Sluttrapport fra Sæther-utvalget. - Faglige avhengigheter og risiko ved behandling av pasienter med karsykdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sluttrapport fra Sæther-utvalget. - Faglige avhengigheter og risiko ved behandling av pasienter med karsykdom"

Transkript

1 Sluttrapport fra Sæther-utvalget - Faglige avhengigheter og risiko ved behandling av pasienter med karsykdom Våren 2011

2 1 Sammendrag Arbeidet med funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst ble igangsatt med bakgrunn i styresak om omstillingsprogrammet/hovedstadsprosessen og Plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst Helse Sør Øst (HSØ) har i hatt en prosess, der et midlertidig utvalg i karkirurgi avla en rapport, som etter høring i regionen og organisasjonsmessig behandling endte i vedlagte styresak/vedtak i desember Ulike fagmiljø, helseforetak, politikere og lokale brukerrepresentanter har i ettertid kritisert rapporten for manglende drøfting av risiko ved et eventuelt bortfall av karkirurgi både for karkirurgiske pasienter og for andre tilgrensende fagområder. Hovedinnvendingen til prosessen har vært at man har vurdert karkirurgien for isolert uten å ta hensyn til de konsekvenser et bortfall av karkirurgi i et sykehusområde vil få for behandlingstilbudet både for karsyke og for pasienter innenfor andre fagområder. Utvalget hadde med akuttmedisiner, flere intervensjonsradiologer, nevrokirurg og kardiolog, men en har etterlyst nærmere omtale av disse fagområdene i rapporten. På bakgrunn av denne kritikken ba styret i Helse Sør-Øst i sitt vedtak om en utvidet drøfting av disse punktene før man i juni 2011 vil treffe en endelig beslutning om funksjonsfordeling på dette fagområdet. Derfor ble det av settedirektør Gunnar Bovim nedsatt en ekstern (foretaksuavhengig) arbeidsgruppe som på faglig grunnlag skal bistå Helse Sør-Øst RHF med å vurdere faglige avhengigheter til det karkirurgiske fagområdet. Utvalget har blitt leder av professor Ola D. Sæther.Utvalget ble bedt om å vurdere følgende punkter: - Faglige avhengigheter til det karkirurgiske fagområdet - Forholdet mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi om behandling av karsyke pasienter - Hvordan innrette et regionsenter for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet? Utvalget legger til grunn at man skal gjennomføre en bred risikoanalyse knyttet til behandling av karsyke pasienter med og uten karkirurgi ved et sykehus. I dette ligger det at man skal vurdere konsekvenser for andre fagområder og pasientgrupper. I arbeidet har man favnet bredt der alle potensielle avhengigheter både knyttet til pasientbehandling og utdanning av spesialister er tatt inn i analysen. Risikoanalysen har ulike innfalsvinkler for å vurdere konsekvensen av å drive sykehus uten karkirurgi: - Hva er konsekvensen for den karkirurgiske pasienten? - Hva er konsekvensen for andre fagområder (kirurgiske, medisinske, intervensjonsradiologi)? - Hva er konsekvensen for andre pasientgrupper? - Hva er konsekvensen for utdanning og utvikling av klinisk kompetanse? Kort oppsummert synes det å være en svært gjensidig faglig avhengighet mellom karkirurgi og intervensjonsradiologi, både i forhold til utredning og i behandlingen av pasienter med karsykdom. Intervensjoner på karsyke pasienter representerer om lag 60% av alle intervensjoner, og det er derfor en betydelig overføringsverdi til intervensjoner utenfor karsystemet. Selv om den faglige avhengigheten ikke er like sterkt knyttet til andre typer intervensjoner, så vurderer man det som uheldig å miste de vaskulære intervensjonene i et sykehus med tanke på de instrumentelle ferdighetene den vaskulære delen gir. Når det gjelder forholdet til andre medisinske og kirurgiske spesialiteter er det gjort en bred risikoanalyse. Analysen som er gjort med direkte relasjon til den operative virksomheten viser at det overordnet vil være fra mild til moderat konsekvens for pasienten, men at det er relativt sjelden at det vil være behov for karkirurg eller intervensjonsradiolog i akutte situasjoner. For det enkelte sykehus vurderer man at de negative konsekvensene ved bortfall av karkirurgi vil være noe mer alvorlige. 2 Side av 32

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Utvalgets mandat Utvalgets sammensetning Gruppens tolkning av mandat og avgrensning av oppdraget Organisering av arbeidet HVA ER BEHOVET FOR KARKIRURGI I FRAMTIDEN? FORHOLDET MELLOM INTERVENSJONSRADIOLOGI OG KARKIRURGI OM BEHANDLING AV KARSYKE PASIENTER Hva omfattes av intervensjonsradiologi? Vaskulære prosedyrer Non-vaskulære prosedyrer Nevrovaskulære prosedyrer Forventet utvikling innen intervensjonsradiologi Faglig avhengighet mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi Kan sykehus uten karkirurgi drive intervensjonsradiologisk virksomhet? FAGLIGE AVHENGIGHETER MELLOM ULIKE KIRURGISKE FAGOMRÅDER Akutte tilstander på sykehus uten karkirurgi Elektive operasjoner på sykehus uten karkirurg Traumer Iatrogene skader under prosedyrer og operasjoner Ortopedi Thorakskirurgi FAGLIGE AVHENGIGHETER MELLOM ULIKE MEDISINSKE FAGOMRÅDER Nefrologi Cerebrovaskulær sykdom Perifer karsykdom Side av 32 3

4 7 FAGLIGE AVHENGIGHETER MELLOM IKKE-MEDISINSKE FAGGRUPPER I BEHANDLING AV KARSYKE PASIENTER RISIKOANALYSE HVORDAN INNRETTE ET REGIONSENTER FOR Å SIKRE EN REGIONAL OG NASJONAL SPISSFUNKSJON FOR FAGOMRÅDET? UTDANNING OG KLINISK KOMPETANSE Generell kirurgi Radiologi (intervensjonsradiologi) Anestesiologi OPPSUMMERING OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE Side av 32

5 2 Innledning Arbeidet med funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst ble igangsatt med bakgrunn i styresak om omstillingsprogrammet/hovedstadsprosessen og Plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst Begge sakene har som grunnleggende føringer at det skal gjennomføres oppgave- og funksjonsfordelinger for å bedre kvaliteten på tjenestene og innrette dem etter brukernes behov. Arbeidet skal baseres på prinsippet om å sentralisere det som må sentraliseres, og desentralisere det som kan desentraliseres. Helse Sør Øst (HSØ) har i hatt en prosess, der et midlertidig utvalg i karkirurgi avla en rapport, som etter høring i regionen og organisasjonsmessig behandling endte i vedlagte styresak/vedtak i desember Rapporten anbefaler på prinsipielt grunnlag færre karkirurgiske avdelinger i regionen samt et sterkt regionssenter, der man vektlegger et minimumskrav knyttet til operasjonsvolum per kirurg for behandling av aortaaneurismer og carotisstenoser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvilket nivå de ulike karkirurgiske prosedyrene bør legges på i form av regionsfunksjon, områdefunksjon eller eventuelt flerområdefunksjon. Ulike fagmiljø, helseforetak, politikere og lokale brukerrepresentanter har i ettertid kritisert rapporten for manglende drøfting av risiko ved et eventuelt bortfall av karkirurgi både for karkirurgiske pasienter og for andre tilgrensende fagområder. Hovedinnvendingen til prosessen har vært at man har vurdert karkirurgien for isolert uten å ta hensyn til de konsekvenser et bortfall av karkirurgi i et sykehusområde vil få for behandlingstilbudet både for karsyke og for pasienter innenfor andre fagområder. Utvalget hadde med akuttmedisiner, flere intervensjonsradiologer, nevrokirurg og kardiolog, men en har etterlyst nærmere omtale av disse fagområdene i rapporten. På bakgrunn av denne kritikken ba styret i Helse Sør-Øst i sitt vedtak om en utvidet drøfting av disse punktene før man i juni 2011 vil treffe en endelig beslutning om funksjonsfordeling på dette fagområdet. Følgende punkter ble vedtatt på styremøtet i Helse Sør-Øst 16. dsember: Styret slutter seg til at det karkirurgiske senteret i Oslo universitetssykehus styrkes og videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet. Det legges frem ny sak for styret i løpet av våren 2011 som omfatter følgende: o Oppgavebeskrivelse og opptaksområde for det regionale karkirurgiske senteret. o En vurdering av antallet karkirurgiske sentra, herunder lokalisering og beskrivelse av hvilken aktivitet og bemanning sykehus uten karkirurgisk senter skal ha. o Faglige avhengigheter, økonomiske, personell- og utdanningsmessige konsekvenser som følge av endringene Helse Sør-Øst har som et førende prinsipp (styresak ) at Normalt skal sykehusområdet dekke % av befolkningens behov for tjenester, noe som innebærer at de vanligste spesialiserte tjenester i årene fremover er tilgjengelig i alle sykehusområder. Det er ikke fastslått om andelen på % gjelder innen hvert fagområde eller samlet for alle spesialisthelsetjenester. Det er syv sykehusområder i Helse Sør-Øst som har befolkningsgrunnlag på minimum , og fem av sykehusområdene har over innbyggere. Det ble derfor nedsatt en en ekstern (foretaksuavhengig) arbeidsgruppe som på faglig grunnlag skulle bistå Helse Sør-Øst RHF med å vurdere deler av disse vedtakspunktene konkretisert i problemstillinger beskrevet i teksten under. De faglige rådene skal i størst mulig grad bygge på etablert kunnskap/være kunnskapsbaserte. Utvalget skal i sin sluttrapport klargjøre sammenhengen mellom kunnskapsgrunnlaget og egne råd.

