Flatanger Formannskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flatanger Formannskap"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: Tidspunkt: De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Arbeidsmøter, budsjett og økonomiplan tas etter ordinær sakliste, tidsplan: Presentasjon av status sprik mellom inntekter og utgifter. Gjennomgang av hovedansvarsområdene: Oppvekst og kultur Næring, miljø og teknisk Helse og omsorg Politisk styring og sentraladministrasjon + oppsummering Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit Fløan Øie sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 63/12 Innhold Referatsaker RS 77/12 Møtereferat fra prosjektgrippemøte 13. sept 2013 RS 78/12 Dialogmøte med kommunene om fylkesvegplan RS 79/12 Rapport etter gjennomgang av saker behandlet av formannskapet og kommunestyret 1.halvår 2012 RS 80/12 Søknad om selvskyldnergaranti for lån - MN Vekst RS 81/12 FW: Bosetting av flyktninger - en nasjonal utfordring RS 82/12 Søknad om driftsstøtte for 2013 RS 83/12 RS 84/12 RS 85/12 RS 86/12 PS 64/12 Åpenhet om lønn - lønnsstatistikker og opplysningsplikt (forslag om endringer i diskrimineringsloven) Tilsvar til fylkesmannens vurdering og konklusjon i tilsynssak Møteprotokoll og saksprotokoll m/vedlegg Vedtak om tillatelse til virksomhet etter frourensningsloven for oppdrett av rognkjeks ved Stolavika i Flatanger Videre arbeid med Fv17-prosjektet PS 65/12 Budsjettjustering Næring, miljø og teknisk 2012 PS 66/12 Sluttbehandling av Planstrategi PS 67/12 Låneopptak og budsjett for investeringer 2012 Lukket

3 PS63/12Referatsaker RS77/12Møtereferatfraprosjektgrippemøte13.sept2013 RS78/12Dialogmøtemedkommuneneomfylkesvegplan RS79/12Rapportettergjennomgangavsakerbehandletavformannskapetog kommunestyret1.halvår2012 RS80/12Søknadomselvskyldnergarantiforlån-MNVekst-2012 RS81/12FW:Bosettingavflyktninger-ennasjonalutfordring RS82/12Søknadomdriftsstøttefor2013 RS83/12Åpenhetomlønn-lønnsstatistikkerogopplysningsplikt(forslagom endringeridiskrimineringsloven) RS84/12Tilsvartilfylkesmannensvurderingogkonklusjonitilsynssak RS85/12Møteprotokollogsaksprotokollm/vedlegg RS86/12Vedtakomtillatelsetilvirksomhetetterfrourensningslovenfor oppdrettavrognkjeksvedstolavikaiflatanger

4 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Videre arbeid med Fv17-prosjektet Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 64/ Flatanger Kommunestyre 69/ Rådmannens innstilling Flatanger kommune uttrykker sin støtte til Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold; Vegprosjektet Fv. 17/ fv. 720 Steinkjer Namsos Malm, av 8. Oktober I videre detaljplanlegging oppfordres det til at økonomisk ramme for påkrevde punkt- og strekningsvise tiltak prioriteres i større grad til fordel for gang- og sykkelveger på oversiktelige vegstrekninger med normal lav tetthet av myke trafikkanter. Flatanger kommune støtter intensjonen om at deler av prosjektet skal finansieres gjennom bompengefinansiering.

5 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Uttalelse; Bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegrosjektet Steinkjer - Namsos - Malm U Uttalelse; Bompengesamarbeidet Bjørn Holder fv17/fv720; Vegrosjektet Steinkjer - Namsos - Malm I Utkast til saksfremlegg for Bjørn Holder kommunestyrene S Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos X Særutskrift - Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos U Avvikling av bompengesamarbeidet Bjørn Holder m.fl. fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos I VS: Fv17 Steinkjer - Namsos, Aase Kristin Hynne bomvegprosjektet I FW: Videre arbeid med Fv17- Olav Jørgen Bjørkås prosjektet I Avklaring om videre arbeid med Fv17-prosjektet S Videre arbeid med Fv17-prosjektet Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional utviklingsavdeling Vedlegg 1 Avklaring om videre arbeid med Fv17-prosjektet 2 Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm Saksopplysninger I brev av fra Fylkesråd for samferdsel og miljø, Tor Erik Jensen, anmodes det om en kommunal behandling for videre arbeid (med vegprosjektet Fv 17/fv 720 Steinkjer Namsos Malm) inkludert revidert plan til prosjektinnhold av 8. Oktober (Følger vedlagt). For at prosjektet skal kunne realiseres nå, slås det fast at alle berørte kommuner må uttrykke støtte til foreslåtte plan for videre arbeid, og samtidig fatte et intensjonsvedtak om bompengefinansiering innen Tidligere kommunale behandlinger i saken: Etter delegasjon fra kommunestyret fattet formannskapet i sak 7/12, den , følgende uttalelse i saken: Flatanger kommune mener som utgangspunkt at det er viktig og riktig at foreslåtte kostnadsfordeling mellom prosjekt; Kvarving-Sprova-Malm med kr. 700 mill og de øvrige delprosjekt på totalt kr. 650 mill opprettholdes.

6 Flatanger kommune anser det som viktig, at der det blir brukt betydelige prosjektmidler, gir et fullverdig framtidsrettet resultat. Ut fra dette foreslås en mer helhetlig og framtidsrettet ombygging av vegstrekningen ved Korsen, helst uten fartsbegrensninger, jfr. delprosjekt nr. 7 i Statens vegvesen sin prioriteringsliste. Med samme begrunnelse foreslås at deler av prosjekt; Kvarving Sprova Malm bør legges i foreslåtte trase B7 mot Sprova. Evt. kostnadsoverskridelse (inntil kr. 30 mill) utover ramme på kr. 700 mill som følge av dette, bør tas fra delprosjekt nr. 1; Jådåren, i Statens vegvesen sin prioriteringsliste. En vil med dette oppnå en sammenhengende høystandard veg fra Namdalseid sentrum til Asphaugen. Flatanger kommune støtter dessuten at tiltak 15 i Statens vegvesen sin prioriteringsliste; Bangsundsvingene, gis høyeste prioritet. Resten av avsatte kostnadsramme benyttes som prioritert fra Statens vegvesen. Uttalelsen er gitt på vegne av Flatanger kommunestyre, jfr. delegert myndighet gitt av kommunestyret i møte den I møte den fattet kommunetyret følgende vedtak i sak 50/12: Flatanger kommune tiltrer i hovedsak styringsgruppens vedtak av 16.mai Dette betyr at bompengesamarbeidet fv17/fv720 med formål å oppnå en helhetlig utbedring Steinkjer- Namsos gjennom bompengeprosjektet avsluttes. Dette betyr at styringsgruppen for prosjektet avvikles Etter at bompengesamarbeidet for Fv17/Fv 720; Steinkjer Namsos Malm havarerte grunnet uenigheter om prioriteringer av utbedringstiltak, har fylkesrådet tatt initiativ til et nytt helhetlig bompengeprosjekt for vegstrekningen. Dette bl.a. etter samtaler med ordførere i Namdalseid og Namsos med nærings- og industriforening i Namsos. Likeledes har kommunene Steinkjer og Verran fremmet søknad om bompengefinansiert vegprosjekt på deler av opprinnelig plan; Dyrstad Sprova Malm. Dette har resultert at det nå legges fram et revidert plan til prosjektinnhold, som vedlegges saken. Fylkeskommunen er innstilt på å øke kostnadsrammen i prosjektet fra kr. 1,4 milliarder til milliarder, men dette for en mer helhetlig utbygging på strekningen; Kvarving Sprova Malm. Framlagte plan til prosjektinnhold av 8 okt innehar samme kostnadsramme på tiltak nord for Sprova som i opprinnelige plan (kr. 575 millioner). Imidlertid finnes det noen omprioriteringer i fylkeskommunens plan for tiltak (side.13) kontra opprinnelig plan (kolonne SVVrev side 4). Videre er det i planen illustrert forslag til bomstasjonsplassering og takster (side 15). Det poengteres at dette kun er illustrativt, og endelig vedtak om innkrevingssystem fattes først ved endelig kommunal og fylkeskommunal behandling av bompengesøknaden. Vurdering Vedlagte henvendelse fra Fylkeskommunen v/fylkesråd, inkl vedlagte plan for prosjektinnhold, er et forsøk på å få restartet bompengesamarbeidet for angitte vegstrekning med formål å få en helhetlig vegopprustning innen overskuelig framtid.

7 Flatanger kommune har i prosessen så langt, fram til sommer 2012, støttet hovedtrekkene i Staten vegvesen sine prioriteringer. Dette ble imidlertid ikke bifalt av kommunene Namsos og Namdalseid noe som medførte at samarbeidsprosjektet brøt sammen våren Spesielt var ønsket om en vegutløsning utenom Namdalseid sentrum et viktig ankepunkt. I framlagte plan for prosjektinnhold opprettholdes fortsatt at Fv 17 skal gå igjennom Namdalseid sentrum, men at det skal lages undergang for myke trafikkanter i sentrum (likeledes planfri kryssing Bangsund sentrum). Videre er det satt av betydelige midler, kr. 40 mill, til gang- og sykkelvei Korsen Hølbekken. Økt satsning på gang- og sykkelveier i ny plan går på bekostning av satsning på punkt- og strekningsvise tiltak på vegstrekningen nord for Sprova. Utbedringstiltak knyttet til Bangsundsvingene, som hele tiden har vært høyt prioritert fra Flatanger, er fortsatt med i samme omfang som opprinnelig. Slik som prioritering på tiltak i plan for prosjektinnhold nå foreligger, kan det se ut som om en vil miste noen etterlengtede punkt- og strekningsvise utbedringer i forhold til opprinnelig plan på bekostning av økt satsning på gang- og sykkelveger. Rådmannen vil imidlertid påpeke viktigheten, for folk flest og næringsliv i regionen, at en nå får utbedring av Fv 17 som øker trafikksikkerhet og nedkorter reisetid. Rådmannen vil ikke kommentere illustrasjonene m.h.t. bomstasjonsplassering og takster. Dette vil bli konkretisert i større grad senere, og ligge som en del av endelig behandling av bompengesøknaden. Rune Strøm Rådmann

8 Regional utviklingsavdeling - et ansvar ror FYIKESTINGU i Nord-Trenddag Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 12/ Joar Nordtug Avklaring om videre arbeid med Fv17-prosjektet Det er gjennomført en omfattende og tidkrevende planprosess for å fastlegge innhold og utforming av tiltak innenfor FV17-prosjektet. På tross av dette er det ikke oppnådd enighet blant berørte kommuner om prosjektet. Fylkeskommunen er ved flere anledninger anmodet om å ta ytterligere initiativ for å oppnå en helhetlig utbedring av Fv17 på strekningen Steinkjer- Namsos inkl. Fv720 til Malm. Det er derfor gjennomført en dialog med berørte kommuner og næringsliv med fokus på innspill for å oppnå en helhetlig utbedring av vegstrekningen nå. Basert på registrerte innspill, nå og tidligere, er det utarbeidet en plan for videre arbeid som ble lagt fram i pressekonferanse Presentasjonen i denne pressekonferansen er oversendt fidfigere, og et notat med revidert forslag til prosjektinnhold følger dette brevet som vedlegg. Etter tre år med planlegging er det helt nødvendig å konkludere og fastsette rammer for det videre arbeidet med utbedring av vegstrekningen. Avklaring om Fv17- prosjektet har stor betydning for igangsatt arbeid med Fylkesvegplan , og har også avgjørende betydning for 2013-budsjettet til fylkeskommunen. Det vil derfor bli lagt fram en sak til fylkestinget i desember 2012 der fylkeskommunens videre arbeid med prosjektet avklares. Det er ønskelig med en kommunal behandling av plan for videre arbeid inkludert revidert prosjektinnhold som er omtalt i vedlegg til dette brevet. På grunn av nødvendig saksforberedelse ber jeg om at kommunene behandler saken og meddeler fylkeskommunen utfallet innen For at ambisjonen om en helhetlig utbedring med bompengefinansiering skal kunne realiseres nå må alle berørte kommuner uttrykke støtte til foreslått plan for videre Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdel ng Seilmakergata Postadresse: 7735 STEINKJER posfrnottak@ntft.no Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

9 arbeid, og samtidig fatte et intensjonsvedtak om bompengefinansiering. Utarbeidet forslag til bomstasjonsplassering og takster er illustrativt, og endelig vedtak om innkrevingssystem fattes først ved kommunal og fylkeskommunal behandling av bompengesøknaden. Framlagte forslag til innkrevingssystem illustrerer likevel nødvendig omfang og fordeling av innkrevingen, og vesentlige endringer antas å være krevende. Fylkeskommunen har en klar ambisjon om å oppnå en helhetlig utbedring av vegstrekningen med bompengefinansiering der alle berørte kommuner deltar. Det er derfor foretatt en økning av den økonomiske rammen for prosjektet og en tilpasning av prosjektinnhold basert på innspill fra kommuner og næringsliv. Jeg håper tilgjengelig informasjon er tilstrekkelig for å kunne vurdere framlagte forslag. Jeg beklager samtidig kort frist for behandling, men prosjektet er grundig behandlet i lang tid og det har vært kjent at fylkeskommunen ser det som helt nødvendig at saken avklares med sak til fylkestinget i desember Jeg håper derfor at skisserte løsning er innenfor rammen av det som er akseptabelt, slik at en helhetlig utbedring av vegstrekningen kan realiseres nå, til nytte for innbyggere og næringsliv. Vepçlig hi en /u,n) or ik Jensen fylk sråd for samferdsel og miljø Vedlegg: Vegprosjektet Fv.17/fv.720 Steinkjer- Namsos- Malm. Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem, oktober 2012 Kopi: Statens Vegvesen Region midt 2

10 Likelydende brev sendt til: Mottaker Flatanger kommune Namdalseid kommune Namsos kommune Osen kommune Steinkjer kommune Verran kommune Kontaktperson Adresse Gløttvegen 2 Postboks 333 Sentrum Serviceboks 2530 Post 7770 Flatanger 7750 Namdalseid 7801 Namsos 7740 Steinsdalen 7729 STEINKJER 7790 Malm 3

11 Statens vegvesen Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Dato: 8 oktober 2012

12 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 2 Opprinnelig foreslåtte tiltak i prosjektet. 2 Presiseringer om usikkerhet i kostnadsanslag og opplysning om nye kostnadstall. 3 Oppsummering av forsiag fra Namdalseids og Namsos, sammenlignet med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjetinnhold fra april Kommentarer til noen av punktene i forslagene fra Namsos og Namdalseid 5 Oppsummering av fylkeskommunens plan for et bompengefinansiert vegprosjekt: Fv. 17/fv. 720 Steinkjer-Namsos-Malm 7 Beskrivelse av ny plan kommunevis fra sør til nord. 9 Prioritert liste over de tiltakene som inngår i fylkets prosjektplan Finansiering og bompengesøknad Utrykte vedlegg SteinkjeV

13 Bakgrunn Det er tatt initiativ til et nytt helhetlig bompengeprosjekt for fv. 17 mellom Namsos og Steinkjer inkludert ny fv. 720 fil Malm. Det opprinnelige Fv. 17- prosjektet strandet i styringsgruppemøte i mai Ordførerne i de seks samarbeidskommunene konkluderte med at det ikke var mulig å komme til enighet om prosjetkinnhold. Styringsgruppa kunne imidlertid enes om et bompengeprosjekt i sørdelen av det opprinnelige prosjektet, et prosjekt hvor ny fv. 17 mellom Kvarving og Sprova med bru over Beitstadsundet og ny fv. 720 til Malm inngikk. Kommunene Steinkjer og Verran har fulgt oppfordringen fra styringsgruppa, og fremmet en søknad om et bompengefinansiert vegprosjekt, Dyrstad- Sprova- Malm, til 1 milliard kroner. Fylkeskommunen ved tylkesrådet er bedt om å ta initiativ til en avklaring på om det er mulig få til en utbedring av hele fv. 17 mellom Steinkjer og Namsos gjennom et bompengeprosjekt. Det er ønskelig å få en avklaring til Fylkestinget i desember 2012, om hvordan det skal gå videre med Fv. 17- prosjektet. Fylkesrådet har vært i samtaler med ordførerne i Namdalseid og Namsos og med næringsforening og industriforening i Namsos. De to kommunene har i løpet av september hatt samtaler seg imellom og presentert hver si liste med forslag til prosjetkinnhold. (Se vedlegg 1 og 2) Statens vegvesen har fått i oppdrag å foreta en vegfaglig vurdering av forslagene fra Namsos og Namdalseid, og å utarbeide et nytt forslag til som bygger på disse. Fylkesrådet har gjennomgått forslaget, og dette foreligger nå som en plan for prosjetkinnhold og som et beslutningsgrunnlag for politisk behandling i kommunene i løpet av oktober og i Fylkestinget i desember. I dette dokumentet presenteres planen til innhold i et nytt Fv. 17 / fv prosjekt Steinkjer Namsos-Malm, der innspill fra kommunene i stor grad er innarbeidet. Dokumentet gir også et foreløpig forslag til plassering av bomsnitt og angir grovt størrelsesorden på bompengetakster. Opprinnelig foreslåtte tiltak i prosjektet. Statens vegvesens opprinnelige faglige anbefaling til prosjetkinnhold, innafor ei ramme på 1400 millioner kroner, var dokumentert i notatet «Fv. 17ily 720 Steinkjer- Namsos- Molm Statens vegvesens foglige anbefoling til prosjektinnhokl» Dette ble presentert for styringsgruppa i Bompengesamarbeidet i januar Tiltakene var delt opp i følgende hovedbolker: Tiltak på punkt og korte strekninger for helhetlig utbedring 180 millioner kroner Kurveutbedringer 150 millioner kroner Flaskehalser 75 millioner kroner Tiltak for gående og syklende 60 millioner kroner Store delprosjekt 885 millioner kroner Planlegging 50 millioner kroner Forslaget ble gjennomgått i folkemøter og kommunestyremøter de påfølgende månedene. Med bakgrunn i innspill fra disse møtene, utarbeidet Statens vegvesen et revidert forslag til innhold i prosjektet i april. Fv prosjektet Side 2

14 Presiseringer om usikkerhet i kostnadsanslag og opplysning om nye kostnadstall. Alle kostnadene for delprosjekt der det ikke er gjort arealplanarbeid, har en usikkerhet på ± 40 %. Det gjelder alle delprosjekt som ikke kommenteres spesielt i det følgende: Kommunedelplanarbeidene for delprosjektet Kvarving Sprova Malm har gjort det mulig å beregne kostnader med en usikkerhet på ± 25 %. For Bangsundsvingene, ny Årgård bru og ny gangog sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda er arealplanarbeidene på et detaljnivå som tilsier en usikkerhet på ± 10 %. Siste kostnadsanslag for Bangsundsvingene viser at omlegging av vegen vil koste 100 millioner kr. Dette er 5 millioner kroner mer enn antatt i Statens vegvesens revidert forslag fra april. Kostnadene for Årgård bru er fortsatt anslått til 40 millioner kroner, mens kostnadene for ny gang og sykkelveg mellom Sævik og Spillumshøgda er beregnet til 25 millioner, forutsatt at overskuddsmasser fra Bangsundsvingene benyttes til stabilisering av terrenget. Oppsummering av forslag fra Namdalseids og Namsos, sammenlignet med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjetinnhold fra april 2012 I dette kapittelet sammenlignes foreslåtte tiltak fra Namsos og Namdalseid og tilhørende kostnader, med Statens vegvesens reviderte forslag til prosjektinnhold fra april. Forslag om økt ramme i prosjektet Både Namsos og Namdalseid foreslår tiltak i norddelen, det vil si nord for Sprova, innafor de samme økonomiske ramme som i Statens vegvesens reviderte forslag fra april, altså 575 millioner kroner. De foreslår å øke rammen til prosjektet til millioner kr. Begge kommunene viser med sine forslag, at økninga av totalrarnmen er forbeholdt det nye prosjektets sørdel. Det vil si at de støtter den søknaden som Steinkjer og Verran har sendt til Fylkestinget. For norddelen er de to kommunene samstemte i at de fleste av deltiltakene som opprinnelig ble foreslått av Statens vegvesen skal videreføres med opprinnelig ramme, og begge kommunene er enige om at de de endringene de foreslår skal utføres på bekostning av de 180 millioner kronene som Statens vegvesen foreslo brukt til punkt- og strekningsvise tiltak for helhetlig utbedring. Namdalseid ønsker å redusere denne potten til 50 millioner kroner mens Namsos ønsker å bruke 130 millioner kroner til slike tiltak. Forslag om nye tiltak og endrede rammer for noen ay delprosjektene Namdalseid foreslår å bygge nye gang- og sykkelveger på fire strekninger i Namdalseid kommune til en kostnad på 79 millioner kroner utover det som lå inne I Statens vegvesens forslag. Både Namsos og Namdalseid ønsker å bruke 10 millioner mer enn Statens vegvesens forslag for å rette ut svingene fra langenget («Evensvingen») i Namdalseid til Osenkrysset (fv. 715). Begge kommunene ønsker å bruke 30 millioner kroner for å få skjæring, isteden for 15 millioner, til utbedring av tunnelen i Gryta. Begge ønsker å bruke 30 millioner kroner isteden for 10 millioner kroner i Bangsund. De er enige om at vegen skal gå igjennom Namdalseid, men Namsos presiserer at hastigheten ikke må reguleres lavere enn 60 km/t. Namsos ønsker også en minimums hastighet på 60 km/t gjennom Bangsund. I dag er fartsgrensa i disse tettstedene 30km/t og 40 km/t. Fv prosjektet Side 3

15 Sammenlignet med Statens vegvesens sitt forslag, ønsker Namdalseid kommune å redusere budsjettet til utretting av kurver på Grøtmo med 5 millioner kroner, mens Namsos vil redusere foreslått budsjett til utretting av kurver ved Tørring med 5 millioner kroner. U-PRIORITERT LISTE AV DELPROSJEKT I UTBYGGING AV FV. 17 Ulike innspill er uthevet *Namdalseid foreslår bygd Gang- og sykkelveger på følgende strekninger: Korsen-sentrum 3,8 km å 19 mill kr Fallet - Osenkrysset 3,8 km å 11 mill kr Osenkrysset- Sjøåsen 5,8 km å 30 mill kr Solhaug - Aunmyran 3,8 km å 19 mill kr igur i Sammenstilling av forslag fra Narndalseid og Namsos i forhold til Statens vegvesens reviderte forslag fra april. Fv prosjektet Side 4

16 Kommentarer til noen av punktene i forslagene fra Namsos og Namdalseid Breddeutvidelse, gang- ng sykkelveger, avkjørselssanering og heving av fartsgrense Etter vegnormalene skulle fv. 17 hatt 75 cm asfaltert skulder utom kvitstripa fra krysset med fv.720 og nordover. På eksisterende veg er kvitstripa malt omtrent på asfaltkanten på store deler av strekninga. I Statens vegvesens opprinnelige forslag utgjorde breddeutvidelse over 50 % av de 180 millioner kroner som var foreslått brukt til punkt og strekningsvise tiltak. Dette gjaldt de fleste av strekningene der Namdalseid nå foreslår utbygd gang- og sykkelveg. Mellom Korsen og Namdalseid var det for eksempel planlagt brukt ca 10 millioner av de 180 millioner kronene til breddeutvidelse. Breddeutvidelse ville ikke gitt et fullgodt tilbud til gående og syklende, men en 75 cm langsgående skulder er et bedre tilbud enn hva gående og syklende har i dag. Effektberegninger fra Transportøkonomisk institutt, viser at vegstrekninger der skulderbredda er utvidet, får halvert antall ulykker. Breddeutvidelse er derfor et av de utbedringstiltakene som gir størst kost /nytte verdi. I følge vegnormalene bør det bygges gang- og sykkelveg langs hovedveger om strekningen er skoleveg eller trafikkmengden (ÅDT) er større enn 1000 kjøretøy i døgnet og potensialet for antall gående og syklende overstiger 50. Om alle m ny gang- og sykkelveg blir bygd i tråd med forslaget til Namdalseid, vil tilbudet til gående og syklende langs fv. 17 i Namdalseid bli betraktelig bedre enn kravene i vegnormalene. For hver km nybygd gang- og sykkelveg, ville det kunne blitt breddeutvidet 3-5 km tosidig vegskulder til samme pris. I Namdalseid sitt forslag er enhetsprisen for nye gang- og sykkelveger beregnet ut fra en løpemeterpris på 5000 kr. Det er grunn til å anta at denne enhetskostnaden er lavere enn behovet. En pris på 5000 kr kan man oppnå ved helt enkle utbygginger i enkelt terreng uten gatelys. Geotekniker gir imidlertid en generell tilbakemelding om at i Namdalseid er grunnforholdene så krevende at løpemeterprisen noen steder blir anslått til kroner for gang- og sykkelveg. For å anslå hva kostnadene på de gang- og sykkelvegstrekningene Namdalseid kommune foreslår utbygd vil bli, er det behov for detaljert planlegging, inkludert geotekniske undersøkelser. Statens vegvesen mener at det ikke er realistisk å forvente at 79 millioner kroner, som Namdalseid foreslår brukt til gang- og sykkelveger i kommunen, er tilstrekkelig til m med nye gang- og sykkelveger. Fartsgrenser ved gangfelt Der det legges til rette for at gående og syklende skal krysse i samme plan som biltrafikken, tilsier sikkerhetskravene som Statens vegvesen og fylkeskommunen jobber etter, at farten ikke skal være høyere enn 30km/t 40km/t. Selv om det etableres en undergang ved Tinglumvegen i Namdalseid sentrum, vil fortsatt mjuke trafikanter krysse fv. 17 i samme plan som bilene. Omvegen vil bli for langt til å være attraktiv for dem som for eksempel skal gå fra butikken til bensinstasjonen. Gjerder kan ikke hindre folklå krysse utenom undergangen så lenge det er avkjørsler for biler som mjuke trafikanter kan benytte. I Namdalseid sentrum vil det fortsatt være behov for tilrettelagte krysningspunkt i plan selv om det bygges en undergang. Av sikkerhetshensyn til de som krysser vegen her, kan ikke ønsket om heving av fartsgrensa etterkommes. Tilsvarende vil en eventuell bygging av en planfri overgang ved «Doktorkorsen» i Bangsund kunne tilsi en heving av fartsgrensa forbi her. Det er meget vanskelig å finne teknisk gode løsninger for ei planfri krysning for gående og syklende til erstatning for gangfeltet sør for Bogna bru. Her kan ikke hastigheten heves i forhold til dagens regulering. Fv prosjektet Side 5

17 Utbedring av og ved tunnelen i Gryta Både Namsos og Namdalseid foreslår å bruke 30 millioner kroner, dvs 15 millioner kroner mer enn i Statens vegvesens forslag til å bedre forholdene ved tunnelen i Gryta. De to kommunene ønsker å bli kvitt dagens tunnel, og heller ha ei skjæring her. De ønsker også å bedre kurvaturen på Ansgarsodden. I Statens vegvesens opprinnelige forslag lå noe utbedring av fjellskjæringene rundt Ansgarsodden inne i de strekningsvise tiltakene. Om ikke høyspentledningene som går over tunneltaket eller andre forhold skaper uforutsette komplikasjoner, antar Statens vegvesen at det skal være godt mulig å få til skjæring istedenfor tunnel og sikring/ utbedring av Ansgarsodden for omlag 20 millioner kroner. Kurveutrettinger sør for Osenkrysset I Statens vegvesen sitt forslag var det satt opp 10 millioner kroner + 5 millioner kroner til to enkeltstående kurveutrettingstiltak mellom Osenkrysset og langenget («Evensvingen»). Både Namsos og Namdalseid ønsker å se denne strekninga under ett, og legge til ytterligere 10 millioner kroner for å bygge veg i en helt ny trace langs denne strekninga. Statens vegvesen ser også muligheten til å kunne benytte overskuddsmasser fra enten utbedringer ved Grytatunnelen eller Bangsundsvingene til et slikt tiltak. Området mellom Øysterelva og fv. 17 har veldig dårlig grunn. Her må omfattende geotekniske undersøkelser til for å kunne fastslå om det er mulig å bygge vegen i ny trace innafor et budsjett på 25 millioner kroner. Statens vegvesen mener at de opprinnelig foreslåtte tiltakene inkludert breddeutvidelse vil gi fv. 17 en tilnærmet vegnorrnalstandard langs eksisterende trase. Grunnundersøkelser for å sjekke om en omlegging er realiserbar koster svært mye, og midlene til grunnundersøkelser og ombygging vurderes å gi større nytte andre steder. Fv prosjektet Side 6

18 Oppsummering av fylkeskommunens plan for et bompengefinansiert vegprosjekt: Fv. 17/fv. 720 Steinkjer-Namsos-Malm fylkeskommunens plan ligger de samme forutsetningene om økt ramme som Namdalseid og Namsos har i sine forslag. Midler avsatt til tiltak nord for Sprova er 575 millioner kroner. Sør for Sprova settes en milliard kroner av til prosjektet, og i tillegg kommer 40 millioner kroner til planlegging. Om det skulle bli overskridelser i kostandene på tiltakene sør for Sprova, vil ikke dette gå ut over ramma for tiltakene i nord. Dette betyr at det vil være to separate kuttfister for norddelen og sørdelen av prosjektet. Steinkjer og Verrans søknad om et prosjekt sør for Sprova Som følge av anbefaling fra styringsgruppemøte i mai sendte Steinkjer og Verran en søknad om et begrenset bompengeprosjekt. Prosjektramma er på en milliard kroner, og består av opprusting av eksisterende veg fra Dyrstad gjennom Jådåren, ned Kvarvingdalen til Østvik, ny veg fra Østvik til Sprova med bru over Beitstadsundet, tunnel fra Holmvikbogen mot Sprova og ny fv. 720 fra Strømnestangen til Malm. Slik søknaden fra Verran og Steinkjer foreligger, vil også være Fylkesrådens forslag til prosjektinnhold i den sørligste delen av det nye Fv. 17- prosjektet. Første byggetrinn vil sannsynligvis bli bygging av ny veg mellom Østvik og Holmvikbogen via Strømnestangen med bru over Beitstadfjorden. Sprova Steinkjer st Vellamelen Malm ---C- _ r,..-**. I a... fr------, _.,,i \:::\ I /jv / H ( i ili I Is Asp Figur 2 Kart som viser omfanget av det prosjektet yerran og Steinkjer har søkt om å igangsette, og som i fylkeskommunens plan inngår i det nye helhetlige vegprosjektet mellom Steinkjer og Namsos Fv prosjektet Side 7

19 Planlagte tiltak mellom Sprova og Spillumshøgda Midlene i den nordligste delen av prosjektet er planlagt fordelt på delprosjekt som listet opp i geografisk rekkefølge nedenfor: Steinkjer Punkttiltak i Steinkjer; breddeutvidelse, sideterreng og forsterkning kurveutretting Tørring og Skeismoen Namdalseid kurveutretting Grøtmo - Hanemo - Elden GS-veg/ samleveg Elda til Korsen inkl avkjørsessanering økt lengde på 80 sone ca 1 km fra Elden punkttiltak Grense S - Korsen GS-veg Korsen - Hølbekken GS-veg/ samleveg Hølbekken - Åsvegen Utretting av svingene nord og sør for Namdalseid sentrum Undergang i Namdalseid sentrum punkttiltak Korsen - Namdalseid Gang og sykkelveg Fallet - Berrekorsen Utretting av kurven Langenget («Evensvingen») Utretting av motkurver sør for Osenkrysset punkttiltak (Namdalseid sentrum - grense N) Årgård bru med tilsluttende veg Gryta tunnelen inkludert rensk av fjell på Ansgarsodden Namsos Punkttiltak Namsos: breddeutvidelse, sideterreng (busslomme) kurveutrettinger Gryta- Olsbekken inkludert lavbrekk Middagsskaret Olsengelva ny bru Bangsundsvingene ny veg i tunnel Bangsund sentrum, sikring gangfelt og andre miljømtak Bangsund sentrum, planfri kryssing Dølbekken, kurveutretting Sævik Spillumshøgda ny gang- og sykkelveg Fv prosjektet Side 8

20 Beskrivelse av ny plan kommunevis fra sør til nord. Nedenfor er en beskrivelse av alle de tiltakene som Statens vegvesen foreslår kan utføres innafor ei ramme på 1615 millioner kroner. Steinkjer kommune Det bompengeprosjektet som Steinkjer og Verran har sendt søknad til fylkestinget om, går langs fv. 17 fra Dyrstad til Sprova. I tillegg til de tiltakene som beskrives i kommuneplanarbeidet for Kvarving Sprova Malm, vil også utbedring av vegen gjennom Jådåren med kurveutrettinger og avkjørselssaneringer samt noen punkttiltak for sikring av sideterrenget noe sør for Jådåren inngå i de 1000 millioner kronene som foreslås brukt i Steinkjer og Verran. Det foreslås avsatt 5 millioner kroner til breddeutvidelse videre i Steinkjer kommune, og da med prioritet i nærheten av butikken på Mellan/Floin, siden det hverken er eller foreslås bygd gang- og sykkelveg her. Videre foreslås det å brukes millioner kroner for utbedring av sideterrenget ved to kryss og en uheldig utformet avkjørsel og forsterkning. 15 millioner kroner foreslås brukt til utretting av kurvene i Tørring og Skeisrnoen, Til sammen foreslås det brukt 25 millioner kroner til utbedringstiltak i Steinkjer kommune nord for Sprova av den økonomiske ramma for «norddelen» på 575 millioner kroner. Tiltak i Steinkjer kornmune einewt,k5eid -----sesteseket S'elleunet Gullha Kurveutretting Skeismoen 5 mill. kr 51:eiroen Utretting av rnotkurver Tørring 10 mill. kr 81 Ske, Punkt og strekningsvise tiltak fra Sprova I sør til kornrnunegrensa i nord 10 millioner kroner 500 Hotternyee Brynindalen fr?1,,r1"9 Fv prosjektet S de 9

21 Verran kommune De foreslåtte tiltakene i Verran beskrives i sin helhet gjennom kommuneplanarbeidet for Kvarving Sprova Malm. I kommunedelplanen som per første oktober 2012 ligger ute til offentlig ettersyn, foreslås ny fv. 17 med bru over Beitstadsundet til Strømnestangen og videre derfra i tunnel til Sprova via Holmvikbukta. I kommunedelplanen legges det fram to alternative traceer for fv. 720 inn til Malm. Den ene er det alternativet som ifølge kommunedelplanarbeidene er samfunnsøkonomisk mest gunstig, dvs opprusting av eksisterende fv. 720 med påkobling med fv. 17 i rundkjøring i Holmvikbukta. Det andre som foreslås av Namsos og Namdalseid og som er søkt om fra Steinkjer og Verran, er en helt ny veg inn til Malm fra Strømnestangen, og kurvatur gjennom Holmvikbogen som tillater fartsgrense 80 km/t. Differansen i investeringskostnader for disse to alternativene er 60 millioner kroner. Om fv. 17 blir lagt lengre inn i Holmvikbogen med en kurvatur som krever fartsgrense redusert til 60 km/t ville differansen vært 30 millioner kroner. Namdalseid kommune Sraineril, Es : gang og sykkelveg 0 : undergang Vamdalserd :kurveutbedring amdalseid : utbedring tunnel : brutiltak,- ; Steinkje Punkttiltak kommer i tillegg (breddeutvidelse, arbeid sideterreng. forsterkning) Figur 3 Geografisk ihustrasjon av de tiltakene som planlegges i Namdalseid Namdalseid var det opprinnelig foreslått avsatt 295 millioner kr til utbedringstiltak. 95 millioner av disse var tenkt brukt til punkt- og strekningsvise utbedringstiltak, hovedsakelig breddeutvidelse. For å imøtekomme deler av Namdalseid sine foreslåtte tiltak, foreslår Statens vegvesen at det fortsatt settes av 295 millioner kroner til firtak i Namdalseid, og at det omdisponeres fra de 95 millioner kronene til bygging av gang- og sykkelveger i Namdalseid. Disse midlene og midler som opprinnelig var tenk brukt til tiltak for gående og syklende i Namdalseid kommune, vil tilsammen utgjøre 80 millioner kroner. I vedtatte trafikksikkerhetsplaner har Namdalseid kommune prioriterer gang- og sykkelveg på strekninga Fallet Berrekorsen. Bygging av disse 250 meterne med gang- og sykkelveg vil gi flere elever en tryggere skoleveg og foreslås derfor høyt prioritert i fylkeskommunens plan. Det vurderes også hensiktsmessig å prioritere bygging av en parallell samleveg fra Elda til Korsen. Denne vil fange opp flere avkjørsler og gi et bedret tilbud til gående og syklende. Kombinert med utretting Fv prosjektet Side 10

