Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av øsofaguscancer (spiserørskreft)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av øsofaguscancer (spiserørskreft)"

Transkript

1 Nasjonale faglige retningslinjer IS-1526 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av øsofaguscancer (spiserørskreft)

2 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft Utgitt: 06/2012 Bestillingsnummer: IS-1526 ISBN-nr Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling sykehustjenester Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Nettadresse: Forfattere: Overlege, professor Asgaut Viste, Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland universitetssykehus Overlege Reidun Fougner, Radiologisk avdeling, St. Olavs Hospital Overlege dr. med. Gunilla Frykholm, Kreftavdelingen, St. Olavs Hospital Overlege dr. med. Nils Glenjen, Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus Overlege dr. med. Truls Hauge, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Overlege dr. med. Anne-Birgitte Jacobsen, Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Overlege Gjermund Johnsen, Gastrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital Overlege, professor Egil Johnson, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Oslo universitetssykehus, Ullevål Overlege, professor Jørn Kjæve, Gastrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge Liv-Marit Dørum, Kreftregisteret Siv Elisabeth Frøland, Kreftregisteret 1

3 Forord Mange medisinske faggrupper har i en årrekke lagt ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Faggruppenes anbefalinger har til nå manglet offisiell status, men har likevel dannet grunnstammen for tilbudet ved sykehusene. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet ( ) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og andre relevante myndigheter. På denne måten vil de nye handlingsprogrammene fra Helsedirektoratet representere en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger. Som ledd i videreutviklingen er det også utarbeidet et forslag til organisering av kontinuerlig oppdatering av handlingsprogrammene, herunder tidlig varsling av ny teknologi og metoder. Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet. Disse Nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft er en del av Nasjonalt handlingsprogram for spiserørskreft. Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi. De vil også være av interesse for allmennleger, pasienter og pårørende. Handlingsprogrammet vil etter hvert suppleres med veiledere for allmennpraktikere, sykepleiere og andre faggruppers arbeid med kreftpasienter. Målet er å dekke hele pasientforløpet for kreftpasienter. Detaljerte anbefalinger for stråleterapi, som utarbeides av fagspesialister innenfor stråleterapi i samarbeid med KVIST-gruppen (Kvalitetssikring i Stråleterapi) ved Statens strålevern, vil bli lenket til handlingsprogrammet. Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk og kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de 2

4 nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. Sykehusenes eiere og ledelse bør tilrettelegge virksomheten slik at de nasjonale retningslinjene kan følges. Innholdet i Nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet. Disse nasjonale retningslinjene ble første gang publisert 20. desember 2007, og er gjennomgått og revidert høsten 2011/våren Følgende er av vesentlig nytt i revidert handlingsprogram for øsofagus i forhold til første utgave (2007): Det er foretatt en betydelig språkrevisjon av anbefalingene Diagnostikk: PET: nye studier tyder på at PET ikke er av stor betydning i diagnostikken Klassifisering: Ny TNM-klassifikasjon: UICC 7. utgave. Svulster i cardiaområdet klassifiseres som spiserørskreft til 5 cm ned på magesekken. Cytostatika: Det anbefales neoadjuvant radiokjemoterapi til alle pasienter i god allmenntilstand Helsedirektoratet takker forfatterne for stor innsats i utarbeidelsen av de nasjonale retningslinjene. Vi håper retningslinjene vil være et nyttig arbeidsredskap for spesialister som behandler pasienter med spiserørskreft. Disse nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med spiserørskreft er publisert Bjørn Inge Larsen Helsedirektør 3

5 Innhold Forord 2 Sammendrag av retningslinjene 6 1 Innledning 8 2 Forebygging 10 3 Forløpstider Vurdering av henvisning: 5 virkedager Oppstart utredning: 10 virkedager Oppstart behandling: 20 virkedager 11 4 Diagnose og utredning Symptomer Utredning Stadieinndeling 14 5 Behandling med kurativ intensjon Kirurgisk behandling Valg av operasjonsmetode Lymfeknutedisseksjon Postoperativt regime Komplikasjoner Resultater ved antatt kurative inngrep Overlevelse relatert til stadium Onkologisk behandling Neoadjuvant/adjuvant behandling Kombinert radikal cytostatika- og strålebehandling med kurativ hensikt Radikal strålebehandling Organisering av behandling Ernæring 23 6 Oppfølging og kontroll etter avsluttet kurativ behandling 25 7 Behandling av metastaserende sykdom/ livsforlengende og palliativ behandling Behandling av lokale symptomer Behandling ved metastatisk og utbredt sykdom Supplerende behandling 29 8 Prosess og metode for utarbeiding av retningslinjene 30 4

6 8.1 Hva er nasjonale retningslinjer? Kunnskapsbasert prosess Gradering av kunnskapsgrunnlaget Bakgrunn og arbeidsprosess Habilitet Ressursmessige konsekvenser Oppdatering av retningslinjene 33 9 Referanser 34 5

7 Sammendrag av retningslinjene Retningslinjer Diagnostikk: Pasienter over 40 år med nyoppstått dysfagi skal snarest henvises til øvre endoskopi. Kunnskapsgrunnlagets evidensgrad D Ved Barretts øsofagus og kontroll av dysplasi skal det tas biopsier av alle fire kvadranter med to cm avstand i hele utstrekningen av Barrettforandringene. D Ved påvist spiserørskreft tas CT av thorax og abdomen med intravenøs kontrast. B Alle pasienter som vurderes for øsofagusreseksjon, bør ha foretatt endoskopisk ultralyd. B Det er ikke avklart hvilken rolle PET har ved preoperativ utredning B MR er ikke indisert rutinemessig A Utredning, staging og planlagt behandling bør diskuteres i multidisiplinært team med spesialister i radiologi, kirurgi, onkologi, fordøyelsessykdommer og helst også patologi. C Behandling og oppfølging: Pasienter med høygradig dysplasi bør orienteres om mulighet for endoskopisk behandling. C 6

8 Endoskopisk behandling av dysplasi bør sentraliseres til få sykehus. D Ved lokalavansert øsofaguscancer anbefales konkomitant stråling og kjemoterapi C Pasienter med distal øsofaguscancer som tåler større kirurgisk inngrep, bør få utført transtorakal reseksjon. B Ved svulst i spiserørets øvre og midtre tredjedel anbefales to-felts lymfeknutedisseksjon (evidensnivå 2). B Etter øsofagusreseksjon bør pasientene få tidlig enteral ernæring. B Postoperativ kontroll er viktig for å sikre adekvat ernæringsfunksjon. D Rutinemessig postoperativ kontroll er kun indisert dersom en ved tilbakefall av sykdommen planlegger radiokjemoterapi D Ved lokalavansert spiserørskreft uten fjernmetastaser anbefales samtidig strålebehandling og cytostatika med cisplatin og 5 fluorouracil A Ved teknisk operabel svulst hos medisinsk inoperabel pasient kan radikal strålebehandling være indisert D Doseplanlegging og feltoppsett skal gjøres CT-basert. D Palliativ kjemoterapi kan vurderes ved tumorrelaterte symptomer hos pasienter i god allmenntilstand (WHO grad 0-2). A 7

9 1 Innledning I Norge oppdages årlig rundt 200 nye tilfeller av spiserørskreft. Insidensen er svakt stigende (1). Gjennomsnittlig alder ved påvisning av spiserørskreft er 70 år, og kreftformen er 7-8 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner (1). De to hovedformene av spiserørskreft er plateepitelkarsinom og adenokarsinom, med en liten overvekt av adenokarsinom. Plateepitelkarsinom utgår fra slimhinnen i spiserøret og er assosiert med tobakk og alkohol (brennevin) (2). Antall nye tilfelle har sunket jevnt gjennom de siste tiår. Fordi risikofaktorene er de samme som for plateepitelkarsinom i øre-nese-halsregionen, forekommer en del tifelle med samtidig (synkron) eller etterfølgende (metakron) spiserørskreft og kreft i ØNH-området. Adenokarsinom i spiserøret er den kreftformen som prosentvis øker mest i verden også i Norge, og en antar at dette er relatert til økende overvekt og gastroøsofageal refluks (3;4). Langvarig refluks kan føre til intestinal metaplasi av stamcellene i de basale lagene av plateepitelet i distale øsofagus (Barretts øsofagus). Dette er en premalign tilstand. Hvorvidt alle tilfeller av adenokarsinom er assosiert med Barretts øsofagus er ikke sikkert avklart (5). Frekvens, varighet og alvorlighetsgrad av refluks er assosiert med økende forekomst av Barretts øsofagus. Selv om overvekt er assosiert med refluks, synes også overvekt i seg selv å være en risikofaktor for adenokarsinom i øsofagus (4). I kontrast til plateepitelkarsinom i øsofagus og adenokarsinom i proksimale ventrikkel er det ved adenokarsinom i øsofagus betydelig overvekt av menn (6-8:1). Adenokarsinom er ikke assosiert med alkohol og kun svakt assosiert med røyking. Det er funnet en invers sammenheng mellom Helicobacter pylori-infeksjon type Cag A og adenokarsinom i øsofagus (6). De fleste tilfellene av spiserørskreft, uansett histologi, blir diagnostisert i avansert stadium. 8

10 Insidens av spiserørskreft i Norge: (Kilde: Cancer in Norway 2008) 9

11 2 Forebygging Spiserørskreft er klart relatert til livsstil, med tobakk og brennevin som viktigste risikofaktorer for plateepitelkarsinom. Foruten overvekt kan høyt inntak av fett, mettet fett og kolesterol være assosiert med adenokarsinom i øsofagus. Motsatt mener man at slanking og inntak av planteprodukter som inneholder fiber, vitamin C, betakaroten og folat kan redusere risikoen. Det er videre allment antatt at høyt inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen (7-9). En antar at det for adenokarsinom er forebyggende å unngå overvekt og å behandle eventuelle refluksplager. En har ikke kunnet dokumentere at antirefluksmedikasjon eller antireflukskirurgi reduserer forekomsten av adenokarsinom i øsofagus. 10

12 3 Forløpstider Forløpstid beskriver når de forskjellige elementer i et behandlingsforløp (vurdering, utredning og behandling) senest bør starte etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt en henvisning. Forløpstidene er normerende og førende for helseforetakenes organisering og logistikk, og et budskap om hva pasienter med kreft generelt bør forvente av tidsforløp for de ulike ledd i helsehjelpen. Forløpstidene er imidlertid ikke en ny pasientrettighet. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven 2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester. Målsetningen med innføringen av forløpstidene er at 80 prosent av pasientene kommer innenfor de foreslåtte forløpstidene. Innen de fleste kreftformer vil det imidlertid variere hvor aggressiv kreften er og det vil derfor alltid være variasjoner i hastegrad til behandling. Det er behandlende lege/behandlingsteam som må vurdere hva som er medisinsk forsvarlig helsehjelp i det enkelte tilfelle og om pasienten for eksempel trenger raskere behandling enn de normerende forløpstidene. Av og til vil det av faglige grunner være noen pasienter som ikke kan utredes ferdig innen normerende forløpstid for oppstart av første behandling. Dette gjelder spesielt innen noen kreftformer for pasienter med uklare symptomer og uavklarte tilstander. Årsaker til avvik fra de normerte forløpstidene bør dokumenters i pasientjournalen. 3.1 Vurdering av henvisning: 5 virkedager Målsetningen er at henvisningen skal være vurdert av spesialist innen 5 virkedager fra spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen. 3.2 Oppstart utredning: 10 virkedager Målsetningen er at utredning i spesialisthelsetjenesten skal være påbegynt innen 10 virkedager fra mottatt henvisning. 3.3 Oppstart behandling: 20 virkedager Målsetningen er at første behandling skal starte innen 20 virkedager fra mottatt henvisning. 11

13 4 Diagnose og utredning 4.1 Symptomer Debutsymptom er hos de aller fleste pasienter relatert til primærtumor, og dette kan være svelgvansker, slimdannelse og vekttap. Mange erfarer at kjøttbiter setter seg midlertidig fast, og at dette tiltar i hyppighet. Smerter, heshet (innvekst i nervus recurrens), hoste og aspirasjonspneumoni (gjennomvekst til trachea/bronkier) er sene symptomer. Ved gastroøsofageal refluks som årsak til cancer er det kun omtrent halvparten av pasientene som tidligere har oppsøkt lege for refluksplager, og mange kommer til sin første gastroskopi i forbindelse med cancerdiagnosen. Øsofaguscancerpasienter med reflukssymptomer har gjerne hatt dette i en årrekke. 4.2 Utredning Skopi: Når pasienter over 40 år med nyoppstått dysfagi oppsøker lege, bør terskelen for å henvise til øvre endoskopi være lav. Ved berettiget mistanke om kreft på grunnlag av kliniske opplysninger, bør pasienten gis time til slik undersøkelse innen 2 uker (dvs 10 virkedager). Halvparten av pasientene har ikke tidligere vært til gastroskopi, mens et lite fåtall har gått til årelange kontroller for øsofagitt og celleforandringer i spiserøret (Barretts-forandringer med dysplasi). Synlig tumor skal biopseres, og i skopibeskrivelsen skal avstand fra tannrekken til tumors proksimale og distale begrensinger angis. I tillegg skal det angis hvor stor del av omkretsen tumor inntar. Det samme gjelder ved eventuell multiplisitet. Ikke sjelden finnes submukosal vekst, noe som kan gi seg til kjenne ved multiplisitet endoskopisk, og som diskrepans i tumorlengde mellom skopi- og CT-funn. For å oppdage minimale og tidlige celleforandringer har man de senere år utviklet en rekke former for spesialisert endoskopi: kromo-endoskopi, høyoppløsningsendoskopi, visuell kromoendoskopi og konfokal endoskopi. Det har vært vanskelig å påvise en nytteeffekt av de ulike metodene. Derfor er det ikke aktuelt å innføre disse som rutinemetode (10). Ved Barretts øsofagus og kontroll av dysplasi er det av stor betydning å følge en strukturert protokoll for biopsitaking. Det skal ved første undersøkelse tas biopsier av alle fire kvadranter med to cm avstand i hele utstrekningen av Barrett-forandringene (11-13). Videre oppfølging avhenger av histologiske funn. Ved lett dysplasi kan det foretas kontrollendoskopi og nye biopsier etter ett år. Endoskopisk reseksjon (ER) av et område med dysplasi vil kunne være avklarende diagnostisk. Ved uforandrede funn kan man utsette neste kontroll i 3 år. Dersom det ikke finnes dysplasi men kun intestinal metaplasi, er det ikke nødvendig med videre planlagte kontroller. Anamnese/funn: Aktuell vekt, vekttap siste seks måneder og funksjonsgrad (ECOG/WHO) skal registreres i pasientjournalen da det har betydning for prognose, valg av behandling og behov for ernæringstiltak. 12

14 ECOG/WHO funksjonsgrad: 0 Asymptomatisk, 1 Symptomatisk, oppegående, kan utføre daglige gjøremål 2 Symptomatisk, sengeliggende mindre enn 50% av tiden, klarer personlig stell. 3 Symptomatisk, sengeliggende mer enn 50% av tiden, klarer begrenset personlig stell 4 Sengeliggende hele tiden, klarer intet personlig stell 5 Død Blodprøver skal inkludere hemoglobin, leukocytter, trombocytter, nyre- og leverprøver samt elektrolytter. CT: Videre utredning består av CT-thorax og øvre abdomen, hvor man kan få en god fremstilling av T3 T4 svulsters utbredning i både lengde og dybde, infiltrasjon i naboorganer og metastaser til lever og lunger. Halsen bør inkluderes dersom tumor sitter i øvre del av spiserøret. CT har relativ lav sensitivitet og spesifisitet for deteksjon av spredning til mediastinale lymfeknuter, bedre for lymfeknuter i cøliacagebetet (14) (evidensnivå 1b). CT-undersøkelsen bør ved endoskopisk verifisert malignitet utføres ved avdeling med spesiell radiologisk kompetanse, og helst ved institusjon hvor pasienten skal behandles. Undersøkelser som ikke er utført og tolket på riktig måte, kan føre til feilstaging eller forsinkelse av behandling. Undersøkelser som ikke gir svar på de nødvendige spørsmål for staging, fører ofte til fornyet undersøkelse, hvilket av strålevernmessige og helseøkonomiske hensyn bør unngås. MR: Det finnes ingen dokumentasjon for at MR gir en mer korrekt stadieinndeling enn CT (15) (evidensnivå 1a). Endoskopisk ultralyd (EUS) er indisert ved utredning for eventuell radikal kirurgi: Ved EUS kan man med god nøyaktighet anslå T-status, mens N-status er mer usikkert (16) (evidensnivå 1a). Undersøkerens kompetanse er av stor betydning for metodens treffsikkerhet. Punksjon av lymfeknuter kan være avklarende for videre behandling. Diagnostisk laparoskopi kan utføres som første trinn ved planlagt radikal kirurgi av svulster i den gastroøsofageale overgang. Peritoneal cytologi gir ingen sikker tilleggsinformasjon og får ingen sikker konsekvens for behandlingen (17) (evidensnivå 2b). Bronkoskopi er indisert ved billedmessig eller klinisk mistanke om gjennomvekst til bronkialtreet. Vurdering ved øre-nese-hals-lege kan være indisert ved svulster i øvre del av spiserøret. 13

15 PET: Det er ikke endelig avklart hvilken rolle PET-CT skal ha i utredning av øsofaguscancer. Tidligere studier tydet på at man ved PET oppdaget fjernmetastaser og at man derved kunne avstå fra operativ behandling hos en større andel pasienter (18-22). Ved bruk av de nyeste og mest avanserte CT-maskiner har man imidlertid øket sensitiviteten for påvisning av fjernmetastaser, slik at tilleggsgevinsten ved å anvende PET er redusert. I en større prospektiv studie fra Nederland fant man nye metastaser hos 4 % av pasientene, hvorav alle var i stadium III-IV. Konklusjonen fra denne studien var at PET som rutineundersøkelse var av begrenset verdi og at en kunne stille spørsmål ved om det var riktig å implementere PET som generell undersøkelse ved utreding av mulig operabel øsofaguscancer (23). I tidligere studier fant man også at PET var av nytte for å vurdere tidlig behandlingseffekt etter radiokjemoterapi (24-26). Nyere studier har imidlertid ikke kunnet bekrefte dette (27-29). Ut fra dette er det foreløpig heller ingen sikre holdepunkter for å anbefale rutinemessig PET for å monitorere behandlingsforløp ved neoadjuvant radiokjemoterapi (evidensnivå 2). Røntgen øsofagus/ventrikkel har ingen rutinemessig plass i primærutredningen, men kan eventuelt gjøres som tilleggsundersøkelse for å utrede stenoser Anbefalinger: Pasienter over 40 år med nyoppstått dysfagi skal henvises til øvre endoskopi (evidensgrad D). Ved Barretts øsofagus og kontroll av dysplasi skal det tas biopsier av alle fire kvadranter med to cm avstand i hele utstrekningen av Barrett-forandringene (evidensgrad D). Ved påvist øsofaguscancer tas CT av thorax og abdomen med intravenøs kontrast (evidensgrad B). Alle pasienter som vurderes for øsofagusreseksjon, bør ha foretatt endoskopisk ultralyd (evidensgrad A). MR er ikke indisert rutinemessig (evidensgrad A). Utredning, staging og planlagt behandling bør diskuteres i multidisiplinært team med spesialister i radiologi, kirurgi, onkologi, fordøyelsessykdommer og helst også patologi (evidensgrad C). 4.3 Stadieinndeling Klassifikasjon og stadieinndeling skal utføres i henhold til UICC/TNM klassifikasjon 7. utgave, 2010 (30). 14

16 Spiserøret deles etter denne klassifikasjon inn i følgende avsnitt: Cervikale del: Fra krikoidbrusken til thoraxinngangen Regionale lymfeknuter: Cervikale, periøsofageale, ved jugularis interna, scalenus og supraklavikulære. Torakale del: Øvre del: Fra thoraxinngangen til vena azygos Midtre del: Fra vena azygos til nedre lungevene Nedre del: Fra nedre lungevene til overgang cardia Abdominal del: Overgang øsofagus / cardia til 5 cm distalt for cardia Regionale lymfeknuter: Øvre og nedre periøsofageale, subkarinale, mediastinale, perigastriske og cøliakale TNM-klassifikasjon TX = Primærtumor kan ikke vurderes T0 = Ikke påvist primærtumor Tis = Carcinoma in situ/høygradig dysplasi T1 = Infiltrasjon i lamina propria, muscularis mucosae eller submucosa T1a = Infiltrasjon i lamina propria, muscularis mucosae T1b = Infiltrasjon i submucosa T2 = Infiltrasjon i muscularis propria T3 = Infiltrasjon i adventitia, men ikke inn i andre organer/strukturer T4 = Infiltrasjon i andre organer eller strukturer T4a = Resektabel tumor som infiltrerer plevra, perikard eller diafragma T4b = Irresektabel tumor som infiltrerer nabostrukturer som f. eks. aorta NX = Regionale lymfeknuter kan ikke vurderes N0 = Ingen regionale lymfeknutemetastaser N1 = Spredning til 1-2 regionale lymfeknuter N2 = Spredning til 3-6 regionale lymfeknuter N3 = Spredning til 7 eller flere regionale lymfeknuter M0 = Ingen fjernmetastaser M1 = Fjernmetastaser 15

17 5 Behandling med kurativ intensjon Inntil nylig har det ikke foreligget sikker evidens for å skille mellom behandling ved plateepitelcancer og adenokarsinom. Internasjonalt gis samme behandling uansett histologisk cancertype, og i studiene inngår også begge typer av cancer. Kirurgi har vært standardbehandling for pasienter som vurderes å være aktuelle for behandling med kurativ intensjon. I randomiserte studier og i metaanalyser er det beskrevet overlevelsesgevinst for pasienter som fikk preoperativ cytostatika - eventuelt med samtidlig strålebehandling - sammenlignet med kirurgi alene (31;32). Radiokjemoterapi kan også gis i kurativ hensikt. Overlevelse i én randomisert studie og i ikke-randomiserte studier har vært likeverdig med kirurgi (33) (evidensnivå 2). 5.1 Kirurgisk behandling Kirurgisk behandling planlegges nærmest uten unntak i kurativ hensikt. Det har vært en generell internasjonal oppfatning at kirurgi er eneste behandling med mulighet for langtidsoverlevelse (34) (evidensnivå 4). Resultatene etter kirurgi er imidlertid dårlige da en stor andel av pasientene har fjernmetastaser, særlig til lunger og benmarg. Totalt regner en med at omkring 20% av pasientene med spiserørskreft gjennomgår operasjon med kurativ intensjon (35). Kriterier for preoperativ inoperabilitet Pasienter med følgende funn bør primært ikke tilbys kurativ kirurgi: Pasienter med fjernmetastaser, innvekst i lunge, trachea, pericard, aorta eller spredning til supraklavikulære lymfeknuter. Pasienter med alvorlig hjerte/lungesykdom som medfører sterkt begrenset fysisk aktivitet, er heller ikke kandidater for kirurgi. I review-undersøkelser har man funnet at resultatene med henblikk på stadieinndeling, beslutning vedrørende behandling, komplikasjoner og perioperativ mortalitet er bedret når pasientene blir behandlet av flerfaglige tverrfaglige team ved høy-volum sentra (36-38) (evidensnivå 3). Premaligne tilstander/grov dysplasi Ved grov dysplasi er endoskopisk reseksjon et alternativ til kirurgi. Unntaksvis kan endoskopisk reseksjon også utføres ved infiltrerende cancer stadium T1 uten lymfeknutemetastaser. Dette er spesielt aktuelt for pasienter med komorbiditet som utelukker kirurgisk reseksjon. Det er imidlertid vanskelig med rimelig sikkerhet å avgjøre om det foreligger lymfeknutemetastaser. Endoskopisk behandling gir lav behandlingsrelatert morbiditet og mortalitet samt bevart fordøyelsesfunksjon. 16

18 Rapporter fra ekspertsentra viser likeverdige resultater som etter kirurgisk behandling (39-41) (evidensnivå 3). Bortimot 50% av disse pasientene har imidlertid ukorrekt preoperativ stadieinndeling, med funn av infiltrerende cancer i resektatet, og i sentra hvor en sjelden ser slike tumorformer, vil kirurgisk behandling være det sikreste. Et alternativ er at disse behandlingene sentraliseres. Endoskopisk reseksjon foretas i lett sedasjon eller narkose. Det finnes to metoder; suck and cut eller multibånd ligatur med reseksjon. I det siste er det også utviklet metode og instrumentarium for endoskopisk radiofrekvens (RF)- ablasjon av Barretts slimhinne med eller uten dysplasi. Teknikken gjennomgår utvikling og evaluering, men foreløpige resultater synes lovende (42). Høyfrekvent ablasjon er tilgjengelig ved enkelte skandinaviske sentra, foreløpig ikke i Norge. I enkelte tilfeller kan man også vurdere fotodynamisk terapi. Spiserørskreft stadium I: primær operasjon, transhiatal eller transtorakal reseksjon. For pasienter med sykdom i mer avansert stadium bør man overveie neoadjuvant behandling. Anbefaling: Pasienter med nyoppdaget spiserørskreft bør behandles ved sentra med spesiell kompetanse (evidensgrad C) Pasienter med høygradig dysplasi bør orienteres om mulighet for endoskopisk behandling (evidensgrad C) Endoskopisk behandling av dysplasi bør sentraliseres til få sykehus (evidensgrad D). Inndeling av cancer i overgangen mellom øsofagus/ventrikkel Siewerts klassifikasjon: I følge UICCs klassifikasjon av 2010 er Siewerts klassifikasjon av cardia-nære tumores ikke lenger relevant da den ikke er relatert til prognose. Klassifikasjonen er imidlertid fortsatt nyttig til planlegging av behandling. Type I: Sentrum av tumor proksimalt for den gastroøsfageale overgang Utgangspunkt i Barrettslimhinne. Type II: Omfatter den gastroøsofageale overgang, både proksimalt og distalt (den egentlige cardiacancer) Type III: Lokalisert vesentlig distalt for den gastroøsofageale overgang (ventrikkelcancer) 17

19 5.1.1 Valg av operasjonsmetode Kirurgisk tilgang: Spiserøret kan fjernes kirurgisk med tilgang via brysthule (vanligvis høyresidig torakotomi) eller via mellomgulvet (transhiatalt) og jugulum. I en europeisk randomisert studie fant man ingen forskjell i 5-års overlevelse ved transtorakal versus transhiatal reseksjon ved distale adenokarsinomer. Ved Siewert type I-svulster var det imidlertid 14% bedre overlevelse etter transtorakal reseksjon og utvidet to-felts lymfeknutedisseksjon enn ved transhiatal tilgang (43). Det er antatt at komplikasjonsfrekvens hos pasienter som får utført transhiatal tilgang, er lavere enn ved transtorakal tilgang, og denne tilgangen bør derfor anbefales hos gamle og skrøpelige pasienter (44;45) (evidensnivå 1b). Noen sentra utfører operasjonen helt eller delvis med minimal invasiv teknikk, mens de fleste foretrekker åpen operasjon. Laparo-/thorakoskopi krever lang tid, det er teknisk krevende, og det foreligger ingen dokumentasjon som tilsier at dette gir bedre resultater enn ved konvensjonell åpen kirurgi. Når svulsten er lokalisert nederst i spiserøret, kan man foreta distal øsofagusreseksjon, men hyppig fjernes hele spiserøret. Som erstatning konstrueres et rør av ventrikkelen, som anastomoseres til proksimale del av øsofagus, enten i øvre del av thorax eller på halsen. Som alternativ til ventrikkel kan man også bruke colon som substitutt for spiserøret. Et tredje alternativ er tynntarm, som rekker opp til carina. Ved svulster lokalisert i cervikale del av spiserøret, kan man erstatte denne delen med et fritt transplantat av tynntarm. Del av ventrikkel som fjernes Neoøsofagus FIG Teknikk ved konstruksjon av ventrikkelrør (Sabiston Textbook of surgery 2012) Lymfeknutedisseksjon Spesielt fra japanske serier har man oppnådd svært gode resultater ved anvendelse av tre-felts lymfeknutedisseksjon (abdomen, thorax og hals). Det er publisert 5-års total overlevelse på 69%; 41% for stadium III og 15% ved stadium IV (46) (evidensnivå 3). I en tilsvarende studie fra Europa fant man 42% 5-års total overlevelse (47) (evidensnivå 3). Det har imidlertid i den vestlige verden vært en generell oppfatning at 18

20 overlevelsen er så dårlig ved spredning til lymfeknuter på halsen, at lymfeknutedisseksjon her ikke er hensiktsmessig. Av denne grunn utføres det i Norge to-felts lymfeknutedisseksjon (abdomen + mediastinum) ved radikal transtorakal reseksjon. Ved transhiatal operasjon anbefales lymfeknutedisseksjon i abdomen og nedre mediastinum (evidensnivå 4). Anbefaling: Ved svulst i spiserørets øvre og midtre tredjedel anbefales to-felts lymfeknutedisseksjon (evidensgrad B) Postoperativt regime Postoperativt kan pasienten begynne å drikke etter få dager. Tidlig enteral ernæring via jejunumkateter eller nasoduodenal sonde reduserer postoperativ morbiditet. Med epidural smertelindring kan pasientene mobiliseres nærmest umiddelbart. Anbefaling: Etter øsofagusreseksjon bør pasientene få tidlig enteral ernæring (evidensgrad B) Komplikasjoner De hyppigste komplikasjonene er pneumoni og plevravæske. Anastomoselekkasje forekommer i 2-5%, lymfelekkasje 1 2% og recurrensparese 1-2%. Ved bruk av ventrikkel som øsofagussubstitutt er en del pasienter plaget med ventrikkelretensjon. Det er ingen dokumentasjon for at pyloroplastikk reduserer postoperativ ventrikkelretensjon (48) (evidensnivå 1b) Resultater ved antatt kurative inngrep Totalt finner en komplikasjoner hos bortimot 40% etter øsofagektomi. Sykehusmortalitet bør være under 5%. I enkelte høyspesialiserte sentra rapporteres 5- års overlevelse på 20 25% (43-45), (evidensnivå 3).Behandling av øsofaguscancer er krevende både med hensyn til diagnostikk, utvelgelse av pasienter til operasjon og per- og postoperativ behandling. Behandlingen bør derfor sentraliseres. Dette er i tråd med nasjonale anbefalinger fra så vel England som Skottland (13;49;50) (evidensnivå 4). 19

Cancer i øsofagus. Ola Røkke

Cancer i øsofagus. Ola Røkke Cancer i øsofagus Ola Røkke Cancer i øsofagus Norge Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.200/år 3/1 25/år 23/år Lokalisert sykdom ca. 70 Kurativ behandling ca. 40 (20%) Cancer i øsofagus: 5 års overlevelse:

Detaljer

Cancer Ventriculi. Ola Røkke

Cancer Ventriculi. Ola Røkke Cancer Ventriculi Ola Røkke Maligne svulster i ventrikkel Adenocarcinom: 95% GIST-tumor Carcinoid tumor Lymfom Cancer ventriculi: adenocarcinom Incidens Menn/kvinner Oslo Akershus Totalt ca.500/år 3/2

Detaljer

Neoadjuvant behandling for hvem?

Neoadjuvant behandling for hvem? Kurs i laparoskopisk kirurgi: Neoadjuvant behandling for hvem? Knut Jørgen Labori Seksjon for lever- og pankreaskirurgi Oslo universitetssykehus Disposisjon Forventet gevinst av neoadjuvant kjemoterapi?

Detaljer

IS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1

IS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1 IS-0 479 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk Kreft i spiserør og magesekk 1 FORORD I Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland

Detaljer

IS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1

IS-0 479. Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Kreft i spiserør og magesekk 1 IS-0 479 Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk Kreft i spiserør og magesekk 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk. Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0479 ISBN-nr. 978-82-8081-370-1

Detaljer

UTGÅTT IS-2224. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft)

UTGÅTT IS-2224. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) IS-2224 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslingslinjer

Detaljer

IS-2085. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft)

IS-2085. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) IS-2085 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i magesekken (ventrikkelkreft) 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslingslinjer

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer

Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer NOTAT Kreftbehandling: Innføring av veiledende forløpstider Behov for avklaringer I. Omfang av 20-dagersregelen og behov for avklaring I forbindelse med stasministerens pressekonferanse 24.06.11. tok han

Detaljer

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke

Leverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1 IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for testikkelkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for testikkelkreft Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-0480 ISBN-nr. 978-82-8081-371-8 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE

VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken)

UTGÅTT. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken) Nasjonale faglige retningslinjer IS-1527 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ventrikkelcancer (kreft i magesekken) Forord Mange medisinske faggrupper

Detaljer

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser.

Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser. Palliativ endoscopisk behandling av GI canser Øsofagus/ cardiacanser. Ventrikkel/duodenal-canser. Malign choledochusobstruksjon. Coloncanser. Inoperabel på

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Pakkeforløp for testikkelkreft

Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for kreft IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Publisert 17.2.2015 Sist endret 31.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge

Detaljer

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008

Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Dag Nordhaug Klinikk for Hjerte- og Lungekirurgi St. Olavs Hospital mars 2008 Omfang Indikasjoner for kirurgi og preoperativ utredning Kirurgisk teknikk: thoracotomi, lobectomi Postoperativt forløp og

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Lungekreft tiden teller

Lungekreft tiden teller Lungekreft tiden teller Hanne Sorger Overlege, spesialist i lungesykdommer, Sykehuset Levanger Stipendiat, Institutt for Sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU 1 Agenda Pakkeforløp lungekreft Lungekreft:

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum

Manual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet

ØNH kreft. Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet ØNH kreft Henrik Stenwig Li Overlege Seksjon for hode/halskirurgi ØNH avdelingen OUS Rikshospitalet Øvre luftveier Nesehule Tungen Mandel Drøvel Strupelokk Stemmebånd Pusterør Spiserør Nasopharynx Oropharynx

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET)

Møtesaksnummer 62/09. Saksnummer 08/258. Dato 27. november 2009. Kontaktperson Berit Mørland. Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Møtesaksnummer 62/09 Saksnummer 08/258 Dato 27. november 2009 Kontaktperson Berit Mørland Sak Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Bakgrunn PET teknikk går ut på å avbilde fordelingen av radioaktivt

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

Langversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Duc Hoa Nguyen Lungeavdeling/pol SiV

Duc Hoa Nguyen Lungeavdeling/pol SiV Duc Hoa Nguyen Lungeavdeling/pol SiV Samarbeid Fastlege Lungelege Radiolog Onkolog Kreft-koordinator/ kreftsykepleie Fastlegens oppgaver ved mistanke om lungekreft: Røntgen thorax Henvisningen merkes:

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft)

FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft) FAGLIGE ANBEFALINGER for strålebehandling ved øsofaguscancer (spiserørskreft) DOKUMENT v. 1.12.2011 Utarbeidet av Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe, NGICG og KVIST gruppen ved Statens strålevern Arbeidsgruppen:

Detaljer

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge

Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Når er det faglig og etisk forsvarlig å ikke starte med PEG? Øivind Irtun Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge PEG Når? PEG PEG Når det er forventet behov for enteral

Detaljer

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert

Detaljer

Bariatrisk kirurgi - Moss

Bariatrisk kirurgi - Moss Bariatrisk kirurgi - Moss Våre mål - Bli et høyvolumsenter - Få bred erfaring gastro øvre - Høyspesialisert fagkompetanse - Opplæring Tom Nordby overlege kirurgisk avdeling SØ Tverrfaglig team Overvekt

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen

Bevacizumab ved behandling av ovariecancer. Av Professor Gunnar Kristensen Bevacizumab ved behandling av ovariecancer Av Professor Gunnar Kristensen Den amerikanske studiegruppe GOG vurderte i studie GOG218 tillegget av bevacizumab til standard kjemoterapi (karboplatin pluss

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

IS-2304. Pakkeforløp for lymfomer. Pakkeforløp for lymfomer 1

IS-2304. Pakkeforløp for lymfomer. Pakkeforløp for lymfomer 1 IS-2304 Pakkeforløp for lymfomer Pakkeforløp for lymfomer 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for lymfomer Utgitt: 03/2015 Bestillingsnummer: IS-2304 ISBN-nr. 978-82-8081-379-4 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt:

Detaljer

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1

IS-0480. Pakkeforløp for testikkelkreft. Pakkeforløp for testikkelkreft 1 IS-0480 Pakkeforløp for testikkelkreft Pakkeforløp for testikkelkreft 1 FORORD I Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp».

Detaljer

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden Ev annet bilde, slett og sett inn Epidemiologi På verdensbasis er Colorectal Cancer (CRC) den fjerde vanligste kreftform for men, og tredje vanligste for kvinner.

Detaljer

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - - Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14.

Pakkeforløp for kreft. Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Pakkeforløp for kreft Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Helse Sør-Øst RHF 14. Januar 2015 Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen

Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Kvalitetsindikatorer Brystkreft og Hjerneslag erfaringer fra Helse-Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling Helse-Bergen Logistikk henviste pasienter med kliniske funn/symptomer

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Prioriteringsveileder urologi

Prioriteringsveileder urologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder urologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse

Detaljer

«Stråler og gift på godt og vondt»

«Stråler og gift på godt og vondt» «Stråler og gift på godt og vondt» Emnekurs i palliasjon Birthe Lie Hauge Klinikk for blod- og kreftsykdommer Mobilt palliativt team SUS Onkologisk behandling Radikal Adjuvant Palliativ Radikal onkologisk

Detaljer

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF

Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Delplan for diagnosegruppe 6 Lymfomer og leukemier (lymfekreft) Sist oppdatert 01.11.12 Sørlandet sykehus HF Handlingsplan for kreftbehandling SSHF Side 2 av 8 INNHOLD

Detaljer

IS-2319. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 1

IS-2319. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 1 IS-2319 Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2319 ISBN-nr. 978-82-8081-385-5

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1

IS-2324. Pakkeforløp for føflekkreft. Pakkeforløp for føflekkreft 1 IS-2324 Pakkeforløp for føflekkreft Pakkeforløp for føflekkreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for føflekkreft Utgitt: 06/2015 Bestillingsnummer: IS-2324 ISBN-nr. 978-82-8081-390-9 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

«De sa at det iallfall ikke var kreft eller magesår»

«De sa at det iallfall ikke var kreft eller magesår» «De sa at det iallfall ikke var kreft eller magesår» Nevroendokrine tarmsvulster, med vekt på tynntarm Espen Thiis-Evensen Seksjon for fordøyelsessykdommer Avdeling for transplantasjonsmedisin Ous, Mann,

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013

Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med

Detaljer

Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt.

Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 14. desember 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Arnborg Ramsvik, 75 51 29 23 Dato: 7.12.2010 Styresak 135-2010 Funksjonsfordeling av kirurgi for kreft i tykk- og endetarm Sakspapirene var ettersendt.

Detaljer

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF

Utredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin

Detaljer

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?

Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål

Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer. Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål Stentbehandling ved malign gastrointestinal cancer Lene Larssen Gastromedisinsk avdeling OUS, Ullevål NGF årsmøte Lillehammer 2011 Hva jeg skal snakke om Stenting generelt Resultater Stentstudien Stenting

Detaljer

Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft

Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Pakkeforløp for kreft IS-2326 Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft Publisert 12.5.2015 Sist endret 28.8.2015 Om pakkeforløpet I Nasjonal kre strategi 2013-2017 er e av fem hovedma l for kre omsorgen: «Norge

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer