. Jeg oppdaget at det jeg lærte på skolen og det jeg observerte ikke stemte. I alle fall i USA er legemiddelindustrien altfor mye involvert i hva man lærer studentene, og de har en egeninteresse i at folk fortsatt skal medisineres mest mulig. På en konferanse i København for et par år siden møtte han Carina Håkonsson. Det førte til dokumentarfilmen Healing Homes. Helsebringende hjem Håkonsson er leder av Familievårdstiftelsen i Göteborg. Gjennom stiftelsen kan mennesker som sliter med psykiske problemer få bo hos en vertsfamilie i ett år eller mer. Vertsfamiliene er hovedsaklig gårdseiere på den svenske landsbygda Healing homes representerer et vanlig familieliv. Her får de det beste gjennom et vanlig hverdagsliv, kombinert med profesjonell hjelp gjennom stiftelsen. Vertsfamiliene har ikke psykiatrisk kompetanse. Diagnoser brukes ikke, og medisinering holdes på et minimumsnivå, forteller Håkonsson, som ikke er helt i mot medisinering, slik som Mackler. Mackler stiller spørsmål til om tradisjonelle psykologer noen gang har sett folk bli friske av medisinering. Det bekymrer meg at vi tror vi er i stand til å kontrollere alt, og faktisk forsøker å gjøre det bare fordi noen oppfører seg utenom det normale, sier han. Wenche Holmbukt, helsesekretær ved Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø. Jeg har vært på sjokoladekurs, og det var kjempekoselig. Vi var noen fra avdelingen vår som gikk på kurset sammen, og meningen er at vi nå skal ha juleverksted og lage sjokolade sammen. Sissi W. Lundblad, apotektekniker, UNN Tromsø. Vi har hatt stand for sykehusapoteket, og presentert oss der. Det er noe jeg gjerne skulle vært med på oftere, og ikke bare hvert 20 år. Det var mange som ikke visste at vi har så stort apotek og en egen produksjonsavdeling. Selv blant de ansatte her på UNN. Katrine Wennevold, lege i spesialisering, på revmatologisk avdeling, UNN Tromsø. Jeg har spist god mat i kantina. Blant annet tapas og sjokolade. Slik har jeg merket at det er jubileum. Bård Johansen, jobber på miljøstasjonen, UNN Tromsø. Jeg merker ikke noe til at det er jubileum. Jeg har rett og slett ikke orket å følge med på hva som skjer. Marina Nilsen, sykepleier, hjertesviktklinikken ved hjertemedisinsk avdeling. Jeg har ikke merket noe til jubileet, men så har jeg vært en del borte denne uka. Men jeg har jo lagt merket til at det har vært litt mer spennende mat i kantina.

13 PINGVINEN oktober Totalleverandør av fisk og skalldyr. Spesialist på ferske skallreker. Mobil: Fax: E-post: karl@karlsfiskogskalldyr.no Kjønnsforskjeller i hjertesykdommer Venter dere? Har du eller noen nære fått henvisning til behandling, undersøkelse, utredning eller vurdering? Du får oversikt på nett og veiledning av pasientrådgiver på telefon: og I jubileumsuka ble det arrangert fire faglige foredrag i regi av Hjerteog lungeklinikken. FRANK LANDE TEKST JAN FREDRIK FRANTZEN FOTO Sistemann ut på programmet var Henrik Schirmer, førsteamanuensis og overlege ved hjertemedisin. Han holdt et innlegg om forskjeller i utvikling av hjertesykdommer mellom menn og kvinner. Fram til 1970-tallet var det en dramatisk økning i forekomst og død av hjerteinfarkt og slag hos menn. Kvinner hadde imidlertid en like dramatisk økning, men på et så mye lavere nivå at man ikke la merke til den. Siden den gang har tallet gått ned både for menn og kvinner, men fallet er størst hos menn. Dét skyldes at folk nå vet mer om risikofaktorer. Det er mye dårlig informasjon i avisenes helsestoff, men folk er flinke til å ta til seg det som er viktig, som at røyking og overvekt er