6 2.1 Utvalgets mandat Faglige avhengigheter til det karkirurgiske fagområdet Hvilke pasientgrupper vil rammes av at et sykehus er uten karkirurgi? Det er ønskelig med en vurdering av konsekvenser både i forhold til elektiv virksomhet og behovet for karkirurgi ved akutte tilstander. - Hvilke behandlinger, operasjoner og akuttbehandlinger kan et områdesykehus eventuelt ikke gjøre innenfor det kirurgiske fagfelt, dersom de ikke lenger har karkirurgisk kompetanse? - Hvilke pasientgrupper og type behandlinger innen kirurgi må eventuelt flyttes til sykehus med karkirurgisk senter og hvilke pasienter/grupper av pasienter må flyttes innen tilgrensede spesialiteter/ fagområder dersom en mangler karkirurgisk kompetanse? Hvilke faggrupper vil rammes av at et sykehus er uten karkirurgi. Det er ønskelig med en vurdering av disse faglige avhengighetene og hvilken betydning tilstedeværelsen av karkirurgi har? - På hvilken måte vil dette få konsekvenser for spesialistutdanningen innen de kirurgiske spesialiteter/ radiologi? På hvilken måte vil bortfall av operativ virksomhet knyttet til karkirurgi ha konsekvenser for medisinsk-, pleie- og laboratoriefaglige områder? Forholdet mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi om behandling av karsyke pasienter På hvilken måte er karkirurgi og intervensjonsradiologi fag som er avhengige av hverandre i samarbeid om behandling av enkeltpasienter, og om avhengigheten er den samme i forhold til elektivt dagarbeid og beredskapsvakt. - Hvordan man kan sikre en organisering der man både ivaretar behovet for tilstrekkelig ferdigheter for konvensjonell karkirurgi, samtidig som man utvikler det intervensjonsradiologiske miljøet. - Hvilken videre utvikling av arbeidsfordelingen innen behandling av karlidelser skal Helse Sør-Øst bygge på? Det er ønskelig at man spesielt gjør noen vurderinger og anbefalinger om utviklingen innenfor intervensjonsradiologi, både generelt og innenfor behandlingen av karlidelser. - Hvordan vurderer man mulige avhengigheter og synergier mellom ulike intervensjonsradiologiske miljøer? Er utviklingen slik at sykehus kan ha intervensjonsradiologisk virksomhet innenfor karbehandling uten at sykehuset samtidig har karkirurgi, eller er fagene gjensidig avhengige av hverandre? Hvordan innrette et regionsenter for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet? - Er det noen avgrensede spissede funksjoner innen karkirurgi som vil være spesielt viktige for et slikt regionsenter? Vil pasientgrunnlaget for den regionale og nasjonale spissfunksjonen for fagområdet være særlig avhengig av noen spissede funksjoner eller alle karlidelser? - Hvilke behandlinger/operasjoner /pasientgrupper bør sentraliseres til det regionale senteret? 6 Side av 32

7 2.1.1 Utvalgets sammensetning Utvalget har blitt ledet av Ola D. Sæther fra St. Olavs Hospital HF. Sekretær for utvalget har vært Thomas Lie fra Helse Sør-Øst RHF. Tabell 1 Utvalgets sammensetning Virksomhet Navn Fagområde St. Olavs Hospital HF Ola D. Sæther (leder) Professor, Klinikksjef Kirurgisk klinikk St. Olavs Hospital HF Staal Hatlinghus Radiolog St. Olavs Hospital HF Hanne Ellekjær Indremedisiner Helse Bergen HF Steinar Aune Karkirurg Helse Bergen HF Guttorm Jenssen Radiolog Helgelandssykehuset Mo i Rana Ranveig Aspevik Gastrokirurg Helse Nordmøre og Romsdal Terje Hasselgård Karkirurg Gruppens tolkning av mandat og avgrensning av oppdraget Utvalget har lagt til grunn at man skal gjennomføre en bred risikoanalyse knyttet til behandling av pasienter ved et sykehus med og uten karkirurgi. I dette ligger det at man skal vurdere konsekvenser for andre fagområder og pasientgrupper. I arbeidet har man favnet bredt der alle potensielle avhengigheter både knyttet til pasientbehandling og utdanning av spesialister er tatt inn i analysen. Tidligere utredninger har ikke klart vist hvilket behov det vil være for karkirurgiske og endovaskulære inngrep i fremtiden. Utvalget har derfor ønsket å kartlegge dette nærmere. En slik estimering av behovet vil være nyttig for å vurdere konsekvensene av en omlegging av karkirurgien. Man kommer derfor til å vurdere behov både i et epidemiologisk perspektiv, samt gjøre konsekvens- og risikovurderinger som er relevante for det geografiske området det her er snakk om. Risikoanalysen har ulike innfallsvinkler for å vurdere konsekvensen av et eventuelt bortfall av karkirurgi - Hva er konsekvensen for den karkirurgiske pasienten? - Hva er konsekvensen for andre fagområder (kirurgiske og medisinske)? - Hva er konsekvensen for andre pasientgrupper? På denne bakgrunn må man i beskrivelsene av behovet for karkirurg i et sykehus ha ulike perspektiver, der man beskriver både konsekvenser og sannsynlighet for ulike hendelser med og uten karkirurg og intervensjonsradiolog i et sykehus. Av mandatet fremgår det at de faglige rådene i størst mulig grad skal bygge på etablert kunnskap/være kunnskapsbaserte, og at utvalget i sin sluttrapport skal klargjøre sammenhengen mellom kunnskapsgrunnlaget og egne råd. Som svar på dette punktet har det på grunn av stramme tidsfrister ikke vært anledning til å gjøre dette på alle områder. Av den grunn er en del av vurderingene basert på erfaring og skjønn. Til tross for dette mener utvalget at konklusjonene i rapporten er i tråd med det som synes å være en felles oppfatning i Norge knyttet til faglige avhengigheter og risikofaktorer ved behandling av pasienter med karsykdom. Som tidligere nevnt er det gjennomført dialogmøte med aktuelle interessegrupper i Helse Sør-Øst, og utvalget har drøftet disse tilbakemeldingene grundig.