22 av svingene på Elda og Hanemo, gir dette en mulighet til å forlenge strekninga med 80 km/t i underkant av en km fra Elden og nordover mot Korsen. Den planlagte gang- og sykkelvegen på strekningen mellom Korsen og Namdalseid, vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende på hele strekninga mellom Elda og Berrekorsen. Statens vegvesen vurderer potensialet til antall gående og syklende nord og sør for denne strekninga til å være for lav til at bygging av gang- og sykkelveger vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Det planlegges bygd en undergang for mjuke trafikanter under fv. 17 ved Tinglumvegen. Kurvene på nord og sørsida av Namdalseid planlegges utretta. Kurveutretting planlegges også for strekninga mellom Langenget («Evensvingen») og Osenkrysset, de krappeste kurvene rettes ut, men vegen vil fortsatt følge dagens trace. Brua på Årgård er i dårlig forfatning og må i løpet av relativt kort tid skiftes ut. Her planlegges det å bygge ny bru med tilstøtende veger. Osenkrysset og busslommene her tenkes få en oppstramming dekt av midler avsatt til punkttiltak. Videre vil en del skumle avkjørsler og sideterreng utbedres. Dette gjelder i særlig grad utvidet fjellgrøft rundt tunnelen på Gryta. Tunnelen på Gryta tenkes fjernet slik at framtidig veg går i skjæring i gjennom området. Men høyspentledningene som krysser fv. 17 over tunneltaket kan gjøre tiltaket så omfattende at det vil være mest kostnadseffektivt at vegen fortsatt går i tunnel. Denne tunnelen vil i såfall være både bredere og høyere enn dagens tunnel. Namsos kommune Namsos SpIllurn Sts * : gang og sykkelveg : overgang&g/s-tiltak :kurveutbedring psund' Namsos' : strekningsvise tiltak : brutiltak Figur 4 Geografisk illustrasjon av tiltakene planlagt i Namsos. Flere punkt og strekningsvise tiltak kommer i tillegg. I Namsos planlegges det å rette ut kurver både mellom Gryta og Olsbekken og ved Dølbekken. Brua over Olsengelva på Reitan er bygd under andre verdenskrig, samtidig som Årgårdbrua. Den er smal og har dårlig vertikalkurvatur. Brua planlegges derfor bytta ut med ei ny og bredere bru. Arealplanene for ny vegtrase forbi Bangsundsvingene gjennom en ny Bangsundtunnel ligger nå ute til offentlig ettersyn. Overskuddsmasser herfra tenkes brukt til områdestabilisering for ny gang- og sykkel veg mellom Sævik og Spillumshøgda. Når denne er bygd, vil det være et sammenhengende gang-og sykkelvegtilbud fra Klinga til Namsos sentrum. Overskuddsmasser fra Bangsundsvingene vil også gjøre det mulig å få til bredere veg gjennom Middagsskaret. Samordning av massebehovet og i disse tre delprosjektene, vil gi en vesentlig økonomisk gevinst. I Bangsund vil 30 millioner kroner bli Fv prosjektet Side 11

23 avsatt til trafikksikkerhetstiltak. Bangsund velforening vil bli involvert i utarbeidelsen av handlingsplanen her, men sikring av gangfelt og bygging av planfri kryssing for gående og syklende ved «Doktorkorsen» er tiltak som i utgangspunktet tenkes utført. I blant de punkt- og strekningsvise tiltakene som planlegges utført i Namsos, er utbedring av ei busslomme på Klinga, en god del breddeutvidelse og sikring av sideterreng i hovedsak ved å utvide fiellgrøfter. 45 millioner kroner planlegges avsatt til slike tiltak. Marginalliste I det opprinnelige forslaget fra Statens vegvesen var 180 millioner kroner satt av til punkt- og strekningsvise tiltak. Dette er tiltak fagetaten mener er de viktigste for å få til en heihetlig utvikling av vegen. Breddeutvidelse, forsterkning av bærelaget ved masseutskifting eller asfaltering, drenering, avkjørselssaneringer og sikring av sideterrenget ved å fjerne påkjøringsfarlige element eller sette opp rekkverk, er tiltak som inngår i de punkt- og strekningsvise tiltakene. Selv med 180 millioner kroner, ville ikke alle behovene som ble funnet i prosessen fram mot Statens vegvesens faglig anbefaling bli dekt. Harde prioriteringer måtte vært gjort. Når dette beløpet nå er redusert til 130 millioner kroner, blir det behov for enda hardere prioriteringer mellom hvilke punkt- og strekningsvise utbedringstiltak som skal gjøres. Det ligger an til at forsterknings- og dreneringstiltak er de første som salderes. Om deiprosjekt skulle bli billigere enn de beregnede kostnadene slik at kostnadene totalt blir lavere, anbefa les det at alt overskudd kanaliseres til slike punkt- og strekningsvise tiltak. Fv prosjektet Side 12

24 Prioritert liste over de tiltakene som inngår i fylkets prosjektplan lnnspillene fra kommunene Namsos og Namdalseid er gjennomgått og innarbeidet len ny liste over tiltak som planlegges gjennomført gjennom et bompengefinansiert vegprosjekt mellom Steinkjer og Namsos og fra fv. 17 til Malm. Prosjektet deles i to med en prosjetkramme på 1 millioner kroner for sørdelen og en prosjektramme på 575 millioner kroner for norddelen. Prosjektet styres etter to kuttlister. Dette betyr i praksis at eventuelle overskridelser av prosjektet planlagt i sør ikke vil innvirke på rarnma på prosjektet i nord. Fylkeskomrnunens plan for tiltak langsfv. 17, listeti prioritert rekkefølge prioritet Tiltak nord for Sprova kostnad * 1 Bangsundsvingene Punk- og strekningsvise tiltak Argård bru med veg 40 4 Gang og sykkelveg Fallet - Berrekorsen 5 5 Sævik Spillumshøgda 25 6 Middagsskaret 5 7 Olseng bru 20 Bangsund sentrum, sikring gangfelt 15 9 Gryta tunnelen inkl rensk fjell på Ansgarsodden kurveutretting Grøtmo - Hanerno - Sden G5-vegi samleveg Elda til Korsen inkl avkjørsessanering GS-veg/ samleveg Hølbekken Asvegen Utretting av svingene nord og sør for Namdalseld sentrum Undergang sentrum Utretting av kurven langenget (elvensvingen») 16 Dølbekken kurveutretting Tørring og Skelsrnoen kurveutrettinger Gryta- Olsbekken inkl lavbrekk Utretting av motkurver sør for Osenkrysset Bangsund sentrurn, planfri kryssing GS-veg Korsen - Hølbekken Punk- strekningsvise tiltak 30 Tilitak nord for Sprova 575 Tiltak sør for Sprova 1000 planlegging 40 Total prosjektkostnad 1615 "kostnadene har en usikkerhet på innill ± 40% og er oppgia i millioner kroner f igur 5 Prioritert liste over tiltak i Fv. 17- prosjektet. Den prioriterte lista over tiltak nord for Sprova kan ved å lese den nedenifra og opp betraktes som ei kuttliste. Dette betyr at overskridelser i delprosjektene med høyest prioritet fører at tiltak med lavest prioritet blir kuttet eller redusert i omfang. For den sørlige delen av prosjektet vil kuttlista foreslås som følger: 1. Utbedringer i Jådåren blir redusert i forhold til opprinnelig plan 2. Utbedringer nedover Kvarvingdalen blir redusert i forhold til opprinnelig plan 3. Fv. 17 følger eksisterende fv. 720 fra Holmvikbogen til Hjellbotn, og siste del av planlagt ny strekning Holmvikbogen - Sprova kuttes ut. 4. Fv. 17 bygges med krappere kurve lengre inne i Holrnvikbogen 5. Fv. 720 bygges ikke i ny trase fra Strømnestangen og Malm langs Beitstadsundet, men følger eksisterende veg fra Holmvikbogen inn til Malm. Fv prosjektet Side 13

25 Finansiering og bompengesøknad BOmpengesøknad Finansiering av offentlig veg med bompenger er hjemlet i veglovens 27. Bompenger på offentlig vei ses på som en skattelegging og må derfor godkjennes av Stortinget, selv om det er fylkestinget som eier vegen og er garantist i et fylkesvegprosjekt. Bompengesøknaden skal gjennomgås av vegdirektoratet før de sender den videre til politisk behandling i Stortinget. for å få en smidig behandling av søknaden er det derfor viktig at den utarbeides i nært samarbeid med vegdirektoratet. Hovedregelen hittil har vært at bompenger kun skal kreves inn etter at en ny veg er åpnet. Det er gitt en åpning for at parallellinkreving kan vurderes. Det vil si at når byggearbeidene starter, kan også innkreving av bompenger begynne. Dette gir prosjektet vesentlig lavere finanskostnader enn ved etterskuddsvis innkreving. De foreløpige beregningene som er utført på takstnivå i dette prosjektet, bygger på prinsippet om parallellinnkreving, og gir derfor et mer gunstig bilde av takstene enn hva prosjektet får om Stortinget krever etterskuddsvis innkreving. Økonomisk sett vil det lønne seg å bygge ut i samme takt som inntektene kommer. Fylkestinget kan velge å forskuttere offentlige andelen i bompengeprosjektet, slik at noen anleggsarbeider kan komme i gang før bompengesøknaden er innvilget. I dette prosjektet planlegges oppstart av bompengeinnkreving i 2015.Dette krever at bompengesøknaden må være vedtatt seinest våren 2014.Usikkerheten i kostnadene som presenteres i en bompengesøknad kan ikke være høyere enn ± 10 %. Det krever derfor fortsatt mye planlegging for å være på et detaljnivå som gir så stor sikkerhet i økonomien. Prinsipp for valg av bomsnittplassering, inntektspotensial og takstnivå Det er et ønske at bompengeordninga skal være mest mulig rettferdig. Jo flere bomsnitt som plasseres langs vegstrekninga, jo mer kan prinsippet om at du betaler for den nytten du får, følges. Men det koster å drive et bomsnitt, og i tillegg kommer investeringskostnadene for oppsetting av bomsnittene. I en innkrevingsperiode på 15 år vil det koste fra 20 til 35 millioner kr å sette opp og drive et bomsnitt. Det blir derfor en avveining mellom hvor rettferdig systemet skal være, og hvor mye det skal koste å drive det. Inntektspotensialet er størst der trafikkmengden er størst. Bomsnittene som er plassert der det er liten trafikk vi da nødvendigvis måtte ha en høyere takst for å gi samme inntjening som et punkt med stor trafikkmengde. Det er vurdert flere løsninger på hva som vil være mest mulig optimal plassering av bomsnittene, og det foreslås en løsning der det på sikt blir fem bomsnitt: Et snitt i starten og slutten av prosjektstrekninga og et på hver av de tre kommunegrensene. De som bor i Bangsund betaler allerede i dag for å komme inn til Namsos sentrum gjennom Namdalsprosjektet. Det er derfor sett på en løsning der det ikke kreves inn bompenger mellom Bangsund og Namsos før etter at Narndalsprosjektet er nedbetalt. Det vurderes mest rettferdig at folk skal slippe å betale bompenger for å komme til skole, butikk og andre fasiliteter som er i nærmeste tettsted i egen kommune. Derfor er prinsippet om bomsnitt på kommunegrensene valgt. De som kjører aksen Steinkjer - Malm har den største fordelen av veg prosjektet i form av spart kjøretid og lengde. Taksten foreslås derfor satt høyest for de som kjører på fv Fv prosjektet Side 14

26 Det er mye som er usikkert når inntektspotensialet skal beregnes: Lånerenten, innskuddsrenten, prisindekser, kostnad med etablering og drift av bomstasjonene, trafikkvekst og trafikkavvisning. Når bomstasjonene er etablert vil noen velge andre kjøremønster enn tidligere, eller lar være å kjøre. Dette kalles avvisning og utgjør et inntektstap det må tas hensyn til i beregningene. Illustrasjonen til høyre viser mulig bomsnittplassering og grovt beregnet takstnivå (2011-kroner) Illustrasjonen viser hva som kan forventes av takstnivå for å tjene inn 60 % av prosjektramma på 1,615 milliarder kroner. I forslaget følges prinsippet om at skal en stor bil skal betale 3 ganger så mye som en liten bil. Takstene er oppgitt som gjennomsnittstakster. Det betyr at med eventuelle rabattordninger, vil det generelle takstnivået måtte økes for å oppnå de nødvendige inntektene i bomsnittene. Inntjeningsperioden er satt til 15 år fra 2015 til Snittet på Spillumshøgda planlegges ikke satt opp før i Det vil si etter at Namdalsprosjektet er nedbetalt. Om det ikke settes opp et bomsnitt på Spillumshøgda, må taksten på bomsnittet sørom dobles (dvs, en takst på 50 kr) i alle 15 årene for å oppnå de samme inntektene nord for Namdalseid. Fram mot utarbeidelsen av en bompengesøknad vil det være tid til å vurdere prinsippene som ligger til grunn for beregningene på nytt. Sios NorndaIseid Spron 13/ kr 15$90 kr Bangaind 4,4 S, igtr 4.75 kr 1/4k2., saitlr#25 kr kr Sfeinkjer Vellsrosien Steinki& Namsos Spillum (etter 2020) re 15 kr 45 kr Med slike takster og bomsnitt, vil 35 % av inntjeningen skje i de to nordligste bomsnittene og 65 % i de tre sørligste. Fv prosjektet Side 15

27 Med en bompengeordning som illustrert ovenfor, vil turpriser mellom destinasjoner etter år 2020 være som følger: Utrykte vedlegg Forslag til prosjetkinnhold fra Namdalseids kommune Forslag til prosjetkinnhold fra Namsos kommune Fv. 17/fv. 720 Steinkjer- Namsos- Malm Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold, januar 2012 Statens vegvesens reviderte forslag til prosjekt innhold, april 2012 Fv prosjektet Side 16

28 Statens vegvesen Region midt Byavegen Steinkjer

29 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Budsjettjustering Næring, miljø og teknisk 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 65/ Flatanger Kommunestyre 71/ Rådmannens innstilling Følgende endring på driftsbudsjettet godkjennes (alle beløp inkl. mva); Art Budsjett Endres til Økt. Utgift Red. utgift red.innt. økt.innt ' 8.758' 425' ' 2.285' 85' ' 742' 26' ' 667' 425' ' 136' 85' ' 41' 26' ' 150' 115' ' 50' 35' Bruk av disposisjonsfond 150'

30 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Budsjettjustering Næring, miljø og teknisk 2012 Saksopplysninger Vi viser til tertialrapport 2 for NMT hvor det ble gitt signaler om nødvendig budsjettjusteringer mellom H.K. 1.3 og H.K. 1.4 i forbindelse med endring på renholdsfunksjonene. Næring, miljø og teknisk overtok renholdsfunksjonene på Pleie- og omsorgstunet fra 1. februar Det er ikke foretatt budsjettjustering mellom hovedkapittel for pleie- og omsorg og NMT. Dette gjelder 137,6% renholdsstilling som utgjør ca. kr ,-. Vi har fått en gjennomgang av bassenget på Lauvsnes skole og det er behov for et periodisk vedlikehold på sandfiltrene (hvert år) og en oppgradering/automatisering av klorbehandlingen. Det er innhentet pristilbud for dette og vi vil få en utgift på kr ,-. Dette er det ikke tatt høyde for å årets budsjett. Vurdering Budsjettjusteringen mellom pleie- og omsorg og NMT er kun en intern overflytting av budsjetterte midler. For at regnskap og budsjett skal samsvare må det formelt fattes vedtak om dette. Vedlikeholdsutgiftene for skifte av sand i filtrene må gjøres hvert år og vi må få gjort dette for å få satt bassenget i drift for denne sesongen. I tillegg er vi anbefalt å foreta en utbedring av klorbehandlingen for å få en sikker håndtering og dette må sees i sammenheng med påløpende HMS-arbeid. Totalutgiftene er på kr ,-. Lauvsnes, Rune Strøm rådmann Hans Petter Haukø teknisk sjef

31 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Sluttbehandling av Planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 66/ Flatanger Kommunestyre 70/ Rådmannens innstilling A. I medhold av 10-1 i plan- og bygningsloven vedtas framlagte forslag til planstrategi av som kommunens endelige planstrategi for inneværende kommunestyreperiode. B. Med utgangspunkt i vedtatte planstrategi, og med hjemmel i 10-1 i plan-og bygningsloven, tas ikke kommuneplanens samfunnsdel opp til revidering i inneværende kommunestyreperiode. Kommuneplanens arealdel tas opp til revidering i 2013.

32 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Plandokument, forslag S Revisjon av kommunal planstrategi U Kommunal planstrategi, revidering, Liv Ingeborg Brønstad m.fl. arbeidsutkast I Kommunal planstrategi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag U Revisjon av kommunal planstrategi Olav Jørgen Bjørkås m.fl. S Planstrategi U Kommunal planstrategi for Flatanger kommune. Høring. U Innrykk av annonse fra Flatanger kommune I Kommunal planstrategi for Flatanger kommune - Høring I Flatanger kommune. Kommunal planstrategi , uttalelse I Høring-kommunal planstrategi Flatanger kommune- Nord trøndelag fylke I Innspel - kommunal planstrategi I Flatanger kommune Nord Trøndelag - Høring av kommunal planstrategi S Sluttbehandling av Planstrategi Adresseliste Namdalsavisa Statens vegvesen, Region Midt Reindriftsforvaltningen Nord- Trøndelag Kystverket Kystverket Midt- Norge Magny Grindvik Blikø Vedlegg 1 Flatanger kommune Nord Trøndelag - Høring av kommunal planstrategi H.pdfInnspel - Høyring på kommunal planstrategi Flatanger kommune - Nord-Trøndelag fylke 3 Høring - Kommunal planstrategi Flatanger kommune - Nord-Trøndelag fylke 4 Flatanger kommune. Kommunal planstrategi , uttalelse. 5 Kommunal planstrategi for Flatanger kommune - Høring 6 Planstrategi Revisjon av kommunal planstrategi 8 De viktigste grunnene som blir oppgitt for at folk velger å bo her, kan være gi viktig kunnskap om hvordan kommunen kan markedsføre seg, og retning på kommunens prioriteringer ut fra hovedmålsetningen angående bosetting. Saksopplysninger Vedlagt følger tidligere behandlinger og saksframstillinger i saken, planstrategidokument, samt innkomne høringsuttalelser. Høringsfristen for å komme med innspill og uttalelser var satt til Dette betyr at det kan komme inn noen uttalelser/innspill etter at saklisten er utsendt. Disse vil imidlertid bli fremlagt i møtet og følge saken til sluttbehandling i kommunestyret den

33 Vurdering Rådmannen kan ikke se at det har innkommet høringsinnspill i saken av vesentlig art, eller som påpeker forhold som bør tas inn i planstrategien. Ut fra dette anbefales sluttgodkjenning av planstrategiforslaget av Rune Strøm Rådmann

34 FISKERIDIREKTORATET Region Trøndelag Flatanger Kommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 24 Telefon: Seksjon: Region Trøndelag kontrollseksjon 7770 FLATANGER Vår referanse: 12/11841 Deres 2012/6430 referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Elektronisk post FLATANGER KOMMUNE NORD TRØNDELAG - HØRING AV KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vi viser til deres oversendelse av forslag til kommunal planstrategi Fiskerimyndighetene er ansvarlig for forvaltningen av de levende marine ressursene, fiskerinæringen og kontroll med akvakulturnæringen. Fiskeridirektoratets regioner skal ivareta disse interessene i det regionale og lokale planarbeidet Den samlede interessen for sjøområdene og for kystlinjen har vært økende de siste årene, og interessegrupper og potensielle konflikter vil sannsynligvis ikke avta. Vår erfaring med Flatanger kommune, er at kommunen har hatt gode og avklarende planer for sjøområdene. Videreføring av gode og konfliktavklarende planer anses som viktig også i framtiden. Vi ønsker å delta og/eller være høringsinstans i den utstrekning vårt fagområde blir berørt i forbindelse med revisjonen av kommuneplanens arealdel. Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