farlig. Bedre kosthold har ført til fall i blodtrykk og kolesterol i befolkningen, og i tillegg er det færre som røyker enn tidligere. Økning for kvinner Forekomster av dødsfall går nå litt opp for kvinner. I 1970 hadde menn fem ganger større risiko for å dø av hjerteinfarkt enn kvinner, men nå er risikoen bare tre ganger så høy. Tromsø-undersøkelsen har registrert førstegangs hjerteinfarkt for dem under 80 år. I perioden finner man et fall i forekomst av hjerteinfarkt for menn, mens det er en stigning for kvinner. Er det slik som avisene skriver at kvinner ikke fanges opp, og at når de gjør det så gis de dårligere behandling? Er du mann og kommer til sykehuset med hjerteinfarkt så har du 10 prosent sjanse for å dø. Er du kvinne så er sjansen kun fem prosent. Så det Vi gjør cirka 3000 undersøkelser i året nå, og andelen kvinner som trenger behandling er under 60 prosent. Det skulle altså tilsi at vi ikke har problemer med å fange opp kvinner, men kanskje er vi ikke så flinke til å plukke ut de som virkelig trenger behandling. ser ikke ut som vi gjør noen dårlig jobb med de kvinnene som kommer inn. Kvinner dør faktisk sjeldnere enn menn og fanges ofte opp før, så hvorfor er det da flere hjerteinfarkt? Livsstil Schirmer viser en graf med oversikt over røykere i Tromsø, én søyle for menn og én søyle for kvinner. Det vi ser her er klare tall som tyder på at likestillingen har gått for langt. Det er nå flere kvinner som røyker enn menn. Det er også en betydelig økning i antall kvinner som har diabetes, og kvinner som får diabetes har en større risikoøkning enn menn. Kvinner har også hatt en forholdsvis større vektøkning enn det menn har, og i tillegg større blodtrykksøkning. Godbiter på løpende bånd POSTERE Vi leverer også rollup og bannere. Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! sentralbord e-post firmapost@tromsprodukt.no web Mats-Erland Jensen fra konditorilandslaget holdt sjokoladekurs for alle ansatte samt forsynte lunsjgjestene med søte fristelser. Sjokolade, sushi, og tapas. Kjøkkenet har i høyeste grad fått merke at det har blitt feiret ved UNN. Det er ikke hverdagskost som har stått på menyen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Her driver vi rekruttering til hjerteavdelingen, spøker produksjonsleder på kjøkkenet, Kåre Wahlin Huglen og viser et overdådig sjokoladebord. Søte saker Bak en disk står Mats-Erland Jensen fra konditorilandslaget. Han er leid inn for å inspirere. Og for å holde sjokoladekurs to kvelder på rad for de ansatte. Jensen har virkelig fått stå på disse dagene. I løpet av uka regner Huglen med at det er laget sjokoladebiter. Offentlige institusjoner er ikke noe man vanligvis forbinder med denne type mat, men vi har mye kompetanse på kjøkkenet. I løpet av jubileumsuka har vi fått vist fram spennvidden i vår faglige kompetanse, sier Huglen. Kultur til maten Kokkene hadde lyst å gjøre noe utenom det vanlige, derfor ble blant annet sushi satt på menyen. Bare denne onsdagen som Pingvinen er innom, er det laget biter sushi på kjøkkenet. Det er ikke så komplisert som folk tror. Risen er det viktigste. At den har god smak, riktig konsistens og at det er gode råvarer rundt. Pasientene har også fått merke at det er jubileumsuke. Vi har oppgradert menyen denne uka og satt opp flere favoritter. Blant annet fårikål. Det har også blitt noen ekstra godbiter i form av søtsaker. I tillegg har de som har besøkt Kafé Evert rundt lunsjtider fått servert kultur til maten. Vi har hatt konserter her hver dag med forskjellige artister som har vært innom og spilt, forteller Huglen.

14 26 PINGVINEN oktober 2011 Lakseeffekten og andre effekter «Hvis du vil ha 100 leger til å jobbe i Nord-Norge så kan du utdanne 1100 leger i Oslo, eller du kan utdanne 130 leger i Tromsø.» Jarle Aarbakke står i bruovergangen som går fra MH-bygget og over til A-fløya, og brua er dermed det fysiske berøringspunktet mellom UiT og UNN. Studentene kaller overgangen for «blod-hjernebarrieren», sier Aarbakke. Universitetet i Tromsø (UiT) og UNN har et «skjebnefellesskap», mener Jarle Aarbakke. Og den skjebnen er lettest å forstå hvis man studerer laksen. FRANK LANDE TEKST MARIUS FISKUM FOTO Uten Universitetet i Tromsø ville det ikke vært noe universitetssykehus i Nord-Norge. Så det er ikke omvendt? Nei, er du gal! UNN er riktignok større, men den viktigste institusjonen i Nord-Norge er Universitetet i Tromsø! Jarle Aarbakke er rektor ved UiT og har bestemte meninger om hvordan ting henger sammen. Og det henger sammen på denne måten: Du snakker med en mann som lærte om øyesykdommer ved Universitetet i Bergen av professor Torstein Inge Bertelsen. Han snakket mye om øyesykdommer, men mest om å få opprettet et universitet i Tromsø. I 1963 skrev han en artikkel om hvor norske leger var født, hvor de utdannet seg og hvor de slo seg ned. Bertelsen konkluderte med at hvis man skulle få bukt med legemangelen i Nord-Norge, så måtte man utdanne leger i Nord- Norge, sier Aarbakke. Og for å lykkes med dét måtte man først opprette et medisinsk fakultet i landsdelen. Bertelsens teori er grunnlaget for etableringen av universitetet og det som etter hvert ble UNN. Tallenes tale er som følger: Hvis du vil ha 100 leger til å jobbe i Nord- Norge så kan du utdanne 1100 leger i Oslo, eller du kan utdanne 130 leger i Tromsø. Sånn er det, sier Aarbakke, som utnevnte Bertelsen til æresdoktor ved UiTs 25-års jubileum i Det handlet om å utdanne leger fra landsdelen og til landsdelen, noe som er blitt omtalt som «lakseeffekten». Laksen vender som kjent tilbake til elva hvor den ble født. Hypotesen var at for å få helsefaglig personell i Nord-Norge, så skulle de helst være fra landsdelen og de skal helst utdannes i landsdelen, for da blir de værende, sier Aarbakke. Men, etterhvert så kommer også andre effekter til, blant annet den vi kaller for svigermoreffekten. Den går ut på at når folk først kommer hit så møter de noen og så blir de. Er det flere effekter? Jada, vi har jo blant annet besteforeldreeffekten! sier han og ler. Alt henger sammen, men lakseeffekten er grunnsteinen. Ideen om et universitet i Nord-Norge ble plantet av Hans A. Meyer fra Mo i Rana i 1918, og nøyaktig 50 år senere ble Universitetet i Tromsø grunnlagt. Bertelsen begynte sitt arbeid for å få et universitet til Nord-Norge på 1960-tallet, og det ble starten på en lang og brutal kamp mot makta i Oslo. De mente at dette var det glade vanvidd, med den begrunnelse at det bodde for få folk i landsdelen, at de var for lavt utdannet og at det ikke engang var nok sykdommer i Nord-Norge! Universitetet i Tromsø ble omsider grunnlagt i 1968 og da trengte man et sted som kunne huse utdanningen og det ble Fylkessykehuset. Det gamle regionsykehuset lå på oversiden av Strandveien og Teoribygget lå på nedsiden, så vi var naboer allerede i begynnelsen. I 1991 flyttet det som den gang het Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) til Breivika og samme år flyttet medisiner utdanninga etter og inn i Medisin- og Helsefag-bygget. Partnerskapet mellom UNN og UiT er et skjebnefellesskap. Uten et velfungerende UNN så vil heller ikke universitetets helsefaglige utdanninger holde mål, og uten universitetet så ville ikke sykehusvirksomheten i Tromsø holdt internasjonal standard. Framtiden er til for forbedring og Aarbakke mener at potensialet ligger i forskning, nærmere bestemt grunnforskning. Mange har kombinerte stillinger og er ansatt både ved UNN og ved UiT, og da er det helt grunnleggende at man har en felles forståelse av hvordan man skal prioritere ressurser til forskning. Vi