8 2.1.3 Organisering av arbeidet Professor Ola D. Sæther (St. Olavs Hospital) har ledet utvalget, og spesialrådgiver Thomas Lie (Helse Sør- Øst RHF) har vært sekretær. Administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge RHF er settedirektør i denne saken for Helse Sør-Øst RHF av habilitetsårsaker. Det har blitt gjennomført to dialogmøter med representanter fra utvalget og representanter fra helseforetak, konserntillitsvalgte, aktuelle fagorganisasjoner og det regionale brukerutvalget i Helse Sør- Øst. I tillegg har det blitt gjennomført to dialogmøter med det regionale brukerutvalget og representanter fra alle lokale brukerutvalg i Helse Sør-Øst. Utvalgssekretær Thomas Lie og konst. fagdirektør Folke Sundelin fra Helse Sør-Øst RHF har deltatt på disse møtene. Flere av utvalgsmedlemmene har bidratt i selve skriveprosessen, og professor Hans Olav Myhre (NTNU) har bidratt med litteraturgjennomgang knyttet til behovet for karkirurgi framover. 8

9 3 Hva er behovet for karkirurgi i framtiden? Tidligere utredninger har ikke klart vist hvilket behov det vil være for karkirurgiske og endovaskulære inngrep i fremtiden. Utvalget har derfor ønsket å kartlegge dette nærmere. En slik estimering av behovet vil være nyttig for å vurdere konsekvensene av en omlegging av karkirurgien. I sluttrapporten fra det midlertidige regionale utvalget (2009) (Sillesen-rapporten) var det kun empirisk volum som ble lagt til grunn for behovet for karkirurgi i framtiden. Forutsetningen var at behovet for denne typen tjenester var dekket, og at man vurderte omfanget av tilbudet ut fra de behandlingsvolum man hadde. Dette ble videre knyttet til volumkrav man bør ha for hver enkelt kirurg, noe som ble relatert til carotis- og aortakirurgi. I denne fremstillingen vil det bli beskrevet hvordan man ser for seg at det epidemiologiske behovet for karkirurgi vil bli framover i et perspektiv på 5-10 år. Videre vil man se på ventetider i ulike deler av regionen og landet for øvrig. Tall for aktivitet i de nordiske landene er gjennomgått, og en studie som baserer seg på NorKar-tall i perioden (1). NorKar dekker om lag 80 % av den karkirurgiske virksomheten i Norge. Data fra Norsk Pasientregister finnes i strukturrapporten (2) og rapporten Forslag til funksjons- /oppgavefordeling for karkirurgien i Norge fra 2006 (3). I siste tilfelle baserer en seg på 2003-tallene. Både Swedvasc fra Sverige (4)og Karbase fra Danmark(5) har oppdaterte årsrapporter for De baserer seg på operasjonstall fra Forekomsten av de fleste karsykdommer øker med økende alder. Det er vel kjent at en vil få en øket andel eldre mennesker i befolkningen, og en slik endring vil med stor grad av sannsynlighet føre til økning av flere sykdomstilstander som behandles med karkirurgi eller intervensjonsradiologi. Eksempler er abdominalt aortaaneurisme og ischemi i underekstremitetene som følge av atherosklerose. Når det gjelder abdominalt aortaaneurisme har de fleste statistikker påvist en betydelig økning som startet helt tilbake til 1970-tallet. En artikkel (7) antyder imidlertid at denne forandringen kanskje har kulminert. Det er også en økt forekomst av sukkersyke i befolkningen og dette vil kunne føre til en økning av atherosklerose i arteriene til underekstremitetene, blant annet med alvorlig ischemi, og til en øket forekomst av nyresvikt. I følge Swedvasc-rapporten fra 2010 (basert på 2009 tall) (4) utføres karkirurgiske inngrep eller pr. million innbyggere i Sverige. Dette året var vel halvparten av prosedyrene endovaskulære. Andelen endovaskulære inngrep har økt jevnt og den er høyere enn tilsvarende andel i Norge. Den totale aktiviteten i Sverige har økt jevnt på 2000-tallet, og Karbase fra Danmark (5) har en vist en lignende utvikling. I Norge ble det i 1993 antydet et behov for karkirurgi, (åpne karkirurgiske inngrep), på nærmere pr. million innbyggere(8). Den gang ble ikke endovaskulære prosedyrer tatt med, men en antydet at det sannsynligvis ville være behov for pr. million innbyggere. På denne tiden undervurderte en nok den rollen endovaskulær terapi ville få, og venekirurgi ble ikke tatt med i den rapporten. I Strukturrapporten fra 2001 (2) ble det beregnet et behov for karkirurgiske operasjoner i Norge pr. år (åpne operasjoner). Allerede i 2006 (3) ble det på basis av tall fra Norsk Pasientregister funnet at aktiviteten i Norge tilsvarte prosedyrer pr. million innbyggere fordelt på åpne og 620 endovaskulære inngrep. Selv om tallene er beheftet med en viss usikkerhet, gir de likevel en retning på utviklingen. Tendensen har fortsatt og som basis for rapporten Omorganisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst fra 2009 ble det hentet inn tall for den karkirurgiske aktivitet i helseregionen. Disse var dels basert på egenrapportering og dels fra Norsk Pasientregister i Det er enkelte steder noe diskrepans mellom egenrapporterte aktivitetstall og tallene fra NPR, og dessuten variasjon i aktiviteten fra sykehus til sykehus sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Imidlertid ser det ut til å ha vært en 9

10 ytterligere økning i den karkirurgiske virksomhet i forhold til aktiviteten i For åpen arteriekirurgi har virksomheten nærmet seg 900 pr. million innbyggere pr. år og for endovaskulær terapi nærmere Venekirurgi, som er tatt med i statistikken her, viser en aktivitet som tilsvarer 900 inngrep pr. million innbyggere pr. år. Det er således skjedd en økning i den karkirurgiske aktiviteten på hele tallet. Tallene fra 2003 viste altså ca åpne operasjoner på landsbasis og intervensjoner til sammen svarende til prosedyrer pr. million innbyggere eller en økning på 10 % for åpne operasjoner og 39 % for intervensjoner sammenlignet med aktivitetstall fra år NorKar-undersøkelsen fra 2010 dekker 80% av prosedyrene i Norge. Selv om tallene er beheftet med en viss usikkerhet, gir denne studien inntrykk av visse trender når det gjelder den karkirurgiske aktiviteten. Tallene er basert på prosedyrer utført i perioden En ser at særlig inngrep i høyere aldersklasser har økt betydelig. Andelen endovaskulære inngrep har på landsbasis økt i forhold til åpen kirurgi, men mindre enn i andre land, eksempelvis Sverige. Antall inngrep for abdominalt aortaaneurisme har økt betydelig i hele undersøkelsesperioden. Antall inngrep for oblitererende atherosklerose i underekstremitetene har også økt, og andelen pasienter behandlet med ballongdilatasjon har her økt i forhold til åpne operasjoner. Denne teknikken ble benyttet i 51 % av tilfellene i Akutt ischemi er en tilstand som har holdt seg relativt stabil i perioden, mens operasjoner for å gi tilgang for dialyse (fistler og shunter) har økt i perioden. Også når det gjelder arterieskader har det vært en lett økning, men her er tallene små og det foreligger en underrapportering. Det er derfor vanskelig å trekke konklusjoner innen dette feltet. Det må imidlertid tas høyde for at i forbindelse med diagnostiske inngrep og ikke minst kateterbaserte minimalt invasive prosedyrer kan komme et økt antall iatrogene karskader. Carotiskirurgien har gått opp 70 % i undersøkelsesperioden, men aktiviteten på dette feltet ligger relativt lavt i Norge i forhold til våre naboland Sverige og Danmark. Hovedtrendene for karkirurgi i Norge stemmer for øvrig også godt med det europeiske karregisteret Vascunet. Poliklinikk og andre tjenester En overveiende del av de karkirurgiske pasientene er kronikere med atherosklerose som tilgrunnliggende sykdom. Derfor utføres det jevnlige polikliniske kontroller for å følge med på og følge opp allerede opererte pasienter. For opererte pasienter anslås ca. 4 konsultasjoner pr. pasient, og innen karkirurgien er det i Norge kirurgene som utreder pasientene. Det er kjent at land som Danmark benytter sykepleiere både til utredning og til kontroll av karkirurgiske pasienter, og spesialister blir tilkalt ved behov. Etter endovaskulær terapi kan behovstallet for polikliniske kontroller være høyere fordi det vil være behov for oppfølgning over flere år. Det vil også være et betydelig antall pasienter som trenger poliklinisk vurdering av karkirurg uten at det skal utføres et operativt inngrep. I rapporten fra Helse Sør-Øst anføres at det utføres karkirurgiske polikliniske konsultasjoner på 2,67 mill innbyggere (9). Det er også vanskelig å kvantifiserer behovet for ikke-invasive undersøkelser som f. eks bruk av fargedoppler. Slike undersøkelser brukes i stadig større utstrekning. I tillegg vil det være behov for mer spesielle undersøkelsesmetoder til diagnostikk av mer uvanlige tilstander. Utviklingen av konvensjonell karkirurgi vs intervensjonsradiologi Basert på en gjennomgang av Vascunet, Karbase, Norkar og Swedvasc i tillegg til litteratur om temaet finner en følgende (11, 12): Innen carotiskirurgi har endovasculær terapi fått svært liten betydning. Tilsvarende gjelder for primær kirurgi for å få tilgang til karsystemet for dialyse. 10

11 Ved aorto-iliacal atherosklerose har intervensjon allerede overtatt mye for åpen kirurgi. Ved infrainguinale obstruksjoner er man inne i en trend der andelen intervensjoner går opp, men det gjør også det totale antall behandlinger. Det skyldes hovedsakelig økningen i antall intervensjoner, mens åpen kirurgi har vært uforandret. Når det gjelder abdominale aortaaneurismer, har antallet EVAR også gått opp de siste 10 år, og særlig for gruppen over 80 år. I noen land (Norge) har også antallet åpne operasjoner gått opp, mens en i USA har sett en svak nedgang. I de fleste Europeiske land er veksten av EVAR lavere enn i USA. En viktig årsak er at man er mer konservativ i forhold til yngre pasienter, og for de som ikke passer anatomisk. Med utviklingen av endovaskulær terapi fikk man et kvantesprang i behandlingen av karpasienter, men det er ikke noe som tyder på at en tilsvarende endring er på gang nå. Screening av AAA, og medikamentell behandling for å stanse vekst og utvikling av aneurismer kan påvirke utviklingen, men det er ikke noe nå som tyder på gjennombrudd på disse områdene. Det er videre viktig å understreke at en ikke kan overføre trender fra coronar-bypass kirurgi til karkirurgi generelt. Noen karsykdommer har en annen genese, og karkirurgien er mer heterogen. Figur 1: (Tall fra USA) National forecast of peripheral arterial procedure volumes between 2004 and (From: Future of Vascular Services. Strategic Forecast and Investment Blueprint. The Advisory Board Company, Washington D.C P. 92, with permission). Figur 1 var en prognose på utviklingen innen åpen karkirurgi og intervensjonsradiologi som langt på vei har blitt slik man trodde. Det er grunn til å tro at denne utviklingen vil fortsette og at behovet vil øke med ca. 5% i året de neste årene. Kort oppsummert betyr dette at antall prosedyrer har økt betydelig de siste 10 år. Man tror at antallet vil gå videre opp pga flere eldre, hyppigere forekomst av diabetes osv. Mesteparten av økningen vil være innen endovasculær behandling. Antallet åpne prosedyrer har vært, og vil antagelig være nokså stabilt i tiden fremover med mulighet for en lett økning (det betyr at den %-vise andel av totalen blir mindre). Åpen kirurgi vil derfor fortsatt - et 15 års perspektiv - utgjøre en betydelig andel av behandlingstilbudet til karpasienter. 11

12 Hvis befolkningsutviklingen blir som forventet, viser tall fra Folkehelseinstituttet at det vil være en befolkningsøkning i helseregionen på over 11 prosent fram til For helseregionen samlet vil befolkningen øke i alle aldersgrupper fra 2010 til 2020, men størst relativ økning forventes innen aldersgruppen år. Også i aldergruppen år vil det være en økning i perioden. Imidlertid forventes nesten ingen endring i antall personer over 80 år i helseregionen fram til Dette betyr at befolkningsutviklingen alene ikke vil kunne forklare den fortsatt store økningen man forventer innen endovaskulær behandling. Den forventede økningen vil derfor bl.a. komme av nye behandlingsmuligheter for eksisterende pasientgrupper. Konklusjon I målbeskrivelse og gjennomføringsplan for faget karkirurgi (10) står det anført at behovet for karkirurgi i Norge er om lag prosedyrer pr. million innbyggere. I dette tallet ligger hovedsakelig behovet for behandling av arteriesykdommer mens venekirurgi er holdt utenfor. Allerede i 2003 passerte man tallet prosedyrer samlet pr. million innbyggere pr. år. I USA fant man på 80-tallet behovstall på ca prosedyrer pr. million innbyggere pr. år. Det er imidlertid meget vanskelig å bruke USA som et sammenligningsgrunnlag. Alt i alt virker derfor tallet på prosedyrer pr. million innbygger som et konservativt estimat for behovet for karkirurgi i Norge i dag og de neste årene. Skal en prøve å se inn i fremtiden må en ha i mente et økt antall eldre mennesker i befolkningen, høyere frekvens med nyresvikt og en økende insidens av diabetes mellitus. Behovet for venekirurgi og for poliklinisk virksomhet må tas med i en vurdering av behovet for karkirurgiske tjenester. Og det bør fremskaffes tall for dette. Fremstillingen er utført etter beste skjønn på basis av virksomhetsregistrering i de skandinaviske land, og er derfor beheftet med en viss usikkerhet. For å få mer sikre tall måtte en ha gjort en grundigere analyse av litteratur innen epidemiologi når det gjelder karkirurgiske sykdommer, og en nøyere analyse av den virksomhetsregistrering som er publisert. Dette vil imidlertid kreve lengre tid enn den foreliggende vurdering har hatt til rådighet. Men de fleste prognoser tyder på at behovet for karkirurgiske tjenester vil øke i årene fremover, på linje med de tallene som er angitt her. 12

13 4 Forholdet mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi om behandling av karsyke pasienter Ett av punktene i mandatet er hvordan karkirurgi og intervensjonsradiologi er fag som er avhengige av hverandre i samarbeid om behandling av enkeltpasienter, og om avhengigheten er den samme i forhold til elektivt dagarbeid og beredskapsvakt. Videre spørres det om; - hvordan man kan sikre en organisering der man både ivaretar behovet for tilstrekkelige ferdigheter for konvensjonell karkirurgi, samtidig som man utvikler det intervensjonsradiologiske miljøet. - hvilken videre utvikling av arbeidsfordelingen innen behandling av karlidelser Helse Sør-Øst bør bygge på? Det er ønskelig at man spesielt gjør noen vurderinger og anbefalinger om utviklingen innenfor intervensjonsradiologi, både generelt og innenfor behandlingen av karlidelser. - hvordan man vurderer mulige avhengigheter og synergier mellom ulike intervensjonsradiologiske miljøer? Er utviklingen slik at sykehus kan ha intervensjonsradiologisk virksomhet innenfor karbehandling uten at sykehuset samtidig har karkirurgi, eller er fagene gjensidig avhengige av hverandre? 4.1 Hva omfattes av intervensjonsradiologi? Intervensjonsradiologi (IR) er et relativt ungt fagområde som har vokst fram som en egen disiplin innenfor spesialiteten radiologi i løpet av de siste årene. I Norge eksisterer det ingen formell subspesialisering innenfor radiologi, men universitetssykehusene og enkelte andre store sykehus har egne seksjoner for intervensjonsradiologi med dedikerte radiologer, ofte med egen vaktordning. Ved mindre og mellomstore sykehus er det gjerne en eller flere radiologer som tar seg av denne virksomheten ved siden av mer generelle arbeidsoppgaver (ikke heltids engasjert med IR). Begrepet intervensjonsradiologi dekker et stort spekter av minimalt invasive inngrep som gjøres med bildeveiledning (røntgengjennomlysning, ultralyd, MR og CT), overveiende av terapeutisk art. Det kan skilles mellom en vaskulær og en non-vaskulær del Vaskulære prosedyrer Den vaskulære delen er størst og utgjøres av ulike inngrep på karsystemet med basis i angiografisk teknikk. Eksempler er behandling av trange eller tette blodårer med ballongdilatasjon (PTA), armering (stentimplantasjoner) eller oppløsning av blodpropper med medikamenter via kateter (trombolyse). Et annet område er kateterbasert behandling av utposninger på blodårer (aneurismer) der det implanteres stenter kledd med duk (stentgraft). Metoden kan brukes både ved planlagte behandlinger, men også i akuttsituasjoner der et aneurisme har sprukket eller ved skade av pulsårer f. eks. ved trafikkulykker (ofte brystdelen av aorta). Disse inngrepene gjøres som kombinerte prosedyrer sammen med karkirgene, helst på såkalte hybrid-stuer (egne operasjonsstuer med fast angiografiutstyr). De nevnte pasientgruppene utgjør det største volumet av det daglige intervensjonsradiologiske arbeidet, anslagsvis 60%. Virksomheten foregår i stor grad i samspill med karkirurgene med felles beslutninger om indikasjoner og valg av terapi for de enkelte pasientene som vanligvis henvises fra karkirurgisk poliklinikk eller sengepost. 13

