Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Gildeskål Forskningsstasjon AS GIFAS AS Lokalitetsrapport Hallsteinhamn I Akvaplan-niva AS Rapport:

15 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title GIFAS AS Lokalitetsrapport Hallsteinhamn I Forfatter(e) / Author(s) Steinar Dalheim Eriksen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 16 + Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom GIFAS AS Oppdragsgiver / Client GIFAS AS 8140 INNDYR Oppdragsg. referanse / Client s reference Arve Storholm Sammendrag / Summary Akvaplan-niva har gjennomført en lokalitetsundersøkelse av lokaliteten Hallsteinhamn iht. de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Modelleringen viser at lokaliteten har en største bølgehøyde med 50 års returperiode på 1,88 m, med pikperiode på 6,7 s og maks strømhastighet med 50 års returperiode på 43 cm/s på 5 og 34 cm/s på 15 m dyp. Det er derfor benyttet justert verdi for dimensjonerende strøm iht til NS 9415:2009 for begge dyp og satt til 50 cm/s. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Steinar Dalheim Eriksen Kristine Steffensen 2017 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

16 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING METODE Vindgenererte bølger Havsjø Skipsgenererte bølger Bunndata Strømmålinger RESULTATER Strømmålinger Tidevannsstrøm Vindgenerert strøm Utbrudd av kyststrøm Vårflom og snø- og issmelting Bølgemodellering Bunntype ISLAST INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger Oppbygging strømmålerrigg Måling 5 meters dyp Måling 15 meters dyp Anleggstegning og bunnkartlegging Beregning istabell Strøklengder for vindbølgemodellering Adundas Havsjømodellering GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

17 Forord Foreliggende undersøkelser er gjennomført av Akvaplan-niva AS på oppdrag fra GIFAS AS i forbindelse med utlegging av nytt anlegg på lokalitet Hallsteinhamn i Bodø kommune, Nordland fylke. Bedriften ønsket få gjennomført en lokalitetsundersøkelse og produsert en akkreditert lokalitetsrapport. Undersøkelsen er gjennomført i henhold til NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift Undersøkelsene er gjennomført og rapportert av Steinar Dalheim Eriksen, Akvaplan-niva AS. Akkreditert virksomhet: Akvaplan-niva AS er akkreditert gjennom ISO/IEC 17020:2012. Følgende standarder, forskrifter og prosedyrebeskrivelser er benyttet: NS 9415, NYTEKforskrift og Akvaplan-niva AS sine interne prosedyrer for prosjektgjennomføring og kvalitetssikring. Tromsø den Steinar Dalheim Eriksen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

18 1 Innledning Akvaplan-niva AS har på oppdrag fra GIFAS AS foretatt en lokalitetsundersøkelse på lokaliteten Hallsteinhamn. Undersøkelsen er utført i henhold til NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Lokaliteten Hallsteinhamn ligger i utløpet av Mistfjorden i Bodø kommune, Nordland fylke (Figur 1). Figur 1 Plassering av lokalitet Hallsteinhamn på kart hentet fra Fiskeridirektoratet. Målestokk 1:25000 GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

19 2 Metode 2.1 Vindgenererte bølger Det er ikke gjennomført bølgemålinger i området rundt Hallsteinhamn og det er derfor gjort teoretiske beregninger av bølgehøyde på lokaliteten. Beregningene tar utgangspunkt i at området primært er utsatt for vindgenererte bølger, der bølgehøyden øker tilnærmet proporsjonalt med vindhastigheten og kvadratroten av strøklengden. For beregning av bølgeparametere er det benyttet justert vindhastighet (UA) (jfr. NS-EN ). Den justerte vindhastigheten er oppgitt med en returperiode på 10 og 50 år med p-verdier på hhv. 0,1 og 0,02. Strøklengder er beregnet ved hjelp av OLEX. Bølgeberegning er utført i egen bølgemodell AdUndas som er basert på NS-EN og formler i kapittel i NS Den signifikante bølgehøyden (Hs) og pikperioden (Tp) er beregnet ut fra den justerte vindfarten (UA). Bølgene er tatt ut med 12 graders gjennomsnittlig midling. Lokaliteten er mest eksponert for vind og bølger fra vest (Figur 2). Sektor mot vest strekker seg ut i Vestfjorden og videre ut mot havet mellom Lofotodden og Værøya. Det er derfor foretatt modellering av havsjø, vindgenererte- og kombinasjonsbølger med CMS Wave fra grader. Figur 2 Største bølgeeksponering på lokalitet Hallsteinhamn. Sort linje viser reell strøklengde, rød linje viser effektiv strøklengde med +/- 12 graders aritmetisk midling. 2.2 Havsjø Mistfjorden har utløp til Vestfjorden, denne har sektor mot åpent hav fra sørvest. Lokaliteten Hallsteinhamn har en smal sektor mot vest som strekker seg ut i Vestfjorden og videre ut mot Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