har vært i forkant med telemedisin. Vi er flinke til forskning i Norge, men utfordringen vår er å gjøre både butikk og helsetjeneste ut av det. Aarbakke tror at nordområdesatsningen vil føre til en formidabel utvikling i Tromsø de neste tjue årene. Det er umulig å spå nøyaktig hvordan utviklingen vil se ut, men vi må i alle tilfeller ha en kunnskapsmessig bered skap, og hvem er garantisten for dét? Universitetet? Universitetet i Tromsø. Har UiT og UNN ulike kulturer? Kulturen innenfor UNN skal jo ha et veldig klart pasientfokus, men her ved UiT må vi tenke langsiktig. Det å utdanne helsepersonell er en langsiktig historie, og det samme er forskning, men jeg synes den strategiske samhandlingen med UNN er bedre i dag enn noen gang tidligere. Aarbakke mener i alle fall at UNN og Helse Nord er én av de viktigste UNN 2011 infrastrukturene i Nord-Norge. For de som ønsker å bo her, er det viktig å føle seg trygg på at hjelpen er nær hvis det skulle skje dem noe. Vi har verdensrekord i gjenopplivning av en pasient med kroppstemperatur på 13.9 grader. Og sånt gjør man ikke «out of the blue», altså, sånne ting gjør man fordi man har stått på i 20 år, sier Aarbakke og tar seg en sjelden tenkepause før han fullfører tankerekka: I dag tar vi det for gitt at hvis det skjer oss noe, så kommer Mads Gilbert oss til unnsetning og dét gjør han vel stort sett også, men vi må huske at det ikke alltid har vært slik.

15 28 PINGVINEN oktober 2011 Rivende utvikling i 50 år Nordlandsklinikken har i 50 år jobbet med rusproblematikk. 11. oktober feiret de seg selv med en stor markering. Nordlandsklinikken har vært gjennom en stor utvikling. På 70-tallet kom et stort vendepunkt. Rusavhengighet gikk da fra å være et moralsk og etisk problem, til å bli sett på som en sykdom, fortalte direktør Tor Ingebrigtsen. Han la til at Nordlandsklinikken har vært med på utviklingen hele veien siden oppstarten i Markeringen inkluderte både ansatte, ledere, pensjonister og venner av Nordlandsklinikken i gymsalen i Håkvik. Tor Ingebrigtsen overrakte et pingvinfat i gave til seksjonsleder Lisa Augensen og avdelingsleder Jørn Fridfeldt. Klinikken ble startet etter en veldig dugnadsinnsats fra Anonyme Alkoholikere (AA). Deretter blei den drevet av Nordland fylkeskommune, før Hålogalandsykehuset tok over. I 2007 ble klinikken en del av UNN, sa Ingebrigtsen og la vekt på viktigheten av at Nordlansklinikken er en del av et universitetssykehus. En integrasjon i et universitetssykehus og i et universitetsmiljø er viktig for forskning og utdanning. Vi har en ambisjon om å være en aktør i forskningsbasert kunnskap. UNN-direktør Tor Ingebrigtsen overrekker en gave til seksjonsleder Lisa Augensen og avdelingsleder Jørn Fridfeldt. Gaven er et fat med UNNs kjente maskot; pingvinen. (Foto: Carina Kaljord, Korus-Nord/UNN) Snowman resort målselv fjellandsby tilbyr skreddersydde fjellmøter for små og mellomstore bedrifter og grupper. Det er spektaulært, utfordrende og friskt! Hyggelige fellesopplevelser og teambuilding gir energi og motivasjon. møtet kan foregå i eventyrlige Blånisselandet eller i flotte møtehytter. Vårt kjøkken serverer lokal mat tuftet på gamle oppskrifter fra bygda - og dere bor i høy standard leiligheter eller hytter. Snowman resort ønsker velkommen til friskt og flott møte på fjellet! fjellmøte - herlige opplevelser, eventyrlige møtelokaler og flotte boforhold Fra åpningen den 14. September; fra venstre: Marita Myrvoll, Helga Jentoft, Ann Elisabeth Evenseth, Elisabeth Elverum, Eva-Hanne Hansen, Line Bugge, Ann-Helen Christensen, Wigdis Figenschow, Ingunn Wold, Hege Larsen og Lisbeth Maurstad. Foto: Jan Fredrik Frantzen i nye lokaler Ved dagkirurgisk sengepost har de ekstra god grunn til å feire 20-års jubileet i Breivika. Nå har de endelig lokaler som er tilpasset dagens formål. Renate Alsén Øvergård Tekst Så lang tid har det faktisk tatt før vi kom i lokaler som var egnet for å drive dagkirurgisk behandling, sier klinikksjef Eva-Hanne Hansen. Da