14 En mindre vaskulær del utgjøres av service til andre kliniske fag, f. eks. urologi, onkologi, gastrokirurgi/gastromedisin og føde/gynekologi. Den viktigste teknikken i slik sammenheng er kateterbasert blødningskontroll (emboliseringer) hvor det blødende karet oppsøkes angiografisk og tettes ved å sprøyte inn partikler eller små metallspiraler, ofte via tynne mikrokatetere. Dette er typisk akuttprosedyrer som i en del tilfeller kan være livreddende. Eksempler: - Embolisering ( plugging ) av blødende kar i abdomen/bekken hos traumepasienter eller blødninger fra mage/tarm av annen natur, eventuelt etter operative inngrep på organer (iatrogene blødninger). - Kateterembolisering av blødninger i forbindelse med fødsel (post-partum blødninger) er også aktuelt, likeledes hemostatisk krontroll med okklusjonsballong i bukaorta hos kritisk dårlige pasienter med blødningssjokk metoden kan gi verdifull tid for endelig diagnostikk og mer permanent behandling. Dette er hver for seg relativt sjeldne prosedyrer, men til sammen utgjør de viktige radiologiske tjenester som bør være tilgjengelig ved alle større sykehus i Norge. Alle disse prosedyrene er av ren angiografisk natur og krever opplæring i og vedlikehold av tekniske ferdigheter og ikke minst oppdatert kjennskap til det tekniske utstyret som blir stadig mer raffinert, men også mer komplekst Non-vaskulære prosedyrer Den non-vaskulære delen av IVR utgjøres av ulike drenasjeprosedyrer, med innlegging av drenasjekatetere eller stenter i gangsystemer i forskjellige organer, vesentlig i galleveier og urinveier. Drenasje av abscesser og væskeansamlinger i forskjellige anatomiske lokalisasjoner hører også med, likeledes percutane bildeveiledete biopsier (vevsprøver). Emboliseringene og de non-vaskulære prosedyrene er service som ytes til mange kliniske avdelinger og er ikke relatert til det karkirurgiske området. Men også ved disse prosedyrene er angiografisk kompetanse nødvendig da en anvender angiografiteknikk med basis i Seldinger- prinsippet - og i mange tilfeller bruk av samme utstyr Nevrovaskulære prosedyrer Nevrovaskulær intervensjon må omtales spesielt. Inntil nylig har spekteret av prosedyrer vært begrenset til kateterbasert tetting ( coiling ) av utposninger på hjernens blodårer (cerebrale aneurismer) ved en viss type akutte hjerneblødninger (subarachnoidalblødninger ) - og PTA/stent-prosedyrer på halspulsårer. Cerebrale coilinger har bare vært utført ved 4-5 universitetssykehus av radiologer med særlig kompetanse innenfor nevroradiologi (heller ingen formell subspesialitet). Inngrep på halsarterier har i stor grad også vært utført av generelle intervensjonsradiologer uten spesiell nevrokompetanse. Situasjonen er i ferd med å endres da kateterbasert slagbehandling er aktualisert i form av nye teknikker som cerebral artieriell trombolyse (oppløsning av blodpropper ved direkte innsprøyting av aktivt medikament via kateter) og mekanisk uthentning av proppen (trombectomi) hos utvalgte pasienter. Her er tidsfaktoren avgjørende, og dette er øyeblikkelig-hjelp-prosedyrer i langt større grad enn coilinger av cerebrale aneurismer. Behandlingsmetoden er i en utprøvingsfase og er foreløpig aktuell bare på sykehus med regionsansvar. 14

15 I dag er det bare to-tre sykehus i Norge som har et robust vaktteam av kompetente nevrointervensjonsradiologer for slik virksomhet, og oppbygging av kompetanse ved andre store sykehus vil være svært utfordrende. 4.2 Forventet utvikling innen intervensjonsradiologi Ut fra demografisk utvikling og sykdomspanorama i befolkningen må en forvente et økende behov for karkirurgiske/intervensjonsradiologiske tjenester de nærmeste 20 årene (jfr. kap.3 om behovet for karkirurgi). Som i medisinen ellers, har det innenfor karbehandling vært en markert trend mot minimal invasiv behandling de siste 20 årene. I dag utgjør intervensjonsprosedyrer/endovaskulær behandling vel halvparten av inngrepene. Denne andelen forventes å øke i årene fremover. Tre typiske trekk er drivere for denne utviklingen: - Spesialisering til spisskompetanse innenfor fagfeltene - Teknisk utvikling preget av samarbeid mellom industri og fagmiljø gir stadig bedre og mer raffinert utstyr. - Disse to faktorene virker sammen og gjør det umulige mulig rent prosedyremessig. - Pasienter ønsker selv minimalt invasive inngrep som kan sees i sammenheng med økt kunnskap i befolkningen om nye behandlingsmetoder Eksempler: - Stenter og ballonger med frigjøring av veksthemmende medikamenter - motvirker at en behandlet åre tettes igjen på nytt (intimahyperplasi) - Ultralydassistert oppløsning av ferske trombemasser i kombinasjon med medikament (trombolyse) - Stentgraft med vindu og sidearmer - kan behandle kompliserte utposninger på aorta der det avgår vitale sidegrener, f eks i aortabuen med avgang av hjernearterier - Nye lukkeplugger som tillater stentgraftbehandling av aortaaneurismer med ren percutan teknikk (uten lyskesnitt). Eksempler uten direkte relasjon til karkirurgi: Økt bruk innenfor kreftbehandling: - Selektiv infusjon av anti-tumor medikamenter gjennom kateter innlagt i forsyningsarterien til en svulst - Behandling av svulster med radiofrekvens-energi (RF-ablasjon) - Behandling av svulster med fryseteknikk ( kryo-ablasjon) 15