20 havet mellom Lofotodden og Værøy. Kriterium 1 angående havsjø i prosedyre for lokalitetsundersøkelse sier at det skal gjennomføres havsjømodellering dersom lokaliteten har nær tilknytning til hav eller større fjord med lysåpning til hav. Eller, dersom det er tvil, kan kriterium 2 anvendes. Kriterium 2 sier at det gjøres en skjønnsmessig vurdering av fysisk oseanograf for behov for modellering. For lokalitet Hallsteinhamn ble både kriterium 1 og 2 hensyntatt. Modellen CMS-Wave (Coastal Modeling System Wave model) er benyttet til å kartlegge bølgeeksponeringen for havdønninger, vindgenererte bølger og kombinasjonen av disse for bølger fra 255 til 330 grader. CMS-Wave er en todimensjonal bølgemodell som kan simulere forplantning og demping av havdønninger inn mot kystnære strøk. Vind og strøm kan inkluderes i simuleringene. Kildekoden til CMS-Wave er skrevet og vedlikeholdt av U.S. Army Corps of Engineers (Sanchez m.fl., 2012). Modellen bruker SMS ( som grafisk brukergrensesnitt. Inngangsdata er bunntopografi, innkommende bølger (høyde, retning og energispekter), vindstyrke og vindretning. Modellen antar konstante grensebetingelser (vind, bølger, strøm) og beregner en statisk, konstant løsning (steady state). Inngående bølgespektrum på den ytre rand er gitt av en regional bølgemodell, WAM (Reistad m.fl., 2011). Dersom strøm inkluderes antas denne å være konstant med dypet. Modellen bruker en endelig element-metode med et kartesisk grid. En godt kartlagt batymetri (bunntopografi) er en forutsetning for å få gode simuleringer. Modellen beregner kvantitativt endring i bølgeparametre (bølgehøyde, retning og spektralfordeling) når bølgen beveger seg fra havet og inn mot grunt vann ved kysten (typisk < 40 m dyp). Bølgeeffekter som inkluderes i modellsimuleringene er: 1. Refraksjon (dreining av bølger som følge av endret vanndybder og strøm) 2. Diffraksjon (bølgedreining som følge av obstruksjoner) 3. Grunningseffekter (økt bølgehøyde på grunn av redusert gruppehastighet/ bølgelengde; bølgedemping som følge av friksjon mot bunn) 4. Bølge mot bølge, interaksjon I tillegg kan følgende effekter implementeres: 5. Bølgegenerering på grunn av vind 6. Refleksjon Oppsummering av resultater fra beregningene er gitt i kapittel 3. For mer detaljert fremstilling av metode og resultater henvises det til rapport (Harendza, A., 2017). 2.3 Skipsgenererte bølger Lokaliteten ligger i et område uten vesentlig skipstrafikk. Det registreres en sjelden gang trafikk med pram i anledning reinflytting forbi anlegget. I tillegg går fergesambandet 904 Festvåg- Misten øst for anlegget. Sambandet trafikkeres av Torghatten Nord med ferga Virak. Avstanden til fergeled og nærmeste merd på anlegget Halsteinhamn er målt i kart til å vare ca meter. Det er foretatt en vurdering av bølgehøyde i forhold til avstand og størrelse på passerende skip, og det forventes ikke bølger som overskrider lokalgenerert vindsjø (Storholm, pers med). GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

21 2.4 Bunndata Bunndata er levert av Statens Kartverk. Oppmålingene er gjort med multistråle ekkolodd (WASSP) og OLEX med bunnhardhetsmodul. Format: ascii NED, koordinatsystem/datum: geografiske/wgs84(eur89), vertikal referanse nivå: sjøkartnull. Tegning av anlegget er utført i OLEX. Kvalitetssikring av data er gjort av Akvaplan-niva AS. Registrering av bunndata er gjort iht. krav i NS 9415:2009. Oppløsningen på data er på 10 x 10 meter. 2.5 Strømmålinger Strømmålinger er ble foretatt med målere fra Argus Miljø AS i to perioder. Måling på 5 meters dyp ble foretatt i måleperioden og 15 meters dyp i perioden Målerne var innstilt på registrering av strømhastighet og strømretning med 10 minutters intervall (se vedlegg). Målingene ble utført i posisjon N67 23,476 Ø14 42,907. Kvalitetssikring av data og framstilling av grafikk ble foretatt av Akvaplan-niva AS. I følge NS 9415:2009 skal man estimere forventede ekstremverdier for lokaliteten. Dette beregnes ved å multiplisere høyest registrerte strømhastighet i måleperioden med angitte multiplikasjonsfaktorer på 1,65 og 1,85 for henholdsvis 10 og 50 års returperiode. NS 9415:2009 sier: Hvis høyeste dimensjonerende strømhastighet med en returperiode på 50 år, basert på en måling i én måned blir lavere enn 50 cm/s, skal den dimensjonerende strømhastigheten (50 års returperiode) på lokaliteten uansett settes til 50 cm/s. De andre verdiene i strømrosen skal økes prosentvis tilsvarende. For å skille ut tidevannskomponenten av strømmen ble det foretatt en harmonisk analyse av strømmen. Strømhastigheten ble først midlet over ½-time for å fjerne målestøy fra tidsserien før analysen ble utført. Tidevannsestimatet og variansen til tidevann sammenlignet med variansen til totalstrømmen er beregnet for begge måleperioder, og Resultatene fra den harmoniske analysen ble brukt til å reprodusere tidevannsbidraget i måleserien ved hjelp av en tidevannsmodell (Codiga, 2011). Totalstrømmen er midlet over ½- timer før variansellipsene estimeres, slik at variansen for de to komponentene er estimert på samme grunnlag. Variansellipsene viser ett standardavvik av variansen til a) alle målingene og b) den reproduserte tidevannskomponenten. Varians forklart kan estimeres fra korrelasjonen (r) mellom totalstrøm og tidevannsstrøm og regnes ut fra formelen: Varians forklart = [korrelasjonskoeffesient(fart_tidevann, fart_totalstrom )] 2. Dette gir et mål på hvor mye av den totale variansen som kan forklares ved estimerte tidevannskomponenten. Det er viktig å notere seg at disse ellipsene ikke er en klassisk tidevannsellipse men en variansellipse av tidevannskomponenten til strømmen, og videre at tidevannet er estimert fra en modell og ikke faktiske målinger. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