sykehuset i Breivika ble bygget var ikke dagkirurgisk behandling tiltenkt areal. Derfor har vi heller ikke hatt hensiktsmessige lokaler, sier koordinator Lisbeth Maurstad. Nå er det bedre flyt i behandlingsforløpene og ikke minst bedre plass. Før hadde vi ikke venterom. Pasientene kom rett inn og satt mellom sengene og ventet. Både opererte pasienter og de som ventet på operasjon, var blandet. Nå er det et større fokus på pasientene, forteller de. Bedre forhold for de ansatte er det også blitt. Flere undersøkelsesrom er kommet til, og et større diktafonrom. Betjener syv avdelinger Dagkirurgisk avdeling betjener syv avdelinger; gastro, gynekologi, urologi, ortopedi, plastikk, øre-nese-hals og hudavdelingen. Operasjonene spenner fra enkle inngrep til større som for eksempel bryskreftoperasjoner, skulderoperasjoner og fjerning av galleblære. Så fort pasientene har det bra, og vi ser at det går greit, så kan de dra fra avdelingen. Vi samarbeider mye med pasienthotellet. Det er jo noen som har behov for å overnatte etter operasjonen. Spesielt er det en del pasienter som på grunn av transport er nødt til det, forteller Maurstad. 800 flere De regner med at de nå kan ta imot rundt 800 flere pasienter i året. Totalt er det 15 senger på avdelingen, men siden det er så høy aktivitet, er det mulig å bruke flere senger to ganger per dag. Hele helsevesenet har gått mer over fra døgn til dagsopphold. Det er ei ønsket, styrt utvikling. Målet er å hjelpe flere, sier Maurstad. På landsbasis har den dagkirurgiske sengeposten ved UNN lenge vært blant de største i forhold til antall brukeravdelinger. Det gjelder i dag også, sier Maurstad. Målet er også at de som har vært inne for operasjon skal dra hjem med epikrisen i hånden. Og det har vi klart å holde. Logistikken rundt er blitt bedre. Lang prosess Hansen og Maurstad vil berømme de ansatte som har stått på under utbyggingen som har pågått siden årsskiftet. De har arbeidet på en byggeplass med skillevegger, men driften har hele tiden vært i gang likevel. Det har vært en lang prosess, og de ansatte har vært utrolig tålmodige underveis, sier de de to. fellesskap Gøy I BakkEn TEamwork konkurrere Firmaevents med moro og sterke opplevelser! Ta kontakt for BESTILLInG: resepsjon@malselvfjellandsby.no / tlf Vi har knallgode priser på overnatting i leiligheter i midtuke i mai og juni. - Strategimøter - Styremøter - Ledersamlinger - Teamwork - Teamturer - Blåturer - kick off

16 30 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober Aktuelt Ny møteplass Hvis man kan få med seg et par nye ideer hjem etter en konferanse, så vil den være verdt det, sa Bjørn Kalhold, styreleder i Helse Nord RHF, da han åpnet den nasjonale konferansen i habilitering. Leder for koordinerende team i Tromsø kommune, Heidi Martre og fagkonsulent Øyvind Jensen vil av og til være å finne på Møteplassen. Unge voksne med asperger har fått en møteplass hvor de kan treffe andre i samme situasjon og knytte kontakter. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto: I lokalene til Tromsø dagsenter kan de møtes over en kopp kaffe, spille dart eller bordtennis. Eller de kan bruke datamaskin og få hjelp til å søke opp diverse informasjon de måtte trenge. Møteplassen kom i gang etter et initiativ fra habiliteringsenheten ved UNN Tromsø. De så at det var behov for et sosialt fellesskap for mennesker med asperger syndrom. Det kan være vanskelig for tdenne gruppen å oppsøke andre mennesker, fordi det er noen sosiale koder de ikke har knekt. Dermed kan de ha en del negative opplevelser rundt dette å være sosial og trekker seg tilbake, forteller leder for koordinerende team i Tromsø kommune, Heidi Martre. Sosialt samvær Asperger er en funksjonshemming hos personer som i utgangspunktet er normalt begavet, men som har vansker med sosiale spilleregler. Kommunikasjons - og forståelsesproblemer er en del av årsaken til dette. Asperger er en form for autisme og er en utviklingsforstyrrelse som varer hele livet, forteller Martre. Til tross for normal intelligens kan de ha store avvik når det gjelder å oppfatte andres perspektiv og evne til å organisere sin egen tilværelse. Samarbeidsprosjekt Ideen til Møteplassen kom fra et tilsvarende opplegg i utlandet. Vi ser jo av og til personer som vi tror kunne passe sammen, men vi kan ikke gi opplysninger om dem til hverandre. Hit kan de altså komme, og knytte kontakter. Så håper vi jo at det kan bli så vellykket at de kan ha kontakt utenom Møteplassen også, sier Martre. Etter hvert vil de holde temakvelder med interesser knyttet opp mot brukerne. To mandager i måneden er stedet åpent, og det vil alltid være en person fra kommunen og en fra habiliteringsenheten ved UNN tilstede. Møteplassen er et samarbeid mellom de to instansene, samt Regionalt fagnettverk for Autisme, ADHD og Tourettes syndrom. Vinnere av Samhandlingsprisen 2011 Samhandlingstiltaket «ibedrift» førte til prestisjetung pris. Det er fysikalsk- og rehabiliteringsmedisinsk avdeling UNN, NAV Troms og kommunene Lenvik, Nordreisa og Tromsø som har utviklet samhandlingstiltaket, og dermed stod som mottakere av prisen. ibedrift har to likeverdige mål: Det ene er å få i gang en god tjenestesamhandling for personer med muskelog skjelettplager, mens det andre er å forebygge og redusere sykefravær ved å styrke jobbnærværet. Eksempelvis har barnehagene i Tromsø kommune redusert sykefraværet i snitt med circa 34 prosent takket være ibedrift, forteller en entusiastisk Bente Ødegaard, avdelingsdirektør ved NAV Troms. Tiltaket er nyskapende, og modellen kan lett overføres til andre pasientgrupper og kommuner, mener Kees Jan Verhage fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) som delte ut prisen på vegne av Overordnet samarbeidsorgan (OSO). Det berører sentrale deler av Samhandlingsreformen ved å fokusere på brukermedvirkning, forebygging, rehabilitering og god ressursutnyttelse, sier han. Samhandlingsvinnere i 2011: Jostein Bentzen (ibedrift), Paul Martin Hansen (til venstre) fra Bedriftshelsetjenesten og Bente Ødegaard fra NAV Troms. Foto: Randi Laukli, NST. Fag, sol og sushi Leif Hugo Stubrud og Vigdis Jacobsen var fornøyde med både det faglige og det sosiale programmet på konferansen. Deltakerne var godt fornøyd med både det faglige og det sosiale programmet da Tromsø var vertskap for den nasjonale jubileumskonferansen i habilitering. FRANK LANDE TEKST OG FOTO Det er onsdag 21. september og den første av tre konferansedager, og alle de vel 500 deltakerne er samlet i konferansesalen på Radisson Blu. Bjørn Kalhold, Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) er et universitetssykehus som tilbyr befolkningen i den nordligste landsdel medisinsk spisskompetanse av høy kvalitet. Samtidig er UNN lokalsykehus for Troms og deler av Nordland. Foretaket har 5800 ansatte. Virksomheten skal bygge på kvalitet, trygghet, respekt og omsorg. styreleder i Helse Nord RHF, går på scenen og ønsker deltakerne velkommen. HVPU-reformen er blitt 20 år og nå står vi ved inngangen til en ny reform, nemlig Samhandlingsreformen. Habiliteringsfeltet er som skapt for samhandling, og fra neste år vil enda mer av habiliteringstjenesten bli et kommunalt ansvar. Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt yte sitt, med behandling på spesialistnivå, forskning, opplæring, faglig utvikling og rådgivning, sa Kalhold. Dere vil møte et variert program med stor faglig bredde og høyt faglig nivå. Det er meldt fint vær de neste dagene så jeg håper dere får sett litt av Tromsø utenfor konferansesalen. Sykehusprest UNN Tromsø Prestetjenesten Det er ledig vikariat med mulighet for fast tilsetting i 100 % stilling som sykehusprest ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, med tjenestested Tromsø. Prestene i Tromsø deltar i døgnbasert vaktordning etter nærmere avtale. Av arbeidsoppgavene kan nevnes: Eksistensielle, åndelige samtaler og sjelesorg overfor pasienter og pårørende med ulike livssynsmessige/religiøs bakgrunn Møte med mennesker i kriser Kirkelige handlinger og ritualer Undervisning Veiledning Rorbua Fredag formiddag, bare noen timer før konferansen avsluttes med et foredrag om samfunnet og de funksjonshemmede av Kåre Willoch, møter Pingvinen konferansedeltakerne Leif Hugo Stubrud og Vigdis Jacobsen. Det har vært et godt og variert faglig program, men det har også vært et fint sosialt program med mange innslag fra kulturavdelingen ved UNN. Vi var på Rorbua den første kvelden og fikk servert helt nydelig sushi, sier Vigdis Jacobsen fra habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Bergen. Gode rammebetingelser Jacobsen er leder og skal formidle et helhetlig bilde av konferansen til de ansatte når hun kommer tilbake til Bergen. Én ting hun bet seg merke i var hvordan alle i fagfeltet er opptatt av det samme i hele landet, nemlig ønsket om gode rammebetingelser for sin målgruppe. Leif Hugo Stubrud fra voksenhabilitering, Sykehuset Østfold, ønsker å trekke fram oppmerksomhet rettet mot personer med store funksjonshemninger. Jeg synes det er veldig bra at mange innlegg handlet om denne gruppa, fordi den lett faller i bakgrunnen og ikke får den oppmerksomheten den bør ha, sier Stubrud. Kvalifikasjoner som ved tilsetting i Den norske Kirke. Lønn etter avtale. Det legges vekt på pastoral-klinisk utdannelse eller annen relevant kompetanse, gode samarbeidsevner, personlig egnethet og erfaring. Kvinner oppfordres til å søke. Nærmere opplysninger ved henvendelse til sykehusprest Håkon Augdal, tlf / eller e-post: hakon.augdal@unn.no. Vennligst oppgi minst to referanser. Tiltredelse snarest. Se også Søknadsfrist Jobbnorge.no

17 HARSTAD-HELG I HØST, ELLER? Her er noen av våre fristelser Det er en god norsk tradisjon å gjøre stas på hverandre i førjulstiden. På drivloftet gjør vi vårt beste for at rammen rundt arrangementet skal være riktig og gjestene skal trives! FREDAG 21. oktober knut ERIk SUNDQUIST 50 ÅR Festkonsert FREDAG 4. NovEmbER ALT FoR RoGNAN GjØR ALT FoR DAmAN CHRISTMAS WITH NORDIC TENORS and the NEUMANN STRINGS Regi: Tore Nysæther FREDAG 11. NovEmbER HoNNINGSvÅGREvYEN LØRDAG 12. NovEmbER SLÅ berlusconi komedie om Fotball og livet Julebord på Driv LØRDAG 19. NovEmbER vinterlyst HALvDAN SIvERTSEN LØRDAG 3. desember kurt NILSEN julekonsert eneste konsert i nord-norge! FREDAG 2. DESEmbER CHRISTmAS WITH NoRDIC TENoRS & THE NEUmANN STRINGS FREDAG 9. DESEmbER SWINGING CHRISTmAS - FmkN med HILDE LoUISE ASbjØRNSEN m/fl. God mat Rustikt miljø DJ fredag Liveband lørdag Flott atmosfære Se hele programmet på harstadkulturhus.no Billettluke: (man-lør ). Sjekk ut kun 1245,- pr. pers. Hotell i Tromsø Meny: Ta kontakt med Emma på eller emma@driv.no Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon:

18 34 PINGVINEN oktober 2011 PINGVINEN oktober UNN i fest UNN 2011 Det var tett mellom begivenhetene ved UNN under jubileumsuka. Her er noen smakebiter fra arrangementene. Den første pasienten i Breivika, Odd Aril Olsen fra Alta, fikk gaver og blomster fra direktør Tor Ingebrigtsen under åpningen av jubileumsuka. Bak står Marita Thomassen Hagensen som var den første som ble født ved UNN. Åpning av jubileumsuka på Åsgård. Til høyre i bildet Are Eriksen, siste direktør på Åsgård sykehus og klinikksjef for Rus - og spesialpsykiatrisk klinikk,grethe Furu. JAN FREDRIK FRANTZEN FOTO Kulturavdelingen er alltid med når det er fest. Her er kultursjef Råger Ellingsen på piano. Det er lov å la seg friste. I kantina i Breivika var det lekkerbiskener utenom det vanlige under jubileet. Ann-Rita Gjertzen ønsket velkommen til Helsefilmfestivalen på Verdensteatret i Tromsø. Pacemaker eller hjertestarter? De kommer begge i mange varianter og størrelser. Fra venstre Marlene Glamann, Merethe Arctander Iversen og Anne Karin Hole viser fram et del av utvalget de har på standen til Hjerte- og lungeklinikken i Breivika. Seksjonsleder Kari Thingelstad ved UNN Breivika viser fram samlinga av håndleddsstøtter som henger på terapeutavdelinga i anledning jubileet.

19 PINGVIN-TIPSET Månedens tips blir honorert med en kjempesøt pingvin! B RING: Epost: Pingvinen@unn.no Sendes som B-blad Returadresse: Universitetssykehuset Nord-Norge 9038 Tromsø Melding om ny adresse: Postmottak UNN, post@unn.no Internet: unn.no/pingvinen Kunsten Kunstverk: Uten tittel Kunstner: Ridley Yngvar Borchgrevink ( ) Plassering: 2 etasje i UNN Harstad. Cirka midt i korridoren, rett ved kirurgenes kontorer. Borchgrevinks bilde av en flaksende måke ble sannsynligvis anskaffet på begynnelsen av 1980-tallet, ifølge kunstnerutvalget. Grunnen til at det har fått plass ved kirurgenes kontor i andre etasje er litt spesiell. Pasienter liker generelt ikke fuglebilder, de er kanskje redd for at fuglene skal komme flygende å ta dem. Vi tenkte at kirurgene er barske nok til å takle denne måken, ler tidligere bibliotekar og leder for kunstnerutvalget ved sykehuset Harstad, Tora Saue. Borchgrevink ble født i Wimbledon i Storbritannia, men flyttet til Norge sammen med sine foreldre da han var fire år gammel. Faren var naturforsker og oppdagelsesreisende, mens moren hadde bodd flere år i India. Borchgrevinks barndom var derfor fylt med eventyr og fortellinger fra fremmede land med eksotiske dyr. Egentlig begynte han å studere arkitektur ved NTH i Trondheim, men sluttet etter ett år og gikk over til zoologistudier ved universitetet i Kristiania. I 1920 fikk han solgt noen tegninger og malerier, og dro raskt av gårde til kunststudier i Paris. Borchgrevink ble med tiden én av Norges beste tegnere, og illustrerte nærmere 30 bøker. Fra 1958 fikk han Statens kunstnerlønn, og han ble særlig kjent for sine mange dyretegninger. Borchgrevink er representert i samtlige større kunstsamlinger og gallerier i Norge. (Kilde: Store norske leksikon) Coop-medlemmer får penger Overlege ved UNN, tilbake! Ny leder i Norsk barnelegeforening Marianne Nordhov, overtar etter Thor Willy Ruud Hansen som leder i Norsk barnelegeforening. Hun har sittet fire år i styret, de to siste som nestleder. Nordhov var ferdig med medisinstudiet i Tromsø i 1995 og har jobbet på barneavdelingen siden Hun har vært overlege på nyfødt intensiv siden Ny leder ved medisinsk avdeling, UNN Narvik Ole Laupstad er ny leder på medisinsk avdeling ved UNN Narvik. Laupstads ansvarsområder blir blant annet fag, personalsaker, budsjettansvar, drift og HMS på medisinsk sengepost, medisinsk poliklinikk, dialysen, medisinsk kontortjeneste og palliativt team. Laupstad er opprinnelig fra Andenes i Vesterålen og har jobbet ved UNN Narvik siden Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks post@spraksenteret.no Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: post@nnov.no