16 4.3 Faglig avhengighet mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi Generelt eksisterer det et sterkt gjensidig avhengighetsforhold mellom intervensjonsradiologi og karkirurgi når det gjelder å ta hånd om pasienter med karsykdom. Bildediagnostikk (ultralyd, CT og MR) er i dag en grunnvoll i utredningen av de aller fleste pasienter med karsykdom, men denne bildeutredningen kan også gjøres på sykehus uten karkirurgiske spesialister. Derimot pleier pasientseleksjon og indikasjonsstilling å bli drøftet på felles beslutningsmøter ( kliniskeradiologiske konferanser ), der særlig valg av optimal terapiform står sentralt. Valget vil da ofte stå mellom endovaskulær behandling, som oftest gjøres av intervensjonsradiolog på et angiografilaboratorium og et åpent karkirurgisk inngrep, i noen tilfeller også et kombinert inngrep med behov for innsats fra begge spesialiteter. Det må også nevnes at tilstedeværelse av begge spesialiteter i en del tilfeller er viktig for å kunne takle akutte komplikasjoner optimalt i forbindelse med behandlingsprosedyrer av den ene eller andre art dette er også gjensidig (åpen kirurgi / intervensjonsradiologi). Slik sett er samarbeidet mellom intervensjonsradiologer og karkirurger svært tett i den daglige virksomheten. En så nær relasjon mellom ulike fagområder er ikke vanlig i sykehusmedisin for øvrig. Forholdet har gitt grunnlag for diskusjoner om dannelse av en ny hybridspesialitet. Avhengigheten er prinsipielt den samme i vaktsituasjonen, og det er ønskelig at det er vaktberedskap også for intervensjonsradiologi på sykehus hvor det er karkirurgisk vaktlinje. Dersom intervensjonsradiologisk kompetanse ikke er tilgjengelig utenom dagtid, vil en lett komme i den situasjon at kirurgen velger å operere alle akutte pasienter åpent, selv om dette for en del pasienter medfører mer omfattende inngrep med økt fare for komplikasjoner og som oftest er mer belastende for pasienten. Dette er en praksis som vil være vanskelig å forsvare i årene som kommer. Samtidig må det nevnes at mange akutt-pasienter kan vente til dagen etter, f eks en del av pasientene som trenger trombolyse og noen pasienter med symptomatisk aortaaneurisme. 4.4 Kan sykehus uten karkirurgi drive intervensjonsradiologisk virksomhet? I kap.4.3 har utvalget anbefalt at det i sykehus med karkirurgisk vakt, også bør være vaktberedskap for intervensjonsradiologi. Spørsmålet videre er om det vil være mulig å drive intervensjonsradiologisk virksomhet uten karkirurgi tilstede i en eller annen form. Som svar på dette spørsmålet er det naturlig å dele inn i beskrivelsen i tre deler. 1. Vaskulær del relatert til karkirurgi 2. Vaskulær del relatert til andre kliniske fag/pasientgrupper 3. Non-vaskulær del (for en stor del ulike drenasjeprosedyrer og biopsier) relatert til mange fagområder/pasientgrupper Den vaskulære delen utgjør ca. 60% av totalvolumet, 1 er langt større enn 2, og i dette anslaget holdes enkle drenasjeprosedyrer og biopsier utenom da en betrakter dette som en del av generell radiologisk virksomhet. Teknikkene er i stor grad like, oftest basert på Seldinger-prinsippet. Selve utstyret er også likt i mange tilfeller. Dette gir krysskompetanse - øvelse i det ene feltet gir kompetansegevinst på de andre områdene (1, 2, 3). 16

17 Konsekvenser ved bortfall/manglende tilstedeværelse av karkirurg: Bortfall av det største segmentet volummessig (1) gjør selvsagt at øvelsesgrunnlaget reduseres, og dette vil uvegerlig resultere i svekket kompetanse for intervensjonsradiologene som skal betjene restvirksomheten. Særlig vil dette ha konsekvenser for rene vaskulære prosedyrer, og det er tvilsomt om virksomheten innenfor 2 kan opprettholdes på sikt ved et slikt sykehus. Prosedyremessig gjelder dette vesentlig plugginger av blødende kar eller kar til maligne svulster (kateter-emboliseringer). Virksomheten innenfor det non-vaskulære området (3) vil også bli skadelidende, men kan nok likevel opprettholdes på et kvalitetsmessig akseptabelt nivå. Under visse betingelser kan en tenke seg at en del av den vaskulære intervensjonsvirksomheten under 1 kan opprettholdes ved et sykehus uten karkirurgisk avdeling. Det er da nødvendig med tilstedeværelse av karkirurg i det minste på dagtid, f eks som en fast rotasjonsordning fra et nærliggende karkirurgisk senter. En slik modell kan fungere for planlagte prosedyrer, og enkelte pasienter med mer akutt behov kan også håndteres på dagtid. Det er også en forutsetning at behandlingsprosedyren er forutgått av planleggingsmøter med karkirurg der behandlingsalternativer vurderes og løpet for den enkelte pasient bestemmes. Utvalget mener imidlertid ikke at en slik ordning er ideell, for som hovedregel bør det være karkirurgisk vaktberedskap der det gjøres endovaskulær behandling. Spekteret av prosedyrer vil måtte bli noe begrenset ved et slikt sykehus, vesentlig PTA-og stentprosedyrer på underekstremitets- og bekkenarterier, samt enklere emboliseringer. En slik rotasjonsordning har juridiske/avtalemessige implikasjoner uten at utvalget berører denne problematikken. Nevroradiologisk vaskulær intervensjon Coiling av utposninger på hjernearterier (cerebrale aneurismer) har hittil bare vært utført ved 4-5 universitetssykehus av radiologer med særlig kompetanse innenfor fagområdet nevroradiologi. Kateterbasert slagbehandling hos utvalgte pasienter er for tiden i en utprøvingsfase og teknikken er foreløpig bare aktuell ved universitetssykehus. Disse prosedyrene er i langt større grad hasteprosedyrer enn cerebrale coilinger. Dette stiller store krav til en robust vaktberedskap. I dag er det nevroradiologiske intervensjonsteam bare ved to-tre av de største sykehusene i Norge. På dette feltet synes Helse Sør-Øst å være godt dekket etter etableringen av Oslo Universitetssykehus med sammenslåing av de sterke miljøene ved Oslo universitetssykehus HF (Rikshospitalet og Ullevål). 17

18 5 Faglige avhengigheter mellom ulike kirurgiske fagområder I dette kapittelet skal det beskrives faglige avhengigheter og pasientgrupper som vil rammes av sykehus uten karkirurgi både i forhold til elektiv- og akutt virksomhet. - Hvilke behandlinger, operasjoner og akuttbehandlinger kan et områdesykehus eventuelt ikke gjøre innenfor det kirurgiske fagfelt, dersom de ikke lenger har karkirurgisk kompetanse? - Hvilke pasientgrupper og type behandlinger innen kirurgi må eventuelt flyttes til sykehus med karkirurgisk senter og hvilke pasienter/grupper av pasienter må flyttes innen tilgrensede spesialiteter/ fagområder dersom en mangler karkirurgisk kompetanse? Hva er tidshorisonten for de ulike kliniske tilstandene? Dette er trolig vanskelig å generalisere da tilstandens alvorlighet kan variere uavhengig diagnosegruppe. Utvalget har gjort en generell vurdering av hastegraden ved akutte tilstander der karkirurgi eller intervensjonsradiologi kan være aktuelt, og har vurdert at transporttiden kun sjelden vil være avgjørende for utfallet av behandlingen. Det vurderes som viktigere å komme til et sykehus som har et komplett behandlingstilbud enn at alle sykehus skal ha disse tjenestene. Dette krever imidlertid at det er god kommunikasjon, logistikk og kvalitet på transporttjenesten. 5.1 Akutte tilstander på sykehus uten karkirurgi Pasienter presenterer seg med akutte symptomer (sjeldnere med kjente diagnoser), og utfordringen er derfor å stille korrekt diagnose raskt samt å få transportert pas. raskest mulig til det sykehus som har ekspertise til å behandle den aktuelle tilstanden. Dersom fastlege/legevaktslege har grunn til å mistenke at pas. er alvorlig syk eks. pga. truende ruptur/rumpert aortaaneurisme, er det viktig at AMK organiserer rask transport og varsler vaktteamet på nærmeste sykehus med karkirugisk ekspertise. I noen tilfeller kan det være praktisk at pasienten transporteres med ambulanse til nærmeste lokalsykehus i påvente av videre transport. I ventetiden kan diagnosen bekreftes med CT, og stabiliserende tiltak kan iverksettes ( blodtrykkssenking, smertelindring, surstoff-tilførsel. blodforlik/transfusjon o.a.). Når aneurysmet ikke er kjent på forhånd vil disse pasienter ofte meldes som akutt abdomen til nærmeste sykehus med generell- kirurgiske vaktberedskap. Det er da viktig at det er gode rutiner for mottak av kritsk syke pasienter slik at diagnosen stilles raskt, pasienten stabiliseres for så å transporteres videre til behandlingssted med karkirurgisk ekspertise. Kvalifisert håndtering under transporten er av stor betydning for det endelige utfallet for pasienten. CT-bilder kan i dag overføres elektronisk til mottakende sykehus som sparer tid på diagnostikk, og operasjonsteam kan stå klar når pas. ankommer. Dette krever god logistikk innad i sykehusene og klare rutiner for overflytting av pasient mellom sykehus. Ved akutt arteriell iskemi er oftest diagnosen åpenbar og pasienten kan transporteres direkte til sykehus med karkirurgisk ekspertise. Geografiske og transportmessige forhold kan også her gjøre det praktisk å benytte nærmeste lokalsykehus for stabiliserende tiltak i påvente av flytransport. Risiko for alvorlige postpartumblødninger som ikke kan håndteres med konvensjonelle kirurgiske tiltak, er heldigvis sjelden. Helsedirektoratet ga i 2010 ut veilederen Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Veilederen følger opp intensjonene i Stortingsmelding nr. 12 En gledelig 18