22 3 Resultater Resultatene fra modellering av bølger og strøm er presentert i Tabell 2. Strømresultatene er justerte iht. NS 9415:2009 kapittel og presentert med hensyn til kjøring av lastkombinasjoner (NS 9415:2009 kapittel 6.7). 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er klart definert mot sørøst (120 grader) med en returstrøm mot sørvest (240 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,8 cm/s. 6 % av målingene er > 10 cm/s, 37.1 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 41,3 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 2 % av målingene er < 1 cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømretning og massetransport av vann er definert mot sørøst (135 grader) med en returstrøm mot sørvest (240 grader). Gjennomsnittlig strømhastighet er 3,1 cm/s. 3 % av målingene er > 10 cm/s, 33,4 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s, 31,2 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 0,9 % av målingene er < 1 cm/s. Maksimal strømhastighet i den målte perioden på 5 og 15 m var henholdsvis 23 og 18,2 cm/s, noe som tilsvarer 43 og 34 cm/s for 50 års returperiode for de respektive dyp. Strømmålingene er vurdert sammen med lokalkjente og det konkluderes med at de er representative med hensyn til årstidsvariasjon (Storholm, pers med). 3.2 Tidevannsstrøm I hovedsak er det meste av strøm i nordnorske fjorder styrt av tidevannsstrømmen. Men det varierer sterkt hvor store de sykliske endringene er innenfor gitt tidsperiode (en tidevannsperiode eller en månefase). Strømmålingene som er utført på lokaliteten viser at tidevannskomponenten er vesentlig i forhold til reststrømmen. Tabell 1 viser resultater fra variansanalysen for 5 og 15 m dyp i de respektive måleperioder. Variansforklart for tidevann er et statistisk tall på hvor mye av den totale variansen i vannet som kan forklares ut fra tidevannet. Tallene i Tabell 1 er forholdsvis store. For 5 m og 15 m dyp i Ø-V- retning kan det estimerte tidevannet forklarer henholdsvis 41,7 % og 63,3 % i Ø-V-retning, og 16,2 % og 34,4 % i N-Sretning av variabiliteten i strømmen på denne lokaliteten. Dette gjenspeiles i Figur 3, hvor man ser at ellipsen til tidevannet er forholdsvis stor sammenlignet med variansellipsen til totalstrømmen. Dette viser at tidevannet er en betydelig faktor i strømbildet. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

23 Tabell 1Varians forklart for tidevannskomponenten av varians i totalstrømmen (tall i prosent) Dyp Retning på 5 m 15 m strømkomponent Øst-Vest 41,7 % 63,6 % Nord-Sør 16,2 % 34,4 % Figur 3 Variansellipse for totalstrøm (blå), tidevannsstrøm (rød) og reststrøm (sort) på 5 og 15 m. Variansellipsen viser størrelsen av ett standardavvik av variansen, både i retning og størrelse. Den blå kurven viser variansellipsen til totalstrømmen og den røde kurven viser variansellipsen til tidevannskomponenten av strømmen. Den sorte variansellipsen viser reststrømmen, dvs. den strømmen som ikke kan forklares av tidevannet. Resultatene er estimert fra strømdata i måleperiodene. Den grønne pilen viser nettostrøm i samme perioder. 3.3 Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm vil i hovedsak gjøre seg gjeldende for resultater fra målinger på 5 meter da vindpåvirkning i vannsøylen avtar med dyp. For at strøm på 15 meter skal påvirkes nevneverdig er det nødvendig med sterk vind fra samme retning over lengre perioder. Dette ser man sjeldent inne i fjorder og kystnære strøk hvor anlegg er lokalisert. Det er hentet ut vinddata fra e- klima.no for Helligvær (Figur 4). Målestasjon ligger 35 km vest av lokaliteten. Målestasjonen ligger ute ved havet og er mindre skjermet enn lokaliteten Hallsteinhamn. Likefult er dette den nærmeste målestasjonen for registrering av nødvendig data og langtidsstatistikk. Lokaliteten er bedre skjermet fra sørlige og nordlige retninger enn værstasjonen. Vindrosen viser at høyeste vindhastighet er registrert fra nordvest, mens størst andel målte vinder kommer fra nord mot sør. Dette er innenfor antatt skjermede retninger på lokaliteten. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

24 Figur 4. Vindrose for observasjoner gjort ved målestasjon Helligvær i måleperioden Figuren viser hastighet og hvilken retning vinden går mot. I mai/juni 2014 var det relativt rolige vindforhold i første del av perioden for så å få en periodevis økning fra midten og mot slutten av perioden. Siste del av perioden for måling på 5 meter var preget av perioder med sterke vinder over 10 m/sek. Høyeste måling var 15,2 m/s den 21 juni fra vest (343 grader). Sterke vinder over tid vil kunne gi en feilkilde i styrkeforholdet mellom tidevann og reststrøm på lokaliteten (Figur 5). Figur 5 Normalisert vind- og strømhastighet i øst/vest retning og nord/sør retning. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

25 Figur 5 viser at strøm på 5 meter har lite sammenfallende strømstyrker ved økning i vindstyrker. Det vises en større sammenheng mellom vind i øst/vest retning enn mot nord/sør. Lokaliteten ligger skjermet for vind fra nord og sør, men er mer eksponert for vinder fra vest og til dels øst. Samlet bilde av resultatene og vurdering av målestasjonens plassering i forhold til lokalitet, tilser at vind hadde mindre betydning for strøm på 5 meter i måleperioden. 3.4 Utbrudd av kyststrøm Kyststrømmen går i de dypere deler av vannsøylen og vises sjeldent på dyp opp mot 15 meter. Innblanding av kyststrøm kan sees som en plutselig endring i temperatur og strømstyrke/retning. På begge dyp har er det registrert en stabil temperatur i måleperioden, kun små variasjoner +/- 0,3 grader. Dette anses som normalt for årstiden. 3.5 Vårflom og snø- og issmelting Strømmålingene ble gjort i mai/juni, en periode hvor det normalt kan forekommer større snøog issmeltinger. Lufttemperaturen varierte i perioden med et temperaturgjennomsnitt på 9,8 grader. Det er betydelige ferskvannskilder i området tilknyttet Mistfjorden og de tilstøtende fjordene i samme fjordsystem, Sør- og Nordfjord. Det er godt samsvar med hovedstrømretninger og massetransport foretatt på 5 og 15 meter i de to ulike måleperioder. Dette tyder på at smeltevann har hatt liten betydning for resultatet. 3.6 Bølgemodellering Største modellerte vindbølge: 1,88 meter fra vest (285 grader) med pikperiode 6,7 s. Største modellerte havbølge: 0,82 meter fra vest (285 grader) med pikperiode 4,2 s Største modellerte kombinerte bølge: 1,82 meter fra vest (285 grader) med pikperiode 5,6 s (Tabell 2). 3.7 Bunntype I følge samlerapport for Hallsteinhamn (Helland, 2012) bestod bunnen under anlegget av sand/silt, var lys grå i farge, mykt av konsistens og uten lukt. Ved noen stasjoner var det vanskelig å få prøver, noe som tilskrives bratt terreng eller steinete bunn som gjør det vanskelig å få noe i grabben. Hallsteinhamn ligger over det dypeste området i innløpet av Mistfjorden, atskilt av en ca. 40 m dyp terskel fra Landegodefjord og Karlsøyfjorden med dybder over 500 meter. Lokaliteten ligger åpent til med dybder fra ca. 120 til 140 m under anlegget. Undersøkelser av bunntopografi viser at det er noen fjellrygger øst og vest for anlegget. Etter utlegging må det kontrolleres i lengderetning hvorvidt kontakt mot bunn kan føre til gnag på liner. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

26 Tabell 2 Resultater fra bølgemodellering. Retning for vind og bølger er angitt slik at de kan avleses sammen med strøm. Bølger fra retning er modellert i CMS-wave (markert lys blå), øvrige vindbølger modellert i programmet AdUndas. Retning (grader) Lokalitet: Hallsteinhamn Vindbølger Maks (cm/s) Strøm (5 m) Strøm (15 m) Vind 10 års retur 50 års retur 50 års retur Justert 10 Justert 50 Maks (cm/s) 50 års retur Justert 10 Justert 50 Retning vind, bølger (grader) 10 års retur Havbølger (CMS) 10 års retur 50 års retur Havdønning og vind (CMS) 10 års retur 50 års retur 50 års retur Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) ,38 1,4 0,42 1, ,38 1,4 0,42 1, ,42 1,5 0,47 1, ,40 1,4 0,44 1, ,38 1,4 0,42 1, ,50 8,2 0,55 9,1 0,51 4,3 0,57 4,8 0,48 7,5 0,53 8, ,06 6,4 1,18 7,1 0,68 4,3 0,75 4,8 0,96 6,0 1,07 6, ,69 6,0 1,88 6,7 0,74 3,8 0,82 4,2 1,64 5,0 1,82 5, ,63 6,0 1,81 6,7 0,61 4,1 0,68 4,5 1,55 5,6 1,72 6, ,00 6,9 1,11 7,7 0,40 4,5 0,44 5,0 0,99 6,9 1,10 7, ,57 6,9 0,63 7,7 0,15 12,9 0,17 14,3 0,59 6,9 0,66 7, ,77 2,3 0,85 2, ,62 2,0 0,69 2, ,65 2,1 0,72 2, ,73 2,2 0,81 2, ,85 2,4 0,94 2, ,13 3,0 1,26 3, ,42 3,5 1,58 3, ,92 2,6 1,02 2, ,50 1,7 0,56 1, ,51 1,7 0,57 1, ,49 1,6 0,54 1, ,47 1,6 0,52 1, ,38 1,4 0,42 1,6 Maks Maks ,69 8,2 1,88 9,1 0,74 12,9 0,82 14,3 1,64 7,5 1,82 8,3 GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

27 4 Islast Under gjennomføring av undersøkelse har lokalitet blitt vurdert med tanke på eksponering for snø og is. I henhold til personer med kjennskap rundt lokale forhold har ikke snø og is vært av større betydning for fiske eller oppdrett i området. Ved sterk vind fra øst har det vært observert litt ising på anlegget, men dette har ikke medført større problemer. Det blir opplyst at oppdretter har internkontrollprosedyrer for hvordan de skal håndtere eventuell ispåslag (Storholm, pers. med). Som ledd i vurdering av ising har det blitt gjennomført beregninger for ispåslag. Ved bruk av langtidsstatistikk for vind og lufttemperatur har det blitt satt opp en frekvenstabell (Tabell 3) basert på ispredikatortabell (Tabell 4). Statistikk for vind og temperatur fra værstasjon, Bodø lufthavn, ble hentet fra eklima sine hjemmesider. Værstasjonen ligger 23 km sør for lokaliteten. Timebaserte data er tilgjengelig fra til Tabell 3 viser antall observasjoner av kombinasjon av gitte vindstyrker og temperaturer i måleperioden. Tabell 4 viser forklaring av de ulike fargesonene i Tabell 3. For beskrivelse av metode for å beregne islaster se vedlegg kap Tabell 3 viser antall observasjoner av gitt vindhastighet og temperatur ved målestasjon Bodø lufthavn i perioden til Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

28 Tabell 4 Påslag av is for de ulike sonene. Tabell 3 viser at det ikke har vært observert vind/temperaturkombinasjoner som kan medføre ekstrem ising. Videre viser tabellen at det i løpet av perioden på 10 år har blitt gjort 12 observasjoner som tilsier fare for kraftig ising. Ved kraftig ising vil estimert ispåslag være 2,0-4,0 cm/t, noe som tilsvarer en isvekt mellom 17 og 34 kg/m 2 /time. Lokaliteten er eksponert for vind og bølger fra nordvest (Figur 6 og Tabell 2), og dermed mest utsatt for ising ved kulde og sterk vind fra samme retning. Bryting av vindgenererte bølger som sammenfaller med sterk vind og lave temperaturer fra samme retning kan medføre at det dannes sjøsprøytising. Hovedstrømmen på 5 meters dyp ved lokaliteten har tilnærmet samme retning som bølgene fra nordvest (Figur 7), det er likevel sannsynlig at slike forhold kan inntreffe. Resultater fra beregningene viser det er fare for at det kan oppstå ising på anlegget. Det bør tas visse forholdsregler dersom det oppstår temperatur/vindkombinasjoner i henhold til Tabell 3 som tilsier moderat eller kraftig ising. Drivis forekommer ikke på lokaliteten, og det er ingen fare for innfrysing (Storholm, pers med). Figur 6 Bølgeeksponering for lokalitet Hallsteinhamn, grå skravur viser mest eksponerte vindretning fra vest mot lokalitet. Figur 7 Hovedstrømretning 5 meter. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

29 5 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført av Argus Miljø AS ved hjelp av Sensordata rotormåler; MINI Current Meter modell SD-6000 (Krogstad 2013). Rådata fra motatte strømmålinger analyseres i egen strømprgram, AdFontes. Gjennom AdFontes gjøres det først en grovrens hvor alle punkter som ligger utenfor faste kriterier anbefalt av produsent, samt at alle datapunkter der trykksensoren har registrert målinger over 2 m fra overflaten (instrument ikke vært i vann) fjernes fra dataserien. Data kvalitetssjekkes visuelt via AdFontes. Logg over renset data blir lagret hos Akvaplan-niva AS. Resultatene som presenteres er direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy eller datakompresjon. Tidevannet er filtrert med ½-times intervall. Bunnkartlegging er utført med multistrålelodd, og er levert av Kartverket etter søknad. Tegning av anlegget er utført ved hjelp av OLEX. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

30 6 Litteraturliste Codiga, D.L. Unified Tidal Analysis and Prediction Using the UTide Matlab Functions (2011) Harendza, A., Havbølgemodelleringer for lokalitet Hallsteinhamn, Bodø kommune, Nordland, Akvaplan-niva AS Rapport Helland, G., 2012 Samlerapport for oppdrettslokaliteten Hallsteinhamn, Bodø kommune Jensen Ø SINTEF rapport: Islaster-isvekst og forslag til tiltak. Krogstad, M., 2013 Strømmåling ved Hallsteinhamn, Bodø kommune. Argus Miljø AS rapport nr NS-EN Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-4: Allmenne laster Vindlaster. NS 9415:2009. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. Personlige meddelelser: Arve Storholm, GIFAS AS. Superstructure spray and ice accretion on a large U.S. Coast Guard cutter C.C. Ryerson, U.S. Army Cold Regions Research and Engineering Laboratory, Hanover, New Hampshire, USA. Received 14 October Accepted 23 February Available online 16 March GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

31 7 Vedlegg 7.1 Strømmålinger Oppbygging strømmålerrigg Sett inn figur som viser hvordan strømmålerrigg var bygget og satt ut Måling 5 meters dyp Oppsummering resultater Hallsteinhamn 5 meter Total vanntransport Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

32 Maksimal hastighet Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

33 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

34 Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 5 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

35 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

36 7.1.3 Måling 15 meters dyp Oppsummering resultater Hallsteinhamn 15 meter Total vanntransport GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

37 Maksimal hastighet Strømstyrke og retningsfordeling. Totallengden på sektorene indikerer andel målinger (%) i respektive retninger i løpet av måleperioden. Lengden på hvert fargesegment i hver sektor bestemmer videre den relative andelen av målinger med korresponderende strømstyrke innenfor hver enkelt sektor. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

38 Retning vs. tid Strømhastighet (tidsserieplott) Retningshistogram Strømstyrkehistogram Temperatur GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

39 Estimert tidevannsstrøm i nord/sør-retning på 15 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot sør. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Estimert tidevannsstrøm i øst/vest-retning på 15 m dyp. Negative verdier indikerer strøm mot vest. Rød kurve viser tidevannsstrøm og blå kurve viser reststrøm. Scatterplott for registreringer hastighet vs. retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

40 Tabell som viser antall målinger, maks hastighet, total vanntransport og daglig vanntransport i de ulike sektorene. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

41 7.2 Anleggstegning og bunnkartlegging Bunnkartlegging med anleggsplassering av lokalitet Hallsteinhamn. Ekvidistanse 5 m. Bunnkartlegging med anleggsplassering av lokalitet Hallsteinhamn. Ekvidistanse 5m. Dybder i tall. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26

42 7.3 Beregning istabell Tabellen er basert på Guest Et al sin formel: PPPPPP = PPR = isprediktor Va = vindfart (m/s) Tf = frysepunkt til sjøvann (-1,7 C) Ta = lufttemperatur Tw = sjøtemperatur VVVV(TTTT TTVV) 1+0,3(TTww TTTT) Resultater som fremkommer ved bruk av overnevnte formel for kombinasjon av lufttemperatur, vindhastighet, sjøtemperatur og sjøtemperaturs frysepunkt. Sjøvannstemp 1 Vind (m/sek) Lufttemperatur Verdier som tilsvarer ingen, noe, moderat, kraftig og ekstrem ising. Isprediktor Isklasse Ingen Noe Moderat Kraftig Ekstrem Israte (cm/time) 0 <0,7 0,7-2,0 2,0-4,0 >4,0 Israte (kg/m2/time) 0 0,8-6, >34 Ved å plotte inn data fra langtidsstatistikk, det vil si antall observasjoner av kombinasjon av temperatur og vindstyrke, i fargematrisen over kan man lese ut estimert mengde ising for en gitt temperatur/vindkombinasjon. GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

43 7.4 Strøklengder for vindbølgemodellering Adundas Utg.pkt. for modellering: 67-26, ,777 Fra Til Km , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 28

44 7.5 Havsjømodellering GIFAS AS, Akvaplan-niva AS Rapport

45 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 30

46 Internkontroll akvakultur IK-AKVA og IK-HMS Sist oppdatert - Mars 2017

47 1.Internkontroll HMS/AKVA Formål i lovgivning 1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen: Sikre systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen 1 i IK-HMS-forskriften - formålsparagrafen: "Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås." 2. Aktuelle lover og forskrifter mht. IK AKVA og IK HMS Formålet er at alle ansatte skal vite hvor de finner lover og forskrifter for akvakultur. Lovgivningen inkl dets forskrifter finnes på på For rømningssikring finner man både forskrifter og veileder på fiskeridirektoratets hjemmeside Viktige lover og forskrifter: - Akvakulturloven - Loven om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) - Dyrevelferdsloven - Forskrift om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften) - Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg - Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret - Forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet (NYTEK) - Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr - Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen - Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften)

48 3.Hovedformål for GIFAS s arbeid med internkontroll IK-AKVA: Hensikten med internkontroll, her IK-AKVA, er gjennom oppfølging av gjeldende lovverk å oppnå tilfredsstillende mattrygghet, dyrevelferd, smittevern samt sikkerhet mot rømming samtidig som dette skal bidra til lønnsom drift innenfor rammene av miljømessig bærekraft. IK-HMS: "Hensikten med GIFAS' hms-arbeid er å unngå ulykker, yrkessykdom og skader på miljø. Samtidig skal arbeidet gi god trivsel på arbeidsplassen og bidra til lønnsomhet og styrking av næringas omdømme". 4. Innhold i IK-AKVA/IK-HMS Nettbasert visualisering av kvalitetssikringssystemet GIFAS benytter nettbasert visualiseringssystem VIS for risikoanalyser, prosedyrer, planer, loggskjema, brukerhåndbøker, revisjons- og tilsynsrapporter, samt linker til lover og forskrifter. For myndighetsinnsyn ved revisjons- og tilsynsbesøk eller ved søknadsbehandling, kan vi etablere en tilgang med eget brukernavn og passord slik at systemet som helhet og detaljer i dette kan gjennomgås. Ved å kontakte oss, vil en slik tilgang kunne etableres raskt etter avtale. For å gi en kort filbasert innføring i hva systemet vårt inneholder mht IK Akva og HMS er hovedtrekkene tatt med Generelle prosedyrer - GIFAS IK AKVA målsetting - IK ansvarsfordeling - Avvikshåndtering (HMS + Akva) Prosedyren "GIFAS IK AKVA målsetting" omfatter også krav til revisjon. Rømming/rømningssikring (IK AKVA teknisk) - Risikoanalyse rømming - Tiltak mot rømming - Tiltak ved rømming - Generell håndtering av nøter - Kontroll av nøter før utsett - Daglig ettersyn av anlegg og utstyr i sjø - Inspeksjon av utstyr og anlegg i sjø - Kontroll og vedlikehold fortøyninger - Avviksrapportering

49 Dette er de viktigste enkeltprosedyrene, men vi har også andre prosedyrer for driftsoperasjoner som beskriver sikkerhetsmessige forhold det skal tas hensyn til for å unngå rømming. Det gjelder smoltutsett, levering av slaktefisk etc. Dette er for øvrig også tatt med i beredskapsplan. Dokumentasjon: - Sertifikater/servicekort på nøter - Oversikt over merder med tilhørende notnr - Logg for gjennomført inspeksjon, rep./vedlikehold/utskiftning av fortøyninger og merder/merdanlegg - Avviksrapporter Smittevern, mattrygghet og dyrevelferd (IK AKVA biologi) - Risikoanalyse biologi - Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot (del av beredskapsplan) - Lusetelling - Vern av fisk mot predatorer - Avlusing - Håndtering av massedødelighet (del av beredskapsplan) - Dødfiskhåndtering - Måling og vurdering av miljøparametre - Analyse av fremmedstoffer i slaktefisk - Avvikshåndtering biologi I tillegg har vi bekreftelser fra fôrleverandør på kvalitetskrav til innhold i fôr mht. bruk av GMO, fremmedstoffer i råvarer etc. Dokumentasjon: - Analyserapporter - Sporbarhetsskjema - Altinn- rapporter på dødfisk og lusetelling - Egne logger på lusetelling - Rapporter fra tilsynsveterinær - Månedsrapporter Helse, miljø og sikkerhet (IK HMS) - Risikoanalyse HMS - Sikker adferd generelt - Sikker adferd risikooperasjoner - Merking og bruk av kjemikalier - Avviksrapportering - Krav til bruk av sikkerhetsutstyr - Hygiene - Vernerunder generelt - Vernerunde landbase Sund