35 Med hilsen Ståle Hansen Regiondirektør Magny Grindvik Blikø inspektør Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

36 KYSTVE RKET Midt-Norge Flatanger kommune Postboks FLATANGER Dykkar ref: Vår ref: Arkiv nr: Saksbehandlar: 2012/ Tormod Hjørungnes Engen Dato: Innspel - Høyring på kommunal planstrategi Flatanger kommune - Nord-Trøndelag fylke Viser til dykkar oversendingsbrev datert vedlagt "Forslag til planstrategi for Flatanger kommune av " Kystverket er kysten sin etat for samferdsle. Som ansvarleg for sikring og ferdsle i hamner, leder og kystfarvatn, er Kystverket ein sentral aktør i forvaltning og utvikling av kystsona. Kystverket arbeider målbevisst for å etablere gode navigasjonstilhøve i våre kystfarvatn, fremje ei berekraftig utvikling av kystsona og bidra til ein konkurransedyktig sjøtransport. Kystverket skal gjennom handsaming av planar og tiltak ta vare på føremålet med Lov om havner og farvann av 17. april 2009 nr 19 mm. Føremålet med lova er å leggje tilhøva til rette for ei best mogleg planlegging, utbygging og drift av hamner og trygge ferdsla i sjøareala. Vår vurdering Planstrategi gir ein god og lettfatteleg oversikt over planbehov og prioritert planoppgåver som ligg føre i Flatanger kommune samt føresetnadane for prioriteringa. Det vert signalisert oppstart av ROS i 2013 og i den samanheng vil vi påpeike behovet for vurdering av tryggleik knytt til ulykker/uhell i bilei og hovudfarlei med påfølgjande forureining og konsekvensar for samfunn og natur. Kystverket har elles ikkje særskilt å merke til planstrategidokumentet, men vil på generelt grunnlag be om at den kommunale planlegginga tek omsyn til sjøvegs transport, hamner, fiskerinæringa og sikre og farbare sjøareal i kommunen. For komande planperiode har ikkje Kystverket eigne prioriterte planar for utbygging og tiltak på hamner og farleier eller på kystverket sine installasjonar i Flatanger kommune. I den grad kommunale eller private planar for komande planperiode omfattar Kystverket sine anlegg og ansvarsområde, ber vi om at desse vert sendt oss på høyring på ordinært vis etter gjeldande reglar i plan- og bygningslova. Midt-Nor e - Plan- o k stforvaltnin savdelin en Sentral postadresse: Kystverket, postboks 1502, Telefon: I nternett: ÅLESUND Telefaks: E-post: post@kystverket.no Bankgiro: Org.nr.: NO Vi ber om at brev, sakskorrespondanse og e-post vert adressert til Kystverket, ikkje til avdeling eller enkeltperson

37 Med helsing Børre Tennfjord Tormod Hjørungnes Engen avdelingsleiar rådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent Side 2

38 KYSTVERKET Midt-Norge Flatanger kommune Postboks FLATANGER Deres ref: Vår ref: Arkiv nr: Saksbehandler: Dato: 2012/ Børre Tennfjord Høring - Kommunal planstrategi Flatanger kommune - Nord- Trøndelag fylke FORELØPIG SVAR Kystverket har mottatt Deres henvendelse. Dette foreløpige svaret redegjør for oppgaver, forløp og forventet saksbehandlingstid. Havne- og farvannsloven har ikke tidsfrister for behandling av saker etter nevnte lov. Plan- og bygningsloven er derimot bundet opp deler av saksbehandlingen med bestemte frister. Vår behandling er innrettet på å tilfredsstille kravene om behandlingstid til gjeldende regelverk. Nedenfor er det satt inn hvilken behandling og sakstype Kystverket anser Deres sak for. Sakstype Behandling av saker og tiltakssøknader om tiltak etter HFL 27, 28 og 43 Høring av saker vedkommende dispensasjoner etter PBL 19-1 Høring av plansaker etter PBL 6-2, 7-2, 8-3, 9-3, 10-1, og 12-1 Saker som hører inn under annen lovhjemling enn nevnt ovenfor Registrert Saksbehandler i Kystverket Kystverket har tildelt denne saken til vår medarbeider Tormod Hjørungnes Engen Saksbehandleren er å treffe på telefon Saksbehandling Det forutsettes at innsendte dokumentasjon er kvalitetssikret og komplett. Dersom det foreligger store mangler, vil Kystverket ta kontakt i løpet av 1-2 uker for å avklare videre behandling og hvilken kompletterende dokumentasjon som må sendes inn. Er saken komplett, vil den bli saksbehandlet og vedtak/høringsuttalelse vil bli fattet innenfor lovpålagt frist. Kystverket har generelt store mengder saker til behandling. Det forventes at saken vil bli behandlet innen Med hilsen Børre Tennfjord Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

39 Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reeeme Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag 2012 Flatanger kommune Postboks FLATANGER Dij.buerkiest./Deres ref: Mij.buerkiest./Vår ref : Biejfie/Dato: 2012/ /2406 / 17110/2012/ EI/ Flatanger kommune. Kommunal planstrategi , uttalelse. Flatanger kommune har vedtatt å sende på høring forslag til kommunal planstrategi for perioden Gjennom ny plan- og bygningslov er kommunestyret forpliktet til å utarbeide en planstrategi i løpet av det første året i hver valgperiode, jfr. lovens Formålet med planstrategien er å kartlegge hvilke planoppgaver i kommunen det er behov for å starte opp eller revidere i den inneværende valgperioden. Planstrategien er kun retningsgivende for kommunens prioritering av planoppgavene, og høringspartene har derfor ikke klageadgang eller anledning til å fremme innsigelse til saken. Reindrift i Flatan er kommune Fovsen-Njaarke Sijte (Fosen reinbeitedistrikt) benytter arealene innenfor Flatanger kommune til reindrift. Fovsen-Njaarke består av 6 siidaandeler som er delt i to grupper (sijter), nord- og sørgruppen. Grensen går grovt sett etter linjen Malm-Holden-Teksjøen-Stordalen. Nord-gruppen benytter områdene rundt Dåapma til sommerbeiter, mens arealene rundt (spesielt nord- og østover) er vår- og høstbeiter. Vinterbeiter ligger ut mot kysten og Rv 17. Arealene i Flatanger kommune benyttes i hovedsak som tidlig vinterbeite. Området Beingårdsheia Jøssundvarden er parringsland og høstbeiter. Distriktet hadde pr et reintall på 1946 rein i vårflokk. Reindriftskart er tilgjengelig på På Reindriftsforvaltningens hjemmesider finnes også ressursregnskap (slaktedata, tapstall mv.) for reindriften i Nord-Trøndelag. Reindriftsnæringen er den fremste bæreren av samisk kultur, og er spesielt sentral for den sørsamiske kulturen. Grunnlovens 110a og internasjonale regler forplikter offentlige myndigheter å ivareta samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv generelt i samfunnsplanleggingen, og i arealplanleggingen spesielt. Reindriftens bruk av kommunen er i all hovedsak knyttet til utmarksområdene. Derfor er arbeidet med kommuneplanens arealdel Reindriftsforvaltningens hovedverktøy for å fremme og synliggjøre reindriftens behov. Flatanger kommunes arealdel ble vedtatt i Etter den tid har ny plan- og bygningslov trådt i kraft og den legger til rette for en bedre ivaretakelse og synliggjøring av reindriftens områder. Kommuner innenfor det samiske Adresse - Adresse 7760 Snåsa Tellefovne - Telefon Telefakse - Telefaks

40 2 reinbeiteområdet skal benytte seg av de nye verktøyene for å bevare og fremme reindriftens interesser i planleggingen. Blant annet gjennom bruk av hensynssoner og innføringen av LNFRområder og nye krav til innhold i konsekvensutredninger for reindrift. Et reinbeitedistrikt strekker seg som kjent over flere kommuner og reindriftens arealbehov bør derfor løftes opp på et interkommunalt/regionalt nivå. Det er naturlig at flere kommuner innenfor et reinbeitedistrikt søker sammen om å utarbeide en felles konsekvensutredning med tema reindrift. Ved revideringen av kommuneplanens arealdel bør det derfor vurderes å utarbeide en helhetlig, interkommunal konsekvensutredning for reindriften, jamfør forskrift om konsekvensutredning, vedlegg III. En helhetlig konsekvensutredning er nødvendig for å kunne få oversikt over den totale inngrepssituasjonen og konsekvensene av fremtidige tekniske inngrep i reinbeitedistriktet. Arealinngrep som forringer beiteområder i en kommune, kan øke verdien av beitene i en annen kommune innenfor distriktet. En konsekvensutredning vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for kommunen og større forutsigbarhet for reinbeitedistriktet i arealsaker. For mer informasjon om reindrift og planlegging anbefales Miljøverndepartementets temaveileder Reindrifi og planlegging etter Plan- og bygningsloven (av ). Vurderin av lanstrate ien Reindriftsagronomen kunne ønsket en mer konkret vurdering rundt revideringen av arealdelen, eksempelvis hvor man forventet nye utbyggingsområder og hvilke utfordringer dette kunne innebære under planprosessen. For øvrig er planstrategien oversiktlig. Reindriftsforvaltningen ser frem mot et videre samarbeid i arbeidet med kommuneplanen. Med hilsen Kjell Kippe Reindriftsagronorn 1versen Rådgiver Dijredaejjan tellefovne/saksbehandlers telefon:

41 Statens vegvesen Flatanger kommune 7770 FLATANGER Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Geir Halvard Risvik / / Kommunal planstrategi for Flatanger kommune - Høring Viser til brev datert 12. september 2012 der vi inviteres til å avgi høringsuttalelse til kommunal planstrategi for Flatanger kommune Vi mener Flatanger kommune har laget et fornuftig forslag til kommunal planstrategi der både arealplan og trafikksikkerhetsplan planlegges revidert i Vi har ingen øvrige merknader til forslag til planstrategi. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen -Ii,fr<itl!) e Å ar te o s ksjonsleder eir Halvard Risvik Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, pb. 2600, 7734 Steinkjer NTFK, Regional utviklingsavd., Fylkets hus, 7735 Steinkjer Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Byavegen 21 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7737 STEINKJER Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

42 Flatanger kommune Postboks FLATANGER Ávjovárgeaidnu Kárášjohka/Karasjok Telefovdna Telefáksa NO ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO I. Katharina Granmo, / / Almmut go válddát oktavuođa/ Oppgis ved henvendelse Kommunal planstrategi for Flatanger kommune - høring OVERORDNEDE INNSPILL TIL PLANSTRATEGIEN Høringsutkastet er meget oversiktelig og gir god oversikt over det dere ser som utviklingstrekk og utfordringer og muligheter for kommunen. Høringsutkastet framstår som gjennomarbeidet. Dette gjør at høringsutkastet til planstrategien er godt egnet som grunnlag for innspill og medvirkning. Dette ser vi som styrker ved planstrategien. Vi gjør oppmerksom på at samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Flatanger kommune i lang tid. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Vi gjør også oppmerksom på at store deler av kommunens landareal er i bruk som reindriftsareal. Bortsett fra at det vises til reindriftsnæringen under overskriften Kommuneplanens samfunnsdel, og det refereres til at Nord-Trøndelag fylkeskommune har sørsamisk næringsliv og kultur som ett av seks satsningsområder, kan vi ikke se at samisk kultur, næringsutøvelse eller samfunnsliv er nevnt i planstrategien. Dette synes vi er en svakhet ved planstrategien for Flatanger kommune. Vi ber dere derfor om å supplere planstrategien med en beskrivelse av de utviklingstrekk, utfordringer og muligheter dere ser i forhold til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv i kommunen. Vi ber om at man på bakgrunn av denne beskrivelsen vurderer behovet for å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. I en slik beskrivelse, ser Sametinget det som ønskelig at Flatanger kommune: vektlegger kunnskap om tradisjonell bruk av områder legger like stor vekt på tradisjonell kunnskap, lokale kunnskaper og forståelser som på forskningsbasert kunnskap undersøker om det finnes behov i befolkningen for tiltak som kan bidra til å ivareta og styrke den samiske identiteten

43 Samiske kultursentre, museer og lignende i kommune eller region kan ha foretatt dokumentasjonsarbeid av tradisjonell kunnskap som vil kunne være relevant i denne sammenheng. Medvirkning og samarbeid fra slike institusjoner vil derfor kunne være nyttig. Sametingets planveileder, nasjonale forventninger og de regionale planer og føringer som omhandler samiske forhold er også relevante i denne sammenheng, jf beskrivelse i egne punkt nedenfor. Vi ber derfor om at disse dokumentene legges til grunn for planstrategien. Ny plan- og bygningslov, Sametingets planveileder og Flatanger kommunes planstrategi Det er ikke åpenbart at Sametingets planveileder er tatt i bruk ved utarbeidelse av planstrategien. Sametinget ber dere derfor om legge Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel til grunn for kommunens planstrategi og i arbeidet med oppfølgende planer. Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter den nye plan- og bygningslovens plandel er: å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv jf. Lov av 27. juni 2008 nr.71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 3-1. Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut i fra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Sametinget har også ansvar for å veilede kommuner, fylkeskommuner og andre som utarbeider planer etter plan- og bygningslovens plandel når planleggingen berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Sametinget har derfor laget en planveileder, jf. plan- og bygningslovens 3-2. I Sametingets planveileder framgår viktige hensyn som må ivaretas for å sikre samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Når det gjelder Flatanger kommune, vil vi særlig vise til kapitlene: 4 Prinsipper i planleggingen, og da særskilt punktene o 4c - som omhandler samlede effekter innen bruksområder o 4d som omhandler tradisjonskunnskap o 4e som omhandler reell medvirkning fra samiske interesser og lokalsamfunn, herunder samiske barn 5 Hensyn å ta i forhold til samisk kultur, og da særskilt punktene: o 5.2 som omhandler hensynet til samiske barn o 5.5 som omhandler samiske hellige steder og steder av særskilt kulturhistorisk betydning 6 Hensyn å ta i forhold til samisk næringsutøvelse og ressursbruk, og da særskilt punkt: o 6.5 som omhandler reindrifta Sametingets planveileder kan lastes ned fra vår internettside under overskriften Veiledere og retningslinjer. Planveilederen vil være førende for Sametingets deltakelse i planarbeid etter plan- og bygningsloven 3-2 tredje ledd, jf. plan- og bygningslovens 5-4 tredje ledd. Planveilederen er imidlertid ikke juridisk bindende, som statlige planretningslinjer jf. plan- og bygningslovens 6-2, og regionale planbestemmelser med retningslinjer for arealbruk er, jf. plan- og bygningslovens

44 Samiske kulturminner og planlegging i Flatanger kommune Vi ber Flatanger kommune ha følgende informasjonen om samiske kulturminner i mente ved utarbeidelsen av kommunens planstrategi. Sametinget ber også om at informasjonen legges til grunn i arbeidet med andre oppfølgende planer. Samer har hatt tilhold innenfor grensene til det som i dag er Flatanger kommune i lang tid. Store deler av det som i dag oppfattes som tilnærmet uberørt natur og villmarkspregede områder, er og har vært samiske kulturlandskap. Den tradisjonelle samiske bruken av et område kan være vanskelig å spore ute i naturen, da man ofte har vært svært forsiktig i sin utnyttelse av naturressursene og landskapet. Mye har grodd til og forsvunnet allerede. Dette gjør at samiske kulturminner er særlig utsatt for ødeleggelse. Registreringene er fortsatt mangelfulle, noe som gjør at det i store områder ikke er gjort noen dokumentasjon av samiske kulturminner. Samiske stedsnavn kan være det eneste som vitner om en samisk tilstedeværelse i området. Vi gjør oppmerksom på at det er Sametinget som er ansvarlig kulturminnemyndighet i forhold til samiske kulturminner. Automatisk fredede samiske kulturminner Vi minner om at det er registrert automatisk fredede kulturminner i Flatanger kommune som kan være samiske. Dersom dere ønsker en orientering om samiske kulturminner i kommunen, kan vi bistå med dette. Vi gjør likevel oppmerksom på at de kjente kulturminnene sannsynligvis kun utgjør en liten brøkdel av den totale kulturminnebestanden. Vi anser potensialet for nye funn av hittil ukjente automatisk fredete samiske kulturminner i kommunen for stort, også utenfor dagens reindriftsareal. Vi minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i følge LOV nr 50: Lov om kulturminner (Kulturminneloven) 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver og gravplasser, hellige fjell og offerplasser eller steder det knytter seg sagn eller tradisjoner til. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det må understrekes at dette ikke er en uttømmende oversikt, da den samiske kulturen er meget variert og mangfoldig. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. Kulturminneloven 3 og 6. Vi minner også om at samiske bygninger regnes som samiske kulturminner og at Sametinget også har det formelle ansvaret for disse. Tiltak som berører SEFRAK-registrerte bygninger eller andre bygninger eldre enn 100 år hvor man har informasjon om eller en rimelig grunn til å anta at bygningen har vært bebodd av eller bygd av samer skal sendes Sametinget til høring. Forbud mot inngrep, tillatelse til inngrep og undersøkelsesplikt i forhold til samiske kulturminner Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at dette er godkjent av rette myndighet, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. Godkjenning av tiltak med hensyn til samiske kulturminner kan gjøres fra sak til sak, gjennom godkjent reguleringsplan, eller i kommuneplanens arealdel, jf Kulturminneloven 3, 8 og 9. I forbindelse med utarbeidelse av planer i henhold til Plan- og bygningsloven, vil vi presisere at forholdet til kulturminner ikke blir endelig avklart ved en oppfyllelse av utredningsplikten i henhold til FOR NR 855: Forskrift om konsekvensutredninger, jf. Plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd. 3

45 INNSPILL TIL PLANSTRATEGIENS ENKELTE PUNKT Våre innspill til enkeltpunkt hører inn under de følgende punktene planstrategien: - Statlige og regionale føringer/forventninger - Arealbruk - Planoversikt prioriteringer Statlige og regionale føringer/forventninger Forholdet til nasjonale forventninger De nasjonale forventningene er listet opp på et overordnet nivå under overskriften Statlige og regionale føringer/forventninger i planstrategien. Vi minner om at Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging også omhandler samiske forhold. Sametinget anmoder Flatanger kommune om å legge de nasjonale forventningene som omhandler samiske forhold til grunn, både for planstrategien og oppfølgende planer. Noen av punktene som omhandler eller berører samiske interesser er: For by- og tettstedsutvikling forventes det at kommunene tar hensyn til tradisjonell bruk, kulturmiljø, estetikk, tilgjengelighet og universell utforming legges til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i byog tettstedsutviklingen. For samferdsel og infrastruktur forventes det at planleggingen bidrar til å unngå nedbygging av viktige naturtyper, friluftsområder, kulturlandskap og dyrka mark, og inngrep i viktige kulturminner og kulturmiljø. Prosjekter med stor negativ konsekvens for naturmangfold bør i utgangspunktet ikke gjennomføres, og nye traseer bør der det er mulig legges utenfor biologisk viktige områder og truet natur. For verdiskapning og næringsutvikling forventes det at kommuner legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Forvaltningen av kultur- og naturverdiene er bærekraftig og ivaretar naturmangfold og kulturhistoriske verdier. Videre forventes det at reindriftens interesser og behov synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanleggingen. For å sikre reindriftsnæringens arealbehov på tvers av kommunegrenser er det nødvendig å se reindriftens arealbehov i et regionalt eller interkommunalt perspektiv. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bistår med veiledning. For natur, kulturmiljø og landskap forventes det også at kommunene i planleggingen medvirker til å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. For helse, livskvalitet og oppvekstmiljø forventes det at kommunene gjennom planleggingen tar sikte på å fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen, og at hensynet til samiske barn vektlegges særskilt. Forholdet til regionale føringer og planer Sametinget anmoder Flatanger kommune om å legge regionale planer og føringer som omhandler samiske hensyn til grunn både i arbeidet med planstrategien og i andre oppfølgende planer. Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt Regional planstrategi for perioden I planstrategien for Nord-Trøndelag fylkeskommune er sørsamisk næringsliv og kultur et av seks satsningsområder, og Samiske hensyn er omtalt flere steder, bla: 4

46 Del I: 2.4 Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Del II: 2.7 Sørsamisk kultur og næringsliv 3.3 Næringsliv 3.5 Sørsamisk næringsliv og kultur 3.6 Arealbruk Vi ser at de sentrale utfordringene i regional planstrategi for Nord-Trøndelag er listet opp på et overordnet nivå under overskriften Statlige og regionale føringer/forventninger i planstrategi for Flatanger. Det er likevel ikke åpenbart hvordan satsningen på samisk næringsliv og kultur i Nord- Trøndelag fylke er integrert i planstrategien for Flatanger kommune. Dette synes vi er en svakhet ved planstrategien. Sametinget anmoder derfor Flatanger kommune om å integrere satsningen på samisk næringsliv og kultur i Nord-Trøndelag fylke på en tydeligere måte i sin planstrategi og andre oppfølgende planer. 4 Arealbruk. Reindriften er viktig i det sørsamiske området, både som næring og viktig identitetsfaktor for sørsamene. I tillegg er den meget viktig for opprettholdelse av sørsamisk språk og kultur. Vi minner om at store deler av Flatanger kommunen er reindriftsareal. Vi gjør oppmerksom på at det også finnes annen samisk utmarksnæring enn reindrift der bl.a. småbruk, fiske, jakt, duedtie (sløyd håndverk) og sanking ofte drives i kombinasjon med hverandre. Planstrategien beskriver ikke reindriftsnæringa og annen samisk utmarksnæring. Dette ser vi som en svakhet ved planstrategien. Vi ber derfor om at planstrategien suppleres med følgende tekst under punkt 4 Arealbruk: Det er viktig å sikre naturgrunnlaget for en bærekraftig reindriftsnæring og annen samisk utmarksnæring. Vi minner om at regional planstrategi for Nord-Trøndelag har sørsamisk næringsliv og kultur som ett av seks satsningsområder. I kapittel 3 Sentrale utfordringer og muligehter i Nord-Trøndelag, punkt 3.5 Sørsamisk næringsliv og kultur, heter det blant annet: Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur Den danner grunnlag for kulturell identitet, språk og opprettholder samisk tradisjonskunnskap om naturen. Tap av rein til rovvilt, nedbygging av beitearealer og usikker markedssituasjon og betraktes som hovedutfordringene av næringen. Reindriftsområdene følger ikke kommune-, eller fylkesgrenser. Dette innebærer at flere kommuners virke vil kunne ha betydning for reindriftsnæringas behov. På arealbrukssiden oppleves det økt konfliktnivå. En helhetlig forvaltning av reindriftsområdene gjennom kommunalt samarbeid og kontinuerlig dialog mellom blant annet reindriftsnæring, gårdbrukere, hytteeiere og ulike offentlige instanser vil kunne bidra til en arealforvaltning som bedre ivaretar de samiske reindriftinteressene og kommunens behov for en aktiv distriktspolitikk.. 5

47 Rullering av kommuneplanens arealdel For å sikre at naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv tillegges tilstrekkelig vekt gjennom hele planprosessen med kommuneplanens arealdel, ber vi om at følgende føyes til punktet Rullering av kommuneplanens arealdel : Sametingets planveileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv for planlegging etter plan- og bygningslovens plandel legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel. Planoversikt prioriteringer Sametinget anmoder Flatanger kommune om å vurdere behovet for å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. Det fremgår av oversikten at man ikke foreslår å utarbeide planer som omhandler samiske interesser spesielt, eller planer som direkte retter seg mot samisk språk, kultur eller næringsutøvelse. Dette ser Sametinget som en svakhet med planstrategien. Men flere av planene kan berøre samiske forhold, særlig med tanke på at: store deler av kommunen er bruk til reindrift Det er et stort potensial for nye funn av hittil ukjente automatisk fredete samiske kulturminner i kommunen, også utenfor dagens reindriftsareal Dearvvuođaiguin/Med hilsen Pål Nilsen fágajođiheaddji/fagleder I. Katharina Granmo ráđđeaddi/rådgiver Kopiija / Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Seimakergata STEINKJER Nord-Trøndelag sameforening NSR V/leder Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag Saemien Sijte 7760 SNÅSA Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter 7760 SNÅSA 6

48 Saksbehandler: Roald Huseth Deres ref.: 2012/ Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2012/5285 Arkivnr: Flatanger kommune Postboks Flatanger Fylkesmannens uttalelse - Høring - Kommunal planstrategi Flatanger kommune Fylkesmannen viser til oversendelse av med utkast til kommunal planstrategi for Flatanger kommune. Fylkesmannen vil signalisere at vi vil kunne bidra i planprosesser som kommunen har lagt opp til der det er relevant ut fra vår rolle og ønskelig fra kommunen. Utkastet til planstrategi er forelagt fylkesmannens fagavdelinger som har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Landbruksavdelingen vurderer Flatanger kommunes forslag til kommunal planstrategi som et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med kommunal planlegging i perioden. Landbruksavdelingen vurderer videre kommunens beskrivelser av muligheter og utfordringer som et godt grunnlag for dette arbeidet. Flatanger som hytte- og reiselivskommune har et stort potensiale, og det vil være viktig at kommunen nedfeller sin langsiktige strategi ifht hytte- og reiselivsutvikling i kommuneplanverket. Det er herunder positivt at kommunen nå tar tak i revisjon av kommuneplanens arealdel. Landbruksavdelingen merker seg at det under beskrivelsen av arealstrategier står at dyrka og dyrkbar jord i utgangspunktet ikke skal brukes til annet enn jordbruksformål. Dette er viktig, og vi vil i den sammenheng understreke at fritidsbebyggelse ikke kan vurderes som en samfunnsinteresse av stor vekt, og kan slik ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser ikke tillates på dyrka jord. Landbruksavdelingen ser fram til å delta i prosessen, og ønsker å være en aktiv part i dette arbeidet. Miljøvernavdelingen: Planstrategien gir en god oversikt over status og utviklingstrekk for kommunen på de utvalgte tema, og inneholder vurderinger av behov som grunnlag for planprioriteringer i planperioden. Kommunen prioriterer bl.a. revisjon kommuneplanens arealdel. Planlegging og styring av arealbruken er et viktig grep sett i et miljøvernperspektiv, og det gjør arealplanen til et sentralt styringsdokument for utvikling av kommunen. Naturmangfoldloven trådte i kraft i 2009 og innfører nye forventninger til kunnskap om naturmangfoldet i kommunen. Ut fra miljøvernsynspunkt er ny kartlegging og revisjon av Postadresse: Besøksadresse: Telefon: e-post: postmottak@fmnt.no Postboks 2600 Statens hus Telefax: Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: Internett:

49 Side 2 av 3 biologisk mangfoldregistreringene et element som bør vurderes i planstrategien. Dette som grunnlag ved vurdering av fremtidig arealbehov. Kommunalavdelingen: Fylkesmannen vil understreke betydningen av interkommunalt samarbeid også i forhold til planlegging. Oppvekst- og utdanningsavdelingen: Med kunnskap om tidlig innsats forventer Fylkesmannen at kommunen i sitt videre planarbeid har en tydelig profil på forebygging og viser til tiltak som ivaretar barn og unges rettigheter og interesser som hindrer eventuell uønsket utvikling. Planoversikten prioriteringer kan med fordel inneholde de planer det skisseres skal komme i løpet av planperioden. Deriblant kvalitetsplaner innenfor oppvekstsektoren som viser hvordan kommunen imøtekommer utfordringene som blant annet tilstandsrapport for grunnskolen peker på. Det kan fra oppvekst- og utdanningsavdelingens side pekes på tre områder som det anbefales å se nærmere på i arbeidet med kommunens drøftinger og strategiske valg i planprosessen. Det første er endring i barnetallet sett i sammenheng med kommunens planer for barnehage og skole. For det andre at kompetanse på personell i barnehage og skole må prioriteres, og for det tredje viktigheten av skolefaglig kompetanse over skolenivå. Sosial,- helse- og barnevernsavdelingen: Kommunen trekker frem behov for oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som virker inn på folkehelsen. Dette er innenfor kravet i Folkehelseloven. Fylkesmannen ber om at kommunen i sine analyser i tillegg vurderer planbehov for helse og omsorgstjenesten i kommunen. Kommunen vil stå overfor utfordringer i forhold til økt andel eldre, og dette vil påvirke kompleksiteten i tilbudet til mennesker med sammensatte behov og dimensjonering av tjenestene. Det er på oversikten over rulleringer av planer, lagt inn årlig rullering av folkehelseplan. Fylkesmannen forutsetter at folkehelse også blir sett i sammenheng med sektorplaner, jamfør bestemmelsene i folkehelseloven. Med hilsen Roald Huseth (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Kopi til: Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde

50 Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Aino Oksdøl Miljøvernavdelingen: John Haugen Kommunalavdelingen.: Per Arne Stavnås Oppvekst- og utdanningsavdelingen: Margareth Halle Sosial,- helse- og barnevernsavd.: Bente Kne Haugdahl Side 3 av 3

51 Flatanger kommune 7770 Flatanger Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2012/ / Grete Sildnes Flatanger kommune - Kommunal planstrategi Høring Vi viser til oversendelse datert Flatanger kommune har utarbeidet forslag til kommunal planstrategi , og i henhold til formannskapets sak 59/12 er planstrategien lagt ut på høring. I planstrategien er det redegjort for sentrale utviklingstrekk i Flatanger innen befolkningsutvikling, flyttemønster, næringsliv, arealbruk og lokalsamfunnsutvikling/kommunal tjenesteproduksjon. Utfordringer og muligheter I Flatanger beskrives. Flatanger har et potensiale i et stort antall deltidsinnbyggere, da kommunen har mer enn 600 hytter og fritidshus. Behov for videre stedsutvikling og et økt og mer variert botilbud påpekes. Flere forhold legger i dag press på arealbruk i kommunen: Oppdrettsnæring i sjø, fritidsbebyggelse, spesielt i sjønære områder, vindkraftplaner og sentrumsutvikling knyttet til kommunesenteret Lauvsnes og tettstedet Vik. Spørsmål omkring utnytting av sjønære områder til fritidsbebyggelse og havbruk står sentralt. I forslag til regional plan for arealbruk som nå er til høring, gis det retningslinjer og signaler til utvikling av en differensiert forvaltning av strandsonen. Vedtatt regional plan vil dermed gi føringer for kommunens videre planarbeid for strandsonen. Folkehelse er beskrevet i pkt. 6 om «kommunen som tjenesteyter, forvalter og samfunnsutvikler». Folkehelse og folkehelsearbeidet knyttes her i hovedsak til risikotenkning rundt noen få helsevariabler. Vi savner derfor en litt videre beskrivelse og oppfatning av hva folkehelsearbeid egentlig omfatter. Kommunen har en egen folkehelseplan. Vi kjenner ikke innholdet i den, men en folkehelseplan bør påvirke innholdet i mange av delplanene. Det gjelder for eksempel plan for oppvekst og kultur, trafikksikkerhet, friluftsliv, rus, kultur og for den saks skyld boligpolitisk plan. Det skal tenkes «helse i alt vi gjør» (ref Folkehelseloven). Årlige slike planer virker noe ambisiøst, det må i så fall være handlingsdeler av planene. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

52 Ved prioritering av planoppgaver har kommunen beskrevet kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i 2010, og gitt en god begrunnelse for at den ikke skal rulleres/revideres i inneværende kommunestyreperiode. Med utgangspunkt i de utviklingstrekk og utfordringer som er beskrevet konkluderes det videre med at kommuneplanens arealdel må revideres så snart som mulig. Vi gir vår tilslutning til kommunens vurdering. Utvikling av kommunesenteret og andre bygdesentra er viktig for attraktivitet og tilrettelegging for et økt og variert botilbud som svar på utfordringen i forhold til boligbygging. Det er positivt at kommunene har prioritert utarbeiding av reguleringsplan for utbyggingsområdet Fløanskogen. Som grunnlag for videre utbygging og stedsutvikling på Lauvsnes mener vi det i tillegg vil være nødvendig med utarbeiding av en oppdatert reguleringsplan i kommunesenteret. Vi anbefaler at kommunen vurderer å ta dette inn i prioriteringen i løpet av planperioden. Kulturminner: Kulturminner bør behandles som en del av kommunenes langsiktige arealstrategi. Fylkeskommunen oppfordrer kommunen til å lage en kulturminneplan hvor kjente kulturminner blir avmerket. Det har ved flere anledninger blitt foretatt kulturminneregistreringer i Flatanger, senest i 2006; disse viser til hittil kjente kulturminner som er å finne i Riksantikvarens database ( Vi vil videre oppfordre kommunen til å synliggjøre kulturminnene som viktige ressurser ved utarbeiding av kommuneplanenes arealdel. Dette kan gjøres på kulturminneplan/ temakart eller i spesielt viktige/større områder ved å legge inn hensynssone for kulturminner i plankartet. Ved planlegging av ny infrastruktur bør det tas grep for å minimere inngrep i viktige kulturminner, da kulturminner utgjør et viktig grunnlag for verdiskapning og næringsutvikling. Det oppfordres til bruk av askeladden; og mittkulturminne; for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Fagansvarlig plan og miljø Grete Sildnes overarkitekt Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler kulturminner: Sindre Arnkværn, arkeolog/rådgiver tlf: Saksbehandler folkehelse: Guri Wist, folkehelserådgiver, tlf

53 Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Vegvesen Region midt 3

54 4

55 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre Rådmannens innstilling I medhold av 10-1 i plan- og bygningsloven legges forslag til planstrategi av ut på høring. Dette som formannskapets forslag til vedtak i kommunestyret. I høringsperioden inviteres statlige og regionale organer og nabokommuner til å komme med innspill til planstrategien. Høringsfristen settes til 15.oktober. Med utgangspunkt forslag til planstrategi , og med hjemmel i 10-1 i plan og bygningsloven, innstiller formannskapet videre på følgende: Kommuneplanens samfunnsdel ikke tas opp til revidering i inneværende kommunestyreperiode. Kommuneplanens arealdel tas opp til revidering i 2013.

56 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Plandokument, forslag S Revisjon av kommunal planstrategi U Kommunal planstrategi, revidering, Liv Ingeborg Brønstad m.fl. arbeidsutkast I Kommunal planstrategi Fylkesmannen i Nord-Trøndelag U Revisjon av kommunal planstrategi Olav Jørgen Bjørkås m.fl. S Planstrategi Vedlegg 1 Revisjon av kommunal planstrategi 2 De viktigste grunnene som blir oppgitt for at folk velger å bo her, kan være gi viktig kunnskap om hvordan kommunen kan markedsføre seg, og retning på kommunens prioriteringer ut fra hovedmålsetningen angående bosetting. Saksopplysninger I sak 52/12 den vedtok formannskapet i medhold av 10-1 i plan og bygningsloven at arbeidet med planstrategi for skal påstartes i henhold til angitt framdriftsplan. Viser også til vedlagte møtebokutskrift inkl. saksframstilling fra denne sak. I perioden til skal det med utgangspunkt i framlagt planstrategiforslag arbeides både politisk og administrativt med innspill. Rådmannen har i perioden innhentet interne administrative til framlagte planstrategiforslag. Ut fra dette er det gjort en del endringer i rådmannens planstrategiframlegg på side 15; Plan for kommunens planarbeid i perioden Endringer gjort etter forslag framlagt i møte den er merket med uthevet kursiv tekst. Vurdering Innholdskravet til kommunens planstrategi er bla: Vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, og et underlag som viser forutsetningene for vurdering av planbehovet. Framlagte planforslag legger opp til følgende revidering av kommuneplanen ut fra begrunnelse som fremgår av selve planstrategiforslaget: - Kommuneplanens samfunnsdel, sist vedtatt revideres ikke i planperioden. - Kommuneplanens samfunnsdel revideres i planperioden, Det har imidlertid kommet interne administrative innspill på at samfunnsdelen også bør underlegges revidering, grunnet manglende fokus og situasjonsbeskrivelse på folkehelseutfordringer. Dette bl.a. med utgangspunkt i sentrale føringer på at folkehelseutfordringer skal inngå som en del av kommunens overordnede planverk. Rådmannen mener at folkehelsesatsningen er forankret gjennom delmål i pkt i kommuneplanens samfunnsdel, samt videre konkretisert i kommunens nylige vedtatte folkehelseplan. Dette, samt ut fra kommunens totale ressurstilgang med hensyn til å kjøre omfattende planprosesser, gjør

57 rådmannen opprettholder anbefalingen om at ikke kommuneplanens samfunnsdel skal revideres i inneværende kommunestyreperiode. Videre er det kommet innspill på et ønske om klarere politiske prioriteringer innenfor kulturområdet. Ut fra dette bør det fremmes en kulturplan til behandling. Slik som vi er organisert i dag, ligger kulturområdet som et eget fagansvarsområde i oppvekstog kulturetat. Årlig revideres strategisk plan for oppvekst og kultur. For i større grad å legge politisk fokus på kulturområdet, legges det opp til at en handlingsrettet kulturplan fremmes som eget dokument i 2012 og 2013, men at den deretter inngår som en naturlig del av strategisk plan for oppvekst og kultur. Rune Strøm Rådmann

58 Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Revisjon av kommunal planstrategi Utval Utval ssak Møtedato Flatan er Formannska Rådmannens innstilling I samsvar med 10-1 i plan og bygningsloven starter Flatanger kommune arbeidet med utforming av Planstrategi I henhold til vedtatt delegasjonsreglement er formannskapet kommunalt planutvalg i saken. Framdriftsplan fram til endelig vedtak i kommunestyret, slik den fremgår av saksutredningen, vedtas.

59 Dokumenter i saken T e Dato Tittel Adressat X Plandokument, forslag S Revisjon av kommunal planstrategi Vedlegg 1 Forslag Planstrategi Saksopplysninger I h.h.t. plan og bygningsloven's 10-1; Kommunal planstrategi skal kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Planstrategien skal være retningsgivende for kommunens prioritering av planarbeid. Vurdering Kommunestyret vedtok gjeldende planstrategi i sak K 64/09 den I samme sak ble også planprogram for kommuneplanens samfunnsdel vedtatt. En omfattende prosess, med relativt bred medvirkning, ble deretter satt i gang, og revidert samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret den Ut fra dette, samt med bakgrunn i beskjedne administrative planressurser, anbefaler ikke rådmaimen at en kjører en omfattende prosess i forbindelse med revidering av kommunal planstrategi. Rådmannen har i første omgang utarbeidet et forslag på revidert kommunal planstrategi. Dette bl.a. med utgangspunkt i føringer gitt i nylig revidert samfunnsplan. Revidert forslag følger vedlagt. Forslaget omhandler følgende hovedpunkter: Statlige og regionale føringer/forventninger Sentrale utviklingstrekk i Flatanger Sentrale utfordringer og muligheter i Flatanger Prioriterte planoppgaver.

60 Forslaget fra rådmannen konkluderer bl.a. med at en i inneværende kommunestyreperiode ikke skal underlegge kommuneplanen's samfunnsdel rullering/revidering. Dette betyr at denne skal gjelde for hele valgperioden. Videre konkluderes med at kommuneplanens arealdel tas opp til revidering Dette betyr at en for kommende budsjettprosess må avsette tilstrekkelige ressurser for en slik prosess. Formannskapet har i vedtatt delegasjonsreglement blitt tildelt myndighet og ansvar for kommuneplanarbeidet. Ut fra dette anbefales følgende prosess i det videre arbeidet med revidering av kommunal planstrategi: I. 21.august. Formannskapets gjennomgang av administrativt forslag til kommuna1 planstrategi , vedtak på oppstart revidering, og vedtak på framdriftsplan august 11.september. Politisk arbeid i grupper, administrative interne innspill september. Formannskapet avgir innstilling til kommunal planstrategi. 4. Formannskapets innstilling legges ut på offentlig høring, samt sendes ut på høring til nabokommuner, statlige og regionale myndigheter med høringsfrist 15.oktober (minimum 30 dager) Oktober 23. Oktober. Rådmannens forberedelse av saken til formannskapet oktober. Formannskapet avgir endelig innstilling til kommunestyret Oktober. Kommunestyret behandler og vedtar kommunal planstrategi Rune Strøm Rådmann

61 Kommuneplan for Flatanger Kommune Av tegi 15 Formannskapets innstilling til kommunestyret i sak 59/12 Retningslinjer Samfunnsdel Arealdel Økonomiplan Temaplaner Budsjett/ Regnskap Årsmelding Årsplan

62 2 Innholdsfortegnelse: Innledning Side 3 Statlige og regionale føringer/forventninger Side 4 Sentrale utviklingstrekk i Flatanger Side 5 Sentrale utfordringer og muligheter i Flatanger Side 7 Prioriterte planoppgaver Side 12 Vedlegg, statistikk Side 16

63 Innledning Flatanger kommunestyre vedtok den i sak 64/09 "Kommunal planstrategi og planprogram for samfunnsdelen av kommuneplanen". Planstrategien med planprogram dannet således grunnlag for full revidering av kommuneplanen samfunnsdel, som ble vedtatt av kommunestyret Videre konkluderte planstrategien at en i 2012 skulle revidere kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av kommunestyret den Dette er imidlertid ikke igangsatt enda. Plan og bygningslovens 10-1 slår fast at kommunestyret minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Framlagte dokument er ut fra dette en full revidering av tidligere vedtatt planstrategi. Hva er en kommunal planstrategi, lovgrunnlag mv. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Forenklet kan man kalle planstrategien for en "plan for planleggingen". Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige (eks. nasjonale forventninger) og regionale organer og nabokommuner. Kommunen kan også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyre ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. o summerin Kommunal planstrategi Lovh'emmel Plan o b nin slovens 10-1 Formål Politisk prioritering av planbehovet i kommunestyreperioden, o om kommune lanen helt eller delvis skal revideres Innholdskrav Vedtak om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, og et underlag som viser forutsetnin ene for vurderin av lanbehovet Prosess Skal innhentes synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøre kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandlin. Vedtak Kommunes ret Tidspunkt Innen ett år etter konstituering av kommunestyret og minst en gang i valgperioden. for vedtak Virknin Retnin 5 ivende for kommunens rioriterin av lanarbeid 3

64 4 Statlige og regionale føringer/forventninger. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011). Her gir regjeringen klare forventninger til fylker og kommuner hva som bør tas hensyn til i regional og lokal planlegging innenfor følgende områder: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Sentrale utfordringer trukket opp i regional planstrategi for Nord-Trøndelag vedtatt av fylkestinget 13. Juni 2012 (Ikke godkjent i kongelig resolusjon enda): Barn og unges oppvekstvilkår Folkehelse Næringsliv Fornybar energi Sørsamisk næringsliv og kultur Arealbruk

65 5 Sentrale utviklingstrekk i Flatanger Endring i befolkningsutvikling og demografi. Over tid har Flatanger hatt en rask endring i befolkningsutviklingen: De siste 10 år har vi hatt en folketallsnedgang på 9%. Imidlertid har vi hatt en økning de siste to år. Folketallsutviklin delt å ulike alders ru er de siste 10 år pr. 1.januar: Som tabellen viser er det spesielt nedgang i antall unge Flatangeringer. Blant befolkningen i aldersgruppen år er det 53,3% menn og 46,7% kvinner. (Tilsvarende i aldersgruppen år; 54,7% menn og 45,3% kvinner) Flyttemønster/Internasjonalisering Statistikk på inn og utflyttinger til kommunen viser helt klart har folk i stadig større grad skifter bosted. Antall ersoner som har fl et inn o ut til/fra kommunen samt inn o utfl in er utland: Innflyttinger Av dette fra utland Utflyttinger Av dette til utland Netto innflytting Tabellen viser dessuten at vi har en stor andel av tilflytting fra utland, samt at vi de siste år har hatt en tendens på positiv netto tilflytting til kommunen. Spesielt har vi hatt tilflytting av befolkning fra land i Øst Europa. Næringsliv Over tid har vi hatt en nedgang i sysselsetting og produksjon i tradisjonelle landbruksnæringer, mens vi har hatt en tilsvarende økning i havbruksrelatert virksomhet og randsonenæringer tilknyttet dette. Videre har vi også hatt en betydelig framvekst i næringer som baseres på reiseliv, turisme og opplevelser og i tjenesteytende næringer generelt. Totalt har sysselsettingen økt i kommunens næringsliv de siste 10 år (ca 5,5%). Næringslivet har i samme tidsrom blitt mer konjunkturavhengig, der vi siste år har opplevd betydelig svingninger i sysselsettingen i bedrifter som leverer produkter eller tjenester for havbruksnæringen. Sett over tid har vi imidlertid hatt lav arbeidsledighet i kommunen. Arealbruk Kommunen har en vedtatt arealdel av samfunnsplanen av Forhold som legger press på arealbruk i kommunen er: Oppdrettsnæring i sjø Fritidsbebyggelse, spesielt i sjønære områder Vindkraftplaner i kommunen Sentrumsutvikling knyttet til kommunesenteret Lauvsnes og tettstedet Vik. Vedtatte overordnede arealplan har så langt bidratt til å avklare og styre utviklingen etter klare retningslinjer, og en har hittil i planperioden nesten ikke hatt dispensasjonssaker i henhold til plan. En opplever imidlertid nå at eksisterende plan på enkelte områder nå blir utfordret.

66 Lokalsamfunnsutvikling/ kommunal tjenesteproduksjon Samtidig med nedgang i folketall og endring av befolkningssammensetning, opplever en at utviklingen også er ulik i de ulike grendesamfunn i kommunen. Mens Vik og Lauvsnes har klart, til en viss grad, å opprettholde folketall og en bred sammensetning med hensyn til både alder og kjønn, opplever man en negativ endring i de andre grendesamfunn. Utvorda ligger imidlertid i en mellomposisjon. Dette har også tilsvarende påvirket opprettholdelse og utvikling innen både offentlig og privat tjenesteyting. Lauvsnes, som kommunesentrum, har de siste år hatt en kraftig opprusting av offentlig infrastruktur gjennom totalrenovering av grunnskole og utbygging av idrettshall. Sentralisering av offentlig og privat infrastruktur til midtre deler av kommunen, har ført til at innbyggerei ytre deler av kommunen har fått lengre avstander for å nå sentrale offentlige og private tjenestetilbud. Kommunen har i stadig større grad har blitt en attraktiv "fritids- og turistkommune" for mange i store deler av året. Dette, kombinert med en generell velstandsøkning i samfunnet, har ført til boliger som blir tomme i stor grad selges som fritidshus eller at arvinger, som ikke bor i kommunen, velger å ha boligen som framtidig fritidsbolig. Videre har vi, over år, hatt relativ stor innflytting til kommunen der primært bosetning ønskes i de midtre deler av kommunen. Summen av dette har medført at har mangel på boliger/leiligheter til tilflyttere og nyetablerere. Samfunnsutviklingen går i en retning som gjør at digital kommunikasjon blir stadig viktigere. Kommunal infrastruktur på Lauvsnes har tilgang til høyhastighets bredbåndnett som serves trådløst inn til kommunen i regi av NTE. Kommunen mangler tilknytning med bredbånds fibernett. Staten delegerer stadig mer myndighet og ansvar ned til enhetskommunene. Dette medfører at kommunal tjenesteproduksjon er i stadig endring og medfører endrede krav til ressursbruk og kompetanse blant kommunens ansatte. Siste store reform vi nå er inne i er helsereformen eller også kalt samhandlingsreformen. Dette, kombinert med endring i befolkningssammensetning, har medført et betydelig økt press på kommunale helse og omsorgstjenester. Kommunen er ikke med i et formalisert overordnet interkommunalt samarbeid, men flere kommunale oppgaver betjenes gjennom interkommunal samarbeidsordninger etter avtaler. 6

67 7 Sentrale utfordringer og muligheter i Flatanger 1. Folketallsutvikling, demografi og internasjonalisering Viser til pkt. under sentrale utviklingstrekk i Flatanger. Endringer både i folketallsutvikling, demografi, stadig mer internasjonalt befolkningsmessig sammensatt samfunn m.v., gir utfordringer m.h.t å opprettholde både offentlig og privat infrastruktur og tjenester i de ulike deler av kommunen. Dette utfordrer samfunnet også med hensyn til integrering, språkopplæring og i dimensjonering av kommunale tjenester. Ikke minst påvirker dette kommunens økonomi både på inntekts- og utgiftsside. Spesielt utfordrer nedgangen i antall innbyggere i aldersgruppen 0 15 år inntektsgrunnlagetil kommunen gjennom statlige rammeoverføringer. Imidlertid innehar den relativt sterke tilflyttingen til kommunen et potensial m.h.t. folketallsutvikling inkl. økning av barnetall samt som generell ressurs i den nærings- og samfunnsutvikling. Deltidsinnbyggere: I store deler av året, og i stadig økende grad, er kommunen bosted for personer som benytter kommunen til fritidsformål. Kommunen har mer enn 600 hytter og fritidshus. Disse deltidsinnbyggere er en viktig ressurs og bidragsyter for å kunne opprettholde og videreutvikle privat tjenesteyting i kommunen. Samtidig utfordrer dette også kommunal tjenesteyting, spesielt innenfor tekniske tjenester og helse- og omsorgstjenester. Gjennomført spørreundersøkelse blandt våre fritidshusog hytteeiere i regi av Norsk Turistutvikling bekrefter imidlertid at det her ligger et stort potensiale for videre samfunnsutvikling gjennom å se på deltidsinnbyggere som kundegruppe, framtidige innbyggere, omdømmebyggere og som en direkte ressurs både økonomisk og kompetansemessig. 2. Attraktivt lokalsamfunn for alle Hvorfor vel er folk å bo i Flatan er? Kommunen gjennomførte 1. kvartal 2010 en spørreundersøkelse blant fastboende innbyggere. Bakgrunnen var at kommunen ønsket å vite mer om hva fastboende vurderte som de viktigste grunnene til å bosette seg i kommunen. De viktigste grunnene som blir oppgitt for at folk velger å bo her, kan være gi viktig kunnskap om hvordan kommunen kan markedsføre seg, og retning på kommunens prioriteringer ut fra hovedmålsetningen angående bosetting. De fem vikti ste runnene til at en har val t å bo i Flatan er. 1. Gode muligheter for aktivt friluftsliv på sjøen og i fjellet 2. Trygt oppvekstmiljø for barn 3. Fikk jobb i Flatanger 4. Mange i nær familie bor her 5. Lite kriminalitet Det er litt variasjon i svarene mellom kvinner og menn. Kvinner har i større grad enn menn vektlagt "Fikk jobb i Flatanger". Det framgår også av svarene at en større andel av kvinnene er innflyttere til kommunen, mens en større andel av mennene er oppvokst i kommunen. De vikti ste runnene for tilbakefl erne,- innbyggere som har bodd utenfor kommunen i perioder, og som har flyttet tilbake 1. Mange i nær familie bor her 2. Gode barndomsopplevelser er viktig for ønsket om å bo her 3. Gode muligheter for friluftsliv på sjøen og i fjellet 4. Fikk jobb i Flatanger 5. Mindre mas, stress og støy enn i byen

68 Vi ser at gode barndomsopplevelser i Flatanger har vært en svært viktig begrunnelse for innbyggere som har valgt å flytte tilbake etter å ha bodd utenfor kommunen en periode. De vikti ste runnene for ru en under 40 år: 1. Gode muligheter for aktivt friluftsliv på sjøen og i fjellet 2. Trygt oppvekstmiljø for barn 3. Mange i nær familie bor her 4. Nærhet til uberørt natur 5. Lite kriminalitet De vikti ste runnene for innfl erne: 1. Gode muligheter for friluftsliv på sjøen og i fjellet 2. Nærhet til uberørt natur 3. Mindre mas, stress og støy enn i byen 4. Trygt oppvekstmiljø for barn 5. Fikk jobb i Flatanger Innflyttere og innbyggere under 40 år har i større grad enn andre grupper vektlagt "Nærhe til uberørt natur". Gode muligheter for friluftsliv har vært tillagt størst vekt også for disse gruppene. Jobb har betydd mindre for valg av bosted, spesielt for gruppen under 40 år. Stedsutviklin sentrumsutviklin Det er fra ulike aktører etterlyst en videre utvikling av Lauvsnesentrum. Ungdommen har spesielt uttrykt ønske om møteplass og dagåpen cafe. I enkelte grender legger grendelag, grunneiere og lokale ildsjeler ned et stort arbeid for å gjøre sentrum til en attraktiv møteplass for alle. Sitat fra rapport fra Aktiv Samfunnsutvikling; "Hvordan øke innbyggertallet i Flatanger?": "Tilbudet på fritiden er også viktig for bolyst, og Flatanger sammenlignes med storre tettsteder og byer også når det gjelder dette. Det er viktig for framtidig bosetting at kulturtilbud og andre fritidstilbud er attraktive også for nye generasjoner." Bo-tilbudet Kommunen har i mange år hatt problem med tilgang på egna boliger. Mangel på boliger er begrensende for tilflytting generelt, og for næringslivets og kommunens mulighetil rekruttering av arbeidskraft. Ungdom har både gjennom samtaler og møter etterlyst et mer variert bo-tilbud, spesieltilpassa ungdommens ønsker og økonomi. Det har skjedd en utvikling mot at gode boliger i kommunesenteret og grendesentrene selges til fritidsformål. Kjøpere er ofte kjøpesterke og godt voksne utenbygdsboende som ønsker seg et sommersted på kysten, sentralt og med god standard. Dette støttes av rapport fra Aktiv Samfunnsutvikling; "Hvordan øke innbyggertallet i Flatanger?" Sitat: "Når kommunen er blitt svært populært for fritidsbeboere, har dette gitt store utfordringer for fastboende som ønsker å skaffe seg bolig. Eneboliger blir ofte brukt som feriebolig i stedet for at de selges. Det er like dyrt å bygge her som andre steder, og et begrenset arbeidsmarked samt lave snittlønner kan være medvirkende til at det er lav byggeaktivitet. Denne utfordring bør løses slik at boligmangel ikke skal stå i veien for tfitlytting." Kommunen er nå blitt med i et nasjonalt pilotprosjekt som en av 12 kommuner med formål å kunne bedre boligsituasjonen i kommunen. Spesielt er det etterspørsel etter boliger og leiligheter, som kan leies av nyetablerere og innflyttere, i en startfase før en etablerer boliger i egen regi. Kommunikas'oner Kommunens geografi preges av lang kystlinje der fastlandet er oppdelt av fjordarmer. Dette gjør at det er relativt store avstander internt i kommunen, og medfører at de som bor både i sør og nord i kommunen har lange avstander for å kunne benytte kommunal infrastruktur og tjenestetilbud i midtre del av kommunen. Samtidig medfører lange avstander en fordyrelse for kommunal tjenesteyting. I samfunnsog næringsutviklingen hadde det også vært en stor fordel med en bedre sammenkobling innad i kommunen og med resten av Trøndelagskysten kommunikasjonsmessig. 8

69 9 Ut fra dette innehar kommunen et mål om å få etablert veiutløsninger mellom Osen og Flatanger, samt mellom Lauvsnes og Sitter, der den sistnevnte veistrekning innehar førsteprioritet. Reduksjon av avstandsulempene opp i mot omverdenen er i seg selv helt essensielt for og ytterligere kunne bidra til at kommunen er attraktiv for etablering og videre samfunnsutvikling. Grunnet avstandsutfordringer er ikke Flatanger en typisk pendlerkommune. Ut fra dette er kommunens manglende tilkopling til omverdenen gjennom høyhastighets fiberbredbånd, og enkelte steder også mobildekning, kritisk faktorer og ut fra dette bør ha en høy prioritet. Som kystkommune, og med et næringsliv som i stor grad er rettet mot utnyttelse av sjø- og havressurser, er det av stor viktighet at kommunen opprettholder og videreutvikler havneområder. Kommunen har allerede gjennom politisk vedtak gitt innspill til Kystverket på hvilke havner en ønsker å opprettholde som fiskerihavner. Videre er det nedlagt betydelige ressurser i rehabilitering av enkelte havner. Etter hvert som Kystverket effektuerer signalisert reduksjon av antall fiskerihavner, må kommunen ta stilling til om enkelte havneområder skal opprettholdes i kommunal regi, samt evt. ytterligere videreutvikling av havneområder med bakarealer. 3. Næringsutvikling På grunn av avstandsutfordringer, er ikke kommunen et typisk bosted med tanke på at arbeidsplassene nås gjennom utpendling. Dette med et lite unntak hva gjelder yrkesaktive i oljebransjen, eller andre tilsvarende yrker med turnusarbeide der det opparbeides jevnlige lange friperioder, der dette ikke er til hinder for at kommunen kan velges som bosted. Dette støttes av rapport fra Aktiv Samfunnsutvikling; "Hvordan øke innbyggertallet i Flatanger?" Sitat: " De unge vil flytte tilbake til Flatanger (hele 80 prosent sier de ønsker det). Mange er usikre på om det er realistisk på grunn av at jobbmarkedet er for dårlig Mange tar utdanning på høyskolenivå, og jobbmarkedet er for smalt i Flatanger slik at de ikke ser for seg at det er jobb til dem der de er ferdig med utdanningen Ut fra dette må utvikling av lokalt næringsliv stå i fokus. Mest nærliggende er da videreutvikling innen næringsliv som tar utgangspunkt i naturlige fortrinn både hva gjelder ressursgrunnlag og kompetanse. Aktuelle områder her nevnes turisme, inkl, natur- og kulturturisme, utnyttelse av ressurser, både direkte og avledet, knyttet til sjø, hav og bølger samt vind. Videre er et sterkt kompetansemiljø knyttet til akvakultur et naturlig fortrinn. 4. Arealbruk Gjeldende kommuneplan, arealdel ble vedtatt av kommunestyret den Planen omhandler både kommunens land- og sjøområder, og er førende i kommunens arealpolitikk. Forhold som legger press på arealbruk i kommunen er: Oppdrettsnæring i sjø Fritidsbebyggelse, spesielt i sjønære områder i kommunen Sentrumsutvikling knyttet til kommunesenteret Lauvsnes og tettstedet Vik. Vindkraftplaner Til nå har kommunen hatt en arealpolitikk som har vært åpen og tilretteleggende for havbruksnæringa samt en streng holdning til etablering av fritidsbebyggelse i skjærgården. Samtidig er det åpnet for en betydelig regulering av fritidsbebyggelse i strandsonen i enkelte områder på fastlandet. Kommunens overordnede politikk har vært å legge til rette for, og åpne for, bolig og næringsaktivitet i områder som ikke er i vesentlig konflikt med tradisjonelt fiske, landbruk, natur og friluftsliv. Vedtatte overordnede arealplan har så langt bidratt til å avklare og styre utviklingen etter klare retningslinjer, og en har hittil i planperioden nesten ikke hatt dispensasjonssaker i henhold til plan. Bl.a. har arealplanen gitt klare føringer slik at en har unngått etablering av fritidsbebyggelse i strandsonen i kommunens ytre skjærgård. En opplever imidlertid nå at eksisterende plan på enkelte områder ikke lenger oppfattes å være nok styrende med hensyn til å oppnå ønsket arealforvaltning og samfunnsutvikling. Dette ut fra følgende spørsmål:

70 Ønsker vi en fortsatt utbygging av fritidsbebyggelse i sjønære områder, og evt. vil vi sette nye bestemmelser for ytterligere å kunne styre utviklingen? Hvordan skal vi takle forhold rundt økende ønske om rorbuutbygging i strandsonen? Hvordan skal våre sentrumsområder videreutvikles? Er det viktige lokale, regionale og nasjonale natur- og friluftsverdier som er truet? Bør deler av eksisterende regulerte tomtereserve til fritidshus, som ikke lenger anses som attraktiv eller aktuell, reguleres bort? Ønsker vi en videreutvikling innen havbruksnæringa som betinger ytterligere arealbeslag? 5. Miljoutfordringer Statlige myndigheter har gjennom lovgivningen tillagt kommune et stort ansvar i å møte miljø- og klima utfordringer. Kommunen har den i sak K-66/09 vedtatt Klima og energiplan , der det trekkes opp en rekke mål og tiltak i klima- og energiarbeidet i Flatanger kommune. Avklaring av kommunens miljøpolitikk er et sentralt tema, både som langsiktig arealstrategi og generell utviklingsstrategi for kommunen. 6. Kommunen som tjenesteyter, forvalter og samfunnsutvikler Raske endringer i befolkningssammensetning kombinert med endrede rammebetingelserent kommuneøkonomisk, og stadig mer sentral delegering av ansvar og myndighet til kommunene utfordrer opprettholdelse og videreutvikling av kommunalt tjenestenivå. Kommunen har imidlertid klart å opprettholde en gjennomsnittlig høy ressursinnsats i sektorene sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Fremtredende utfordrin er: Samhandlin sreform o folkehelse Gjennom pågående helsereform, som er en retningsreform, legges det opp til å legge til rette for en reduksjon av livstilssykdommer gjennom aktivt forebyggende folkehelsearbeid, samt at kommunens ansvar i helsearbeid og pasientforløp blir ytterligere utvidet. Dette utfordrer kommunene økonomisk og kompetansemessig, og vil på flere områder betinge et utstrakt samarbeid over kommunegrensene får å kunne oppfylle reformens intensjon og ny lovgivning. Kommunen deltar allerede i et interkommunalt utviklingsprosjekt i samarbeid med kommunene i Midtre Namdal samkommune og Osen kommune. Kommunen skal i følge den nye folkehelseloven ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Både departementet, fylkeskommunen, kommuneoverlegen og flere instanser mer skal være med på å fremskaffe denne informasjonen. Så langt er det utarbeidet en folkehelseprofil for hver kommune, men den er foreløpig så generell at den ikke sier noe. Tilgang til informasjon vil bedre seg over tid og det forventes at dette punktet vil være mer utfyllende ved første rullering av planen. Helsestatusen i Flatanger bygger derfor på tall som viser utviklingen i helsestatusen i Flatanger kommune gjennom de tre HUNT-undersøkelsene. I følge disse tallene er de to største utfordringene i Flatanger kommune økningen av antall innbyggere med overvekt og fedme og økningen av antall innbyggere med angst og depresjon. Det er derfor fokus på tiltak forebyggende tiltak mot overvekt og depresjon i handlingsplanen. Folkehelseplan for Flatanger kommune med handlingsdel ble vedtatt av kommunestyret Beredskap Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret fastslår i 15 at kommunen skal med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalyse utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.

71 Kommunen gjennomførte i februar 2005 en risiko- og sårbarhetsanalyse, og siste fullstendige revidering av kommunens plan for kriseledelse ble foretatt september 2009 (redaksjonell gjennomgang ). I henhold til lovkrav mangler enkelte elementer. 11 Kommune konomi kommunen som samfunnsutvikler. Kommunen er inne i en økonomisk omstillingsfase der det arbeides med å både øke kommunens inntekter, samt redusere kostnader. Som et ledd i dette arbeidet er det inngått en forpliktende plan med Fylkesmannen som bidrar til å gi oss et økonomisk handlingsrom i omstillingsfasen. Kommunens økonomiske utfordringer legger begrensninger på kommunen som aktør for å bidra aktivt i tilretteleggingsoppgaver for næringsutvikling og samfunnsutvikling utover kommunens lovpålagte oppgaver. Økonomisk omstillingsarbeide må fortsatt gis høyeste prioritet. Kom etanse rekrutterin En nøkkelfaktor for å kunne gi lovmessige gode tjenester at en kontinuerlig kompetanseutvikling for ansatte i organisasjonen. Dette er spesielt viktig i en situasjon der alle de lovpålagte tjenester skal utføres av færre ansatte som et resultat av færre brukere og kommunal økonomi. Kommunen har stor fordel av interkommunal samarbeid i Namdal om kompetanseutvikling i grunnskolen. Generelt til nå har kommunen klart å rekruttere inn i ledige stillinger arbeidstakere med god kompetanse. Enkelte arbeidsområder i en liten generalistkommune er imidlertid små, og dette betinger at mange arbeidstakere må kunne betjene et vidt spekter av arbeidstakere. Dette er det krevende å rekruttere arbeidstakere til, noe en må forventes å forsterkes i et samfunn der det er konkurranse om arbeidskraften. Forskning viser at arbeidstakere i dagens samfunn helst søker til større kompetansemiljøer, som i hovedsak finnes i mer sentrale områder. Dette betyr at en må påregne et større behov for å finne interkommunale løsninger framover. Det er også viktig at kommunen generelt blir oppfattet å være et godt bosted og et attraktivt sted å arbeide. Kompetanseutvikling i den enkelte sektor må vektlegges sterkere, og inngå som en del i de ulike sektorers planer.

72 Prioriterte planoppgaver Generelt: Flatanger kommune er en liten kommune med få administrative ressurser. Det er derfor svært viktig å få et plansystem som er håndterlig og oversiktlig for å sikre muligheter for både rullering og gjennomføring av planene i størst mulig grad. Dette betyr i hovedsak følgende prioritering: 1. Lovpålagte planer a) Plan- og bygningslov b) Kommunelov c) Særlover 2. Planer som er påkrevet for å utløse ekstern finansiering innenfor kommunale prioriterte områder 3. Planer som ellers innehar en spesiell kommunal prioritet 12 Grunnstammen i kommunens planverk er som følger: a. Planstrategi (Lovkrav: Plan og bygningslov) b. Kommuneplan med samfunnsdel og arealdel (Lang horisont med krav om vurdering av,og evt gjennomføring av, rullering/revidering hvert 4 år.) (Lovkrav: Plan og bygningslov) c. økonomiplan med årsbudsjett - handlingsdelen i kommuneplanen(kommuneplanens handlingsdel, rulleres årlig) (Lovkrav:Plan og bygningslov og kommunelov) d. Etatenes strategiplaner med handlingsdel e. Tema og fagplaner Konkret vurdering av planbehov og rullering av eksisterende planeriperioden , med utgangspunktibeskrevne utviklingstrekk, utfordringer og muligheter. Kommuneplanens samfunnsdel. Etter en omfattende revisjonsprosess ble nåværende plan vedtatt av kommunestyret den ; Kommuneplanensamfunnsdel Utfordrin er o mål trukket o i -eldende kommune lan samfunns lan: Hovedutfordrin Hovedutfordring er folketallsutvikling, kjønnsfordeling og reduserte barnekull Vis'on: "Flatanger Aktivt og åpent Overordna mål: "I løpet av planperioden skal folketallet stabiliseres og økes ved å: - Utnytte lokale fortrinn for næringsutvikling - Fremstå som en helhetlig reiselivskommune - Fokusere på alle tiltak som fremmer "bolyst" Hovedmål for omd mme kultur folkehelse o bol st: "Utvikle et attraktivt lokalsamfunn slik at en oppnår stabilt folketall, og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen." Hovedmål for nærin sutviklin o s sselsettin "Videreutvikle et aktivt og variert næringsliv som den viktigste forutsetning for å nå kommunens hovedmålsetning."

73 13 Hovedmål for internasbnaliserin "Innflyttere fra utlandet skal oppleve Flatanger som et åpent og inkluderende samfunn hvor de får brukt sine ressurser og får lyst til å bli." Hovedmål for arealstrate ier: - Gjennomføre regelmessig revidering av arealplanen. I en tidlig fase i arealplanprosessen legges det opp til en breiest mulig debatt om kommunens overordna arealpolitikk. - Sikre aktivt bruk av kulturlandskapet som ressurs for rekreasjon, reiseliv og landbruk. - Dyrka og dyrkbar jord skal i utgangspunktet ikke brukes til annet enn jordbruksformål. Ved behandling av utbyggingssaker som omfatter nedbygging eller omdisponering av dyrka mark, skal alltid alternativer utredes og vurderes. - Kommunen skal bidra til å ivareta reindriftsnæringas behov for egna reinbeitearealer. Kommunen har følgende rekkefølge på prioritering når det gjelder utbygginger som berører dyrka jord, dyrkbar jord eller kulturlandskap: 1) Offentlige utbyggingsformål mindre streng holdning 2) Næringsvirksomhet utenom landbruk 3) Boligbygging 4) Fritidsbebyggelse svært streng holdning Hovedmål for kommunens utviklin innen natur o mils - Naturen i Flatanger skal ivaretas slik at den også i framtida kan være vårt viktigste fortrinn for tilflytting, reiseliv og næringsetablering - Ivareta naturmiljøet i nærområdene som den viktigste ressursen i det forebyggende helsearbeidet Hovedmål for kommunen som samarbeids artener interkommunalt samarbeid: Utvikle et forpliktende samarbeid med nabokommuner og kompetansemiljøer for å sikre framtidig "enestekvalitet, rekruttering og utvikling av attraktive arbeidsplasser, Hovedmål for kommunen som or anisas'on: Visjonen "aktivt og åpent"gir retning for all aktivitet internt i kommuneorganisasjonen. Konklus on: Eksisterende plan svarer fortsatt godt på kommunens hovedutfordringer.. Utfordringen er måloppnåelse gjennom årlige revisjoner av handlingsdelen. Ingen deler av planen rulleres/revideres i inneværende kommunestyreperiode. Kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan, arealdel ble vedtatt av kommunestyret den Med utgangspunkt i tidligere beskrevne utviklingstrekk og utfordringer konkluderes med at denne plan må revideres så snart som mulig. Så snart organisering av planarbeidet er på plass, utarbeides planprogram med påfølgende revidering med utgangspunkt i føringer lagt i planstrategi og kommuneplanensamfunnsdel. Lov åla te laner etter særlov rutiner for behandlin :. a. Administrativ utforming og behandling: Planer er rene fagplaner og ikke inneholder politiske prioriteringer. Eksempler: Smittevernplan - Beredskapsplan ved utbrudd av pandemi - Arkivplan Plan for psykisk helsevern b. Politisk rullering og behandling:

74 14 Planer som inneholder politiske prioriteringer. Eksempler: Lønnspolitisk plan Folkehelseplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Reguleringsplaner Lov åla te laner: Så langt det er hensiktsmessig legges prioriterte lovpålagte planer etter særlov inn som en del av etatenes strategiske plan.

75 Med utgangspunkt i lovkrav og kommunens utfordringer legges følgende plan for kommunens planarbeid i perioden : 15

76 16 Vedlegg, statistikk: Menn, 0-5 Menn, 6-15 r Menn, r Menn, 67 r eller eldre 1.10 Kvinner 0-5 år MIN krinner 6-15 år Iddnner år Kiinner 67 år eller eldre Stetiebek rientrabfli

77 17 harand er. og norskredt. mod innvandratetekke, etter Ideem ou landbakertma og stattelikloadiabel Flatangor, Personer larde: Statirdiekeentralbyrå MIN Menn, Eurepa unntatt Menn, Asia med Trade Menn, 8er- eg Mellem-Amerike Kvinmr Euro a unntag T i Kanner Asie med T i Kvinner Ser- MeHom-Ametike Menn, 0-5 IIMMI Menn, 67 8retter eldm Kvinner ir Kiide: Statietisk sentrelbyri Menn, 6-15 Menn, r Kvtnner, 0-5 ir Kvinner, 8-15 år IMM1 KVinner 87 år elter eldre Menn, r Kvinner, 18-19år

78 18 Personer 14k og over, etter nivå og statistinveriebel. Hele landet, Begge knfin, I Persour 16 ir og over (proseng Kide: Statieti.k aentri1byti VIdere ende skole-n Unnersitets- o sko kort ain Unnersitets- o he sko I I Personer 18k eg over etter Ivå eg staneffirkvariebel Flatanger, Begge knem Personer 16 år og over grroseng VIdere de skole- Unnerstlets- o he skonn korl UniversItets- o StaisØsk sentralbyrå

79 Sysseisette personer bosat 1 regionen Sysselsatte per 4. kvartal, etter kkom eg tid og statistikkvarlabel. Ratanger. Personer som pendler inn I reglonen Personer sern pendler ut av reglonen Kffide:Statiaffekaerhalbyrå ktonn Menn 2011 KvInner 2000 Iffiltl Kvinner 2011 Sysselsatte per 4. kvartal, etter kkean og aarring (S112007) it, 2011, Sysssisatte personer etter bested, flatangsr. Uoppgitt Persontigtenesktvtng Helse- og seslallenester Underdsning Oftadm, forsvar, soslarforsiteing Forretningsmessig tenisleyling Teknisk tjensstmlng, eiendomsdrift Finansiering og forsikrinp Informasjon og kommunikaslon Ovematings- og serreringsvirksombet Transport og lagring Verehandel, motorrognreperasioner tygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Industri Bergverksdrit og utenning Jordbruk, skogbruk og fiske personer Mann KvInner Kilde Ststiobakeallt albyrå

80 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Gunnar Einvik Saksframlegg Låneopptak og budsjett for investeringer 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap 67/ Flatanger Kommunestyre 72/ Rådmannens innstilling Det tas opp et lån innenfor en ramme på kr 5,6 mill. kr. for 2012 til formål som nevnt i saksfremlegg. Det gjøres følgende endring av investeringsbudsjettet for 2012: Ansvar, navn Budsjett Endres til Utg.øk/innt.red Innt.øk/utg.red 2203 Utv.skole Kartverk/gps Utv. havn Brannvern Art Art Fellesutg bygg Storlavika ind.omr Miljøbygget Lauvsnes skole Art Art Vangan barneh Sentralidr.anlegget Flat pleie/oms.tun Brønnbo Utbyggingsområde

Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm

Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm Vegprosjektet Fv.17/ fv. 720 Steinkjer - Namsos - Malm Fylkeskommunens plan til prosjektinnhold og bompengesystem Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Dato: 8 oktober 2012 Innholdsfortegnelse Bakgrunn

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1070-7 Saksbehandler: Svein-Åge Trøbakk, Plansjef Steinkjer kommune Ansvarlig leder: Per Morten Bjørgum,Enhetsleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg

Detaljer

Status og fremdrift i plan- og byggeprosjekt

Status og fremdrift i plan- og byggeprosjekt Vegprosjekt Fv.17- Steinkjer-Namsos Status og fremdrift i plan- og byggeprosjekt Møte om bompengesamarbeidet, NTFK, onsdag Prosjektleder SVV Fv.17-prosjekt, Dieter Manka REGIONALE PLANMYNDIGHETER STAT

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Utbedring av fv. 17 og fv. 720 -Malm Møte i Vellamelen Møte 6 februar 2012 Statens vegvesen Prosjektkoordinator Sidsel Bryne Planprosjektleder Asbjørn Rune Moe Fv. 17

Detaljer

Koordineringsgruppa for Fv. 17 prosjektet Utbedring av fv. 17 og fv720

Koordineringsgruppa for Fv. 17 prosjektet Utbedring av fv. 17 og fv720 Koordineringsgruppa for Fv. 17 prosjektet Utbedring av fv. 17 og fv720 Møte 20. oktober 2011 Statens vegvesen Agenda Velkommen Oppfølging av forrige møte (i april) Status i prosjektet Bompenger inntektspotensial

Detaljer

Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos

Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2012/871-4 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Avvikling av bompengesamarbeidet fv17/fv720; Vegprosjektet Steinkjer - Malm - Namsos Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Malm

Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Malm Fv. 17 prosjektet Steinkjer Namsos Malm Samarbeidskommunene i Bompengesamarbeidet August september 2014 Tor Erik Jensen Fylkesråd for samferdsel og miljø Bakgrunn for vegprosjektet Initiert av kommunene

Detaljer

Ny vurdering av FV17 som følge av anmodning fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Ny vurdering av FV17 som følge av anmodning fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2014/5720-7 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Ny vurdering av FV17 som følge av anmodning fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag.

Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Dato: 10.04.2016. Søknad til KMD på tilskudd til bygging av vei på strekningen fv. 720/fv. 17 i Nord-Trøndelag. Sammendrag Det søkes om 8 millioner kr i støtte til bygging av vei i forbindelse med utbygging

Detaljer

STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM

STATUS I VEGPROSJEKTET FV 17 STEINKJER - NAMSOS INKLUDERT FV 720 TIL MALM Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2010/305-10 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet STATUS I

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Ordfører i Namsos. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet - uttalelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Ordfører i Namsos. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet - uttalelse kommune Ordfører i Saksmappe: 2008/10552-34 Saksbehandler: Morten Stene Saksframlegg Fv17 Steinkjer -, bomvegprosjektet - uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato formannskap 22.09.2015 kommunestyre 24.09.2015

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/1070-14 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Søknad om

Detaljer

Jacob Br. Almlid, Søknad om delvis bompengefinansiering av fv.17/fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Uttalelse fra VERRAN kommune.

Jacob Br. Almlid, Søknad om delvis bompengefinansiering av fv.17/fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Uttalelse fra VERRAN kommune. Verran kommune Rådmann Vår dato Saksnummer 27.03.2015 2012/1070-15 Saksbehandler Deres referanse Jacob Br. Almlid, 911 36475 Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Melding om vedtak

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/8181-32 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Fv. 17/ fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold

Fv. 17/ fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm. Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold Fv. 17/ fv.720 Steinkjer - Namsos - Malm Statens vegvesens faglige anbefaling til prosjektinnhold Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Dato: Januar 2012 Forord Dette dokumentet skal gi politikerne i

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Staven VORD FLH Ida Magrit Lindstad MEDL FLSV Geir Tore Olsen MEDL FLFRP

Forfall: Navn Funksjon Representerer Knut Staven VORD FLH Ida Magrit Lindstad MEDL FLSV Geir Tore Olsen MEDL FLFRP Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 31.10.2012 Tidspunkt: Fra 17:00 til 21:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Ingunn Olaug Eikeseth Medlem

Detaljer

Flatanger Formannskap

Flatanger Formannskap Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, miljøbygget Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande Handlingsprogram 2018-23 Utbedring E16 Fagernes-Hande Programområder og store prosjekt Handlingsprogrammet sendes på høring til fylkeskommunene 13.10.2017. Svarfrist ila året Det legges opp til fysiske

Detaljer

Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Alf Petter Reitan Fungerende enhetsleder samfunnsutvikling

Med hilsen VERRAN KOMMUNE. Alf Petter Reitan Fungerende enhetsleder samfunnsutvikling Verran kommune Enhet samfunnsutvikling Vår dato Saksnummer 14.11.2012 2012/2176-7 Saksbehandler Deres referanse Per Morten Bjørgum, 98 25 34 27 Nord- Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 STEINKJER

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/8181-28 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Fylkesveg 17, del 2 Sprova - Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre Rådmannens innstilling Namdalseid

Detaljer

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q13 Arkivsaksnr.: 15/2173

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q13 Arkivsaksnr.: 15/2173 Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q13 Arkivsaksnr.: 15/2173 HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER 2018-2021 INNSPILL PÅ TILTAK FRA ØYER KOMMUNE Vedlegg: 16 skjemaer: 9 prioriterte 7 uprioriterte tiltak i

Detaljer

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse

Namsos Kommune Formannskapet. Saksframlegg. Forslag til Fylkesvegplan Høringsuttalelse Namsos Kommune Formannskapet Saksmappe: 2009/1138-2 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Forslag til Fylkesvegplan 2010-2013 - Høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 10.03.2009

Detaljer

Namsos Kommune. Ny organisering av vegprosjektet Fv 17 Steinkjer Namsos samt ny Fv 720 til Malm.

Namsos Kommune. Ny organisering av vegprosjektet Fv 17 Steinkjer Namsos samt ny Fv 720 til Malm. Kommune Saksmappe: 2008/10552-12 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Ny organisering av vegprosjektet Fv 17 Steinkjer samt ny Fv 720 til Malm. Utvalg Utvalgssak Møtedato formannskap kommunestyre

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Organisering av vegprosjektet Fv 17 og Fv 720 i fase 2 og bevilgning av kommunens utgift

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Organisering av vegprosjektet Fv 17 og Fv 720 i fase 2 og bevilgning av kommunens utgift Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/593-6 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Organisering av vegprosjektet Fv 17 og i fase 2 og bevilgning av kommunens utgift Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid

Detaljer

Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet

Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden og revisjon av handlingsprogrammet Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe:2013/8650-4 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Rullering av Trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2017 og revisjon av handlingsprogrammet

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/8732-2 Dato: 23.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 29.11.2018 KS-/ Formannskapet 13.11.2018 FS-/

Detaljer

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Handlingsprogram - nye fylkesveier høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Fosnes Kommune Saksmappe: 2009/5518-3 Saksbehandler: Kjell Ivar Tranås Saksframlegg Handlingsprogram - nye fylkesveier 2010-2019 - høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Flatanger Formannskap

Flatanger Formannskap Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: 03.11.2015 Tidspunkt: 17 18 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 11.11.2014 Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur. Inderøy kommune forutsetter at avsatte midler som ligger i dagens fylkesvegplan videreføres:

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur. Inderøy kommune forutsetter at avsatte midler som ligger i dagens fylkesvegplan videreføres: Arkivsak. Nr.: 2012/3292-4 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Innspill til Fylkesvegplan 2014-2017 Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune forutsetter

Detaljer

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan

Saksutskrift. Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Saksutskrift Prinsippvedtak om bompenger - Fv 156 Bråtan - Tusse reguleringsplan Arkivsak-dok. 16/01961-12 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 2015-2019 14.06.2017 64/17

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Prop. 102 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 102 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 102 S (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum Bolna, i Nordland

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 17:00 17:20 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtedato: Tidspunkt: 17:00 17:20 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtedato: 25.03.2015 Tidspunkt: 17:00 17:20 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Grete Bækken Mollan Varaordfører AP Anita

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Sluttbehandling av planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel

Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Sluttbehandling av planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2013/3765-23 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Sluttbehandling av planprogram for revidering av Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.11.2015 Tid: 14:45 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Finansiering og utbygging av tiltak på fylkesveg Presterødbakken/kryss/gs veg

Finansiering og utbygging av tiltak på fylkesveg Presterødbakken/kryss/gs veg Arkivsak-dok. 201605245-1 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel og areal 07.06.2016 49/16 Fylkestinget 2015-2019 16.06.2016 43/16 Finansiering

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 11.05.2016 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, miljøbygget De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

Flatanger Formannskap

Flatanger Formannskap Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Møterommet, Flatanger pleie- og omsorgstun. Dato: 08.05.2007 Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart

Detaljer

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Reguleringsplan Fv 82, Delstrekning A, Sortland - Holmen. 2.gangs behandling og vedtak

Reguleringsplan Fv 82, Delstrekning A, Sortland - Holmen. 2.gangs behandling og vedtak SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 14/1449 Dok.nr: 17/7249 Arkiv: FA - L12 Saksbehandler: Raina Kristensen Dato: 26.05.2017 Reguleringsplan Fv 82, Delstrekning A, Sortland - Holmen. 2.gangs behandling og vedtak

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Vurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen

Vurdering av bompengepotensiale ved forlenget innkreving av bompenger til finansiering av fv. 107 Jondalstunnelen Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristian Bauge / 55516337 16/178774-2 14.03.2017 Vurdering

Detaljer

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak ArkivsakID 15/3406 Sakspapir Vår saksbehandler: Erik Johan Hildrum 62433127 Arealplan Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid 2015009-2. gangs behandling / sluttvedtak Utvalg Saksnummer Møtedato

Detaljer

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.11.2009 61916/2009 2004/3191 113 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2009 09/160 Formannskapet 23.11.2009 09/171 Bystyret 10.12.2009

Detaljer

VELKOMMEN

VELKOMMEN VELKOMMEN Fv 17 Dyrstad Kvarving Program Velkommen Orientering/status Fv 17/720 Dyrstad Sprova Malm Planprogrammet for strekningen Fv 17 Dyrstad - Kvarving Hva er et planprogram Litt om planprosessen Alternativer

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet

Møteprotokoll. Formannskapet Møteprotokoll Formannskapet Møtedato: 08.11.2012 Tidspunkt: 12:00 Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP May Britt Lagesen

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Lars Mårvik MEDL FLV Knut Staven VORD FLH Susann Aagård Skotnes MEDL FLH Tove Hasfjord Aagård MEDL FLV

Forfall: Navn Funksjon Representerer Lars Mårvik MEDL FLV Knut Staven VORD FLH Susann Aagård Skotnes MEDL FLH Tove Hasfjord Aagård MEDL FLV Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: Fra 16:00 til 19:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Jørgen Bjørkås Ordfører

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM

SAKSFRAMLEGG. Rissa trafikksikkerhetsutvalg HLTM RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: 20.5.2016 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg 27.5.2016 HLTM Saksbehandler: Linn Kristin Hassel ASKJEMSVEIEN SOM TRYGG SKOLEVEI Sakens bakgrunn

Detaljer

Forfall: Navn Funksjon Representerer Terje Tranaas MEDL NAAP Kåre Aalberg MEDL NASV

Forfall: Navn Funksjon Representerer Terje Tranaas MEDL NAAP Kåre Aalberg MEDL NASV Møteprotokoll Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 22.09.2015 Tidspunkt: Fra 12:00 til 15:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Morten Stene

Detaljer

Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter.

Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter. HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 15. september 2008 Møtetid: Kl. 12.00 Møtested: Høylandet kommune, møterom helsesenter. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 Kolomoen - Kåterud R A P P O R T Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:15.12.2011

Detaljer

S Æ R U T S K R I F T. SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10

S Æ R U T S K R I F T. SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10 S Æ R U T S K R I F T Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Formannskapet 18.08.2010 022/10 Saksbehandler: Kjell Gunnar Olsen Arkiv/arkivsaksnr.: Q33 10/1597 Forslag til justering

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Arkivsak-dok. 16/00221-1 Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Teknisk utvalg 01200904 - ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR DEL AV NESBYEN SENTRUM - 1. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Kommuneplan - planstrategi Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/8443-18 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Kommuneplan - planstrategi 2017-2020 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Fylkesvegplan , innspill til planarbeidet

Fylkesvegplan , innspill til planarbeidet Arkivsak. Nr.: 2016/142-6 Saksbehandler: Kristin Volden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Formannskapet Fylkesvegplan 2018-2021, innspill til planarbeidet Rådmannens forslag til

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Overhalla formannskap

Overhalla formannskap Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Telefonmøte, møterom 4. etg. Dato: 06.07.2018 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

Utbygging Kløvertun bofellesskap - godkjenning av forprosjekt m/kostnadsoverslag

Utbygging Kløvertun bofellesskap - godkjenning av forprosjekt m/kostnadsoverslag Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/850-21 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Utbygging Kløvertun bofellesskap - godkjenning av forprosjekt m/kostnadsoverslag Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid

Detaljer

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg:

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 25.04.2017 Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9431-4 Saksbehandler: Thomas Åhrèn Saksframlegg Gangfelt i Namdalseid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Namdalseid kommune bør

Detaljer

Namdalseid formannskap

Namdalseid formannskap Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 04.09.2014 Tidspunkt: 10:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: Fra 10:30 til 13:30. Utvalg:

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: Fra 10:30 til 13:30. Utvalg: Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 01.09.2016 Tidspunkt: Fra 10:30 til 13:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Steinar Lyngstad Nina Edel Damås Kristine Altin

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Bergkunstmuseum bygging og finansiering

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Bergkunstmuseum bygging og finansiering STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 4-041 Arkivsaksnr: 2009/282-53 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 27/15 26.02.2015 Formannskapet 54/15 23.04.2015 Kommunestyret 27/15

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Rune Larsen H Ane Geving SP

STJØRDAL KOMMUNE. Møteprotokoll. Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Rune Larsen H Ane Geving SP STJØRDAL KOMMUNE Utvalg: Møtested: Møteprotokoll Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Værnes, Rådhuset Møtedato: 09.05.2016 Tidspunkt: 13:00-15:00 Fra sak: PS 7/16 Til sak: PS 9/16 Følgende faste medlemmer

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE 0078/03 02/00287 VURDERING AV TRAFIKKSIKKERHETEN PÅ FYLKESVEGEN HANSNES-SKATTØRA

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE 0078/03 02/00287 VURDERING AV TRAFIKKSIKKERHETEN PÅ FYLKESVEGEN HANSNES-SKATTØRA Karlsøy kommune Utvalg: TEKNISK UTVALG Møtested: TEKNISK ETATS MØTEROM Møtedato: 21.03.2003 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune

Planbeskrivelse. Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole. Frøya kommune Planbeskrivelse Reguleringsplan FV 716, Trøndelag kystflyplass Nabeita skole Frøya kommune R e v i d e r t 0 7. 0 6. 2 0 1 0 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Frøya kommune Oppdragsnavn: Reguleringsplan

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Hovedutvalg Folk. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet. Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Hovedutvalg Folk Dato: 18.03.2013 Tidspunkt: 08:30 Inderøy Rådhus, møterom: 1. etg. Skarnsundet Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 74124210. Vararepresentanter

Detaljer

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter

Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Vegutbygging nord for Trondheim Utfordringer og muligheter Strategier tilpasset behov STEINKJER TRONDHEIM :Konseptvalgutredning (KVU) Konseptvalgutredning KVU Trondheim- Steinkjer Konseptvalgutredning

Detaljer

Soknedal Sentrum - Oppstart av ny reguleringsplan for deler av dagens E6

Soknedal Sentrum - Oppstart av ny reguleringsplan for deler av dagens E6 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2018/765-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 19.03.2018 Kommunestyret 12.04.2018 Saksbehandler: Siri Solem Soknedal Sentrum - Oppstart av ny

Detaljer

Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen Ranheim-Åsen

Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen Ranheim-Åsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr: 2017/1494-3 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Forslag til delfinansiering med bompenger på ny E6, strekningen

Detaljer

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva

Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Regionalenheten Søndre Land kommune Rådhuset, Hovsbakken 1 2860 HOV Vår ref.: 201200153-30 Lillehammer, 4. juni 2015 Deres ref.: Passeringstak fv 34 Grime-Vesleelva Vedlagt følger forslag til innstilling

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksframlegg Ark.: L12 201305 Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/1027-17 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FV. 255 GS STATOIL FORSET - FORSET SENTRUM - 2. GANGS BEHANDLING. Vedlegg: 1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:35

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Slutt: 10:35 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 21.09.2017 Tid: 09:00 Slutt: 10:35 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Ordfører Kirsti Tømmervold,

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. Mai 2013 Møtetid: Kl. 13.00 Møtested: Kommunehuset, møterom Dåapma De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa

SAKSFRAMLEGG. Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa RISSA KOMMUNE Arkiv: Q80 Dato: 20.08.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa 27.08.2015 Saksbehandler: Linn Kristin Hassel KOMMUNEDELPLAN TRAFIKKSIKKERHET

Detaljer

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/

Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/ Namdalseid kommune Saksmappe: 2009/346-3 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Revidering av kommuneplanen - planstrategi og planprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid kommunestyre 9/10 18.03.2010

Detaljer

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring

Handlingsprogram for fylkesveger (23) - Høring Saknr. 16/17216-1 Saksbehandler: Rune Hoff/ Eli N. Ruud-Olsen Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2021(23) - Høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar at vedlagte høringsversjon av Handlingsprogram

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014

Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/ Anders Bjøru

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/ Anders Bjøru Se mottakerliste Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/00879-11 Anders Bjøru 26.09.2016 Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag Fylkeskommunen har siden oppstarten av Oppvekstprogrammet

Detaljer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet.

MØTEPROTOKOLL. Formannskap. Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Ibestad kommune MØTEPROTOKOLL Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: 16.06.2010 Tid: Kl 09.00-17.00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Marit Johansen Erik Roll Eidar

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos Service Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift Namsos Service Namsos kommunestyre Namsos kommune Kultur og idrett Namsos Saksmappe: 2009/8112-5 Saksbehandler: Tore Godager Saksframlegg Tildeling av spillemidler 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 11.11.2009 Namsos Service 12.11.2009

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets vedtak: Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: Sak: 84/18. Resultat:

Saksprotokoll. Kommunestyrets vedtak: Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: Sak: 84/18. Resultat: Saksprotokoll Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 10.10.2018 Sak: 84/18 Resultat: Arkivsak: 18/2978 Tittel: Saksprotokoll - Reguleringsplan 514R Bingeplass gang- og sykkelveg Sluttbehandling Behandling:

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak

Sørum kommune - Frogner stasjon - adkomstløsning - uttalelse til nytt offentlig ettersyn - melding om vedtak SENTRALADMINISTRASJONEN Sørum kommune Postboks 113 1921 SØRUMSAND Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Julie Aaraas 08.02.2012 2011/15042-16/12365/2012 EMNE L12 Telefon 22055669 Deres

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Jørgen Bjørkås Ingunn Torgersen Arne Skorstad Lars Haagensen Turid Kjendlie

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Jørgen Bjørkås Ingunn Torgersen Arne Skorstad Lars Haagensen Turid Kjendlie Møteprotokoll Utvalg: Flatanger Formannskap Møtested: Sal II, Miljøbygget Dato: 20.10.2015 Tidspunkt: Fra 16:00 til Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Jørgen Bjørkås Ingunn Torgersen

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Vestfold Fylkeskommune Svend Foynsgt. 9 3126 TØNSBERG Att: Torstein Kiil Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Gert Myhren -

Detaljer

Inntektsforutsetninger og erfaringer. første halvår med drift i Bymiljøpakken

Inntektsforutsetninger og erfaringer. første halvår med drift i Bymiljøpakken Inntektsforutsetninger og erfaringer første halvår med drift i Bymiljøpakken Sekretariat for Bymiljøpakken mai 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger

Detaljer

Økonomi og administrasjon Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/173-3 Rune Strøm

Økonomi og administrasjon Flatanger. Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/173-3 Rune Strøm Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Flatanger Det Kongelige Samferdselsdepartement Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2015/173-3 Rune Strøm 28.01.2015

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 23.11.2017 Tidspunkt: 18:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med

Detaljer

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,

Detaljer