19 begivenhet. Brukere, fagmedisinske foreninger og fagforeninger var delaktige i arbeidet med veilederen. Fødeinstitusjoner inndeles i tre nivåer: kvinneklinikk, fødeavdelinger og fødestuer. Man har gått bort fra volumkrav og tallgrenser og i stedet lagt vekt på seleksjonskriterier og krav til organisering, bemanning og kompetanse. Det er ikke et krav at fødeinstitusjoner skal ha karkirurgisk eller intervensjonsradiologisk vakttjeneste, men der er utvalgets mening at en slik tjeneste er ønskelig ved sykehus med større fødeavdelinger som også har kvinneklinikk (13). 5.2 Elektive operasjoner på sykehus uten karkirurg Større planlagte kirurgiske inngrep fordrer en grundig bildediagnostikk før beslutning om operative tiltak. Dersom bildediagnostikk tyder på at det kan bli problemer pga. nær relasjon til store kar, innvekst i kar o.a. bør pasienten henvises til operasjon ved sykehus hvor karkirurgisk ekspertise finnes. Dette kan være aktuelt både innen gastrokirurgi, urologi og gynekologi og da særlig i forbindelse med større tumor/canseroperasjoner. Noen helseforetak har en klar funksjonsfordeling når det gjelder kreftkirurgi. 5.3 Traumer Multitraumatiserte pasienter i Helse Sør-Øst skal transporteres direkte til det regionale traumesenteret ved OUS (Ullevål). I følge anbefalinger i den Nasjonale Traumerapporten skal sykehus som har akuttkirurgisk beredskap (med eller uten karkirurg) kunne ta imot hardt skadde pasienter for stabiliserende tiltak før overflytting til traumesenter. Som stabiliserende tiltak regnes bl.a hemostatisk nødkirurgi med for eksempel pakking av buken. Først når pas. er stabilisert er mer avanserte karkirurgiske/intervensjonsradiologiske metoder aktuelle. På de sykehus hvor det ikke er karkirurgisk og intervensjonsradiologisk vakttjeneste må pasienter overflyttets til traumesenter for definitiv behandling. 5.4 Iatrogene skader under prosedyrer og operasjoner Uforutsette blødningskomplikasjoner under prosedyrer og operasjoner vil alltid kunne forekomme. Det er derfor viktig at alle som opererer også kjenner til prinsippene for stabiliserende blødningskontroll dersom uhell skjer under en operasjon. For endelig reparasjon av skader kan det bli nødvendig å overflytte pasienter til sykehus med både intervensjonsradiologisk- og karkirugisk ekspertise. Pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjoner overflyttes ofte til sitt lokalsykehus for rehabilitering. Det vanlige er at disse pasientene blir innlagt på indremedisinsk avdeling og følges opp av cardiolog der. Postoperative komplikasjoner som hjertetamponade kan ofte både diagnostiseres og håndteres av cardiologer. 5.5 Ortopedi Bruddskader med tegn på at sirkulasjonen i en ekstremitet er truet, må behandles på sykehus der det både finnes ortopedisk og karkirurgisk ekspertise. Planlagte ryggoperasjoner der det er nødvendig med tilgang fortil skal behandles på sykehus med karkirurgisk ekspertise. 5.6 Thorakskirurgi Det er en faglig avhengighet mellom thorakskirurgi og karkirurgi, men dette vurderes ikke som en aktuell problemstilling da sykehus som utfører thoraksinngrep også har karkirurgi. 19

20 6 Faglige avhengigheter mellom ulike medisinske fagområder Det er hovedsakelig tre pasientgrupper i indremedisinske avdelinger, som berøres ved bortfall av karkirurgisk kompetanse; pasienter med behov for dialyse, pasienter med carotisstenoser og pasienter med perifer karsykdom og fotsår. Pasienter med carotisstenoser utredes og behandles også av nevrologer. Innen det indremedisinske fagfeltet gjøres endovaskulær behandling (utføres av intervensjonsradiolog) ved nyrearteriestenoser og behandling av akutt hjerneinfarkt. I arbeid med atherosklerotiske pasienter møter man også mange med perifer karsykdom hvor diabetikere utgjør en stor og voksende gruppe. Endovaskulær behandling av koronarsykdom holdes i denne sammenhengen utenfor. 6.1 Nefrologi Innen fagområdet nefrologi omtales pasienter med nyresvikt som får anlagt A-V fistel til dialyse eller dialysekateter og pasienter med nyrearteriestenoser, der beskrivelsen blir delt inn i tilstander som må/kan håndteres elektivt eller akutt. Anleggelse av A-V fistel/fistelkomplikasjoner og dialysekateter Fravær av karkirurg medfører en ulempe for dialysepasientene mht til overflytting og transport til sykehus med denne kompetansen. En stor del av dialysevirksomheten i Norge foregår allerede utenfor sykehus, i såkalte satelitter eller mindre dialysestasjoner, som kan være lokalisert langt fra nærmeste sykehus. Ved akutte komplikasjoner som fistelruptur eller okklusjon, må pasienten transporteres akutt til nærmeste karkirurgiske senter. Anleggelse av A-V fistel hos pasienter på sykehus uten karkirurg, må utføres ved nærmeste karkirurgiske senter. Gode pasientforløp er avhengig av et godt samarbeid og kommunikasjon mellom pasientens primær- og sekundærsykehus. Ambulant virksomhet kan tenkes etablert for å håndtere slike problemstillinger. Ved St Olavs Hospital ble det de siste 5 årene ( ) utført i gjennomsnitt 55 fistelrelaterte operasjoner per år i et opptaksområde beregnet til ca (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag). I alt 80% av inngrepene var nyanleggelser av fistler og de øvrige var lukninger og revisjoner. I tillegg må man beregne tidsbruk i forbindelse med preoperative vurderinger og kontroller (ref. Torbjørn Dahl, St. Olavs Hospital). Paulsen et al (14) registrerte behov for karkirurg ved en dialyseavdelingen på Lillehammer (n=49) i løpet av 3,7 år fram til I løpet av denne perioden var det 52 henvisninger til karkirurg. Opptaksområdet var Oppland fylke (n= ). I tillegg var det i den samme perioden 80 henvisninger til gastrokirurg for innleggelse og uthenting av katetre for peritoneal dialyse og 86 henvisninger til anestesi som nesten alle gjaldt innleggelse eller skifte av hemodialysekatetre. Flere fagspesialiteter samarbeider om dialysepasientene og det finnes ulike arbeidsdelinger ved sykehusene. Katetre for hemodialyse legges inn av både nefrologer, anestesileger og karkirurger. På noen sykehus er det også vanlig at katetre for peritoneal dialyse legges inn av gastrokirurger. En økende andel eldre og pasienter med diabetes i befolkningen i årene som kommer, fører til et økt behov for dialyserelaterte karkirurgiske inngrep i framtida (jmfr kapittel 3). Nyrearteriestenoser Tilstanden kan nå utredes komplett ved sykehus uten intervensjonsradiolog ved hjelp av CT angiografi som har erstattet invasive metoder, og det er en trend i retning av færre inngrep. Nefrostomi Oftest akutte eller subakutte inngrep som kan utføres ved radiologiske avdelinger uten vaskulær intervensjonsradiolog.