50 - Vernerunde landbase Nordvågen - Vernerunde Langholmen - Vernerunde Oldervika - Vernerunde Stivika - Vernerunder katamaraner Dokumentasjon: - Vernerunderapporter - Avviksrapporter - Logg bruk av kjemikalier

51 Beredskapsplan biologi Sist oppdatert mars 2017

52 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Beredskapsplaner Gildeskål Forskningsstasjon as (GIFAS) Grunnlaget for beredskapsplaner er gitt av 7 i Forskrift om drift av akvakulturanlegg. Denne paragrafen tar opp følgende punkter mht. biologi: - Håndtering av smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner for å redusere faren for sykdomsutbrudd og dødelighet. - Håndtering av sykdom og dødelighet dersom dette oppstår. - Beskrivelse av mulige tiltak for å hindre og evt. håndtere dødelige alge- og manetforekomster, skadelig vanntemp. og akutt forurensing Opp gjennom selskapets historie er det utarbeidet prosedyrer for en god del av det som går under begrepet Beredskapsplaner. Enkelte av disse prosedyrene er utarbeidet med tanke på samarbeid mellom oppdrettsselskapene i Gildeskål ved uønskede hendelser. Risikoanalyse biologi er i hovedsak vår oppsummering av risikoforhold innenfor temaet. Denne er tatt med her for å gi en oversikt. Prosedyrer for å ivareta smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot Håndtering av massedød av fisk Kommunikasjon ved uønskede hendelser (Forurensing, giftalgeoppblomstring, sykdom, brann og havari.) Beregning av drift av oljeflak Samarbeid ved større operasjoner - forurensing Samarbeid ved større operasjoner - giftalgeoppblomstring Samarbeid ved større operasjoner havari/fare for havari, brann Prosedyrer for systemoppfølging Revisjon av internkontrollsystem 2

53 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot. Ekstern målgruppe: Fiskeridir., Mattilsynet, veterinærtjeneste, andre matfiskanlegg i regionen Gj.føringsansvarlig: Dagleg leiar Prosedyreansvarlig: Edvard Kjørsvik tlf e-post: edvard@gifas.no Først godkjent: Sist revidert: Plassering på VIS: VIS/IK AKVA biologi/smittevern Generelt Det er ikkje ønskjeleg å komme i ein situasjon med sjukdom i anlegget. Difor er det viktig at førebyggjande arbeidet for å hindre at fisken blir smitta med sjukdom, er i fokus heile tida. Observasjonsansvar Alle som arbeider i operasjoner med eller i nærhet av fisk har et ansvar for å melde fra om uvanlig atferd hos fisken, høyere dødelighet eller andre forhold som man mener kan indikere at noe ikke normalt med fisken. Dette skal meldes til daglig leder. Det er bedre å melde fra for ofte enn for få ganger dersom man mener noe er unormalt. Hindre smitte For å unngå sjukdom i anlegget er det viktig å jobbe for at miljøet til fisken er best mogleg, og jobbe for å hindre at smitte kjem inn i anlegget. Den daglege drifta (drift og kapittel 3; adm, prosedyrer kap 7;) skal gjennomføras med tanke på å optimalisere livsmiljøet til fisken og hindre smitte å komme inn i anlegget. Mistanke om sykdom Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget så raskt som mulig få kontrollert fisken av veterinærtjenesta, Labora, tlf, Det vurderes hvilke oppfølgende tiltak som skal settes i verk, herunder prøvetaking og analyser, forsiktighetstiltak, medisinering, varsling til Mattilsynet og andre oppdrettsselskap med tanke på å: minimalisere videre utbrudd av sykdom i eget anlegg og i omkringliggende anlegg redusere konsekvensen dersom sykdom bryter ut 3

54 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Ved mistanke om sjukdom før det er bekrefta at det verkeleg er sjukdom, skal vi sjølv sette i verk tiltak som går på å avgrense smitterisikoen til andre anlegg. Blant anna bør det vurderas: besøkskontroll (kven, når og er det naudsynt i ein situasjon der det er mistanke om sjukdom?) nytte fleire landbasar (minimalisere smittepresset) minimalisere flyt av folk og utstyr mellom lokalitetar Sykdomsutbrudd Ved sykdomsutbrudd skal vi framlegge skriftlig hendelsesforløp og observasjoner som gjort av oss og tilsynsveterinær fra mistanke om sjukdom til utbrudd. Mattilsynet vil ved smittsomme sykdommer avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk. Vi skal imidlertid være med å bidra så langt som mulig slik at tiltakene totalt blir best mulig mht. å redusere konsekvensene i eget anlegg og redusere mulighet for spredning av smitte til andre anlegg Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og slakting av syk fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Det er også inngått en avtale med Hordafôr for transport, lagring og prosessering av dødfisk. Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For transport og mottak av død fisk kontaktes også Hordafôr as. Denne kontakten gjøres så tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern. Aktuelle tlf.nr er: - Salten Aqua as ved Geir Wenberg: NFT v/ Arnt Erling Paulsen B/B Donnalaks (brønnbåt): B/B Novatrans (brønnbåt): Hordafôr as: Brudanes (brønnbåt) Ved sykdomsutbrudd skal det vies økt fokus på dødfiskopptak og fjerne og avlive svimere av hensyn til hhv. smittevern og dyrevelferd (unngå unødig lidelse). Prosedyren Avliving av laksefisk beskriver avlivingsmetodikker. Vasskvalitet Kontroll av vasskvalitet blir gjort gjennom miljømålingane (prosedyre: Miljøparametre) og observasjonar gjennom den daglege røktinga. Viktige moment her er at det ikkje er meir fisk i merda enn kva som er mogleg, i henhold til forskrifter, vassgjennomstrauming på lokalitete, notstorleik( lintjukkleik, mauskevidde etc) groe på posane etc. Alt dette er moment som skal vere tatt omsyt til før det blir prekært. Har det blitt prekært må strakstiltak settas 4

55 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as inn. Dette kan vere ting som straumsetting, spyling av nøter/skifte av nøter, flytting av merder (større avstand mellom dei, betre vassutskifting) splitting av fisk( mindre biomasse per eining) etc. Er det oppdaga sjukdom skal det ut i frå ein dyrevernmessigt ståstad bli vurdert kva som er best for fisken. Dette må diskuteras i samband med veterinærmyndighetene (tilsynsveterinær og Mattilsynet). Det dyrevernemssige aspektet er dels tatt med i akvakulturforskrifta Ulike tiltak som kan vere aktuelle å diskutere er : Drifttekniske lausningar som gjer at fisken vil få eit betre miljø Medisinering Nedslakting Varsling til Mattilsynet I hht. Akvakulturdriftforskriften 13,5.ledd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved uavklart forøket dødelighet grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt. Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller flere merdenheter. 5

56 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as Kap. 3.7 Prosedyre: Beredskapsplaner Handtering av massedød/masseavliving av fisk Ekstern målgruppe: Forsikring, miljø- og veterinærmyndigheter, samarbeidende matfiskanlegg i regionen, transportør og mottaksanlegg av daudfisk/ensilasje Gj.føringsansvarlig: Daglege leiarar Prosedyreansvarlig: Edvard Kjørsvik Mob: e-post: edvard@gifas.no Først godkjent: Sist revidert: Plassering på VIS: VIS/IK AKVA biologi/smittevern Hensikt: Fjerne daudfisk så rask og effektivt at risiko for forureining og smittespreiing er på eit minimum. Avliving av syk fisk som av smittemessige eller tilstandsmessige grunner ikke kan transporteres til sanitærslakting. Gjennomføring: Mattilsynet skal ha melding så snart vesentleg forøket dødelighet er observert. Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller flere merdenheter. Veterinær/fiskehelsetjeneste skal kontaktas for å fastsetje dødsårsak og avklare eventuelle avgrensingar eller spesielle tiltak som kan ha innverknad på korleis vidare handtering av daudfisken blir gjort. Er det ikkje blitt lagt spesielle føringar på behandlinga av daudfisken skal handteringa gjennomføras jamfør prosedyre (sjå Kap 7.4: Dødfiskhåndtering.doc). Er mengda av daudfisk større enn kva som kan handteras gjennom normale rutinar må eksterne aktørar trekkjast inn. Massedød: Oppsamling og transport GIFAS har avtale med Hordafôr og Havtrans (nå NFT) mht. transport, lagring og prosessering av dødfisk. Transport kan foregå med bil eller båt. Dette gjelder også massedød. Som buffer har GIFAS konteinarar a 1000 liter (plassert på Sund landbase og i Nordvågen) pluss eit lager av maursyre for selv kunne ta unna ensilasje ved en viss forøket dødelighet. Kapasiteten til å produsere ensilasje ( kverning av fisk ) er ivaretatt av dei dødfiskkvernene som vi disponerar i dag på lektere og separat plasserte. Dersom dødeligheten overstiger ei mengde (massedød) som gjør transport med bil blir uhensiktsmessig må brønnbåt med spesielt tilpasset utstyr for kverning/ensilering leies inn til oppdraget. Brønnbåt skal ha tilgjengelig utstyr for å pumpe opp fisk frå botn av nøter. Bruk av 6

57 Beredskapsplan biologi Gildeskål Forskningsstasjon as slikt utstyr må avklarast ved første kontakt, spesielt med tanke på hvilken dybde det er snakk om å hente dødfisk opp frå, og mengde dødfisk. Dersom det er nødvendig leier vi inn luftkompressor og benytter egen spiralslange og lufttilførselsslange for å bringe dødfisk opp til overflata, for avsiling av vann og ombordlasting. Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og slakting av syk fisk samt opptak og transport av død fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For forberedelse til mottak og evt. transport kontaktes også Hordafôr. Denne kontakten gjøres så tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern. Aktuelle tlf.nr er: - Salten Aqua as ved Geir Wenberg: NFT v/ Arnt Erling Paulsen B/B Dønnalaks (brønnbåt): B/B Novatrans (brønnbåt): Hordafôr as: Brudanes (brønnbåt) Masseavliving: Avliving og transport Ved sykdom som gjør det nødvendig å avlive og kverne/ensilere fisk i anlegget, dvs. der sanitærslakting på slakteri ikke tillates, for eksempel ved Pankreas Desease, må brønnbåt med tilpasset utstyr for bedøvelse med påfølgende kverning/ensilering tilkalles. Norsk fisketransport as og Hordafôr as er også her aktuelle transportører og Hordafôr as aktuell mottaker av dødfisken. Det er avgjørande i alle tilfeller ved massedød/masseavliving at brønnbåt blir kontakta tidlig for å forberede et mulig oppdrag sjølv om man ikkje er helt sikker på om ein slik transport blir nødvendig. Fisk som kreves avlivet ved sjøanlegget, avlives med overdose av godkjent bedøvelsesmiddel (f.eks benzokain) eller bedøves med strøm eller annen godkjent metode før kverning/ensilering 7