Trafikksikkerhetsplan for Rennebu kommune vedtatt august 2010 revidert mars 2011

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan for Rennebu kommune vedtatt august 2010 revidert mars 2011

2 Innhold Forord Innledning Visjon og målsetting Fylkeskommunale mål: Økning i Sør Trøndelag Prioritert oppgave: Å rive Trollveggen! Kommunale mål Dagens organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen Trafikksikkerhetsutvalget (TS) Fakta: Ansvar, organisering og delegering Registreringer og problemanalyse Skolevegene i Rennebu kommune På sykkel i trafikken Personskadekostnader i trafikken Personskader i trafikken i Rennebu Handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak Felles for alle skolekretser Berkåk skolekrets Innset skolekrets Voll skolekrets Øvrige trafikksikkerhetstiltak Opplæring og holdningsskapende kampanjer som gjelder for hele kommunen Andre: side 2

3 Forord Stortinget vedtok i 1996 at kommuner som ønsker å søke og å motta midler til Aksjon skoleveg må utarbeide en handlingsplan for trafikksikkerheten (TS). Fra og med 2001 er en trafikksikkerhetsplan en forutsetning for å få statlig støtte til planlegging og gjennomføring av tiltak for sikring av barns skoleveg. Arbeidet med trafikksikkerhetsplan for Rennebu kommune startet opp høsten 2000 hvor det ble gått bredt ut med en invitasjon om innspill til planen. Disse kom fra privatpersoner, skoler, lag og foreninger. Rennebu kommunes TS-plan skal revideres min. hvert fjerde år. Rennebu godkjente den første planen i Denne ble ajourført i Våren 2010 ble det på nytt gått bredt ut både via RennebuNytt og med mail/brev til skoler, barnehager, FAU samt til aktuelle lag og foreninger der man bad om innspill til revidering av trafikksikkerhetsplan. Det kom mange innspill fra publikum. Trafikksikkerhetsutvalget har behandlet innspillene og alle relevant innspill legges inn i revidert utgave av trafikksikkhetsplan. side 3

4 1. Innledning Kommunen har en sentral posisjon i trafikksikkerhetsarbeidet og et ansvar for å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Tabellen nedenfor viser hvilke aktører som har ansvar for tiltakene: Virkemidler Direkte underlagt kommunen Kommunal deltakelse gjennom samarbeid med og påvirkning av fylke, stat eller organisasjoner Tiltak på kommunale veger Tiltak på riks- og fylkesveger Arealplanlegging/lokalisering Trafikkopplæring i barnehager og grunnskole Trafikkopplæring i videregående skole Overvåkning og kontroll Trafikantinformasjon Tiltak utenfor det tradisjonelle TS-arbeidet (tiltak mot rusmidler, kriminalitet) Denne handlingsplanen foreslår alt fra fysiske tiltak til opplæring og holdningsskapende aktiviteter. Kommunen har ansvaret for finanisering og gjennomføring av tiltak på det kommunale vegnettet. Riksvegnettet er et statlig ansvar. Gjennom klassifiseringen av fylkesveiene blir kommunene delansvarlig for tiltak som skal gjennomføres. side 4

5 2. Visjon og målsetting Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg har en visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål og skal være noe å strekke seg etter. 2.1 Fylkeskommunale mål: Økning i Sør Trøndelag I Sør-Trøndelag har vi ikke hatt samme positive utvikling med tanke på totalt antall trafikkulykker som landet som helhet. Utover 90-tallet var det små endringer på antall ulykker og antall drepte/skadde i trafikken. Fra 1999 til 2002 steg tallene. Etter 2002 var det igjen små endringer før det kom en kraftig økning fra 2007 til Selv om det totale antall ulykker generelt i fylket ikke har hatt samme utvikling som i landet for øvrig har antall drepte/hardt skadde blitt redusert omtrent på samme måte som i resten av landet. Tallene for 2009 viser en liten reduksjon, slik at vi nå befinner oss noe under nivået i Mye av endringene fra år til år kan tilskrives tilfeldige variasjoner, men det er tydelig at fylket ikke har samme positive utvikling som landet for øvrig Antall ulykker Sør-Trøndelag Vårt fylke har ikke hatt samme reduksjon som landet forøvrig * Figur: Antall ulykker og drepte, hardt skadde hele landet og Sør-Trøndelag Antall ulykker hele landet * side 5

6 2.1.2 Prioritert oppgave: Å rive Trollveggen! Trollveggen er uttrykket som brukes om veggen som kommer til syne i ulykkesstatistikken i aldersgruppen år. Sør Trøndelag fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har for kommende periode erkjent at vi oppnår størst resultater ved å starte arbeidet der det monner mest nemlig i Trollveggen. Bilde: Trollveggen, der unge menn er kraftig overrepresentert, skal rives. Prioriterte aktører er ungdomsskolen, kommunene og massemedia. Trollveggen består av unge gutter/menn i alderen år, og det har til tross for en jevn nedgang i det totale antallet hardt skadde og drepte i trafikken, ikke vært nedgang i denne gruppen de siste ti årene. Sagt på en annen måte har trafikksikkerhetsarbeidet slik det har vært utøvd de siste årene, ikke hatt effekt på denne gruppen. FTU har erkjent at vi ikke har nådd fram til denne gruppen og vi har få direkte påvirkningskanaler. Vi har derfor valgt en indirekte påvirkningsstrategi ved å prioritere aktører som kan nå fram til målgruppen på både kort og lang sikt. Vi mener hovedoppgaven nå er å synliggjøre denne særlige utfordringen. Om en ikke lykkes med å sette inn effektive tiltak, vil trafikkulykkene om få år være blant verdens tre største folkehelseproblem. Instituttsjef Lasse Fridstrøm, Transportøkonomisk Institutt, Samferdsel nr. 10, desember Denne konklusjonen er gjort med respekt for, og tro på, at det øvrige brede trafikksikkerhetsarbeidet som pågår i fylket i dag og som har pågått i mange år - fra tekniske tiltak til holdningsarbeid mot brede grupper, er godt og verdifullt og skal fortsette. Vi skal redde livet til ungdommene våre. De skal nås gjennom kommunene, ungdomsskolene og media. 0-visjonen skal ligge til grunn for TS-arbeidet i fylket. Det vil si at målet er at ingen drepes eller blir så alvorlig skadd at de har mer enn 3-4 ukers sykehusinnleggelse uten alvorlige men. side 6

7 350 Antall drepte/skadde fordelt på alder, Sør-Trøndelag Figur: Antall drepte/skadde fordelt på alder Sør-Trøndelag Trollveggen er like tydelig i Sør- Trøndelag som i resten av landet: Ungdommene er mest utsatt for trafikkulykker. 2.2 Kommunale mål Kommuneplanen i Rennebu for perioden har følgende om trafikksikkerhet: Visjonen: Rennebu et godt sted å være! Det betyr at det skal være et trygt og inkluderende lokalmiljø med et godt tilbud for alle livsfaser. Overordnet mål 3 sier om sentrumsutvikling på Berkåk: Berkåk skal utvikles som et attraktivt kommunesenter med gode møteplasser og interne trafikkløsninger. Det må legges vekt på trafikksikkerhet, fortetting, god byggeskikk og bedre oppholdsarealer. Kommunens ansvar og arbeid for bedre trafikksikkerhet er ikke gitt omtale. Det er heller ikke satt målsettinger for arbeidet. For å oppnå de ønskede målene i visjonen og for at sentrumsutviklingen kan lykkes forutsettes det at trafikksikkerheten oppleves og er tilfredstillende ivaretatt. side 7

8 Trafikksikkerhetsutvalget har følgende visjon for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i perioden med 4 hovedmål: VISJON: Redusere antall drepte og trafikkskadde på vegene i Rennebu Visjonen er et framtidsmål som kommunen sammen med andre samarbeidsparter må jobbe for å oppnå. For å oppnå dette har TS-utvalget satt fokus på 4 mål. HOVEDMÅL 1: Barn, unge og eldre må kunne ferdes trygt i nærmiljøet Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Skolevegen må være trygg i minimum 2 km og helst 4 km radius rundt skolen slik at det er trygt å sykle eller ferdes til fots til skolen. Risikoen for ulykker for barn og unge må reduseres ved skifte av trafikkrolle (fotgjenger/ syklist/ motorsyklist) Risikoen ved ungdommens debut med motorkjøretøyer må reduseres Delmål 4: Delmål 5: Krysningspunkter over vei og jernbane må gjøres trygge for myke trafikanter Foreldre- og sikringskjøring til skolen må reduseres ved gjennomføring av delmål 1. Utfordringer: Det er særlig barn og unge som er sårbare i trafikken. Da Rennebu har en spredt bosetting er mange barn og unge avhengig av transport til skolen. Farlige situasjoner kan også oppstå i forbindelse med skoleskyss. Det blir flere eldre i trafikken både til fots og i bil. De eldre får dårligere reaksjonsevne etter hvert og mange vil ha svekket hørsel som gir dem større utfordringer med å orientere seg i trafikken. Tiltak vil i tillegg øke trivselen i nærområdet og derigjennom gi bedre helse for alle aldersgrupper når det er mulighet til å bevege seg trygt. HOVEDMÅL 2: Trafikkopplæring skal gi økt kunnskap om adferd i trafikken Delmål 1: Delmål 2: Trafikksikkerhet skal inngå som tema i undervisningen for alle barn og unge. Barnehage og skole må årlig rapportere om trafikkulykker og nesten-ulykker gjennom internkontrollsystemet. Tilbud om trafikkalt grunnkurs holdt i kommunen vil kunne være ett tiltak. Barnehage og skole skal årlig samarbeide med foreldre, politi, brannvesen og ambulanse om tiltak for å få en forsvarlig adferd i trafikken. side 8

9 Delmål 3: Det skal årlig gjennomføres sikkerhetsopplæring for alle skoleelever som bruker buss i samarbeid med busstransportøren. Utfordringer: En stor andel av trafikken langs riks- og europavegene i Rennebu kommune er tungtrafikk. Dette sammen med et mer komplekst trafikkbilde gir et forsterket behov for å øke trafikkforståelsen. De myke trafikantene må lære hvilke muligheter og begrensinger de har når de er ute i trafikken. Dette er et arbeid som må foregå kontinuerlig og som krever tverrfaglig samarbeid. HOVEDMÅL 3: Bruke tekniske løsninger for å oppnå større trafikksikkerhet Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Delmål 4: God vinterbrøyting sikrer bedre oversikt i kryss og overganger Utsatte strekninger må få senket fart og skiltes Flere kollektivavganger reduserer bilbruken Alle trafikkanter må øke bruken av sikkerhetsutstyr (barnebilseter, bilbelter, sykkelhjelm, handsfree mobiltelefon, reflekser o.l.) Utfordringer: Elever bor spredt i kommunen og må ferdes langs svært trafikkerte veger til skolen. Kommunen må sette fokus på de farlige vegstrekningene og trafikkpunktene, og gi innspill til Statens Vegvesen slik at tiltak for utbedringer blir prioritert. Det kommunale og fylkeskommunale vegnettet må utbedres med henblikk på trafikksikkerhet. HOVEDMÅL 4: E6, Rv3 og Fv 700 i Rennebu kommune må bli mer trafikksikker Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Svingete, smale eller uoversiktlige veipartier og kryss må utbedres Ventelommer og busstopp må bygges slik at de er trygge å bruke for alle reisende. Kryssing av veien til og fra buss-stopp bør unngås. Vei og skilting må være av en slik standard at den gir oversikt og forutsigbarhet for alle trafikanter. Utfordringer: Gjennomgangstrafikken er økende langs våre hovedveier. Veistandard og kurvatur er ikke tilpasset trafikknivået. Dette gjenspeiles i mange trafikkuhell på få punkter. Kommunen må sette fokus på de farlige vegstrekningene og trafikkpunktene, og være pådriver ovenfor Statens Vegvesen slik at utbedringer av disse blir prioritert. side 9

10 3. Dagens organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen 3.1 Trafikksikkerhetsutvalget (TS) Fakta: Trafikksikkerhetsutvalget er underutvalg til MTL (utvalg for miljø, teknikk og landbruk) og oppnevnes av dette. Trafikksikkerhetsutvalget skal ha 5 medlemmer med varamedlemmer. 3 medlemmer velges fra MTL, barnerepresentant utpekes av Rådmannen og 1 medlem bør komme fra Lensmannskontoret. Trafikksikkerhetsutvalget er høringsinstans både i fylkesplansammenheng og i alle kommunale reguleringssaker som har med trafikkale forhold å gjøre. Trafikksikkerhetsutvalget utarbeider en lokal handlingsplan som revideres hvert år innen 1. mars Ansvar, organisering og delegering Leder av utvalget har ansvar for oppsetting av sakliste og møteinnkalling. Rådmannen har det administrative ansvaret. Kommunalsjef MTL har delegert myndighet for saksbehandling, møtebok, melding om vedtak og oppfølging av vedtak. Rådmannen holder sekretær i utvalget. Handlingsplanen vil danne grunnlag for innspill til kommunens årsbudsjett og langtidsbudsjett, samt ligge til grunn for søknader om ekstern støtte eller finansiering. Hvert år bør Statens Vegvesen innkalles til møte med kommunen der trafikksikkerhet er tema. Her må også de som er ansvarlig for skolekjøringen (busselskap og drosjer), samt lensmannskontoret som skal håndheve skilt- og trafikkregulering, delta. Det gjennomføres en befaring hvor det blir sett på trafikkfarlige vegstrekninger og punkter. Aktuelle tiltak blir prioritert for gjennomføring. side 10

11 4. Registreringer og problemanalyse Rennebu kommune har to stamveger gjennom kommunen; E6 som går fra kommunegrensen med Oppdal i sør til kommunegrensen mot Midtre Gauldal i nord, og RV 3 fra fylkesgrensen med Hedmark i sør og til krysset mot E6 på Ulsberg. I tillegg er Fv 700 forbindelsen til Orkdalen. Dette betyr at kommunen har stor belastning av gjennomgangstrafikk og det er mange vogntog som passerer daglig. Mange av disse kjører med farlig gods. Antallet er økende. Det er spredt bosetning i kommunen med 4 skolekretser. Dette betyr at det er mange og lange skoleveger og at disse skolevegene går langs fylkes-, riks- og europavegene. I 2000, 2006 og senest våren 2010 ble skoler, barnehager, lag og foreninger, og privatpersoner for øvrig invitert til å gi innspill til trafikksikkerhetsplanen. Disse innspillene danner grunnlaget for den handlingsplanen som er utarbeidet (kap. 5). 4.1 Skolevegene i Rennebu kommune Vinteren 2010 ble retningslinjer for sikringskjøring til og fra skolene i Rennebu vedtatt. TSutvalget har registrert og vurdert skoleveiene ved Innset, Voll, Nerskogen og Berkåk skoler i en avstand på 4 km fra skolene. Veistandard, trafikkforhold og særskilte hindringer og faremomenter er registrert for den enkelte veistrekning på bakgrunn av befaring og lokalkunnskap hos medlemmene i utvalget (Vedtatte retningslinjer for sikringskjøring følger vedlagt). For trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med retningslinjer for sikringskjøring vises til kapittel På sykkel i trafikken I Nasjonal transportplan vil Regjeringen legge til rette for økt sykkelbruk ved å: skape aksept for sykkel som transportmiddel aktivere byer og tettsteder til å utvikle hovednett for sykkel tilby muligheter for aktiv skoledag sikre tilfredsstillende drift og vedlikehold etablere ordninger for økonomiske incentiver overfor kommunesektoren Økt sykling gir: bedre helse bedre miljø samfunnsøkonomisk gevinst Risikoen for å bli drept er fire ganger høyere pr. kilometer om man sykler enn om man kjører bil. Det er derfor desto viktigere at man får økt sykkeltrafikken, slik at man får en større andel syklister på vegene. På den måten vil de andre kjørende blir mer oppmerksomme på at det kan være syklister i kjørebanen og ta hensyn deretter. side 11

12 I den siste fireårsperioden var ca. 80 % av de politirapporterte sykkelulykkene ulykker mellom syklist og annet kjøretøy. Mange av ulykkene mellom syklist og kjørende skjer i kryssområder på grunn av blant annet uklare vikepliktsforhold, siktforhold og uforutsigbar atferd fra syklistenes side. Dårlig eller manglende kunnskap og holdninger til regelverk og trafikkultur er også et problem. Helsegevinsten ved å sykle en halvtime hver dag overgår i stor grad tapet ved flere ulykker. Beregninger foretatt i Danmark viser at helsegevinsten i form av bedre helse er hele 16 ganger større enn tapet ved ulykker, og at en syklist kan forlenge sin gjennomsnittlige levetid med seks år. Helsedirektoratet har beregnet at helseeffekten av fysisk aktivitet er i størrelsesorden 3 mill. kr for hver person som går fra å være fysisk inaktiv til å bli moderat fysisk aktiv. Forskning fra England (British Medical Association) viser i tillegg at de helsemessige fordelene ved sykling er mer enn 20 ganger større enn de trafikksikkerhetsmessige ulempene. En rapport fra Helsedirektoratet (våren 2008), opplyste om beregninger som viste at for hver stillesittende bilist som går over til å sykle til/fra arbeid eller skole, ville samfunnet spare 3,0 millioner kroner over vedkommendes livsløp. Ingen andre investeringer innen vegsektoren, gir tilsvarende nytteeffekter. Den andre store ulykkestypen er singelulykker. Her er fysiske ferdigheter, drifts- og vedlikeholdsproblematikk og fysiske forhold langs vegnett medvirkende årsaker. Det er i tillegg stor grad av underrapportering innenfor kategorien singelulykker. Det er også mange syklister som ikke benytter lys, refleks eller sykkelhjelm. Bruk av hjelm kan avgjøre skadegraden ved sykkelulykkene. Figur Risiko for trafikkulykker med sykkel i forhold til antall syklister i trafikken Figur Helseeffekt ved fysisk aktivitet Til tross for en formidabel økning i antall syklister spesielt i Trondheim ser vi at antall drepte/skadde syklister viser en positiv tendens i Sør-Trøndelag (se figuren over). Vi har anslagsvis hatt en 3 4 dobling av antall syklister i Trondheim fra 1990 og fram til i dag. Antall ulykker har gått ned, altså har vi en meget klar nedgang i risikoen ved det å være syklist. Dette henger sammen med figuren ovenfor som viser at dersom vi kommer over et visst antall syklister (ca syklister pr. time), synker risikoen svært mye. Det beste trafikksikkerhetstiltaket for syklister synes således å være å få flere syklister ut i trafikken. Denne logikken er imidlertid ikke direkte overførbar til grisgrendte strøk som Rennebu, da vi neppe vil komme over en sykkeltetthet på syklister /time på noen av våre side 12

13 veistrekninger. Derfor vil utbygging av infrastruktur som gang- og sykkelveier, der det er trygt og attraktivt å være syklist, således være svært viktig. Rennebu kommune har gitt innspill til Statens Vegvesen i forbindelse med Norsk Transportplan for perioden fram til 2010 om strekninger hvor vi har behov for gang- og sykkelveger. Ingen av innspillene ble prioritert fordi det kreves en minste trafikkmengde pr. døgn på strekningen. Innspillene som ble gitt i forbindelse med plan for veglys langs riks- og fylkesveger ble heller ikke prioritert pga. trafikkmengde og fordi det ikke hadde skjedd mørkeulykker på disse stedene. I forbindelse med høring av trafikksikkerhetsplan for Sør- Trøndelag har Rennebu kommene sendt inn innspill der behovene for utbygging av gang- og sykkelveier i kommunen er beskrevet. Vi har ikke fått tilbakemelding på disse innspillene i skrivende stund (juli 2010). 4.3 Personskadekostnader i trafikken Trafikkulykker fører ofte til store lidelser og økte kostnader til livsopphold, noe som bidrar til redusert livskvalitet. Den enkeltes pårørende får også ulemper av både praktisk og psykisk karakter. I tillegg påføres samfunnet store kostnader knyttet til medisinsk behandling, tapt arbeidsinnsats og materielle kostnader. Et av hovedmålene med trafikkksikkerhetsarbeidet er å redusere de alvoligste personskadeulykkene. Oversikten nedenfor viser de samfunnsmessige ulykkeskostnadene pr politirapportert skadet person i 2009-priser. Skadetilfelle Kostnad pr skadet person i mill. kr Et dødsfall 31.8 En meget alvorlig skade 21.7 En alvorlig skade 7.2 En lettere skade 0.96 I tillegg viser sykehusregistreringene at antallet behandlet for skader påført i trafikken er 3 ganger større enn det politiet har registrert. Rapporteringsgraden er høyere jo alvorligere skaden er. For dødsulykker er den tilnærmet 100 %, for alvorlige skader er den 50 % og for lettere personskader er rapporteringsgraden ca. 30 %. side 13

14 Figur. Samfunnnsøkonomiske kostnader knyttet til trafikkulykker i Sør- Trøndelag i mill. kroner fordelt på år og pr skadegrad. I Sør-Trøndelag koster personulykkene årlig i gjennomsnitt for perioden i underkant av 1,6 mrd. Kr. Da er kostnadsanslagene justert slik at de også omfatter de ulykkene som ikke blir registrert. 4.4 Personskader i trafikken i Rennebu Figur. Sum drepte og skadde pr 1000 innbygger fordelt på kommuner i perioden Innbyggertall pr side 14

15 Ulykkesstatistikken sier hvor mange personer som er innblandet i ulykkene i den enkelte kommune. Politirapportene som statistikken bygger på sier ikke noe om hvor folk er bosatt. Figuren over er derfor bare et bilde på hvor mange som forulykker i den enkelte kommune. Vi ser også at de kommunene med flest skadde/drepte er kommuner med mye gjennomgangsttrafikk gjerne kombinert med lave innbyggertall. Dette gjelder i aller høyeste grad Rennebu, som kommer dårligst ut på denne figuren. Både E6, Rv 3 og Fv 700 er sterk trafikkerte gjennomfartsårer i kommunen. Figuren nedenfor viser hvordan trafiukkulykkene er fordelt på de forskjellige vegkategorier i Rennbu kommune. Ulykker fordelt på vegkategori Rennebu kommune Riksveg 20 % Privat/annen/ ukjent 3 % Kommunal veg 3 % Fylkesveg 18 % Europaveg 56 % Figur. Ulykker fordelt på vegkategori i Rennebu kommune side 15

16 5 Handlingsplan for trafikksikkerhetstiltak Kommunen har flere roller og oppgaver som innebærer at den direkte eller indirekte har mulighet til å påvirke trafikksikkerheten for sine innbyggere. Det er ordføreren som har det øverste ansvaret for innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i kommunen. Trafikksikkerhet er en del av dette ansvaret, også om en trafikkulykke ikke nødvendigvis skjer på det kommunale vegnettet. Kommunens innbyggere tar også med seg risikoen for ulykker når de reiser ut av egen kommune. Tiltak mot de største problemene på trafikksikkerhetsområdet må derfor, sammen med fokus på forebyggende arbeid, også prioriteres i kommunene på samme måte som på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Kommunenes ansvar for trafiksikkerhet er tydelig knyttet til ansvaret som vegeier. Kommunene har ansvar for 42 % av vegnettet. Denne andelen er opprettholdt også etter forvaltningsreformen i I motsetning til fylkeskommunen, er ikke kommunens ansvar for trafikksikkerhet nedfelt i Vegtrafikkloven. Kommunenes rolle som eier og ansvarlig for drift av grunnskoler og kommunale barnehager har stor betydning i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Dette ansvaret er nedfelt i Opplæringsloven og i Læreplan for grunnskolen. Det omfatter både sikkerhet i skoletransport og barnas sikkerhet i skole og barnehagetiden og på turer i nærmiljøet. Videre har skolen et ansvar for trafikkopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det er vesentlig at kommunen og skolene har et tydelig standpunkt om trafikksikkerhet for ungdomsgruppen, for eksempel i spørsmål om trimming av moped. Skoleverket, sammen med foreldre, har stor betydning for de trafikkale holdninger som utvikles. Dette ansvaret må tas alvorlig. Trafikksikkerhet er en folkehelsemulighet Kommunene har ansvar for sine innbyggere gjennom hele livet. Det er et uttalt mål at kommunene skal erkjenne at trafikksikkerhet er en folkehelsemulighet og at fokuset i lokale trafikksikkerhetsplaner gradvis skal få et sterkere forebyggende perspektiv med fokus på tiltak innen langsiktig holdningsskapende og kompetansebyggende arbeid. Handlingsplanen inneholder både tiltak som er klare til gjennomføring og tiltak der problemstillingene er komplekse og hvor det kreves en nærmere utredning. Tiltakene er prioritert og gitt en tidsramme for gjennomføring. Videre er hvert tiltak så langt mulig beskrevet i forhold til problemstilling, forslag til løsning, kostnader og finansiering og hvem som har ansvar for gjennomføring. For hvert tiltak er det en henvisning til det hovedmål det kan knyttes til. Tiltakene er i tillegg ellers gruppert i forhold til de respektive skolekretsene. Tiltakene vil ha en positiv effekt for flere enn skolebarna i kretsen. side 16

17 5.1 Felles for alle skolekretser Tiltak: Kartlegging av skolevegen for 6-åringene - spesielt Hovedmål tilpassede busstopp 1, 3, 4 Prioritet : 1 Tidsrammer for gjennomføring: Hvert år innen 1. mars Problemstilling: Få redusert farlige trafikkpunkter samt manglende venteplasser på skolevegen for 5-åringene Forslag til løsning: Må vurderes i hvert enkelt tilfelle Kostnader: Må beregnes i hvert enkelt tilfelle Finansiering: Statlige/fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og kommunale midler Ansvarlig: Barenhage- og skolerådgiver ivaretar dette og videreformidler informasjonene til sekretær i TS-utvalget. Tiltak: Fartsgrense 30 km/t i alle boligfelt i kommunen Prioritet : 1 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Redusert fart der barn leker Forslag til løsning: Innføre fartsgrense 30 km/t i alle boligfelt i kommunen Kostnader: Må beregnes i hvert enkelt tilfelle Finansiering: Trafikksikkerhetsmidler og kommunale midler Ansvarlig: Rennebu kommune Hovedmål 1, Berkåk skolekrets Tiltak: Trafikkregulering ved Berkåk skole Hovedmål 1, 2, 3 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Uryddig og uforutsigbar trafikksituasjon forbundet med skoleskyss Forslag til løsning: MTL har vedtatt å legge ut reguleringsplan på høring. Søknad om skilting ved Berkåk skole sendes regionvegkontoret i henhold til vedtak i MTL. Kostnader: Avhengig av løsning Finansiering: Trafikksikkerhetsmidler fra fylkeskommunen samt kommunale midler Ansvarlig: Rennebu kommune side 17

18 Tiltak: Avstigningsforhold fra buss med kryssing av E6 ved Hovedmål Buan, Halland og Rønningen, Nordskogen 1, 3, 4 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: E6 er sterkt trafikkert og må krysses av skolebarn for å komme til/fra skolebuss. Utrygt for skolebarna å gå langs E6 ved henting/levering. Forslag til løsning: Ensidig ventelomme for skolebuss ved Halland camping og Buan med gangvei til ventelommene samt ventelomme vestkant E6 ved Halland og skilting av ventelomme ved Rønningen. Etablere veilys i ventelommer. Finansiering: Statens Vegvesen Ansvarlig: Statens Vegvesen Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: E6 er sterkt trafikkert og skolebarn må lang og krysse E6 for å komme til/fra skolebuss. Utrygt for skolebarna å gå langs E6 ved henting/levering. Forslag til løsning: Forlenge 60-sone ved Halland sørover til forbi ventelomme ved Buan. Finansiering: Statens Vegvesen Ansvarlig: Statens Vegvesen Tiltak: Avstigningsforhold fra buss med kryssing av E6 på Hovedmål Børsletta (ca 3-5 km sør for Berkåk sentrum) 1, 3, 4 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: E6 er sterkt trafikkert og må krysses av skolebarn for å komme til/fra skolebuss. De må vente i veikankanten da det ikke er busslommer, faren er ekstra stor på vinteren da barna må klatre opp på snøkanten når de venter på bussen. Utrygt å gå langs E6 ved henting/ levering. Forslag til løsning: Behov for 2 ventelommer på vestsiden og en på østsiden av E6. Etablere veilys i ventelommer Finansiering: Statens Vegvesen Ansvarlig: Statens Vegvesen Tiltak: E6 gang- og sykkelvei forlenges til 4 km sør og nord for Berkåk samt langs FV 700 fra E6 - Eggan Hovedmål 1, 3, 4 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Ingen lokalveier gir alternativ vei slik at myke trafikanter må gå langs E6/Rv 700 til etablert gangvei. Medfører sikringskjøring av skolebarna. Forslag til løsning: Forlenge eksisterende gang- og sykkelvei som beskrevet Finansiering: Statens Vegvesen, fylket og kommunen side 18

19 Ansvarlig: Statens Vegvesen, fylket og kommunen Tiltak: E6 fotgjengerovergang ved Kroveien skal gi trygg Hovedmål kryssing for fotgjengere 1, 3, 4 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: E6 er sterkt trafikert. Utrygt for de minste skolebarna å gå langs E6 fram til fotgjengerfelt før kryssing. Forslag til løsning: Etablere ny fotgjengerovergang i forlengelse av Skogliveien. Alternativt opparbeide forbindelse mellom to lokale veier. - avhengig av løsning. Finansiering: Statens Vegvesen/ kommunen Ansvarlig: Statens Vegvesen/kommunen 5.3 Innset skolekrets Tiltak: Hyttfossbrua (Orkla) X Plassveien: Utstikkende fjell i kurve Hovedmål 1, 3 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: 2011 Problemstilling: Utstikkende fjell hindrer sikt, medfører sikringskjøring av skolebarna Forslag til løsning: Fjerning av utstikkende fjell. Sette opp lyspunkt. Redusere farten fra 80 km/t til 60 km/t. Finansiering: Statlige/fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og kommunale midler Ansvarlig: Statens vegvesen og kommunen. Tiltak: X Plassveien Seierdalen: Høy fart Hovedmål 1, 3 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: 2011 Problemstilling: Høy fart som medfører sikringskjøring av skolebarna. Forslag til løsning: Forlenge 60 km/t-sone til forbi Svarttjønna. Finansiering: Statlige/fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler og kommunale midler Ansvarlig: Statens vegvesen og kommunen. Tiltak: Rv 3 ved innkjøring til boligfelt på Ulsberg Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: 2011 Problemstilling: Uoversiktlig og mørkt på vinteren Forslag til løsning: Lys og skilting ved avkjøring til Ulsberg. Hovedmål 1, 3, 4 side 19

20 Finansiering: Statens vegvesen Ansvarlig: Statens vegvesen og kommunen. Tiltak: Rv 3 ved Ulsberg Hovedmål 1, 3, 4 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: 2011 Problemstilling: Myke trafikkanter går lang sterkt trafikkert veg til og fra busslomme. Forslag til løsning: Forlenge 60-sone ved Ulsberg sørover til forbi busslomme (dreier seg om kort avstand) Finansiering: Statens vegvesen Ansvarlig: Statens vegvesen og kommunen. 5.4 Voll skolekrets Tiltak: Fv 700 Gunnesgrenda - Voll: Gang- og sykkelveg og vegbelysning Hovedmål 1, 3, 4 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Fv 700 har mye tungtrafikk. Dette medfører sikringskjøring av skolebarna. Forslag til løsning: Forlenge gang- og sykkelvei langs Fv 700 i 4 km i begge retninger fra skolen samt vegbelysning der dette mangler Finansiering: Fylket og kommunen Ansvarlig: Fylket og kommunen Tiltak: X Fv 700 Hoelsjåren - Kjerkbrua Risjåren X Fv Hovedmål 700 1, 3 Prioritet: 1 Tidsrammer for gjennomføring: 2012 Problemstilling: Høy hastighet, uoversiktlig parti, usikret bru som medfører behov for sikringskjøring av skolebarna. Forslag til løsning: Redusere hastigheten til 60 km/t for hele strekningen, siktrydding og lyspunkt i Ramsesøian, lyspunkt ved Kjerkbrua, sikring av rekkverk på Kjerkbrua. Skilting med faresignal barn. Finansiering: Fylket og kommunen Ansvarlig: Fylket og kommunen side 20

21 Tiltak: Fv 700 ved busslomme Skjervegrenda Prioritet: 2 Tidsrammer for gjennomføring: 2011 Problemstilling: Uoversiktlig og mørkt på vinteren Forslag til løsning: Lys i busslomme. Finansiering: Statens vegvesen og kommunen Ansvarlig: Statens vegvesen og kommunen. Hovedmål 1, 3, 4 Tiltak: Fv 512 Grindal. Veglys langs skoleveg fra boligfelt til Hovedmål busstopp 1, 3, 4 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Skoleelever går langs med og/eller krysse fylkesvegen til busstopp ved Fv 700. Vegen mer og mer trafikert. Store deler av året gås den i mørke med mye snø og fokk som gir minimal sikt og trygghet Forslag til løsning: Veglys langs veistrekket. Alternativ opparbeiding av gang- og sykkelveg Finansiering: Fylket og kommunen 5.5 Øvrige trafikksikkerhetstiltak Tiltak: E6 beitedyr langs vegen Hovedmål 1, 3, 4 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Kontinuerlig Problemstilling: E6 og RV3 er sterkt trafikkert. Beitedyr kommer på vegen pga mangelfullt gjerdehold Forslag til løsning: Gjerdet må vedlikeholdes Finansiering: Statens Vegvesen/ Jernbaneverket Ansvarlig: Avhengig av plassering av gjerde side 21

22 Tiltak: Kryssende vilttrekk over riks- og fylkesveger og kommunale veger Hovedmål 1, 3, 4 Prioritet : 1 Tidsrammer for gjennomføring: Årlig vurdering Problemstilling: Kryssende vilttrekk over riks-, fylkes- og kommunale veger skaper farlige trafikksituasjoner og ulykker. Forslag til løsning: Siktrydding og skilting. Situasjonen må vurderes årlig. Viltnemnda gir innspill direkte til Statens Vegvesen lokalt eller til kommunen ved sekretær i TS-utvalget innen 1. mai hvert år. Sekretær må minne viltnemnda om dette. Finansiering: Fylket, kommunen, viltfond Ansvarlig: Statens vegvesen, fylket, kommunen Tiltak: Nerskogveien fra Hoel og oppover til Lia. Trafikkfarlig når husdyr krysser veien Hovedmål 1, 3 Prioritet : 2 Tidsrammer for gjennomføring: Problemstilling: Husdyr i veien skaper farlige trafikksituasjoner og ulykker. Forslag til løsning: Gårdbrukere benytter mobile skilt ved driving av dyr over veien. Finansiering: Ansvarlig: Aktuelle gårdbrukere er ansvarlig for å benytte skilt, kommunen er behjelpelig med å skaffe skilt 5.6 Opplæring og holdningsskapende kampanjer som gjelder for hele kommunen Holdningsskapende tiltak gjennomføres best i tverretatlig samarbeid: Trafikksikkerhet settes opp som tema på foreldremøter i barnehage og skole Plan for trafikkopplæring i barne- og ungdomsskolen med spesielt fokus på ungdomsskolen (Lensmannskontoret, Statens Vegvesen, Helsetjenesten, skoleadministrasjonen og skolene). Plan foreslås utarbeidet av skole/ TS-utvalg. Gå til skolen prosjekt (Helsetjenesten, skolene og FAU). TS-utvalget vurderer om en av skolene evt. skal utfordres på dette. Bruk av sykkelhjelm, refleks og bilbelter (Helsetjenesten, Lensmannskontoret, frivillige lag og foreninger). Evt. kampanjer må kjøres tidlig på høsten. Info-kampanjer Ikke tøft å være død, 1840, Si i fra, Kjære søster, Hjem for en 50-lapp (Lensmannskontoret, Ambulanse, Ungdomsskolen) side 22

23 Oppfriskning av trafikk-kunnskaper hos eldre (Eldrerådet, Frivillighetssentralen, Lensmannskontoret, Helsetjenesten) Den nasjonale kampanjen mot avsovning (Tornerose kjøre/hviletid) Videreføre kurset Bilfører 65+ Gjeninnføre kjøretest for å dokumentere minimumsferdigheter etter fylte 70 år Kreve sitteplasser for alle samt tvungen beltebruk i skolebuss Tilby trafikalt grunnkurs som valgfag i ungdomsskolen Fortsette med tilbud om isbane-kjøring på Buvatnet 5.7 Andre: Avkjøringsfelt på E6 ved avkjøring fra sør til Innset ved Åshuset. Reflekser og annet enklere sikkerhetsutstyr bør selges over disk i kommunen (f.eks hos frivilligsentralen og på turistkontoret). Tilrettelegge for flere hvile-/ stoppeplasser i kommunen for å unngå avsovning Midtdeler på hovedveier. NB! Med nødvendig plass for at utrykningskjøretøyer kan passere på veiskulder Sørge for bedre skilting der det erfaringsmessig skjer trafikkuhell Ved vurdering av spredt bosetting må trafikksikkerheten ha stor betydning. Må settes av plass til romslig avkjørsel, hvor også skolebuss kan stoppe. Jernbanesikring mot boliger må gjennomføres Trafikksikkerhetstiltakene må tilpasses mennesker med nedsatt funkjsonsevne. Etablere flere gang-sykkelveger med lys, slik at flere kommer seg ut Det må settes rekkefølgebestemmelser ved etablering av nye boligfelt for å få ivaretatt trafikksikkerheten Sykkelopplæring på Eberg trafikkgård gjennomføres senest for alle 5.klassinger i Rennebu. side 23

24 Oversikt over trafikksikkerhetstiltak for perioden Prioritet Tiltak Område Hoved-mål Tidsramme for gjennomføring Ansvarlig for gjennomføring 1 Trafikkregulering ved Berkåk skole Berkåk skolekrets 1, 2, 3, Kommunen 1 Kartlegging av skolevegen for 6-åringene 1 Fartsgrense 30 km/t i alle boligfelt i kommunen 1 Tiltak ved kryssende vilttrekk over riks-, fylkesog kommunale veger Hver skolekrets 1, 3, 4 Hvert år innen 1. mars Barnehage- og skolerådgiver Hele kommunen 1, Kommunen Hele kommunen 1, 3, 4 Hvert år innen 1. mai Viltnemnda i kommunen, Statens Vegvesen 1 E6 ved Buan, Halland og Rønningen, Nordskogen av- og påstigningsforhold skolebuss 1 E6 Forlenge 60-sone sørover fra Halland til forbi Buan Berkåk skolekrets 1, 3, Statens Vegvesen Berkåk skolekrets 1,3, Statens Vegvesen 1 E6 Børsletta, av- og påstigningsforhold skolebuss Berkåk skolekrets 1, 3, Statens Vegvesen side 24

25 2 E6 gang- og sykkelveg i 4 km nord og sør for Berkåk sentrum, samt fra E6 Eggan langs fv E6 Kroveien, fotgjengerovergang Berkåk skolekrets 1, 3, Statens Vegvesen, Fylket Berkåk krets 1, 3, Statens Vegvesen 1 Hyttfossbrua(Orkla) X Plassveien, fjerne utstikkende fjell samt sette opp lyspunkt, redusere fart 1 X Plassveien Seierdalsvegen, forlenge 60- sone til forbi Svarttjønna. 1 Rv 3 Boligfelt Ulsberg, lyspunkt og skilting Innset krets 1, Kommunen, Fylket Innset krets 1, Kommunen, Fylket Innset krets 1, 3, Kommunen, Fylket 1 Rv 3 Forlenge 60-sone ved Ulsberg sørover til forbi ventelomme 2 Fv 700 Voll - gang- og sykkelveg samt vegbelysning i 4 km fra skolen 1 X Fv 700 Hoelsjåren Kjerkbrua Risjåren X Fv 700 fartsreduksjon, siktrydding, lyspunkt, sikring av rekkverk Innset krets 1,3, Kommunen, Fylket Voll skolekrets 1, 3, Fylket Kommunen Voll skolekrets 1, Fylket Kommunen side 25

26 2 Lys i busslomme ved Fv 700 ved Skjervegrenda Voll skolekrets 1, Fylket Kommunen 1 Fv 512 Grindal Veglys langs skoleveg fra boligfelt til busstopp 2 Nerskogvegen, husdyr i vegen Voll skolekrets 1, 3, Fylket, Kommunen Voll krets 1, Kommunen, Fylket E6 Beitedyr langs vegen E6 Kontinuerlig Avhenger av plassering på gjerdet 2 Plan for trafikkopplæring i barne- og ungdomsskolen Hele kommunen Skolene m fl. 2 Gå til skolen -prosjekt Hver skolekrets Helsetjenesten m.fl. 2 Bruk av sykkelhjelm, refleks, bilbelter, handsfree osv. Hele kommunen Helsetjenesten, Lensmannskontoret m.fl. 2 Info-kampanjen Ikke tøft å være død Rennebu Ungdomsskole Ungdomskolen, Lensmannskontor 2 Oppfrisking av trafikkkunnskap hos eldre Hele kommunen Eldrerådet, Frivilligsentralen, m.fl. side 26