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011 SAK NR 060-2011 FUNKSJONSFORDELING AV KARKIRURGI I HELSE SØR-ØST Forslag til vedtak: 1. Dagens opptaksområder for karkirurgien

Detaljer

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER

FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER FAGUTVIKLING OG ENDRINGER I ARBEIDSOPPGAVER FOR RADIOGRAFER Fagseminar 8. november, Gjøvik Nils Einar Kløw INNHOLD Avgrensing av faget Endringer i radiologien Eksempel Hjerte-karradiologisk UUS Endringer

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Jnr. Molde, 23.06.04 Ark. 011 (28.06.04) esj/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 41/04 OPPGAVEFORDELING I HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Bakgrunnen for saken I forbindelse med budsjettarbeidet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014. Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016 for Sykehuset Telemark HF til orientering. Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 3. juni 2014 SAK NR 035-2014 UTVIKLINGSPLAN 2014-2016 FOR SYKEHUSET TELEMARK HF Forslag til vedtak: Styret tar vedtatt utviklingsplan 2014-2016

Detaljer

Organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst

Organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst Organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst Sluttrapport fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst Høsten 2009 1 Sammendrag Det finnes i dag en utstrakt funksjonsdeling

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015

SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden. Styremøte SSHF 18.06.2015 SSFs funksjoner i SSHF - Bærekraftig driftsform for framtiden Styremøte SSHF 18.06.2015 Velkommen til Flekkefjord 2 Agenda 1. Bakgrunn og mandat 2. Arbeidsgruppens innfallsvinkel 3. Noen aktivitetsdata

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten)

Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Seleksjonskriterier akutt indremedisin (ved innleggelse i SI Tynset fra primærhelsetjenesten) Det er ønske om at det så langt som mulig gjøres diagnostikk lokalt. Alle indremedisinere ved SI Tynset har

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030

Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Sikre kirurgisk kompetanse frem mot 2030 Nasjonalt topplederprogram Ingeborg Bøe Engelsen Høst 2015 Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Avdeling for generell gynekologi og avdeling for gynekologisk

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 01/12 Endring av fødetilbudet ved St. Olavs Hospital HF, jfr. vedtak i sak 39/11 ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler Arild Vassenden Ansvarlig direktør Nils Hermann

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF

En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10

Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Protokoll nr. 06/10 Styremøte 23.06.10 Til stede: Styremedlemmer: Helge Aarseth, styreleder John Harry Kvalshaug, nestleder Svein Anders Grimstad Marit Røykenes Dahle Eva Karin Gråberg Sidsel Sæterøy Asbjørn

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Har vi de samme målene?

Har vi de samme målene? Har vi de samme målene? Arendalsuken 18.aug 2015 Adm dir Jan Roger Olsen Fagdir Per Engstrand 18.Aug 2015 2 Målet er at hver pasient på hele Agder skal ha et kvalitetsmessig likt og godt tilbud. 3 SSHF

Detaljer

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14 - Utvidelse av billeddiagnostiske løsninger Vi er to radiografer i Alta, som innehar stor kunnskap om hvordan dagens situasjon er her i Alta,

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv:

SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Arkivsak: Arkiv: SAKSFREMLEGG Sak 27/11 Framtidig bruk av Orkdal sjukehus Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.11 Saksbehandler: Gudmund Marhaug Arkivsak: 10/994-39 Arkiv: 022 Innstilling 1. Styret for

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 4. november 2010 SAK NR 072-2010 REGIONAL PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELOMSORG 2011-2014 Forslag til vedtak: 1. Regional plan

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur

Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Organiseringen av nevrologi i ny klinikkstruktur Orienteringssak 090-2015 Klinikksjef Nina Hope Iversen 19.11.2015 Bakgrunn Styret for SSHF 29.10.2010 Pasienter med hjerneslag mottas ved alle tre sykehus

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 058 2014 MANDAT OMSTILLINGSARBEID SOMATIKK Forslag til VEDTAK: Styret godkjenner mandat for omstillingsarbeid somatikk med de endringer som har fremkommet

Detaljer

Notat til styremøte 26. januar 2010

Notat til styremøte 26. januar 2010 Notat til styremøte 26. januar 2010 Strategi Helse Sunnmøre 2015 Akuttfunksjonar oppgåvefordeling mellom sjukehusa med vekt på framtidig utvikling av Volda sjukehus Augeblikkeleg hjelp innleggingar Medisin

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus

Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Idefase OUS Utredning av Lokalsykehus Som et ledd i arbeidet med å se på ulike alternative utviklingsmuligheter for Oslo universitetssykehus, vurderes det nå om det er behov for å etablere et nytt lokalsykehus

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling Nasjonalt topplederprogram Jan Berg Sykehuset Telemark HF Nov. 2012 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Når traumesykehuset er evigheter unna.

Når traumesykehuset er evigheter unna. Når traumesykehuset er evigheter unna...og jeg vet om en god kirurg i nærheten- HVA DA? Svein Arne Monsen Medisinsk systemansvarlig Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset HF Side 1 Helse Nord har helt

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH

Hvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. september 2013 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadm. direktør medisin, helsefag og utvikling Ingen SAK 51/2013: OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SINE FUNKSJONER VED

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak - Sakframstilling Dato møte: 23. juni 2011 Saksbehandler: Direktør fag og pasientsikkerhet Vedlegg: Tentativ fremdriftsplan SAK 72/2011: BESLUTNINGSSAK Del I: UT AV

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14

Utviklingsprosjekt. Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset. Nasjonalt topplederprogram kull 14 Utviklingsprosjekt Implementering av Modernisering av kirurgiske pasientforløp i Nordlandssykehuset Nasjonalt topplederprogram kull 14 Randi Marie Larsen Bodø mars 2013 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag

Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Saksframstilling Arkivsak Dato 26.4.2010 Saksbehandler Henning Garsjø Status for utredning av SSHF sitt behandlingstilbud ved akutt hjerneslag Sak nr. Styre Møtedato 36/10 Styret for Sørlandet sykehus

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder Møtedato: 27. mai 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Rune Sundset, 75 51 29 00 Bodø, 16.5.2014 Styresak 61-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer, presentasjon av resultater og vurdering av enkeltområder

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Sakspapirene var ettersendt.

Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. november 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/354/214 Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 20.11.2013 Styresak 130-2013 Ferieplanlegging i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Formål Akutte

Detaljer

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus

30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus 30 dagers overlevelse etter innleggelse på sykehus Generelt Resultatene som presenteres her viser overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt, hjerneslag og lårhalsbrudd. I tillegg presenteres

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK

Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak Møtedato: 26. februar 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 14.2.2014 Styresak 21-2014 Nyreerstattende behandling i Helse-Nord 2000-2012 resultater, mulige forklaringer og

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt Analyser og notat ved Lise Balteskard, Analyseenheten, SKDE Helse Nord Mai 2010 1 Innhold Liste over figurer...

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 18. desember 2014 Saksbehandler: Fagdirektør Vedlegg: SAK 72/2014 ARBEID MED PASIENTFORLØP - PAKKEFORLØP FOR KREFT Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelse

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 47/10 Desentraliserte spesialisthelsetjenester Saksbeh: Daniel Haga Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/458 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF har som mål

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Akuttdagene 2010 Stiklestad 20. oktober 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling Disposisjon Generelt om strategiarbeidet Strategiprosessen Hovedutfordringer Behov

Detaljer

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på:

Tilnærmingen skulle være helhetlige strukturelle tiltak i tråd med overordnete føringer med særlig vekt på: NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Fagdirektør Toril Kolås Dato: 05.12.2013 Tema: Omstilling somatikk Bakgrunn Vurderingene av tiltak i ØLP-perioden har vært tema på en rekke ulike

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler

- Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Strategi 2020 - Gjennomgang høringssvar - Vårt strategiske dillemma - Tilgang på legehjemler Styreseminar HNR 18.06.2010 Daniel Haga Innkomne høringssvar Ca 220 høringsinstanser fikk invitasjon Per 27.05.2010

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder.

Hei; Vedlagt følger høringsuttalelse fra Brukerutvalget i Akershus universitetssykehus vedr. kapasitetstilpasninger i Oslo og Akershus sykehusområder. Journalført i Public 360 Fra: Tone Joranger Sendt: 4. april 2016 10:54 Til: HSORHF PB Postmottak Emne: Høringsuttalelse fra Brukerutvalget Akershus universitetssykehus - Kapasitetstilpasninger

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2013/3742-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for plastikkirurgi

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer